Merknader til konsesjonssøknad fra Hybrid Tech om Skveneheii vindkraftverk i Åseral

Transkript

1 Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Merknader til konsesjonssøknad fra Hybrid Tech om Skveneheii vindkraftverk i Åseral Innledning Søknad for Skveneheii Vindpark AS innebærer å bygge og drive to vindkraftanlegg med samlet 39 vindturbiner med en samlet produksjon på inntil 217 GWh per år. De to delområdene kalles Skveneheii (søndre område) og Stuttjørnheii (nordre område), og utgjør til sammen ca. 14,2 km2 fordelt på ca. 4,4 km2 i nord og ca. 9,8 km2 i sør. Området ligger mellom 750 og 850 m.o.h. og er definert som LNRF-område i kommuneplanen for Åseral kommune. Det nordre området ligger i område beskrevet som «Nasjonalt villreinområde» i nylig vedtatt regional plan for Setesdalsområdet, såkalt «Heiplan». Dette planområdet grenser også til Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene landskapsvernområde som ble vernet i år 2000, og hvor et særegent landskap og hensynet til Europas sørligste villreinstamme er de viktigste verneformålene. Samlet veilengde i vindkraftområdet vil være 31,1 km. Naturvernforbundet er 100 år den dette året. I hele vår hundreårige historie har organisasjonen vår arbeidet for å beskytte natur og naturverdier mot ødeleggelse og forringelse. Natur med intakte økosystemer er en nasjonal verdi som i dag er under et alvorlig press fra ulike utbyggingsinteresser. De seneste årene har denne aktiviteten med å omforme sprenge i stykker natur i fjellheimen og kystlandskapet særlig kommet fra kraftindustrien; særlig ved vindkraftverk. Gjennom omfattende inngrep i en natur som i stor grad har fått ligge i ro og med villmarkspreg, blir uerstattelige verdier tapt for all tid. Med det omfanget av konsesjoner som blir gitt til kraftproduksjon, synes vi betegnelsen å forvalte naturverdier ikke blir riktig å bruke i slike sammenhgenger. En riktigere betegnelse for oss vil være å beskrive dette som forbruk av natur - en ikke fornybar ressurs. Det fører til at vi tar avgjørelser om irreversible inngrep i natur med et omfang som våre barnebarn skulle stått fritt til å vurdere og som de høyst sannsynlig vil laste oss for. Adresse: Miljøhuset Mariboes gate 8, 0183 Oslo Telefon: Faks: E-post: naturvern@naturvernforbundet.no Internett: Bank: Org nr:

2 Behov for ny el-kraft Norge har et betydelig overskudd på el-kraft, og denne situasjonen vil vedvare i følge eksperter, herunder direktøren for NVE Per Sanderud. I 2012 var årsproduksjonen 148 TWh mens et gjennomsnittlig forbruk de seneste årene har vært ca 125TWh. Naturvernforbundet mener dessuten at Norge har et stort potensiale for å framskaffe el-kraft gjennom å bruke strømmen vår langt mer effektivt og å ruste opp eldre kraftverk. Når det gjelder energieffektivisering har statlige utvalg, for eksempel Arnstadutvalget og regjeringen Stoltenbergs lavenergiutvalg, konkludert med et energipotensial på mellom TWH fram mot 2020 bare i ulike energieffektiviseringstiltak. Norge renner over av el-kraft og har ingen grunn til å øke produksjonen. Den forrige olje- og energiminister Ola Borten Moe oppfordret tvert imot Norge inkludert privathusholdning til å bruke mer strøm. Fra Aftenposten : Håper på økt kraftforbruk Olje- og energiminister Ola Borten Moe håper kraftforbruket vil øke i Norge. Han satser på at folk flest, den kraftkrevende industrien og oljeplattformene til havs vil ta unna økt kraftproduksjon mot Globale klimautfordringer og avtaler med Sverige og EU om fornybar energi I begrunnelsen for søknaden vil vi imøtegå disse sentrale grunnene oppgitt i søknaden: Fornybarhetsmålet: Norges forpliktelser i forhold til EU - 67,5% - i søknaden oppgis denne andelen å være 61% (OED) i I følge SSB var dette tallet 65% i 2012 opp 1 % fra året før. Vi må da anta at denne utviklingen vedvarer de nærmeste årene. Dermed vil målet i forhold til EU bli nådd lenge før 2020 og helt uavhengig av konsesjon til Skvenehei vindkraftverk. Argumentet kan derfor ikke tillegges betydning Avtale med Sverige: Våre forpliktelser om 13,2 TWH ny grønn energi innen 2020 gjennom avtale med Sverige mener vi mer effektivt uten store negative konsekvenser for naturmiljøet kan fremskaffes gjennom energieffektivisering og opprusting av eksisterende kraftverk. Vi ser alt nå resultater av slike tiltak. Norge har i avtalen med Sverige ikke bundet seg til at denne mengden kraft skal være fra vindkraftverk, den er teknologinøytral. Situasjonen omkring vind- og vannkraftkonsesjoner er denne, fra NVEs nettside: Vindkraftverk: 17,2 TWh gitt konsesjon, 22,4 TWh under behandling, 2,5 på høring Vannkraft: 13,6 TWh gitt konsesjon, 10,5 TWh søkt, 1,5 TWh, på høring 0,9 TWh

