EXFAC03-EURA H2013. Litteraturdelen. 28. oktober. Fortolkning. Christian Janss

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EXFAC03-EURA H2013. Litteraturdelen. 28. oktober. Fortolkning. Christian Janss"

Transkript

1 EXFAC03-EURA H2013 Litteraturdelen 28. oktober Fortolkning Christian Janss

2 Grunnleggende spørsmål Hva vil det si å fortolke og forstå noe? Hva er egentlig hermeneutikk? Hva slags objekter eller fenomener kan/må fortolkes? Hva er fortolkningens rolle innenfor humanistisk vitenskapsteori?

3 Franz Kafka: Promethevs (1918)

4

5 Roman Jakobsons kommunikasjonsmodell KONTEKST (informativ, referensiell) MEDDELELSE (estetisk, poetisk) AVSENDER -> MOTTAGER (ekspressiv, emotiv) (appellativ, konativ) KONTAKT (fatisk) KODE (metaspråklig)

6 Fortolkning forutsetter: at objektet inneholder en form for mening, som bare kan oppstå som produkt av menneskelig aktivitet at denne meningen ikke er åpenbar, men skjult Å tolke: hevde at X (egentlig) betyr Y

7 Hva er mening? Når noe har mening, er det fordi noen har villet noe med det, har hatt et formål med å si, skape, formidle eller gjøre noe. (Humaniora, s. 195) Intensjon

8 Hermes hermeneuein gr. 'fortolke', 'utlegge', 'oversette' tolke, толкoвать

9 Metode (gr. methodos = å følge etter, å finne vei)

10 Teori (gr. theorein = betrakte, beskue)

11 Teori mitt definisjonsforsøk En teori er et svar på et komplisert spørsmål. I akademisk sammenheng dreier det seg regel om sentrale spørsmålsstillinger, som gjennom teorien gis en overordnet forklaringsmodell. Forskning vil kunne styrke eller svekke denne teorien ut fra sine funn. God nok definisjon?

12 Teori og metode Humanioras definisjon (s. 223) Mens teori vil si noe om hva fortolkning er, hva som er formålet med den, og hvilke problemer som knytter seg til den, vil metode beskrive, skritt for skritt, hvordan vi går frem når vi fortolker. (223)

13 Fortolkningslære/hermeneutikk Er hermeneutikk teori eller metode eller ingen av delene? Hvordan har fortolkningen som teori og praksis tatt form i den hermeneutiske tradisjonen?

14 På vei mot å forstå hva det er å tolke historisk tilnærming 1. Hermeneutikkens historie før Gadamer 2. Gadamers hermeneutikk 3. Diskusjoner med og etter Gadamer

15 Hermeneutikkens historie en historie om anvendelse og filosofi (1) Regelhermeneutikker/spesialhermeneutikker den teologiske (Bibelen) den juridiske (loven) den filologiske (antikken)

16 Den hermeneutiske sirkel forforståelse del helhet

17 Hermeneutikkens historie en historie om anvendelse og filosofi (2) Mot en universalhermeneutikk språket (Schleiermacher) historien (Boeckh og Dilthey)... og en filosofisk universalhermeneutikk væren (Gadamer)

18 Krogh, Thomas: Historie, forståelse og fortolkning. De historiskfilosofiske fags fremvekst og arbeidsmåter. Oslo: Gyldendal, 2003 (4. utg.) Anbefales om hermeneutikk: kap. 8, 9 og 10. Disse kapitlene er også utgitt separat i: Krogh, Th.: Hermeneutikk. Om å forstå og fortolke. Oslo: Gyldendal, 2009

19 Wilhelm Dilthey ( ) det menneskelige = mening ikke forklaring, men forståelse og fortolkning skille mellom naturvitenskap og humanvitenskap (ty. Geisteswissenschaften) vi er en del av historien innlevelse

20 Hans-Georg Gadamer ( ) Wahrheit und Methode (1960) Språklighet = menneskelighet Samtale Forståelse = selvforståelse

21 Gadamer sentrale begreper fordom intensjonens problem forståelseshorisont horisontsammensmeltning Virkningshistorie og tradisjon

22 Den hermeneutiske sirkel utvidet Tekst (helheten som skal fortolkes) Leser (med justert forforståelse) Leser (med sin forforståelse) Tekst (mer helhetlig forståelse)

23 Hermeneutikere etter Gadamer Paul Ricœur ( ) Hermeneutikk som en øvelse i tvil Jürgen Habermas (1929 ) Hermeneutikk som ideologikritikk

