DEN NORSKE KIRKE Sandnes kirkelige fellesråd

Transkript

1 DEN NORSKE KIRKE Sandnes kirkelige fellesråd Storgata SANDNES Tlf.: Sandnes Innkalling til møte i Sandnes kirkelige fellesråd Du innkalles med dette til møte i Sandnes kirkelige fellesråd onsdag kl. 18:00 Storgata 48. Meld fra om eventuelt forfall så snart som mulig til eller kirkevergen@sandnes.kirken.no. Innkalte: Rune Anda, Ludvig Bjerkreim, Tor Arvid Flokketvedt, Anne Gravdal, Einar Grindalen, Bjarte Ås Harbo, Sigrun Heskestad, Karin Røyseland Jordal, Geir Mykletun, Torhild Nødland, Liv Tone Olsen. Fra administrasjonen: Andreas Eidsaa jr., Tore Henriksø Sakliste Sak 43/16 Godkjenning av innkalling og sakliste Sak 44/16 Godkjenning av møteprotokoll fra Sak 45/16 Regnskapsrapport per 1. oktober Sak 46/16 Samarbeid i Sandnes-kirkene - veien videre Sak 47/16 Erosjonsskader i Gand kirke Sak 48/16 Forslag til møtedatoer for våren Sak 49/16 Delerunde fra menighetene Sak 50/16 Skriv og meldinger Sak 51/16 Eventuelt Vel møtt! Andreas E. Eidsaa Jr Kirkeverge

2 Sandnes kirkelige fellesråd 43/16 Godkjenning av innkalling og sakliste Sandnes kirkelige fellesråd Arkivsak: 16/ Saksbehandler: Andreas E. Eidsaa Jr Forslag til vedtak Sandnes kirkelige fellesråd godkjenner innkalling og sakliste til møtet 26. oktober Vedtak Vedtak: Sandnes kirkelige fellesråd, Telefon: , E-post: kirkevergen@sandnes.kirken.no, Faks:

3 Sandnes kirkelige fellesråd 44/16 Godkjenning av møteprotokoll fra Sandnes kirkelige fellesråd Arkivsak: 16/ Saksbehandler: Andreas E. Eidsaa Jr Forslag til vedtak Møteprotokoll fra er godkjent. Vedtak Vedtak: Sandnes kirkelige fellesråd, Telefon: , E-post: kirkevergen@sandnes.kirken.no, Faks:

4 DEN NORSKE KIRKE Sandnes Kirkelige Fellesråd Storgata SANDNES Tlf..: Sandnes Møtebok Sandnes kirkelige fellesråd Møtedato: Møtetid: kl. 18:00 Møtested: Storgata 48 Tilstede: Torhild Nødland, Geir Mykletun, Rune Anda, Karin Røyseland Jordal, Einar Grindalen, Sigrun Heskestad, Bjarte Ås Harbo, Ludvig Bjerkreim, Tor Arvid Flokketvedt, Per Einar Sæbbe og Helge Kristoffersen. Frå administrasjonen: Andreas E. Eidsaa jr. Meldt forfall: Anne Gravdal, Liv Tone Olsen. Saker Sak 35/16 Godkjenning av innkalling og sakliste Vedtak: Sandnes kirkelige fellesråd godkjenner innkalling og sakliste til møtet 7. september Sak 36/16 Godkjenning av møteprotokoll fra Vedtak: Møteprotokoll fra er godkjent. Sak 37/16 Regnskapsrapport per 1. august 2016 Vedtak: Tatt til orientering. Sak 38/16 Oppsummering av stormøte om samarbeid mellom menighetene Vedtak: Fellesrådet ber Arbeidsutvalget gå videre med å konkretisere et samarbeidsprosjekt mellom menighetene i Sandnes. Sandnes kirkelige fellesråd, Telefon: , E-post: kirkevergen@sandnes.kirken.no, Faks:

5 Sak 39/16 Oppsummering etter bispevisitas Vedtak: Tatt til orientering. Sak 40/16 Delerunde fra menighetene Vedtak: Tatt til orientering. Sak 41/16 Skriv og meldinger Vedtak: Tatt til orientering. Sak 42/16 Eventuelt Vedtak: Det sendes et spørsmål til gravlundsforvalter i Sandnes for å vurdere muligheten for gjenbruk av gravsteiner. For Sandnes kirkelige fellesråd Torhild Nødland Leder Andreas E. Eidsaa Jr Kirkeverge Sandnes kirkelige fellesråd, Telefon: , E-post: kirkevergen@sandnes.kirken.no, Faks:

6 Sandnes kirkelige fellesråd 45/16 Regnskapsrapport per 1. oktober Sandnes kirkelige fellesråd Arkivsak: 16/ Saksbehandler: Andreas E. Eidsaa Jr Saksfremstilling Regnskapsrapporten viser at vi har tilfredsstillende kontroll over regnskapene i Sandnes kirkelige fellesråd. Nærvær Det har vært et lavere salg av Asfalt enn forventet, noe som også er tilfelle for hele Rogaland. Dette slår negativt ut i provisjonen til Nærvær med konsekvens for neste års regnskap, siden det er en forsinkelse i utbetalingen. På grunn av Ingeborg Erikstein Kragers permisjon for å jobbe på SUS en periode i sommer, så har Nærvær noen innsparte lønnsmidler. Totalt kommer de derfor ut i pluss på regnskapsrapporten. Sykevakten Ligger ganske jevnt på budsjett i sitt driftsregnskap. Fellesrådet Etterbetaling av lønn fra mai, etter lønnsoppgjøret betales først ut i oktober-lønna. Denne rapporten fanger dermed ikke opp denne ekstra kostnaden, og det gis derfor ikke et reelt bilde på lønnskostnadene. Det har også vært litt vakanse i stillinger. Det har vært langt lavere sykefravær som har gitt utbetalinger fra Nav i år. Dette svekker inntektsposten, men samtidig reduserer det overføringene til menighetene tilsvarende slik at fellesrådet kommer ut i null. Til nå i år er det en overskridelse på vedlikehold i kirkene på kr, på tross av at det bare er utført helt nødvendig vedlikehold. Flere detaljer orienteres om i møtet. Forslag til vedtak Regnskapsrapporten er tatt til orientering. Vedtak Vedtak: Sandnes kirkelige fellesråd, Telefon: , E-post: kirkevergen@sandnes.kirken.no, Faks:

7 Sandnes kirkelige fellesråd Resultat, enkel Nærvær Tekst Akk. hittil i år Regnskap Budsjett I fjor INNTEKTER Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter Salg Asfalt Provisjon Asfalt Arrangementsinntekter Diverse inntekter Lotteri Leieinntekter Refusjoner/Overføringer Refusjon av sykepenger MVA-kompensasjon, dr.regnsk Refusjon fra andre Statlige tilskudd Tilskudd fra staten/statlige inst Rammeoverføring/ Tilskudd fra egen komm Tilskudd fra kommunen/komm tj.yting Tilskudd fra fellesråd /menighetsråd Tilskudd fra menighetsråd Andre tilskudd, gaver, innsamlede midler Tilskudd/gaver fra andre SUM DRIFTSINNTEKTER UTGIFTER Lønn- og sosiale utgifter Lønn Telefon ansatte Motkonto andre godtgjørelser Pensjonsinnskudd Pensjon, ekstrapremie Påløpne feriepenger Arbeidsgiveravgift Kjøp av varer og tjenester Kontormateriell Litteratur/tidsskrifter Kjøp Asfalt Gaver Arr. kostnader Diverse utgifter Driftsutgifter Bevertning/representasjon PR Opplæring, kurs ansatte Reiseutgifter Oppvarming, lys Side 1(2)

