Årsbudsjett 2013 Økonomiplan DRANGEDAL KOMMUNE

Transkript

1 Årsbudsjett 2013 Økonomiplan DRANGEDAL KOMMUNE Kommunestyrets vedtak Dato: Endringer fra kommunestyret er innarbeidet på side 13, 16 og 22 med rød skrift. 1

2 Innhold Innledning BUDSJETT 2013 OVERORDNET BESKRIVELSE ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN Overordnet fokus- og oppgaver i Vann- og avløpsrensing - Gautefall Kommuneplanarbeid stedsutvikling Toke vannfront Videreføring av modernisering og IKT-verktøy/løsninger Elektronisk løsning for politisk utvalgsbehandling Samhandlingsreformen Motvirke frafall i skolen og oppfølging av krevende elever Åpning- og drift av kultursal i nytt skolebygg Gautefall Biathlon Organisasjonsutvikling Omstilling og gjennomføring av politiske vedtak Utvikling i årsverk Organisering Kompetanse og arbeidstakere Tjenesteproduksjonen Styringsdokumenter Styringsprosessen tar utgangspunkt i: Resultatledelse/ Balansert målstyring Økonomi Brukere Medarbeidere Sykefravær og sykefraværsstatistikk Målekort for Drangedal kommune Lønnsvekst DRIFTSBUDSJETT Inntektsrammene - Skjema 1A Estimat over endringer i økonomiplanperioden Kommentarer til inntektsrammene Fordeling av utgiftsrammer Skjema 1B Spesifikasjoner av utgiftsrammer pr. sektor Rådmann med stab Politikk

3 3.3.3 Fellesutgifter Oppvekst og undervisning Sektor 200 Oppvekst og undervisning Helse og velferd Sektor 300 Helse og velferd Samhandlingsreformen Plan, næring og kultur Sektor 400 Plan, næring og kultur Investeringsbudsjett for Drangedal kommune Budsjettskjema 2A Investeringer Kommentarer til investeringsbudsjettet for 2012 Skjema 2B Investeringsoversikt for perioden i økonomiplanen: Gebyrtabeller AVGIFTER OG EGENBETALINGER ØVRIGE OVERSIKTER Økonomisk oversikt drift Budsjettvedlegg Økonomisk oversikt investering Budsjettvedlegg

4 Innledning Rådmannen legger med dette fram forslag til Budsjett 2013 og Økonomiplan for Drangedal kommune. Kommunestyret skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan og innen årets utgang vedta budsjett for kommende kalenderår. Økonomiplanen skal legges til grunn for kommunens budsjettarbeid og øvrig planleggingsvirksomhet. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår og gi en realistisk oversikt over kommunens sannsynlige inntekter, forventet utgifter og prioriterte oppgaver i denne perioden. I økonomiplanen skal det inngå en oversikt over kommunens samlede gjeldsbyrde og oversikt over renter og avdrag i planperioden. Kommunestyret vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtak treffes etter innstilling fra formannskapet (kommunelovens 44 og 45). Endelig innstilling blir avgitt i formannskapets møte 27. november d.å. Kommunestyret skal behandle budsjett og økonomiplan 13. desember Budsjettet er bygget opp etter budsjettforskriftene og inndelt etter organisering av sektorer, med underliggende ansvarsområder. Budsjett og økonomiplanen er trykket i ett dokument og består av tekst- og talldel fra rådmannen. Kap.1 inneholder overordnet beskrivelse med prioriterte satsingsområder, og kap.2 med en organisatorisk beskrivelse. Kap.3 er driftsbudsjettets talldel, samt kommentarer og målbeskrivelser fra sektorene. Investeringsbudsjettet (økonomiplanen) med kommentarer er i sin helhet lagt under eget kap.4, og kommunale avgifter og gebyrer er lagt samlet inn som kap BUDSJETT 2013 OVERORDNET BESKRIVELSE Driftsbudsjett er utarbeidet og balansert på totalt kr mill. Statsbudsjettet for 2013 medfører en økning i totale rammeoverføringer til Drangedal kommune på om lag kr. 11 mill. fra fjoråret. Denne økningen vil langt på vei spises opp i 2013 av generell lønns- og prisvekst. I hovedsak innebærer våre rammer fra statsbudsjettet at vi kan videreføre dagens drifts- og tjenestenivå i kommunen. Noe ekspansivt drifts- og investeringsbudsjett utover det vi allerede har vedtatt vil det ikke være rom for. Drangedal kommune har allerede et kostnadskrevende tjenestetilbud og et omfattende investeringsvolum som skal innarbeides i både årsbudsjett og fremtidig økonomiplan. Isolert sett har Drangedal kommune et overforbruk på ren drift av totale tjenesteleveranser. På grunn av gode finans- og rammeoverføringer har vi stort sett gått i regnskapsmessig balanse. For å forvalte en sunn økonomi fremover må vi redusere- og tilpasse våre driftsutgifter til tilgjengelige og budsjetterte rammer. Rådmannen har i stor grad valgt å skjerme budsjettet for 2013 for kommende utfordringer, men vil sterkt signalisere at allerede 4

5 tidlig i 2013 vil det bli arbeidet med kostnadsreduserende tiltak som må aktiveres opptrappende fra budsjett Rådmannen vil komme nærmere tilbake til dette i løpet av vårparten Budsjettet for 2013 er stramt, men likevel utarbeidet så realistisk som mulig innenfor de ulike kommunale drift- og ansvarsområder. Det er foretatt interne omdisponeringer av ressurser, og innarbeidet generelle kostnads- og utgiftskutt tilsvarende ca 1.5 mill. Kommunens tjenestetilbud til brukerne vil i all hovedsak bli videreført. Nevnte tilpasning av kostnader vil i mindre grad bli merkbare ved at det blir noe strammere rammebetingelser i den interne løpende drift. Nærmere beskrivelse av nevnte tilpasnings- og kostnadskutt er foretatt under det respektive sektoransvar i kapittel 3- Driftsbudsjett. Det er hovedsakelig følgende forhold som er krevende kostnader inn i budsjettet for 2013: - Økning ressurskrevende brukere og elever innenfor sektor for Helse- og velferd og sektor for Oppvekst- og undervisning - Økning av utgifter til skoleskyss - Pålagt Adresseprosjekt fra Staten - Generelt for stort driftsnivå i forhold til tilgjengelige budsjettmidler/rammer Generelt sett har budsjettet for 2013 latt seg bygge opp ved at fjorårets (2012) budsjettramme er lagt til grunn, påplusset reell lønnsøkning som følge av lønnsoppgjøret i I tillegg er det lagt inn kompensasjon for generell lønnsvekst i henhold til føringene fra Statsbudsjettet Ut over dette er ovennevnte tilpasnings- og kostnadskutt naturligvis bygd inn på de respektive budsjettansvar for å skape balanse i totalbudsjettet. Rådmannen har for øvrig lagt stor vekt på å budsjettere så realistisk som mulig innenfor de ulike budsjettposter i vår kommunale drift. Dette for at også den påfølgende økonomiske styringen lettere skal la seg følge opp og gjennomføres på systemnivå. Dokumenterte prisøkninger er tillagt budsjettrammene der det er vesentlig. 1.2 ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN Investeringsbudsjettet / økonomiplanen for vil bli behandlet under eget kap. 4 i budsjettdokumentet. Rådmannen foreslår konkret investeringer i 2013 på kr ,-. For økonomiplanperioden er samlet investeringer på kr ,-. Låneopptaket i økonomiplanperioden er formidabelt med nytt skolebygg/kultursal og nye FHboliger som de store driverne. VA Gautefall er naturligvis også med på å akkumulere vårt lånebehov, men her vil naturligvis dette være en forskuttering for senere tilbakebetaling til selvkost. Rådmannen vil være tydelig på at driftstilpasninger for å skape rom for nedbetaling av fremtidig lånekapital må starte i Tabellen under kap. 3 illustrerer behov for tilpasningstiltak på ca. kr. 7 mill. frem til og med 2016 for å skape balanse i økonomiplanen. 5