24

25 Litteratur Jordheim, Helge, Anne-Birgitte Rønning, Erling Sandmo og Mathilde Skoie: Humaniora. En innføring. Oslo: Universitetsforlaget, 2011 (2. utg.) Krogh, Thomas: Historie, forståelse og fortolkning. De historiskfilosofiske fags fremvekst og arbeidsmåter. Oslo: Gyldendal, 2003 (4. utg.) Krogh, Thomas: Hermeneutikk. Om å forstå og fortolke. Oslo: Gyldendal, Takk til Anne-Birgitte Rønning, ILOS, for flere av slidene i denne presentasjonen

EXFAC03-EURA H2014. Litteraturdelen. 23. oktober. Fortolkning. Christian Janss

EXFAC03-EURA H2014. Litteraturdelen. 23. oktober. Fortolkning. Christian Janss EXFAC03-EURA H2014 Litteraturdelen 23. oktober Fortolkning Christian Janss Grunnleggende spørsmål Allmenne og praktiske: Hva vil det si å fortolke og forstå noe? Hva er egentlig hermeneutikk? Hva slags

Detaljer

EXFAC03-EURA H2013. Litteraturdelen. 18. november. Oppsummering. Christian Janss

EXFAC03-EURA H2013. Litteraturdelen. 18. november. Oppsummering. Christian Janss EXFAC03-EURA H2013 Litteraturdelen 18. november Oppsummering Christian Janss Mål Emnet tar derfor sikte på å fremme en reflekterende holdning til de humanistiske fagene, også i et historisk og samfunnsmessig

Detaljer

EXFAC03-EURA H2013. Litteraturdelen. 7. oktober. Humanioras historie. Christian Janss

EXFAC03-EURA H2013. Litteraturdelen. 7. oktober. Humanioras historie. Christian Janss EXFAC03-EURA H2013 Litteraturdelen 7. oktober Humanioras historie Christian Janss Dagsorden Presentasjon Målene for litteraturdelen Undervisningsplan Forelesning om humanioras historie Spørsmål om kvalifiseringsoppgaven

Detaljer

EXFAC03-EURA H2014. Litteraturdelen. 13. oktober. Humanioras historie. Christian Janss

EXFAC03-EURA H2014. Litteraturdelen. 13. oktober. Humanioras historie. Christian Janss EXFAC03-EURA H2014 Litteraturdelen 13. oktober Humanioras historie Christian Janss Dagsorden Målene for litteraturdelen Undervisningsplan Forelesning om humanioras historie Spørsmål? Generelle mål emnebeskrivelsen

Detaljer

Oppsummering 27 oktober

Oppsummering 27 oktober EXFAC03-EURA 2014H Oppsummering 27 oktober Anneliese Pitz (språk), Christian Janss (litteratur), Leiv Marsteintredet (område)!! EXFAC03(EURA+ Oppsummering:, Språk+ Gramma=kkens+områder:+systmer+ Fone=kk+

Detaljer

Hermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger

Hermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger Hermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger MEVIT1510: Tekst, produksjon og analyse, Fredag 3. 12. 2004, 12:15-14:00 Ragnhild Tronstad Fortolkningslære Hermeneutikk Hermeneutikk:

Detaljer

Retorikk Humanioras objekter: tekster

Retorikk Humanioras objekter: tekster EXFAC03-EURA H2011 Litteraturdelen 10. oktober Retorikk Humanioras objekter: tekster Christian Janss Dagsorden NB Programendring http://folk.uio.no/kjetilrh/exfac/ Del I: Retorikk Del II: Humanioras objekter:

Detaljer

KVALITATIVE METODER I

KVALITATIVE METODER I KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,

Detaljer

Vitenskapsteori og forskningsmetodikk

Vitenskapsteori og forskningsmetodikk Vitenskapsteori og forskningsmetodikk Emnekode: GMRLE354 Studiepoeng: 15 Nivå: Master Språk: Norsk Program: Program for grunnskolelærerutdanning Kan tilbys som enkeltemne: Ja Startsemester og varighet:

Detaljer

EXFA-275 Examen facultatum

EXFA-275 Examen facultatum EXFA-275 Examen facultatum Engelsk: Examen facultatum Studiepoeng: 10 Undervisningsstart: vår Undervisningssemestre: 1 Vurdering: vår Emnekode: EXFA-275 Misjonshøgskolen - MHS Emneansvarlig: Knut Alfsvåg

Detaljer

Tolking av historisk tekst et hermeneutisk perspektiv

Tolking av historisk tekst et hermeneutisk perspektiv HiT notat nr 2/2001 Tolking av historisk tekst et hermeneutisk perspektiv Et vitenskapsteoretisk essay Sigrun Hvalvik Avdeling for helse- og sosialfag Institutt for helsefag Høgskolen i Telemark Porsgrunn

Detaljer

Hvordan kan valg av ulike metodiske tilnærminger påvirke forskningens gyldighet og troverdighet?

