Saksprotokoll. Saksprotokoll: Områdeplan for Kjøpmannsgata, oppstart av planarbeid og forslag til planprogram

Transkript

1 Saksprotokoll Utvalg: Bygningsrådet Møtedato: Sak: 122/16 Tittel: Saksprotokoll: Områdeplan for Kjøpmannsgata, oppstart av planarbeid og forslag til planprogram Resultat: Behandlet Arkivsak: 13/53588 Vedtak: 1. Arbeidet med reguleringsplan for Kjøpmannsgata kan igangsettes på det grunnlaget som er beskrevet i saksfremstillingen med vedlegg. I høringen må det bes særlig om tilbakemeldinger på det som omtales som premisser for planarbeidet. Bygningsrådet anser de omtalte premissene for ikke å være ufravikelige på nåværende tidspunkt. 2. Planprogrammet for områdeplanen legges ut til høring og offentlig ettersyn i seks uker i henhold til forskrift om konsekvensutredninger 6. Det vises til plan- og bygningsloven 12-9, jfr DIVE-analysen Kulturmiljøet Kjøpmannsgata En kulturhistorisk stedsanalyse av bryggerekken og tilhørende områder legges ut på høring og offentlig ettersyn i 6 uker parallelt med høring og offentlig ettersyn av planprogrammet. Behandling: Elin Marie Andreassen (FrP) tilleggsforslag til innstillingen pkt 1: I høringen må det bes særlig om tilbakemeldinger på det som omtales som premisser for planarbeidet. Bygningsrådet anser de omtalte premissene for ikke å være ufravikelige på nåværende tidspunkt. Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Andreassens forslag ble vedtatt mot 3 stemmer (1MDG, 1SV, 1KrF). Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksprotokoll for Bygningsrådet

2 Saksframlegg Områdeplan for Kjøpmannsgata, oppstart av planarbeid og forslag til planprogram Arkivsaksnr.: 13/53588 Forslag til vedtak: 1. Arbeidet med reguleringsplan for Kjøpmannsgata kan igangsettes på det grunnlaget som er beskrevet i saksfremstillingen med vedlegg. 2. Planprogrammet for områdeplanen legges ut til høring og offentlig ettersyn i seks uker i henhold til forskrift om konsekvensutredninger 6. Det vises til plan- og bygningsloven 12-9, jfr DIVE-analysen Kulturmiljøet Kjøpmannsgata En kulturhistorisk stedsanalyse av bryggerekken og tilhørende områder legges ut på høring og offentlig ettersyn i 6 uker parallelt med høring og offentlig ettersyn av planprogrammet. Bakgrunn Formålet med et planarbeid for Kjøpmannsgata er å ivareta bygningsmiljøet samtidig som det vurderes hvilken bruk bebyggelsen kan ha og hvordan området kan videreutvikles helhetlig. Bygningene er antikvarisk svært verdifulle lagerhus med tilknytning til elva og fjorden. Bryggene er gjennom sin historiske funksjon og sitt særegne uttrykk en viktig del av Trondheims identitet. Bygningsmiljøet utgjør en av byens viktigste turistattraksjoner. Flere av bryggene står i dag tomme, og noen har betydelige skader som det haster å få utbedret. Bryggene representerer et stort potensial for å øke aktiviteten i bysentrum og styrke Midtbyens egenart. Den store utfordringen er å få til et hensiktsmessig bærekraftig vern av bryggene i Kjøpmannsgata. Vern gjennom bruk kan gi et bærekraftig fundament, fordi det som blir brukt, blir også vedlikeholdt og vil i større grad bestå. Det er derfor ønskelig at bryggene er i bruk, men det er viktig at dette skjer på en måte som hindrer at de blir ødelagt eller endrer karakter. Et sentralt spørsmål er om tillatelse til å bygge boliger, også i denne bryggerekken, vil føre til bedre utnyttelse og bruk av arealer og brygger som i dag står tomme. I forbindelse med Vitaliseringsprosjektet er det også bestilt en utredning om bryggene kan brukes til universitetsformål som leseplasser og om kommunale eller andre offentlige arbeidsplasser kan flyttes til bryggene. Vitaliseringsprosjektet vil presentere utredningene i en egen sak. Det er et sterkt ønske