Årsbudsjett 2015 Økonomiplan DRANGEDAL KOMMUNE

Transkript

1 Årsbudsjett 2015 Økonomiplan DRANGEDAL KOMMUNE Foto: Malin Roalstad Kommunestyrets vedtak Dato: Endringer fra kommunestyret er innarbeidet på side 14,18,20,21,27,36,46,60 og 61 med rød skrift. 1

2 Innhold 1. Innledning BUDSJETT 2015 OVERORDNET BESKRIVELSE ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN Overordnet fokus- og oppgaver i Organisasjonsutvikling Utvikling i årsverk Organisering Kompetanse og arbeidstakere Tjenesteproduksjonen Styringsdokumenter Styringsprosessen tar utgangspunkt i: Resultatledelse/ Balansert målstyring Økonomisk rapportering Brukere Medarbeidere Sykefravær og sykefraværsstatistikk Målekort for Drangedal kommune Lønnsvekst DRIFTSBUDSJETT Inntektsrammene - Skjema 1A Kommunestyrevedtatte prinsipper Kommentarer til inntektsrammene Fordeling av utgiftsrammer Skjema 1B Spesifikasjoner av utgiftsrammer pr. sektor Rådmann med stab Politikk Fellesutgifter Sektor 200 Oppvekst og undervisning Sektor 200 Oppvekst og undervisning Helse og velferd Plan, næring og kultur Sektor 400 Plan, næring og kultur Investeringsbudsjett for Drangedal kommune Budsjettskjema 2A Investeringer Kommentarer til investeringsbudsjettet for 2015 Skjema 2B

3 4.3 Investeringsoversikt for perioden i økonomiplanen: Gebyrtabeller AVGIFTER OG EGENBETALINGER Gebyrer sektor for Helse og velferd Servicekontoret SFO, barnehage, kulturskole og utleie av lokaler Gebyrregulativ for vann- og avløp i Drangedal kommune Gebyrregulativ for plansaker: Gebyrregulativ for plan- og byggesak Gebyrregulativ for kart- og oppmåling i Drangedal kommune Husleier Infoland NYTT AVSNITT SOM VISER VIRKNINGEN AV SELVKOST FOR VANN OG AVLØP: Øvrige oversikter Økonomisk oversikt Drift Økonomisk oversikt - Investering

4 1. Innledning Rådmannen legger med dette fram forslag til Budsjett 2015 og Økonomiplan for Drangedal kommune. Kommunestyret skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan og innen årets utgang vedta budsjett for kommende kalenderår. Økonomiplanen skal legges til grunn for kommunens budsjettarbeid og øvrig planleggingsvirksomhet. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår og gi en realistisk oversikt over kommunens sannsynlige inntekter, forventet utgifter og prioriterte oppgaver i denne perioden. I økonomiplanen skal det inngå en oversikt over kommunens samlede gjeldsbyrde og oversikt over renter og avdrag i planperioden. Kommunestyret vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtak treffes etter innstilling fra formannskapet (kommunelovens 44 og 45). Endelig innstilling blir avgitt i formannskapets møte 25. november d.å. Kommunestyret skal behandle budsjett og økonomiplan 11. desember Budsjettet er bygget opp etter budsjettforskriftene og inndelt etter organisering av sektorer/kommunalområde, med underliggende ansvarsområder. Budsjett og økonomiplanen er trykket i ett dokument og består av tekst- og talldel fra rådmannen. Kap.1 inneholder overordnet beskrivelse med prioriterte satsingsområder, og kap.2 med en organisatorisk beskrivelse. Kap.3 er driftsbudsjettets talldel, samt kommentarer og målbeskrivelser fra sektorene/kommunalområdene. Investeringsbudsjettet (økonomiplanen) med kommentarer er i sin helhet lagt under eget kap.4, og kommunale avgifter og gebyrer er lagt samlet inn som kap. 5. Øvrige oversikter fremkommer i kap BUDSJETT 2015 OVERORDNET BESKRIVELSE Driftsbudsjett er utarbeidet og balansert på totalt kr mill. Statsbudsjettet for 2015 gav umiddelbart negative konsekvenser for Drangedal kommune. De 2 største komponentene i dette er generell reduksjon i rammetilskudd sammenlignet med 2014, samt uttrekk for tidligere kompensasjon for redusert distriktsarbeidsgiveravgift. I tillegg er det gjennomført et bortfall av ekstratilskudd til kommunene for kostnader til Samhandlingsreformen. Dette er riktignok delvis oppveid ved at vi har fått redusert kostnad til medfinansiering av våre egne pasienter i sykehus. Ut over dette har vi for egen del måttet realistisk budsjettere med noe lavere eieruttak fra Drangedal E-verk. I sum har dette gitt oss i utgangpunktet en økonomisk underbalanse på kr. 9 mill. ved budsjettarbeidet for Fra foregående økonomiplaner er det allerede vedtatt årlige forutsigbare kostnadskutt på kr. 2 mill. pr. år frem til 2017, for å skaffe nødvendig handlingsrom for å betjene økt lånegjeld etter store investeringer. 4

5 Nytt reelt salderingsbehov/kostnadskutt for budsjett 2015 viste seg dessverre å bli ytterligere kr. 7 mill., dvs. totalt kr. 9 mill. Med bakgrunn i faktisk underbalanse er det utarbeidet både kostnadsreduserende og inntektsøkende tiltak. Kostnadsreduserende tiltak utgjør kr. 7.3 mill. og inntektsøkende tiltak (avgiftsøkninger) utgjør kr. 1.7 mill. Kostnadsreduksjoner/rammekutt er fordelt som følger: - Sektor for Helse- og velferd kr. 3.5 mill. - Sektor for Oppvekst- og undervisning kr. 3.0 mill. - Sektor for Plan, næring og kultur kr. 0.4 mill. - Stab/administrasjon kr. 0.4 mill. Når det gjelder inntekstøkningene er dette i hovedsak deflatorøkning på 3.0% på våre kommunale avgifts- og gebyrområder. Enkelte avgifts- og gebyrområder har fått noe høyere prosentvis økning. I tillegg ligger det også noe effektivisering i vår kapitalforvaltning ved inngåelse av gode låne- og gjeldsbetingelser i diverse finansinstitusjoner. NB: Rådmannen foreslår ingen økning av eiendomsskatt for Rammekutt Rammekuttene som foreslås i rådmannens budsjettforslag vil i hovedsak innebære bemanningsreduksjoner. Det er umulig å foreta kutt-tiltak i den størrelse vi må for 2015, uten konkret å kutte lønnskostnader. Tiltakene som er lagt inn i budsjettforslaget innebærer således bemanningsreduksjoner på til sammen 11.3 årsverk. Rådmannen har allerede begynt å drøfte mulige bemanningsreduksjoner med hovedtillitsvalgte/hovedverneombud som eventuelt kommer etter behandling og vedtak i kommunestyret den 11. desember. Det er foreståelse mellom partene at dette kan bli svært vanskelige øvelser. I utgangspunktet er det å håpe at flest mulig kan nedbemannes ved naturlig avgang/omrokkering i ledige stilinger, men det kan dessverre ikke utelukkes at det vil være behov for å ta i bruk sluttavtaler i kraft av gjeldende lov- og avtaleverk. For at organisasjonen skal være mest mulig forberedt på denne situasjon har rådmannen i samråd med de tillitsvagte valgt å innføre ansettelsesstopp i den kommunale forvaltning. Tjenestetilbudet til våre brukere/innbyggere er forsøkt skjermet så godt som mulig. Enkelte tjenester vil få noe reduseret nivå på kvalitet og omfang, men det er viktig å understreke at hensynet til forsvarlig tjenestekvalitet er fortsatt ivaretatt. For nærmere beskrivelse og kommentarer til de ulike tiltak og rammekutt vises det til respektive sektoransvar i kapittel 3 Driftsbudsjett. 5

