Klage på konsesjon til Norsk Vind Skrovheia AS. Skrovheia vindkraftverk i Flekkefjord

Transkript

1 Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Klage på konsesjon til Norsk Vind Skrovheia AS. Skrovheia vindkraftverk i Flekkefjord Naturvernforbundet er 100 år den dette året. I hele vår hundreårige historie har organisasjonen vår arbeidet for å beskytte natur og naturverdier mot ødeleggelse og forringelse. Natur med intakte økosystemer er en nasjonal verdi som i dag er under et alvorlig press fra ulike utbyggingsinteresser. De seneste årene har denne aktiviteten med å omforme sprenge i stykker fjellheimen og kystlandskapet kommet fra kraftinteressene; da gjennom småkraft - og vindkraftverk. Gjennom omfattende inngrep i natur som for det aller meste har fått ligge i ro, blir uerstattelige verdier tapt for all tid. Vi forvalter ikke naturen, vi utnytter den - forbruker den slik at vi tar avgjørelser som våre barnebarn skulle stått fritt til å vurdere bruken av. Norge har et overskudd på el-kraft, og denne situasjonen vil vedvare i følge eksperter, herunder direktøren for NVE Per Sanderud. I 2012 var årsproduksjonen 148 TWh mens et gjennomsnittlig forbruk de seneste årene har vært ca 125TWh. Naturvernforbundet mener Norge har et stort potensiale gjennom å bruke strømmen vår langt mer effektivt og å ruste opp eldre kraftverk. Når det gjelder energieffektivisering har statlige utvalg, for eksempel Arnstadutvalget og regjeringen Stoltenbergs lavenergiutvalg, konkludert med et energipotensial på mellom TWH fram mot 2020 bare i ulike energieffektiviseringstiltak. Skrovheia vindkraftverk Landskap: Et vindkraftverk på Skrovheia vil være eksponert mot havet utenfor Flekkefjord og slik komme i tillegg til Lista og Fjeldsskår vindkraftverk. Siragrunnen Vindkraftverk er under konsesjonsbehandling. Resultatet i denne delen av fylket kan bli en omfattende visuell forurensing i dette markerte kystlandskapet. Det bemerkes her at i 2005 ble Flekkefjord Landskapsvernområde opprettet med sjøareal og landareal. Vindturbinene vil innvirke på verneverdiene i verneområdet og forringe opplevelsen av landskapsområdet på en svært negativ måte. Det vises her til naturmangfoldloven 49 Friluftsliv og folkehelsemessig ressurs: Adresse: Miljøhuset Mariboes gate 8, 0183 Oslo Telefon: Faks: E-post: naturvern@naturvernforbundet.no Internett: Bank: Org nr:

2 I kommuneplanen for Flekkefjord er området for Skrovheia vindkraftverk definert som LNFområde, og vil da ha et relativt strengt regime mot inngrep. Vi tror eksempelvis at en grunneier ville hatt store vanskeligheter med å få anledning til å bygge ei hytte i dette området. Et vindkraftverk, derimot, vil påføre stedet en endring av helt andre dimensjoner, men har fått konsesjon. Virkningen for deler av Flekkefjord by og omliggende områder med et vindkraftverk på Skroveheia vil bli negativt oppfattet. Bynære, grønne lunger er en verdi som folkehelsemessig sett, er viktig. Et vindkraftverk på Skroveheia vil i stor grad redusere den ressursen naturen her representerer som et kortreist rekreasjonstilbud. Biologisk mangfold: Naturvernforbundet i Vest-Agder mener tap av biologisk mangfold og naturtap sammen med klimaendringer er de største miljøutfordringene Norge har. I denne sammenheng er tap av biologiske mangfold ikke bare knyttet til artenes plassering på rødlista - og dermed hvilken sannsynlighet arten har for å forsvinne fra norsk natur. Vi vil her understreke at det også innebærer at en skal søke å stoppe tilbakegang av enkeltarter og bestander, regionalt og lokalt. Samtidig innebærer det en forpliktelse til å søke at arter kan øke i antall og utberedelse og slik reetablere seg i nye områder. Føringer, pålegg og oppfordringer fra sentrale myndigheter om å beskytte biologiske verdier, ikke minst ved arealforvaltning er tallrike gjennom lovverk, rundskriv, direkte henvendelser til landets kommuner for eksempel Miljøverndepartementets postkortaksjonen fra mai 2008, i festtaler m.m. Vi vil også her nevne internasjonale avtaler (Bonn og Bernkonvensjonen, Konvensjonen om biologisk mangfold mfl ) som Norge har ratifisert der vi påtar oss internasjonale forpliktelser for bevaring av artsrikdommen, og ikke minst uttrykt i sentrale paragrafer i naturmangfaldsloven. Vi vil her bare ta med dette: På et møte i 2002 bestemte de 188 landene som har signert FN-konvensjonen om Biologisk mangfold at de innen 2010 skulle "oppnå en signifikant reduksjon i den nåværende hastigheten på tapet av biologisk mangfold på globalt, regionalt og nasjonalt nivå". Dette målet ble forsterket på ministerkonferansen for Miljø i Europa i Kiev i 2003 til å stanse tapet av biologisk mangfold i Europa innen Den norske regjeringen har adoptert denne målsettingen. Målet om fullstendig stans i tap av biomangfold innen 2010 ble gjentatt av Stortinget med Stortingsmelding nr 21 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, vedtatt 8. juni i år. Tapet er ikke stoppet slik regjeringen med Stortingets tilslutning hadde målsetting om. Det er god grunn til å stille spørsmål om hvor forpliktene lovnaden var. Det vises her til NVEs egne kommentarer angående hubro i vindkraftområdet. Situasjonen for denne vår største ugle er så alvorlig at det er igangsatt et nasjonalt redningsprogram for denne arten DN nr 1, To avgjørelser fra Miljøverndepartementet viser hvilken betydning hensynet til denne arten skal ha, og som, etter vår mening, klart er retningsgivende:

3 2008 ble reguleringsplan for Tjørholm Panorama i Sirdal, 54 fritidsboliger, stoppet 2010 ble veiplaner på riksvei 714, Dolmøya på Hitra, Sør Trøndelag endret, merkostnader over 200 millioner. Situasjonen for hubro er urovekkende. Derfor må vi unngå veibygging og andre tiltak som kan føre til at bestanden går enda mer ned, uttalte miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV). Sitatet er hentet fra Aftenposten, i forbindelse med veisaken på Hitra. Vi mener forekomsten av hubro i vindkraftområdet i seg selv er grunn nok til å avslå konsesjon. Hubro og vindkraftanlegg er uforenelig med sannsynligheten for kollisjonsfare med turbinene og kabelstrekk og fordi anleggsvirksomhet og drift av anlegget vil medføre at arten vil forlate området på grunn av uro og menneskelig aktivitet. Det vises her til naturmangfoldlovens 5 (forvaltning av arter),6 (generell aktsomhet) og 9 ( føre-var-prinsippet) som alle her kommer til anvendelse og vil være bestemmende. Rovfugltrekket: NVE omtaler det store rovfugltrekket som foregår årlig ved Monstermyr, rett sydvest for vindkraftområdet. Sannsynlig passerer flere hundre rovfugl planområdet, og det må forventes kollisjoner mellom rovfuglarter som er rødlistedefinert... Det er vanskelig å trekke konklusjoner om trekkets geografiske forløp. ( Det dreier seg her om fiskørn, jaktfalk, vepsevåk, myrhauk og hønsehauk). Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. fra 9 i naturmangfoldloven. Vi viser her til NVEs egne vurdering av manglende kunnskap vedrørende rovfugltrekket, sitert ovenfor. 6, og 8 i samme lov vil også legge føringer for ikke å påføre det biologiske mangfoldet sannsynelig skade. I tillegg er området jaktområde for kongeørn, havørn og hønsehauk. Havørn er et nytt innslag i Vest-Agders fauna. Arten har hekket i Flekkefjord, i en fjordarm innenfor Anabeløy. Denne lokaliteten er oppgitt, og arten har etablert seg med hekkelokalitet tett opptil det planlagte vindkraftområdet. Virksomhet og drift av vindkraftanlegget vil være negativt for havørnlokaliteten og sannsynligvis medføre tap av hekkende havørn her. Det vises til erfaringer fra Smøla med tap av havørn, og at arten trekker bort fra vindkraftområdet. Produksjon av ny fornybar energi : NVE plasserer anlegget på Skroveheia inn i den nasjonale forpliktelsen overfor EU om at Norge skal ha fornybarhetsandel, grønn energi på 67,5 % innen 2020 og avtale med Sverige om nye 13,2 TWh innen For Norges del var tallene vedrørende fornybarhetsmålet 65 % i 2012, opp 1 % fra året før (Statistisk Sentralbyrå). Målet på 67,5 % vil da bli nådd lenge

