Høringsuttalelse til planprogram for den regionale planen for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei

Transkript

1 Geir Ove Olsen Øvre Frydendal ASKER Rogaland fylkeskommune v/ John Jastrey Regionalplanseksjonen Postboks 130, 4401 Stavanger Asker Høringsuttalelse til planprogram for den regionale planen for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei Jeg ser med stor uro på hvordan de individuelle kommuneplaner ikke tar helhetlige hensyn som sikrer store nok urørte naturområder og da spesielt i randsonene til Sirdals- og Setesdalsheiene. Jeg vil derfor komme med innspill og argumentasjon som underbygger hvorfor den nye fylkesdelplanen for Sirdal- og Setesdalheiene må omfatte hele høgfjellsområdet på Agder inkludert randsonene. Deler av villreinens leveområder spesielt i vestre del av Vest-Agder inngår hverken i verneområdet for heiene eller i villreinområdet i heiene. Til og med inngrepsfrie fjellområder, såkalte INON-områder som ligger fra 1-5km fra tekniske inngrep og som i tillegg henger sammen med de urørte fjellområdene lenger nord inngår hverken i dagens fylkesdelplan, villreinområdene eller i verneområdene. Jeg tenker spesielt på de sølige områder av Sirdals- og Setesdalsheiene, nord for RV42, fra Sirdal i vest til Åmli i øst. Her finnes enda noe flotte naturområder som fortsatt ligger urørt men som er under et meget sterkt press fra mange ulike utbyggingsinteresser i mange ulike kommuner. Det er viktig å ta vare på de siste rester av slik inngrepsfri natur, spesielt når områdene ikke er oppstykket av tekniske inngrep og ligger i direkte tilknyttning til fjellområdene og er en naturlig forlengelse av disse mot lavlandet i sør. Dette burde idag være godt belyst utfra det ansvar vi har for å ta vare på det biologiske mangfoldet og for å sikre urørt natur også for fremtidige generasjoner. Rein og annet vilt krever store uberørte områder for å kunne leve og etablere seg. For at naturtyper skal kunne bestå og videreutvikles naturlig må naturområdene være store nok slik at påvirkingene utenfra blir begrenset. Mange former for friluftsliv krever også store inngrepsfrie arealer. For å komme bort fra en så konkret ting som støy må man minst 1-2 km bort fra menneskelig inngrep som veier og hytteområder. Områdene helt sør i Sirdals- og Setesdalsheiene er i tillegg de nærmeste og siste urørte naturområdene for store deler av befolkningen i Rogaland og Agderfylkene og bør også av den grunn vernes spesielt. Disse områdene er under minst like sterkt press når det gjelder nedbygging og bruk som andre områder mer sentralt i heieområdet da de generelt er lettere tilgjengelige. Dette kan bli et problem for faunaen men også for de mange som her søker naturens frihet og stillhet. Det er

2 viktig å sikre disse randsonene med en helhetlig plan siden de føler et press fra veldig mange ulike særinteresser i mange ulike kommuner. Det er med andre ord mange gode grunner for å inkludere også de helt sørligste områdene av Sirdals- og Setesdalsheiene i denne nye planen og gi dem særlig beskyttelse for på den måten sikre de verdifulle gjenværende inngrepsfrie naturområder som ligger nær kysten og de befolkningstette områder. Disse sørligste områdene som er en naturlig del av og en forlengelse av høgfjellsplatået som utgjør Sirdals- og Setesdalsheiene, må ikke bli ofret til tilfeldig kommuneplanlegging men sikres gjennom en helhetlig plan. De få områdene som idag ligger mer enn 1 km fra tekniske ingrep bør få beholde sin status slik at også våre etterkommere får muligheten til å oppleve denne naturtypen. Det finnes idag ingen virkelig gode argumenter for noe annet spesielt når vi vet at vi har nok av allerede bebygde områder å ta av. Men det som er urovekkende er at naturverdiene og det biologiske mangfoldet som er under så sterkt press spesielt i de ytre deler av planområdet ikke er med i planprogrammet i det hele tatt. Disse verdier er merkelig nok ikke noe tema i planen selv om det går klart frem av mandatet fylkeskommunene har fått og av bestillingsbrevet fra Miljøverndepartementet som finnes på nettsidene til heiplanen.no at disse verdier skal sikres gjennom en helhetlig plan for hele heieområdet. Viktige temaer som MD sier at det skal fokuseres på og som ikke er med i planprogrammet er bl.a naturvern og biologisk mangfold, natur- og kulturlandskap og en helhetlig plan for fritidsbebyggelse og annen utbygging. Det er særs viktig å ta vare på alle villreinens leveområder men planen må også ta opp i seg andre like viktige naturverdier som finnes i og i tilknyttning til heieområdene, inkludert artsmangfoldet og viktige områder for rekreasjon. Derfor må planen bl.a. legge premissene for en helhetlig plan for f.eks. hyttebyggingen, vannkraft-utbyggingen og vindkraft-utbygging som idag synes å forgå helt ukontrollert spesielt i ytterkantenen av planområdet/randsonene. Hvis ikke vil man ikke kunne få til en helhetlig og bærekraftig forvaltning av disse heieområdene i fremtiden. Ut fra de 9 målsettingene som ligger til grunn for gjeldende fylkesdelplan ser en at den favner mye bredere og har mye sterkere fokus på biologisk mangfold og natur- og kulturverdier i heieområdet enn den nye planen har. Målene i gjeldene fylkesdelplan må derfor føres videre i denne nye planen og oppdateres ihht oppdatert kunnskap på de ulike områder. Hvis en leser målsettingene i gjeldene plan ser en også at det er viktig at hele heieområdet inkludert randsonene taes med i den nye planen. Det må være en målsettning å utarbeide en plan som er bedre enn gjeldende fylkesdelplan og ikke snevrere. Planprogrammet synes å mangle flere viktige temaer og avgrensingen av planen synes også å være snevrere enn det som er ønskelig ut MDs brev og ut fra et helhetlig planleggingspespektiv. Alle heieområder som idag er intakte og som er en del av de sentrale heieområdene må inngå i planen for at de enkelte kommuner skal kunne få et godt verktøy å styre etter i fremtiden slik at heia ikke blir mer oppstykket og slik at ikke viktige natur og kulturverdier og biologisk mangfold går tapt. Det er viktig å være klar over at all den ukontrollerte hyttebyggingen vi idag har i denne overgangssonen mellom lavland og høgfjell mer og mer skaper en kunstig barriere mellom ulike naturtyper. Denne spesielle naturtypen der en finner arter fra