3 Klager på konsesjoner kan endre bildet, men i denne sammenhengen vil det være uvesentlig i forhold til våre forpliktelser overfor Sverige; 13,2 TWh. Norge har en portefølje på 30,8 TWh, i tillegg kommer konsesjoner fra de søknadene som er til behandling; 32,9TWh. Skveneheii Vindkraftverk har ingen som helst betydning for oppfyllelse av våre forpliktelser overfor Sverige. Argumentet kan derfor ikke tillegges vekt. Norges rolle i et nasjonalt, europeisk og globalt perspektiv: Et tredje argument i søknaden er påstanden om Norges fremtredende rolle som leverandør av fornybar energi sett i et nasjonalt, europeisk og globalt perspektiv. Naturvernforbundet kan ikke se at dette er utdypet eller konkretisert i søknaden. Det krever en omfattende utreding med henvisning til internasjonale / bilaterale avtaler. Da slik dokumentasjon ikke fremgår av søknaden, fremstår argumentet om el-kraft fra Skveneheii vindkraftverk som bidrag i et nasjonalt, europeisk / globalt perspektiv som et rent postulat og kan ikke tillegges vekt. Natur og naturverdier Samlet belastning: Naturvernforbundet mener det er en politisk oppgave å bidra til at Norge på samme måte som for vassdrag får planer som omfatter større regioner og anvendelse av det overskuddet på el-kraft Norge har og vil få i framtiden. Det foreligger ikke overordnende politiske vedtak for en samordning av alle planene om kraftanlegg i dette landet. Det er derfor næringen selv som driver fram planer og lokalisering for kraftanlegg. Det er i denne sammenheng viktig å se på den samlede virkningen på naturmiljøet av vindkraftanleggene med tilhørende infrastruktur (veier, kraftlinjer osv). Det arbeides også med planer om et stort antall mindre vannkraftanlegg som også vil føre til vesentlige naturinngrep. Den samlede belastningen for naturmiljøet i fylket vårt kan derfor bli svært omfattende. Den vurderingen vi mener må gjøres etter NML 10, knytter seg til sannsynlige effekter på økosystemet, særlig for hubro og villrein, men også den totale belastningen med fragmentering av store naturområder og da også for annet bioligisk mangfold og friluftsliv. Det har nylig blitt gitt konsesjon for etablering av Tonstad vindpark i Sirdal, og et nytt anlegg Buheii i Kvinesdal forventes etterhvert på konsesjonshøring, i Hægebostad er prosjektet Blåberg vindkraftanlegg på et tidlig utviklingstrinn, konsesjon gitt til Kvinesdal vindkraftverk og meldt oppstart av Hovatn i Bygland. Sett i sammenheng vil et mer eller mindre sammenhengende landskap og influensområde kunne bli berørt av vindkraftprosjekter i indre deler av Vest-Agder og over i nabolfyket i øst. Sammen vil de forsterke den samlede belastningen på naturen og bruken av denne i området. Kartet på side 36 i konsekvensutredningen er villedende fordi påvirkning i praksis vil berøre et større område. Samlet påvirkning av vindkraftverk må ses i sammenheng med Tonstad

