Saksframlegg. Trondheim kommune. Bryggenes kulturhistoriske verdi og deres bevaringspotensial Arkivsaksnr.: 08/43179

Transkript

1 Saksframlegg Bryggenes kulturhistoriske verdi og deres bevaringspotensial Arkivsaksnr.: 08/43179 Forslag til innstilling: Bystyret tar rådmannens redegjørelse til orientering. Saksfremlegg - arkivsak 08/

2 Bakgrunn Bystyret vedtok følgende, etter initiativ fra byutviklingskomitéen: Bystyret viser til den kulturarv som byen og befolkningen i Trondheim har i bryggene. Noen har i årenes løp ramlet sammen pga forfall og manglende vedlikehold, noen er borte pga brann, og noen er blitt ombygd og forandret på en slik måte at det kan være tvil om pieteten for historie og kultur er ivaretatt. Bystyret ber rådmannen komme tilbake med en oversikt over de verdier bryggene kulturelt representerer, bevaringspotensialet og det trusselsbilde og mulighetsbilde vi står overfor i forhold til bevaring og kombinasjonen utnyttelse/bevaring, - og hva kommunen og private kan bidra med de nærmeste tiår. Bryggenes historiske betydning Trondheims gamle sjøhus - bryggene - er en unik forekomst av tømrede og panelte lager- og driftsbygninger i overgangssonen mellom sjø og land. Mens mønsteret med tettstilte sjøhus langs elven og senere fjordkanten antakelig er like gammelt som byen selv, er de bryggene som finnes bevart i dag mellom 100 og 270 år gamle. Den eldste bevarte er bygget rundt 1740, den siste trebryggen ble bygget i De gamle bryggene danner sammenhengende bygningsrekker langs begge sider av elvehavnen og langs sydsiden av kanalen, fra Brattøra i øst til det tidligere Sandens batteri i vest. Ikke noe annet sted i Norge er det bevart et tallmessig så omfattende gammelt sjøhusmiljø i by: Et førtitalls gamle trebrygger og et omtrent like stort antall nyere bygninger som på ulik måte er arkitektonisk tilpasset bryggemiljøet. Bryggene har alltid, og helt frem til siste krig, vært nødvendige forutsetninger for byens handel. Bryggene og deres miljø utgjør slik sett et av de aller mest markante fysiske minner vi har om handelsbyen Trondheim gjennom 1000 år. Bryggerekkene preger bybildet i dag på omtrent samme måte som de har gjort i alle år siden Hornemannsbrannen og den påfølgende byregulering i Cicignons plan. Selv om bryggestrukturen før 1681 var noe annerledes enn i dag, og dimensjonene gjennomgående mer beskjedne, er bryggerekkene høyst levende minner om en tusenårig bygningstradisjon og byggeskikk i Trondheim. Bryggene er blant de aller mest verdifulle kulturminnemiljøene vi i dag har i Trondheim. Senere års utvikling og mulighetene for videre bevaring Bryggene har i løpet av de siste år i det alt vesentlige utspilt sin opprinnelige rolle som sentralt plasserte lagerbygninger. I de senere tiår har de stort sett vært benyttet til forskjellige typer næringsformål i de to nedre etasjer, med liten utnyttelse av etasjene over. Der forholdene har ligget til rette for det har brygger i Fjordgaten, Sandgaten og på Bakklandet også blitt tillatt tatt i bruk til boligformål. De fleste bryggene ligger i spesialområder for bevaring, og er regulert til forretning, kontor, og lager - og enkelte steder altså også til bolig. Samfunnets krav til bevaring er hjemlet i reguleringsbestemmelser, som i det alt vesentlige omfatter eksteriørene. Ingen brygger i Trondheim er hittil fredet i medhold av Kulturminneloven. Enkeltvis er bryggene i varierende grad godt bevart som kulturminner, med ulikt potensial for bevaring i fremtiden. Saksfremlegg - arkivsak 08/

