EXF-0712 EXAMEN FACULTATUM HSL-Fakultetet

Transkript

1 EXF-0712 EXAMEN FACULTATUM HSL-Fakultetet NETTBASERT Vår 2015 VELKOMMEN TIL STUDIET! Fakultet for Humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL) ved Universitetet i Tromsø- Norges arktiske universitet (UiT), ønsker deg velkommen til Examen facultatum. Studiet er en innføring i samfunnsvitenskapelige og humanistiske tenkemåter, historie og vitenskapsteori, og er obligatorisk i alle bachelorprogrammer ved fakultetet. Emnet utgjør en tredjedel av førstesemesteret (10 studiepoeng) i en bachelorgrad, og tas vanligvis sammen med ex. phil. og/eller et fagemne fra studieprogrammet du er tatt opp til. Emnet gir en første introduksjon til sentrale vitenskapsteoretiske problemstillinger innen det samfunnsvitenskapelige og humanistiske fagfeltet. I tilknytning til dette vil det også bli gitt en historisk fremstilling av de ulike fagenes oppkomst, samt av debatten omkring de ulike vitenskapstypene. Gjennom undervisning i lærdomshistorie skal emnet også introdusere nye studenter til universitetet ved å presentere trekk av universitetsinstitusjonens historie, og noen av dens organisatoriske særtrekk. Det gis også en innføring i informasjonskompetanse. Nettvarianten av Ex.fac. Nettvarianten er en kombinasjon av undervisning og individuelle studier. Undervisningen gis gjennom videoforelesninger. I stedet for oppmøte til seminarundervisning må studentene, som obligatorisk arbeidskrav, levere svar på arbeidsoppgaver i de to disiplinene som inngår i studiet: Samfunnsvitenskapenes og humanioras historie, samt Vitenskapsteori. INSTITUTT FOR FILOSOFI OG FØRSTESEMESTERSTUDIER FAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNVITENSKAP OG LÆRERUTDANNING (HSL) Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet 9037 Tromsø

2 2 Emnet har to hovedkomponenter. Læringsti I, Samfunnsvitenskapenes og humanioras historie, gir en innføring i samfunnsfagenes og humanioras historie, og drøfter ulike vitenskapelige tenkemåter. Emnet tar opp forholdet mellom vitenskap og samfunn, og ulike samfunnsmessige og etiske krav som kan stilles til vitenskap generelt og til human- og samfunnsvitenskapene spesielt. Ulike måter å legitimere vitenskap på tematiseres gjennom en historisk innfallsvinkel, og sentrale forskningsetiske problemstillinger vil bli drøftet. Læringsti II, Vitenskapsteori, gir en innføring i sentrale vitenskapsteoretiske tema og problemstillinger. Emnet konsentrerer seg om ulike metoder, begrunnelsesmåter og typer av forklaringer som benyttes i samfunns- og humanvitenskapene. Det gis også en elementær innføring i logikk. I tillegg inngår et kurs i informasjonskompetanse i regi av Universitetsbiblioteket. Kurset er obligatorisk, og det er et eget pensum til denne delen. At kurset er obligatorisk, betyr at alle må levere og få godkjent steg 7: «Informasjonskompetanse». Undervisningen Informasjon om forelesningene og arbeidsoppgaver til innleveringsstegene finner du i Fronter. Studenter må aktivere sin tilgang til Fronter så snart som mulig, ettersom stort sett all kommunikasjon og informasjon finnes der. Det digitale klasserommet Studenten besvarer ukentlig et oppgavesett med obligatoriske arbeidsoppgaver. Nytt innleveringssteg med arbeidsoppgaver legges ut hver onsdag før klokken Det er svært viktig at studentene gjør seg kjent med de fil-formatene de kan levere oppgavene i. Lenke med informasjon om gyldige fil-format ( Krav til innlevering av oppgave ) finnes på emnets forside i Fronter. Her ligger det også lenke til en innføringsmanual for bruk av Fronter. Meldinger og nyheter Meldinger blir benyttet til spørsmål og kommentarer til andre studenter og lærerne. Det er et poeng at studentene vender seg til lærerne i Meldinger, og ikke individuelt. Grunnen til dette er at alle skal kunne dra lærdom av diskusjon, spørsmål og svar. I Nyheter har bare lærerne skriverettigheter. Her kan de informere alle studentene om ting i forbindelse med undervisningen. Det er viktig at studentene sjekker Nyheter når de er inne i Fronter. Organisering av arbeidsuka Ei normal arbeidsuke er organisert slik: Onsdag: Følgende blir lagt ut ca kl 16.00: - forelesning/introduksjon - oversikt over pensum/annet materiale for periodens tema - oppgaver For eksempel Onsdag til lørdag: Lese pensum, se evt. forelesning. Lørdag til tirsdag: Skrive svar på oppgaver. Tirsdag: - innlevering av svar på oppgavene i den aktuelle disiplinen, før kl