6 Generelt sett har budsjettet for 2015 latt seg bygge opp ved at fjorårets (2014) budsjettramme er lagt til grunn, påplusset reell lønnsøkning som følge av lønnsoppgjøret i I tillegg er det lagt inn kompensasjon for ordinær deflatorvekst i henhold til føringene fra Statsbudsjettet for Ut over dette er ovennevnte tilpasnings- og kostnadskutt naturligvis bygd inn på de respektive budsjettansvar for å skape balanse i totalbudsjettet. Rådmannen har for øvrig lagt stor vekt på å budsjettere så realistisk som mulig innenfor de ulike budsjettposter i vår kommunale drift. 1.2 ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN Investeringsbudsjettet / økonomiplanen for vil bli behandlet under eget kap. 4 i budsjettdokumentet. Rådmannen foreslår konkret brutto investeringer i 2015 på kr ,-. - Investeringer i 2016 er foreløpig satt til , i , i ,- - For økonomiplanperioden er samlet investering kr ,- Total rentebærende gjeld vil ved utgangen av 2015 være på ca kr ,- Lånegjelden i økonomiplanperioden er fortsatt stor med nytt skolebygg/kultursal og nye FHboliger som de tyngste investeringene som er gjennomført. VA Gautefall er også med på å akkumulere vårt lånebehov, men her vil naturligvis dette være en forskuttering for senere tilbakebetaling til selvkost for abonnentene. Nødvendig driftstilpasninger for å skape rom for nedbetaling av fremtidig lånekapital ble startet i 2013, i 2014 ble det lagt inn kr. 3. mill. og nå for 2015 er det lagt inn ytterligere kr. 2 mill. isolert sett til økt gjeldsbetjening. Dette er et krevende bilde som gjør det nødvendig å måtte diskutere både volum og kvalitet på den kommunale tjenesteleveranse fremover, og som nå er en realitet for budsjettbehandling for Dagens gjeldstyngde er over anbefalt nivå pr. innbygger, og ideelt sett skulle kommunen nå fryst investeringer i 4 6 år fremover for å komme over den tyngste perioden. Foreslått investeringsomfang for økonomiplanperioden er derfor bevisst forsøkt lagt på at så lavt nivå som mulig. 6

7 1.3 Overordnet fokus- og oppgaver i 2015 STABILITET OG FORUTSIGBARHET Rådmannen mener den viktigste oppgaven kommunen står overfor i 2015 er å stabilisere driften og ivareta de løpende oppgavene hele kommuneorganisasjonen yter til våre brukere og befolkning. Det å etablere en stabil og sunn kommuneøkonomi er det tryggeste og mest forutsigbare både ansatte og brukere kan forholde seg til. Det er derfor viktig at kommunen ikke gaper over og engasjerer seg i for mange prosjekter og oppgaver utenom ordinær drift som både krever økonomisk dekning og bruk av verdifull og sårbar arbeidskraft. Samtidig er det viktig som kommuneorganisasjon og ikke stagnere og ta del i naturlig videreutvikling. Nytenkning og innovasjon er også viktig for å skape stabilitet og vekst i den kommunale forvaltning. Rådmannen mener absolutt kommunen gjennom de siste årene har vært utviklende og fremtidsrettet. Det kan eksempelvis nevnes våre ulike investeringsprosjekter som, skole, barnehager, FH-boliger og prosjektering av vann- og avløpsrensing. I tillegg har vi hatt våre løpende prosjekter på stedsutvikling Toke Brygge, turisme/attraksjon, samarbeid med lokalt næringsliv, modernisering av interne IKT-verktøy, samhandlingsreformen og Grenlandssamarbeidet for å nevne noen områder. Rådmannen vil for 2015 flagge fokus på driftstilpasninger som skaper stabilitet og forutsigbarhet som de viktigste oppgaver i alle ledd i organisasjonen. Kommuneplan Av større saker som skal til politisk behandling i løpet av 2015 kan nevnes ny kommuneplan for fremtidig areal- og samfunnsplanlegging. Dette er et viktig arbeid som ikke minst tar opp i seg mulighet og kreativitet for innovasjon og utvikling. Kommunereform I tillegg så vil det i 2015 bli arbeidet med utredning av muligheter for ny kommunereform for Drangedal kommune. Gjennom det såkalte Grenlandssamarbeidet har de 6 samarbeidende grenlandskommunene forpliktet seg til å utrede muligheter for felles kommunestruktur. Dette vil være et arbeid som skal pågå i hele 2015 og fremmes til endelig politisk behandling våren Det vil mye sannsynlig bli delvise politiske behandlinger i løpet av Et viktig moment i denne utredningen er høring/medvirkning av innbyggere i kommunen. Her vil det etter hvert bli laget plan/strategi for hvordan dette skal ivaretas. Omstilling Drangedal Produkter AS (heleid selskap av kommunen) Drangedal Produkter AS har gjennom 2014 arbeidet med ulike modeller for å tilpasse drift og bemanning i forhold til økonomiske rammer. Styret i bedriften skal innstille i saken i løpet av november, for dernest endelig beslutning i Generalforsamlingen (Drangedal formannskap) 11. desember Rådmannen har i sitt budsjettforslag for 2015 ikke endret noe i den årlige tilskuddsoverføring fra kommunen til Drangedal Produkter AS. Det er lagt inn en generell deflatorøkning, og samlet tilskudd utgjør kr ,-. 7

