Prosjektrapport: Biodiesel til markedet Posten Biol desember 2011 PROSJEKTRAPPORT BIODIESEL TIL MARKEDET

Transkript

1 PROSJEKTRAPPORT BIODIESEL TIL MARKEDET Et prosjekt som har bidratt til å redusere utslipp av klimagasser / CO2 fra biltransport i Osloregionen med over 1000 tonn. Gran Desember 2011

2 INNHOLD Sammendrag og konklusjoner side 3 1. Innledning 1.1 Bakgrunn og mål Organisering Kostnader, finansiering og regnskap 4 2. CO2 reduksjon 5 3. Vær statistikk og temperaturmålinger i biodieseltanken 6 4. Biodiesel og kuldeegenskaper 8 5. Motoroljeanalyser og serviceintervaller 8 6. Drivstofforbruk 9 7. Drivstofføkonomi 9 8. Tankstasjon og tankpleie Brukernes/ sjåførenes opplevelse av å benytte biodiesel 10 2

3 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER Innen 2020 skal de norske utslippene av klimagasser reduseres med 15 til 17 millioner tonn. Dette krever omfattende tiltak, både stasjonært og i transportsektoren. I transportsektoren øker klimagassutslippene år for år, og i motsetning til i energisektoren er dette utslipp som ikke kan renses. På denne bakgrunn ble dette prosjekt, hvis hovedmål var å kunne oppnå vesentlig reduksjon av klimagassutslipp gjennomført, som et samarbeid mellom Posten Norge AS og Biol AS med støtte fra Transnova. Biol AS er et salgs- og distribusjonsselskap for biodiesel og biofyringsolje. Posten Norge AS representerer en flåte på ca. 500 tyngre kjøretøy bare i Norge og er representert i hele Norden. For dette konkrete prosjektet var i underkant av 60 kjøretøy inkludert. Hensikten var også å dokumentere kvaliteten av praktisk bruk av biodiesel som alternativt drivstoff gjennom alle årstider. Prosjektets 58 kjøretøy har hatt et forbruk på i underkant av1 mill liter drivstoff fra september 2010 til november Dersom KLIF sin beregningsmetode for CO2 reduksjonen benyttes, har prosjektet bidratt til en reduksjon av klimagassen på ca tonn i forhold til om vanlig fossil diesel skulle vært benyttet. Det er imidlertid omdiskutert hvor vidt det er riktig å regne med 100 % klimanytte ved bruk av biodiesel. Grunnet en usedvanlig kald sen høst 2010/ før jul vinter, var det nødvendig å gjøre innblandinger av fossil autodiesel i fra B100 frem til og via B50 til begynnelsen av november, til B30 og så til B15 i begynnelsen av desember. Videre fortsatte en kald vinter i januar og februar. Det ble benyttet B30 i mars og april og igjen B100 i fra mai. Vær statistikk underbygger nødvendigheten av disse tiltakene for sikker drift av postens biler. Laveste temperatur i november var -22,1 gc,l i desember -29,7 gc. Og i februar -31 gc. Det har i prosjektet kun blitt benyttet Biodiesel med rapsolje som råvare (RME Raps Metyl Ester) som møter Biodieselstandarden EN Denne kvaliteten har beste kuldeegneskaper. Ren Biodiesel B100 har en CFPP (Cold Filter Plugging Point) filterblokkeringspunkt på mellom -11gC og -14gC. Ved innblanding av 50 % fossil autodiesel av vinterkvalitet til en Biodiesel B50 vil CFPP ligge på ca. -18gC. Blandes det inn 70 % fossil diesel til Biodiesel B30 vil CFPP ligge på ca. -24gC og en Biodiesel B15, med 85 % fossil diesel vil ha en CFPP på ca. -30gC. Det ble i prosjektet ikke registrert driftsforstyrrelser relatert til kulde, selv om det var en svært kald vinter. Det ble plukket ut 20 biler hvor prøver av motoroljen ble analysert for kjemiske endringer, slitasjemetaller og innblanding av biodiesel. Enkelte av analysene har vist et så høyt innhold av biodiesel i motoroljen at oljeskift har vært påkrevet. Bilfabrikantenes anbefalinger for serviceintervaller ved bruk av biodiesel er halvering av skiftintervaller i forhold til drift med fossil diesel. Disse kan nok forlenges noe, men skiftintervall må da gjøres på bakgrunn av motoroljeanalyser. Drivstofforbruk er registrert og logget for samtlige kjøretøy. Det er gjort et periodeutvalg på 9 måneder (januar til og med september 2011) for sammenlikning av drivstofforbruk for biler som har benyttet biodiesel, mot biler av samme type som har benyttet vanlig fossil diesel. Forbruket ligger 5 7 % høyere ved å benytte biodiesel, noe som stemmer helt overens med noe lavere energiinnhold i biodiesel enn i fossil diesel. Biodiesel ble i 2010 ilagt en vei bruksavgift på kr 1,78/l, som øket til kr 1,81/l i Noteringspris på biodiesel har det siste året ligget stabilt og historisk på et høyt nivå. Tatt i betrakting behov for hyppigere serviceintervaller og et noe høyere drivstofforbruk med biodiesel, vil driftskostnadene være noe høyere ved bruk av biodiesel i kjøretøyparken. Det har ikke vært registrert driftsforstyrrelser for noen av bilene av noen art, som kan relateres til kvaliteten på biodieselen. 4 biler har vært inne på verksted med motorproblemer i stempel og innsprøytningssystem. En brukerundersøkelse blant sjåførene som har deltatt i prosjektet, viser positive holdninger og viser at det ikke er noen nevneverdig praktisk forskjell i å benytte biodiesel sammenlignet med vanlig fossil diesel. 3