3 både høgfjell og lavland i samme området blir bygget ned og hytteområdene blir også liggende som et stengsel for både planter, dyr og mennesker slik at høgfjellet og lavland blir nærmest adskilt fra hverandre. Disse områdenen er ekstremt viktige leveområder for mange arter og avgjørende for deres evne til å tilpasse seg et endret klima og nye livsvilkår. Mange arter lever her under forutsettninger som er på grensen av hva de tåler og de kan dermed ha utvilket evner til å overleve et endret klima. Ved endringer i klimaet og klimasoner vil arter være helt avhengige av å kunne flytte på seg. Da er det viktig at de har denne muligheten ved at store nok korridorer mellom lavland og høyfell forblir urørt. Ved vår ukritiske utbygging i de pressede randsoneområdene opp mot fjellet er denne muligheten for ulike artene til å kunne tilpasse seg et nytt klima i ferd med å gå tapt. Sølandet er spesielt siden vi stort sett snakker om et sentralt fjellområde. Da bør man også ta hensyn til randsonene eller overgangssonene til disse fjellområdene som er så sårbare. Hva med f.eks. alle de dyr og planter som har sitt livsgrunnlag knyttet til våtmarker, vann og vassdrag i disse naturområdene oppunder tregrensen når så å si alle vann og vassdrag blir brukt til eller er planlagt brukt til menneskelig aktivitet og utbygging. Jeg tenker først og fremst på det beltet som ligger mellom moh. På 400 meters høyde finner man storvokst bar- og lauvskog med innslag av edelløvskog, mens allerede på 550 moh. i de sørlige og vestlige områdene er man over tregrensen og i høgfjellsnaturen. Dette vil si store variasjoner i naturtyper, vegetasjon og dyreliv over en meget begrenset avstand. Dette klima og vegetasjonsbeltet er sterkt utsatt for utbygging og vi stenger snart for mulige urørte korridorer mellom lavland og høgfjell der dyr og planter kan vandre for å tilpasse seg klimaendringer som vi vet vil komme, menneskeskapte eller naturlige. Studerer en de enkelte kommuners planer ser en at store deler av områdene på grensen mellom høgfjell og lavland allerde enten er eller er planlagt utbygget. Det må derfor settes ekstra fokus på naturverdier og friluftsliv i disse helt sørlige områdene i den nye planen for vårt sørligste fjellområde. Størstedelen av områdene i denne kategorien jeg her beskriver ligger like nord for riksvei 42 som går gjennom de indre bygder på Agder og det er altså her så og si all hyttebygging foregår idag tillegg til bygging av veier, skogsbilveier, hugst, nydyrking, vannkraftutbygging, nye kraftledninger og nå også vindkraftverk.. Jeg ser at riksrevisjonen for et par år siden kom med en rapport som slår kraftig ned på den voldsomme og tilfeldige utbyggingen som nå finner sted i høgfjellet, i skoggrensa, i vassdragsbeltene og i strandsonen. Det taes ikke helhetlige hensyn siden det er de enkelte kommunene som planlegger og driver underbudspolitikk for å få utbyggingsprosjekter til sin kommune. De tenker ikke på miljø eller biologisk mangfold samme hvor mye en skulle ønske at de gjorde det slås det fast. Marginale naturtyper og sammenhengende naturområder spises dermed opp. Nye lover er visst på veg for å kunne forbedre arealplanleggingen og overføre mer ansvar til fylker/regioner. Det er på høy tid. Det er godt at flere nå etterhvert blir oppmerksom på denne lite bærekraftige utvikligen som har fått pågå uhidret i alt for lang tid. Jeg undrer meg derfor over at det synes som at den nye planen ikke har tatt dette innover seg. Randsonen til Sirdals- og Setesdalsheien må sikres en helhetlig forvaltning fordi det er et så biologisk viktig område og fordi det er et meget stort utbyggingpress her. Deler av villreinens leveområde ligger i denne randsonen og vi vet i dag lite om