6 Dette er et krevende bilde som gjør det nødvendig å måtte diskutere både volum og kvalitet på den kommunale tjenesteleveranse fremover. Arbeidet påbegynnes fra administrasjonen allerede tidlig i Overordnet fokus- og oppgaver i Vann- og avløpsrensing - Gautefall Prosjekt og utviklingsfasen er over i en sluttfase. Samarbeidsprosjektet med Nissedal vil i 2013 gå mer og mer over i ren utbygging. Det vil bli arbeidet målrettet for å tilrettelegge for størst mulig volum på kundesiden Kommuneplanarbeid stedsutvikling Toke vannfront Prosjektet går i 2013 mer over fra opprustning- og fornyelse av vannfront, til bolyst og boligutvikling Videreføring av modernisering og IKT-verktøy/løsninger Sak / arkiv system Status er nå at systemet er implementert i den kommune organisasjon. I tilknytning til dette er det etablert felles postmottak for skanning av fakturaer og post. Målet er å fortsette arbeidet med å ta ut fremtidige gevinster av felles sak/arkiv og saksbehandlerverktøyet Elektronisk løsning for politisk utvalgsbehandling Systemet er på plass med IPAD løsning for papirløse møter. Det skal arbeides videre for å tilpasse og tilrettelegge systemet ytterligere i tråd med folkevalgtes ønsker Samhandlingsreformen Drangedal kommune skal fortsatt ha full fokus på oppfølging av Samhandlingsreformen. Arbeid- og tilrettelegging for å ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehus har vært vellykket i Det budsjetteres med kr ,- i reduserte utgifter til dette i 2013 i forhold til Motvirke frafall i skolen og oppfølging av krevende elever Sektor for Oppvekst- og undervisning har hatt høy prioritet med å motvirke frafall i skolen i Dette skal bli fulgt opp og prioritert også i Det skal arbeides fortsatt videre i et interkommunalt samarbeid i Grenland for å finne gode tiltak og arbeidsmåter for å komme i grep med dette alvorlig og dessverre voksende problem både lokalt (Grenlandsregionen) og på landsbasis. Innsats på ressurskrevende elever er kostnadskrevende, men har så langt det lar seg gjøre blitt lagt inn i budsjettet for

7 1.3.7 Åpning- og drift av kultursal i nytt skolebygg Rådmannen har i budsjettforslaget for 2013 avsatt kr ,- til selve åpning- og åpningsarrangementer av kultursalen høsten Kommunestyret har vedtatt i møte 25. oktober 2012 å nedsette en styringsgruppe med representasjon fra både den politiske og administrative side som har i mandat å bestemme åpningens form og innhold innenfor økonomisk ramme. Når det gjelder midler til årlig drift av kultursalen vil det bli begrenset i 2013 som følge av at åpningen ikke skjer før i oktober måned. Rådmannen vil derfor bruke noe mer tid på planlegging av drift og estimering av kostnader, og komme tilbake til bevilgning av driftsmidler for 2013 i 1. tertialrapport, eventuelt revidert budsjett for 2013 til kommunestyret før sommeren Gautefall Biathlon Styret i GB KF ber om kr. 1,1 mill. i årlig tilskudd fra DK for å kunne forsterke driften av anlegget, være i stand til nødvendig markedsføring og for å få utført etterslep i vedlikeholdet. Hittil har kommunestyret bevilget kr. 0,25 mill. i årlig tilskudd. I rådmannens budsjett for 2013 er det innarbeidet en økning med kr. 0,4 mill. til totalt kr. 0,65 mill. Rådmannen har ikke funnet rom for mer da inntektsrammene til DK ikke tillater mer. Med dette økte tilskuddet skal GB KF være i stand til å betjene lån på kr. 13,5 mill. som k-styret har vedtatt tidligere i høst. En mulighet for å øke rammen, er å øke satsen for eiendomsskatt. For hele økonomien i DK er det svært viktig å lykkes med videre hyttebygging i vår kommune. Rådmannen mener det er viktig med forutsigbare rammevilkår og tror stabilitet på nivå for eiendomsskatt kan være en nøkkelfaktor for å utvikle Gautefallheia videre. For å løse det udekte behovet for GB KF slik styret vurderer det, vil rådmannen anbefale at de søker næringsstyret om tilskudd slik at nødvendige tiltak kan gjennomføres. Hvis Destinasjon Gautefall AS ikke er i stand til å ivareta sine forpliktelser knyttet til GB KF på en tilfredsstillende måte, bør DK vurdere å ta initiativ til å etablere et nytt selskap sammen med andre aktuelle aktører. Formålet med slik selskapsetablering må være å involvere aktører som drar nytte av at skiskytteranlegget er i mest mulig drift gjennom hele året. Næringsstyret bør vurdere bruk av de ulike næringsfondsmidlene til en slik strategisk vurdering. For hele næringslivet vil det å lykkes med utviklingen av Gautefallheia i etterkant av den stor VAutbyggingen sammen med Nissedal, være av svært stor betydning de kommende årene. For DK vil de store investeringene i VA bli svært tyngende hvis den forutsatte hyttebyggingen ikke realiseres. 7