Hvordan kan valg av ulike metodiske tilnærminger påvirke forskningens gyldighet og troverdighet? Hvordan kan valg av ulike metodiske tilnærminger påvirke forskningens gyldighet og troverdighet? Eksamen - Vitenskapsteori og forskningsmetode Høgskolen i Oslo og Akershus Mai 2017 Innhold Innhold... -

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 EX / generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 EX / generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert EX-101 1 Examen facultatum allmennvariant Kandidat 3101 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 EX-101 31/05-2016 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 EX-101 31/05-16 - Allmennvariant-delen

Detaljer

EXF-0712 EXAMEN FACULTATUM HSL-Fakultetet

EXF-0712 EXAMEN FACULTATUM HSL-Fakultetet EXF-0712 EXAMEN FACULTATUM HSL-Fakultetet NETTBASERT 301214 Vår 2015 VELKOMMEN TIL STUDIET! Fakultet for Humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL) ved Universitetet i Tromsø- Norges arktiske

Detaljer

Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon... 12

Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon... 12 Innhold Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon....... 12 Formålet med boka.............................................. 12 Perspektivenes bakgrunn........................................

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

EXAMEN FACULTATUM SAMFUNNSFAG

EXAMEN FACULTATUM SAMFUNNSFAG EXAMEN FACULTATUM SAMFUNNSFAG NETTBASERT Vår 2011 INSTITUTT FOR FILOSOFI OG FØRSTESEMESTERSTUDIUM FAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNVITSKAP OG LÆRARUTDANNING (HSL) Universitetet i Tromsø 9037 Tromsø 2 VELKOMMEN

Detaljer

Forelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon.

Forelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon. Forelesning 3 1. Idé 2. Problemstilling Dagens tema 3. Strategi, design 4. Datainnsamling 5. Dataanalyse 6. Rapportering Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Uklare ideer Litteratursøking

Detaljer

SOS1002 Forelesning 2. Hva er forskning? To hovedtyper av vitenskap

SOS1002 Forelesning 2. Hva er forskning? To hovedtyper av vitenskap SOS1002 Forelesning 2 Hva er forskning? Hva kjennetegner forskningsbaserte forklaringer? Forskningens grunnlagsproblemer 1 Hva er forskning? Den del av vitenskapelig virksomhet som frembringer ny kunnskap,

Detaljer

Retorikk Humanioras objekter: tekster

Retorikk Humanioras objekter: tekster EXFAC03-EURA H2013 Litteraturdelen 10. oktober Retorikk Humanioras objekter: tekster Christian Janss Dagsorden http://www.uio.no/studier/emner/hf/ilos/exfac03- EURA/h13/timeplan/index.html Del I: Retorikk

Detaljer

Forklaring og forståelse i humanvitenskapene

Forklaring og forståelse i humanvitenskapene Forklaring og forståelse i humanvitenskapene Lars Johan Materstvedt Professor dr.art. Filosofisk institutt, NTNU www.materstvedt.net 1 Johann Gottfried von Herder (1744-1803) Historie og historisme (ikke

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

«Samer snakker ikke om helse og sykdom».

«Samer snakker ikke om helse og sykdom». INSTITUTT FOR HELSE- OG OMSORGSFAG «Samer snakker ikke om helse og sykdom». Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. i Berit Andersdatter

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

EXAMEN FACULTATUM SAMFUNNSFAG

EXAMEN FACULTATUM SAMFUNNSFAG EXAMEN FACULTATUM SAMFUNNSFAG EXF-0710 HØSTEN 2010 Orienteringsmøte torsdag 12.august, kl.15.15, Aud I, Teorifagbygget INSTITUTT FOR HISTORIE DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET (SVF) Universitetet i Tromsø,

