Klimaeffekten av lagring av CO2 i massivtre og andre treprodukter.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klimaeffekten av lagring av CO2 i massivtre og andre treprodukter."

Transkript

1 Klimaeffekten av lagring av CO2 i massivtre og andre treprodukter. Kristian M. Lien Ceoto AS Oktober 2005 Bakgrunn: Massivtre har de siste årene seilet opp som et nytt alternativt bygningsmateriale. Deler av trebransjen har nylig hevdet at bygging i massivtre er et viktig klimatiltak, siden store mengder trevirke blir tatt vare på i bygningsmassen, og dette trevirket lagrer karbon som ellers ville blitt til klimagassen CO2. Både forbrenning og forråtnelse skaper CO2-utslipp fra trevirke, mens lagring i form av massivtre-bebyggelse hindrer disse CO2-utslippene. Dette notatet vil sette et kritisk søkelys på disse påstandene. Det poengteres på det sterkeste at notatet ikke er et angrep på bruk av massivtre eller andre tre-strukturer til bygningsformål, da økt bruk av tre til erstatning for mer energikrevende materialer kan gi store positive miljøeffekter. Det er påstanden om at selve lagringen i slike strukturer er et viktig klimatiltak som diskuteres. Tilnærming: For å belyse påstanden om at massivtre-bebyggelse vil kunne være et viktig klimatiltak, er det viktig å sette påstanden inn i en større kontekst: Hvor mye CO2 kan holdes unna atmosfæren ved lagring av karbon i trevirke? Hvor lenge kan lagringen av trevirke foregå uten CO2-utslipp? Hva skjer etter at lagringsperioden er over? Hvor stor blir effekten sammenlignet med dagens samlede CO2-utslipp fra fossile kilder? Hva koster slik lagring sammenlignet med andre alternative klimatiltak? Disse spørsmålene vil i tur og orden bli adressert. For å få en forståelse for det store bildet og effektene av lagring av trevirke i dette store bildet, starter vi først her med en presentasjon av det globale karbon-kretsløpet med tilhørende dynamikk. Deretter belyses lagringens potensial, først med hensyn på volum, og deretter med hensyn på pris og konkurranseevne sammenlignet med noen alternative løsninger. Det globale karbon-kretsløpet: Figur 1 på neste side gir en illustrasjon av hvordan karbon i forskjellige former danner et kretsløp mellom forskjellige naturlige karbonlagre, og figur 2 angir den relative størrelsen på disse lagrene. Under en hundredels promille av jordens samlede karboninnhold befinner seg i atmosfæren, og nesten like mye befinnes seg i jordens vegetasjon i planter og trær. Jordens samlede ressurser av fossile brensler kull, olje og gass, innholder ca. fem ganger så mye karbon som atmosfæren, så det er tydelig at storstilt bruk av fossile brensler vil kunne påvirke

2 atmosfærens karboninnhold betydelig. Havet inneholder imidlertid ti ganger så mye karbon som jordens samlede ressurser av fossile brensler, og havets lagrede karbonmengde er drøyt dobbelt så høy som karboninnholdet i alt jordsmonn i verden. Det virkelig store karbonlageret i verden er likevel bergartene og de marine sedimentene, der karbon hovedsakelig er lagret i form av kalk (kalsium-karbonat; CaCO3): Over 99,9 % av jordens karboninnhold finnes lagret i denne formen. Figur 1: Karbonets kretsløp Lager % av jordens beholdning Relativ mengde Atmosfæren 0,0008 % 1 Jordsmonn 0,016 % 21 Havet 0,04 % 52 Marine sedimenter og bergarter 99,94 % Planter og trær 0,0006 % 0,8 Fossile kilder (kull, olje og gass) 0,004 % 5 Figur 2: Naturens karbonlagre

