Språk, introduksjon Kjetil Rå Hauge 19 august

Transkript

1 EXFAC03-EURA 2013H Språk, introduksjon Kjetil Rå Hauge 19 august (emneansvarlig)

2 Kontakt: fra oss til dere Alle beskjeder kommer på bloggen: blogg.uio.no/hf/ilos/exfac-pilot/ Syndikering: klikk på RSS-ikonet for å få beskjed i mailprogrammet om nye blogginnlegg Semestersiden: ilos/exfac03-eura/h13/ Viktige beskjeder kan komme som e-post til UiOmailen: dere er pliktige til å sjekke den Gjør det på en enkel måte: sett opp automatisk videresending av mail fra uio-adresse: brukerinfo.uio.no/ /forward.php?chooselang=no

3 Kontakt: fra dere til oss Skriv faglige og administrative spørsmål som kommentarer på bloggen: hf/ilos/exfac-pilot/ Semestersiden: emner/hf/ilos/exfac03-eura/h13/ Klikk på «Kontakt» for kontaktdata for administrasjonen for henvendelser om personlige forhold

4 Hva lærer du (1) Etter å ha gjennomført språkdelen kan du: beskrive språk og språklige fenomener anvende den faglige terminologien og gjennomføre språklig analyse på forskjellige nivåer: lyd, ord, frase, setning, tekst

5 Hva lærer du (2) Etter litteratur- og områdekunnskapsdelen har du: fått en innføring i humanioras historie fått en innføring i litteraturvitenskapelig språkbruk og skrivemåte diskutert tolkningers gyldighet og hvordan tolkninger av samme tekst kan være forskjellige blitt kjent med sentrale problemstillinger knyttet til det språkbaserte studiet av en litteratur eller et område lært å reflektere kritisk over områders kulturelle særegenhet fått kjennskap til begreper som står sentralt i områdestudiene, fremfor alt geografi, identitet, etnisitet og nasjonalisme.

6 Hva lærer du (3) Du lærer å reflektere kritisk over områders kulturelle særegenhet, og får kjennskap til begreper som står sentralt i områdestudiene, fremfor alt geografi, identitet, etnisitet og nasjonalisme.

7 Undervisning Undervisningen er delt opp i forelesninger (i plenum) og seminarer (i et antall seminargrupper). Detaljert undervisningsplan for forelesningene: EXFAC03-EURA/h13/timeplan/

8 Seminarene Viktig: eventuelt bytte av seminar må klareres med instituttet, siden innlevering av kvalifiseringsoppgaver må foregå i de Fronter-rom dere er registrert i. Hent skjema for gruppebytte på ILOS' ekspedisjonskontor i 7. etasje i Niels Treschows hus. Seminartimene er i den grad det er mulig satt opp i «tospann» - to og to grupper har seminar til samme tid i naborom Hvis en seminarleder har sykdomsforfall: gå til det andre seminaret i naborommet Seminarundervisningen forutsetter fremmøte minst 7 av 9 ganger

9 Obligatoriske prøver En flervalgsoppgave i språk (i Fronter) åpen torsdag 3 oktober 05:00 16:00 30 spørsmål må besvares på 30 minutter bare ett forsøk prøveoppgave for å trene på det praktiske legges ut i god tid En oppgave (ca. 3 sider) i litteratur, elektronisk innlevering i Fronter En oppgave (ca. 3 sider) i områdekunnskap, elektronisk innlevering i Fronter Fristene er absolutte - unntak bare med legeattest

10 Eksamen Skoleeksamen 6. desember (4 timer) Tre hovedspørsmål og tre bispørsmål: ett hovedspørsmål og ett bispørsmål fra hver disiplin (språk, litteratur, område). Du besvarer ett hoved- og ett bispørsmål (men ikke fra samme disiplin!).

11 Språkforelesningene Pensum

12 Språkforelesningene Morfologi (Anneliese Pitz) Syntaks (Anneliese Pitz) Fonetikk (Wencke Ophaug) Fonologi (Wencke Ophaug) Semantikk (Kjetil Rå Hauge) Pragmatikk (Kjetil Rå Hauge) Retorikk (i Christian Janss forelesning torsdag 10. oktober)

13 Takt og tone Det er ikke vanlig å klappe etter universitetsforelesninger innenfor den ordinære timeplanen, men klapp gjerne ved ekstraordinære arrangementer: gjesteforelesninger, konferanseinnlegg (men ikke ved doktordisputaser...) Etter avsluttet emne blir dere invitert til å fylle ut et evalueringsskjema der er det rikelig anledning til bifalls- og mishagsytringer

14 ... men ta gjerne notater

15 Morfologi «Formlære»,om ordenes indre struktur Morfer: de minste enhetene med identifiserbar betydning eller funksjon Valg forsk er e Valg forsk ning Valg forsk er ne Rom forsk er e Rom skip et