8 2. Organisasjonsutvikling. Rådmannen ønsker gjennom 2013 å fortsette arbeidet med å innføre nye IT-verktøy for å kunne effektivisere driften ytterligere. Gjennomføring av vedtak om nedbemanning gjør det nødvendig å effektivisere driften. 2.1 Omstilling og gjennomføring av politiske vedtak Det er gjennomført omorganiseringer ute i sektorene slik de ble vedtatt av kommunestyret 25.mai For å kunne møte de økonomiske utfordringene kommunen får fremover, må kommunen fremdeles vurdere om stillinger kan inndras når det blir ledige årsverk. Sektor for Helse og velferd gjennomfører organisasjonsendringer som gjør det mulig å opprettholde tjenestetilbudet. Undervisning - og oppvekstsektoren står foran store investeringer, og sektor for Plan, næring og kultur har gjennomført en teamorganisering etter at VA, vei- og veivedlikehold ble overført til DKE KF Utvikling i årsverk I 2012 var det 288,62 årsverk (faste hjemler) i kommunen fordelt på ca. 420 ansatte. For 2013 er det budsjettert med 287,4 årsverk. Endringer i årsverkene vil omtales nærmere under kapitlene fra sektorene. Årsverkene er slik fordelt: Sektor/stab Årsverk 2012 Budsjett årsverk Rådmann med stab 19,2 20,7 102 Fellesutgifter (gjelder 1,5 1,5 tillitsvalgte) 200 Oppvekst og undervisning 122,7 122,4/121,4 300 Helse og velferd 129,7 127,3 400 Plan, næring og kultur 15,5 15,5 Totalt for Drangedal kommune 288,6 287,4/286,4 2.2 Organisering Nåværende organisasjonsmodell har 3 resultatorienterte sektorer. Det er gitt skriftlige delegasjonsfullmakter fra rådmannen til sektorlederne og stabslederne i 2011/12. Det er videre utarbeidet delegasjonsfullmakter fra sektorlederne til ulike driftsansvar/ avdelinger. Drangedal Næringsselskap AS skal oppløses, jfr. tidligere vedtak i kommunestyret, fra Næringsfunksjonen er implementert og organisert under rådmannen med stab fra Kompetanse og arbeidstakere Dagens arbeidsmarked og økende mobilitet i arbeidsmarkedet gjør at Drangedal kommune vil kunne få betydelige utfordringer i å rekruttere og beholde arbeidskraft. Drangedal kommune må fremstå som en attraktiv og fleksibel arbeidsgiver. Det vil fremdeles være behov for betydelig kompetanseheving i Drangedal med bakgrunn i innføringen av samhandlingsreformen. 8

9 I 2012 har kommunen innført nytt sak/arkivsystem, Public 360. Det vil også i 2013 være behov for kompetanseheving for saksbehandlerne og andre brukere av systemet. Fra og med 2012 er alle avdelinger pålagt å gjennomføre årlige risikokartlegginger for egen avdeling i vårt HMS-system QM+. Dette gjør det nødvendig med videre kompetanseheving innen systematisk HMS arbeid og QM Tjenesteproduksjonen Dagens økonomi, de ansattes og brukernes forventninger til kommunale tjenester setter krav til tjenesteproduksjonen, ressursbruk, målt kvalitet og brukeropplevd kvalitet på tjenestene. Drangedal kommune vil møte store utfordringer på området og må være klar og tydelig på hvilken intern og ekstern tjenesteproduksjon de kan og skal levere, og hvilken kvalitet tjenestene skal ha. 2.5 Styringsdokumenter Styringsdokumentene til Drangedal kommune består av: Kommuneplanen Økonomiplanen (4-års perspektiv) Årsbudsjett Årsmelding Driftsrapporter Styringsprosessen tar utgangspunkt i: De langsiktige målene og strategiene Fokusområdene: Brukere, medarbeidere, sykefravær og økonomi Målene innenfor hvert fokusområde, som forteller hva vi vil lykkes med Ambisjonsnivået vårt Måloppnåelse: Hva har vi lykkes med, hva ble resultatene og hva vi har oppnådd? Resultatledelse/ Balansert målstyring Kommunen har i dag en organisasjonsmodell der politiske mål og strategier skal gjennomføres i en desentralisert organisasjon. Rådmannen har utarbeidet lederavtaler og delegeringsbrev til sektorlederne der fullmakter, resultatmål og arbeidsoppgaver blir beskrevet. Rådmannen legger stor vekt på myndiggjøring av de tjenesteproduserende enhetene. Dette forutsetter igjen en stor grad av tilbakerapportering gjennom året, både til sektorledere, rådmannen og til formannskapet. Drangedal kommune har vedtatt et plan- og styringssystem basert på resultatledelse, balansert målstyring; BMS Økonomi Økonomisk rapportering. Hver måned overføres regnskapstallene til BMS. Sektorlederne og avdelingslederne skal kommentere avvik og beskrive eventuelle nødvendige tiltak for å nå oppsatte mål. Målet er 100 % forbruk, dvs. et regnskap i balanse med budsjettet. 9

10 2.5.4 Brukere Det gjennomføres årlige brukerundersøkelser som skal dekke de fleste virksomhetene i den kommunale tjenesteproduksjonen. Spørsmålene berører brukernes tilfredshet med kvaliteten på tjenestene, medvirkning og informasjon. Brukerundersøkelsene tyder på at innbyggerne stort sett er meget godt fornøyd med kvaliteten på de tjenestene de mottar. Målet for 2013 er satt til 4,5 på en skala fra 1 til 6. Metodene brukt i brukerundersøkelsene er ressurskrevende, og det vil vurderes om metodene må videreutvikles for at de kan gjennomføres med mindre ressursbruk. Satsningsområder for å få fornøyde brukere vil for 2013 være: Tjenestekontoret samordner tilbud til brukerne, behandler søknader og kvalitetssikrer innbyggernes tjenestetilbud og sikrer deres rettigheter. Videre oppdatering av internettportal og vedlikehold av informasjon for å opprettholde et godt servicenivå ut mot innbyggerne. Drangedal kommune vil også bruke sosiale medier for å bedre tilgjengelighet til informasjon Medarbeidere Mål for medarbeidertilfredsheten totalt for 2013 er satt til 4,7 på en skala fra 1-6. Medarbeiderundersøkelsen kartlegger arbeidstakernes tilfredshet med arbeidsforholdene, ledelsen, mulighet til medvirkning og tilgang til informasjon. Undersøkelsen gjennomføres på høsten hvert år, og vi bruker QM+, kommunens HMS og kvalitetssystem. Rådmannen og ledergruppen bruker resultatene fra denne undersøkelsen som utgangspunkt for strategiske valg i forhold til prioritering av satsningsområder. Lokale ledere bruker resultatene fra undersøkelsen som utgangspunktet for å vurdere behovet for iverksetting av tiltak i avdelingens HMS plan, i dialogen i medarbeidersamtaler og som forbedringer av arbeidsmiljøet Sykefravær og sykefraværsstatistikk Drangedal kommune har over mange år hatt fokus på sykefravær og sykefraværsoppfølging. Kommunen har lyktes med arbeidet og har lavere sykefravær enn gjennomsnitt for kommunene. Det rapporteres hver måned på sykefravær. Variasjonene er store mellom avdelinger og sektorer. De enkelte avdelingene og sektorene skal sette egne mål og de skal sette fokus på sykefraværet gjennom det systematiske HMS-arbeidet. Målet for inneværende år er sykefravær lavere enn 5,5 %, men dette målet vil kommunen ikke nå for Gjennomsnittlig sykefravær for 2012 tom. oktober er 5,9 %. Mål for sykefraværet i 2013 vil rådmannen fortsatt sette til 5,5 %, eller 94,5 nærvær. Tiltak for å nå målet på 94,5 % nærvær vil være: Helsefremmende tiltak Subsidiert trening i treningsstudio. Dette tiltaket har hatt god oppslutning i 2012 og vil videreføres for Kurs i livsstil og helse arrangert av Grete Roede videreføres. 10