3 Havets karboninnhold finnes hovedsakelig som oppløste karbonater og bikarbonater næringssalter som visse planter og dyr kan nyttiggjøre seg og bruker til å bygge kalk-skall. Utvekslingen mellom atmosfæren og havet skjer ved at CO2 løses opp i vann og reagerer kjemisk slik at bikarbonat og karbonat dannes: CO2(g) + H2O(l) CO2(aq) + H2O(l) H2CO3 H + + HCO3-2 H + + CO3 -- Dette er en serie av likevekter som innstilles samtidig. Legg merke til at når CO2 opptas fra atmosfæren, så frigjøres H + ioner. Det betyr at havet forsures. Denne forsuringen kan motvirkes ved at eksisterende kalklagre, f. eks. korallrev, går i oppløsning og danner løst bikarbonat og kalsium: CaCO3 + H + Ca ++ + HCO3 - En del marine organismer, f. eks. koraller, muslinger og en del alger, har evnen til å binde bikarbonat eller karbonat med kalsium som finnes oppløst i havet og derigjennom danne kalsiumkarbonat som et fast utfelt stoff. Når disse organismene dør, avleires en del av det kalsiumkarbonatet disse har produsert på havbunnen, men deler av det vil også gå i oppløsning igjen på store havdyp 1. Over tid omdannes avleiringene til sedimentære bergarter. I det virkelig lange tidsperspektivet vil derfor dagens store forbruk av fossile brensler sannsynligvis ha en beskjeden langtidseffekt, men dette er det omtrent like mye trøst i som i at enhver brann ender med at det til slutt blir levelige temperaturer når brannen forlengst er over: Mens det hele pågår og systemet er ute av likevekt, kan det likevel bli svært ubehagelig å være der det skjer. Utvekslingen av CO2 mellom atmosfæren og havet er svært langsom, og derfor kan konsentrasjonene av CO2 i atmosfæren stige betydelig før de atter begynner å synke når nye likevekter innstiller seg. Dette tidsperpektivet er viktig for å kunne forstå hvorvidt storstilt lagring av trevirke i massivtre-konstruksjoner vil kunne ha relle klimaeffekter. Tidsperpektivet: Innholdet av CO2 i atmosfæren har økt med 30 % de siste 300 årene, fra ca. 275 ppm tidlig på 1700-tallet til rundt 365 ppm i dag, og det anslås at CO2-innholdet i atmosfæren vil fortsette å stige til et nivå mellom 450 ppm og 600 ppm innen år % av denne økningen skyldes menneskelig bruk av fossile brensler (kull, olje og naturgass). De resterende 35 % skyldes i det vesentligste avskogning og omdanning av naturlige økosystemer til jordbruksland produktive naturlige økosystemer kan binde så mye som ganger så mye karbon per areal som moderne jordbruksområder. En stor del av verdens befolkning slipper fortsatt ut beskjedne mengder CO2. Dette skyldes at de fortsatt befinner seg på et velferdsnivå der både energiforbruk og brutto nasjonalprodukt pr. person fortsatt er svært lavt sammenlignet med vårt vestlige nivå. Figur 3 illustrerer mer enn tydelig den sterke sammenhengen som eksisterer mellom energiforbruk og velstand. 1 Overflatevann er mettet med kalsium og karbonat-ioner, men på store havdyp med høye trykk og lave temperaturer forskyves likevektene og fører til at fast kalsiumkarbonat går i oppløsning. 2 Figur 1 og 2 er hentet / utledet fra on-line læreboken

4 50,000 $ 20,000 10,000 U.K. Japan France AFFLUENCE U.S.A. Canada SLOPE =23 /kw hr South Korea Mexico (Former U.S.S.R.) Poland 500 $ POVERTY Bangladesh China Taken from R. G. Watts, Engineering Response to Global Climate Change, Lewis Publishers, New York, Figur 3: Sammenhengen mellom energiforbruk og brutto nasjonalprodukt pr. person og år Den største økningen i energiforbruket i verden i de kommende tiårene, kanskje så mye som 95 % av den, vil komme i dagens utviklingsland, og den vil være basert på fossile brensler, i hovedsak på kull. Dette vil gi en formidabel økning i CO2-utslipp over lang tid fremover, selv om den vestlige verden skulle klare å stabilisere eller redusere sine utslipp. Figur 4 a) Utveksling mellom jordens karbonlagre, enkel modell 3. 3 The Global Carbon Cycle, Pieter Tans, The national Oceanic and Atmospheric Administration, USA, se også:

5 Figur 4a) viser dagens interaksjoner mellom forskjellige karbonlagre på kloden, satt opp i en enkel modell. Ut fra denne enkle basismodellen er det mulig å beskrive hvordan karboninnholdet i atmosfæren forandrer seg over tid under forskjellige scenarier. Figur 4b) viser resultatet av modellberegninger av hva som vil skje med CO2-innholdet i atmosfæren dersom alle kjente fossile reserver (kull, olje og gass) ble forbrukt med dagens vekstrate uten at mottiltak settes inn. Figur 4a: Konsekvensene av forbruk av alle jordens fossile reserver De to nederste kurvene viser årlige utslipp, den heltrukne med en økning i forbruksraten på 2 % pr. år dagens nivå inntil ressursene begynner å bli uttømt, og den stiplede med en halvering av denne økningen. Forbruksnivået, og dermed utslippene, vil med en 2 % vekstrate nå en topp rundt år 2100, og med halvert vekstrate vil toppen nås rundt 100 år senere. MEN: På grunn av den sene utvekslingen mellom atmosfæren og andre karbonlagre vil toppen i atmosfærens CO2-konsentrasjon (de to øverste kurvene i figuren) komme flere hundre år etter toppen i utslippsraten. Figur 4c) viser en simulering av effekten av ett av naturens egne mottiltak, ved at den forventede økte lagringen i biomasse og jordsmonn tas med i regnestykket 4. Toppen i atmosfærens CO2-konsentrasjon reduseres, og kommer et par generasjoner tidligere enn i forrige case, men det er fortsatt snakk om uakseptable CO2-konsentrasjoner og en topp som kommer et par århundre etter utslipps-toppen. 4 I et enda lenger tidsperpektiv vil også oppløsning av deler av karbonat-lagrene ha en positiv effekt, men dette kommer for sent til å ha særlig innvirkning på toppen i atmosfærens CO2-konsentrasjoner.