16 Fonetikk «Lydlære», har tre studieobjekter: Artikulatorisk fonetikk: hvordan vi produserer språklyder med taleorganene Dette er hovedtemaet i Språk (mer )

17 Fonetikk (forts.) Akustisk fonetikk: hvordan energien i lydsignalet fordeler seg i forskjellige frekvensområder Auditiv fonetikk: hvordan hørsels- og nervesystemet oppfatter språklyder

18 Fonologi Språklydenes strukturelle funksjon Inventaret av distinktive språklyder i et gitt språk (Inventarreduksjon pågår i norsk: kjære barn/skjære barn) Språklydenes kombinasjonsmuligheter

19 Fonetisk digresjon Det kaukasiske språket ubykhisk har 84 distinktive konsonantlyder og bare to distinktive vokaler: /a/ og /ә/. Det er beskrevet av UiOs tidligere rektor Hans Vogt i Dictionnaire de la langue oubykh : avec introduction phonologique, index françaisoubykh, textes oubykhs, Oslo Språket var på den tiden (1963) talt av et tyvetall personer

20 Semantikk «Betydningslære» Relasjoner mellom betydninger: nærliggende, motsatte, overførte betydninger I dagligspråk (men ikke hos oss) ofte brukt i betydningen flisespikkeri : «... vi har kommet igjennom til hele verden med forskningen vår så jeg gidder ikke diskutere semantikk, det er en typisk hersketeknikk innen akademia»

21 Pragmatikk Om «How to do things with words»... og beskriver også hvorfor dette er en samtale som er gjennomført på en vellykket måte: «Vil du ha en øl?» «Er paven katolikk?»

22 Retorikk (I Christian Janss forelesning torsdag 10. oktober) Ikke bare «sleipe talemåter», ikke bare festtaler,... men også hvordan man argumenterer på en overbevisende måte... og hvordan man gjennomskuer de som ikke argumenterer godt

23 ILOS-språkene Bosnisk-kroatisk-serbisk, engelsk, fransk, italiensk, nederlandsk, polsk, portugisisk, russisk, spansk, tsjekkisk, tysk Indoeuropeiske språk; forskjellige språkfamilier: germansk (engelsk, tysk), romansk (fransk, italiensk, portugisisk, spansk), slavisk (BKS, polsk, russisk, tsjekkisk) Se Språk s. 429 om språkfamilier

24 Humaniora om språk Kapitlet «Språk» inneholder enkelte «unnlatelsessynder» som kan gi feilaktige forestillinger Vi skal ta dem opp under forelesningen i semantikk mandag 17. september

25 Fagtermer: språk Enkelte ord har her flere betydninger enn i dagligspråket språk (Språk s , 34) 1) språk som tegnsystem som er felles for en gruppe mennesker (engelsk, norsk, fransk...) 2) språkbruk til enkeltmennesker, anvendelse av systemet («du og jeg snakker ikke samme språk») 3) evne, ferdighet, kompetanse i språk

26 Fagtermer: grammatikk 1) Normativ g.: skolegrammatikk, foreskrivende (preskriptiv) grammatikk 2) Deskriptiv g.: prinsipper som beskriver språket 3) Mental g.: kunnskapsstrukturer i hodet til språkbrukeren

27 Fagtermer: regel 1) En regel i foreskrivende grammatikk (også for tegnsetning, bruk av store/små bokstaver osv): objektsform av hun er henne: «Jeg snakket med henne» 2) I deskriptiv grammatikk, et ubevisst mønster i vårt hode for hvordan vi konstruerer setninger. I bergensk bymål: objektsform av hon er hon: «Eg snakket med hon» Språk s

28 Fagtermer: frase Bokmålsordboka: frase m1 (gr phrasis 'uttrykk') 1 talemåte, fast vending, jf fraseologi 2 tom talemåte, floskel Hos oss: et språklig element med indre koherens... og hva innebærer det?

29 Fraser permuteres og substitueres En frase kan flyttes i sin helhet: Vi spiste på båten På båten spiste vi. (Dette er en preposisjonsfrase) Eller hele frasen kan erstattes av et pronomen: Vi spiste der

30 Fagtermer: streng En lånoversettelse fra engelsk string kjede, snor En hvilken som helst sekvens av språklig materiale, uten hensyn til indre struktur

31 Fagtermer: tekst Også en samtale er en tekst: «En tekst er en språklig helhet med indre sammenheng og kommunikativ funksjon innenfor en kommunikativ aktivitet» (Språk s. 56)

32 ILOS-språkene: likheter Piero legge il libro. Pierre lit le livre. Peter liest das Buch. Peter čita knjigu. Piotr czyta książkę. Пётр читает книгу. Pedro lee el libro.