å bevare bryggerekkens uttrykk, slik at den fortsatt kan være et ikon for byen Trondheim. En ny bruk med påfølgende ombygging, oppgradering og renovering av det ytre skallet og de indre strukturer og interiører kan være ødeleggende for opplevelsen av bryggene, og kan svekke den historiefortellende funksjonen byggene har. Kommunen ser derfor behov for å utarbeide en områdereguleringsplan for Kjøpmannsgata som skal lage bestemmelser om hvilken bruk (formål) som tillates i bryggene. Den viktigste utredningen for å bestemme dette, er den vedlagte kulturhistoriske stedsanalysen (DIVE-analyse). I tillegg skal andre tema utredes. Saksfremlegg - arkivsak 13/ (64757/16) 1

3 Planprogrammet skal gi rammer for arbeidet med reguleringsplanen, utdype formålet med planarbeidet, samt beskrive tematiske utredninger som vil bli gjennomført for å belyse planens muligheter og konsekvenser. I bystyrets møte den ble det gjennom en interpellasjon fremmet ønske om å utarbeide en reguleringsplan for området. Rådmannen anbefaler at det startes opp et reguleringsplanarbeid for Kjøpmannsgata. Rådmannen mener at planprogrammet følger opp tidligere vedtak på en god måte og at planprogrammet kan legges ut på høring. Tidligere vedtak Ved sluttbehandling av Veileder for plan- og byggesaker i Midtbyen den vedtok bystyret å åpne for etablering av boliger også i bryggene langs Kjøpmannsgata. I kommunedelplanen for kulturminner og kulturmiljøer , vedtok bystyret i sak 144/13, følgende: Pkt. 2. Bystyret ber rådmannen innarbeide forprosjektene for vitalisering av bryggene og styrke de historiske verdiene og miljøkvalitetene i veiter og bakgårdsbebyggelse i handlings- og økonomiplanen for [...] Som en del av forprosjektene må det derfor vurderes hvordan det operative arbeidet med å ta vare på og skape aktivitet i den enkelte eiendommen, skal organiseres. Pkt. 3. [...] I det videre utviklingsarbeidet med å løfte områdets status og potensial både som kulturmiljø og vital del av Midtbyen, bes rådmannen å legge fram en sak som redegjør for en forutsigbar forvaltning av bryggerekka langs Kjøpmannsgata som helhet, slik at håndtering av enkeltsakene kan bidra til et samlet løft for området. FLERTALLSMERKNAD FrP, MDG, Ap, H, SV, R, Sp, V, KrF: Bryggene i Trondheim er både visuelt viktige kjennemerker for byen, og viktige i fortellingen om byens historiske utvikling. På bakgrunn av dette må det arbeides for å oppnå nasjonal medfinansiering, med formål om å oppgradere og ta i bruk den omfattende bygningsmassen som utgjør bryggerekkene i Trondheim. FLERTALLSMERKNAD FrP, MDG, Ap, H, SV, R, Sp, V, KrF, PP: Merknadsstillerne vil trekke fram viktigheten av god dialog med relevante fagmiljø og frivillige organisasjoner. [...] Det vises i denne forbindelse også til behandlingen av arkivsaknr. 12/44920, om samarbeid med ulike kulturminneorganisasjoner i oppfølgingen av kulturminneplanen. Merknadsstillerne ber rådmannen følge opp dette i det videre arbeidet med planen. FLERTALLSMERKNAD - SV, MDG, KrF, H, PP, R, FrP, V, Ap, Sp: Det er viktig at arbeidet med å bevare og vitalisere bryggerekka i Kjøpmannsgata ikke forsinkes. Det forutsettes derfor at en helhetlig plan for forvaltningen av bryggerekka kommer til politisk behandling så raskt at en slik plan ikke medfører forsinkelser i dette arbeidet. I bygningsrådets møte den ble det lagt frem en orienteringssak om analysearbeid av bryggene i Kjøpmannsgata, i sak 102/14 ble følgende vedtatt: DIVE-analysen blir kunnskapsgrunnlag for de verktøy som kan gi en forutsigbar forvaltning av bryggerekken i Kjøpmannsgata. Saken om DIVE-analysen med konklusjoner, legges frem i løpet av høsten Bygningsrådet tar sak om analyse av bryggene i Kjøpmannsgata til orientering, og slutter seg til Rådmannens forslag om gjennomføring av DIVE-analyse. Saksfremlegg - arkivsak 13/ (64757/16) 2