6 Figur 4c) Konsekvensene av forbruk av alle jordens fossile reserver, med lagring i jordsmonn og biomasse Dette gir en klar indikasjon på hvor lenge man vil måtte ta vare på et karbonlager bestående av massivtre-konstruksjoner for at lagringen skal kunne ha noen som helst mulighet til å gi en positiv miljøeffekt på sikt. Det er et sørgelig og ugjendrivelig faktum at tre er et materiale som over tid er både termodynamisk og biologisk ustabilt biologiske prosesser og oksidasjon fører til at trevirke over tid omdannes til CO2. Normalt er dette prosesser som på naturlig vis vil skje i løpet av noen tiår. Utfordringen ved lagring for å oppnå positive klimaeffekter er at man må hindre disse naturlige prosessene i flere hundre år. Det er ikke prinsipielt umulig man har eksempelvis ennå mange hundre år gamle stavkirker som er godt bevart, men det er opplagt at det vil kunne representere en formidabel vedlikeholdsoppgave.

7 Hva må til på kort sikt for å stabilisere situasjonen? Figur 5 viser FNs klimapanel s kvalitative fremstilling av hva som vil være konsekvensene av at man klarer å stabilisere de globale CO2-utslippene i vårt århundre. Figur 5: FNs Klimapanel s utviklingsprognoser for CO2-nivå, temperatur og havnivå Dersom vi klarer å redusere de årlige globale CO2-utslippene slik at de når sin høyeste verdi om rundt 50 år og deretter avtar, vil det ta 100 til 300 år før CO2 innholdet i atmosfæren er stabilisert. Jordens temperatur vil deretter likevel fortsette å stige i flere hundre år på grunn av den innebygde tregheten i klimasystemene. Temperaturøkning fører til at havene tar større plass (vann utvider seg med økende temperatur), og selv etter tusen år vil havnivået fortsette å stige på grunn av vannets temperaturutvidelse. Økende temperatur vil også føre til at innlandsisen på Grønland og i Antarktis smelter, og dette vil gi et ytterligere stort bidrag til økningen i havnivået. Det vil ta flere tusen år før denne prosessen stopper opp. I denne situasjonen har EU satt seg et mål om å prøve å begrense temperaturøkningen i vårt århundre til max. 2 grader Celcius. Tenkningen bak denne målsetningen er at det allerede er for sent å hindre global oppvarming, men det er likevel mulig å redusere endringshastigheten til et nivå som samfunnet har muligheter for å tilpasse seg til. Modellberegninger viser at dette krever at atmosfærens CO2-innhold ikke kan overstige ppm i vårt århundre. Figur 6 viser hva det vil kreve av reduksjoner i CO2-utslipp, relativt til en basis der økningen i CO2 utslipp fortsetter uten klimabeskrankninger. Den klare meldingen her er at innen 2050 må reduksjoner på % oppnås.

