Tromsø, 20. juni Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep Oslo. Saksnr

Transkript

1 Tromsø, 20. juni 2012 Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep Oslo Saksnr Klage på konsesjonsvedtak gitt Raudfjell vindkraftverk, Tromsø kommune Vi viser til Norges vassdrags- og energidirektorats (NVEs) konsesjon til Norsk Miljøkraft Raudfjell AS datert for utbygging av Raudfjell Vindkraftverk i Tromsø kommune. Naturvernforbundet Troms (NNV Troms) viser til avtale gjort med FNF Troms om utsatt frist og påklager med dette konsesjonsvedtaket for Raudfjell vindkraftverk til Olje- og energidepartementet. Konsesjon NVE har gitt Norsk Miljøkraft Raudfjell AS konsesjon i medhold av Energiloven til å bygge og drive Raudfjell vindkraftverk med en installert effekt på inntil 100 MW (ca. 33 turbiner). Det er også gitt tillatelse til å bygge inntil 3 transformatorstasjoner internt i vindkraftverket, inntil 3 utendørs koplingsanlegg, internveier og adkomst fra vindkraftverket fram til planlagte Tverråsan transformatorstasjon, i tillegg til nødvendig høyspenning apparatanlegg. Norsk Miljøkraft fikk i 2001 konsesjon for et vindkraftanlegg på Kvitfjellet, i nær tilknytning til Raudfjellet, med en installert effekt på 200 MW (ca. 80 turbiner). Det betyr at NVE nå har gitt konsesjon for bygging av inntil 113 vindturbiner i et sårbart fjellområde som tiol det ble bygd testmølla på Sandhaugen var opplevd som urørt. Konklusjon De to konsesjonsområdene ligger i umiddelbar nærhet til hverandre og betraktes som et sammenhengende prosjekt av NVE i sin begrunnelse for på gi konsesjon. Verdiene i områdene og konsekvensene av Kvitfjell vindkraftanlegg og Raudfjell vindkraftanlegg er likevel ikke vurdert samla. NNV Troms mener det er begått saksbehandlingsfeil. NVE vektlegger overordna mål om klima i sitt konsesjonsvedtak. Derfor krever vi at NVE dokumenterer hvordan den nye fornybare energien som skal produseres er tenkt å erstatte ikkefornybar energi og ikke føre til lavere strømpriser og økt energiforbruk og større utslipp. NNV Troms mener NVE systematisk har undervurdert verdiene og konsekvensene for friluftsliv, naturmangfold og landskap. Kravene i Plan og bygningsloven og Naturmangfoldloven er brutt. NNV Troms krever at OED trekker tilbake konsesjonen og at en ny, samlet vurdering av virkningene på Kvitfjell og Raudfjell inntreffer. Begrunnelse for klage Samla vurdering av Raudfjell og Kvitfjell NNV Troms mener det er begått saksbehandlingsfeil da Kvitfjell vindkraftanlegg og Raudfjell vindkraftanlegg. Dette fordi: Områdene er ikke vurdert samlet til tross for at de ligger i umiddelbar nærhet til hverandre. NVE vektlegger koordinert utbygging av vindkraftanleggene for å sikre lønnsom drift ved felles utnyttelse av infrastruktur og betrakter de to anleggene som et anlegg i Bakgrunn for vedtak s. 77 Adresse: Postboks 924, 9251 Tromsø Telefon: E-post: troms@naturvern.no Internett:

2 Kvitfjell og Raudfjell vindkraftverk er lokalisert i nær tilknytning til hverandre og NVE legger til grunn at prosjektene må betraktes som ett vindkraftprosjekt. De to anleggene blir vurdert som ett utbyggingsprosjekt med felles installert ytelse på 300 MW (ca. 110 turbiner) og vil i så fall bli Norges største vindkraftanlegg. NNV Troms ser at NVE vurderer effekt og ytelse av vindkraftverkene samlet, mens konsekvensene for natur, friluftsliv, landskap osv. i hovedsak er vurdert separat. Dette strir mot Plan- og bygningsloven (Pbl) og Naturmangfoldloven (Nmfl). NNV Troms viser til Pbl. kap. 14 og Forskrift om konsekvensutredninger, da særlig kap. II, 3 og 4, med relevante punkt i vedlegg