8 Gautefall Biathlon Ved vedtak i Drangedal kommunestyre juni 2014 ble det som kjent besluttet at Gautefall Biathlon KF som et kommunalt foretak skal opphøre pr Selve skiskytteranlegget skal legges driftsmessig inn under DKE KF fra samme tidspunkt. Drangedal kommune skal overta kapitalkostnader etter investeringer i anlegget. Dette medfører rent praktisk at drift av selve Biathlon-anlegget skal legges inn i driftsbudsjett til DKE KF fra og med Dette håndteres av daglig leder ved budsjettforslag til styret i DKE KF, som så innstiller til endelig behandling i Kommunestyret ved ordinær budsjettbehandling i desember hvert år. Endelige prioriteringer av direkte budsjettpost til drift av anlegget må derfor gjøres i driftsbudsjettet til DKE KF. Tidligere år har rådmannen foreslått direkte overføring til Biathlon KF. For neste år blir dette en del av overføringene til DKE KF. Isolert sett har rådmannen i sitt budsjettforslag lagt inn kr ,- som tilskudd til DKE KF for drift av Gautefall Biathlon. Til sammen utgjør rådmannens forslag totalt kr. 1.6 mill. til dekning av drift- og kapitalkostnader for skiskytteranlegget i Organisasjonsutvikling Rådmannen ønsker å ha et fortsatt fokus på utvikling og innovasjon i organisasjonen for å kunne effektivisere driften ytterligere. En viktig del av dette arbeidet vil være å innføre IKT løsninger på nye områder, samt sikre full utnyttelse av programvare som allerede er innført. Dette vil i tillegg til krav til effektivitet møte våre krav til rapportering, internkontroll og dokumentasjon. Så lenge man driver utviklingsprosesser med fornyelse av systemer og arbeidsrutiner, er det nødvendig med noe ekstra ressursbruk for å gjennomføre disse prosessene. Rådmannen har forsøkt å begrense ressursbruken i forbindelse med gjennomføringen av prosessene, men det er viktig å holde en viss fremdrift på fornyelsene som er igangsatt. I 2014 har vi gjennomført flere prosjekter. Balansert målstyring (BMS) vært under utvikling med det målet å gi folkevalgte informasjon gjennom en egen app på ipad. Fra 2015 skal a-meldingen leveres av alle som har ansatte eller utbetaler lønn eller andre ytelser, og denne rapporteringen erstatter blant annet melding til Aa-registeret, lønns- og trekkoppgaver, og terminoppgaver for skattetrekk og arbeidsgiveravgift. Dette innebærer store endringer i vårt lønnssystem, Agresso, og gjør at vi må sette strenge krav til rutiner og frister. I 2014 har vi også innført, et elektronisk rekrutteringssystem, WebCruiter, som støtter rekrutteringsprosessen fra utforming av annonse til ansettelse. 2.1 Utvikling i årsverk I 2013 ble det gjennomført en evaluering av kostnadsreduserende tiltak og driftsmessig omstilling fra 2010 til og med 2013 med tanke på utviklingen i årsverk og hvilke kostnadsreduserende tiltak som er iverksatt. I denne perioden har kommunen nedbemannet 5,76 årsverk. I 2013 vedtok kommunestyret at rådmannen skulle gjennomgå organisasjonen med tanke på å redusere bemanning og kostnadsnivå. Denne gjennomgangen er gjennomført, og rådmannen 8

9 har iverksatt tiltak på bakgrunn av gjennomgangen. Gjennomgangen viser at for å få til en ytterligere reduksjon i kostnadsnivået i driften betinger dette en reduksjon i bemanningen. I november 2014 innførte rådmannen ansettelsesstopp i kommunen. I 2014 var det 293,14 årsverk (faste hjemler) i kommunen fordelt på ca. 420 ansatte. Endringer i årsverkene fra 2014 til 2015 vil omtales nærmere under kapitlene fra sektorene. Årsverkene er slik fordelt: Sektor/stab Årsverk 2012 Årsverk 2013 Årsverk Rådmann med stab 20,68 22,18 21,5 21,2 200 Oppvekst og 122,70 121,40 127,50 129,2 undervisning 300 Helse og velferd 129,74 127,89 127,64 127, Plan, næring og kultur 15,50 15,50 16,00 16,00 Totalt Drangedal 288,62 288,97 292,64 297,91 kommune Budsjetterte årsverk Organisering Drangedal kommune er organisert med 3 resultatorienterte sektorer. Det er gitt skriftlige delegasjonsfullmakter fra rådmannen til kommunalsjefene og stabslederne. Det er videre utarbeidet delegasjonsfullmakter fra kommunalsjefene til de ulike driftsansvar/avdelinger. 2.3 Kompetanse og arbeidstakere Det utarbeides hvert år en overordnet kompetanseplan for Drangedal kommune. Denne beskriver satsningsområder som er felles, og beskriver også sektorenes satsningsområder for året. For å sikre effektiv utnyttelse av investeringene innen IKT vil et av satsningsområdene til rådmannen også i 2015 være IKT- kompetanse i organisasjonen. Det er i 2014 gjennomført opplæring i QM+ og Webcruiter for ledere, og det er fortsatt fokus på gjennomføring av opplæring ved innføring av nye IKT løsninger. Drangedal kommune deltar denne høsten i en IKT-kostnads- og modenhetsanalyse i regi av KS KommIT. Resultatene fra denne kartleggingen vil legges til grunn for valg av satsningsområder og opplæringsaktiviteter i forhold til IKT for Sektorene planlegger nødvendig kompetansehevende tiltak innenfor sine fagområder. Dette vil omtales nærmere under sektorenes kapitler. 2.4 Tjenesteproduksjonen Økonomien, de ansattes og brukernes forventninger til kommunale tjenester setter krav til tjenesteproduksjonen, ressursbruk, målt kvalitet og brukeropplevd kvalitet på tjenestene. Drangedal kommune vil møte store utfordringer på området og må være klar og tydelig på hvilken intern og ekstern tjenesteproduksjon de kan og skal levere, og hvilken kvalitet tjenestene skal ha. 9

10 2.5 Styringsdokumenter Styringsdokumentene til Drangedal kommune består av: Kommuneplanen Økonomiplanen (4-års plan) Årsbudsjett Årsmelding Driftsrapporter og virksomhetsplaner Styringsprosessen tar utgangspunkt i: De langsiktige målene og strategiene Fokusområdene: Brukere, medarbeidere og økonomi Målene innenfor hvert fokusområde Ambisjonsnivået vårt Måloppnåelse Resultatledelse/ Balansert målstyring Kommunen har i dag en organisasjonsmodell der politiske mål og strategier skal gjennomføres i en desentralisert organisasjon. Rådmannen har utarbeidet lederavtaler og delegeringsbrev til kommunalsjefene der fullmakter, resultatmål og arbeidsoppgaver blir beskrevet. Rådmannen legger stor vekt på myndiggjøring av de tjenesteproduserende enhetene. Dette forutsetter igjen en stor grad av tilbakerapportering gjennom året, både til sektorledere, rådmannen og til formannskapet. Drangedal kommune har vedtatt et plan- og styringssystem basert på resultatledelse, balansert målstyring (BMS). Kommunalsjefene mottar rapporter fra sine ledere hver måned i BMS, der de rapporterer på økonomi og sykefravær Økonomisk rapportering Ledere har god tilgang til oppdaterte regnskapstall ved rapportering i BMS. Hver natt overføres regnskapstallene elektronisk fra Agresso. Kommunalsjefene og virksomhetslederne skal kommentere avvik og beskrive eventuelle nødvendige tiltak for å nå oppsatte mål. Målet er 100 % forbruk, dvs. et regnskap i balanse med budsjett Brukere Det skal gjennomføres årlige brukerundersøkelser som skal dekke de fleste virksomhetene i den kommunale tjenesteproduksjonen. Undersøkelsene for 2013 ble på grunn av endring i teknisk løsning for gjennomføring utsatt med ca. 6 mnd., og resultater for brukerundersøkelsene for 2014 vil presenteres i årsmeldingen. Tidligere gjennomførte 10