8 Kyoto-avtalen og smarte løsninger på Kyoto-problemet. Kyoto-avtalen har til sammenligning ambisjoner om at utslippene i gjennomsnitt skal stabiliseres på 1990 nivå innen 2010 blant de landene som har undertegnet avtalen. Selv om denne avtalen er en viktig milepel på veien og derfor bør overholdes av de landene som har undertegnet den, skal man ikke ha overdrevent optimistiske forventninger til hva den isolert sett vil bety for det globale miljøet. Kyoto-avtalen fremstår i dag som et tilnærmet rent europeisk initiativ, med mange blindpassasjerer både innenfor og utenfor kretsen av de land Figur 6: Reduksjoner i CO2-utslipp som gir max. 2 grader temperaturøkning innen år 2100 som har signert avtalen: Folkerike land med rask vekst som står utenfor avtalen, for eksempel India og Kina, får på grunn av avtalen et industrielt konkurransemessig fortrinn fremfor land som må spare på sine CO2-utslipp, for eksempel Norge. Da er det enkelt å løse problemet ved at man outsourcer industriproduksjon som man Kyoto-avtalemessig har problemer med å opprettholde i Norge til, ja for eksempel Kina. Dette skjer i dag i stor stil, men det skjer ikke uten fare for betydelige negative globale klimakonsekvenser, man risikerer å eksportere sine egne CO2-utslipp til land som produserer langt mindre klima-effektivt enn det vi selv får til, slik at netto-effekten av slike nedleggelser i Norge blir en økning av de globale CO2- utslippene. Program for Industriell økologi ved NTNU har nylig gjennomført en studie 5 som viser at Norges innenlandske CO2-utslipp på 55 mill. tonn fordeler seg med 19 mill. tonn til innenlandsk forbruk og 36 mill. tonn til produksjon for eksport. Importerte varer og tjenester som forbrukes i Norge uten at dette forbruket registreres på Norges Kyoto-konto beløper seg imidlertid til hele 25 mill. tonn CO2. Med andre ord foregår godt over halvparten av de globale CO2-utslippene forårsaket av norsk forbruk utenfor landets grenser. Og denne 5 Glen Peters, Tania Bruceno og Edgar Hertwich: Pollution embodied in Norwegian Consumption, Working paper no. 6/2004, Program for Industriell økologi, NTNU, Trondheim

9 andelen er økende: Siden Kyoto-avtalens basisår 1990 er for eksempel den årlige importen fra Kina syvdoblet fra 2 mrd. kr. i 1990 til over 15 mrd. kr i dag. Studien fra NTNUs Program for Industriell økologi angir at Kina og andre utviklingsland har en CO2 utslippsintensitet (CO2 utslipp pr. kr. varer produsert) som er mer enn 16 ganger høyere enn den norske. Selv om importen fra disse landene i kroner og øre ikke utgjør mer enn rundt fem prosent av norsk import, så representerer den faktisk rundt halvparten av CO2-utslippene knyttet til vår import. I absolutte tall betyr det at Norges økte import fra Kina og andre utviklingsland skaper vesentlig større globale CO2-utslipp enn alle vedtatte og planlagte gasskraftverk i Norge til sammen. Det kan derfor synes som at Norges strategi for opprydning i eget reir følger gjøkens oppskrift: Man slipper billig unna ved å legge eggenes i andres reir. Ett annet ferskt eksempel på norsk blindpassasjer-adferd er Statkraft Statens eget kraftselskap, sin etablering av to nye gasskraftverk i Tyskland. Statkrafts partner i det planlagte gasskraftverket på Kårstø Norsk Hydro, avslørte nylig at de skrinlegger sine planer om medvirkning i et gasskraftverk i tilknytning til Ormen Lange utbyggingen fordi den politiske risikoen er for høy. Statens eget kraftselskap opplever tydeligvis ikke den samme politiske risikoen som i Norge når de etablerer gasskraftverk i Tyskland, der nye gasskraftverk gis skattelette. Denne kraften kan importeres ved behov. Forretningsmessig er dette trekket smart i dagens politiske klima, for det gir tilgang på tiltrengt kraft uten at CO2- utslippene belastes Norges klimakvote. Dette sparer Norge for utgifter til CO2-kvoter tilsvarende rundt 3 mill. tonn CO2 pr. år, men ressursmessig og etisk er det tragisk: Transport av gass til Tyskland og import av kraft tilbake medfører store energitap, Norsk Hydro har antydet at så mye som 20 % av energien forsvinner i transporttap i forhold til et kraftverk etablert ved Ormen Lange. Tyskland gir skattelette til ny gasskraft for å redusere sine egne CO2-utslipp, og etisk sett er det betenkelig at Norge i regi av Statkraft utnytter denne ordningen til å skaffe landet mer CO2-fri elektrisitet så lenge denne typen kraftproduksjon ansees som uønsket i Norge. I denne konteksten er det relevant å spørre seg om oppbyggingen av store lagre av massivtre er en tilsvarende form for smart løsning eller blindpassasjer-adferd: Her eksporterer man ikke problemet i rom til andre nasjoner, men i tid til kommende generasjoner. Dersom man ikke kan godtgjøre at lagringen er stabil over flere hundre år og deretter gis en sluttbehandling som ikke gir CO2-utslipp, så gjør tregheten i klimadynamikken som vi har sett på i tidligere avsnitt at det spiller det liten rolle for fremtidige generasjoner om de resulterende CO2- utslippene fra lagrene skjer i vår tid eller hundre år senere. Spørsmålet da blir om det er bryet verd, og om det grunnleggende sett er intellektuelt redelig å fremstille lagring av termodynamisk ustabilt karbonmateriale som en klimasak, på tross av at det kan argumenteres for at det er en sak som bør reflekteres i vårt Kyoto-regnskap. Det er viktig at de landene som har undertegnet Kyoto-avtalen gjør sitt beste for å overholde ikke bare avtalens bokstav, men også dens intensjon i forhold til de internasjonale forpliktelsene avtalen representerer. Det vil øke sjansen for at en videreføring av Kyotoavtalen i en eller annen form etter dens utløp i 2012 blir vedtatt og iverksatt. Kyoto-avtalen i seg selv representerer ikke store globale CO2-reduksjoner, men den kan representere et vendepunkt i økningen av CO2-utslipp globalt. Avtalen har en rekke huller, blant annet den allerede omtalte muligheten for å eksportere CO2-utslipp gjennom å outsource industriproduksjon. Økning i importen av varer som forårsaker store CO2-utslipp i produsentlandet, men ikke her hjemme, er et annet eksempel på utnyttelse av Kyoto-hullene. Økning i eksporten av produkter som gir store CO2-utslipp i landet der produktene forbrukes, men ikke her hjemme, er et tredje eksempel på et Kyoto-hull. Og spørsmålet er om ikke oppbyggingen