II og III. Videre henvises til pkt. b: Når flere utbyggingstiltak i et område samlet kan få vesentlige virkninger skal tiltakets kumulative karakter i forhold til andre gjennomførte og planlagte tiltak i utbyggingstiltakets influensområde vurderes. NNV Troms viser også til Nmfl kapitel II, 10 om samla belastning: En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. NVE nevner litt om samlet belastning i sitt Bakgrunn for vedtak, men bare marginalt. NVE hevder å ha oppfylt kravene til vurdering av samlet belastning for Raudfjell vindkraftverk etter Nmfl 10 på s. 63. Her nevnes ingenting om samla belastningene for landskap eller geologi. Hovedfokuset er fugl, og det mangler en helhetlig økosystemtilnærming. De samla virkningene av Kvitfjell og Raudfjell vindkraftverk vurderes fra s. 77 på ca. 3,5 sider. Dette er påfallende lite tatt i betraktning av at anlegget evt. vil bli Norges største vindkraftindustriområde. Det er ikke gjort noen helhetlig samla vurdering av konsekvensene for et anlegg av så stort omfang. For å kunne gjøre en slik vurdering er heller ikke kunnskapsgrunnlaget godt nok per i dag. I konsesjonsvedtaket for Kvitfjell var det mange mangler i beslutningsgrunnlaget, og vedtaket kan ikke aksepteres som beslutningsgrunnlag i sak om Raudfjell. Det må gjøres en grundig konsekvensutredning for hele industriområdet samlet. NNV Troms mener NVE ikke følger Naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper 8 12 i sitt forsøk på å vurdere Kvitfjell og Raudfjell under ett. Vurderingene og vektleggingene framgår ikke godt av beslutningen slik det plikter jf. 7. Vi mener også at det er riktig å behandle de to konsesjonsområdene som et felles prosjekt. I dag er kunnskapsgrunnlaget for dette for dårlig. Føre-var-prinsippet ( 9) må tas i bruk og konsesjonen trekkes tilbake. NNV Troms vil holde fram et eksempel på konsekvensene av det ikke gjøres en helhetlig og samla vurdering. Bogen/Sandneshamn ligger mellom de to planlahte vindkraftverkene og blir sterkt berørt som følge av en eventuell utbygging av begge fjellmassivene. Trass dette er dette området ikke omtalt i utredningene og er heller ikke nevnt i bakgrunn for vedtak. NNV Troms vil også påpeke at NVE benytter reduksjon av anleggets størrelse i forhold til opprinnelig søknad for å argumentere for at de negative virkningene for natur og miljø blir marginale. Dette er ingen dokumentasjon og legitimerer selvsagt ikke at NVE lar være å gjøre en grundig og helhetlig vurdering av konsekvensene for et anlegg NVE ønsker som landets største vindindustriområde. 2

3 NNV Troms krever at OED trekker tilbake konsesjonen og pålegger en vurdering av de samlede verdier og av virkningene av utbygging på Kvitfjell og Raudfjell. Mål for å bygge ut vindkraft NVE nevner ofte at De negative virkningene for ulike miljø- og samfunnsinteresser må veies i forhold til de fordelene samfunnet vil få gjennom bygging av vindkraft. (s. 80) Videre argumenterer NVE for at Dersom de to prosjektene realiseres, vil det medføre cirka 0,8 TWh ny fornybar energiproduksjon per år. NVE vurderer derfor utbyggingen som et viktig bidrag for å klare å oppfylle den norske regjerings politiske mål om økt satsing på ny fornybar energi. NVE begrunner altså sitt vedtak på den norske regjeringens politiske mål om økt satsing på ny fornybar energi. Det er i dag to nasjonale målsettinger som er aktuelle. Den ene er fornybardirektivet som innebærer at i 2020 skal 67,5 % av energien være fra fornybare energikilder. Den andre er de grønne sertifikatene som skal bidra til at Norge sammen med Sverige produserer 26,4 TWh mer fornybar energi i 