4 vindpark, Buheii, Kvinesdal, Blåbærg, samt Hovaten som også vil påføre samme området belastning. Jam NML 10. Disse anleggene ligger mellom 30 og 50 km fra Skveneheii. Spørsmålet blir snarer hvor man ikke kan se vindmøller enn hvor de kan ses fra. I tillegg er det fra før påført belastning i form av andre typer utbygging; eksempelvis småkraftverk, kabelstrekk, hyttebygging, veianlegg m.m.. Inngrep i et så stort område vil medføre omfattende tap også selv om det utføres i et område med relativt vanlige naturverdier. Når et så stort areal berøres, vil inngrepet i større grad bli et hinder og medføre såkalt fragmentering av leveområder. Vinterstid vil brøytede veier forsterke denne virkningen. NML 10 (Økosystemtilnærming og samlet belastning). Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene landskapsvernområde (SVR) Begge delområdene av Skveneheii vindkraftverk ligger like øst for Setesdal-Ryfylkeheiene landskapsvernområde. Landskapsvernområdet er opprettet med følgende formål: Å ta vare på eit samanhengande, særmerkt og vakkert naturområde med urørte fjell, hei og fjellskogområde med eit særmerkt plante- og dyreliv, stølsområde, beitelandskap og kulturminne. Å ta vare på eit samanhengande fjellområde som leveområde for den sørlegaste villreinstamma i Europa. Synlighetskartet i fagrapporten for landskap viser at vindkraftverket vil bli svært synlig fra store deler av landskapsvernområdet vest for Nåvatn ut til en avstand på 10 km. Denne delen av landskapsvernområdet er i dag det største området av Vest-Agder som er uberørt av tyngre tekniske inngrep, og det er her vi finner det største villmarkspregede området som er igjen i fylket. Selv om vindkraftverket ikke direkte berører verneområdet, vil uten tvil det massive inntrykket av inntil 39 vindturbiner like utenfor grensen til landskapsvernområdet influere på opplevelsen av landskapet som «vakkert og urørt». Dette er ikke behandlet i fagrapporten for landskap, noe vi anser som en vesentlig mangel ved rapporten. Det er bare vist én fotomontasje som etter vår oppfatning på ingen måter gir et reelt inntrykk av den negative opplevelsen vindkraftverket vil gi. Montasjen viser til eksempel ikke effekten av vindturbinenes bevegelser. Våre erfaringer fra det etablerte vindkraftverket på Lista er at turbinene gir et tydeligere inntrykk på ca. 10 km avstand enn fotomontasjene skulle tilsi. Vindturbiner vil være et fremmedelement i Åseral og sterkt, visuelt fremtredende i landskapet. Med søknaden følger synlighetskart som viser synbarheten innen en radius på inntil 20 km fra turbinene. Synlighetskartet viser at Skveneheii vindpark (begge delområdene) vil bli svært synlig i et meget stort område rundt vindparken. Sonen ut til 20 km fra vindparken dekker et areal på ca km2, mens 10 km sonen dekker ca. 540 km2. Dette vil influere på verdien av områdene, blant annet som friluftslivsområder og begrunnelsen for landskapsvernområdet.

