Høringsuttalelse til Buheii Vindkraftverk i Kvinesdal kommune

Transkript

1 Geir Ove Olsen Høgtunvegen 12A 1383 Asker NVE Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Asker/Egersund 14/ Høringsuttalelse til Buheii Vindkraftverk i Kvinesdal kommune Vi har vært brukere av heiene og den unike høgfjellskorridoren der Buheii planlegges gjennom mange tiår og har følgende innspill til konsesjonsbehandlingen, oppdelt i 4 tema: reiseliv, naturmangfold, friluftsliv og samfunn. Samfunnsdelen tar for seg vesentlige forhold knyttet til dette heieområdet og denne landsdelen som KU ikke tar hensyn til men som NVE må vektlegge tungt. Det gjelder både denne grønne korridorens unike naturmangfold og betydning for regionen, at distriktet allerede har ofret svært store arealer og naturverdier til fornybar kraftproduksjon og at dette distriktet ligger midt i Nordsjøregionen som vil få stor tilgang på vindkraft fra bl.a. hav-vind. Virkninger for reiseliv: Svært lite relevant sammenligning med vindkraft ved/utenfor kysten KU viser til en 10 år gammel spørreundersøkelse fra en tid da vindmøller var mindre og kunnskapen om negative virkninger langt dårligere. I tillegg angår denne undersøkelsen et landskap og en natur (vindmøller i havet utenfor kysten) som overhodet ikke kan sammenliknes med de helårlige friluftsområdene i tilknytning til fjell- og viddelandskapet i øvre Kvinesdal. Det finnes andre og langt nyere undersøkelser som påviser langt sterkere negative holdninger til vindkraft i denne typen fjellandskap. Det er svært underlig at KU ikke er mer oppdatert på dette området. Kumulative effekter drøftes ikke Det lille man skriver om reiselivet i KU er at virkningene på reiseliv avhenger av hvor mange konsesjoner myndighetene tildeler og hvor store de kumulative effektene på landskapet i regionen blir. Men vi kjenner jo allerede hva som ER tildelt av konsesjoner for vannkraft, linjer og vindkraft. Selv uten Buheii vil de kumulative effektene på regionen bli store og uoversiktlige. Dette sier KU ingenting om. 1

2 Konsekvensene for Knaben blir svært alvorlige Når det gjelder konsekvenser for Knaben er denne satt til lite. Dette er åpenbart en bagatellisering av konsekvensene for destinasjonen Knaben som satser stor på naturbasert reiseliv. Det kan synes som at man ønsker å fremstille prosjektet som mer salgbart i Kvinesdal. Dette sier KU om landskapet og Buheii: "Området Buheii er en kilde til inntrykkssterke landskapsopplevelser" Og dette sier KU om hvordan vindturbinene vil oppleves fra Knaben-området "vindturbinene oppfattes som tydelige landskapselementer og setter sitt preg på opplevelsen av landskapet på kilometers avstand, selv der terrengform og vegetasjon bidrar til å dempe det visuelle inntrykket" Når vi tar dette i betraktning og det faktum at de aller fleste eksisterende og planlagte hytter har sin utsikt mot Buheii/Grønhei og at avstanden er kun ca. 6,5-9,5km, ikke 8,5-10 som det står i KU, så forstår man at virkningen for Knaben-området blir dramatiske. Det er bare en utsikt fra Knabedalen og den er mot Buheii i vest. KU tar videre ikke for seg virkningene for noen av de planlagte hyttefeltene i Sirdal og Kvinesdal som vil bli til dels sterkt berørt av Buheii vindkraftverk. Virkninger for naturmangfold: Landskapets betydning for tilhørighet og identitet neglisjeres Landskapskonvensjonen brytes åpenbart hvis slike landskapsraserende vindkraftanlegg som Buheii gis konsesjon uten noen forutgående demokratisk prosess. 4 tilfeldige grunneiere, (hvor kun 2 bor lokalt) får bestemme over lokalsamfunnets skjebne uten at andre beboere, organisasjoner, kommuner, fylket, staten og fageksperter får være med å si sitt om hvordan man ønsker å forvalte verdifulle arealene og samfunnets ressurser. Landskapet er en vesentlig del av menneskers og steders identitet. Kan NVE etter denne konvensjonen ukritisk frata lokalbefolkningen og hytteeiere deres landskap og tilhørighet kun utfra egne og ikke etterprøvbare vurderinger. Villreinen vil stenges ute fra Langfjellas sydvestlige korridor KU sier at Buheii trolig vil medføre at villreinen aldri mer vil vandre inn i Langfjellas sydvestligste korridor. Det er en skremmende tanke for oss som har opplevd reinen vandre over rindene i dette unike viddelandskapet så langt sør som i Flekkefjord kommune. Er det greit å stenge reinen ute fra et område den har brukt helt siden forrige istid. Hubroen blir nærmest gjerdet inne av alle vindkraftverkene Hubro må tas hensyn til da dette området tilhører den samme urørte naturkorridoren som Tonstad Vindpark. Denne delen av Vest-Agder representerer et svært viktige leveområder for arten. Hubroen bør her gis muligheter til å øke i antall ikke gjerdes inne av vindturbiner og et stort antall nye kraftlinjer. 2