2020 i forhold til Disse to målsettingene må settes i sammenheng med hva som allerede er planlagt i Norge og i Sverige. I Norge er det per i dag tildelt vindkraftkonsesjoner som er endelig avgjort på 4 TWh og like mye for vannkraft. I tillegg kommer 4 TWh vindkraft og 1 TWh vannkraft som ikke er endelig avgjort. Dette betyr at Norge har tildelt konsesjoner som skal oppfylle 30 % av det Norge og Sverige har satt som mål gjennom grønne sertifikater. Tar man med det NVE har gitt konsesjon til, men som er påklaget, er nesten halvparten av de vedtatte mål nådd. Sverige har tildelt enda flere konsesjoner, over 13 TWh bare til vindkraft. Med konstant energiforbruk vil vi overstige fornybardirektivet med flere prosent og om den økninga som har vært de siste ti årene, fortsetter, kommer vi 0,9 % under målet (Ann Christin Bøeng Hvordan kan Norge nå sitt mål om fornybar energi i 2020? Økonomiske analyser 6/2011). Det betyr atnorge gitt noen få effektiviseringstiltak vil nå målet om 67,5 % fornybar energi. Det er dermed ikke behov for å bygge ut mer enn de grønne sertifikatene tilsier. En del av anleggene kommer ikke til å bli realisert fordi økonomien ikke er så god som først antatt da søknaden ble sendt. Grunnen til dette kan f. eks. være at det blir for mange grønne sertifikater og for mye strøm i markedet. Statistikken dokumenterer at mulighetene til å nå målene er gode, selv om NVE i tida framover tar større hensyn til naturverdier og friluftsliv enn de har gjort til nå. Raudfjell vindkraftverk mener vi er svært konfliktfylt, særlig for landskap og friluftsliv i regionen, det har også stort konfliktnivå i forhold til støy og kollisjonsfare med fugl. FNF Troms mener dette alene er argumenter mot at prosjektet bør få konsesjon. Den viktigste årsaken til at konsesjonen bør trekkes er at den mangelfulle samlede vurdering av de to anleggene som sammen er tenkt som Norges største nåværende vindkraftanlegg. NNV Troms mener at nettopp bevaring av naturverdier og viktige friluftsområder må vektlegges, og hensynet til snart oppnådde nasjonale mål om fornybar energi må veie mindre. 3

4 NVE vektlegger overordna mål om klima i sitt vedtak. Derfor krever vi at NVE dokumenterer hvordan den nye fornybare energien er tenkt å erstatte ikke-fornybar energi og ikke føre til lavere strømpriser og økt energiforbruk og større utslipp. NVE begrunner tildeling av konsesjonen med «å kunne oppfylle de politiske målsetningene om etablering av ny fornybar energi i Norge. Dette blir selvmotsigende da NVE på forsida av begrunnelsen skriver: Det er gunstig for kraftsystemet å etablere ny kraftproduksjon i denne regionen de nærmeste årene, som følge av økt forbruk i petroleums og gruvesektoren i Finnmark. Friluftsliv På side 75 konkluderer NVE med følgende om konsekvenser for friluftsliv: NVE konstaterer at etablering av vindkraftverket kan være positivt for friluftslivet for de brukergruppene som ønsker eller har behov for mer tilrettelegging og bedre fremkommelighet, og fordi vindkraftverket kan oppfattes som en attraksjon i seg selv. NVE legger til grunn at friluftslivsområdene i og i umiddelbar nærhet til vindkraftverket vil bli dominert av vindturbinene, og dette vil påvirke opplevelsen av friluftslivet for friluftslivsutøvere som søker stillhet og uberørt natur. NVE konstaterer at vindkraftverket vil bli synlig fra lokalt viktige friluftslivsområder. NNV Troms mener NVE påstand om at vindkraftverket kan være positivt for friluftslivet for de brukergrupper som ønsker eller har behov for mer tilrettelegging og bedre fremkommelighet, er feilaktig. Det er en misoppfatning at utbygging av