Detaljer

EMNER FOR PRIVATISTER HØSTEN 2011 OG VÅREN 2012

EMNER FOR PRIVATISTER HØSTEN 2011 OG VÅREN 2012 EMNER FOR PRIVATISTER HØSTEN 2011 OG VÅREN 2012 Studenten er selv ansvarlig for å sette seg inn i de krav som er beskrevet i studieplanen. Når det gjelder emnebeskrivelser og eventuelle forkunnskapskrav

Detaljer

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Klassisk språk og litteratur 157 KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Studieretningen i klassisk språk og litteratur gir grunnleggende kunnskaper i latin og/eller gresk språk, og gir dessuten en bred innføring

Detaljer

Foretrukne informasjonskilder

Foretrukne informasjonskilder Foretrukne informasjonskilder Personlige kontakter Møter / konferanser Lesning i kjente / velprøvde kilder Databasesøk / bibliotekbesøk = preferanse for verbale media / verbal kommunikasjon Problemløsnings-oppførsel

Detaljer

Humanioras objekter: tekster Humanioras verktøy: retorikk

Humanioras objekter: tekster Humanioras verktøy: retorikk EXFAC03-EURA H2014 Litteraturdelen 16. oktober Humanioras objekter: tekster Humanioras verktøy: retorikk Christian Janss Dagsorden http://www.uio.no/studier/emner/hf/ilos/exfac03-eura/h14/timeplan/index.html

Detaljer

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2 nettressurser kapittel 5

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2 nettressurser kapittel 5 QED 1 7 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 2 nettressurser kapittel 5 5 Nettressurser kapittel 5 4 KAPITTEL 5 NETTRESSURSER KAPITTEL 5 5.8 Ulike forskningstradisjoner i kvalitative studier

Detaljer

Forskningsmetode i profesjonsrettede lærerutdanningsfag-kvalitativ metode, høsten 2015

Forskningsmetode i profesjonsrettede lærerutdanningsfag-kvalitativ metode, høsten 2015 Monica Johannessen Lervik Forskningsmetode i profesjonsrettede lærerutdanningsfag-kvalitativ metode, høsten 2015 Redegjørelse for og drøfting av hvordan en forsker kan utvikle en reflektert holdning til

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Hva er menighetsutvikling? Forsøk på en definisjon

Hva er menighetsutvikling? Forsøk på en definisjon Prestens rolle og plass i menighetsutvikling i folkekirken Foredrag på fagdag for prester om Menighetsutvikling i folkekirken Stavanger 22. november 2013 Harald Hegstad Hva er menighetsutvikling? Forsøk

Detaljer

Akademisk skriving i profesjonsutdanningar

Akademisk skriving i profesjonsutdanningar Akademisk skriving i profesjonsutdanningar KJERSTI MARIA RONGEN BREIVEGA Ihle om IMRAD i helse- og sosialfag «Jeg er kritisk til en ugjennomtenkt bruk av IMRAD-formatet på bacheloroppgavene, først og

Detaljer

Examen philosophicum og Examen facultatum

Examen philosophicum og Examen facultatum Examen philosophicum og Examen facultatum 2013-14 Innholdsfortegnelse: Presentasjon av examen philosophicum og examen facultatum... 2 Læringsutbytte... 2 Oppbygging... 2 Opptaksreglement... 3 Organisering,

Detaljer

KIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING

KIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING Astri Hauge og Gunnar Heiene KIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING Diakonhjemmets Høgskolesenter Forskningsavdelingen Rapport nr. 1/1993 ISSN 0800-5044 INNHOLD DEL I: INNLEDNING. KIRKE OG KVINNEMISHANDLING:

Detaljer

Om filosofifagets egenart

Om filosofifagets egenart Noen vanlige betydninger av ordet filosofi : Et standpunkt til en person eller en gruppe. ( Vår filosofi er... ). Ofte vil ha konsekvenser for hvordan man tenker eller prioriterer i sin handling. Livsfilosofi:

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

QED 5 10. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2 nettressurser kapittel 5

QED 5 10. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2 nettressurser kapittel 5 QED 5 10 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 2 nettressurser kapittel 5 5 Nettressurser kapittel 5 4 KAPITTEL 5 NETTRESSURSER KAPITTEL 5 5.8 Ulike forskningstradisjoner i kvalitative studier

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I NORSK FORDYPNING 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I NORSK FORDYPNING 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I NORSK FORDYPNING 9.TRINN SKOLEÅR 2017 2018 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 33-UKE 39 Film- reklamefilm gjøre rede for språklige virkemidler

