Forskningsmetoder i informatikk

Transkript

1 - 1 Litt om forskningsmetoder innen informatikk Forelesning FINF 4002 våren 2013 Om ulike metodiske tilnærminger innen informatikk og informasjonssystemer Casestudier og hermeneutisk tilnærmingsmåte Pensumlitteratur Klein, H. and Michael Myers (1999) A Set of Principles for Conducting and Evaluating Interpretative Field Studies in Information Systems. MIS Quarterly Vol 23, No 1, pp March Yin, Robert (2003) Case study research. Sage Publications Orlikowski, Wanda J. and C. Suzanne Iacono: Desperately Seeking the IT in IT Research A Call to Theorizing the IT Artifact. Information Systems Research, _ 2001 INFORMS Vol. 12, No. 2, June 2001, pp , se, se her. Se også 1 Masteroppgaven - et forskningsprosjektet De 3 hovedelementene Fenomenet Temaet Forskningsspørsmålene Teoretisk basis Begreper Teorier: Kjente sammenhenger mellom begrepene, dvs. hva vi allerede vet innen feltet Forskningsmetode Hvordan samle inn data Oppfatning av virkeligheten (Ontologi) Synet på kunnskap (epistemologi) 2 Informatikk - et spesielt fagfelt Informatikk er tverrfaglig og ofte design-orientert. Derfor er mange ulike perspektiver relevante. I praksis befinner informatikk forskning seg alltid innenfor trekanten: Forandring Undersøke virkningene /konsekvensene av nye systemløsninger Design, kritiske metoder og aksjonsforskning Analytiske og positivistisk metoder, Fortolkende metoder, f eks. hermeneutiske Prediksjon: undersøke om det er en lovmessig sammenheng Forståelse: undersøke hvordan virkeligheten blir oppfattet/forstått 3

2 - 1 Typer av IS forskning NB: Omfatter ikke alle metoder innen informatikk!! Positivistisk (arven fra naturvitenskapen og økonomene): Formelle, entydige forskningsspørsmål (påstander, hypoteser) Kan være hypotesetesting for å bekrefte eller avkrefte påstandene Kvantifiserbare variable Utvalget som studeres er et representativt utvalg Interpretative (fortolkende): Tar utgangspunkt i at vår kunnskap om virkeligheten er framkommet ved sosiale konstruksjoner Forsøker å forstå fenomener ut fra den mening vi tillegger dem Dominerende i sosialantropologi & etnografi, også i mye brukt i sosiologi Design endringsorientert Prøver ut noe nytt antakelser om virkning Stiller krav forskerens ærlighet i forhold til intensjon, etikk, mm Kritisk tradisjon Være kritisk, i opposisjon til rådende forhold, søke å avdekke f eks. diskriminerende, fremmedgjørende forhold, Ta stilling til verdier og holdninger, ofte ta «den svakestes» side Ofte en basis i aksjonsforskning 4 Bruk av typiske positivistisk metoder i IS-forskning Matematisk /algoritmisk eller analytisk : tar utgangspunkt i «objektive» egenskaper, Analyser av tekniske løsninger, programsystemer, artifakter Såkalte teknologimodenhets-, sprednings og akseptanse - studier Kvantitative studier av faktorer som kan forklare digitale skiller Eks. teknologispredning i samfunnet (Internet, PC, mobiltelefoner, nettbrett.), kvantitative mål på bredbåndsdekning, bruk av PC, etc.: Studier av digital modenhet/digital skiller Undersøkelser av kvaliteten av offentlige nettsteder : primært kvantitativ (men kan også inkludere kvalitative metoder) Evaluering av nettsteder tilgjengelighet (jf UU ny Lov ) Analyse av nettsteders innhold forklare forskjeller 5 Eksempler på kvantitative (positivistisk) i SU arbeid: Bruk av spørreskjemaer/standardiserte intervjuer til Brukerundersøkelser: brukernes inntrykk, erfaringer, holdninger, bruksmåter, Kartlegging av bruksmønstre, arbeidsprosesser osv m gjennom formaliserte modelleringsmetoder (f eks. UML) Dette kan ofte skje ved at kvalitative beskrivelser (fra observasjoner, intervjuer mm ) kategoriseres til kvantitative størrelser før de analyseres Måling av brukeradferd gjennom logger eller andre typer datafangst Antall og typer brukere som bruker ulike systemer Oppgavetyper og funksjoner Derimot vi beskrivelser av type rike bilder, scenarier el være mer kvalitative (ikke-positivistiske), men da vanskeligere å modellere 6

