Merknader til konsesjonssøknad for Tonstad vindkraftverk fra Tonstad Vindpark AS

Transkript

1 Norges Vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Merknader til konsesjonssøknad for Tonstad vindkraftverk fra Tonstad Vindpark AS Naturvernforbundet i Vest-Agder vil anbefale NVE å avslå søknaden fra Tonstad Vindpark AS om å etablere et vindkraftverk over 29 km2 med 64 vindturbiner lokalisert øst for Sirdalsvannet på grensen til Kvinesdal og Flekkefjord fordi nasjonalt og internasjonalt viktige naturverdier unik og uerstattelig villmark og særegen natur (heilandskapet) og biologiske verdier vil bli ødelagt og sterkt skadelidende for all fremtid uten noen dokumentert betydning for klimakrisen. Naturvernforbundet i Vest-Agder har vært tilstede på flere av de informasjonsmøtene som søkere - SAE Vind (Kvinesheia) og Tonstad Vindpark AS sammen med NVE har avholdt. Hovedargumentet for Kvinesheia vindkraftverk ble presentert som en påstand uten utdyping til å være et bidrag til reduksjon av klimakrisen. For Tonstad vindkraftverk ble dette argumentet ikke fremholdt, men hovedbegrunnelsen her var hensynet til EUs mål om 20% grønn energi innen Sagt med andre ord er det nå EU som i stor grad bestemmer en mulig omfattende naturrasering på Agder uten noen garantier for bruken av energien i retning av klimakrisen. Tvert i mot øker bruken av kull i EU i el-produksjon. Naturvernforbundet i Vest-Agder vil hevde at argumentet er like upresist, misvisende og villedende som det regjeringen framfører om at verden trenger mer energi. Naturvernforbundet mener at energiøkonomisering og forbruksmoderasjon er et bedre virkemiddel med henblikk på klimaproblemene. Tonstad Vindkraftverk Villmark - INON-områder Områder uten tyngre tekniske inngrep, (INON) er dramatisk redusert i Norge. Særlig veianlegg, kraftgater / kraftanlegg og fritidsbebyggelse har i de siste årene blitt bygget ut i fjellheimen og dermed punktert områder som tidligere hadde villmarkspreg. Sentrale myndigheter har de seneste årene understreket nødvendigheten av at sammenhengende og intakte naturområder må sikres for framtida. Det er av vesentlig betydning at lokale og regionale myndigheter innarbeider hensynet til nasjonale miljømål i sin planlegging, sitatet er hentet fra Miljøstatus. En rekke stortingsmeldinger de siste årene gir klare føringer om å beskytte villmarkspregede områder; 1

2 St.meld. nr. 29 ( ) om Regional planlegging og arealpolitikk. I denne fokuseres det sterkt på at resterende inngrepsfrie områder må forvaltes som en viktig del av vår nasjonalarv. St.meld. nr 58 ( ) om Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. I denne er det et mål at inngrepsfrie områder skal bevares for etterslekten. St.meld. nr. 42 ( ) om Biologisk mangfold sektoransvar og samordning. Her er dette ytterligere forsterket. St.meld. nr. 39 ( ) om Friluftsliv. Her sies det at det er en klar sammenheng mellom størrelsen på et område og deres verdi når det gjelder å dekke behovet for frihetsfølelse og for opplevelse av urørt natur. Av denne går det også fram at regjeringen vil styrke grunnlaget for å ta vare på inngrepsfri natur. Det pekes spesielt på hensynet til den betydningen slike områder har for biologisk mangfold, og at området med sitt villmarkspreg har stor egenverdi. Av en pressemelding fra Miljøverndepartementet, fremgår det at tapet av inngrepsfri natur i perioden 2003 til 2008 er på 1000 km2. For å illustrere omfanget kan vi her nevne at dette er mer enn hele Kvinesdals areal! I forhold til perioden er dette en økning på 30%! I forbindelse med fremleggelsen av pressemeldingen uttalte miljøvernminister Erik Solheim dette : Resultatene som nå legges fram, er alvorlige og viser at utbyggingspresset på norsk natur øker. Urørt natur uten tekniske inngrep er en viktig kvalitet som også våre etterkommere har rett til å oppleve. Bevaring av slik urørt natur er også viktig for Norge som reisemål og turisttradisjon. Erik Solheims uttalelse er en understrekning av Stortingets forpliktelser gjennom ovenfornevnte stortingsmeldinger for å sikre urørte naturområder med den verdien de har i seg selv, for biologisk mangfold og av hensyn til våre muligheter for rekreasjon og naturopplevelser. Gjenværende områder som ikke er preget av inngrep er vurdert til å ha en særskilt verdi for samfunnet, etter hvert som stadig større deler av landet har blitt tatt i bruk til forskjellige former for utbygging. Fra Dns nettside. Vest-Agder har svært lite uberørte naturområder tilbake. I kyst- og tilstøtende lavereliggende områder og i fjellet har det vært omfattende utbygging til forskjellige formål de seneste årene. I det geografiske midtbelte mellom kyst / lavland og høyfjell har det derimot ikke vært en tilsvarende utbygging. Det er her noen av fylkets best bevarte naturområder fremdeles finnes. De fleste av de områdene der det nå planlegges vindkraftanlegg, som her i Sirdal, er i områder der det ikke har vært større inngrep. De representerer derfor en uerstattelig verdi i seg selv, i rekreasjonsøyemed og for biologisk mangfold. Området der vindkraftverket er søkt etablert, er det i dag innfallsporten til en sammenhengende korridor av villmark som strekker seg videre opp til Hardangervidda. Tonstad vindkraftverk vil forringe opplevelsen dette ville fjellandskapet med et naturtap vi ikke har lov til å påføre senere generasjoner. Tonstad vindkraftverk vil føre til et tap av INON på 17,3 km2. Det er mye for en del av landet som har svært få inngrepsfrie arealer tilbake. For å illustrere disse tallene vil det være nærmere 3 ganger Flekkerøyas areal! Biologisk mangfold Naturvernforbundet i Vest-Agder mener tap av biologisk mangfold og naturtap sammen med klimaendringer er de største miljøutfordringene Norge har. I denne sammenheng er tap av biologiske mangfold ikke bare knyttet til artenes plassering på rødlista - og dermed hvilken sannsynlighet arten har for å forsvinne fra norsk natur. Vi vil her understreke at det også innebærer at en skal søke 2