11 Trivselstiltak på arbeidsplassene stimuleres. Fokus på gjennomføring av medarbeidersamtaler for alle ansatte. Fokus på mestring og fagutvikling i tråd med utarbeidet kompetanseplan. Forebyggende tiltak Bruk av QM+ til gjennomføring av risikoanalyser på alle avdelinger for å avdekke fysiske og psykososiale risikofaktorer i arbeidsmiljøet. Dette vil sikre et mer systematisk og bedre dokumentert HMS-arbeid. Stimulere til gode dialoger og medarbeidersamtaler mellom ansatte og leder. Fokus på fraværsstatistikken. Bruk av Bedriftshelsetjenesten i oppfølging, opplæring og veiledning. Fokus på å hindre belastningsskader og tilrettelegge på arbeidsplassene fortsetter. HMS plan utarbeides på alle avdelinger. Risikoanalyser, medarbeiderundersøkelser og andre HMS-tiltak fortsetter. Informasjon til medarbeidere gis på kommunens intranett og legges ut som nyhet eller under fanen «Personal» Reparerende tiltak Oppfølgingssamtaler med sykmeldte medarbeidere gjøres etter oppsatt rutine Dialogmøter avholdes med bedriftshelsetjenesten og/eller lege Stillingsbanken jobber aktivt for å omplassere ansatte som ikke kan fortsette i nåværende stilling. Samarbeid med bedriftshelsetjenesten, lege og NAV i oppfølging og tilrettelegging. Registrering og oppfølging av avvik ved bruk av QM Målekort for Drangedal kommune Ambisjonsnivå Kritiske suksess-faktorer (KSF) Styringsindikatorer (SI) Mål Kritisk nivå Økonomi Ø2: God økonomistyring SØ2.1: Avvik fra budsjett 0 % -1 % SØ2.2: Avviksrapportering pr. mnd. fra sektorene 100 % 90 % Brukere B1: Kvalitet SB1: Brukertilfredshet-kvalitet på tjenestene 4,5 3,5 B2: Brukertilpasning SB2: Brukermedvirkning 4,5 3,5 B3: Informasjon SB3: Tilgang til informasjon 4,5 3,5 Medarbeidere M1. Kompetanse SM1.1: Faglærte i fagstillinger 100 % 80 % M2. Tilfredse medarbeidere SM2.1 Medarbeidertilfredshet 4,7 4 SM2.2 Sykefravær 5,5 % 6,5 % SM2.3: Tilgang til informasjon 4,5 3,5 11

12 M3: Medarbeidere som deltar aktivt i SM3.1 Medvirkning 4,6 4 utviklingen av arbeidsplassen 2.6 Lønnsvekst Av kommunens driftsutgifter utgjør lønn og personalkostnader ca. ¾ av de totale driftskostnadene. Dette er bundne utgifter i samsvar med de stillingene og de ansatte kommunen har. Den avsatte rammen til hovedoppgjøret i 2012 var på 6,6 mill. Årets lønnsoppgjør gjøres innenfor denne rammen, og lønnsbudsjettet for 2013 er fordelt på de respektive sektorer. Statsbudsjettets forutsetninger for lønnsoppgjøret i 2013 er en lønnsvekst på 4 %. Lønnsoverhenget er beregnet til 2,9 %. Det er satt av 1,5 % på de enkelte budsjettansvar til forventede lønnsforhøyelser i mellomoppgjøret i Dette utgjør kr ,-. Pensjonspremie er beregnet for KLP med 20,5 % inkludert forsikring, og andel AFP. Pensjonspremie for lærerne (SPK) er beregnet med 13,5 %, også dette inkludert forsikring. 12

13 DRIFTSBUDSJETT 3.1 Inntektsrammene - Skjema 1A Budsjettskjema 1A Drangedal Kommune Alle tall i hele tusen kr. Budsjett Budsjett Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Infolandgebyrer Skjenkeavgifter Mottatte reguleringsavgifter kraft Kompensasjonstilskudd sykehjem Kompensasjonstilskudd omsorgsboliger Stemmenv Rentekompensasjon skoleanlegg Rentekompensasjon kirkebygg Investeringskompensasjon reform ' Momskompensasjon fra investeringsutgifter Ikke tillatt Ikke tillatt Ikke tillatt Sum frie disponible inntekter Renteinnt. Inkl. avkastning pensjon Eieruttak fra Drangedal Everk KF Renteutgifter på eksisterende gjeld samt overført invest. for KLP (og korrigert for aktivert byggelånsrente i -13 med kr 3 mill.) Avdrag på eksisterende gjeld *) *) Netto finansinntekter/-utgifter Til ubundne avsetninger (disp.fond) **) 505 *) 505 *) Til bundne avsetninger Kraftfond Netto avsetninger Overføring fra KF/Sektorjustering/nye inntekter *) Til fordeling drift av sektorer *) Avdrag på nye lån i 2013 og 2014 påbegynnes først når investeringene er tatt i bruk. Det er dette som gjør avsetning mulig. **) For budsjett 2013 er kr. 2 mill. flyttet fra Generelt disposisjonsfond ti Disposisjonsfond for spillemidler etter vedtak i k-styret