3 Helt unødvendig ekstra adkomstveg Det vil være totalt unødvendig med 2 anleggsveger inn til planområdet. Det er vanskelig å se noen nytte i denne nordlige vegen så her er det nok snakk om et krav fra grunneierne som utbygger har måttet godta. Denne ekstra vegen vil være ødeleggende og en stor tilleggsbelastning for natur- og kulturmiljøet langs den populære gamle ferdselsåren over fjellet mellom Tonstad og Risnes (gruvevegen). Vegen vil også ytterligere redusere tapet av INON med opptil 2km2. Det totale tapet blir da ca. 25km2/29km2. Avstanden til trafostasjonen som er en begrunnelse for sekundærvegen vil være lengre og ikke kortere via sekundærvegen enn via hovedvegen. Svært stort tap av befolkningsnær villmarkspreget natur INON tapet er svært stort, 25km2 eller 29 km2 (inkl. tilleggs-vegen) avhengig av linjetrase. Dette er snakk om et INON område som sammenfaller med et svært viktig regionalt friluftsområde og det viktigste lokale friluftsområdet (bymarka) for Tonstad som er sentrum i Sirdal. I tillegg er verdien på landskapet i denne korridoren som er det siste store området i Sirdal som er uten vesentlig vannkraftutbygging klassifisert som stor i regional sammenheng. Videre er dette INON-området et av de aller største gjenværende i Sirdal og det mest sentrale og lettest tilgjengelig. Det er også det største så nær kysten på hele Sør- og Østlandet og det ligger i en intakt og svært godt bevart korridor som strekker seg som en spydspiss mot kysten i sør fra de sentrale fjellområder i Norge. Virkninger for friluftsliv: KUs uheldige måte å beregne konsekvensgrad på kamuflerer de negative virkningene Konsekvensene for friluftsliv i KU blir lavere fordi man legger sammen konsekvenser for alle friluftsområder innenfor 2 mil fra planområdet. Dette er svært lite tillitsvekkende og bidrar til å kamuflere konsekvensene av vindparken i et svært viktige regionalt friluftsområde. Denne måten å kamuflere konsekvenser på gjelder også flere andre tema i KU. Svak utredning av samlet belastning Man sier at Tonstad vindpark ligger inne som en forutsetning når KU utarbeides, likevel er Tonstad ikke tatt med på noen kart over støy/synlighet/skyggekast og lignende. Og Tonstad er heller ikke tatt med på noen av de visualiseringer som er gjort. De samlede virkninger kommer således svært dårlig frem og når KU for de fleste tema som blir utredet viser at konsekvensene blir mindre pga. TV så kan man med god grunn stille spørsmål ved om de samlede belastninger blir godt nok opplyst/synliggjort i KU. Både Tonstad og Buheii ligger i det samme verdifulle området, spesielt mhp. landskapsverdier, naturmangfold og friluftsliv. Disse aller mest kystenære viddeområdene av Langfjella som ligger så sentralt på sørvestlandet er svært viktig for å sikre en økende befolkning tilgang til intakt natur i fremtiden. Tonstad og Buheii ødelegger de viktigste og mest sentrale lokale og regionale friluftsområder i vestre Agder. Dette vil endre distriktets identitet og menneksers muligheter for naturopplevelser og rekreasjon for all fremtid. 3