11 brukerundersøkelser tyder på at innbyggerne stort sett er meget godt fornøyd med kvaliteten på de tjenestene de mottar. Målet for brukertilfredsheten for 2015 er satt til 4,5 på en skala fra 1 til 6. Satsningsområder for å få fornøyde brukere vil for 2015 være: Tjenestekontoret samordner tilbud til brukerne innenfor sektor for helse og velferd, behandler søknader og kvalitetssikrer innbyggernes tjenestetilbud og sikrer deres rettigheter. Videre oppdatering av internettportal og vedlikehold av informasjon for å opprettholde et godt servicenivå ut mot innbyggerne. Drangedal kommune vil også bruke sosiale medier for å bedre tilgang til informasjon Medarbeidere Mål for medarbeidertilfredsheten totalt for 2015 er satt til 4,7 på en skala fra 1-6. Måltallet for 2014 var på 4,7, og resultatet ble 4,6. Rådmannen vurderer dette til å fortsatt være en realistisk og riktig målsetting. Medarbeiderundersøkelsen kartlegger arbeidstakernes tilfredshet med arbeidsforholdene, ledelsen, egenvurdert kompetanse i forhold til jobben de skal gjøre, mulighet til medvirkning og tilgang til informasjon. Undersøkelsen gjennomføres på høsten hvert år, og vi bruker QM+, kommunens HMS og kvalitetssystem til den elektroniske utsendelsen. Rådmannen og ledergruppen bruker resultatene fra denne undersøkelsen som utgangspunkt for strategiske valg i forhold til prioritering av satsningsområder. Lokale ledere bruker resultatene fra undersøkelsen som utgangspunktet for å vurdere behovet for iverksetting av tiltak i avdelingens HMS plan, i dialogen i medarbeidersamtaler og som bakgrunn for tiltak i forhold til bedring av arbeidsmiljøet Sykefravær og sykefraværsstatistikk Drangedal kommune har over mange år hatt fokus på sykefravær og sykefraværsoppfølging. Kommunen har lyktes med arbeidet og har hatt et lavt sykefravær, og lavere enn gjennomsnitt for kommunal sektor. Sykefraværet har vært noe stigende de siste årene, så videre fokus på sykefravær vil fortsatt være et viktig satsningsområde. Det rapporteres fra avdelingene/virksomhetene hver måned på sykefravær. Variasjonene er store mellom avdelinger og sektorer. De enkelte avdelingene og sektorene skal sette egne mål for sykefraværet, og følge opp dette gjennom det systematiske HMS-arbeidet. For 2015 har Sektor for oppvekst og undervisning som målsetting å ha under 5,5 % sykefravær totalt i sin sektor, og Helse og velferd har som målsetting å ha under 7,5 % sykefravær. Sektor for Plan, næring og kultur har som målsetting å ha under 4,5 % fravær og Rådmann med stab har satt mål på et fravær under 4,5 % Målet totalt for Drangedal kommune er for inneværende år et sykefravær lavere enn 5,7 %, men dette målet vil kommunen ikke nå for Gjennomsnittlig sykefravær for januar september 2014 er 7,6 %. Mål for sykefraværet totalt for Drangedal kommune for 2015 vil rådmannen sette til 6,4 %, det vil si et nærvær på 93,6 %. Det blir iverksatt følgende tiltak for å oppnå målet med 93,6% nærvær: 11

12 Helsefremmende tiltak Subsidiert trening i treningsstudio videreføres for 2015 Trivselstiltak på arbeidsplassene stimuleres Fokus på gjennomføring av medarbeidersamtaler for alle ansatte Fokus på mestring, fagutvikling og kompetanseheving i tråd med utarbeidet kompetanseplan Bruke bedriftshelsetjenesten aktivt på arbeidsplassene med tanke på helsefremmende arbeid Forebyggende tiltak Systematisk HMS-arbeid med fokus på god dokumentasjon og bruk av QM+, vårt HMS-system. Avdelingsledere rapporterer på gjennomførte aktiviteter i BMS 1 gang per år Gjennomføring av risiko og sårbarhetsanalyser på alle avdelinger for å avdekke fysiske og psykososiale risikofaktorer i arbeidsmiljøet Stimulere til gode dialoger og medarbeidersamtaler mellom ansatte og leder Fokus på fraværsstatistikken på alle avdelinger Bruk av bedriftshelsetjenesten i oppfølging, opplæring og veiledning Tilrettelegging på arbeidsplassene for å hindre belastningsskader HMS plan utarbeides på alle avdelinger. Informasjon til medarbeidere gis på kommunens intranett Andre tiltak Oppfølgingssamtaler med sykmeldte medarbeidere gjøres etter oppsatt rutine Samarbeid med bedriftshelsetjenesten, lege og NAV i oppfølging og tilrettelegging. Stillingsbanken jobber aktivt for å omplassere ansatte som ikke kan fortsette i nåværende stilling Registrering og oppfølging av avvik ved bruk av QM Målekort for Drangedal kommune 2015 Fokusområder Kritiske suksess-faktorer (KSF) Styringsindikatorer (SI) Mål Kritisk nivå Økonomi Ø2: God økonomirapportering SØ1.1: Netto resultat 0 SØ Kostnader mot budsjet 100 % SØ Inntekter mot budsjett 100 % Brukere B1: Kvalitet SB 1.1: Brukertilfredshet 4,8 4,3 SB 1.2: Innbyggerantall

13 B2: Brukertilpasning SB 2.1: Brukermedvirkning 4,5 3,5 SB 3.1: Tilgang til informasjon Medarbeidere B3 - Informasjon 4,7 4,2 M1 - Tilfredse medarbeidere SM Medarbeidertilfredshet 4,7 4,2 SM 1.2 Medvirkning 4,8 4,3 SM 1.3 Informasjon SM Egenvurdert kompetanse 4,8 4,8 4,3 4,3 Gjennomførte HMSaktiviteter 100 % 90 % M2 - Sykefravær SM Sykefravær 6,4 % 7,4 % 2.6 Lønnsvekst Av kommunens driftsutgifter utgjør lønn og personalkostnader ca. 2/3 av de totale driftskostnadene. Dette er bundne utgifter i samsvar med de stillingene og de ansatte kommunen har. I kapittel 4 er årslønnsvekstrammen beregnet til 3,31 %. Årets hovedoppgjør blir gjennomført innenfor avsatt ramme. Statsbudsjettets forutsetninger for lønnsoppgjøret i 2015 er en årslønnsvekst på 3,3 %. Lønnsoverhenget er beregnet til 2 %, og anslag for sentrale lønnstillegg er satt til 1 %. Det er satt av sektorvise lønnsmidler for de enkelte budsjettansvar til forventede lønnsforhøyelser for Samlet avsetning utgjør kr ,-. Pensjonspremie er beregnet for KLP med 20,5 % inkludert forsikring, og andel AFP. Pensjonspremie for lærerne (SPK) er beregnet med 14,5 %, også dette inkludert forsikring. 13