14 3.1.0 Estimat over endringer i økonomiplanperioden Tall i hel millioner kr. Effekt av endringer etter Akkumulerte effekter Vekst i skatt og rammer i forhold til ,9-3,0-5,5 1% i 2014, 1,8% i Bortfall ekstra ramme Samh.reform 1,6 1,6 Momskomp fra investeringer 0,5 0,5 0,5 Siste gang i 2013 Bostrak skolen stenges -1,7-1,7-1,7 Inntekt FH-boliger -1,3-1,3-1,3 Kapitaldel fra fjernvarmeinntekt -1,0-1,0-1,0 Rentekomp ny skole -0,4-0,8-0,8 Rentekomp kirker -0,3-0,5-0,5 VA-gebyrer (50 stk. årlig fra nye og gamle) -0,6-1,2-1,8 Tilkoblingsavgift VA (50 stk. årlig) -0,5-1,0-1,5 Volumeffekt for E-skatt -0,1-0,2-0,3 Toke Brygge ferdig - -0,5-0,5 Sum korreksjoner -7,3-9,1-12,8 Avdrag (utsettes til bygg er ferdig) 2,5 7,1 9,0 Avdrag kan utsettes i 2014 Renter ( : Variabel 3,5 % Fast 4,0 %) 4,5 8,0 10,5 Kfr. økt vekst i Nto. kapitalutgifter 7,0 15,1 19,5 Udekket behov -0,2 6,0 6,7 14

15 Rammereduksjoner i sektorene: Inkl. midlertidige prosjekter uten dekning Sektor ,5-0,5-0,5 Sektor 200-1,0-2,0-3,0 Økende reduksjon Sektor 300-1,0-2,0-3,0 Økende reduksjon Sektor ,5-0,5 Til/fra fondsavsetning 2,7-1,0 0,3 Hvis avdrag utsettes i 2014 Total 0,0 0,0 0, Kommentarer til inntektsrammene Tidligere øremerket tilskudd rusarbeid er fra 2013 inklusive i vanlig rammeoverføring. Regjeringen har beholdt ordningen med makspriser på foreldrebetaling i barnehagene. Dette er kompensert med et tillegg i rammen i Eiendomsskatt er videreført med 4 promille. Vi får en ekstra kompensasjon på kr. 1,6 mill. for samhandlingsreformen fordi departementet har beregnet at vi er en av de kommuner som ser ut til å kunne tape på ordningen. Dette blir vi tilgodesett med som nominelt beløp uten indeksregulering til og med Etter dette må vi ifølge statsbudsjettet greie oss uten denne kompensasjonen. Av total overføring vedr. denne reformen, er kr. 0,5 mill. beregnet for utskrivningsklare pasienter som vil bli fakturert fra sykehusene hvis vi ikke er i stand til å ta imot pasientene i kommunene. Hittil i 2012 har kommunen vært i stand til å ta imot de utskrivningsklare pasientene. Beste estimat på eieruttak fra Drangedal Everk KF med bakgrunn i forventet resultat for 2012 er satt til kr. 4,1 mill. Dette er i samsvar med de nye prinsippene vedtatt i juni I budsjettet for 2013 er det lagt inn 2,5 % på flytende rente. Gjennomsnittlig nivå på løpende lån med fastrente er 3,5 %. Det ble tatt opp et nytt fastrentelån i september 2012 med rentesats 2,88 med 4 års binding. For 2014 er rentene beregnet til 3,0 % for flytende rente og 3,25 % for gjennomsnittlig fastrente. For er flytende rente estimert til 3,5 % og fastrente til 4 %. 15

16 Skatteinntekter og rammeoverføringer må ses på under ett. Drangedal kommune er en såkalt minsteinntektskommune, dvs. med skatteinntekter under landsgjennomsnittet, og blir derfor kompensert med ca. 92 % av landsgjennomsnittet gjennom inntektsutjevningen i rammeoverføringen fra staten. Folketallet er relativt stabilt i vår kommune. Inntektsanslaget i tabellen bygger på folketall pr som utgjorde For vår kommune betyr en person fra eller til en inntektseffekt på ca. kr ,-. Endring i folketallet med +/- 50 personer gir altså en effekt på kommunens inntekter med kr. 1 mill. Fylkesmannen har for 2013 tilgodesett Drangedal med samme nivå på skjønnsmidler, dvs. kr. 1,5 mill. I tillegg får vi gjennom skjønnsmidlene kompensasjon for bortfallet av differensiert arbeidsgiveravgift med kr. 4,7 mill. Kompensasjonsmidler fra staten er innlagt med nye forutsetninger om rentenivå og framgår av inntektsoversikten i skjema 1A. Rådmannen finner det helt nødvendig å sette i gang årlige tiltak for å tilpasse driftsnivået til våre forpliktelser. Disse må forberedes av sektorene og rådmannens ledergruppe i vårhalvåret slik at forslag til driftsendringer kan sendes på høring i kommunestyrekomiteene, AMU, eldrerådet og rådet for funksjonshemmede før vedtak gjøres i kommunestyret etter innstilling fra formannskapet. 3.2 Fordeling av utgiftsrammer Skjema 1B Budsjettskjema 1B Sektorenes budsjett Budsjett Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan Rådmann med Stab Politikk Fellesutgifter*) Oppvekst og Undervisning Helse og Velferd Plan, næring og kultur Sum fordelt til sektorene *) Inkl. ulike endringer pkt *) Inkl. ulike endringer pkt *) Inkl. ulike endringer pkt Utgiftsrammene er påvirket av de omlegginger som er vist i tabellen budsjettskjema 1B og kommentert under Avsetning til lønn og sosiale kostnader er fordelt sektorvis i budsjettet ut fra det estimat som er beskrevet i kapittel 2. 16

17 3.3 Spesifikasjoner av utgiftsrammer pr. sektor Rådmann med stab Alle tall i kr. Inntekt Inntekt Inntekt Inntekt Brutto utg. eks. momsk. momskomp Netto utg. Brutto utg. eks. momsk. momskomp Netto utg. 100 RÅDMANN MED STAB Rådmannskontoret Økonomiavdeling Annen næring Sektor Boliger til utleie Lønn og 1911 personalavd Merkantilavdeling IKT Servicekontoret Reservert lønn Rådmann med 100 stab Stillingsbudsjett Budsjett 2012 Budsjett 2013 Endring fra budsjett 2013 Sektor ,2 20,7 +1,5 +1,5 stilling: Overføring av næringsfunksjon Implementering av næringsfunksjon Drangedal Næringsselskap AS er vedtatt oppløst fra Næringsfunksjonen er overført og implementert under rådmannen i den kommunale organisasjon. Det er overført 1,5 stillinger. 0,5 stilling er for tiden konstituert som daglig leder i Drangedal Produkter AS Politikk Alle tall i kr. Inntekt Inntekt Inntekt Inntekt Brutto utg. eks. momsk. momskomp Netto utg. Brutto utg. eks. momsk. momskomp Netto utg. 100 RÅDMANN MED STAB Ordfører Kommunestyret Formannskapet Kontrollutvalget Eldrerådet Andre utvalg Kommune og 1116 stortingsvalg Støtte til pol. komm.org Vennskapskommune Reservert lønn Politikk