veier vil gjøre det lettere å ferdes og føre til økt friluftsaktivitet i utbygde områder. Dette bruker NVE som grunnlag for å mene at de negative konsekvensene for friluftsliv blir mindre enn det som er reelt. Vi mener dette også er tilfellet i denne saken. For friluftslivsutøvere som er avhengig av eller søker til mer tilrettelagte områder med gode stier eller turveier så gjelder det generelt at veier anlagt for vindturbiner ikke er utformet eller lagt på en måte som gjør det attraktivt å gå der. Anleggsveiene må være brede og ha en stiv linjeføring, slik at den naturtilpassing som er forutsetningen for at veier skal kunne oppleves som attraktive ikke er mulig. Direktoratet for naturforvaltning, som har fagansvaret for friluftsliv, har sagt at turer i vindkraftområder ikke kan karakteriseres som friluftsliv. Det er også rimelig å anta at nye veier inn i fjellet vil fremme motorisert ferdsel. Erfaringsmessig blir vindkraftverk stengt for allmenn ferdsel i kortere eller lengre perioder på grunn av sikkerhetsmessige årsaker og uhell. Skilting, ferdselsforbud, sikkerhetssoner m.m. vil ha en privatiserende effekt. Sumvirkningene og ettervirkningene kan derfor være mange og omfattende. Det er meget tendensiøst når NVE skyver grupper som har behov for bedre tilgjengelighet foran i en argumentasjon for vindindustriutbygging. Alle har behov for stillet, ro og uberørt natur i sin naturopplevelse, også de som behøver bedre tilrettelagt atkomst. En industrianleggsvei er ikke en turvei, og det å utsettes for støy og inngrep i et industriområde er ikke positivt, hverken for funksjonsfriske eller for personer med ulike nedsettelser. NVE argumenterer med at vindkraftverk kan oppleves som en attraksjon i seg selv. I dag er vindkraftverk vanlig både i Norge og Europa slik at verken tilreisende eller lokalbefolkning vil oppleve dette som en attraksjon. Lokalt og regionalt er motstanden mot anlegget stor. Turistene kommer til Tromsø-regionen primært for å oppleve urørt natur og særegent landskap som gjennom dette tiltaket vil bli forringet og dermed virke negativt inn på opplevelsen og næringslivet. 4

5 NVEs vurderer risikoen for iskast i forhold til friluftsliv/ferdsel som liten. Dette er underlig siden de som arbeider i anlegget må ta forhåndsregler. Det er ikke nok åse på den reelle risikoen er for å bli truffet, men også på hvor stor del av året en turgåer føler seg utestengt fra anlegget på grunn av risikoen for iskast, de fleste vil holde seg unna området hele vinteren og deler av både vår og høst. Om man likevel tar risikoen og går inn i anlegget vil dette påvirke opplevelsen. I Rødfjell er dette av særlig relevans siden det her går tråkkede skiløyper gjennom det aktuelle området, og området brukes meget aktivt hele året. I bakgrunn for vedtaket står det følgende Av utredningen går det frem at tiltaket ikke forventes å påvirke omfanget av friluftslivsaktivitetene i området samlet sett, men at det vil påvirke opplevelsesverdien negativt. Det pekes på at området har mange alternative områder tilgjengelig og at konsekvensgraden derfor er satt til liten negativ, både for anleggs- og driftsfasen. NNV Troms mener påstanden om at omfanget av friluftsaktiviteten i området ikke vil påvirkes negativt, er uholdbar. Den er ikke dokumentert og når NVE peker på at området har mange andre alternative områder tilgjengelige, er der feilaktig. I fylkesmannen i Troms sin vurdering av friluftsliv heter det at tilsvarende, relativt store og flate områder finnes knapt på Kvaløya. NNV Troms bekrefter dette. NVE setter konsekvensgraden til liten, uten noen god dokumentasjon. Fylkesmannen