10 av store lagre av trematerialer faller i samme kategori, i alle fall så lenge levetid og sluttbehandlingen av lagrene er uavklart. Det vil være vanskelig for Norge, som gjerne ønsker å fremstå som en foregangsnasjon i miljøspørsmål, å stå for en aktiv utnyttelse av slike Kyoto-hull og samtidig bevare en internasjonal miljøtroverdighet som gjør det mulig å være aktive pådrivere for nye og mer effektive avtaler etter Hva med forholdet til biobrensel og andre brensler? Forestillingen om at man oppnår en klimaeffekt ved å lagre karbon i massivtre-konstruksjoner vil i sin logiske konsekvens måtte føre til et brudd med den etablerte forestillingen om at biobrensel er klimanøytralt: Dersom lagring av trevirke sparer atmosfæren for skadelige utslipp av CO2, er det vanskelig å se hvordan utslipp av CO2 fra trevirke brukt som bioenergi ikke skulle være skadelige. Ut fra lager-perspektivet spiller det liten rolle hvor CO2 en stammer fra, det er mengden CO2 som slippes ut til atmosfæren som teller. Dette ville igjen logisk sett medføre at man burde lagre de materialene som gir størst CO2-utslipp pr. energienhet, og at man burde bruke de materialene som gir lavest CO2-utslipp pr. energienhet som brensler. Naturgass er et brensel med lav karbonintensitet CO2 utslippene er rundt 200 gram pr. kwh varme produsert. Kull gir hele 350 gram pr. kwh varme, og trevirke gir typisk enda mer rundt 400 gram pr. kwh varme. Hva er da mest miljøvennlig et massivtrehus oppvarmet med en pelletskamin, eller et massivtrehus oppvarmet med en gassovn? Og vil regnestykket falle bedre ut dersom pelletskaminen brenner pellets som er fremstilt av et gammelt tømmerhus som har stått og lagret karbon i hundre år enn om pelletsen er produsert av jomfruelig trevirke som kommer rett fra skogen? Hvis lagring likevel var en klimasak, hva er potensialet? Bruken av fossile brensler på dagens nivå gir karbon-utslipp til atmosfæren på rundt seks milliarder tonn pr. år. Dette tilsvarer årlige CO2-utslipp på 22 milliarder tonn. Hvis man tenkte seg et 100-års massivtrelager som skulle motvirke effekten av karbonutslippene fra fossile brensler over en hundreårsperiode måtte dermed lageret inneholde 600 milliarder tonn karbon. Trevirke har typisk en tetthet på 0,5 og et karboninnhold på 50 %, så lageret ville måtte bestå av milliarder kubikkmeter trevirke, eller 400 kubikkmeter pr. person på kloden. Antas en gjennomsnittshusholdning på tre personer og at lagringen foregår i 10 cm tykke massive trepaneler, vil hver enkelt husstand på jorden måtte ta vare på kvadratmeter slike paneler. Et massivtrehus med boareal på 100 kvadratmeter vil typisk kunne ha 500 kvadratmeter slike paneler i innvendige og utvendige vegger, gulv og tak. Hver husstand i verden ville med andre ord måtte ta vare på 24 slike massivtre hus i hundre år. Det er åpenbart lite realistisk. Derimot kan man tenke seg at det optimistisk sett kunne være realistisk at 25 % av verdens husstander bodde i slike massivtrehus. I så fall ville det gi opphav til et lager på seks milliarder tonn karbon, tilsvarende verdens CO2-utslipp på dagens nivå i ett år. Står disse massivtrehusene i hundre år og deretter sluttbehandles uten CO2-utslipp, vil dermed karbonlageret de utgjør tilsvare 1 % av verdens fossile karbonutslipp i husenes levetid. Det realistiske potensialet for lagring av karbon i massivtrehus som et avgjørende klimatiltak er med andre ord svært beskjedent.