8 31850 Forsikringer, bygg Forsikringer, ansatte Forsikringer, transport Kopinoravgift Leie av lokaler og grunn Avgifter, gebyrer, lisenser o.l Kopiering Inventar og utstyr, kontor Inv./utstyr-transport Leie linjer Leie kopimaskin Leie/leasing bil Vedlikehold data Vedlikehold inventar og utstyr Vedlikehold transport Alarm Renhold Vakthold og vektertjenester, alarmsyst Revisjon Refusjoner/Overføringer, Merverdiavgift Refusjon til fellesråd, data Interne overføringer MVA utenfor mva-loven, dr.regnsk. SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT Renteinntekter og utbytte Renteinntekter Renteutgifter og låneomkostn Renteutgifter NETTO FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER NETTO DRIFTSRESULTAT INTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Bruk av bundne fond Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER SUM AVSETNINGER Utregnet mindre-/merforbruk Bokført regnskapsmessig mindreforbruk Bokført regnskapsmessig merforbruk Side 2(2)

9 Sandnes kirkelige fellesråd Resultat, enkel Sykevakten Tekst Akk. hittil i år Regnskap Budsjett I fjor INNTEKTER Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter Utleie av kirkebygg Salg av varer og tj, geb, utenf a.omr Rammeoverføring/ Tilskudd fra egen komm Tilskudd fra kommunen/komm tj.yting SUM DRIFTSINNTEKTER UTGIFTER Lønn- og sosiale utgifter Lønn Vakttillegg Lønn til vikarer Klesgodtgjørelse Pensjonsinnskudd Påløpne feriepenger Arbeidsgiveravgift Kjøp av varer og tjenester Kontormateriell Litteratur/tidsskrifter Gaver Diverse utgifter Bevertning/representasjon Tap på fordringer Porto Kilometergodtgjørelse Reiseutgifter, via lønn (etter regn.) Kilometergodtgjrøelse, pliktig del Avgifter, gebyrer, lisenser o.l. Refusjoner/Overføringer, Merverdiavgift Andel fellesutgifter Refusjon til fellesråd, data SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT NETTO FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER NETTO DRIFTSRESULTAT INTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER SUM BRUK AV AVSETNINGER SUM AVSETNINGER Side 1(2)

10 Utregnet mindre-/merforbruk Bokført regnskapsmessig mindreforbruk Bokført regnskapsmessig merforbruk Side 2(2)

11 Sandnes kirkelige fellesråd Resultat, enkel Fellesrådets kjerneregnskap Tekst Akk. hittil i år Regnskap Budsjett I fjor INNTEKTER Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter Utleie av kirkebygg Egenbetaling Salg av varer og tj, geb, utenf a.omr Diverse inntekter Leieinntekter Refusjoner/Overføringer Refusjon av sykepenger Fødselspengerefusjon Tilretteleggingmidler MVA-kompensasjon, dr.regnsk Refusjon fra fellesråd Refusjon fra menighetsråd Refusjon fra menighetsråd, forbruksvarer Refusjon stillingsannonser Refusjon fra menighetsråd porto Refusjon fra menighetsråd, kopiering Refusjon fra menighetsråd, data Refusjon fra menighetsråd, telefoni Personalutgifter Ref. menighetsråd - reguleringspremie Ref. Gudstjenesteannonser Ref. menighetsråd - annet Refusjon sykevakten Ref. menighetsråd, strøm Ref. Byprestene Refusjon fra andre Refusjon lederkurs Refusjon fra KLP, premiefond Interne overføringer Kalk. inntekt ved komm. tj.ytingsavtale Kalk. inntekter v/kommunal tj.yting Statlige tilskudd Tilskudd fra staten/statlige inst Tilskudd fra staten/undervisning Tilskudd fra staten/diakoni Tilskudd fra staten/prostesekretær Tilskudd fra staten/kirkevalget Rammeoverføring/ Tilskudd fra egen komm Tilskudd fra kommunen/komm tj.yting reguleringspremie Andre tilskudd, gaver, innsamlede midler Tilskudd/gaver fra andre Side 1(4)

12 38701 Tilskudd Aksjon dåp SUM DRIFTSINNTEKTER UTGIFTER Lønn- og sosiale utgifter Lønn Vakttillegg Lønn til vikarer Lønn til ekstrahjelp Overtidslønn Klesgodtgjørelse Telefon ansatte Motkonto andre godtgjørelser Pensjonsinnskudd Pensjon, ekstrapremie Motkto 30901/ Påløpne feriepenger Trekkpliktige forsikringsordninger Arbeidsgiveravgift Kjøp av varer og tjenester Kontormateriell Litteratur/tidsskrifter Forbruksvarer Gaver Aksjon dåp Utgifter kirkevalg Arr. kostnader Diverse utgifter Driftsutgifter Bevertning/representasjon Dåpsmateriell Driftsutgifter kirkemusikk Tap på fordringer Porto Telefon Gudstjenesteannonser Stillingsannonser PR Opplæring, kurs ansatte Lederutvikling Velferdsmidler Kurs folkevalgte Lederkurs Bedriftshelsetjeneste Kilometergodtgjørelse Reiseutgifter, via lønn (etter regn.) Kilometergodtgjrøelse, pliktig del Reiseutgifter etter regning Reiseutgifter Oppvarming, lys Forsikringer, bygg Forsikringer, ansatte Kopinoravgift Side 2(4)

13 31900 Leie av lokaler og grunn Avgifter, gebyrer, lisenser o.l Kopiering Kommunale avgifter Kontigenter Felleskostnader Storgata Inventar og utstyr, kirker Inventar og utstyr, kontor Data-hardware Data-software Andre anskaffelser Leie linjer Datalisenser Leie kopimaskin Vedlikehold og byggetjenester kirker, ka Vedlikehold data Vedlikehold inventar og utstyr Vedlikehold ekstraordinært Alarm Renhold Vakthold og vektertjenester, alarmsyst Revisjon Honorar vikartjeneste Regnskapstjenester Refusjoner/Overføringer, Merverdiavgift Refusjon til kommune Refusjon til menighetsråd Refusjon sykepenger til MR MVA utenfor mva-loven, dr.regnsk. Kalk. utg. ved komm. tj.ytingsavtale Kalk. utg v/komm. tj.ytinge SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT Renteinntekter og utbytte Renteinntekter Renteinntekter rentekomp Renteutgifter og låneomkostn Renteutgifter Renteutgifter, kompensasjon Avdrag på lån Avdragsutgifter NETTO FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER NETTO DRIFTSRESULTAT INTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Bruk av udisponert fra tidl. år (overskudd) Bruk av tidligere års regnskapsmessige m SUM BRUK AV AVSETNINGER Side 3(4)

14 Avsatt til disposisjonsfond Avsetninger til ubundne fond Avsatt til bundne fond Avsetninger til bundne fond Overført til investeringsregnskapet Overføring til investeringsregnskapet SUM AVSETNINGER Utregnet mindre-/merforbruk Bokført regnskapsmessig mindreforbruk Bokført regnskapsmessig merforbruk Side 4(4)