Detaljer

Jan Fridthjof Bernt David R. Doublet. Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET

Jan Fridthjof Bernt David R. Doublet. Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET Jan Fridthjof Bernt David R. Doublet Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET Innhold Forord 3 Kapittel 1 Juss og vitenskapelighet 11 Rettsvitenskapens emne og saerpreg 11 Innledning

Detaljer

Kan dialog anvendes krysskulturelt og politisk? En undersøkelse med utgangspunkt i Hans-Georg Gadamers filosofi

Kan dialog anvendes krysskulturelt og politisk? En undersøkelse med utgangspunkt i Hans-Georg Gadamers filosofi Kan dialog anvendes krysskulturelt og politisk? En undersøkelse med utgangspunkt i Hans-Georg Gadamers filosofi Ida Kierulf Masteroppgave i filosofi Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske

Detaljer

Engelsk språk og litteratur - bachelorstudium

Engelsk språk og litteratur - bachelorstudium Studieprogram B-ESPRÅKL, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:18 Engelsk språk og litteratur - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det humanistiske

Detaljer

2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)

2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) 2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) Emnekode: 2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Studiepoeng: 15 og 10 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Mål for studiet er at

Detaljer

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT Høgskolelektor Helen Egestad Høgskolen i Tromsø EUREKA DIGITAL 15-2006 ISSN 0809-8360 ISBN-13:978-82-7389-112-9

Detaljer

Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendomskunnskap med religion og livssyn

Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendomskunnskap med religion og livssyn Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendomskunnskap med religion og KRL 101 Bibelen Dato: Onsdag 03.11.10 KL: 09:00 Ekseger Matt 3:13-17. (Synopsetekst vedlagt) Gjør rede for de viktigste innledningsspørsmålene

Detaljer

Innhold. Grep om fortiden... 11

Innhold. Grep om fortiden... 11 Grep om fortiden... 11 1 Idéhistoriefagets idéhistorie: Et faghistorisk blikk på norsk idéhistorie og den annen front... 15 Vidar Enebakk Winsnes og Den annen front... 16 Svendsen og «den annen front»...

Detaljer

For lettere å kunne vise til hovedområder og kompetansemål i læreplanen, brukes denne nummereringen:

For lettere å kunne vise til hovedområder og kompetansemål i læreplanen, brukes denne nummereringen: FORSLAG TIL ÅRSPLANER I RELIGION OG ETIKK Spesielt når et fag er nytt, eller når en lærer har et fag for første gang, er det viktig å utarbeide årsplaner for faget. Det er nødvendig for å sikre en rimelig

Detaljer

Redegjørelse for og drøfting av Aksjonsforskning og Hermeneutikk. Monica J. Lervik

Redegjørelse for og drøfting av Aksjonsforskning og Hermeneutikk. Monica J. Lervik Redegjørelse for og drøfting av Aksjonsforskning og Hermeneutikk. Monica J. Lervik 20 august 2013 1 1. Innholdsfortegnelse s. 2 2 Innledning s. 3 2.1 Bakgrunn s. 3 2.2 Tema og problemstilling s. 3 3. Teori

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Periode 1: UKE 34 - UKE 39 Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer Reflektere over

Detaljer

Halvårsplan RLE våren TRINN HOLTE SKOLE

Halvårsplan RLE våren TRINN HOLTE SKOLE Halvårsplan RLE våren 2015 8. TRINN HOLTE SKOLE PERIODE KOMP.MÅL DELEMNER METODER VURDERING Periode 4: Kristendom: Kapittel 6: Bibelen Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: finne fram til sentrale

Detaljer

Chomskys status og teorier

Chomskys status og teorier Chomskys status og teorier // //]]]]> // ]]> DEBATT: Noam Chomsky har en unik posisjon innenfor moderne lingvistikk og kognitiv vitenskap. Teksten Et mistroisk ikon? trekker dette kraftig i tvil og hevder

Detaljer

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom

Detaljer

BARE BARNEHAGE? En kvalitativ studie om barnehagemyndighetens posisjon, rolle og makt i kommunene

BARE BARNEHAGE? En kvalitativ studie om barnehagemyndighetens posisjon, rolle og makt i kommunene BARE BARNEHAGE? En kvalitativ studie om barnehagemyndighetens posisjon, rolle og makt i kommunene Masteroppgave i førskolepedagogikk NTNU 2011 Gro Toft Ødegård Vanskelighetene med å finne fram til den

Detaljer

ved besvarelse av hjemmeeksamen, semesteroppgave, rapport, essay m.m.

ved besvarelse av hjemmeeksamen, semesteroppgave, rapport, essay m.m. Kandidatnummer: 4905 (Hvis besvarelsen skal leveres på navn, skrives navn i stedet for kand.nr.) FORSIDE ved besvarelse av hjemmeeksamen, semesteroppgave, rapport, essay m.m. Emnekode: Emnenavn: Emneansvarlig

Detaljer

Trinn/gruppe: 10 trinn (KST) Teori om film som sjanger. Jobbe med oppgavene til kapitlet. Se film og skrive et handlingsreferat.