4 l bystyrets møte den ble det, etter interpellasjon fra Merethe Baustad Ranum (H), i sak 55/14 vedtatt: Bystyret ber rådmannen fremme en reguleringsplan for Kjøpmannsgata som ivaretar bygningsmiljøet og skaper økonomisk grunnlag for å investere i bevaring og vitalisering av bryggene. Rådmannen bes vurdere hvilke muligheter kommunen har for å pålegge eiere av bevaringsverdige bygg å sikre disse i tilfeller hvor tilstanden er så dårlig at de bygningsmessige verdiene står i fare for å ødelegges. Det ble i tillegg vedtatt en flertallsmerknad - SV, Ap, KrF, MDG, Sp, H, FrP, PP, R, Jo Skårderud: Merknadsstiller viser til tidligere føringer og ber Rådmannen jobbe med å etablere et prosjekt tilsvarende som Uthusprosjektet på Røros, der eier, kommune og Miljøverndepartementet eller Norsk kulturminnefond går sammen om restaurering og finansiering av særlig viktig bebyggelse sett i kulturminnesammenheng. Formannskapet vedtok i sak 87/15 - Vitalisering av Kjøpmannsgatebryggene , følgende: 1. Formannskapet vedtar prosjektplanen for Vitalisering av Kjøpmannsgatebryggene i Trondheim. Formannskapet ber om en årlig statusrapport. 2. Bevilgning til finansiering av kommunens andel av prosjektet i 2016 og 2017 innarbeides i rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan for Som en del av prosjektet utredes blant annet følgende bruksområder av bryggende: a. Flytting av kommunale og andre offentlige arbeidsplasser til bryggene. b. Bruk av bryggene til universitetsformål slik som lesesalplasser. c. Konvertering av brygger til boligformål. I bystyrets møte i sak 88/16 Privat forslag Omregulering av Skipakrok og Kjøpmannsgata 38 fra Trond Åm (V) ble følgende vedtatt: Det private forslaget vurderes som et mulig tiltak i forbindelse med den helhetlige planen for Kjøpmannsgata. Planstatus Kommuneplanens arealdel Hele planområdet er i KPA avsatt til sentrumsformål og hensynssone kulturminner og kulturmiljø. Nesten alle bryggene er klassifisert med antikvarisk verdi på byantikvarens kulturminnekart. (se utsnitt til venstre) 5 brygger er i verneklasse A (svært høy antikvarisk verdi). 13 brygger er i verneklasse B (høy antikvarisk verdi). 5 brygger er i klasse C (antikvarisk verdi). I øvre del av Kjøpmannsgata (vestsiden av gata) er det 11 bygninger med antikvarisk verdi innenfor planområdet. Saksfremlegg - arkivsak 13/ (64757/16) 3

5 Gjeldende reguleringsplan Gjeldende plan er r118,midtbyplanen vedtatt i Bryggene i Kjøpmannsgata har i gjeldende plan reguleringsformål lager, engros, forretning og kontor. Bebyggelsen i øvre del av Kjøpmannsgata er avsatt til forretning og kontor (blå farge på plankartet), offentlige bygninger (rød farge) og boliger (gul farge). Alle bryggene i Kjøpmannsgata er avsatt til bevaringsområde. Kun bebyggelsen mellom Bispegata og Kongens gate i øvre del av Kjøpmannsgata er avsatt til bevaringsområde. Figur 2: Utsnitt av r118, Midtbyplanen. I vedtaket fattet ble det tillatt boliger i Fjordgata, men ikke i Kjøpmannsgata. Det ble i bygningsrådet fattet følgende vedtak: Bygningsrådet anbefaler på prinsipielt grunnlag at boligutviklingen i bryggerekka langs Nidelva og Kanalen begrenses slik at Midtbyplanens forutsetninger om næring som hovedformål opprettholdes, samt at de gjeldende prinsippene for trafikk- og havneplanarbeidet samt for det antikvariske arbeidet beholdes. Det vil derfor ikke bli anbefalt innredning av boliger i den spesialregulerte bryggerekka langs Kjøpmannsgata. Det stilles følgende prinsipielle krav til nye boliger i resten av området: - For å tilfredsstille krav i plan- og bygningslovens 69.1 omplass for uteopphold, skal nye boliger, dvs. boliger i nybygg