EXFAC03-EURA H2013. Litteraturdelen. 7. oktober. Humanioras historie. Christian Janss

Transkript

1 EXFAC03-EURA H2013 Litteraturdelen 7. oktober Humanioras historie Christian Janss

2 Dagsorden Presentasjon Målene for litteraturdelen Undervisningsplan Forelesning om humanioras historie Spørsmål om kvalifiseringsoppgaven

3 Generelle mål emnebeskrivelsen 1/2 Kort om emnet [ ] utvikler du en reflekterende holdning til de humanistiske fagene, også i et historisk og samfunnsmessig perspektiv, og lærer å se din egen studievirksomhet innenfor en bredere vitenskapelig sammenheng. [ ]

4 Generelle mål emnebeskrivelsen 2/2 Hva lærer du? I andre del lærer du å gjennomføre en grunnleggende analyse av ulike typer tekster. Du diskuterer tolkningers gyldighet og hvordan tolkninger av samme tekst kan være forskjellige, og får en innføring i litteraturvitenskapelig språkbruk og skrivemåte. Du blir kjent med sentrale problemstillinger knyttet til det språkbaserte studiet av en litteratur eller et område.

5 Forelesningsplan, litteraturdelen H Introduksjon til litteraturdelen. Humanioras historie Humanioras objekter (tekster). Retorikk Kunst Fortolkning Oppsummering

6 Hva er humaniora? humaniora humanistiske fag humanvitenskaper kulturfag Geisteswissenschaften åndsvitenskaper historisk-filosofiske fag lettres arts sciences humaines human sciences studia humaniora humanities studia humanitas

7 Viktige spørsmål (Humaniora, s. 28): 1) Hva er de historiske betingelsene for utviklingen av en vitenskap om det menneskeskapte? 2) Hvordan henger denne utviklingen sammen med andre vitenskaper og med institusjonsbygging? 3) Hvordan har man argumentert for betydningen av humaniora i ulike tider og sammenhenger?

8 Humanioras evige spørsmål Hva er humanioras studieobjekt? Hva er humanioras mål?

9 Hva er humaniora? - det mer menneskelige - vitenskap som beskjeftiger seg med mennesket som subjekt - vitenskap som beskjeftiger seg med mennesket som kulturskapende - vitenskapen om det menneskeskapte

10 Det menneskeskapte historie, skrift, bilder, tanker, kunst kulturuttrykk mening

11 Hvor skal vi lete etter humaniora? Tenkningen om det menneskelige: Hvem er vi? De andre? Hva er ikke menneskelig? Kunnskapsformer Institusjoner tre tråder som er flettet i bokens kap 1.

12 Antikken Paideia Retorikk, dialektikk, filologi Akademiet, biblioteket

13 Hereford mappa mundi

14 Historisk atlas Tyskland

15 Septem artes liberales Trivium: grammatikk, retorikk, logikk Quadrivium: musikk, aritmetikk, geometri, astronomi

16 Middelalderen og renessansen Klostrene: teologi, filologi Universitetene: septem artes liberales De lærdes republikk (res publica literaria ) Utvidelse av verden: ny empiri og opposisjon mot gamle autoriteters vitensmonopol

17 Uppsala universitet Rudbecks anatomiska teater, Gustavianum, 1620-t.

18 1700-tallet fornuft og opplysning mennesket, naturen, fremskritt maskin, empiri, historie litteratur, filosofi Encyclopedien

19 1700-tallet: Det er menneskets nærvær som gjør tingenes eksistens interessant [ ] Mennesket er den eneste termen man skal ta utgangspunkt i, og som man må vende tilbake til (Encyklopedien) Giambattista Vico ( ): Scienza Nuova (1725, siste utg. 1744)

20 Encyklopediens oversikt over forståelsens områder

21 Humaniora etter 1700-tallet: Romantikken 1800-tallet: Humaniora blir vitenskap eget gjenstandsfelt kultur; språk, kunst, litteratur egne metoder filologi, lesning, fortolkning Institusjonalisering historisme (historiske disipliner) positivisme (krav til vitenskapelighet) universitetene, den humboldtske universitetsidé

22 Wilhelm von Humboldt ( )

23 Dietrichson 1894: Vi lever ikke for at lære lære at plukke de enkelte Frugter af Kundskabens vidt forgrenede træ, men vi lærer for at leve, for selv å bli Grene på Livets træ, leve et Aandens Liv, der løfter os over alt Lavt og Urent mod den Sandheds Himmel, der skal frigjøre os.

24

25 Mistankens mestere Marx, Nietzsche, Freud kritikk offentligheten; masseuniversiteter disipliner og tverrfaglighet strukturalisme, poststrukturalisme, dekonstruksjon

26 Humanioras historie sentrale trekk med ulike tyngdepunkter til ulike tider Tenkningen om det menneskelige (før 1700) Kunnskapsformer, kunnskapspraksis (1700-tallet) Institusjoner (etter 1700) Nye veier, kritikk (etter 1900)

27 EXFAC03-EURA H2013: Kvalifiseringsoppgåve litteraturdelen EXFAC03-EURA/h13/timeplan/index.html Gje ei kort framstilling av retorikken sin framvokster og plass i humaniorahistoria. Forklår kva som ligg i tredelinga "logos patos etos" slik vi finn ho hos Aristoteles.

28 Obligatorisk oppgave i litteratur Annan nyttig litteratur: Øivind Andersen: I retorikkens hage. Oslo: Universitetsforlaget, Kjørup, Søren: Menneskevidenskaberne. Problemer og traditioner i humanioras videnskabsteori. Frederiksberg: Roskilde Universitetsforlag, 1996, kap. 11 Retorikken. Thomas Krogh: Historie, forståelse og fortolkning. De historiskfilologiske fags fremvekst og arbeidsmåter. Oslo: Gyldendal, 2003 (4. utg.), kap. 1 "Paideia og retorikk i antikkens Hellas". Jan Lindhardt: Retorik. København: Rosinante, 1975 (og seinare utg.).

29 Litteratur Jordheim, Helge, Anne-Birgitte Rønning, Erling Sandmo og Mathilde Skoie: Humaniora. En innføring. Oslo: Universitetsforlaget, 2011 (2. utg.) Krefting, Ellen og Maurseth (red.): Mennesket. Arven fra opplysningstiden. Oslo, 2008 Kjørup, Søren: Menneskevidenskaberne. Problemer og traditioner i humanioras videnskabsteori. Frederiksberg: Roskilde Universitetsforlag, 1996 Krogh, Thomas: Historie, forståelse og fortolkning. De historiskfilosofiske fags fremvekst og arbeidsmåter. Oslo: Gyldendal, 2003 (4. utg.) Takk til Anne Birgitte Rønning, ILOS, for flere av slidene i denne presentasjonen