14 3. DRIFTSBUDSJETT 3.1 Inntektsrammene - Skjema 1A Budsjettskjema 1A Drangedal Kommune Alle tall i hele tusen kr. Budsjett Budsjett Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd * hensyntatt økende demografikostnader fra (1300/3800/5500) Forventet tillegg utfra KMD's betegnelse av "nullsumspill" for omlegging arbeidsgiveravgift Komp.skjønn med inkl. i rad over for I tillegg lagt inn etter merknad i kommunalkom. i Stortinget Skatt på eiendom Infolandgebyrer Skjenkeavgifter Mottatte reguleringsavgifter kraft Kompensasjonstilskudd sykehjem Kompensasjonstilskudd omsorgsboliger Stemmenv Rentekompensasjon skoleanlegg Rentekompensasjon kirkebygg Investeringskompensasjon reform ' Sum frie disponible inntekter Renteinnt. Inkl. avkastning pensjon Eieruttak fra Drangedal Everk KF Renteutgifter på eksisterende gjeld samt overført invest. for KLP Avdrag på eksisterende gjeld Netto finansinntekter/-utgifter Til/fra ubundne avsetninger (disp.fond) Til bundne avsetninger Kraftfond Netto avsetninger Overføring fra KF/Sektorjustering/nye inntekter Til fordeling drift av sektorer Disposisjonsfond pr : kr Bruk av fond Tokestua med kr hentes fra: Disp.fond Ungdomsplan ,- Disp.fond kulturhus ,- Disp.fond sektor ,- 14

15 3.1.0 Kommunestyrevedtatte prinsipper I juni 2012 vedtok kommunestyret disse prinsippene for økonomistyring fremover: 1. Alle omstillingsvedtak vedtatt av kommunestyret i mai 2010 og med eventuelle revisjoner i senere møter gjennomføres som forutsatt av kommunestyret. Rådmannen kan komme tilbake til nærmere avklaringer om gjennomføringen i forbindelse det årlige budsjettet eller i egne saker. 2. Gebyrer for vann, avløp og feiing skal over tid følge selvkostprinsippet. Rasjonell drift og økt volum på antall kunder skal sikre at gebyrene for vann og avløp ikke blir høyere enn nødvendig og at gebyrene kan holdes forholdsvis stabile uten store endringer fra år til år. 3. Eieruttak fra Drangedal Everk KF fastsettes slik: a. Drangedal kommune skal ha et fast minimumsbeløp på kr ,- årlig. b. I tillegg skal Drangedal kommune ha 50 % av gjenværende resultat etter skatt redusert med kr ,- (i pkt.a). Resterende 50 % settes av til egenkapital i Drangedal Everk KF. c. Det foreslås at den nye modellen får virkning for etterskudds eieruttak på bakgrunn av regnskap i Drangedal Everk KF for Budsjettoverskridelser dekkes ved omdisponering i egen sektor, senest i neste års budsjett. Ved ekstraordinære situasjoner som for sektoren samlet gir en vesentlig nedgang i inntekter eller vesentlig økning i kostnader, skal rådmannen legge fram saken til behandling i kommunestyret. 5. Om nødvendig må nye politisk vedtatte behov dekkes ved tilsvarende politisk vedtatte omdisponeringer av budsjettrammer. Dette gjelder også kapitalkostnadene ved nye investeringer i fremtiden. 6. Satsen for eiendomsskatt skal ikke settes høyere enn det som er nødvendig for å gi balanse imellom samlede inntektsrammer og samlede kostnadsrammer for kommende økonomiplanperiode på 4 år. Dette er lagt til grunn i rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan Kommentarer til inntektsrammene Rådmannens budsjettforslag bygger i hovedsak på opprinnelig forslag til statsbudsjett for I forbindelse med tilbakeføring til sone med lavere arbeidsgiveravgift enn de siste årene, har 31 kommuner fått et trekk i rammeoverføringen. Samtidig har Fylkesmannen i Telemark trukket ut hele kompensasjon for høy arbeidsgiveravgift i skjønnstildelingen. Ved presentasjonen av statsbudsjettet gav dette en reduksjon i skjønnstildelingen med kr. -4,8 mill. samtidig med at rammeoverføringene var redusert med kr. -6,1 mill. for samme sak. I etterkant har Fylkesmannen kommet med en tilleggstildeling på kr. 1,8 mill. slik at dette gir et netto tap i kompensasjonen på kr. 3,0 mill. Det antas at når trekket i rammen er enda høyere, så skyldes dette at i løpet av de siste 10 årene har lønnsgrunnlaget for kommunene blitt større p.g.a. flere oppgaver som er tilført. Og i tillegg viser det nok at kompensasjonen for høy 15

16 arbeidsgiveravgift siden 2004 ikke har vært tilstrekkelig regulert for å kompensere lønnsveksten i perioden. Det antas at denne metoden sikrer Staten slik at kommunen ikke skal ha den minste glede av at vi igjen har fått tilbake sone 2 med 10,6 % arbeidsgiveravgift på oss som arbeidsgiver. Nome og Hjartdal kommuner er i samme situasjon i vårt fylke. Det er satt i gang et felles arbeid som er rettet mot Stortinget for å forsøke å gjøre om på denne utilsiktede effekten både for 2015 og ikke minst for senere år. Hvis tildelingen blir endret av Stortinget, vil rådmannen komme tilbake til konsekvensen av disse endringene slik at kommunestyret kan ta stilling til evt. endringer i budsjettet for Eiendomsskatt er videreført med 6 promille for budsjettåret Etter lovverket er maksimal lovlige sats 7 promille. Den siste promillen i eiendomsskatten er den eneste reserven i økonomiplanen utover relativt små disposisjonsfond. Med tanke på fare for noe høyere lånerente litt fram i tid, er rådmannens anbefaling å ha denne reserven som en dekning for dette. Vi har de siste tre årene hatt en ekstra kompensasjon på kr. 1,6 mill. for samhandlingsreformen fordi departementet har beregnet at Drangedal er en av de kommuner som har sett ut til å kunne tape på ordningen. Dette er vi tilgodesett med til og med Fra og med 2015 har Regjeringen endret prinsippet om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. Dette betyr at rammeoverføringene fra Staten endres tilsvarende. Og det samme gjelder for budsjettering av kostnader. Bruttobudsjettet vårt blir derfor lavere. Ordning med betaling for utskrivningsklare pasienter fortsetter som før. Kr ,- inkludert i rammeoverføring til Drangedal for dette. Dette er ramme til dekning for utskrivningsklare pasienter som vil bli fakturert fra sykehusene hvis vi ikke er i stand til å ta imot pasientene i kommunen. Beste estimat på eieruttak fra Drangedal Everk KF med bakgrunn i forventet resultat for 2014 er satt til kr. 4,1 mill. Resultatet pr. 3.kvartal viser at vi må tilbake til tidligere budsjettert nivå på eieruttaket. Dette gir en nedgang på kr. 2,5 mill. i forhold til opprinnelig budsjett for Dette er i samsvar med de nye prinsippene vedtatt i juni Lavere grunnlag for eieruttak skyldes bl.a. reduksjon i subsidiering av nettkostnadene fra Statens side, samt lave strømpriser som også ser ut til å kunne fortsette. I statsbudsjettet for 2015 har Drangedal Everk ramlet helt ut av ordningen med subsidiering av nettkostnadene. I budsjettet for 2015 er det lagt inn en gjennomsnittlig rente på 2,25 % p.a. på vår lånegjeld. Kommunen har siden september 2013 gjort en refinansiering som sammen med stabilt lavt rentenivå, gir en samlet effekt i forhold til fjorårets økonomiplan på kr. -1,9 mill. Dette utligner behovet for å øke avdragene med tilsvarende beløp fra 2014 til Avdragene vil øke ytterligere fra 2016 når vi begynner å avskrive på de investeringer som sluttføres i løpet av Fra 2015 er renter og avdrag knyttet til Gautefall Biathlon lagt inn i kommunens budsjett. Skatteinntekter og rammeoverføringer må ses på under ett. Drangedal kommune er en såkalt minsteinntektskommune, dvs. med skatteinntekter under landsgjennomsnittet, og blir derfor kompensert med ca. 92 % av landsgjennomsnittet gjennom inntektsutjevningen i rammeoverføringen fra staten. For 2014 er samlet skatteinngang i Norge lavere enn forutsatt i både opprinnelig statsbudsjettet og revidert budsjett. Dette betyr at vi ikke kan påregne ekstra betaling i slutten av året gjennom inntektsutjevningen i fellesskatten. Dette vil da også være usikkert for slutten av 2015 inntil skatteinngangen igjen tar seg opp i landet. 16