4 Feilaktig nedgradering av svært viktig friluftsområde KU har endret grensen for det regionalt svært viktige friluftsområdet Tonstad-Josdalshei. Grensen er endret slik at hele planområdet har fått endret verdsetting fra svært viktig til viktig friluftsområde. Endringen er ikke faglig begrunnet og følger ikke retningslinjene for kartlegging av friluftsområder. At man har satt grensen midt i den populære stien via Falkestøl bekrefter dette. Buheii og Grønhei tilhører et større og helhetlig landskapsrom mellom Tonstad og Kvinesdal som er mye brukt til friluftsliv. Derfor er også Buheii og Grønhei klassifisert som svært viktig friluftsområde i den ferske planen for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Vest-Agder. Samfunnsvirkninger: Identitet, autentiske naturlandskap, gode opplevelser, stillhet og ro mm er viktig for dem som trives i distriktet i dag. Før vi ofrer våre største verdier og det kjæreste vi har må det i det minste kunne forlanges at virkningene mhp klimagevinst, samfunnsøkonomi, folkehelse, naturmangfold og kultur er langt bedre analysert og dokumentert enn det som er tilfelle i KU. En slik privatisering av vår felles naturkapital som det Buheii gir representerer en plyndring av de fellesverdier som er avgjørende å bevare for å ivareta menneskers livskvalitet og videreutvikling av distriktets kvaliteter. Manglende samfunnsnytte og grunnlag for ekspropriasjon Det er ikke troverdig når NVE sier at et slikt enormt naturinngrep med store og uoversiktlige virkninger på sentrale samfunnsverdier og som kun har en liten og teoretisk positiv konsekvens for klima utvilsomt er samfunnsnyttig. Da ser man åpenbart bort fra alle de negative virkninger som ikke kan tallfestes. Er det kun et ubegrunnet og lite troverdig politisk ønske om at vindkraft i Norge skal være et klimatiltak og ikke konsekvensutredninger og reelle vurderinger og analyser som skal avgjøre om slike svært omstritte prosjekter er samfunnsnyttige eller ikke? NVE synes dessverre av ukjent årsak kun å se til politisk ønsketenkning og er derfor forutinntatt om samfunnsnytten av vindkraft uten at den kan dokumenteres eller sannsynliggjøres. Uansett hvor store negative konsekvensene er for samfunnet, så er vindkraftutbygging i følge NVE per definisjon «utvilsomt samfunnsnyttig». På denne måten settes også loven om ekspropriasjon til side. For å kunne håndtere og begrense klimaendringer og virkningen av disse er det 2 ting som er viktig: - Bevare store intakte og helhetlige naturområder for å sikre en robust natur og naturmangfoldet. - Redusere forurensning inkl. CO2 utslipp. Vindkraftutbygging i Norge feiler ofte totalt på begge disse avgjørende punktene. De negative virkninger mhp. naturinngrep, støy, friluftsliv og det visuelle er ofte langt større i Norge pga. det kuperte landskapet, den norske friluftslivkulturen og vår nære tilknytning til natur og naturbasert reiseliv. Videre har Norge overskudd av fornybar energi og EUs interne kvotemarked vil ikke påvirkes av norskprodusert vindkraft. 4

5 Legger vi til at det finnes langt mer treffsikre måter å redusere CO2-utslipp på så representerer vindkraft i Norge i overskuelig fremtid ingen vesentlige bidrag til et mer økologisk bærekraftig samfunn. Store og alvorlige mangler ved utredningen omkring samfunnsvirkninger Det er kun de ting som kan telles som vektlegges i konsesjonsbehandlingen. Begrensede og kortsiktige skatteinntekter til kommunen, leieinntekter til 4 grunneiere og et fåtall arbeidsplasser. Men virkningene på de kvaliteter ved samfunnet og distriktet vårt som ikke kan telles blir ikke vurdert eller utredet og det er en stor mangel ved samfunnsdelen av KU for et slikt prosjekt som griper dypt inn i både naturen og menneskers liv. Dette er noen eksempler på hva som ikke blir hensyntatt i KU: - andre næringer som hyttebygging, reiseliv og landbruk - bolig-, hytte- og eiendomsverdier nær vindkraftverket - kommunens og grunneieres inntekter fra vannkraftproduksjon som ikke får subsidier - trivselen og livskvaliteten til naboer og hytteeiere som får sitt nærmiljø snudd på hodet - befolkningsutviklingen i øvre Kvinesdal - folkehelse som følge av støy og tap av rekreasjonsmuligheter og livskvalitet - menneskers tilhørighet, identitet og stolthet Distriktet bidrar allerede med store mengder fornybar energi gjennom omfattende naturinngrep knyttet til vannkraft og overføringslinjer De vestre deler av Agder er utvilsomt det området i landet som er hardest belastet når det gjelder naturinngrep og beslaglagt areal til fornybar kraftproduksjon og overføringslinjer. Regionen produserer allerede en stor del av norsk vannkraft gjennom omfattende oppdemming, tørrlegginger og drenering av en mengde vann og vassdrag. Hvis regionen også skal ofre store areal til vindkraft vil den totale belastningen trolig overskride tålegrenser i naturen og ikke minst gå på bekostning av menneskers livskvalitet og distriktets attraktivitet. Vindkraft på Agder vil være avhengige av store årlige subsidiebeløp og vil også kunne skape problemer for lønnsomheten i våre vannkraftverk Det som imidlertid er spesielt med Agder er at når det blåser her, blåser det som regel også i hele Nordsjøområdet. Derfor vil en ukritisk og omfattende etablering av vindkraft på Sørlandet vil kunne gi utfordringer for vannkraftens lønnsomhet, spesielt den som har mindre reguleringsevne, noe som vil gi mindre inntekter til både grunneiere og kommuner som har store eierinteresser i vannkraft. Området lengst sør i landet vil ligge "midt i smørøyet" for produksjon av fornybar vannkraft i Agder og vindkraft i Nordsjøområdet med de tilgrensende land. Det er derfor, ut fra en helhetlig energivurdering ikke påkrevd å ofre de mest verdifulle gjenværende natur- og friluftsområdene og menneskers livskvalitet i dette allerede hardt belastede området lengst sør i landet. Dette er en viktig grunn til at Vest-Agder fylkeskommune ikke ønsker å prioritere vindkraft som i tillegg vil måtte konkurrere med den verdifulle vannkraften og all vindkraft i Nordsjøområdet. I stedet vil man prioritere vann- og pumpekraft som det ligger godt til rette for allerede samt nødvendige overføringslinjer ut av regionen og til naboland i sør. 5