4 før en eventuell realisering av Skroveheia vindkraftverk. Argumentet kan derfor ikke tillegges vekt. Våre forpliktelser om 13,2 TWH ny grønn energi innen 2020 gjennom avtale med Sverige mener vi mer effektivt uten store negative konsekvenser for naturmiljøet kan fremskaffes gjennom energieffektivisering og opprusting av eksisterende kraftverk. Vi ser alt nå resultater av noen slike tiltak. Norge har i avtalen med Sverige ikke bundet seg til at denne mengden kraft skal være fra vindkraftverk, den er teknologinøytral. Våre forpliktelser overfor Sverige er allerede oppnådd gjennom; Vindkraftverk: 17,2 TWh gitt konsesjon, 22,4 TWh under behandling, 2,5 på høring Vannkraft: 13,6 TWh gitt konsesjon, 10,5 TWh søkt, 1,5 TWh, på høring 0,9 TWh Tall fra NVEs nettside. Klage kan endre bildet, men i denne sammenhengen i forhold til våre forpliktelser overfor Sverige, betyr det ingen ting. Argumentet om Skroveheia Vindkraftverk som et bidrag til å oppfylle våre forpliktelser overfor Sverige, er uten relevans og kan ikke tillegges vekt. Samlet belastning I den vestre delen av fylket særlig kommunen Flekkefjord, Kvinesdal og Sirdal har det vært og pågår en omfattende planlegging og utbygging av energitiltak med kraftledninger, vindkraftverk, småkraftverk, pumpekraftverk, m.m. Det vises her til sterk bekymring fra ordførerne i disse kommunene uttrykt i brev til NVE av Det er her bedt om at den samlede belastningen fra alle disse tiltakene blir vurdert opp mot naturmangfoldlovens 10. Naturvernforbundet i Vest-Agder vurderer Skrovheia vindkraftverk som en del i dette bildet som ytterligere vil øke belastningen på naturmiljøet i regionen; en uakseptabel og unødvendig belastning som samlet sett vil forringe naturmiljøet for mennesker, dyreliv og ikke minst for våre etterkommere, en samlet belastning som må være uforenelig med lovens intensjon. Samfunnsnytten som dette prosjektet vil ha, er i første rekke knyttet til arbeidsplasser i anleggsfasen, den ringvirkning aktiviteten vil ha for nærmiljøet for varer og tjenester, eiendomsskatt fra anlegget til kommunen og kompensasjon til grunneiere. Vi vurderer imidlertid at disse verdiene ikke er vesentlige i forhold til de tap av naturverdier vindkraftverket vil medføre. Skroveheia vindkraftverk bør ikke etableres og konsesjonen tilbakekalles. Peder Johan Pedersen, fylkessekretær i Naturvernforbundet i Vest-Agder

5 Naturvernforbundet i Vest-Agder Postboks Kristiansand