17 Folketallet er relativt stabilt i vår kommune. Inntektsanslaget i tabellen bygger på folketall pr som utgjorde For vår kommune betyr en person fra eller til en inntektseffekt på ca. kr ,-. Endring i folketallet med +/- 50 personer gir altså en effekt på kommunens inntekter med kr. 1 mill. Fylkesmannen har for 2015 tilgodesett Drangedal med kr. 1,0 mill. i ordinære skjønnsmidler. Kompensasjonsmidler fra staten er innlagt med nye forutsetninger om rentenivå og framgår av inntektsoversikten i skjema 1A. Rådmannen har funnet det nødvendig å gjøre større rammekutt enn forutsatt i økonomiplanen fra i fjor. Det betyr at rammekuttene i fjorårets økonomiplan for 2016 for både sektor 200 og 300 allerede er innarbeidet i budsjettet for 2015 og med enda større beløp. Samtidig vet vi at avdrag på lån vil øke med estimert beløp på kr. 2,6 mill. fra Dette kan derfor gi behov for ytterligere omstillingstiltak for kommunen i budsjettet for De statlige rammeoverføringene inkl. fremtidig håndtering av saken med dobbelt trekk for redusert arbeidsgiveravgift, blir da også svært avgjørende for Drangedal kommune. Husleie på tjenestebygg er indeksregulert med 2,1 % som er endringen i konsumprisindeksen fra september 2013 til september I budsjettet for 2015 er det tatt inn budsjettrammer etter samme prinsipper som andre tjenestebygg for det som er ferdig i løpet av 2014 på ny skole. Det er benyttet en langsiktig rente på 3 % som forutsetning for beregning av kapitaldelen sammen med avdrag lik avskrivningstid. For de nye byggene er det tilført budsjettramme for dette. Kommunen har nå kjørt noen år med prinsippene om husleie på tjenestebygg. Disse husleiene inkluderer også en post for drift og vedlikehold som ivaretas av DKE KF. Samtidig ser rådmannen at for å gjøre større rehabiliteringer, trengs det ytterligere budsjettrammer for å ivareta dette. DKE KF bør sette opp en prioritert plan for større vedlikehold/rehabilitering på eksisterende kommunal bygningsmasse. Rammene i driftsbudsjettet blir trange fremover og da kan slik prioritering fra styret i DKE KF være et godt verktøy for å prioritere begrensede budsjettrammer for kommunen totalt sett. Levering av energi fra flisfyringsanlegget er i budsjettet forutsatt gjort med samme nivå som for strømpriser. Samtlige brukere er pr. i dag kommunale bygg. Disse ligger med budsjettrammer for bruk av strøm fra tidligere år. I budsjettet for 2015 har GKI anbefalt oss å budsjettere med 86 øre eks. mva. Beløpet består av 35 øre for strømkjøp, 36 øre for nettleie, 13 øre for forbruksavgift og 2 øre for el.-sertifikater. Fakturering internt skjer uten mva. Budsjettet forutsetter et bidrag fra DKE KF til kommunen på kr ,- (kr ,- i budsjett for 2014) til dekning av kapitalutgiftene. Kapitalutgifter utover dette subsidieres da av kommunen. Nedgangen i estimat skyldes i hovedsak at forbruket er lavere enn tidligere forutsatt i beregningene. Hvis energikjøp og driftskostnader blir lavere enn forutsatt, må beløpene endres. Dette bør skje som en årlig avregning utfra dokumenterte tall. Da kan bidraget fra DKE KF til dekning av kapitalutgifter bli større i regnskapet. For DKE KF betyr dette at dette regnskapsmessig alltid skal gå i null. Kommunen selv sitter da med risikoen i forholdt til bidraget som gis til kapitalkostnadsdekning. 17

18 For Tokestua er det også lagt inn budsjettrammer for både drift og husleie. Denne husleien følger samme prinsipper som ovenfor. Totalt utgjør husleiedelen kr. 0,8 mill. Kr. 0,3 mill. av dette er tilført funksjon for skole mens det resterende ligger i budsjettrammen for Tokestua under sektor 400. Driftsbudsjettet for 2015 er lagt på samme nivå som netto rammer for budsjett i Dette er vesentlig høyere enn kommunestyresaken viste når prosjektlederstillingen ble vedtatt for en prøveperiode. Rådmannen anser 2014 som et prøveår. For å finansiere på samme nivå for 2015, har det blitt nødvendig å bruke noen gamle fond vedr. sektoren. Dette sikrer lønn til prosjektstillingen ut For å kunne fortsette driften på samme nivå, må Tokestua ha en bærekraftig finansiering over tid. Rådmannen vil derfor foreslå at livsløpskomiteen vurderer hva som tilstrekkelig nivå for framtidig drift av Tokestua fra Det må da også vurderes hvordan de totale budsjettrammer til kulturområdet skal forvaltes. Dette betyr at politiske organ må vurdere om andre budsjettansvar på kulturområdet må gi fra seg deler av sine rammer for å finansiere tilstrekkelig nivå på Tokestua. Komiteens forslag utarbeides innen 1. august 2015 slik at dette kan behandles i formannskap og kommunestyret i første møte etter ferien. Kommunestyrevedtak om dette vil da være rådmannens grunnlag for å arbeide med budsjett for både Tokestua og kulturområdet for Rådmannen ser videre at på samme måte som investeringen i utstyr i Tokestua ble delfinansiert med tilskudd fra andre, vil også en sponsorinntekt fra en eller flere andre eksterne kilder kunne sikre en bærekraftig økonomisk drift. Gebyrer er økt med 5 % for alle områder der ikke forskrifter begrenser dette. Samtidig er godtgjørelsen til DKE for områdene Vann og Avløp økt kun med deflator i statsbudsjettet. Denne er 3 % for På denne måten skal underskuddet i selvkostregnskapet blir redusert noe. Det vises for øvrig til kapittelet med gebyrtabellene. 3.2 Fordeling av utgiftsrammer Skjema 1B Budsjettskjema 1B Sektorenes budsjett Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan Rådmann med Stab Politikk Fellesutgifter Oppvekst og Undervisning Helse og Velferd Plan, næring og kultur Sum fordelt til sektorene Avsetning til lønn og sosiale kostnader er fordelt sektorvis i budsjettet ut fra det estimat som er beskrevet i kapittel 2. 18