15 Sandnes kirkelige fellesråd 46/16 Samarbeid i Sandnes-kirkene - veien videre Sandnes kirkelige fellesråd Arkivsak: 16/ Saksbehandler: Andreas E. Eidsaa Jr Saksfremstilling I etterkant av stormøtet for alle Sandnes-menighetene i Bogafjell kirke 6. september, har det blitt jobbet med å registrere data Geir Mykletun laget en oppsummering etter undersøkelsen, som du finner vedlagt, som arbeidsutvalget ar jobbet videre med. Forslaget er å satse videre på følgende områder de neste årene: Frivillighet Diakoni Ungdomsarbeid Gjennom disse tre områdene går det et tverrgående ønske om å satse på relevans. På møtet legges det fram forslag til konkrete skritt i dette samarbeidet. Kirkevergen har dessuten laget et første utkast til en framtidsvisjon for Sandnes-kirkene fire år fram i tid, som legges ved her. Det er et forsøk på å tegne et klarere bilde av den retningen vi ønsker at arbeidet skal gå i, og litt om hvilke målsettinger vi ser for oss. Forslag til vedtak Fellesmøtet mellom menighetene viste et tydelig ønske om å arbeide videre med konkret samarbeid mellom menighetene for å styrke kirkens arbeid inn i en ny tid. Det jobbes videre med å konkretisere samarbeidsprosjektet for de kommende årene mellom menighetene i Sandnes. Visjon 2020 er en skisse av en ønsket situasjon for Sandnes-menighetene fire år fram i tid. Vedtak Vedtak: Sandnes kirkelige fellesråd, Telefon: , E-post: kirkevergen@sandnes.kirken.no, Faks:

16 Visjon 2020 Sandnes-kirkene 4 år fram i tid. Sandnes kirkelige fellesråd, Telefon: , E-post: kirkevergen@sandnes.kirken.no, Faks:

17 2020 Menighetene i Sandnes har vært i tydelig vekst i flere år. Stikk i strid med påstått sekularisering av samfunnet og antatte nedadgående trender, så blomstrer menighetene i enda større grad enn før. Det myldrer av mennesker i Sandnes-kirkene fra morgen til kveld, ukedag som helgedag, og også media legger merke til det. "Frivillighets-revolusjon" og "Fellesskap i vekst" er et par av overskriftene som har vært å lese i Stavanger Aftenblads digitale avis. Samarbeid En av de viktigste grunnene til veksten de siste årene har vært satsingen på samarbeid mellom menighetene og fellesrådet, som hadde offisielt startskudd i begynnelsen av 2017, etter en forutgående planleggingsprosess. I stedet for å bruke så mye krefter på å utvikle arbeidet i hver enkelt menighet, er nå modus operandi at det meste utvikles i samarbeid mellom menighetene. Både for å heve kvaliteten og for å utnytte ressursene maksimalt. Kateketer, diakoner, kantorer/musikalske ledere og alle andre yrkesgrupper møtes hver måned for å tenke og å utvikle arbeidet videre sammen. Prestene har fordelt arbeidet slik at tre av dem har ansvaret sammen for å lage utkast til preken en måned i forkant. Dette går på rundgang. Tilbakemeldingene fra gudstjeneste-deltakerne er unison: Aldri før har prekenene vært så livsnære og matnyttige. Prestene opplever at de sparer mye arbeid med forberedelsene. Musikerne som jobber på samme vis, får bedre tid til å planlegge musikken ut fra prekenutkastene som ligger klar tre uker før den aktuelle gudstjenesten, og kommunikasjonsansvarlig i fellesrådet har tid til å forberede invitasjonen til byens befolkning i sosiale media i forkant av søndagens gudstjeneste. Samarbeidet har også gitt muligheten til å satse på en felles årlig kampanje i Sandnes-menighetene i januar som følges opp i forkynnelse, smågrupper og i all kommunikasjon utad. Barn og unge Det har alltid vært mange aktive barn og unge i menighetsarbeidet i Sandnes-kirkene. Nå er imidlertid deltakelsen så høy at idrettslag i bydelene ofte koordinerer med menigheten slik at deres arrangement ikke kommer i konflikt med menighetens samlinger. Bogafjells opplegg for barneceller brukes nå i de fleste menighetene og det meldes om en markant endring i antallet bevisste unge kristne som er stolte av sin tro. Fokuset er både på hva troen betyr for dagliglivet og for det neste livet. Derfor er det ikke tilfeldig at flere foreldre forteller om barna deres som har endret seg til å bli tryggere unge mennesker i møte med omgivelsene og at de tar mer ansvar hjemme. Ofte er det de som ikke vil på hytta i helga fordi de vil i kirka. Både trosopplæringstiltakene og breddearbeidet utvikles nå sammen mellom menighetene. Enten ved at planleggingen av arrangementene fordeles og så sendes rundt, eller ved at man sitter sammen i mindre grupper og utvikler. Ikke minst for de minste menighetene har dette vært en lettelse. Annenhver fredag er det Fin fredag for 5-7 klasse i de fleste menighetene, og her benytter man seg av en franchise-modell som har spredd seg rundt i kirke-norge hvor tips og forslag til andakt og aktiviteter til neste samling sendes rundt to uker i forkant av hver samling. "Det gjør det så mye enklere å si ja til å være leder, for nå kan jeg konsentrere meg om å være til stede for barna, uten å grue meg til planleggingen" som vi overhørte en av lederne i Hana kirke si for noen uker siden. Sandnes kirkelige fellesråd, Telefon: , E-post: kirkevergen@sandnes.kirken.no, Faks:

18 Litt av samme modellen bruker menighetene også i ungdomsskole-trinnet, men her arrangerer oftest to og to menigheter arrangementet sammen for å få større fellesskap og flere ressurser til disposisjon. I Sandnes kirke er det nå også egne fellessamlinger for videregående elever på lørdags kvelden for å skape et stort og progressivt miljø. Annenhver lørdag rister det mer i mursteinene i Sandnes kirke enn det har gjort siden kirken ble bygd for 138 år siden, på grunn av det dyktige lovsangsbandet som leder samlingene og en fullstappet kirke av ungdommer. De lange nattverdkøene og historiene som deles er sterke å oppleve, og mange tar med seg sine mer kirkeuvante venner på møtene. "Det er som en stille vekkelse som samtidig er herlig bråkete", sier soknepresten med et bredt smil. Omsorg "Jeg er så glad for at kirka mi ikke er et utstillingsvindu for vellykkede mennesker, men heller et omsorgssenter for alle de av oss som strever med noe i livet", sa en av deltakerne nylig på en samling i Gand kirke for de som har gått gjennom et samlivsbrudd. Denne høsten er det jevnt over 40 deltakere på gruppesamlingene. En annen sa etter samlingen at "Jeg trodde aldri jeg skulle gå i en kirke, men nå er dette blitt mitt andre hjem etter at ekteskapet havarerte. Forrige søndag var jeg også på gudstjeneste for første gang. Det var fint å være der, og det føltes naturlig å gå til nattverd. Da jeg hilste på en av de frivillige som tok kontakt med meg, så fikk jeg med en brosjyre om dåp. Jeg ble aldri døpt som liten, men nå vurderer jeg det, for dette er kirka mi siden jeg kan komme her også med min svake tro". Mange nye grupper har oppstått i menighetene de siste årene som følge av den tunge satsingen på omsorg/diakoni for å møte innbyggernes behov. Tidligere var Nærvær og Kirkens sykevaktordning vårt tydeligste ansikt utad. De er fortsatt livskraftige og viktige, men nå er det et mylder også av andre utadrettede tilbud. Noen av gruppene tilbys i flere eller alle menigheter, andre har man felles for Dnk i hele Sandnes. Eksempelvis er det grupper for rusavhengige, arbeidsledige, kreftpasienter og enker/enkemenn. Det er turgruppe for overvektige, sunn barnemat-gruppe og grupper for de som lever med barn med ulike funksjonsnedsettelser. Eller hva med MMA som ikke er en kampsport-gruppe, men en gruppe for "Menn med angst" som møtes hver onsdag for å spille bowling og ta en kaffe sammen etterpå hos soknepresten i Lura. De mest populære gruppene er likevel de som ble opprettet og reklamert kraftig for i sosiale media for et par år siden for mennesker som opplever ensomhet. Gruppene har eksplodert i antall, og blir nå i stadig større grad lagt inn småfellesskaps-strukturen i menighetene. «Hvordan klarer diakonen å lede og å holde styr på hele dette arbeidet», spør besøkende. Svaret er at hverken diakon eller kateket eller noen andre ansatte har noen ambisjon om å styre og være til stede i alt som skjer. De har i langt større grad blitt koordinatorene og fasilitatorene som sammen med de frivillige lederne utruster de frivillige til å gjøre arbeidet. Flere vil med rette kunne hevde at fokuset på å gi anerkjennelse til de frivillige er blitt en av de viktigste oppgavene til de ansatte. Sandnes kirkelige fellesråd, Telefon: , E-post: kirkevergen@sandnes.kirken.no, Faks:

19 Frivillighet Mange spør seg hvordan veksten har vært mulig å håndtere, siden den har vært så markant. På tross av at antall frivillige var i norgestoppen i Sandnes også før, så har den likevel nesten doblet seg på de siste 4 årene. Ikke minst gjelder det satsingen på omsorg og på barn og unge. Mange flere av de som nok tidligere opplevde at de befant seg i skjørtekanten av menigheten, eller gjerne også et steinkast utenfor, har nå engasjert seg i diakonale aktiviteter. En del av dem har vokst inn i frivillighet og ledelse etter at de selv har vært deltakere og sett verdien av tilbudene. Dugnadsånden er stor, og man har klart å kanalisere inn ønskene om å hjelpe i en annen grad enn før. Vilje rydder vei, og den tydelige satsingen på frivillighet som ble vedtatt mellom menighetene på tampen av 2016, har båret mye frukt. Den klare forkynnelsen om den bibelske bakgrunnen for å stå i en tjeneste for andre, og formidlingen av at vi er velsignet for å dele velsignelsen videre, har også betydd mye. "Det er som om troen min har fått en større plass i dagliglivet mitt", sa en kvinne i 30-årene, på en nasjonal konferanse om frivillighet med 400 deltakere i Gand kirke i fjor. En mann i 50-årene fortalte sin livshistorie og avsluttet med å si: "Etter at jeg kom i tjeneste har jeg både fått nye venner og blitt kjent med Jesus. Det har endret livet mitt!". Relevans Satsingen de siste fire årene har også vært gjennomsyret av et ønske om å bli oppfattet i enda større grad som en kirke som er tett på vanlige menneskers liv, ikke bare tett på livet på sørgedager eller høytidsdager som begravelser og konfirmasjoner. Simpelthen et sterkt ønske om å oppfattes som relevante, om å befinne seg i det rette tiåret og ikke på 60- eller 70-tallet. Hva ble endret? Det ble jobbet bevisst med at kommunikasjonen på alle samlinger skulle være enkel å forstå selv for de uten grunnfag i kristendom. Interne ord og uttrykk vaskes vekk, så sant de ikke er helt nødvendige og forklares tilfredsstillende. Musikken har også blitt mer variert for å ta på alvor at den er i kontinuerlig endring, og at det ikke finnes kun en kristen musikksmak, men mange. Kirken fikk for to år siden utført en opinionsundersøkelse blant folk i Sandnes hvor man spurte hvilken radiostasjon de hørte på, og hvilke musikkstiler de foretrakk. Det ble mer bestemmende for akkompagnementet på gudstjenestene. Samtidig har man vært opptatt av å ta vare på salmeskatten, slik at sangene nå oftere arrangeres for band og ikke bare spilles med orgel. I tre av kirkene arrangeres det nå også G2-gudstjenester med vekt på kontemporær musikk og en taleform som tydelig fenger de mer kirke-uvante og de unge. "Det føles lettere å invitere med naboen til disse gudstjenestene" forteller en familiefar på 30 i Riska kirke. Varme fellesskap Om man liker det eller ei: Folk flest blir sjelden værende i en menighet på grunn av teologi eller prekener. Det er opplevelsen av varme felleskap og vennskap som er avgjørende. Alle menigheter har derfor nå en leder som er opplevelses-ansvarlig i kirka. Undersøkelser viser at førsteinntrykk dannes etter 7 sekunder, og at folk bestemmer seg for om de vil komme tilbake etter 12 minutter. Det er derfor et stort fokus på å ta godt i mot de som kommer til menigheten. Med smil og varme, med gode opplevelser og med tilbud om å være med i et mindre fellesskap. De som kommer for første gang, men også alle andre, får tilbud om å fylle ut et respons-kort på papir/nett etter gudstjenesten, og etter andre samlinger, for å kunne gi tilbakemeldinger på hva Sandnes kirkelige fellesråd, Telefon: , E-post: kirkevergen@sandnes.kirken.no, Faks:

20 de opplevde fint, og på hva som kunne vært gjort bedre. Fotball-lagene i eliteserien samles etter helgens kamp for å se video av kampen for å diskutere hva som kan forbedres. På samme måten saumfares nå tilbakemeldingene av stab og ledelse for kontinuerlig å være på leting etter hva som kan forbedres i gudstjenester og andre samlinger. Opplevelsen er nå at bakdøren i menighetene i større grad er tettet. Færre forsvinner ut av menighetslivet etter satsingen på å få alle med i et mindre fellesskap, og som følge av fokus på å ta på alvor hvordan folk opplever å komme til kirka. Internasjonal rettferdighet og misjon Midt i satsingen på å være til stede lokalt i bydelene, så har det også blitt et sterkere fokus på global rettferdighet og på å støtte fattige kirker i deres menighetsutvikling. Alle menighetene har et aktivt forhold til å arbeide for rettferdighet og til å samle inn og formidle ressurser til samarbeidspartnere i krevende områder av verden. «Det gjør meg mer takknemlig og mer villig til å dele av egne ressurser, når vi er så tett på urettferdigheten i verden. Besøket hos vår samarbeidsmenighet i slummen i Liberia har gjort noe med hele innstillingen i Høyland menighet», forteller en av ungdommene der. En beretning fra framtiden. Menighetene i Sandnes bestemte seg i 2016 for å finjustere fokuset på hele arbeidet, noe som ga gode resultater Det ble bestemt at det skulle satses spesielt på barn og unge, på omsorg for mennesker i byen og på frivillighet. Det var også et gjennomgående ønske om å være en relevant kirke. Dypest sett ligger ønsket om å være et hjem og en kirke for enda flere innbyggere i Sandnes. En kirke som formidler Guds kjærlighet og evangelium til nye generasjoner. En kirke som er drevet av og basert på de fem hensiktene i nestekjærlighetsbudet og misjonsbefalingen som er å vinne (gå derfor ut), vokse (lærer dem å holde), virke (elske din neste som deg selv), være (i det dere døper dem) og ære. En kirke som beveger medlemmene innover i tjeneste, sammen med andre og i en tettere relasjon til Jesus. Samarbeidet rundt dåpen, som Sandnes-menighetene tok initiativ til, og som viste positive resultater, var første etappe. Dette utvidede samarbeidet de siste fire årene har gitt oppsiktsvekkende resultater. Avisa Vårt Land skrev nylig på kommentarplass om "Den moderne kirke i Sandnes". En kirke som er tydeligere til stede i byen, som legges merke til og som snakkes godt om i Langgata når journalisten laget sin "5 på gata". Å være ene-stående kan være spennende en stund, men ensomt og slitsomt i lengden for en menighet. Å stå sammen gir derimot gode resultater for menighetene. Sammen bygger vi fellesskap! Rett og slett: Bedre sammen! Andreas E. Eidsaa Jr. Sandnes kirkelige fellesråd, Telefon: , E-post: kirkevergen@sandnes.kirken.no, Faks:

21 Sandnes kirkelige fellesråd, Telefon: , E-post: Faks:

22

23

24

25

26

27

28

29 Sandnes kirkelige fellesråd 47/16 Erosjonsskader i Gand kirke Sandnes kirkelige fellesråd Arkivsak: 16/ Saksbehandler: Andreas E. Eidsaa Jr Saksfremstilling Betongsøyler og betongbjelker ble rehabilitert etter omfattende erosjonsskader av Kruse Smith i De gjennomførte en realkaliserings-prosess hvor det ble satt strøm på jernet i betongsøylene for å stoppe erosjon, etter råd fra Multiconsult. Denne prosessen viste seg dessverre ikke å gi de ønskede resultater. I ettertidens lys burde søylene i stedet vært skiftet ut, enn at det ble brukt så store ressurser på å prøve å reparere dem i 2008, men beslutningen i fellesrådet den gangen var basert på de faglige rådene fra Multiconsult. Kirkevergen hadde først møte med rådmannen i Sandnes for en tid tilbake. Rådmannen ba om at det ble opprettet kontakt med Sandnes eiendom. Kirkevergen har så hatt møter med Sandnes eiendom for å innhente råd i veivalgene. Det er også nylig sendt en henvendelse til rådmannen om vedlikeholdsmidler i forbindelse med den bebudede tiltakspakken for Vestlandet i statsbudsjettet. Når en finansiering kommer i stand så må arbeidet legges ut på anbud. Vi har nå mottatt et tilbud fra Kvia AS på 4,8 millioner kroner for å utføre selve jobben med å skifte ut fasade. I tillegg kommer det nok noe ekstra kostnader i forbindelse med arbeidet. Forslag til vedtak Det er viktig å få satt i gang arbeidet med å fornye fasaden i Gand kirke før erosjonsskadene føres til risiko for liv og helse. Det arbeides videre med å finne en finansieringsløsning sammen med Sandnes kommune, da fellesrådet selv ikke har midler til slike kostnader. Vedtak Vedtak: Sandnes kirkelige fellesråd, Telefon: , E-post: kirkevergen@sandnes.kirken.no, Faks:

30 Epost til rådmannen i Sandnes Hei Bodil og Torbjørn, Jeg vil be om at dere har den alvorlige eroderingsproblematikken på søylene i Gand kirke i bakhodet om det skulle komme ekstra midler over statsbudsjettet i den bebudede tiltakspakken for Vestlandet. Det ble nylig avholdt et møte med Sandnes eiendom og Ingunn Bjerkelo og Morten Braut for å se på løsninger og eventuell prising av nye søyler. Multiconsult har i sin rapport konkludert med at søylene bør skiftes ut. Vi har derfor fått et tilbud fra Kvia AS i samarbeid med Hå Element, jfr. vedlegg, som en indikasjon på kostnad ved utskifting. Kostnaden er krevende, men situasjonen er samtidig komplisert for kirka. Foreløpig er problemet av estetisk art. Etter hvert nå vil det kunne være en sikkerhetsrisiko for barn og unge når stadig større deler skaller av, og det kan gå utover bæreevnen. Med vennlig hilsen Andreas E. Eidsaa Jr. kirkeverge Sandnes kirkelige fellesråd Storgata 48,4307 Sandnes andreas.eidsaa@sandnes.kirken.no Sandnes kirkelige fellesråd, Telefon: , E-post: kirkevergen@sandnes.kirken.no, Faks:

31 Tilbud fra Kvia AS for utskifting av fasade i Gand kirke Hei! Vi har nå samen med Håelement As satt i samen et prisoverslag og kommer til en samlet sum på arbeider vedr. utskifting av «fasade» utvendig av svalgang på Kirka. Sum kr ,- eks. mva. Vi har medtatt følgende i denne sum. Demontering og destruksjon av nåværende elementer, levering og montering av nye elementer tilsvarende farge og overflate. Rep. av taktekking i forbindelse med arbeidene, medregnet at vi må løse opp ca. 1 m inn på tak. Beslagsarbeider i forb. med tekkingsarbeider. Rigg og drift. For at disse arbeidene skal kunne gjennomføres betinger det at vi får fri tilgang rundt hele kirka til oppstilling av mobilkran og nødvendig plass for bort transport av eks. elementer og levering de nye elementene. Vi har ikke inkl. kostnader vedrørende arkitekter, søknadsprosesser eller lignende. Med vennlig hilsen Rune Salte Leder avd. betong Entreprenørfirmaet Kvia A/S Bjorhaugslettå 10 Postboks Nærbø post@kvia-as.no Sandnes kirkelige fellesråd, Telefon: , E-post: kirkevergen@sandnes.kirken.no, Faks:

32 RAPPORT Gand kirke OPPDRAGSGIVER Sandnes kirkelige fellesråd EMNE Tilstandsvurdering betong DATO / REVISJON: 5. november 2014 / 0 DOKUMENTKODE: RIBfv RAP 001

33 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett RIBfv RAP november 2014 / 0 Side 2 av 11

34 RAPPORT OPPDRAG Gand kirke DOKUMENTKODE RIBfv RAP 001 EMNE Tilstandsvurdering betongskader TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Sandnes kirkelige fellesråd OPPDRAGSLEDER Svein Kyllingstad KONTAKTPERSON Lars Inge Nygård UTARBEIDET AV Svein Kyllingstad KOORDINATER SONE: UTM32 ØST: 3104 NORD: ANSVARLIG ENHET 2163 Stavanger GNR./BNR./SNR. 41 / 151 / _ / Sandnes Bygningsforvaltning SAMMENDRAG Multiconsult AS er engasjert av Sandnes kirkelige fellesråd og Sandnes kommune for å gjennomføre en tilstandsvurdering av betongskader på Gand kirke. Formålet med oppdraget har vært å bestemme årsaken til at tidligere utført realkalisering av betongoverflatene har vært mislykket. Undersøkelsene har bestått av visuell inspeksjon av aktuelle bygningsdeler, måling av armeringskontinuitet, måling av karbonatiseringsdybde, og måling av kloridinnhold. Det antas at skadene skyldes at realkaliseringen ikke har fungert, noe som trolig er grunnet dårlig armeringskontinuitet og/eller mangelfull styring av strømmen som er påsatt Ferdig rapport SK HW AHJ REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Stokkamyrveien 13, Inngang Vest 4313 Sandnes Tlf multiconsult.no NO MVA