5 Verneverdiene i deler av LVO Ryfylke Setesdal Vesthei vil bli sterkt redusert ved vindkraftverket, i strid med NML 49. Inngrepsfrie naturområder I følge konsesjonssøknaden vil det søkte tiltaket medføre tap av 5,8 km2 i INON-sone 2. Det er et nasjonalt mål at gjenværende inngrepsfrie naturområder skal tas vare på jf. Prop 1 S ( ). Med denne målsetting er det fra Miljødirektoratet til Fylkesmannen gitt et særlig ansvar for å sikre at hensynet til biologisk mangfold ivaretas i vindkraftsaker, herunder også hensyn til landskap og urørt natur (INON). Videre foreligger det forvaltningsprinsipper for INON-områder. Vi nevner; 1. INON-områder skal gjennom arealplanleggingen sikres mot videre reduksjon. 3. Tiltak som reduserer friluftslivsverdiene i INON-områder skal unngås. Statlige føringer og forpliktelsen sammenfaller med vedtak fra Vest-Agder fylkesting fra desember 2013 Ny regionalplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Fra arealbruksprinsippene som er vedtatt i denne, er blant annet følgende punkter relevante: Hei- og fjellområdene skal forvaltes på en måte som sikrer at hensynet til friluftsliv og naturopplevelse blir ivaretatt i et langsiktig perspektiv. I samme plan er det også avgrenset områder som vurderes å ha svært stor eller stor verdi for friluftsliv, fremstilt som et kartvedlegg. Det overlapper vindkraftområdet. Kartleggingen og verdisettingen bygger på DN-håndbok Det er et overordnet mål å stanse tap av INON-områder i Norge. Fordi Vest-Agder har realtivt få slike villmarkspregede arealer tilbake, vil det være særlig viktig å stanse videre tap. Skveneheii Vindkraftverket vil bidra til dette. Villrein Miljøverndepartementet ga i brev aktuelle fylkeskommuner i oppdrag å utarbeide regionale planer for en helhetlig forvaltning av fjellområder som er spesielt viktige for villreinens framtid i Norge. Dette med bakgrunn i St. meld. Nr. 21 ( ) og St. meld. Nr. 26, der det slås fast at sikring av villreinens leveområder er et nasjonalt mål. Dette skal skje gjennom oppretting av nasjonale villreinområder der avgrensing skal skje gjennom regionale planprosesser og med bakgrunn i oppdatert kunnskapsgrunnlag. I tråd med føringer nevnt over er det utarbeida Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei (Heiplanen). Planen er vedtatt av berørte fylkesting og ble siden godkjent i brev fra Miljøverndepartementet datert 14. juni Planen er ikke juridisk bindende, men skal være retningsgivende for arealbruken. Blant annet går det fram av kap i Heiplanen at «Planen skal legges til grunn ved kommunenes, fylkenes og statens behandling av plan- og byggesaker og andre saker innen areal og ressursforvaltning»

6 I henhold til Heiplanen ligg nordlige planområde (Stuttjønnhei) i nasjonalt villreinområde. Av retningslinjene i Heiplanen kap fremgår følgende: Det skal heller ikke tillates byggevirksomhet som forringer villreinens bruksmuligheter av disse områdene. Heiplanen gir en viss åpning for ny kraftanlegg, men dette forutsetter at tiltaket ikke innebærer vesentlige negativ konsekvenser for villrein. Vi legger til grunn at ordlyden «bruksmuligheter» her er brukt bevisst for også å fange opp villreinens muligheter for også å bruke området på sikt, bla. som følge av endringer (økning) i bestanden eller ved dårlige beiteforhold. Naturvernforbundet er uenig med tiltakshaver og konsulent i påstanden om at hele planområdet er uinteressant for villreinen i Setesdal Ryfylke, og forventes å være det i framtida. Vurderinger av verdien av villreinbiotopen må sees i et langsiktig perspektiv, og det blir derfor galt å angi at delområdet Stuttjørnhei er lite interessant som bruksområde for rein både i et historisk og et framtidig perspektiv. Alle kategorier villrein er regelmessig observert i nærområdene til Stuttjørnhei vinterstid de siste årene, selv med lav bestandstetthet i villreinområdets sørområder. Bestandssituasjonen i villreinområdets sørlige randområder har vært spesielle etter stor nedskyting av villrein i slutten av 1990-årene. Men den lave bestanden er nå under oppbygging, og i 2013 ble et 5-årig villreinprosjekt startet i Setesdal Ryfylke der hovedmålet et at villrein skal ta i bruk en større del av leveområdet. Dette er tenkt gjennom øket antall villrein og ulike andre tiltak, for eksempel jaktfrie soner. Stuttjørnhei ligger innenfor nasjonalt villreinområde i Heiplanen. Den vedtatte Heiplanen sier under pkt «Retningslinjer for Nasjonalt villreinområde»: I denne hensynssonen skal villreinens interesser tillegges stor vekt i all arealforvaltning og saksbehandling». Under de generelle retningslinjer for Nasjonalt villreinområde sies bl.a.: Tyngre tilretteleggingstiltak skal legges utenfor denne hensynssonen og nye eller utvidelse av eksisterende kraftanlegg eller kraftlinjer bør unngås. Villreinen i Setesdal-Ryfylkeheiane opplever ofte nedising av beitene om vinteren, fordi klimaet veksler mellom mildt og kaldt. Ved stor grad av nedising i høgheiene, er lavereliggende deler av leveområdene, som Stuttjørnhei, av vesentlig betydning for vinteroverlevelse. Konflikt med villreinstammen er særlig knyttet til økt menneskelig aktivitet i området. Vi vet i dag mindre om effektene av de fysiske installasjonene. Naturvernforbundet mener at Skveneheii vindkraftverk etter all sannsynlighet vil begrense muligheten for øking av villreinstammen når det da blir behov for større leveområder og ved endrede, vanskelige beiteforhold på grunn av klimatiske forhold. Naturvernforbundet viser her til 9 i NML Biologisk mangfold