18 Utgifter til valg er tatt inn for Budsjettramme til ordfører og andre folkevalgte er basert på godtgjørelse til ordfører tilsvarende 80 % av stortingsrepresentant. Den nye komitestrukturen er inkludert Fellesutgifter Alle tall i hele tusen kr. Inntekt Inntekt Inntekt Inntekt Brutto utg. eks. momsk. momskomp Netto utg. Brutto utg. eks. momsk. momskomp Netto utg. 102 Fellesutgifter Andre religiøse formål Kirkegårder Drangedal kirkelige fellesråd Reserverte bevilgninger Andre fellesutgifter-staben Personaltiltak Forsikring Revisjon KS-kontingent GKI - Innkjøpssamarbeid Reservert lønn Fellesutgifter DK En del av fellesutgiftene er spesifisert på flere enkeltansvar for å gi en bedre oversikt over hvor disse kostnadene skal føres. Stillingsbudsjett Budsjett 2012 Budsjett 2013 Endring fra budsjett 2011 Sektor 102 1,48 1,48 0 I tillegg kommer 6 lærlinger. Det er gjort omfordelinger i budsjettrammene mellom ansvar 1143 kirkegårder og ansvar 1144 fellesrådet for å forenkle beregningen av tilskudd til andre trossamfunn. Det er nødvendig med korrigert ramme for kirkegårder slik at den samsvarer med fellesrådets regnskap. Dette ansvaret er ikke inkludert i grunnlaget for støtte til andre trossamfunn. Fellesrådet har fått økning på totalt kr ,-. Dette er noe mindre enn det som fellesrådet har gjort vedtak om i sitt budsjettforslag. Andre religiøse formål er midlertidig styrket med kr ,- da forskrift som regulerer støtten til andre trossamfunn krever at investeringer i kirkebygg skal inn i grunnlaget for beregning av årlig støtte. Etter at investeringene er gjennomført vil budsjettposten bli redusert igjen. Budsjettansvar for Reserverte bevilgninger består av: o Avsatt til mulig prisøkning på kjøp av strøm med kr ,-. Samtidig er sektorenes egne rammer til strøm redusert på grunn av prisbildet for tiden. 18

19 3.3.4 Oppvekst og undervisning Alle tall i hele tusen kr. Inntekt Inntekt Inntekt Inntekt Brutto utg. eks. momsk. momskomp Netto utg. Brutto utg. eks. momsk. momskomp Netto utg. 200 OPPVEKST OG UNDERVISNING Fellesutgifter grunnskole Voksen-/norskoppl. -fr.spr Drangedal Idrettshall Skoleskyss Drangedal 10-årige skole Skolefrit.ordn. Solberg Kroken skole Skolefrit.ord. Kroken Bostrak skole Bø skole Bø SFO PP-kontoret Fellesutg. Barnehager Heirekshaug Barnehage Kroken Barnehage Bostrak/Bø Barnehage Musikkskolen Flyktninger Flyktninger Reservert lønn Oppvekst og Undervisning Sektor 200 Oppvekst og undervisning. Sektor for oppvekst og undervisning har ansvar for følgende tjenesteområder i Drangedal kommune: Grunnskoleopplæring Voksenopplæring. Barnehagetjenesten. Flyktningetjenesten Pedagogisk - Psykologisk Tjeneste Skoleskyss Drift av Drangedal Idrettshall. Kulturskolen Stillingsbudsjett Budsjett Sektor ,7 122,4 121,4 19

20 Ressurs- og kostnadskutt Sektoren har foretatt følgende ressurs- og kostnadskutt på kr ,- i budsjettet for 2013: Bemanningen på sektorkontoret fra 2013 reduseres med 0,6 stilling. Avgang på grunn av at medarbeider går av med pensjon. Opphør av et års vikariat med 5/12 i 2013 Sektor for oppvekst og undervisning har følgende hovedutfordringer kommende budsjettår: Opprettholdelse av tilfredsstillende kvalitet på tjenestene. Barnehage Bemanningsnorm og arealnorm pr. barn i barnehage viser til et minimumsnivå av forsvarlighet og tilstrekkelighet. Disse normene må overholdes i Drangedal kommune dersom den pedagogiske kvaliteten på barnehagetilbudet ikke skal stå i fare for å synke. Et økt behov for barnehageplasser i Drangedal kommune fremgår tydelig av søknadsmengden til barnehagene. Det er dessuten en forventning om opptak i barnehage for alle familier som ønsker plass, uavhengig av om barnet har rett til plass eller ikke. Rett til barnehageplass er lovfestet for barn over 1 år. Barnehageloven og vedtektene til Drangedal kommunes barnehager innehar kriterier for oppfyllelse av rettigheten. Det er dessuten slik at med rett til barnehageplass har man ikke automatisk rett til å få plass i den ønskede barnehagen, men til barnehageplass i en av Drangedal kommunes tre barnehager. Utfordringen for Drangedal kommune er ikke å oppfylle retten til barnehageplass, men å kunne oppfylle den enkelte families spesielle ønske. Søknaden til barnehagene har vært økende de to siste årene. I Heirekshaug barnehage har vi hatt utfordringer i forhold til antall ønskede plasser. 14 barn står på pt på venteliste i Heirekshaug barnehage, tre av disse vil få tilbud om plass fra januar Likeledes har Kroken barnehage hatt venteliste høsten barn står pt på venteliste, også disse får plass i vårsemesteret Bø barnehage har full dekning og ikke venteliste pr. dato. (Det presiseres at Drangedal kommune har full barnehagedekning etter Barnehageloven og vedtektene til Drangedal kommunes barnehager.) Grunnskolene Bemanningen i skolene har vært stram over tid og nye pålegg uten utvidelse av bemanning gjør arbeidstrykket på den enkelte medarbeider i skolen stadig tøffere. 10, 7 % av elevene har enkeltvedtak om spesialundervisning. (Telemark samlet har ca. 10 % )Det er høye tall og sektoren arbeider med å få den generelle undervisningen så god at det er mulig å redusere spesialundervisningen. Ivaretakelse av flest mulig elever innenfor den generelle undervisningen er også i tråd med retningslinjer og krav fra de overordnede myndigheter skolesektoren er underlagt. 20