35 Gand kirke Tilstandsvurdering betongskader multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Oppdragsparter Bakgrunn Konstruksjonsbeskrivelse Historikk Metode Registreringer Registreringer visuell inspeksjon Skadeomfang Inspeksjon av armering Diverse Armeringskontinuitet Karbonatiseringsdybde Kloridinnhold Vurderinger og tiltak Vurderinger Mulig årsak klorider Mulig årsak dannelse av hulrom rundt armeringen Mulig årsak svært porøs og åpen betong Mulig årsak realkalisering har ikke fungert Mulig årsak realkalisering har ikke fungert grunnet dårlig armeringskontinuitet Mulig årsak realkalisering har ikke fungert grunnet dårlig håndtering av strømmen Tiltak VEDLEGG A Karbonatiseringsmålinger utført av Multiconsult AS i 2007 B Karbonatiseringsmålinger utført av Multiconsult AS i 2014 C RIBfv LAB 001, måling av kloridinnhold i betongstøvprøver RIBfv RAP november 2014 / 0 Side 4 av 11

36 Gand kirke Tilstandsvurdering betongskader multiconsult.no 1 Innledning 1 Innledning Multiconsult AS er engasjert av Sandnes kirkelige fellesråd og Sandnes kommune for å gjennomføre en tilstandsvurdering av betongskader på Gand kirke. 1.1 Oppdragsparter Følgende parter har vært involvert i oppdraget. Tabell 1. Oppdragsparter. Oppdragsgiver Firma Postadresse Kontaktperson Sandnes kommune Postboks 583, 4305 Sandnes Lars Inge Nygård Tlf/e post lars.inge.nygard@sandnes.kommune.no Konsulent Firma Postadresse Kontaktperson Multiconsult AS Stokkamyrveien 13, 4313 Sandnes Svein Kyllingstad Tlf/e post svein.kyllingstad@multiconsult.no Befaringsdato/deltakere: 1.2 Bakgrunn Svein Kyllingstad og Nils Færing fra Multiconsult AS Svein Kyllingstad og Lennart Ravndal fra Multiconsult AS, Iain Miller fra Millab Consult AS Betongsøyler og betongbjelker på Gand kirke ble rehabilitert av Kruse Smith AS i 2008 (pristilbud er datert 18. april 2008, realkaliseringen er utført mellom og ). Bakgrunnen for rehabiliteringen var store mengder armeringskorrosjon som følge av karbonatisering 1 av betongen rundt armeringen. Fremgangsmåten for rehabiliteringen var mekanisk reparasjon 2 og realkalisering 3. Det er nå registrert betydelig avskalling og rissdannelse i flere av de reparerte bygningsdelene. Forventet levetid på betongen etter realkalisering og mekanisk reparasjon er langt høyere enn det som har vært tilfelle. Formålet med oppdraget har vært å bestemme årsaken til at tidligere utført realkalisering ikke har fungert som forventet. 1 Karbonatisering er en kjemisk prosess som oppstår når CO 2 fra luften reagerer med basisk porevann i betongen og nøytraliserer det. Dette medfører at betongens phverdi synker, noe som igjen fører til at et beskyttende lag rundt armeringen (som oppstår naturlig pga. den alkaliske betongen) oppløses. Dersom dybden på karbonatiseringsfronten overstiger overdekningen inn til armeringen vil det oppstå armeringskorrosjon, forutsatt at det er tilstrekkelig fuktig. 2 Meisling av løs betong, rengjøring av armering, påføring av korrosjonsbeskyttelse, og gjenmørtling. 3 Realkalisering er en metode for å øke ph verdien i betongen. Ved hjelp av en påtrykt spenning mellom armeringen og en elektrode transporteres alkalier inn i betongen fra et ytre reservoar. Økning av PH verdien vil kunne medføre oppbygning av et beskyttende sjikt rundt armeringen RIBfv RAP november 2014 / 0 Side 5 av 11

37 Gand kirke Tilstandsvurdering betongskader multiconsult.no 2 Metode 1.3 Konstruksjonsbeskrivelse Gand kirke er oppført i betongelementer. Det er brukt hvit marmorsingel i hvit betong. Betongen er svært porøs ift. annen vanlig betong. De aktuelle konstruksjonene er i tilknytning til en svalgang som går rundt nesten hele kirken. Denne rapporten omhandler hovedsakelig søyleelementene på utsiden av denne svalgangen. Søylene antas å ikke ha bærende funksjon utover å være selvbærende. Hver betongsøyle har et rektangulært tverrsnitt på ca. 0,2 x 0,4 m. Søylene er fordelt jevnt ut over hele svalgangen. I annenhver åpning mellom søylene er det montert en betongmur på ca. 1,0 x 1,0 x 0,15 m. Bilde 1. Søylekonstruksjon ved svalgang. Bilde 2. Øvre del av søylekonstruksjon ved svalgang. 1.4 Historikk Multiconsult utførte i 2007 en tilstandsanalyse av hele kirken hvor bl.a. karbonatiseringsdybde og overdekning ble målt. Resultatet av målingene er opplistet i tabell i vedlegg A. På bakgrunn av målingene ble det anbefalt realkalisering og mekanisk reparasjon, jf. rapport dat. 4. oktober I et brev fra Kruse Smith til Sandnes kommune datert 3. april 2008 står det at de har utført 10 stk karbonatiseringsprøver, hvorav alle utenom én viste en karbonatiseringsdybde tilnærmet 0 mm. Gjennomsnittlig armeringsoverdekning var 27 mm. Hvor prøvene er tatt er ikke tydelig spesifisert. Det er tatt 2 stk. på hver fasade, 1 inne i tårnet, og en oppunder taket på fasade nord. 2 Metode Undersøkelsene er utført iht. nivå 2 i NS 3424 «Tilstandsanalyse av byggverk Innhold og gjennomføring». Dette innebærer en tilstandsanalyse av generell art kombinert med målinger om nødvendig. Befaringene har bestått i visuell inspeksjon av aktuelle bygningsdeler, måling av armeringskontinuitet, måling av karbonatiseringsdybde, og prøvetaking for måling av kloridinnhold i betongstøv. Det er i tillegg målt overdekning inn til armering ifm. kloridprøvene, samt noen av karbonatiseringsprøvene RIBfv RAP november 2014 / 0 Side 6 av 11