11 Figur 7 viser et regnestykke der lagringseffekten av å tidoble bruken av tre i en typisk boligblokk sammenlignes med den alternative CO2-besparelsen som kan oppnås ved å slutte å bruke bilden til kjøring til og fra jobb. Trebransjen opplyser at dagens bruk av tre i boligblokker er svært beskjeden, kun 15 kg pr. m2. Det vurderes som realistisk å kunne øke denne bruken med en faktor på ti, opp til 150 kg pr. m2. Regnestykket viser at lagringseffekten her er sammenlignbar med de CO2 besparelsene som kan oppnås ved å bruke sykkel istedenfor bil til jobb en dag pr. uke. Forutsetningen også her er naturligvis at trevirket etter endt levetid sluttbehandles på en måte som ikke gir CO2-utslipp. % av norske utslipp Årlige utslipp Norge, kg Pr. person, kg / år % 1) CO2-lagereffekt av å øke tre-innhold fra 15 kg pr. m2 til 150 m2 (dvs. fra dagens standard for boligblokk til dagens standard for småhus) Boareal pr. person i blokk 40 Økt tre-bruk pr. m2, kg 135 Økt trebruk pr. person, kg Levetid, år 60 Økt trebruk pr. personår, kg 90 Energiinnhold tre, kwh / kg 5 Energiinnhold pr personår lagret tre, kwh 405 Karbon-innhold., tre 50 % Årlig unngått CO2utslipp ved økt lagring, kg 165 1,4 % 2) Sammenligning med å kjøre bil til jobben: Avstand hjem / jobb, km 10 Antall jobbreiser pr. år: 200 Antall km. Årlig Bensinforbruk pr. km (kald bil), liter 0,10 Energiinnhold i bensin, kwh pr. liter 10 Energiforbruk årlig, kwh CO2-utslipp pr. kwh bensin 0,22 Årlig CO2utslipp ved jobbkjøring med bil, kg 880 7,2 % Figur 7: Klimaeffekt av tidoblet tre-bruk sammenlignet med bilkjøring til jobb Nå skal det riktignok bemerkes at i tillegg til lagringseffekten, som er beskjeden også i dette tilfelle, så er der andre effekter som gjør at det kan være klimamessig svært fornuftig å øke bruken av trematerialer: Alternativet til tre ville gjerne vært betong, stål eller andre materialer som gir store CO2-utslipp i sine produksjonsprosesser. Hvis disse CO2-utslippene kan elimineres ved at tre som et fornybart og klimanøytralt materiale tas i bruk i større grad til erstatning for mer energikrevende materialer, så kan det i seg selv ha en stor og positiv miljøeffekt. Men lagrings-argumentet, det har lite relevans for denne saken.

12 Økonomiske betraktninger: Trevirke er ikke gratis. Lagring av karbon i trevirke har derfor en kostnad, som kan sammenlignes med kostnaden for alternative klimatiltak. Trevirke fra skogen koster i dag mer enn 300 kr. pr. fastkubikkmeter. Det tilsvarer en kostnad på kr. pr. tonn karbon, eller 330 kr. pr. tonn CO2. Sammenlignes dette med dagens kostnader for CO2-kvoter i det europeiske kvotemarkedet, ligger disse nå på et nivå på rundt 180 kr., så sammenlignet med kvotekjøp er lagring av karbon i trevirke kostbart. Sammenlignes det med kostnadene for CO2-rensing fra gasskraftverk, er disse nå anslått å komme ned mot 200 kr. pr. tonn i løpet av få år, så også i denne sammenhengen fremstår lagring i trevirke som et kostbart klimatiltak. Sammenlignes det med typiske CDM-prosjekter (f. eks. skogplanting i utviklingsland) der kostnadene gjerne ligger under 50 kr. pr. tonn CO2, så kommer lagring i trevirke heller ikke særlig gunstig ut. Konklusjoner: Tre er et karbonholdig termodynamisk ustabilt materiale som naturlig blir til CO2 over tid. Den tiden trevirke kan lagres uten at det går over til CO2 er beskjeden i forhold til den lagringstiden som er nødvendig for å gi en langsiktig positiv miljøeffekt. Lagring lansert som et klimatiltak er derfor en smart løsning på CO2-problemet som i realiteten fører til at problemet eksporteres, ikke fra eget sted til andre land, men fra egen tid og til kommende generasjoner. Lagrene som måtte bygges opp for å kompensere for dagens utslipp av CO2 fra fossile kilder ville bli formidable, og er ut fra rene volumbetraktninger helt urealistiske løsninger på CO2- problemet selv om man stikk i strid med alle motargumenter skulle mene at lagring gir en reell klimaeffekt. Som klimatiltak vil karbonlagring i tre være kostbart sammenlignet med alternativene. Dersom lagring aksepteres som beste løsning på håndteringen av trevirke, blir det logisk sett umulig å forsvare at biobrensel er klimanøytralt, og det synes mer miljøvennlig å bruke naturgass, olje og kull enn biomasse til energiformål. Økt bruk av tre som bygningsmateriale kan gi store positive klimaeffekter der det erstatter materialer som betong og stål, men dette har ingenting med lagringseffekten å gjøre.