21 For å motarbeide problemet med frafall i videregående skole, settes det i 2013 inn en ekstra ressurs som skal jobbe aktivt med ungdomsskoleelever som er i faresonen. (Under paraplyen «Talenter for Framtida» skal det tilsettes en person (LOS) i 100 % stilling) Utbyggingen av Drangedal 10-årige skole er i rute og gjør at skolesektoren er inne i en spennende og utfordrende periode. Rådmannen har dessuten satt av midler i budsjettet for 2013 (også i 2014 og 2015) til vedlikehold/oppgradering av Bø skole og Kroken skole. Det legges vekt på at alle skolene i kommunen har en standard som tilfredsstiller dagens behov. Kulturskolen Drangedal kommune ønsker gjennom kulturskolen å gi undervisningstilbud av høy kvalitet innen kunstfag til barn og unge i Drangedal. Det er derfor mottatt med stor glede at kulturskoletilbudet i 2013 utvides til også å gjelde skolefritidsordningen. Kulturskolen ønsker å kunne bidra til gode oppvekstsvilkår for barn og unge i bygda. Flyktninger Drangedal kommune har fattet vedtak om at kommunen skal bosette 5 flyktninger i En 50 % og en 60 % prosjektstilling innenfor ansvaret flyktninger, ble igangsatt som forsøksordning i Dette har styrket flyktningetjenesten og hevet kvaliteten på tjenestene betraktelig, ifølge flyktningkonsulenten. (Flyktningkonsulenten er fast tilsatt og har 80 % stilling) Lønn til prosjektstillingene dekkes av statstilskudd. Dette for å avhjelpe flyktningkonsulenten med oppfølging av flyktningfamilier i skole og barnehage i en periode med forholdsvis mange nye bosettinger. Skoleskyss De økonomiske utfordringer Drangedal kommune har i forbindelse med skoleskyss har økt betraktelig. Dette skyldes i korte trekk prisøkning og økning i antall som melder om farlig skolevei. Denne situasjon, sammen med økte kostnader på ressurskrevende elever har ført til at sektoren har måttet kutte i sitt budsjett med kr ,-. Sektor for oppvekst og undervisning har følgende målsettinger og prioriteringer kommende budsjettår: Imøtekomme, så langt det lar seg gjøre, barnefamilienes behov og ønsker med hensyn til barnehageplass.(også når utrykte behov er annerledes enn rettmessige krav i henhold til gjeldende lover og regler.) Øke læringstrykket og resultatene i grunnskolen. Jobbe aktivt med elever som faller ut eller står i fare for å falle ut av ungdomsskolen. (LOS og «Talenter for Framtida») Bygging og oppgradering av skolebyggene i Drangedal kommune. Ivaretakelse og integrering av allerede bosatte og nyankomne flyktninger. 21

22 3.3.5 Helse og velferd Alle tall i hele tusen kr. Inntekt Inntekt Inntekt Inntekt 300 HELSE OG VELFERD Brutto utg. eks. momsk. momskomp Netto utg. Brutto utg. eks. momsk. momskomp Netto utg Administrasjon Tjenestekontor Andre tiltak Helsestasjon /skoleh.tj Helsesøster/jordm.tjenest Helsest. ungdom/psyk Legekontoret Legevakt Kommunelege Fysioterapi Psykiatrisk sykepleietjen Dagsenter Nav- Sosialtjenesten Edruskapsvern Barnevern Granveien Frisklivssentral Avlastning for funksj.h Fellesutgifter Sjukeheimen Sjukeheimen Sjukeheimen Kollektivet for demente Lauvåsen skjerma enhet Gudbrandsveien Heimetjenesten Kroken Heimetjenesten Stranna Heimehjelp Neslandstunet bokollektiv Drangedal komm. kjøkken Ungdomsklubben Reservert lønn Helse og Velferd Sektor 300 Helse og velferd Sektor for Helse og Velferd har ansvar for følgende tjenesteområder: Barnevern NAV Tjenestekontoret Helse Pleie og omsorg Psykisk helse og rusomsorg 22

23 Funksjonshemmede Tippen ungdomsklubb Stillingsbudsjett Årsverk 2012 Budsjett 2013 Endring fra 2012 Sektor ,75 127,29-2,46 Ressurs- og kostnadskutt Sektoren har foretatt ressurs- og kostnadskutt på kr ,- i budsjettet for Omstillingsvedtak fra mai 2010 har ikke innvirkning på sektorens ressurser i 2013, før siste halvdel av året. Nye FH-boliger vil etter planen tas i bruk høsten Det er igangsatt et arbeid for å forberede ny drift og organisering av denne tjenesten i forbindelse med de nye boligene. Det er en forventning om at ny boligmasse skal effektivisere driften. I første omgang tas et nedtrekk fra og med oktober på 1,4 årsverk, hvilende nattevakt. Rådmannen vil komme nærmere tilbake til saken i løpet av året. For 2013 utgjør denne innsparingen et beløp på ca ,- kr. Årseffekt seinere år utgjør ca ,- kr. Byggeprosessen krever stor innsats fra avdelingsleder i Granveien. 20% av leders lønn, dekkes i 2013 over investeringsbudsjettet for FH-boligene. Innspart beløp 2013 utgjør ca ,- kr. Regnskap for 2012 viser et mindreforbruk på sykevikar i Granveien. Beløpet reduseres derfor med ,- kr. i Dette vil vurderes igjen for budsjett Tippen ungdomsklubb ble overført sektor 300 i Rådmannen har lagt til grunn for budsjett 2013 at ungdomsklubben legges ned i sin nåværende form fra 1. juni Det beholdes 0,35 årsverk til ungdomstiltak i kommunen. Dette bør utredes nærmere 1. halvår En foreløpig skisse av framtidige tiltak kan være: 0,2 årsverk, etablering og drift av diskotek i ny kultursal 0,15 årsverk, utvidelse av bibliotekets åpningstid på ettermiddag/ kveld. Utstyr fra Tippen brukes til å innrede ungdomshjørne på biblioteket. Der vil det være tilgang til TV, spill, biljard ol. 0,55 årsverk inndras. Løses ved intern omplassering til ledig stilling. Innspart beløp 2013 vil utgjøre ca ,- kr. Årseffekt, forutsatt salg av bygningsmasse på Tippen, utgjør ca ,- kr. Merkantil stilling i pleie- og omsorg reduseres med 40 % fra og med 1.juli Innsparing 2013 er ca ,- kr. Årseffekt utgjør ca ,- kr. Overgang til bruk av Multi-dose i pleie- og omsorg, viser reduserte utgifter til medisiner ved sykehjemmet i Budsjett 2013, reduseres derfor med ,- kr. Vurderes på nytt for budsjett Kommunen har ,-kr. i budsjettet for 2012, for å dekke utgifter for utskrivningsklare pasienter i sykehus. Så langt i år har det ikke påløpt utgifter til dette, da kommunen har klart å ta imot alle utskrivningsklare pasienter. Det er ikke grunn til å tro at vi ikke skal klare dette 23