Trinn/gruppe: 10 trinn (KST) Teori om film som sjanger. Jobbe med oppgavene til kapitlet. Se film og skrive et handlingsreferat. Lindesnes ungdomsskole Lokal læreplan Fag: Norsk fordypning Trinn/gruppe: 10 trinn (KST) Tid Tema Mål ( Se nummer i vedlegg) Organisering/ Arbeidsmåter Læremidler/stoff Vurderingsform Høsten Film. Teori,

Detaljer

Religion, kompetansemål Etter Vg3

Religion, kompetansemål Etter Vg3 Relevante læreplanmål til Trønderbrura Kompetansemål samfunnsfag Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring Individ og samfunn forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere

Detaljer

Vitenskapsteori Hermeneutikk og Metodologisk individualisme i et samfunnsansvarlig perspektiv

Vitenskapsteori Hermeneutikk og Metodologisk individualisme i et samfunnsansvarlig perspektiv Vitenskapsteori Hermeneutikk og Metodologisk individualisme i et samfunnsansvarlig perspektiv Nina Solbakk Trøndelag Forskning og Utvikling AS Steinkjer 2011 Tittel : VITENSKAPSTEORI - HERMENEUTIKK OG

Detaljer

Fag: RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner

Fag: RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner Fag: RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK Faglærere: KML og GHA Trinn: 8. trinn Skoleår: 2015/2016 Periode Kompetansemål Grunnleggende 1. FILOSOFI RELIGIONER OG LIVSSYN I DAG - vise respekt for menneskers tros-

Detaljer

Studieprogram: Bachelor i Praktisk teologi/deltid

Studieprogram: Bachelor i Praktisk teologi/deltid Studieprogram: Bachelor i Praktisk teologi/deltid Kode/emne/studiepoeng: KRLE 111 Bibelen (15 studiepoeng) Dato: torsdag 03.11.2016 kl. 0900 Både del I og del II skal være bestått. Ved karakterberegningen

Detaljer

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Western Graduate School of Research (WNGER), november 2010 ElevForsk Hvordan kan elever bli mer forskende

Detaljer

Dikotomi eller komplementaritet? Forståelse og forklaring i et vitenskapsteoretisk perspektiv

Dikotomi eller komplementaritet? Forståelse og forklaring i et vitenskapsteoretisk perspektiv Dikotomi eller komplementaritet? Forståelse og forklaring i et vitenskapsteoretisk perspektiv Lars Råmunddal I INNLEDNING I min avhandling Konsept og endring (2009) og som jeg betegner som en kvalitativ

Detaljer

2KRLFB12N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)

2KRLFB12N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) 2KRLFB12N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) Emnekode: 2KRLFB12N Studiepoeng: 10+5 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Generell studiekompetanse eller realkompetanse Læringsutbytte

Detaljer

Årsplan i norsk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i norsk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole Faglærere: Eileen Søhus og Anders Nilsen Tids rom Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) 34-35 delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon lytte

Detaljer

Refleksive læreprosesser

Refleksive læreprosesser Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning

Detaljer

Studieplan 2017/2018 Vitenskapsteori og forskningsetikk Studiepoeng: 10 Bakgrunn for studiet Målgruppe Opptakskrav og rangering Godkjenning Kull

Studieplan 2017/2018 Vitenskapsteori og forskningsetikk Studiepoeng: 10 Bakgrunn for studiet Målgruppe Opptakskrav og rangering Godkjenning Kull Studieplan 2017/2018 Vitenskapsteori og forskningsetikk Studiepoeng: 10 Bakgrunn for studiet Mer om innholdet se emnebeskrivelse Målgruppe Kurset er lagt opp som studier, drøftinger og diskusjoner av vitenskapsteoretiske

Detaljer

Læreverket Horisonter 8: «Å undre seg, å tro og tenke» (kap. 1) Læreverket Horisonter 8: «Rett og galt» (kap. 8) Digital nettressurs til læreverket