3 I en håndfull brygger er opprinnelig eller svært gammel karakter godt bevart både ut- og innvendig. Dette gjelder to til tre brygger i Kjøpmannsgaten, et par på Bakklandet og minst én i Fjordgaten. I disse er det mulig å ta vare på unike kulturminneverdier både i eksteriør og i interiør. Bevaringspotensialet er her stort. Bakklandet 2 (den første nedenfor bybroen), er antakelig den eldste bryggebygningen i byen (byggeår 1718), der både bryggen og gårdsrommet har en så vidt spesiell karakter at publikumsrettet bruk bør prioriteres. Den vindusløse Nedre Bakklandet 30, som kan være nesten like gammel, er inntakt i opprinnelig skikkelse både innvendig og utvendig, og utgjør derved et helt spesielt musealt potensial. I Fjordgaten gjelder mye av det samme for nr. 32. Dette er den eneste helt intakte bryggen i Fjordgaten, og den er fremdeles benyttet til møbelhandel m.m., slik den har vært i flere generasjoner. I flere andre brygger er interiørene i varierende grad endret, mens eksteriørene fremstår ganske intakte i opprinnelig eller gammel skikkelse. Her er det til dels betydelig potensial for rekonstruksjon av opprinnelig innvendig struktur, og dermed også for bevaring som kulturminne på forholdsvis høyt nivå. I resten av de gamle trebryggene har det vært foretatt ombygginger og endringer både ut- og innvendig, slik at det er lite igjen av de opprinnelige kvalitetene. Mange av disse endringene ligger et godt stykke tilbake i tid, og de representerer som oftest ikke direkte brudd med den opprinnelige arkitektoniske karakter. Det betyr at det også her finnes autentiske bygningshistoriske kvaliteter og verdier, og muligheter for rekonstruksjon av tidligere utforming der dette måtte være ønskelig. Når det gjelder teknisk tilstand er det grunn til å regne med at de fleste bryggene er brukbart sikret hva fundamenter og hovedbæresystem m.m. angår. Rent konstruktivt har de derfor klart potensial for bevaring og utbedring - uten at utbedringen må få et teknisk/økonomisk urimelig stort omfang. Om potensialet rent generelt kan sies at bryggene med sine lave etasjehøyder og store arealer med dårlig tilgang på dagslys har klare bruksmessige begrensninger. På den annen side gir de særpregede interiør- og eksteriørkvalitetene, samt beliggenheten helt inntil elv eller kanal, unike muligheter for å spille på en egenart som erfaringsmessig har stor interesse for en rekke spesielle brukere eller bruksområder. Trussels- og mulighetsbildet i forhold til bevaring Bryggene er spesialiserte bygninger som er bygget for en bruk som ikke lenger er aktuell. Det er god grunn til å tenke nøye gjennom hva vi i dag skal legge i begrepet bevaring av bryggene. Én viktig grunn til å drøfte hva bevaringsambisjonen bør være, er det forhold at flere brygger i dag står delvis tomme, med liten eller ingen aktivitet. Det er et paradoks at lav aktivitet og lite press i retning tilrettelegging for ny bruk på den ene siden gjør at bryggene kan bevares som de er; mens de på den annen side da vanskelig kan få tilført nødvendige midler som kan sikre skjøtsel og vedlikehold. Heller ikke for miljøopplevelsens del er det ønskelig at bryggene står tomme og ubrukte. Hva vi i dag bør legge i begrepet bevaring av bryggene kan formuleres slik: Bryggene har kulturhistorisk verdi både som enkeltobjekter og som bygningsmiljøer. Bevaring må innebære at miljøene skal være i behold som mest mulig intakte bilder av tette rekker med tradisjonsrike, panelte bryggefasader langs gater, elv/kanal og allmenninger. I tillegg må opprinnelig bygningsstruktur i den enkelte brygge beholdes så langt dette er teknisk mulig. Den beste form for bevaring skjer ved at bygningene er i bruk, og tilpasning for bruk må ta hensyn til balansen mellom brukbarhet og bevaring av eksteriør- og interiørverdier. Saksfremlegg - arkivsak 08/