24 også i 2013, selv om det knytter seg en viss usikkerhet til hvordan nedleggelse av rehabiliteringsavdelingen ved Kragerø sykehus fra juli 2013 vil spille inn for kommunen. Rådmannen har lagt inn en innsparing på beløp til utskrivningsklare pasienter på ,- kr. for Dette vurderes på nytt for budsjett Medarbeidertilfredshet: Målsetting for sektoren er 4,7, eller bedre. Sektoren har en utfordring i å nå dette målet. Medarbeiderundersøkelsen de siste årene gir et resultat på 4,3. Resultatene for 2012 er ikke tilgjengelig i skrivende stund. I hovedsak er det tidspress og misnøye med stillingsstørrelser som er utslagsgivende. Det jobbes kontinuerlig med dette. Det er høsten 2012 igangsatt et prosjekt Ny arbeidstid i nye boliger der noe av målsettingen med prosjektet, er å få til flere større stillinger, knyttet til de nye FH-boligene. Tilgang til informasjon for medarbeiderne: Målsetting for sektoren er 4,5, eller bedre. Sektoren er heller ikke her i nivå med målsetting. Flere avdelinger har hatt bedring av informasjonsrutiner som innsatsområder de to siste årene. Det er derfor interessant å følge resultatene på årets medarbeiderundersøkelse på dette området. Medvirkning for medarbeider: Målsetting for sektoren er 4,5. Her har sektoren hatt et nivå på linje med målsetting. Det har vært fokus på etablering av gode partssamarbeidssystemer både i avdelingene og på overordnet nivå. Det er også rutine for at tillitsvalgte og vernetjenesten aktivt involveres i større endringsprosesser. Dette videreføres og utvikles. Flere avdelinger må etablere systematisk partssamarbeid. Sykefravær. Målsetting for sektoren er 7,5 eller lavere. Sykefraværet har vært synkende de siste årene. Ved utgangen av oktober 2012 er sykefraværet på 7,1 %. Sektoren ligger derfor an til å nå eget mål inneværende år. Dette er oppløftende. Det er fortsatt fokus på sykefraværsarbeidet i sektoren. Det er aktivt bruk av tilrettelegging og oppfølging fra avdelingsledernes side. Utfordringer Driften av sektoren videreføres i hovedsak på samme nivå som i Øremerkede tilskudd til kommunalt rusarbeid blir fra 2013 bakt inn i rammeoverføringen til kommunene. For Drangedals vedkommende har dette tilskuddet blitt brukt til styrking av miljøtjenesten i rusomsorgen, drift av dagsentertilbud en dag i uken og lavterskel helsetilbud i samarbeid med legekontoret. Disse tiltakene videreføres innenfor rammen. I 2012 fikk kommunen et vesentlig høyere tilskuddsbeløp enn tidligere for å etablere LOS-stilling, knyttet opp til tiltak i Handlingsplanen mot barnefattigdom og prosjektet Talenter for framtida. 24

25 Stillingen er ikke iverksatt, da det har vært usikkerhet om vi fikk beholde ubrukte tilskuddsmidler for bruk i Fylkesmannen har bekreftet at ubrukte midler i 2012 kan overføres til 2013, uten at dette får betydning for rammeoverføringen for øvrig. LOSstillingen er derfor i disse dager utlyst og vil drives som et eget prosjekt i Målsettingen med prosjektet er å identifisere og følge opp unge, som kan stå i fare for å droppe ut av videregående utdanning. Sektoren har i tillegg til dette, følgende prosjektstillinger i 2013: 100 % boligsosialt arbeid. Oppfølging av Boligsosial handlingsplan, vedtatt av kommunestyre våren Stillingen finansieres av tilskudd fra Fylkesmannen. Inntil 100 % saksbehandler barnevern. Stillingen finansieres av øremerkede styrkningsmidler til barneverntjenesten fra Fylkesmannen. 2,8 årsverk, ressurskrevende tjenester. 80% finansieres ved refusjon fra staten. 100 % prosjekt, forberedelse drift i nye FH-boliger, fokus på heltid/deltid. Finansieres delvis innenfor egen ramme, søkes tilskudd. 40% ergoterapeut, 50% fysioterapeut, 10% ernæringsfysiolog prosjekt Frisklivssentral. Finansieres av tilskudd fra Helsedirektoratet, Fylkesmannen og egen ramme. I samarbeid med Kragerø kommune er det etablert stilling som gjeldsrådgiver ved NAV, jfr. Kommunestyrevedtak i Stillingen startet opp i oktober 2012, og er løst ved omdisponering av egen ramme. Stillinger som går inn som en del av interkommunalt samarbeid, der andre kommuner er vertskommune, går ikke fram av hjemmelsoversikten. For sektor 300 dreier dette seg om: Legevakt Kommuneoverlege Samhandlingskoordinator Krisesenteret Barnevernvakta Overgrepsmottaket Gjeldsrådgiver Kommunen har fått statlig tilskudd for å arbeide fram nye samarbeidsmodeller med primærnæringene og utvikling av Inn på tunet - konseptet. Det har vært engasjert prosjektleder til dette arbeidet. Prosjektet har midler også i Prosjektet drives også neste år. Det avsluttes med prosjektrapport, som skal behandles av kommunestyret høsten Behovene for tjenester er uforutsigbare i sektoren, dette gjør seg spesielt gjeldende innenfor barnevern, NAV og hjemmebasert omsorg. Innenfor barneverntjenesten er antall barn i fosterhjem og institusjon redusert fra 2012 til Dette skyldes for det meste at barna pga. alder, ikke lenger hører inn under barneverntjenestens ansvar. Hjemmetjenestene har nesten konstant et overforbruk pga. innleie av ekstra personell. Dette hører sammen med brukernes behov for tjenester. I 2012 har sektoren hatt en gjennomgang av organiseringen av hjemmetjenestene. Konklusjonen er at det er behov for endring. Dette vil fremmes som egen sak for administrasjonsutvalget. Målsetting med endringen er å oppnå større fleksibilitet og bedre bruk av tilgjengelige ressurser. Det er også behov for å sikre sykepleierfaglig kompetanse i hjemmetjenesten både dag og kveld, alle dager i uken. 25