4 hvordan reinens eller andre arters vandringer påvirkes av klimaendringer og for eksempel endrede snøforhold i fjellet. En bør for eksempel ikke tillate at reinens leveområder forringes eller stykkes opp enda mer i fremtiden og da må man ha en plan for hvordan hele fjellområdet innkludert randsonene skal forvaltes. Som et eksempel på en lite gunstig avgrensing av planområdet ønsker jeg å bemerke at den sørligste delen av det verdifulle og inngrepsfrie fjellområdet (INONområde) øst for Sirdalsvannet som er det sørligste og vestligst fjellområdet der reinen vandrer/lever og som er en del av de sørlige Sirdalsheiene ikke er med i dagens fylkesdelplan for Setesdal Vesthei og Ryfylkeheiene. Fjellområdet er heller ikke inkludert i det per idag definerte villreinområdet eller i verneområdet for Sirdals- og Setesdalsheiene. Dette fjellområdet fra RV42 og nordover er imidlertid registrert som et større sammenhengende naturområde som er forslått sikret i plansammenheng, jfr. tidligere handligsprogram for friluftslivet i Vest-Agder og det inngår i leveområdet for villreinen. I handlingsprogrammet er området også beskrevet som en del av sentralsonen i Setesdal-Vesthei. På bakgrunn av dette mener jeg at tiden nå er inne for å innkludere hele denne sørlige korridoren i den nye planen. Slike sammenhengende inngrepsfrie naturområder som står i direkte tilknyttning til de sentrale fjellområder er det avgjørende at man tar vare på for fremtiden (ref. bl.a. Riksrevisjonen) og jeg vil derfor spesielt påpeke viktigheten av at RV42 settes som den sørlige grense for planen i Vest-Agder siden denne veien følger den naturlige avgrensingen av heiene mot sør. Da må man også inkludere det urørte området som går helt sør og inn i Flekkefjord kommune. Heldigvis er de andre områder nord for RV42 her sør med i planen uavhengig av om de er en direkte del av fjellområdet eller ikke, men det er merkelig og lite konsekvent at denne lille og spesielle delen av selve fjellområdet er utelatt. Det kan synes som at dette skyldes ene og alene at området ligger i Flekkefjord kommune. Dette sørvestligste heieområdet er det eneste som inngår i de større sammenhengende INON-områdene på Agder som er utelatt i planen fordi det ligger i "feil" kommune. Det er jo tilfeldig planlegging i de enkelte kommuner som en slik fylkesdelplan/regionplan skal avhjelpe og da må man se på de naturlige avgrensinger og/eller store veier etc. og ikke kommunegrensene når man skal fastsette plangrensen for området. Dette området er unikt både når det gjelder utøvelse av friluftsliv og naturverdier generelt. Området har en rik naturarv med vide U-daler med mange spor fra forrige istid, mange trange bekkedaler, store myrområder, gamle slåttemyrer, meget variert skog under tregrensen og et rikt dyreliv. Områpdet strekker seg fra åpent høgfjell og ned til høyreist skog av furu, løvtrær. I enkelte lune sørvente lier finnes edelløvskog mens noen hundre meter lenger borte råder høyfjellsarter grunnen. Under tregrensen endrer skogen helt karakter over korte avstander fra skoger av gammel osp, rogn og bjørk til reine furuskoger med tildels gamle furutrær på fjell- og åsryggene. Her finnes det 3-4 vassdrag/daler og fjellrygger som går fra høgfjell og ned til de lavereliggende områder hvorav de fleste er tilnærmet urørte per idag. I sørenden av området går også Raet fra siste istid som strekker seg på tvers av indre Agder til det kommer ut mot kysten ved Arendal. Jeg er veldig opptatt av at det også i fremtiden må finnes noen slike urørte korridorer som her som strekker seg fra høgfjellet og ned mot lavereliggende områder der naturen får utvikle seg fritt. Området er en del av fjellplatået øst for Sirdalsvannet. Dette området ligger nær befolkningen i Listerregionen og kanksje det som er best egnet til friluftsliv på hele Sørvestlandet. I Flekkefjord kommune beveger en seg fra