3 å stoppe tilbakegang av enkeltarter og bestander, regionalt og lokalt. Samtidig innebærer det en forpliktelse til å søke at arter kan øke i antall og utberedelse og slik reetablere seg i nye områder. Føringer, pålegg og oppfordringer fra sentrale myndigheter om å beskytte biologiske verdier, ikke minst ved arealforvaltning er tallrike gjennom lovverk, rundskriv, direkte henvendelser til landets kommuner for eksempel Miljøverndepartementets postkortaksjonen fra mai 2008, i festtaler m.m. Vi vil også her nevne internasjonale avtaler (Bonn og Bernkonvensjonen) som Norge har ratifisert der vi påtar oss internasjonale forpliktelser for bevaring av artsrikdommen, og ikke minst uttrykt i sentrale paragrafer i naturmangfaldsloven. Vi vil her bare ta med dette: På et møte i 2002 bestemte de 188 landene som har signert FN-konvensjonen om Biologisk mangfold at de innen 2010 skulle "oppnå en signifikant reduksjon i den nåværende hastigheten på tapet av biologisk mangfold på globalt, regionalt og nasjonalt nivå". Dette målet ble forsterket på ministerkonferansen for Miljø i Europa i Kiev i 2003 til å stanse tapet av biologisk mangfold i Europa innen Den norske regjeringen har adoptert denne målsettingen. Målet om fullstendig stans i tap av biomangfold innen 2010 ble gjentatt av Stortinget med Stortingsmelding nr 21 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, vedtatt 8. juni i år. Tapet er ikke stoppet slik regjeringen med Stortingets tilslutning hadde målsetting om. Det er god grunn til å stille spørsmål om hvor forpliktene lovnaden var. Det vises her til konsekvensutredningen som omhandler en rekke fuglearter som bli negativt berørt i anleggs- og driftsfasen, arter som hekker i området og som krever stor plass til hekke- og spillplasser( hubro, hønsehauk, kongeørn, fjellvåk, orrfugl, storfugl, storlom, vadere, ender). Vi har opplysninger om at to hubropar befinner seg i selve planområdet og to rett på utsiden, i tillegg er det flere lokaliteter i kort avstand fra selve vindkraftområdet. Hubro har et anslått arealbehov på km2 i vinterhalvåret og km2 i sommerhalvåret. Det vises her også til nasjonal redningsplan for hubro, Dn nr To avgjørelser fra Miljøverndepartementet viser hvilken betydning hensynet til denne arten skal ha, og som, etter vår mening, klart er retningsgivende: 2008 ble reguleringsplan for Tjørholm Panorama i Sirdal, 54 fritidsboliger, stoppet 2010 ble veiplaner på riksvei 714, Dolmøya på Hitra, Sør Trøndelag endret. Situasjonen for hubro er urovekkende. Derfor må vi unngå veibygging og andre tiltak som kan føre til at bestanden går enda mer ned, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV). Sitatet er hentet fra Aftenposten, i forbindelse med veisaken på Hitra. Vi mener forekomsten av hubro i og i nær tilknytning til området for vindkraftanlegget i seg selv er grunn nok til å avslå konsesjon. Kollisjonsfare Det er hevet over all tvil at vindturbiner representerer stor kollisjonsfare for fugl. Det vises her til Smøla der fram til nå 51 havørn er drept av rotorbladene og et stort antall hønsefugler. Erfaringer fra Smøla sammenfaller med undersøkelser i andre land med erfaring over lengre tid med vindkraftanlegg; betydelige tap av fugl etter kollisjon. Tonstad Vindkraftverk er plassert på ryggen av den sydlige delen av Langfjellene. Det vil her øst for Sirdalsvannet være spesielle luftstrømmer som trekkende fugl benytter. Etablering av vindkraftverket vil derfor utgjøre en betydelig fare. 3