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Foredrag på WWF-seminar Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå 13. desember 11 1 Bakgrunn Råd fra en rekke forskere

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker.

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Vi trenger energi, fornybar energi må erstatte fossile brensler.

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp?

Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp? 1 Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp? Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå Innlegg på høring i regi at Teknologirådet 27. januar 211 1 2 Problemstilling: Vil en sterk

Detaljer

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Trenger verdens fattige norsk olje?

Trenger verdens fattige norsk olje? 1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk

Detaljer

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI WWF Seminar om skog som klimapolitisk redskap Oslo 13. november 211

Detaljer

Utvikling av priser og teknologi

Utvikling av priser og teknologi Utvikling av priser og teknologi innen fornybar energi Click to edit Master subtitle style Norges energidager 2009 KanEnergi AS Peter Bernhard www.kanenergi.no 15.10.2009 Status fornybar energi 2008 2

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene!

Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene! Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene! Klimadebatt: Menneskenes CO2-utslipp vil, slik jeg ser det, ikke føre til noen forurensing, irreversibel global oppvarming eller klimakrise. Artikkel av: Eirik H.

Detaljer

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Eyde Biokarbon - Produksjon av miljøvennlig biokarbon til prosessindustri basert på norsk

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet Skogbrann og klimautfordringen Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet FAO (Food and Agriculture Organization of the United Nations) om skogbrann: Store skogbranner bidrar mer enn ventet til

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Er det et klimatiltak å la oljen ligge?

Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Arild Underdal, Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap, og CICERO Senter for klimaforskning Ja Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng Klimapolitikk bioteknologi bioproduksjon Plant trees - lots of them Nobelpris-vinner Al Gore La plantene redde verden Styreleder Johan C. Løken Presentasjon Island,

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen...

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen... Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering -noen har det faktisk i kroppen... Der hvor han kommer fra, er de bekymret for fremtiden... TIL SALGS Visning etter avtale 69267000

Detaljer

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Ny epoke for verdensledende norsk industri Ny epoke for verdensledende norsk industri Bjørn Kjetil Mauritzen 9. august 2011 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til

Detaljer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Fagdag i fornybar energi på UMB 2011-10-20 Studentsamfunnet, Campus Ås Petter Hieronymus Heyerdahl, UMB Bioenergi 15 % Annen fornybar energi 5 % Verdens energiforbruk

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Geokjemiske lover og målinger viser at menneskelig aktivitet er den viktigste årsaken til økningen av CO2-innholdet i atmosfæren.

Geokjemiske lover og målinger viser at menneskelig aktivitet er den viktigste årsaken til økningen av CO2-innholdet i atmosfæren. Klimadebatt Atmosfærens CO2-økning er menneskeskapt Geokjemiske lover og målinger viser at menneskelig aktivitet er den viktigste årsaken til økningen av CO2-innholdet i atmosfæren. Richard Bellerby Forsker

Detaljer

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! Forskningskamp 2013 Lambertseter VGS Av: Reshma Rauf, Mahnoor Tahir, Sonia Maliha Syed & Sunniva Åsheim Eliassen Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! 1 Innledning Det første

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender

Detaljer

Klimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute?

Klimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute? Klimagass - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute? Formål å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til å forstå hvordan klimaproblemet kunne oppstå å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU

Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU 1 Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU Med bidrag fra Francesco Cherubini, Glen Peters*, Terje Berntsen* Edgar Hertwich og Ryan Bright * CICERO E-mail: anders.hammer.stromman@ntnu.no; Phone: +477359894

Detaljer

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis VG1-VG3 Her får du Informasjon om for- og etterarbeid. Introduksjon programmet, sentrale begreper og fasit til spørsmålene eleven

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Skog og Tre 2011 Substitusjon