19 3.3 Spesifikasjoner av utgiftsrammer pr. sektor Rådmann med stab Alle tall i kr. Inntekt Inntekt Inntekt Inntekt Brutto utg. eks. momsk. momskomp Netto utg. Brutto utg. eks. momsk. momskomp Netto utg. 100 RÅDMANN MED STAB Rådmannskontoret Økonomiavdeling Næring Boliger til utleie Lønn og 1911 personalavd Merkantilavdeling IKT Servicekontoret Vakanser m.m Reservert lønn Rådmann med stab Stillingsbudsjett Budsjett 2014 Budsjett 2015 Endring Sektor ,5 21,2-0,3 HR-avdeling 3,8 3,5-0,3 Økonomi 6,0 6,5 +0,5 Rådmann 1,0 1,0 0 Næring 1,5 1,0-0,5 0,5 over til VIGs diposisjon Merkantil 3,0 3,0 0 IKT 3,0 3,0 0 Servicekontor 2,7 2,7 0 Næring Det er avtalt at VIG IKS kan benytte 50 % av næringssjefens tid fra Kostnadsdeling mellom DK og VIG er fordelt på denne måten i budsjettet Politikk Alle tall i kr. Inntekt Inntekt Inntekt Inntekt Brutto utg. eks. momsk. momskomp Netto utg. Brutto utg. eks. momsk. momskomp Netto utg. 101 POLITIKK Ordfører Kommunestyret Formannskapet Kontrollutvalget Eldrerådet Andre utvalg

20 1116 Kommune og stortingsvalg Støtte til pol. komm.org Vennskapskommune Reservert lønn Politikk Utgifter til valg er økt for 2015 p.g.a. kommunevalget. Budsjettramme til ordfører og andre folkevalgte er basert på godtgjørelse til ordfører tilsvarende 80 % av lønn til stortingsrepresentanter. Den nye komitestrukturen er inkludert. Under Reservert lønn er det tatt høyde for tidligere prinsippvedtak om overlappende ordførergodtgjørelse ved evt. ordførerskifte Det er lagt inn tilskudd til GB KF med kr ,- mens kapitalkostnadene til dette anlegget nå dekkes av kommunen selv Fellesutgifter Alle tall i hele tusen kr. Inntekt Inntekt Inntekt Inntekt Brutto utg. eks. momsk. Momskomp Netto utg. Brutto utg. eks. momsk. Momskomp 102 Fellesutgifter Andre religiøse formål Kirkegårder Drangedal kirkellige 1144 fellesråd Reserverte bevilgninger Andre fellesutgifter-staben Personaltiltak Forsikring Revisjon KS-kontingent GKI - Innkjøpssamarbeid Reservert lønn Fellesutgifter DK Netto utg. Stillingsbudsjett Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2014 Sektor 102 1,48 1,48 1,48 I tillegg kommer 6 lærlinger. Tilskudd til andre trossamfunn viser nedgang da disse har vært midlertidig påvirket av store investeringer i kirker. Regelverket følger av en egen forskrift. 20

21 3.3.4 Sektor 200 Oppvekst og undervisning Alle tall i hele tusen kr. Inntekt Inntekt Inntekt Inntekt Brutto utg. eks. momsk. Momskomp Netto utg. Brutto utg. eks. momsk. Momskomp 200 OPPVEKST OG UNDERVISNING Fellesutgifter grunnskole Voksen-/norskoppl fr.spr Drangedal Idrettshall Skoleskyss Drangedal 10-årige skole Skolefrit.ordn. Solberg Kroken skole Skolefrit.ord. Kroken Bø skole Bø SFO PP-kontoret Fellesutg. barnehager Heirekshaug Barnehage Kroken Barnehage Bostrak/Bø Barnehage Musikkskolen Flyktninger Flyktninger Vakanser og lønn m.m Reservert lønn Oppvekst og 200 Undervisning Netto utg Sektor 200 Oppvekst og undervisning. 1. Ansvarsområder. Sektor for oppvekst og undervisning har ansvar for følgende tjenesteområder i Drangedal kommune: - Grunnskoleopplæring - Voksenopplæring 21

22 - Skolefritidsordning - Barnehagetjenesten - Flyktningetjenesten - Pedagogisk- Psykologisk Tjeneste - Skoleskyss - Drift av Drangedal Idrettshall - Kulturskolen 2. Organisasjonskart, sektor for oppvekst og undervisning. Rådmann. Kommunalsjef, oppvekst og undervisning. Rådgiver. Sekretær. Drangedal 10-årige skole. Skolefritidsordning. Voksenopplæring. Idrettshallen. Heirekshaug barnehage. Kulturskolen. Flyktningtjenesten. PP-tjenesten. Kroken skole. Skolefritidsordning. Kroken barnehage. Tørdal skule. Skolefritidsordning. Tørdal barnehage. Ressurs- og kostnadskutt Sektoren har foretatt et ressurs- og kostnadskutt på kr 3 millioner i budsjettet for Innsparingen er hovedsakelig tatt fra bemanning i skole, bemanning i administrasjon og noe fra barnehage. Sektorkontor Kommunalsektor for oppvekst og undervisning har ved utgangen av 2014 en bemanning på 2,4 årsverk. På grunn av permisjoner har det vært vakanser i stillingene i hele Fra 2015 er det budsjettert med 2,0 stilling, dvs. en innsparing på 0,4 stilling. Barnehage generelt Økning i behovet for barnehageplasser i Drangedal kommune fremgår tydelig av søknadsmengden som mottas. Denne økningen skyldes i stor grad ønske om/behov for 100 % barnehageplass fra barnet fyller ett år. Drangedal kommune har i dag to opptak i året, og søkerne får i praksis plass i den barnehagen de ønsker, (jfr. vedtekter vedtatt desember 2013). 22