38 Gand kirke Tilstandsvurdering betongskader multiconsult.no 3 Registreringer Armeringskontinuiteten er målt ved å måle resistansen mellom to punkter på armeringen med et multimeter. Normalt skal elektrisk motstand mellom armering helst være lavere enn 1,0 Ω for at realkalisering skal fungere. Karbonatiseringsdybden er målt ved å påføre ph indikatoren fenolftalein i borehull og på bruddoverflater. Fenolftalein gir et kraftig rødfiolett fargeutslag ved ph ned til 11. En stabil oksidfilm etter endt realkalisering krever et ph nivå på 11 til 11,5. utslag med fenolftalein indikerer derfor «frisk» betong. Kloridverdiene er målt i støvprøver hentet ut fra borehull i forskjellige dybder. Analysemetoden og tillatte grenseverdier er nærmere beskrevet i vedlagt kloridrapport. Overdekningen er målt med et protimeter overdekningsmåler som bruker elektromagnetisk puls til å bestemme avstand og posisjon til armeringsjernene. 3 Registreringer 3.1 Registreringer visuell inspeksjon Skadeomfang Det er registrert betydelig avskalling og riss /sprekkdannelse på de fleste søylene. Skadene har i hovedsak oppstått på hjørnene av flatene som vender inn mot kirken. Det er registrert noen riss i muren mellom noen av søyleparene som antas å skyldes armeringskorrosjon. Bilde 3. Avskalling på søyle mot øst. Avskallingen er relativt gammel. Fenolftalein er påført hele bruddflaten. Bilde 4. Avskalling på søyle mot nord. Betongstykket ble hogget av under befaringen. Fenolftalein er påført hele bruddflaten, samt i borehull Inspeksjon av armering Korrosjonsproduktene på armeringsoverflaten vil omdannes til svart/mørkegrå rust (magnetitt) ved realkalisering 4. Armeringen ble inspisert i fire punkter etter meisling og frilegging. Armeringen var rustbrun og hadde ikke et tydelig belegg av magnetitt i noen av punktene, jf. bilder 3 og 4. 4 Evaluering av utført realkalisering på Blakstad bru, Rapport nr. 1, 2011, Norsk forening for betongrehabilitering RIBfv RAP november 2014 / 0 Side 7 av 11

39 Gand kirke Tilstandsvurdering betongskader multiconsult.no 3 Registreringer Ved skraping av rustproduktene i overflaten på armeringen ble det frilagt rent stål. Armeringen er derfor ikke passivisert, noe som igjen betyr at det pågår korrosjon. Betongen på en tilsynelatende uskadet søyle er meislet for å frilegge armering. Også her var det tydelig korrodering Diverse Betongen er svært porøs. Den var i tillegg relativt svak ved boring. Biter av betongen skallet av i kanten av flere av borehullene. Ved påføring av fenolftalein på søylenes overflater ble disse noe rosafarget. Dette tyder på at det ligger kaliumkarbonat i overflaten. 3.2 Armeringskontinuitet Armeringskontinuiteten mellom punkter på armeringen som lå relativt nærme hverandre viste generelt høye verdier. Spesielt i overgang mellom bøylearmering og vertikal hovedarmering, og mellom de to vertikale hovedarmeringsjernene er det målt høy motstand. Fra hovedarmering til hovedarmering i en gitt søyle er det målt motstand lik Ω. 3.3 Karbonatiseringsdybde Gjennomsnittlig karbonatiseringsdybde var 12,9 mm for 12 stk. målinger. To av målingene ble utført på reparasjonsmørtel med en mye lavere karbonatiseringsdybde. Gjennomsnittlig karbonatiseringsdybde for opprinnelig betong var 15 mm for 10 stk. målinger. Se tabell i vedlegg B for mer detaljert fordeling. Gjennomsnittlig armeringsoverdekning for prøvene var 25,1 mm. Se tabell i vedlegg B for mer detaljert fordeling. I tillegg til måling av karbonatiseringsprøver i borehull er fenolftalein påført bruddflater og avskallede flater. Forsøkene viste stor variasjon i omfang av karbonatisering. Det var stedvis tegn til at armering var korrodert i tilsynelatende ukarbonatisert betong i tillegg til korrosjon i karbonatisert betong. Betongen på en tilsynelatende uskadet søyle er meislet for å frilegge armering. Også her var det tegn til karbonatisering RIBfv RAP november 2014 / 0 Side 8 av 11

40 Gand kirke Tilstandsvurdering betongskader multiconsult.no 4 Vurderinger og tiltak Bilde 5. Fenolftalein påført bruddflater. Rosa områder er "frisk betong" mens hvite områder er karbonatisert betong. 3.4 Kloridinnhold Det ble tatt 11 støvprøver i 5 forskjellige prøvepunkt. Alle prøvene hadde et kloridinnhold som var lavere enn anbefalt maksinnhold angitt i NS EN «Betong Del 1: Spesifikasjon, egenskaper, fremstilling og samsvar». Det er noe usikkerhet knyttet til sementinnholdet i prøvene, da det nøyaktige sementinnholdet i denne betongen ikke er fastslått i forkant av prøvetaking. I kloridrapporten er det derfor brukt en standardverdi for sementinnhold. 4 Vurderinger og tiltak 4.1 Vurderinger Det antas at skadene skyldes at realkaliseringen ikke har fungert på de aller fleste overflatene som er behandlet. Grunnen til at det ikke har fungert er noe usikkert, men antas å være dårlig armeringskontinuitet og/eller mangler på styring av strømmen som er påsatt. Dette, og andre mulige årsaker er vurdert i det etterfølgende RIBfv RAP november 2014 / 0 Side 9 av 11

41 Gand kirke Tilstandsvurdering betongskader multiconsult.no 4 Vurderinger og tiltak Mulig årsak klorider På bakgrunn av tidligere erfaringer med skader etter realkalisering virket det sannsynlig at klorider i betongen kunne være hovedårsaken til skadene. Blant annet fordi det ikke utført kloridprøver ifm. realkaliseringen. I tillegg er armeringen korrodert i områder som tilsynelatende ikke er karbonatisert. Laboratorieundersøkelsene utført ifm. utarbeidelse av denne rapporten viser derimot at det ikke er betydelige mengder klorider i betongen. Det anbefales å utføre ytterligere kloridanalyser for å verifisere dette, gjerne med mer detaljerte målemetoder. Det anbefales å ta ut kjerneprøver som analyseres lag for lag Mulig årsak dannelse av hulrom rundt armeringen Ved dannelse av magnetitt (som beskrevet i 3.1.2) på armering med mye korrosjonsprodukt er det en fare for at det dannes hulrom rundt armeringen. Grunnen til dette er at korrosjonsproduktet har et mye større volum enn magnetitten. Hulrom rundt armeringen kan medføre avskalling grunnet vanninntrengning, frostsprengning og mekanisk belastning. Det er derimot ikke påvist magnetitt på noe av den frilagte armeringen Mulig årsak svært porøs og åpen betong Erfaringsmessig har betongens egenskaper lite å si for hvorvidt realkalisering fungerer. Betongens porestruktur har derimot stor betydning for hvor raskt den karbonatiserer. Det kan antas at porøsiteten i denne betongen fører til akselerert karbonatisering Mulig årsak realkalisering har ikke fungert Det er flere observasjoner som tyder på at realkaliseringen ikke har fungert som den skal. Karbonatiseringsprøvene som er utført ifm. utarbeidelse av denne rapporten viser at dybden på karbonatiseringsfronten 5 ofte ligger svært nær armeringen, og at armeringen stedvis ligger i karbonatisert sone. Unntaket er i områder med reparasjonsmørtel hvor karbonatiseringsdybden er betydelig mindre. Karbonatiseringsfronten ligger generelt dypere enn hva som kan forventes 5 år etter realkalisering av normal betong. Etter realkalisering skal ikke betongen rekarbonatisere 6. Dette burde medføre at karbonatiseringsfronten skulle ligge helt ute ved overflaten. Kun et fåtall steder er det registrert frisk betong i det ytterste sjiktet. Det er ikke registrert dannelse av magnetitt på armeringen. Armeringen er ikke passivisert. Årsakene til at realkaliseringen ikke har fungert er trolig dårlig armeringskontinuitet og/eller mangler ved strømmen som er påsatt, eventuelt at strømmen har stått på for kort tid Mulig årsak realkalisering har ikke fungert grunnet dårlig armeringskontinuitet Målingene av armeringskontinuiteten viste verdier langt over det som normalt anbefales for realkalisering. Målingene som ble gjort er derimot kun utført som stikkprøver på et fåtall søyler og et fåtall armeringsjern. For mer representative målinger kan det være aktuelt å utføre mer omfattende 5 Skillet mellom karbonatisert og «frisk» betong. 6 TKT 4225, Concrete technology 2, Kompendium betong NTNU, RIBfv RAP november 2014 / 0 Side 10 av 11