4 1. Innledning 1.1 Bakgrunn og mål Innen 2020 skal de norske utslippene av klimagasser reduseres med 15 til 17 millioner tonn. Dette krever omfattende tiltak, både stasjonært og i transportsektoren. I transportsektoren øker klimagassutslippene år for år, og i motsetning til i energisektoren er dette utslipp som ikke kan renses. Transportsektoren kjennetegnes av mange små punktutslipp, og utslippskildene er i stadig bevegelse. En introduksjon i markedet av biodiesel basert på dagens teknologi (1. generasjons biodiesel), vil være en forutsetning for videreutvikling av ny teknologi mot 2. generasjons biodiesel (med trevirke eller annen biomasse enn planteoljer som råstoff). På denne bakgrunn ble dette prosjekt som har hatt som hovedmål å kunne oppnå vesentlig reduksjon av klimagassutslipp gjennomført, som et samarbeid mellom Posten Norge AS og Biol AS. Biol AS er et salgs- og distribusjonsselskap for biodiesel og biofyringsolje. Posten Norge AS representerer en flåte på ca. 500 tyngre kjøretøy bare i Norge og er representert i hele Norden. For dette konkrete prosjektet var i underkant av 60 kjøretøy inkludert. Hensikten var også å dokumentere kvaliteten av praktisk bruk av biodiesel som alternativt drivstoff gjennom alle årstider. Prosjektets 58 kjøretøy har hatt et forbruk på i underkant av1 mill liter drivstoff fra september 2010 til november Organisering Prosjektansvarlig og leder for styringsgruppa har vært Terje Johansen, styreleder i Biol AS Øvrige deltagere i styringsgruppa har vært Hege Sagplass, Konsern HR, Miljø i Posten Norge AS og representant fra Transnova. Prosjektledelsen er ivaretatt av dedikert ressurs i Biol AS, Trym Denvik. Prosjektgruppen har hatt den utøvende rollen i prosjektet, og bidratt med faglig arbeidsinnsats. Prosjektleder har rapportert til styringsgruppen. Prosjektgruppens sammensetning er som følger: Teknisk ekspertise -tankstasjoner, Jan Kjetil Wiese, tidligere prosjektsjef i Biol. Innsalg, markedsbearbeiding og kundeoppfølging; markedspersonell i Biol AS. Prosjektgruppen/engasjerte medarbeidere har vært underlagt prosjektleder og rapportert sitt arbeid til denne. 1.3 Kostnader, finansiering og regnskap Samlet budsjettert ramme for prosjektet var kr (eks. mva)- hvorav kr ,- var planlagt som egeninnsats. Det resterende beløpet på kr ,- skulle finansieres av Transnova. Regnskapet viser en totalkostnad på kr ,- hvorav Transnova har finansiert kr ,- Eget prosjektregnskap er utarbeidet og foreligger i egen rapport. 4