Læreverket Horisonter 8: «Å undre seg, å tro og tenke» (kap. 1) Læreverket Horisonter 8: «Rett og galt» (kap. 8) Digital nettressurs til læreverket Fag: RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK Faglærere: KML og SH Trinn: 8. trinn Skoleår: 2017/2018 Periode Kompetansemål Grunnleggende 1. FILOSOFI 33-35 RETT OG GALT 36-38 - presentere noen betydningsfulle filosofer

Detaljer

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt

Detaljer

Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier. Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus)

Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier. Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus) Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus) Sist oppdatert 22.04.16 Hermeneutikk Forståelses-, menings- og tolkningslære.

Detaljer

Teorien om indre og ytre empiri. Nanoterapi del

Teorien om indre og ytre empiri. Nanoterapi del Teorien om indre og ytre empiri Teorien om den indre og ytre empiri Introduksjon Funksjon i nanopsykologi og nanoterapi Manuset inngår i det teoretiske grunnlaget for nanopsykologi og nanoterapi og for

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 1. Forskning: hensikt, innhold og form (Kjell Skogen)... 13 Hensikt... 13 Innhold... 14 Design... 18 Rapportering og formidling... 19 Litteratur og forslag til videre lesing... 19

Detaljer

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil)

Detaljer

Del 1 Født under Hitler og oppvokst under Stalin... 15

Del 1 Født under Hitler og oppvokst under Stalin... 15 Jeg former.book Page 5 Thursday, May 10, 2007 11:51 AM Innhold Kapittel 1 Innledning en strategisk refleksjon............................ 11 Mellom fascinasjon og uforståelighet..................................

Detaljer

Oppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Identiet, etnisitet og nasjon/nasjonalisme - Samfunnsvitenskapelig metode og Geografi

Oppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Identiet, etnisitet og nasjon/nasjonalisme - Samfunnsvitenskapelig metode og Geografi Oppsummering Områdedelen - Hva er områdestudier; Historie - Identiet, etnisitet og nasjon/nasjonalisme - Samfunnsvitenskapelig metode og Geografi Hva er områdestudier? Sentrale aspekter ved faget områdestudier:

Detaljer

KUNST EXFAC EURA SEMINAR, LITTERATUR HØST 2013 UKE 42

KUNST EXFAC EURA SEMINAR, LITTERATUR HØST 2013 UKE 42 KUNST EXFAC EURA SEMINAR, LITTERATUR HØST 2013 UKE 42 Hva er kunst? «Kunst» i snever forstand Billedkunst (malerier og skulpturer) «Kunst» i videre forstand (jf. pensumboka) Flere kunstu.rykk: billedkunst,

Detaljer

Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode

Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode Hermeneutikk handler om forståelse og tolkning, og blir brukt som en metode innenfor humaniora og enkelte ganger innenfor samfunnsfagene. Det letteste når man

Detaljer

Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk.

Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk. Tysk 325 TYSK Tysk som universitetsfag omfatter studier av tysk språk og tyskspråklig litteratur og kultur. Studiet setter fokus på et mangfoldig og spennende språk- og kulturområde bestående av Tyskland,

Detaljer

KULTURMINNEFORVALTNING

KULTURMINNEFORVALTNING Kulturminneforvaltning 165 KULTURMINNEFORVALTNING Kulturminner er materielle og immaterielle spor etter menneskers liv og virksomhet i nær eller fjern fortid. De er kilder til kunnskap og opplevelse for

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk

Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk Emnekode: MHVRMAS_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

RLE kjennetegn på måloppnåelse Kristendommen: (8.trinn) + (9.trinn) + (10.trinn)

RLE kjennetegn på måloppnåelse Kristendommen: (8.trinn) + (9.trinn) + (10.trinn) RLE kjennetegn på måloppnåelse Kristendommen: (8.trinn) + (9.trinn) + (10.trinn) 1. Forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende

Detaljer

Norsk, Filosofisk Tidsskrift. Nr. Desember 1981

Norsk, Filosofisk Tidsskrift. Nr. Desember 1981 Norsk, Filosofisk Tidsskrift Nr. 4@16.Årganga Desember 1981 NFT, 16, 4 Forklaring og forståelse i humaniora Tore Nordenstam To forklaringsmodeller Jeg skal i det følgende skissere et perspektiv på forholdet