3 3 Innleveringsmappene stenger kl på tirsdag slik at det ikke er anledning til å levere etter dette tidspunktet. Fra onsdag i første uka til tirsdag i andre uka skal du altså også lese pensum, se forelesning, ta notat, eventuelt skrive inn spørsmål og kommentarer til lærerne og andre studenter i Meldinger. Kanskje vil dere også treffes (fysisk, på telefon, sms, msn eller lignende) for å samarbeide om svar på oppgaver eller for å diskutere lærestoffet. Kort kommentar fra læreren til den enkelte student på oppgavesvar fra forrige steg, med beskjed om godkjent/ikke godkjent legges ut i god tid før publikasjon av neste steg. Det er viktig at studentene leser de individuelle kommentarene og samtidig holder kontroll på hvor mange steg de har fått godkjent. Kontaktopplysninger og bilde Vi oppfordrer alle til å legge inn bilde av seg selv på listen over deltakerne i Fronter, i tillegg til kontaktopplysninger av ulikt slag. Telefonnummer og e-post adresse til lærerne finner en allerede på kontaktkortene i Fronter (i mappen Deltakere ). Arbeidskrav For å kunne gå opp til eksamen må kursets arbeidskrav være oppfylt: Du må ha levert og fått godkjent arbeidsoppgavene i minst 75% av de 12 innleveringsstegene (altså ni steg), samt godkjent kurset i informasjonskompetanse. Studentene plikter å holde seg orientert om arbeidskravet og se til at det blir oppfylt, siden lærerne først ved semesterslutt vil telle opp antall godkjente innleveringssteg for hver student. Eksamen Vurderingsform er mappeevaluering hvor de to elementene i mappen skal vurderes under ett og gis én samlet karakter. Eksamen består av to skriftlige innleveringer, en mindre på omlag fire sider og en større på om lag seks sider. Studenten vil få en kort tilbakemelding på den første eksamensoppgaven som en antydning på hvor de står rent faglig. Den som har fått godkjent arbeidskravet (se ovenfor) kan framstille seg til endelig eksamen (kursets siste innleveringssteg). Det benyttes en karakterskala fra A til F, der F er ikke bestått. Ved karakteren F kan godkjente arbeidskrav tas med til ny eksamen. Det blir ikke arrangert kontinuasjonseksamen for studenter som stryker til eksamen. Vi viser ellers til Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø på universitetets hjemmesider, som studentene har plikt til å sette seg inn i. To eksamensoppgaver De to eksamensoppgavene er primært en prøving i pensum og er oppgaver der en må svare på begge spørsmålene i en gitt oppgave. Pensumoppgaven skal være på om lag 4 normalsider (1600 ord), mens avsluttende innleveringsoppgave skal være på om lag 6 normalsider (2400 ord - skriftstørrelse: 12, skrifttype: new times roman eller arial, venstre- og høyremarg: 2,5 cm, og lineavstand: 1,5). Husk også å sette på sidetall, og sist men ikke minst: skriv navnet ditt på dokumentet du leverer inn.

4 4 PENSUM Læringsti 1: Samfunnsvitenskapenes og humanioras historie Krogh, Tomas (m.fl):historie, forståelse og fortolkning, Ad Notam forlag, 2003: Innledning Kap.1: Paideia og retorikk i antikkens Hellas. Kap.2: Renessansehumanismen. Kap.3: Videreutvikling av historismen. Kap.6: Grunntrekk i universitetenes historie. Kap.8: Hermeneutikkens tidlige historie. Kap.13: Aristoteles poetikk tragedien har en plass i bystaten. Kap.14: Kan smak diskuteres? Grimen, Harald: Samfunnsvitenskapelige tenkemåter, Universitetsforlaget, 2004: Kap.1: Innledning. Kap.2: Samfunnsfagenes framvekst. Kap.3: Menneskemodeller i samfunnsvitenskapene. Kap.5.3: Skole, utdanning og vitenskap. Kap.10: Forsker og forskningsobjekt. Kap.11: Samfunnsvitenskapene og samfunnet. Kap.13: Verdifrihet, vitenskapens etos og forskningsetikk. Kap.14: Profesjonsetikk. Læringsti 2: Vitenskapsteori Krogh, Tomas (m.fl):historie, forståelse og fortolkning, Ad Notam forlag, 2003: Kap. 4: Debatten om de ulike typer vitenskaper. Kap.5.1: Hvilke forklaringstyper brukes i historievitenskapen? Kap.9: Gadamers oppfatning av hermeneutikk Kap.10, del A: Debatten mellom Habermas og Gadamer. Gilje og Grimen: Samfunnsvitenskapenes forutsetninger, Universitetsforlaget 1993: Kap.2: Testing og hypoteser. Kap : Logisk positivisme. Kap.4: Kritisk rasjonalisme. Kap.5: Paradigmer og vitenskapelige revolusjoner. Kap.6: Forklaringstyper. Johannesen, Finn R.: Logikk, stensil UiT, Informasjonskompetanse Bårnes, Vibeke og Løkse, Mariann: Informasjonskompetanse: håndbok i kildebruk og referanseteknikker, Høyskoleforlaget, Kristiansand INSTITUTT FOR FILOSOFI OG FØRSTESEMESTERSTUDIER FAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNVITENSKAP OG LÆRERUTDANNING (HSL)

5 Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet 5