23 Dette har vist seg å bli ressurskrevende for kommunen, og fra politisk hold er det bedt om ny gjennomgang av vedtektene. Sektoren anser det som viktig å forsøke og innfri barnefamilienes behov. At dette er ønskelig, har også kommet tydelig frem i politiske føringer. Heirekshaug barnehage har i senere år hatt store utfordringer med å kunne imøtekomme søkernes ønsker. Barnehagen har hatt flere utvidelser og fra våren 2014 fikk Heirekshaug utvidet sitt areal med ytterligere 130 kvm (Granveien). Bemanningen er ved utgangen av 2014 totalt 32,1stillinger, fordelt på pedagoger, assistenter og renhold. Av dette er 2,35 avsatt til administrasjon (styrer, ass. styrer). Høsten 2014 er det 116 barn i barnehagen, fra nyttår 2015 ventes det å være 123 barn. Heirekshaug barnehage har et barnehageferie-tilbud for hele kommunen. Tilbudet dekker de tre ukene i juli der barnehagene er stengt. Tilbudet koster ca pr. år og forslås nedlagt for å spare penger. Heirekhaug barnehages sin del av innsparingskravet i sektoren er satt tilsvarende ca. 0,9 assistentstillinger (kr ). Ved å gjennomføre denne nedbemanningen betyr det at sentralt tilrådde bemanningsnormer ikke lenger kan følges. Tørdal barnehage har pr i dag tilstrekkelig bemanning og areal. Bemanningen ved utgangen av 2014 er totalt 4,43 stillinger, fordelt på pedagoger, assistenter og renhold. Av dette går 0,35 stilling til administrasjon (styrer). Det er 16 barn i barnehagen. Kroken barnehage har økt barnetallet betraktelig siste året, noe som har ført til utvidelse med fire stillinger i Her er for lite plass nå, og barnehagen har dispensasjon fra arealnormen. Mulig utbygging vil bli behandlet politisk. Totalt er det ved utgangen av inneværende budsjettår 15,4 stillinger i barnehagen, fordelt på pedagoger, assistenter og renhold. 1 stilling (styrer) går til administrasjon. Barnetallet er 51 og ventes å øke til 54 i januar Kroken barnehages del av innsparingskravet i sektoren er satt til tilsvarende ca. 0,4 assistentstilling (kr ). Ved å gjennomføre denne nedbemanningen betyr det at sentralt tilrådde bemanningsnormer ikke lenger kan følges. Grunnskolene generelt Arbeidsmengden i skolen er utfordrende, og kravene til dokumentasjon er store og tidkrevende. For å imøtekomme kravet til innsparing, har sektoren likevel måttet ta ned bemanningen i skolene samlet tilsvarende ca. 3,6 lærerårsverk, 1,5 av disse årsverkene med virkning fra august Bemanningen for 2015 er knapp, men anses for å være forsvarlig. Det er imidlertid viktig å understreke at mange av oppgavene som skal utføres ikke kan reduseres, og at det derfor kontinuerlig må fokuseres på kompetanse og effektivitet. Likevel må man innse at så store nedskjæringer som har vært nødvendige i budsjettet for 2015 vil medføre lavere kvalitet på det totale skoletilbudet. Tidlig innsats, tilpasset opplæring, god ivaretakelse av barn/elever med spesielle behov, samt tett hjem- skolesamarbeid er noen av områdene det jobbes med for å hindre at elever/ungdommer faller ut av skole og senere arbeidsliv. Drangedal kommune samarbeider fortsatt med Grenlandskommunene om disse utfordringene («Talenter for Framtida» ). 23

24 Drangedal 10-årige skole øker med en klasse fra høsten Elevtallet har økt fra ca. 325 elever i 2010/11 til 373 i 2014/15. (Åkre skule og Bustrak skule overført i denne perioden). Her blir det ikke tilført friske midler, men midlertidige stillinger, vedtatt av kommunestyret våren 2012, blir omgjort til faste stillinger. Det er også tilført midler, tilsvarende ca. 0,7 stilling, til styrking av undervisningen for flyktninger, vedtatt av kommunestyret juni I forbindelse med nedlegging av Bustrak skule ble det overført en stilling til Drangedal 10-årige skole. Denne har blitt uteglemt i omtalen av forrige budsjett, men er nå tatt med. Dessuten har det vært noen stillinger som gjennom år har hatt en noe usikker status. Dette er det nå forsøkt ryddet opp i, i samarbeid med rektor og økonomiavdelingen. Oppstillingen i oversiktstabellen på slutten av dette kapittelet skulle gi et korrekt bilde av situasjonen ved utgangen av 2014, men blir av grunner nevnt over ikke direkte sammenlignbar med tidligere års oppsett. Drangedal 10-årige skole har ved utgangen av 2014 ca. 45,63 faste stillingshjemler. Av disse stillingene er det 0,5 stilling til merkantil konsulent og 2,6 stillinger til rektor/ass.rektorer. I tillegg er det ca. 5,02 stillinger som er midlertidige eller prosjektstillinger. To stillinger for å øke lærertettheten i ungdomskolen (finansiert av U-dir.), 0,37 stilling i forhold til å dekke opp utdanningspermisjon (finansiert av Fylkesmannen), 1,32 stilling dekt av andre kommuner, 0,3 stilling dekt av Integrerings- og mangfoldsdir. (IMDI) og 1,03 stilling til dekning av seniortiltak. Drangedal 10-årige skole har fått et innsparingskrav tilsvarende ca. 1,7 lærerårsverk (kr ) på 2015-budsjettet. Utbygging av Drangedal 10-årige skole er i sin siste fase. Siste utbyggingstrinn ferdigstilles 9. januar Offisiell åpning av hele anlegges er planlagt august Kroken skole har gjennom flere år hatt nedgang i elevtall. I 2010/11 var det ca. 115 elever, i 2015/16 ser det ut til å bli ca. 85 elever. Det medfører at skolen fra skoleåret 2015/16 går fra sju-deling til fem-deling og bemanningen tas ned tilsvarende 1,5 lærerårsverk. (kr i 2015 og med helårsvirkning fra 2016 kr ) Sammenslåing av 4. og 5. klasse blir sett på som vanskelig, fordi klassene tilhører ulike trinn med ulike timetall i fag og har ulike fagplaner. Tiltaket anses likevel som nødvendig på grunn av vanskelig økonomi i kommunen. Ved utgangen av 2014 er det 14,41 faste stillingshjemler ved skolen, derav 1,2 stilling til rektor/ass.rektor.. I tillegg kommer 1,89 midlertidig stilling som dekker opp utdanningspermisjon (0,75), elever fra andre kommuner (0,93) og seniortiltak (0,21). Administrasjonen ble styrket med 0,40 fra høsten Tørdal skule har også hatt nedgang i elevtallet, etter en forbigående økning i forbindelse med nedleggingen av Bustrak skule. I 2010/11 var elevtallet ca. 37, for skoleåret 2015/16 ser elevtallet ut til å bli 31 elever. Elevtallet nærmer seg grensen for å gå fra en tre-delt til en to-delt skole. Skoleåret 2015/16 planlegges ut fra tre-deling, men med en nedskjæring tilsvarende ca. 0,4 lærerårsverk. (kr ) Ved utgangen av 2014 var det 6,22 faste stillingshjemler ved skolen, inkludert 0,65 stilling til rektor. I tillegg var det 0,57 midlertidig stilling til dekning av utdanningspermisjon (0,37), seniortiltak (0,125) og fagforeningsarbeid (0,07). Voksenopplæring 24