eller i tidligere næringsbebyggelse, ha min. 10 m 2 privat uteoppholdsareal. - Det bør ikke tillates oppholdsrom for boliger i 1. etasje ut mot offentlig trafikkareal. Boliger i 2. etasje må vurderes i forhold til trafikkbelastning og støybelastning generelt. - Søker skal redegjøre for behov og muligheter for parkering, inklusive sykkelparkering. For nye boliganlegg med over ca. 20 boliger kreves dekning av bilplasser på egne grunn i henhold til tidligere minimumsnorm for parkering. Planbeskrivelse Formålet med planarbeidet Hensikten med planarbeidet er å ivareta og videreutvikle bygningsmiljøet i Kjøpmannsgata. Ved å definere hvilken bruk hver av bryggene kan ha, vil det være mer forutsigbart for eierne å få en bærekraftig økonomi der bruk kan gi inntekter til vedlikehold, istandsetting og sikring for sin brygge. En investering i bevaring og bruk av bryggene vil bidra til en vitalisering av bryggene. Planavgrensning Planområdet består av bryggerekken i Kjøpmannsgata mellom Bakke Bru og Gamle Bybru, samt Saksfremlegg - arkivsak 13/ (64757/16) 4

6 nedre og øvre del av Kjøpmannsgata, allmenningene, Gamle Bybru, området bak Kongsgården barnehage og bebyggelsen vest for Kjøpmannsgata, som vist i figur 3. Planen er avgrenset i nord av Olav Tryggvasons gate og Bakke Bru. Det er igangsatt et eget reguleringsplanarbeid for Royal Garden og det er også pågående prosesser om utviklingen av Olavshallen. Planen er foreslått avgrenset litt sør for Gamle Bybru. Området på sørsiden av Gamle Bybru er tatt med i planområdet for å sikre forbindelseslinjer mot Marinen. Bryggerekken i Kjøpmannsgata oppleves ofte sammen med Gamle Bybru, og dette området er derfor viktig med hensyn til identiteten og opplevelses- og attraksjonsverdien i Trondheim sentrum. Halvparten av Nidelva øst for bryggene er inntegnet i planavgrensingen for å avklare forholdet mellom bryggene/byen og elva. Den øvrige bebyggelsen i øvre del av Kjøpmannsgata er foreslått tatt med i planområdet fordi bryggerekka har en historisk sammenheng med bebyggelsen på den andre siden av gaten og fordi Kjøpmannsgata som historisk gate og viktig byrom er definert av bebyggelsen på begge sider av gata. Planområdet er avgrenset av eiendomsgrensene til bebyggelsen nærmest inntil Kjøpmannsgata. Figur 3: Forslag til planavgrensingen er vist med hvit stiplet linje på kartet. Eierforhold Planprogram for områdereguleringsplan for Kjøpmannsgata er utarbeidet av Trondheim Saksfremlegg - arkivsak 13/ (64757/16) 5

7 kommune. Alle bryggene i Kjøpmannsgata er privat eid. Alle bygningene på vestsiden av Kjøpmannsgata er privat eid. Areal mellom bygningene; gate, voll, forbindelsesveier i vollen og allmenninger er i sin helhet eid av Trondheim kommune. Premisser for planarbeidet I planprogrammet er det foreslått en del forutsetninger for planarbeidet som er ufravikelige og som er kalt premisser. Hensikten med premissene er å begrense løsningsmangfoldet og er med på å forklare hvilke problemstilleringer planarbeidet skal omfatte og hvilke problemstillinger som ikke skal vurderes i planarbeidet. Følgende premisser er foreslått i planprogrammet og tatt inn som forslag til vedtak i denne saken: - Premiss 1: Gatestrukturen med øvre og nedre Kjøpmannsgata og de to allmenningene Kongens gate allmenning og Dronningens gates allmenning skal være henholdsvis gate og allmenninger i samme utstrekning som i dag. - Premiss 2: Hensynssone bevaring for bryggerekka skal beholdes og utvides til å omfatte hele planområdet. - Premiss 3: Bebyggelsesstrukturen som eksisterende brygger i bryggerekka står i, skal beholdes. - Premiss 4: Karakteristiske trekk ved bryggenes form, skal gjentas i eventuell ny bebyggelse. - Premiss 5: Alle brygger i verneklasse A opprettholder