5 høgfjell og ned forbi tregrensen i slakt terreng. Lenger vest og lenger øst stuper fjellplatået forholdsvis bratt ned i hhv. Sirdalen og Kvinesdalen. Det er en helt unik turopplevelse å starte fjellturen ved RV42 i Flekkefjord kommune og følge fjellryggene eller vassdragene opp til det "endeløse og ville" høgfjellet et par km lenger nord. Her i disse grensetraktene mellom Sirdal, Kvinesdal og Flekkefjord har jeg også observert flokker av villrein på dyr. Det er en flott opplevelse her sør som jeg skulle ønske også fremtidige generasjoner kunne få oppleve og glede seg over. Dette området må følgelig av flere grunner sikres en helhetlig forvaltning slik at det bevarer sin naturarv, sitt biologiske mangfold og dermed sin verdi for både de ulike arter som lever her og for fremtidige generasjoner turgåere. Jeg oppfordrer på det sterkeste til å bruke RV42 som grense for denne planen også der RV42 går gjennom Flekkefjord kommune slik at hele området kan sees under ett i plansammenheng. Grunnen til at RV42 går så langt sør her er at den går rundt og følger den naturlige avgrensingen av det heieområdet som det skal utarbeides helhetlige planer for og da blir det helt feil å bruke kommunegrensene og ikke veien for å avgrense planen. Her har man mulighet til å få lagt helhetlige planer for det siste store urørte natur og friluftsområde som pga. naturgitte forholde strekker seg så langt sør og inn i "kystkommunen" Flekkefjord. Dette er det stedet på Sør- og Østlandet som har kortest avstand fra Kysten og opp til de sentrale heieområdene. Ingen andre steder i Norge kan man vandre lengre mot sør og fortsatt være langt fra store naturinngrep enn her. Vi har nå muligheten til å sikre at denne sørlige korridoren består også i fremtiden. Dette er som tidligere beskrevet i dette brevet også ønsket ut fra prioriteringer i tidligere planer og utredninger for området. Nylig er det også blitt kjent at Flekkefjord-distriktet kan miste vesentlige deler av sin unike naturarv og sin innfallsport til Norges fjellheim pga. vindkraftutbygging i disse heiene. Dette er det største inngrepet i heiene gjennom tidene men det som i tillegg er problematisk her er at èn kommune, i dette tilfellet Sirdal kan komme til å rasere et fjellområde som er et vel så viktig natur- og rekreasjonsområde for befolkning og turister i kommunene Flekkefjord og Kvinesdal. Slik kan det umulig være. Alle kommuner som grenser til og som har interesser knyttet opp mot et fjellområde må forvalte dette i fellesskap. Dette viser hvor viktig det er å unngå bruk av kommunegrensene når planen skal avgrenses. Om få år er kommunegrensene slik vi kjenner dem høyst sannsynlig helt endret. Konklusjon: På bakgrunn av argumentasjonen over må planområdet på Agder utvides noe slik at veier og andre natugitte forhold blir styrende for planens avgrensning og ikke kommunegrensene. En må unngå uheldige avgrensninger av planen. Det mest iøynefallende på Agder er at alle områdene nord for RV42 i Sirdal, Flekkefjord, Kvinesdal og Hægebostad vest for Kvåle må inkluderes i planen. Målet med planen må være å se alle de sentrale deler av heiene som enda ikke er oppstykket av veier eller andre inngrep som en helhet og derigjennom sikre en god forvaltning som tar vare på det biologiske manfoldet og sikrer de gjenværende natur- og kulturverdiene i området, inkludert villreinen. Videre må planen også inkludere tema som naturvern og biologisk mangfold, natur- og kulturverdier og en overgripende plan for hvor en skal kunne tillate videre utbygging av fritidsboliger, kraftverk, veier etc for derigjennom å kunne få en plan som blir et helhetlig og bærekraftig styringsverktøy for lokalpolitikerne i fremtiden.

6 Planen må sikre nok store områder og korridorer opp mot høgfjellet slik at hverken det biologiske mangfoldet eller menneskers ønsker om et rikt og givende friluftsliv i sine nærområder blir skadelidende. Mvh Geir Ove Olsen Øvre Frydendal Asker tlf vedlegg: Brev av 29/ til fylkesmannen i Vest-Agder: Ang. den regionale planprosessen for å sikre villreinens leveområder i Setesdal Ryfylkeheiene observasjoner av rein