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

TOGRADERSMÅLET OG ÅPNING AV NYE LETEOMRÅDER PÅ NORSK SOKKEL

TOGRADERSMÅLET OG ÅPNING AV NYE LETEOMRÅDER PÅ NORSK SOKKEL NOTAT TOGRADERSMÅLET OG ÅPNING AV NYE LETEOMRÅDER PÅ NORSK SOKKEL Bård Lahn 13.04.2010 Målet om å unngå en temperaturstigning på mer enn to grader er sentralt i norsk klimapolitikk. Dersom det skal være

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre

Detaljer

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser marius.holm@bellona.no Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Mer uvær Mer flom Mer sult Større

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor

Detaljer

Miljø. MATERIAL EN1 Materialforbruk Enhet 2012 2011 2010

Miljø. MATERIAL EN1 Materialforbruk Enhet 2012 2011 2010 Miljø. BKKs CO2-avtrykk domineres av utslipp fra fjernvarmeanlegget og Kollsnes kogenereringsverk i Øygarden, der spillgass fra LNG-produksjon blir til kraft og varme. Samlet slippes årlig rundt 30 000

Detaljer

Olje i bakken et godt miljøtiltak?

Olje i bakken et godt miljøtiltak? Olje i bakken et godt miljøtiltak? NAEE høstseminar om petroleum i nordområdene 12. november 2009 Haakon Vennemo Problemstilling Er det et godt miljøtiltak å la norsk olje&gass ligge i bakken dersom togradersmålet

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Ny epoke for verdensledende norsk industri Ny epoke for verdensledende norsk industri Hydro 3. mai 211 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til 23 er avgjørende for

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

S K O G O G K L I M A. -En del av løsningen på klimaproblemet. S K O G o g K L I M A 1

S K O G O G K L I M A. -En del av løsningen på klimaproblemet. S K O G o g K L I M A 1 S K O G O G K L I M A Skog -En del av løsningen på klimaproblemet S K O G o g K L I M A 1 Klimautfordringen sjon av klimagasser i atmosfæren. Dermed blir drivhuseffekten større, med global oppvarming som

Detaljer

CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi

CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi Framtida er nå! CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi HVORFOR Grønne bygg? Bygget får økt verdi og økt etterspørsel!

Detaljer

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan

olje- og gassfelt i norge kulturminneplan olje- og gassfelt i norge kulturminneplan 189 er et gassfelt sør i Norskehavet, omtrent 130 km nordvest av Molde. Gassen blir ført i land til Nyhamna i Møre og Romsdal. ligger i et område hvor de klimatiske

Detaljer

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP

FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. Innhold Brenselanalyser Forbrenning (kjemi) Røykgassmengder Teknologier ved forbrenning /

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson om å stanse tildelingen av nye blokker

Detaljer

Britisk klimapolitikk. Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo

Britisk klimapolitikk. Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo Britisk klimapolitikk Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo Hvilke utfordringer står Storbritannia ovenfor? Energisikkerhet Utslippsreduksjon Holde prisene lave Massive

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

Klimaendringer! Climate Change. Hvordan vil økningen av karbondioksid i atmosfæren påvirke vannmiljøet?

Klimaendringer! Climate Change. Hvordan vil økningen av karbondioksid i atmosfæren påvirke vannmiljøet? Klimaendringer! Climate Change Hvordan vil økningen av karbondioksid i atmosfæren påvirke vannmiljøet? 2Laa Sandefjord Videregående Skole Eirik Haraldsen Skjellerud, Hjalmar Andreas Fredriksen, Anette

Detaljer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Sylvia Skar Framtidens byer, fagkoordinator stasjonær energi seksjon forskning og utvikling, Norconsult Bruksområder CO2-faktor Innsatsen innen de fire satsingsområdne

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring

FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring 1 Hva er FNs klimapanel? FNs klimapanel (også kjent som IPCC) ble etablert av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988.

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

NYHETER FRA PEISSELSKABET. Lukkede ildsteder for biobrensel. www.peisselskabet.no

NYHETER FRA PEISSELSKABET. Lukkede ildsteder for biobrensel. www.peisselskabet.no NYHETER FRA PEISSELSKABET Lukkede ildsteder for biobrensel www.peisselskabet.no SPENNENDE nyheter Peisselskabet lanserer nå en serie nye spennende produkter tilpasset biobrensel i form av ved eller pellets.

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Alternativ transportteknologi Reduserte CO 2 -utslipp fra transportsektoren

Alternativ transportteknologi Reduserte CO 2 -utslipp fra transportsektoren Sammendrag: Alternativ transportteknologi Reduserte CO 2 -utslipp fra transportsektoren TØI rapport 413/1999 Forfatter: Trond Jensen Oslo 1998, 90 sider I denne rapporten ser vi på ulike aspekter ved anvendelse

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden

Detaljer