5 2. CO2 reduksjon Beregningsmetode for CO2 utslipp er hentet fra KLIF: Utslippsfaktorene er vist i tabellen nedenfor. Energibærer Bensin Diesel E85 Utslippsfaktor 2,316 kg CO2 per liter 2,663 kg CO2 per liter 0,347 kg CO2 per liter Slik beregnes for eksempel utslippene fra bensin: Bensin har 85 prosent karbon på vektbasis og en egenvekt på ca. 0,74 kilo per liter. Da får du følgende regnestykke: 0,85 kilo C/kilo bensin * 3,67 kilo CO2/kilo C * 0,74 kilo bensin/liter bensin = ca 2,3 kilo CO2 per liter bensin. Forbruk og Co2 regnskap Grunnet en usedvanlig kald sen høst 2010/ før jul vinter, var det nødvendig å gjøre innblandinger av fossil autodiesel i fra B100 frem til og via B50 til begynnelsen av november, til B30 og så til B15 i begynnelsen av desember. Videre fortsatte en kald vinter i januar og februar. Det ble benyttet B30 i mars og april og igjen B100 i fra mai. Værstatistikk i fra yr.no, som følger på neste side i denne rapporten underbygger nødvendigheten av disse tiltakene for sikker drift av postens biler. Laveste temperatur i november var -22,1 gc,l i desember -29,7 gc. Og i februar -31 gc. Måned Biodieselkvalitet Forbruk (L) Co2 red (KLIF100%), Co2 red (int.50%) (2,663 Kg Co2 /L) 2010 Sept B kg kg Okt B kg kg Nov B kg kg Des B kg kg SUM kg kg 2011 Jan B kg kg Feb B kg kg Mars B kg kg Mars B kg kg April B kg kg Mai B kg kg Juni B kg kg SUM kg kg SUM pr juni kg kg Juli B kg kg August B kg kg Sept B kg kg Okt B kg kg Nov B kg kg SUM 2010/ kg 5

6 3. Vær statistikk og temperaturmålinger i biodieseltanken Værstatistikk for Kjeller målestasjon hentet fra Stasjonen ligger i Skedsmo kommune, 109 m o.h. Den er nærmeste offisielle målestasjon, 0,0 km fra punktet Kjeller målestasjon. Stasjonen ble opprettet i mars Stasjonen måler temperatur og vind. Det mangler normaler for nedbør. Det kan mangle data i observasjonsperioden. Siste 12 hele måneder: Høyeste temperatur var 28,2 grader (28. jul. 2011) og laveste -31,0 grader (13. feb. 2011). Tabellvisning for temperatur Temperatur Måneder Gjennomsnitt Normal Varmest Kaldest sep ,4 23,9 29. sep 0,0 24. sep aug ,2 26,4 3. aug 4,2 12. aug jul ,2 28,2 28. jul 6,2 14. jul jun ,5 26,4 3. jun 6,6 25. jun mai ,0 23,0 10. mai -1,7 4. mai apr ,6 20,9 25. apr -4,2 14. apr mar ,7 13,4 22. mar -17,4 6. mar 6

7 Tabellvisning for temperatur Temperatur Måneder Gjennomsnitt Normal Varmest Kaldest feb ,8 6,5 3. feb -31,0 13. feb jan ,8 4,1 17. jan -21,7 27. jan des ,1 1,3 16. des -29,7 25. des nov ,8 9,5 1. nov -22,1 30. nov okt ,8 16,0 7. okt -9,0 21. okt Logget temperatur på biodiesel i tanken ved utvalgte datoer: Døgnstatistikk Temperatur C Dato Maks Min Middel Normal Biodiesel temp i tanken 15.nov.10 1,4-5,5-1,6-1, des.10-12,8-19,8-15,8-4, des.10-12,7-21,6-16,5-4, des.10-15,8-23,5-19,6-5, des.10-6,6-19,7-12,9-6, des.10-14,4-22,8-17, des.10-3,4-12,8-7 -7, des.10-12,6-23,7-16,2-7, jan.11-4,5-8,2-5,7-7, jan.11 2,8-6,5-0,5-7, jan.11-5,1-21,4-17,8-7, feb.11 3,2-8,0-3,8-7, feb.11-8,1-20,1-9,7-7, feb.11-6,2-27,1-14,7-6, feb.11 0,6-8,7-4,6-5, mar.11 2,7-17,2-6,7-2,2 7 7