regulering til næring/kultur/undervisning. - Premiss 6: En eventuell boligbruk i brygger i verneklasse B, C samt de uten verneklasse, skal ikke legges til 1. og 2. etasje. Gatestrukturen i øvre og nedre Kjøpmannsgata og allmenningene er særtrekk ved Cicignons byplan fra Tverrsnittet og bruken av gater og allmenninger kan derimot diskuteres i planprosessen. Bryggene i Kjøpmannsgata er et unikt homogent bygningsmiljø og rådmannen mener at karakteristiske trekk ved bryggenes form skal gjentas i eventuell ny bebyggelse. Dette bygger opp under prinsippet om at enkeltbryggene skal innordne seg i en helhet der selve bryggerekka kommer tydeligere frem enn de enkelte bryggene. Dersom arbeidet med reguleringsplan for Kjøpmannsgata synliggjør at det er mulig å etablere boliger i noen av bryggene, konkluderer DIVE-analysen med at det må skje i kontrollert og begrenset utstrekning. Det understrekes at boligbruk ikke under noen omstendighet bør tillates i de antikvarisk aller mest verdifulle bryggene. Det er derfor i premiss 5 foreslått at alle brygger i verneklasse A opprettholder regulering til næring/kultur/undervisning. Bryggerekkas store verdi og potensial som kulturmiljø tilsier at privatisering og lukkethet, blant annet som følge av boligbruk, bør begrenses. For å oppnå den miljø- og bruksmessige vitaliseringen man ha målsetninger om i området er det svært viktig at førsteetasjene forblir åpne og publikumsrettede, og at næringer og andre som flytter inn gis mulighet for å ekspandere og ha tilstrekkelig areal for sin virksomhet i mer enn bare 1. etasje. Det er derfor i premiss 6 foreslått at en eventuell boligbruk ikke skal legges til 1. og 2. etasje. Alternativer som vil bli vurdert Det er foreslått at det utredes to alternativer. Alternativ 0 er gjeldende reguleringsplan (Midtbyplanen). Alternativ 0 tas med som sammenligningsgrunnlag for å belyse hva som skjer dersom man fortsetter med den praksisen man har i dag. Bystyret har bedt rådmannen om å fremme en ny reguleringsplan for området, og den nye planen er alternativ 1. Den nye planen skal gi svar på hvilke inngrep og hvilken arealbruk hver enkelt brygge kan tåle i forhold til kulturhistoriske verdier, med grunnlag i vurderingene i DIVE-analysen for området. Saksfremlegg - arkivsak 13/ (64757/16) 6

8 Behovet for utredninger I planarbeidet anses det som spesielt viktig å utrede verneverdien i bryggene opp mot ny bruk av bryggene. Det er i planprogrammet foreslått utredninger som skal belyse konsekvenser for overordnet infrastruktur og byvekst, kulturminner, byrom, trafikk, bymiljø, teknisk infrastruktur, næringslivet og befolkningen. Utredningstema, problemstillinger og metoder er vist i vedlagt forslag til planprogram. Planprosessen Arbeidet utføres i hovedsak av Trondheim kommune. Planarbeidet annonseres igangsatt på ordinær måte med invitasjon til å komme med innspill til planprogrammet. Det vil bli planlagt informasjonsmøter etter behov, spesielt rettet mot grunneiere som berøres direkte av planforslaget. Fremdriftsplan Høring planprogram Fastsetting planprogram Utredninger Utarbeidelse planforslag 1. gbh. og høring Merknadsbehandling Sluttbehandling planforslag 2Q Q Q Q Q Q Q 2017 Rådmannens vurdering Ved behandlingen av kulturminneplanen for kulturminner og kulturmiljøer var det bred politisk støtte for en rekke tiltak for å bevare og vitalisere bryggene. Rådmannen fulgte opp gjennom å utarbeide prosjektet Vitalisering av Kjøpmannsgatebryggene Bystyret fulgte i tillegg opp gjennom en interpellasjon i 2014 og ba rådmannen utarbeide en reguleringsplan for Kjøpmannsgata som ivaretar bygningsmiljøet og skaper økonomisk grunnlag for å investere i bevaring og vitalisering av bryggene. Planprogrammet som nå er legges frem, er