6 NVEs vindatlas viser dessuten at det i disse verdifulle heieområdene der både Tonstad og Buheii ligger blåser mindre enn de fleste andre steder på sørvestlandet og alle andre vindkraftprosjekter i regionen ligger da også i områder med antatt bedre vindressurser enn her. Regionens mest verdifulle intakte naturlandskap og friluftsområder raseres Tonstad vindpark og Buheii vindkraftverk ødelegger regionens viktigste friluftsområder, ligger i Langfjellas sydvestligste utløper og i et landskapsområde som har store verdier og opplevelseskvaliteter i regional sammenheng. Sterkt truede fuglearter i et variert og sammenhengende villmarkspreget område det største så nær kysten på hele sør- og østlandet underbygger ytterligere de uerstattelige verdiene denne svært sentrale og helt urørte naturkorridoren representerer for både naturmangfold og distriktets befolkning. Nettopp de områdene som berøres av Tonstad og Buheii mellom Sirdal og Kvinesdal har også unnsluppet den omfattende vannkraftutbyggingen som sterkt preger områdene lengre nord. Konsekvensutredningen som gjøres fanger dessverre ikke opp noen av disse vesentlige forhold da den er for lokal og ikke evner å ta regionale hensyn. Dermed får man ikke frem viktigheten og den regionale verdien av denne sydligste utløperen fra Langfjella. At NVE ga konsesjon til Tonstad Vindpark bekrefter dette. Her var all fokus både i KU og i NVEs behandling rettet mot Sirdal, selv om det er nabokommunene nærmere kysten og regionen (Vest-Agder og den sørlige delen av Rogaland) som blir sterkest berørt og som må bære hoveddelen av de negative konsekvensene ved Tonstad Vindpark. Fremtidsmuligheter og nærheten til store befolkningskonsentrasjoner overses Tonstad og Buheii ligger i det aller sydligste fjellområdet i Norge og i den siste grønne korridoren som gjør de unike og vennlige fjellviddene lett tilgjengelig for mange tusen mennesker langs kysten i sørvest. Denne sydligste utløperen til Langfjella starter kun 2 mil inn fra Sørlandskysten, har en viktig symbolverdi og er vesentlig for distriktets identitet og attraktivitet. De sydligste fjellviddene i Lister ligger også nær og midt mellom storbyene Stavanger og Kristiansand. Med distriktets nærhet til Europa satses det også på å tilby den unike norske naturen til et stadig voksende befolkningsgrunnlag både nasjonalt og internasjonalt. Store sammenhengende og urørte naturkorridorer er svært viktige i et klimaperspektiv Det er et sterk uttalt ønske om å beholde slike helhetlige og identitetskapende grønne korridorer som den mellom Sirdal og Kvinesdal for å sikre en robust natur, naturmangfoldet og menneskers tilgang til ren natur. Dette er åpenbart viktig også for menneskers tilhørighet, trivsel, livskvalitet og helse. Korridoren er også svært viktig i et klimaperspektiv. Den strekker seg fra høgfjell til lavlandet og går gjennom ulike klimasoner. Dette gir arter gode muligheter til å tilpasse seg fremtidige klimaendringer. Korridoren har et svært variert og spennende plante og dyreliv. Med så store natur- og dertil hørende samfunnsverdier på spill er det både uforsvarlig, uetisk og vi mener ulovlig å tillate rasering av disse kun på bakgrunn av en liten og dessuten kun teoretisk positiv konsekvens for Co2-utslipp. Miljø- og samfunnsregnskapet for denne type inngrep som vil ødelegge en stor, helhetlig og intakt naturkorridor i et sentralt og befolkningsnært område vil 6

7 utvilsomt være negativt. Ingen klimaeffekt kan dokumenteres og inngrepet vil komme i svært sterk konflikt med retningslinjene for plassering av vindkraft. Vi har også grunnloven, naturmangfoldloven og landskapskonvensjonen som skal sikre at slike verdier som her er representert ikke går tapt for oss mennesker. Med vennlig hilsen Ivar Urdal Henry Urdal Geir Ove Olsen 7