8 4. Biodiesel og kuldeegenskaper Det har i prosjektet kun blitt benyttet Biodiesel med rapsolje som råvare (RME Raps Metyl Ester) som møter Biodieselstandarden EN Denne kvaliteten har de beste kuldeegenskapene. Ren Biodiesel B100 har en CFPP (Cold Filter Plugging Point) filterblokkeringspunkt på mellom -11gC og -14gC. Kuldeegenskapene kan bedres noe, ved å blande inn tilsetningsstoff som senker CFPP. Skal det oppnås kuldeegneskaper som gjør drivstoffet egnet under svært lave temperaturer, må det blandes inn fossil autodiesel av vinterkvalitet. Denne har en CFPP på mellom -32gC og -36gC. Ved innblanding av 50 % fossil autodiesel av vinterkvalitet til en Biodiesel B50 vil CFPP ligge på ca. - 18gC. Blandes det inn 70 % fossil diesel til Biodiesel B30 vil CFPP ligge på ca. -24gC og en Biodiesel B15, med 85 % fossil diesel vil ha en CFPP på ca. -30gC. Det ble i prosjektet ikke registrert driftsforstyrrelser relatert til kulde, selv om det var en svært kald vinter. I brukerundersøkelse blant sjåførene var treg start nevnt blant flere. Dette er heller ikke uvanlig ved bruk av fossil diesel når det er svært kaldt. 5. Motoroljeanalyser og serviceintervaller Det ble plukket ut 20 biler hvor prøver av motoroljen analyseres for kjemiske endringer, slitasjemetaller og innblanding av biodiesel. Biodiesel akkumuleres i motoroljen da den har et høyt flammepunkt i forhold til fossil diesel, som vil fordampe. Biodiesel i motoroljen vil tynne denne ut, noe som gjør at motorolje må skiftes oftere enn ved bruk av fossil diesel. Prøvetaking av motoroljer er startet, og analysering startet i januar. Det er gjennomført motoroljeanalyser 3 ganger på de 20 aktuelle bilene. Enkelte av analysene har vist et så høyt innhold av biodiesel i motoroljen at oljeskift har vært påkrevet. Samtlige kjøretøy har skiftet olje og filter etter ca km. Dette er lenger enn Scania sin anbefaling, og på linje med Mercedes. Bilfabrikantenes anbefalinger for serviceintervaller ved bruk av biodiesel er halvering av skiftintervaller i forhold til drift med fossil diesel. Disse kan nok forlenges noe, men skiftintervall må da gjøres på bakgrunn av motoroljeanalyser. Det ble ikke funnet kjemisk endring av motoroljen eller slitemetaller fra motoren i oljen, utover normalt. Motoroljeanalysene er utført av Invicta AS. Prøvekoffert for motoroljeanalyser 8

9 6. Drivstofforbruk Drivstofforbruk er registrert og logget for samtlige kjøretøy. Det er gjort et periodeutvalg på 9 måneder (januar til og med september 2011) for sammenlikning av drivstofforbruk for biler som har benyttet biodiesel, mot biler av samme type som har benyttet vanlig fossil diesel. Resultatet er vist i tabellen nedenfor. Forbruket ligger 5 7 % høyere ved å benytte biodiesel, noe som stemmer helt overens med noe lavere energiinnhold i biodiesel enn i fossil diesel. Det er likevel vært å merke seg at i resultatet fra brukerundersøkelsen blant sjåførene svarer over 70 % at de ikke her merket noen forskjell i drivstofforbruk ved overgang til biodiesel. Gjennomsnitt av Faktisk forbruk i perioden (l/100km) januar 2011 til og med september 2011 Radetiketter Biodiesel Diesel Totalsum MERCEDES 29,04 27,14 28, L Last 26,76 22,70 24, L Last 28,10 37,27 30, L Last 31,18 27,79 29,38 515/43 Last 15,44 15, Last 15,20 15, Last 21,99 21,99 818L Last 20,51 20,51 SCANIA 31,95 30,41 30,70 G480 LB LAST 69,73 69,73 P114 LAST 58,90 58,90 P230 DB LAST 37,72 22,93 29,27 P270 DB LAST 31,26 32,02 31,80 P280 DB LAST 27,11 29,90 29,37 P320 DB LAST P360 DB LAST 29,86 29,86 P380 DB LAST 29,49 29,49 R480 LB LAST 27,39 27,39 Totalsum 29,85 29,27 29,47 7. Drivstofføkonomi Biodiesel ble i 2010 ilagt en vei bruksavgift på kr 1,78/l, som øket til kr 1,81/l i Noteringspris på biodiesel har det siste året ligget stabilt og historisk på et høyt nivå. Biodiesel vil også ha en høyere transportkostnad fra produksjonssted (vanligvis Europa) hit til landet, da volumene er mindre enn for fossile produkter. Dette gjør at Biodiesel vil være noe dyrere i innkjøp enn fossil diesel. Dette med utgangspunkt i prisbildet på fossil diesel/ råoljepris og biodieselpriser det siste året. Tatt i betrakting behov for hyppigere serviceintervaller og et noe høyere drivstofforbruk med biodiesel, vil driftskostnadene være noe høyere ved bruk av biodiesel i kjøretøyparken. 9