første steget i planprosessen for å få en ny reguleringsplan for Kjøpmannsgata. I en flertallsmerknad er det bedt om at rådmannen jobber med å etablere et prosjekt tilsvarende Uthusprosjektet på Røros. I kulturminneplanen, er en av oppgavene i handlingsprogrammet å gjennomføre et forprosjekt for styrking av de historiske verdiene og miljøkvalitetene i veiter og bakgårdsbebyggelse. Et slikt prosjekt skal foreslå tiltak som kan vitalisere veitene og bakgårdsbebyggelsen og skal vurdere samarbeid om restaurering og finansiering. I 2014 la også rådmannen frem en orienteringssak om å utarbeide en DIVE-analyse for å bruke den som et kunnskapsgrunnlag i reguleringsplanarbeidet. Det ble i etterkant av denne orienteringssaken fattet et vedtak i bystyret der rådmannen ble bedt om å fremme en reguleringsplan for Kjøpmannsgata. DIVE-analysen er vedlagt saken og foreslått sendt på høring til aktuelle myndigheter og berørte. Rådmannen ble i vedtaket fra bystyret bedt om å vurdere hvilke muligheter kommunen har for å pålegge eiere av bevaringsverdige bygg å sikre disse i tilfeller hvor tilstanden er så dårlig at de bygningsmessige verdiene står i fare for å ødelegges. En av utredningene i planarbeidet vil være en vurdering av hvilke juridiske virkemidler kommunen har for å pålegge eiere av Saksfremlegg - arkivsak 13/ (64757/16) 7

9 bevaringsverdige bygg å sikre disse i tilfeller hvor tilstanden er så dårlig at de bygningsmessige verdiene står i fare for å ødelegges. Rådmannen har myndighet til å gi pålegg om sikring og utbedring av bevaringsverdige bygninger. Dette er gjort i Kjøpmannsgata 13, Huidtfeldtbryggen. Bystyret har bestilt en helhetlig plan som vurderer husene i Kjøpmannsgata og bryggerekka nedenfor vollen i sammenheng. Rådmannen mener at det er hensiktsmessig å ha en relativt omfattende planavgrensning ved planoppstart. Det er eventuelt mulig å begrense planområdet senere i planprosessen dersom planen blir for omfattende. Da kan det vurderes å avgrense området til for eksempel midt i vegen i Kjøpmannsgatas øvre del, eller kun ta med fondveggen til bebyggelsen i Kjøpmannsgatas øvre del i stedet for å ta med seg kjøpmannsgårdene i øvre del av Kjøpmannsgata. Dersom man bare tar med fondveggene vil det være en form for fasadevern og ikke bevaring av kjøpmannsgårdene i sin helhet. Utredningsprogrammet i planprogrammet er omfattende for å kunne gi svar på hvordan man best ivaretar bygningsmiljøet i Kjøpmannsgata, samtidig som det skal vurderes hvilken bruk bebyggelsen kan ha. Vern gjennom bruk er utfordrende og må vurderes for hver enkelt brygge. Særskilte utfordringer som man ønsker tilbakemelding på i høringsperioden er eksempelvis om vernestrategiske valg og boligspørsmålet sett i lys av vitalisering av bryggene. Konklusjon Rådmannen anbefaler at planarbeidet startes opp. Avgrensingen av planområdet bør følge skisse vist i vedlagte planprogram, med planlagt framdrift slik den er beskrevet ovenfor. Forslag til planprogram og DIVE-analyse anbefales lagt ut på høring og offentlig ettersyn. Rådmannen i Trondheim, Einar Aassved Hansen kommunaldirektør Hilde Bøkestad byplansjef Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Marthe Sesseng saksbehandler Vedlegg: Vedlegg 1: Forslag til planprogram for Kjøpmannsgata, datert Vedlegg 2: DIVE-analyse Kulturmiljøet i Kjøpmannsgata, datert Vedlegg 3: DIVE-analyse, vedlegg I Bryggenes sårbarhet Vedlegg 4: DIVE-analyse, vedlegg II De ulike plan- og konstruksjonstypene Vedlegg 5: DIVE-analyse, vedlegg III Fargeregistrering for bryggene Vedlegg 6: DIVE-analyse, vedlegg IV Noen utvalgte brygger Vedlegg 7: DIVE-analyse, vedlegg V Intervju med bryggeeierne Vedlegg 8: Notat fra byantikvaren, datert Saksfremlegg - arkivsak 13/ (64757/16) 8