4 TRUSSELSBILDET Det aktuelle trusselsbildet for bryggene kan deles i tre: 1. Brannrisikoen Den største trusselen mot bryggene er brann, fordi brann medfører svært stor risiko for at bygninger går tapt i sin helhet eller ødelegges i vesentlig grad. Da er kulturminnet borte for alltid. Etter at bryggene gikk ut av bruk som lager m.m. og for en stor del ble stående ubenyttet, har vedlikeholdet i lang tid vært lite tilfredsstillende. Dette har vist seg tydeligst i forholdet til mangelfull brannsikkerhet: To meget store bryggebranner etter krigen - i 1967 og i førte til at 11 av de aller eldste bryggene i Kjøpmannsgaten ble utslettet. Bryggebrannen i Fjordgaten i mai 2007 ble en kraftig påminnelse om at dette kan skje igjen. Brannsikkerheten i bryggene har i flere år vært under systematisk bedring, men den er fortsatt ikke fullt tilfredsstillende. Bryggene i Kjøpmannsgaten huser de største kulturminneverdiene. Her er det iverksatt relativt få byggetiltak som utløser krav om brannsikring, og her er store ubenyttede arealer. Brannlovgivingen åpner for å pålegge bedre brannsikring av bryggene uavhengig av nye byggetiltak, men det er ofte slik at nødvendig investering i brannsikring vanskelig oppnås uten forsvarlig driftsmessig grunnlag. Spørsmålet er derfor i hvilken utstrekning brannvernmyndigheten skal pålegge eier brannsikringstiltak som ikke har utgangspunkt i byggetiltak på eiendommen. 2. Manglende bruk og manglende vedlikehold Forfallet i teknisk tilstand utvikler seg forholdsvis langsomt i bryggene, og vi har antakelig ganske få bygninger med akutt utbedringsbehov. Det vil i de aller fleste tilfeller være mulig å oppdage sviktende tilstand tidsnok til at fatal skade kan unngås. Like fullt må tilstanden i brygger som over lang tid har manglet grunnleggende vedlikehold kunne sies å være en vesentlig del av trusselsbildet. Den sparsomme utnyttelsen av mange brygger er her en hovedfaktor: Selv om det faktum at brygger står tomme ikke i og for seg ikke er en trussel mot bevaring, så er det en klar kilde til bekymring og en betydelig utfordring: Bygninger som ikke brukes kaster lite av seg, og det blir lite midler til nødvendig vedlikehold. I tillegg trekker bygninger som står tomme lett til seg uønskede gjester og ditto aktiviteter, noe som innebærer risiko for flere skadetyper, ikke minst brann. De dramatisk endrete forutsetninger for bruk og drift av bryggene i årene etter krigen stiller på denne bakgrunn åpenbare krav til nytenkning om bruken. 3. Bruk som fordrer store inngrep i kulturminneverdiene Flere typer bruk kan kreve bygningsmessige endringer som i varierende grad fører til at kulturminneverdier vil gå tapt. I bryggene er spesielt behovet for dagslys og for tilstrekkelige etasjehøyder tilbakevendende problemstillinger i så måte. Utsparing for flere og/eller større vinduer i så vel vegg som takflate reduserer kulturminneverdien, fjerning og/eller flytting av etasjeskillere likeså. Ombygging til bolig har i senere år vært alternativet til liten eller ingen utnyttelse i flere brygger. Boligbruk Saksfremlegg - arkivsak 08/