3 - 1 Hva er fortolkende (interpretativ) forskning Kunnskap om virkeligheten er framkommet ved sosiale konstruksjoner (språk, bevissthet, delte oppfatninger, dokumentstudier, forståelse av verktøy, andre typer artefakter..) Det gjøre IKKE er klart skille mellom uavhengige og avhengige variable (entydige årsaksforhold), men snarere på kompleksiteten Vekt legges på forståelse, både av objektet (her et IS) og omgivelsene (kontekst) Fokus på prosessen (e) som inngår IS Gjensidig påvirkning kontekst Fortolkende forskning vanlig ved case-studier 7 Klein & Myers (1999): A Set of Principles for Conducting and Evaluating Interpretative Field Studies in Information Systems. Bakteppet Interpretative (fortolkende) forskning var ikke helt akseptert innen IS-forskning (særlig i USA, som i stor grad forfekter en positivistisk tilnærming) IS-feltet er arvelig belastet fra to dels uavhengige fagområder: Informatikk som en matematisk-naturvitenskapelig disiplin som ikke gir tilstrekkelig bred (teoretisk og) metodisk for å studere informasjonssystemer Management IS-tradisjonen med basis i økonomi og deler av organisasjonsforskningen Kritikk av dårlig fungerende forskning er viktig og nødvendig, men det må også stilles krav til alternativer tilnærminger og metoder!! 8 Prinsipper for fortolkende felt-studier (i en hermeneutisk tradisjon) 1. Det fundamentale prinsipp i den hermeneutiske sirkel 1. Iterasjon mellom delene og helheten 2. Kontekstualisering (se fenomenet i sammenheng med omgivelsene 3. Interaksjon mellom forskeren og forskningssubjektet 4. Abstraksjon og generalisering 5. Dialogisk resonnering, dvs. lete etter mulige motsetninger mellom (mulige) teoretiske antagelser og faktiske funn 6. Mange mulige fortolkninger F eks. forskjellige fortolkninger av ulike deltakere 7. Mistenksomhet Være på vakt for mulige skjevheter /forvrengninger i fortellingene fra deltakerne 9

4 - 1 Case studier kvalitativ tilnærming Ser på en spesifikk situasjon - Dybde ikke bredde (survey -> bredde) Studerer fenomenet over en lengre tidsperiode (2mnd ->) Identifiserer hendelser over tid Ofte velges spesielle tilfeller (motsatt av survey - der disse elimineres) Kan avdekke det unike, f eks. til å identifisere svarte svaner Egner seg til falsifisere teori - framfor å verifisere teori Egnet til å generere (utvikle) nye hypoteser Men Mye data - vanskelig å generalisere: Intervjuer, observasjon, dokumenter Liten kontroll - vanskelig å identifisere årsak-virkning sammenhenger Men: eksemplets makt skal ikke undervurderes Masterskolen -, AFIN 10 Hva er et casestudie (Undersøkelse av et tilfelle, sak, casus ) Yin: Case studies research, kap. 1-2, Jacobsen, kap. 5 Et case-studie er en empirisk undersøkelse som Studerer et samtidig fenomen i den sanntids kontekst Grensene mellom fenomenet og omgivelsene er uklare Omhandler den (teknisk sett) spesifikke situasjon, hvor det vil være mange flere variable (faktorer ) enn data punkter (?) Hviler på flere ulike (multiple) datakilder, hvor dataene må konvergere gjennom triangulering Bygger på tidligere forskning (hypoteser) Case studier kan (blant annet) bidra til 1. Forklare 2. Beskrive 3. Illustrere 4. Utforske 11 Elementer i et casestudie Forskningsspørsmål Basert på teori Proposisjoner (hypoteser) Analyseenhet hva er fenomenet vi studerer Den logiske kobling av data til Kobling til teori proposisjonene (bruk av definisjoner, operasjonalisering) Kriterier for tolkning av funnene 12

5 - 1 Case: Analyse av innføring av et IS i en organisasjon, et arkivog saksbehandlersystem i en kommune Problemstilling: Hva kan forklare (eventuelle) forskjeller i hvordan systemet er tatt i bruk i ulike deler i kommunen Undersøkelsesopplegg -Oktober 2002 juli Dokumentanalyse Observasjon på kurs, seminar og brukarforum. Spørreskjema-undersøkelse Foreløpig analyse Åpne intervju av utvalgte informanter Avsluttende, sammenfattende analyse av alle data Hovedfunn (svært kortfattet ) Svært varierende bruk i ulke deler av kommunen Ulike holdning til og kunnskap om arkiv/journal funksjonen framsto som en forklaringsfaktor (men andre kan ikkje avvises) 13 Anvendelse av prinsippene i en hermeneutisk tradisjon 1. Det fundamentale prinsipp : Iterasjon mellom delene og helheten Se sammenheng mellom systemets ulike deler og hele systemet (arkiv, saksbehandling inkl. arbeidsflyt og kommunikasjon 2. Kontekstualisering (se fenomenet i sammenheng med omgivelsene) Avdekke systemet organisatoriske, rettslige og sosiale omgivelser; dvs. Org. Av arkivet, ulike typer saksbehandling, Kommunens organisering, lovregulering osv. 3. Interaksjon mellom forskeren og forskningssubjektet Hvilke påvirkning/betydning hadde forskeren som observatør/innbryter 4. Abstraksjon og generalisering Sammenheng mellom det spesifikke og sammenhenger som avdekkes og generelle teoriske sammenhenger 5. Dialogisk resonnering, dvs. lete etter mulige motsetninger mellom (mulige) teoretiske antagelser og faktiske funn Er det noen som kan avkrefte våre hypoteser/antagelser 6. Mange mulige fortolkninger F eks. forskjellige fortolkninger av ulike aktører /ledelse- ansatt, mellom ulike avdelinger, 7. Mistenksomhet Være på vakt for mulige skjevheter 14 Hvorfor og hvordan bruke teori i en masteroppgave (og i forskning generelt!) Bruke og relatere seg til tilgjengelig og relevant kunnskap på området Kjenne til viktige begreper og teorier Anvende eksisterende begreper og sammenhenger mellom disse i formulering av problemstilling og forskningsspørsmål Bruke eksisterende teori bidrar til økt forståelse og kunnskap Vise hvordan mine/våre funn kan relatere seg andres funn, f eks. ved Bekrefte sammenhenger (hypoteser) andre har framsatt/verifisert Utvide eksisterende teorier Modifisere eksisterende hypoteser /teorier Være kritisk til (motsi) eksisterende hypoteser Masterskolen -V , AFIN