Detaljer

Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret 2016-2017 Faglærere: BEDA,HØWE Læreverk: Nye kontekst 8-10, Gyldendal Tids rom 34 Kompetansemål Eleven skal kunne - (21) forklare bakgrunnen for at det er to likestilte

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Norsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 8. til 13. trinn. Det er organisert som et nettbasert

Detaljer

Sandefjordskolen. BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I Engelsk 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

Sandefjordskolen. BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I Engelsk 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I Engelsk 10.TRINN SKOLEÅR 2017 2018 Side 1 av 9 Periode 1: UKE 33-UKE 38 Around the world Lage, formidle og samtale om egne tekster inspirert

Detaljer

Engelsk språk og litteratur - bachelorstudium

Engelsk språk og litteratur - bachelorstudium Engelsk språk og litteratur - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for kultur- og språkvitenskap Fører til grad: Bachelor

Detaljer

Norsk 1 - emne 1 (5. - 10. trinn)

Norsk 1 - emne 1 (5. - 10. trinn) Norsk 1 - emne 1 (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2120_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Årsplan i norsk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i norsk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i norsk Trinn 8 Skoleåret 2016-2017 Faglærere: KAVI, HOBE Læreverk: Nye kontekst 8-10 (Gyldendal) Tids rom Kompetansemål Eleven skal kunne: Tema/Læringsmål: 34 Bli kjent og skape relasjoner gjennom

Detaljer

Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås. Nanoterapi del 01.01.21

Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås. Nanoterapi del 01.01.21 Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås 1 UTSAGNSTYPER HENSIKTEN MED Å PRESENTERE UTSAGNSKATEGORIENE Hensikten med å presentere de ulike utsagnskategoriene er å beskrive de typer

Detaljer

FORSLAG TIL ÅRSPLANER

FORSLAG TIL ÅRSPLANER Harald Skottene: FORSLAG TIL ÅRSPLANER Fordi undervisningen blir organisert på forskjellig måte på ulike skoler, vil også årsplanene se forskjellige ut. Noen skoler driver periodeundervisning, andre har

Detaljer

Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk

Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk Felles mål for faget: Noen av hovedmomenter for klassetrinnet: Henvises til læreplanen i Religion, livssyn og etikk og kompetansemålen etter

Detaljer

2RLEFB21 Religion, livssyn, etikk (bred modell)

2RLEFB21 Religion, livssyn, etikk (bred modell) 2RLEFB21 Religion, livssyn, etikk (bred modell) Emnekode: 2RLEFB21 Studiepoeng: 15 Semester Høst Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Første 10 stp: Mål for studiet er at studentene skal kunne:

Detaljer

EXAMEN FACULTATUM (EXFAC)

EXAMEN FACULTATUM (EXFAC) EXAMEN FACULTATUM (EXFAC) Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil) og examen facultatum

Detaljer

Årsplan norsk fordypning 2015/2016

Årsplan norsk fordypning 2015/2016 Årsplan norsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk 10 015/016 Hege B. Knudsen fordypning Læreverk: Kontekst fordypning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer

Detaljer

Læreplan i teater i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

Læreplan i teater i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama Læreplan i teater i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26.

Detaljer

UHR OFFENTLIG POSTJOURNAL UHR. Side 1 Inn- og utgående post, PostMottak, for perioden: 07.10.2010-07.10.2010

UHR OFFENTLIG POSTJOURNAL UHR. Side 1 Inn- og utgående post, PostMottak, for perioden: 07.10.2010-07.10.2010 Dok.nr 08/25-33 JP.ID 10/942 Adressater iht vedlagte adresseliste OFFENTLIG POSTJOURNAL Side 1 405.2 Saksbeh. SEKR-TGR Dok.nr 08/25-34 JP.ID 10/1192 s medlemsinstitusjoner v/ rektor 405.2 Saksbeh. SEKR-TGR

Detaljer

Frode Telseth. Dra på. Pondus Frode Øverli/distr strandoverli@yahoo.com /gjengitt med tillatelse

Frode Telseth. Dra på. Pondus Frode Øverli/distr strandoverli@yahoo.com /gjengitt med tillatelse Frode Telseth Dra på Pondus Frode Øverli/distr strandoverli@yahoo.com /gjengitt med tillatelse Bidrag til en forståelse av frikjørerens og frikjøringsfenomenets meningsdimensjoner Hovedfagsoppgave i idrett/friluftsliv

Detaljer

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte VURDERINGSKRITERIER NORSK Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.

Detaljer