33 Likheter: prep.-pron.-subst. På dette universitetet lærer studentene mange språk. An dieser Uni lernen die Studenten viele Sprachen. Dans cette université les étudiants apprennent beaucoup de langues. В этом университете студенты изучают много языков At this unversity, students learn many languages. Na ovom univerzitetu studenti uče mnoge jezike. In questa universita gli studenti imparano molte lingue.

34 Ulikheter: «verb second» På dette universitetet lærer studentene mange språk. An dieser Uni lernen die Studenten viele Sprachen. Dans cette université les étudiants apprennent beaucoup de langues. В этом университете студенты изучают много языков At this unversity, students learn many languages. Na ovom univerzitetu studenti uče mnoge jezike. In questa universita gli studenti imparano molte lingue.

35 V2, «verb second» Studentene lærer mange språk her. Her lærer studentene mange språk. Ovde studenti uče mnoge jezike. I norsk må verbet stå på 2. plass i setningen (Språk s. 377) Personer med norsk som andrespråk bryter ofte denne regelen: «Egentlig jeg syns det er bra» (S.C. Aasheim, Kebabnorsk, 1995)

36 Selv de minste kan V2 Selv små norske barn behersker V2-regelen Har foreldrene formant dem: «med hensyn til syntaksen, lille venn, så er norsk et V2-språk og tillater bare ett ledd foran det finitte verbet i utsagnssetninger»...? (Språk s. 519) Nei les om Chomsky i kap. 17 i Språk, samt s

37 Språklige tegn Språklige tegn er en tosidig kombinasjon, av språklig uttrykk og mentalt innhold Overskriften i Språk kaller dette for «mynt og kron»... som også kan tjene som et bilde på at språklige tegn er arbitrære

38 Språklige tegn er arbitrære «Fransk er meget nemt - hest hedder cheval, og saadan er det hele vejen igennem!» (Storm P., dansk humorist) Forbindelsen mellom uttrykk og innhold i tegnet er tilfeldig Unntak: lydhermende ord (onomatopoïetika) der er forbindelsen ikonisk Mer om dette i Språks kapittel 3 om semantikk og s

39 Kontekst I Språklig kontekst: forutgående og etterfølgende ytringer Forutgående kontekst bidrar til vår fortolkning av ytringer «Neste dag dro vi videre.» Kan dette fungere som første setning i en roman eller novelle?

40 Kontekst II Situasjonskontekst (også: konsituasjon) Deltagerne i kommunikasjonshandlingen, tid og sted for handlingen, kommunikasjonsmediet m.a.o. store variasjonsmuligheter Voksne til barn: tennene tannebissene, hånden lanken Høflig tiltale, De, 3. person: «Vad tycker ångbåtspassageraren om vädret?»

41 Kontekst III Kulturkontekst: kommunikasjonsmønstre i den kultur man tilhører eller ferdes i Mønstre for å hilse, takke, innlede/avslutte en (telefon-)samtale, vise at man følger med i samtalen Bank i bordet/touch wood/inşallah Omfatter også ikkeverbal kommunikasjon: forskjellige gester for «ja», «nei», «kom hit»

42 Hva er lingvistikk? Boka Språk er om lingvistikk, men dette kapitlet inneholder stoff om: lingvistikkens historie enkelte forskere som har dannet retninger innenfor faget metoder innenfor lingvistisk forskning

43 Korpuslingvistikk Ikke en teori, men en metode (Språk s Søk i store tekstsamlinger (korpora/korpuser) fоr å finne språklige data ILOS har lange tradisjoner i korpuslingvistikk... og har flerspråklige korpora, hvor man kan studere oversettelser (norsk, engelsk, tysk, serbokroatisk, russisk, italiensk, fransk,...)

44 Ferdinand de Saussure Cours de linguistique générale, skrevet etter hans død av hans studenter på grunnlag av forelesningsnotater inneholder en rekke prinsipper som har hatt stor betydning for språkvitenskapen Tegnets tosidighet og arbitraritet har vi allerede nevnt et annet er skillet mellom synkroni og diakroni

45 Synkroni/diakroni

46 Saussure om forskjeller «Dans la langue il n y a que des différences» - i språket er det bare forskjeller Per kjøper is/per kjøpte is/per, kjøp is! Vi vet at kjøper er presens siden kjøp- følges av -er, og at kjøpte er preteritum siden kjøpfølges av -te, men i den siste setningen kommer ingenting etter kjøp- Likevel vet vi at det er imperativ på grunn av forskjellen i forhold de de to andre formene

47 Sapir/Whorf-hypotesen (Kap. 7, ikke pensum, men interessant) Hypotesen sier at språket former vår tenkning og virkelighetsoppfatning Paradeeksemplet er inuitenes påståtte store antall ord for snø Men se The Great Eskimo Vocabulary Hoax