10 8. Tankstasjon og tankpleie Alt teknisk utstyr for sikker drift av biodieselstasjonen ble levert som forutsatt, og det har ikke vært tekniske problemer av noe betydning. Det ble i november tatt ut prøver fra bunn og pistol fra tanken, analysert og sjekket for kvalitet/ vann/ forurensning. Det samme ble gjort i april ved overgang til B100 og i august, etter en regnfull sommer. Analysene av disse prøvene viser et lavt nivå av vann og ingen endring av biodieselens kjemiske egenskaper / kvalitet, verken fra pistol eller fra bunn av tanken. Tankstasjonen har vært utstyrt med egen filterenhet og sirkulasjonspumpe. Systemet har også et termisk element for fjerning av vann, som kan benyttes ved bruk av Biodiesel B100. Dette har fungert etter hensikten. Det har ikke vært registrert driftsforstyrrelser for noen av bilene av noen art, som kan relateres til kvaliteten på biodieselen. 4 biler har vært inne på verksted med motorproblemer i stempel og innsprøytningssystem. 9. Brukernes/ sjåførenes opplevelse av å benytte biodiesel Resultater Brukerundersøkelse biodieselprosjekt ved Posten, Østlandsterminalen September 2010 startet prosjektet og ca. 60 lastebiler har benyttet biodiesel fra eget fylleanlegg. Som en del av sluttrapporten etter prosjektet er brukernes/ sjåførenes opplevelse av å benytte biodiesel som drivstoff evaluert. 28 svar ble mottatt. Nedenfor følger spørsmålene og fordelingen av svar: 1. Hvordan har det vært å tanke biodiesel fra Biol anlegget? - Ingen forskjell i fra å tanke fossil diesel fra Postens egen stasjon. 6 (21 %) - Har vært kø og har måttet vente. - Stasjonen har vært vannsklig å bruke. - Stasjonen har vært enkel å bruke. 22 (79 %) 10

11 2. Har det vært tekniske problemer med bilen som kan relateres til drivstoffet? - Merker ingen forskjell i fra å bruke vanlig fossil diesel. 10 (36 )% - Bilen trekker dårligere med mye last. 18 (64 %) - Bilen går bedre, og motoren roligere med biodiesel. 3. I den kalde vinteren som var, måtte det blandes inn vanlig diesel i biodieselen, for å bedre kuldeegenskapene. Opplevde du problemer i vinter? - Merket ingen forskjell i fra å bruke vanlig fossil diesel. 23 (82 %) - Var vanskelig å starte. 5 (18 %) - Bilen stoppet og service måttet til for å få den i gang. - Bilen fungerte bedre med biodiesel enn med vanlig diesel. 4. Hvordan opplever du drivstofforbruket med biodiesel? - Merker ingen forskjell i fra å bruke vanlig fossil diesel. 20 (71 %) - Bilen bruker litt mer drivstoff. 5 (18 %) - Bilen bruker mye mer drivstoff. 1 (4 %) - Bilen bruker mindre drivstoff. 2 (7 %) 5. Kan du tenke deg å fortsette å bruke biodiesel i framtiden, som et miljøvennlig alternativ? - Ja gjerne. 10 (36 %) - Nei helst ikke. 4 (14%) - Spiller ingen rolle, bare jeg får tanket og kjørt. 14 (50 %) Oppgitte egne kommentarer: Biodiesel kan tette dyser. Forskning viser at biodiesel kan gi kreft. Bilen trekker dårligere i bakker. Man skal ikke sløse med maten. Bilen har hatt skader på dyser og dieselpumpe. Lukt Oppsummering av brukerundersøkelsen: Samtlige sjåfører synes stasjonen har vørt enkel å bruke (79%), eller at det ikke er noen forskjell mot å fylle ved Postens egen stasjon (21 %). 64 % synes bilen trekker dårligere med tung last, mens 36 % ikke merker noen forskjell i fra å bruke fossil diesel. 82 % merket ingen forskjell gjennom vinteren i forhold til å kjøre med vanlig fossil diesel, mens 18 % mener det var vanskelig å starte. 71 % merket ikke forskjell i drivstofforbruk i sammenligning med fossil diesel, mens 18% mener de brukte litt mer drivstoff. For 50 % av sjåførene spiller det ingen rolle hva de tanker. 36 % vil gjerne fortsette å tanke biodiesel, mens 14% helst ikke vil. 11