5 innebærer intensiv bruk og velordnet finansiering, men utgjør i større grad enn de fleste andre brukstyper en trussel mot kulturminneverdiene. For det første fordi boliger fordrer særlig gode dagslysforhold og gode etasjehøyder; dertil kommer at tekniske installasjoner knyttet til vann og avløp etc gjerne må fordeles jevnt over hele bygningen, slik at mulighetene for å beholde, eller om ønskelig senere kunne få tilbake opprinnelig romstruktur blir sterkt redusert. Andre typer bruk, til ulike typer næringsformål og allmennyttige formål, vil medføre noe av de samme problemene, men som regel i mindre grad enn boligbruk. MULIGHETSBILDET De muligheter som måtte ligge i bevaring av bryggene, og i den videre utvikling av dem, har i mange år vært et temmelig lite påaktet tema i Trondheim. 1. Problemstillinger rundt boligbruk En lang rekke brygger er i løpet av de siste ca 20 år som nevnt blitt konvertert til boligbruk. En slik endring innebærer konkret utnyttelse av nye muligheter, der en av de viktigste forutsetningene - tilførsel av nødvendige midler til istandsetting og vedlikehold - greit har latt seg oppfylle. Bolig er imidlertid en type bruk som bryggene pga sin spesielle struktur er lite velegnet for, og som - som nevnt ovenfor - lett koster mye når det gjelder antikvariske verdier og kulturmiljøkvaliteter. En slik bruk kan likevel innebære at iboende utvendig og delvis også innvendig særpreg bevares; legges det opp til noenlunde romslige løsninger som nettopp spiller på og utnytter egenarten, kan mye av den opprinnelige bygningsmassen og detaljer bevares på en tilfredsstillende måte. Det gjelder derfor å ha et bevisst forhold til hva som aksepteres av løsninger. Når man fra et kulturminnesynspunkt er mer skeptisk til å tillate bruk av bebyggelsen til bolig enn til for eksempel kontor, forretning eller annen publikumsrettet virksomhet, har det bakgrunn i at det erfaringsvis krever større inngrep i eksisterende bygningsmasse enn annen bruk. Grunnen til det er at det av hensyn til beboernes velferd er mindre grunn å frita fra bygningstekniske krav når det gjelder boliger. I tillegg kommer hensynet til omkringliggende arealer og omgivelser, herunder trafikkforhold og parkering og til tilfredsstillende uteareal for beboerne. Dersom man på en tilfredsstillende måte klarer å ivareta slike hensyn, vil det ikke være noe i veien for å tillate bruk til bolig, på samme måte som man vil kunne tillate ulike former for publikumsrettet virksomhet eller kontorer. Her vil det måtte tas helhetlige vurderinger av alle relevante hensyn, og plan- og bygningsmyndigheten må ha en bevisst og konsekvent holdning til behandling av slike saker. Selv om boligutnyttelse i noen tilfeller har medført relativt intensiv utnyttelse og i en del tilfeller også lav boligkvalitet, kan ikke allerede gitte tillatelser omgjøres. Det er videre neppe aktuelt å endre de reguleringsmessige føringer som åpner for boligbruk i bryggene på Bakklandet, i Fjordgaten og i Sandgaten. I Kjøpmannsgatebryggene, som er den eldste og kulturhistorisk klart mest betydningsfulle bryggerekken, er det hittil ikke åpnet for boligbruk. Dette har i fagmiljøet vært betraktet som en avgjørende forutsetning for at bryggene kan fremstå og utvikles videre som kulturminnemiljø av nasjonal betydning og verdi, og som et av de aller fremste kjennetegn for det historiske Trondhjemsmiljøet. Saksfremlegg - arkivsak 08/

6 2. Annen bruk Etablering av forretninger, spisesteder og særpregede kontormiljøer flere steder har vist at det er mulig å utnytte og spille på bryggenes spesielle egenart også i vår tid. Dette særpregete miljøet, med sin unike beliggenhet, har et stort og ytterst spennende potensial for aktivitet og virksomheter innenfor et vidt spekter av kunst og kultur. Rådmannen i Trondheim, Håkon Grimstad kommunaldirektør Gunnar Houen byantikvar Saksfremlegg - arkivsak 08/