4 Vi vil her understreke at dette vindkraftverket kan bli det tredje langs en hovedtrekkrute for fugl langs Langfjellene; først Lista vindkraftverk, så Kvineshei vindkraftverk og her altså Tonstad med et mulig nytt anlegg rett øst Buheii. Villrein Norge har et internasjonalt ansvar for villrein. Den sydligste bestanden finnes i Setesdal / Ryfylket. Det er et mål å øke denne bestanden. Villrein krever store arealer og beiteforholdene kan variere med værforhold. Det betyr at nye arealer må være tilgjengelig. Området der vindkraftverket er søkt etablert, vil være et område som kan benyttes. Det vises her til at rein er observert her tidligere. Friluftsinteresser Det planlagte vindkraftverket ligger midt i det sydvestligste heiområdet i Langfjellene, og er av regional betydning, særlig for vestre Vest-Agder og sydlige Rogaland. Heiområdene egner seg og benyttes hele året, og det innehar store kvaliteter for fot - og skiturer, jakt og fiske. Konsekvensutredningen for landskapet viser at Tonstad vindkraftverk vil bli synlig i et meget stort område rundt anlegget. Kartene i konsekvensutredningen viser synlighet i 10 km fra anlegget (600km2), og også i store deler av sone ut til 20 km som dekker et areal på ca 1780km2. Dette vil forringe verdien av området vesentlig når det gjelder friluftsliv / reiseliv. Folk søker ofte ut i naturen for å oppleve naturverdier, stillhet og hente rekreasjon og energi. Vindkraftområdet med 64 turbiner (rotorblader) opp til en høyde av 140 meter med lys og lydforurensing gjennom natt og dag hele året gjennom vil bli synlig over et areal på 2377km2! Hele Vest-Agder fylke er på 7277km2 altså vil Tonstad vindkraftverk forringer verdien av fylkets natur med 32,6 %. Inne i selve vindkraftområdet vil området helt ødelegges for all framtid gjennom de omfattende veianleggene ( 48 km) som må anlegges med utsprengning og steinfyllinger det ikke engang er stipulert mengden av. Det er Norges grønne batteri som slik ødelegges. Naturmangfoldloven Tonstad vindkraftanlegg må være i strid med naturmanfoldloven. 5 Dette området har trolig fylkets tetteste bestand av hubro (Naturbasen fylkesmannen i Vest- Agder). En utbygging av vindkraftverket som omsøkt vil for hubro være i strid med forvaltningsmålene for arter og artenes økologiske funksjonsområder. 8 Vi mener at kunnskapen om trekkende og stedegne fuglearter og hvilken påvirkning vindkraftverket har på disse, er utilstrekkelig. Vi vil også her peke på at det ikke er god nok kunnskap om hvordan befolkningen vil oppleve disse dominerende turbinene i et nær på uberørt heilandskap. Det er bare skjønnsmessig vurdert og ikke på mer grunnleggende faktainnhenting som spørreundersøkelser og lignende. 9 Anlegget vil påvirke trekkende og stedegne fuglearter. Vi mener i langt større grad enn konsekvensutredningen antyder. Når det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap på effekten tiltaket kan medføre for naturmangfoldet, skal føre-var-prinsippet legges til grunn. Det forteller at det skal 4

5 tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade, særlig når tiltaket berører truet eller verdifullt naturmangfold. Prinsippet er spesielt viktig med irreversible tiltak noe vindkraftverket er med de omfattende masseuttakene og veisystemene. 10 Det vises her til tilstøtende, meldt anlegg i øst, Buheii. Vi vil også her vise til Langfjella som trekkvei for en rekke fuglearter med etablert vindkraftanlegg på Høg-Lista og konsesjon til Kvinesheia vindkraftverk i samme korridor. Fire slike anlegg vil være en sterk belastning på naturen og det biologiske mangfoldet. Det vises her til brev fra ordførerne i Flekkefjord, Kvinesdal og Sirdal datert til NVE om samla plan for naturbelastning gjennom kraftanlegg i kommunene. Kravet er ikke fulgt opp. Denne utredningen må foreligge før konsesjonssøknaden kan behandles. Den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, kan deretter bli vurdert. 11 Kostnadene ved den skade naturmangfoldet og naturverdiene her vil bli påført, er ikke belyst. Loven tar imidlertid et forbehold dersom dette ikke er urimelig. Men det er rimelig her. Hvilken skade kan private aktører påføre naturen vår uten engang kompensasjon? Hva blir naturarven etter oss på Agder om slike anlegg skal bli tillatt? I vårt fylke er det etter Lista, Fjellsskår og Kvinesheia åtte anlegg under behandling, i nabofylket i øst tre! Mandal / Ny-Hellesund Torbjørn Fredriksen, leder og Peder Johan Pedersen, sekretær 5

6 6