i Troms vurderer konsekvensene for friluftsliv å være store og frarådet derfor konsesjonen. NNV Troms vurderer konsekvensene for friluftsliv å være store. Samla vurderinger for friluftslivet ved en koordinert utbygging av Kvitfjell/Raudfjell er foretatt utilfredsstillende, beslutningsgrunnlaget er mangelfullt, og NNV Troms krever en helhetlig samlet vurdering. Landskap NNV Troms mener konsekvensene for landskap er utilstrekkelig vurdert. Landskapsverdiene for Raudfjell vindkraftverk blir satt til lavere verdi enn hva de reelt sett bør være fordi det sees i sammenheng med at vindkraftanlegget på Kvitfjell allerede forringer landskapet. Vi er enige i at de to vindkraftanleggene skal sees i sammenheng, men beslutningsgrunnlaget for Kvitfjell vindkraftverk hadde store mangler i sin konsekvensutredning hva gjaldt konsekvens for landskap. At dette så skal legitimere en lavere verdi for landskapet på Raudfjell og fjordlandskapet rundt, er i beste fall faglig svakt. De to anleggene er å betrakte som et anlegg og verdiene og konsekvensen for landskap må dermed også sees som et helhetlig landskap. Fylkesmannen i Troms har frarådet konsesjon til Raudfjell vindkraftverk grunnet de store landskapsverdiene. Samlet sett må det store landskapet i Kvitfjell- Raudfjell har større verdi. Tilbakeføring av området Dersom det på mot formodning gis konsesjon vil NNV Troms belyse noen momenter om tilbakeføring av området som må tas i betraktning på forhånd og i anleggsfasen. Det må lages en detaljert plan for hvordan området skal tilbakeføres til naturen etter at konsesjonene har gått ut. Dette er viktig for å bevisstgjøre utbygger på hvordan veier og turbiner skal plasseres for å 5

6 lage minst mulig skade og gjøre mulig å oppnå en god tilbakeføring. Noen prinsipper som man må følge er: Infrastruktur må ikke legges på berg. Sprengningsarbeider må i størst mulig grad unngås. Jord som fjernes for å gi plass for infrastruktur må lagres for å bruk ved avvikling. Revegetering er overvurdert som miljøtiltak, men må evt. foretas så snart det er mulig. Det påpekes at revegetering med naturlig forekommende vegetasjon vil være svært innsatskrevende da vegetasjonen i stor grad består av saktevoksende lyng. Re-vegetering ved hjelp av frø av gressarter som rødsvingel (Festuca rubra) bør unngås da slike arter ikke forekommer naturlig i fjellet i Troms. Inngrep og infrastruktur på myr gir utslipp av klimagasser, og myr kan ikke tilbakeføres. Det er svært vanskelig å legge veier og annen infrastruktur over myr uten å endre hydrologien i området, noe en tidligere konsekvensutredning for vegetasjon har påpekt. Konklusjon NNV Troms antar at OED i sin behandling ser behovet for og krever en samlet vurdering av de to vindkraftanleggene som går utover den sparsomme argumentasjonen i Bakgrunn for vedtak. NNV Troms mener det er begått saksbehandlingsfeil da Kvitfjell vindkraftanlegg og Raudfjell vindkraftanlegg ikke er vurdert samlet til tross for at de ligger i umiddelbar nærhet til hverandre, og NVE betrakter de to anleggene som ett prosjekt, teknisk og økonomisk. Vi mener NVE har underkommunisert konsekvensene for friluftsliv, natur og landskap, og bryter med naturmangfoldlovens krav. Naturvernforbundet Troms krever derfor at OED trekker tilbake konsesjonen og pålegger en ny samlet vurdering av verdiene på Kvitfjell og Raudfjell og de samlede virkninger av en evt. industri utbygging som omsøkt i de to prosjektene. Med hilsen Naturvernforbundet Troms Birgitte Blandhoel/s Leder Kopi til: Naturvernforbundet Tromsø og Omegn lokallag Naturvernforbundet Fylkesmannen i Troms Troms fylkeskommune Presse 6