42 Gand kirke Tilstandsvurdering betongskader multiconsult.no 4 Vurderinger og tiltak kartlegging av armeringskontinuitet. Det bør også gjøres registrering av korrelasjon mellom armeringskontinuitet og karbonatisering av betongen Mulig årsak realkalisering har ikke fungert grunnet dårlig håndtering av strømmen Det er mulig at det ikke har vært tilfredsstillende styring på strømmen som er påført armeringen. Det kan ha vært påført svært mye strøm i noen områder og svært lite i andre. Dette må sees i sammenheng med armeringskontinuiteten. 4.2 Tiltak Alternativt kan strømmen ha stått på i for kort tid. For å undersøke dette kreves en gjennomgang av strømlogg som vurderes ift. armeringsmengder. Omfanget av synlige skader er betydelig. I tillegg er det mistanke om ytterligere skjulte skader i søyler som tilsynelatende er uskadde. Det kan derfor være aktuelt å skifte ut eksisterende søyler. Alternativt kan søylene repareres mekanisk, men omfanget av reparasjoner vil være meget stort, noe som kan medføre kostnader tilsvarende utskiftning. Det bør innhentes kostnader for både full utskiftning og mekanisk reparasjon for å bestemme egnet reparasjonsmetode. Eksisterende søyler har stedvis svært lav overdekning som gjør dem sårbare for ny armeringskorrosjon. Anbefalt minste overdekning mtp. beskyttelse mot karbonatiserings og kloridinitiert korrosjon for denne typen konstruksjon er 30 mm 7 (dette er dagens krav for nye konstruksjoner og ikke nødvendigvis kravet da Gand kirke ble oppført). Målingene av overdekning viser et gjennomsnitt (ca. 25 mm for alle målinger) godt under dette. Eventuelle nye søyler vil kunne tilfredsstille dagens krav til overdekning. 7 NS EN :2004+NA:2008, Eurocode 2: Prosjektering av betongkonstruksjoner Del 1 1: Almenne regler og regler for bygninger RIBfv RAP november 2014 / 0 Side 11 av 11

43 Gand kirke Tilstandsvurdering betongskader multiconsult.no VEDLEGG A A Karbonatiseringsdybdemålinger 2014 Følgende tabell viser målte karbonatiseringsdybdemålinger og tilhørende overdekningsmålinger utført av Multiconsult AS i 2007 ifm. tilstandsvurdering av flere kirker i Sandnes kommune. Prøvepunkt Overdekning Karbonatiseringsdybde Fasade nord, kortside søyle mm (gj.snitt 22,5 mm) 27 mm Fasade nord, sidekant søyle 50 mm (gj.snitt 50 mm) 22 mm Fasade nord, sidekant mur mm (gj.snitt 47 mm) 13 mm Fasade nord, overside mur mm (gj.snitt 30,5 mm) 12 mm Fasade øst, kortside søyle mm (gj.snitt 20 mm) mm (gj.snitt 31,5 mm) Fasade øst, sidekant søyle mm (gj.snitt 35,5 mm) mm (gj.snitt 24 mm) Fasade øst, sidekant mur 50 mm (gj.snitt 47 mm) 31 mm Fasade øst, overside mur 14 mm (gj.snitt 22,5 mm) 10 mm Fasade sør, kortside søyle mm (gj.snitt 19,8 mm) mm (gj.snitt 26,5 mm) Fasade sør, sidekant søyle mm (gj.snitt 36 mm) mm (gj.snitt 24,5 mm) Fasade vest, kortside søyle mm (gj.snitt 27,2 mm) mm (gj.snitt 16,7 mm) Fasade vest, sidekant søyle mm (gj.snitt 30,5 mm) mm (gj.snitt 24 mm) Fasade vest, sidekant mur mm (gj.snitt 68 mm) 1 9 mm (gj.snitt 3,7 mm) Fasade vest, overside mur mm (gj.snitt 41,5 mm) 4 9 mm (gj.snitt 6,5 mm) RIBfv RAP november 2014 / 0 Side A1 av A1

44 Gand kirke Tilstandsvurdering betongskader multiconsult.no VEDLEGG B B Karbonatiseringsdybdemålinger 2014 Følgende tabell viser målte karbonatiseringsdybdemålinger og tilhørende overdekningsmålinger utført av Multiconsult AS ifm. utarbeidelse av denne rapporten. Prøvelokasjon Armeringsoverdekning Karbonatiseringsdybde Fasade nord, innside søyle* (18,8 mm gj.snitt) 4 mm Fasade nord, sidekant søyle mm (33,3 mm gj.snitt) 15 mm Fasade nord, sidekant søyle Fasade nord, innside mur 20 mm 9 mm Fasade øst, innside søyle (18,6 mm gj. snitt) 4 mm Fasade øst, sidekant søyle (32,7 mm gj.snitt) 23 mm Fasade øst, sidekant søyle* Fasade øst, sidekant søyle 1 mm 16 mm Fasade sør, innside søyle mm (20,4 mm gj.snitt) 18 mm Fasade sør, sidekant søyle mm (26,6 mm gj.snitt) 16 mm Fasade sør, sidekant søyle Fasade sør, innside mur 20 mm 9 mm *Prøvene ble tatt i punkter med tydelig reparasjonsmørtel fra tidligere betongrehabilitering RIBfv RAP november 2014 / 0 Side B1 av B1

45 RAPPORT Prøvingsrapport Gand kirke OPPDRAGSGIVER Sandnes kirkelige fellesråd EMNE Måling av kloridinnhold i betongstøvprøver DATO / REVISJON: 3.november 2014 / 00 DOKUMENTKODE: RIBfv-LAB-001 MULTICONSULT Stokkamyrveien 13, Inngang Vest 4313 Sandnes Tlf multiconsult.no NO MVA

46 RAPPORT OPPDRAG Gand kirke DOKUMENTKODE RIBfv-LAB-001 EMNE Måling av kloridinnhold i betongstøvprøver TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Sandnes kirkelige fellesråd OPPDRAGSLEDER Svein Kyllingstad KONTAKTPERSON Lars Inge Nygård UTARBEIDET AV Ann Helen Johannessen ANSVARLIG ENHET 2163 Stavanger Bygningsforvaltning 1 Prøving og metoder Kloridanalysene er utført som bestemmelse av syreløselig kloridinnhold ved potensiometrisk måling med kloridioneselektiv elektrode. Ekstraksjon er utført med RCT extraction liquid. Kalibrering er utført med Germann RCT-1030 calibration liquids med kjent innhold av klorider mellom 0,005 % 0,5 %. Oppbevaringstid for prøvemateriale er normalt 1 uke etter endt prøving dersom ikke annet er avtalt. 2 Prøveopplysninger De mottatte prøvene var betongstøv emballert i plastposer merket med prøvelokalitet. Prøvestørrelsene var mellom 2,9 og 5,9 gram RIBfv-LAB november 2014 / Revisjon 00 Side 2 av 3