7 Hubro Hubro er en art som har vist sterk tilbakegang på nasjonalt nivå, og som er betegnet som sterkt truet (EN) på den nasjonale rødlista. Konsekvensutredningen refererer til at hubro er registrert i nærområdet av planområdet, men at konkrete hekkelokaliteter ikke er påvist. Det er gjort observasjoner om at hubro regelmessig er hørt av brukere av området, fra Konseskvensutredningen. Det ble ellers gjort flere sporfunn (fjær og ekskrementer) av hubro (EN) sør i planområdet. Dette tyder på at arten er etablert med territorium her. Sammenholdes opplysningene om reirområder med de observerte sporfunnene, tilsier dette at områdene fremdeles er i bruk av hubro. Dette underbygges av at hubro i slike heiområder gjerne benytter de samme revirene gjennom generasjoner. Både planområdet og områdene sør, vest og nord for dette er i tillegg topografisk sett svært godt egnet for arten (Toralf Tysse pers. medd.). Gjennom feltarbeidet er det dokumentert at hubroen har planområdet som leveområde i 2012, og det kan dermed ikke utelukkes at en eller flere av de tidligere kjente hekkeplassene fortsatt er i bruk. Naturvernforbundet vurderer kunnskapsgrunnlaget som utilstrekkelig, men at det foreligger tilstrekkelig indisiser og observasjoner på at hubro har vindkraftområdet som sitt leveområde. Hubro er meget sky og sårbar for menneskelig aktivitet og særlig utsatt for vindkraftinstallasjoner og kabelstrekk. Hubro har et anslått arealbehov på km2 i vinterhalvåret og km2 i sommerhalvåret (Nasjonal redningsplan for hubro DN nr 1, 2009). Det vises også til konseskvensutredningen om at vindkraftområdet inngår i leveområd for kongeørn. Naturvernforbundet viser 8 og 9 i NML og vil hevde at etablering av Skveneheii Vindkraftverk vil være uforenelig med de hensyn loven her omhandler. Avrenning /masseuttak Området for vindkraftanlegget dekker et areal på 14,2 km2. Her skal det foretas omfattende terrenginngrep for å etablere og drifte de 36 vindturbinene. Det kan dreie seg om nivelering av landskap, planering for fundamenter til turbinene og veianlegg for å kunne frakte de tunge elementene til vindmøllene. Samlet veilengde 31,1 km. Gjennom dette arbeidet vil det bli frigjort store mengder finpartikler fra sprengstoff og bergartene i området. Naturvernforbundet forutsetter at det ikke blir gitt konsesjon til Skveneheii vindkraftverk. Skulle dette ikke bli det endelige utfallet av søknaden, må frigjøring av løsmasser ved anleggsvirksomheten for vindkraftanlegget behandles etter forurensingsloven 4 og 5. Det må da bli foretatt nærmere utredninger på omfanget av løsmasser og innhold av disse. Konklusjon Samfunnsnytten som dette prosjektet vil ha, vil dreie seg om arbeidsplasser i anleggsfasen, den ringvirkning aktiviteten vil ha for nærmiljøet for varer og tjenester, eiendomsskatt fra anlegget til kommunen og kompensasjon til grunneiere. Vi vurderer imidlertid at disse verdiene ikke er vesentlige i forhold til de tap av naturverdier vindkraftverket vil medføre.

8 Vi anbefaler at det ikke blir gitt konsesjon til Skveneheii vindkraftverk. Torbjørn Fredriksen, fylkesleder og Peder Johan Pedersen, fylkessekretær i Naturvernforbundet i Vest-Agder Naturvernforbundet i Vest-Agder Postboks Kristiansand