6 - 1 Noen krav til bruk av eksisterende teori Forstå og bruke de samme begrepene (eller begrunne hvorfor du ikke velger å bruke disse) Forholde seg til funn andre har gjort (bekreftede eller avkreftede proposisjoner) Generelt prøv å unngå : Jeg velger å lage denne nye definisjonen -(dersom du ikke kan gi en meget god begrunnelse for hvorfor eksisterende definisjon(er) ikke er egnet ) Gjør heller : Jeg har gjennomgått relevant litteratur (..) og funnet at det ikke er en entydig begrepsbruk [ ] Jeg vil i min oppgave legge denne definisjon til grunn, fordi denne vektlegger. (du forholder deg aktivt de eksisterende definisjoner Masterskolen -, AFIN Kan vi generalisere fra case studier Eksempler på mulige generaliseringer Utvikling av nye begreper, f eks. : Eks Zuboff s Automate and Informate, Orlikowski og Iacono : Desperately Seeking the IT in IT Research.. Suchman s: Situated actions Generalisere teori Eks Bruk av IKT i organisasjoner fører til sentralisering Påpeke spesifikke implikasjoner F eks. avdekke sammenheng mellom design av IS og bedriftens forretningsstrategi (NB: ikke entydig) Bidrag til dypere innsikt F. eks. avdekke hvordan en type systemer fungerer i en organisasjon Masterskolen -, AFIN Hvordan fortolke og forstå IKT s rolle i organisasjoner Sentrale spørsmål Hva slags teknologier /tekniske løsninger snakker vi om Beregningsmaskiner, databaserløsninger, web-løsninger, overvåkningskameraer, diskusjonsforum, videokonferanse, Hva er formålet med de tekniske løsninger Automatisering, informasjonsforvaltning og spredning, støtte for kommunikasjon og samhandling, kontroll og overvåkning, meningsutveksling og demokrati Hvilken kontekst (sammenheng ) er løsningene innført og tatt i bruk i Organisatoriske forhold, rutiner og prosedyrer, kompetanse, ledelsens holdninger, Hvordan fungerer løsningene i praksis Ulike bruksmønstre, resultater og effekter av bruk, Masterskolen -, AFIN

7 - 1 Wanda J. Orlikowski C. Suzanne Iacono : Desperately Seeking the IT in IT Research A Call to Theorizing the IT Artifact The field of information systems is premised on the centrality of information technology in everyday socio-economic life. We argue that the field has not deeply engaged its core subject matter the information technology (ICT) artifact. Instead, we find that IS researchers tend to give central theoretical significance to the context (..), the discrete processing capabilities of the artifact (..), or the dependent variable (that which is posited to be affected or changed as technology is developed, implemented, and used). The IT artifact itself tends to disappear from view, be taken for granted, or is presumed to be unproblematic once it is built and installed. We propose a research direction for the IS field that begins to take technology as seriously as its effects, context, and capabilities. In particular, we propose that IS researchers begin to theorize specifically about IT artifacts, and then incorporate these theories explicitly into their studies. [ ] Masterskolen -, AFIN Orlikowski & Iacono method (p. 124) During the 1980s, several IS researchers offered alternative conceptualizations of what technology is, how it has effects, and how and why it is implicated in social change. [ ] How had such alternative conceptualizations influenced our collective understanding of the nature and role of technology in organizational? To answer these questions we examined the evidence, reviewing every article that has been published in ISR from 1990 to Based on our coding of the 188 articles published in the past decade of ISR, we identified 14 specific conceptualizations of IT. We then compared these 14 conceptualizations, looking for commonalities and differences, and found we could cluster them into five broad metacategories, Masterskolen -, AFIN Orlikowski & Iacono (cont d) Different Conceptualizations of the IT Artifact: 1. Tool View of Technology Technology as Labor Substitution Tool or as Productivity Tool Technology as Information Processing Tool.. 2. Proxy View of Technology (as certain values, aspects..) Technology as Perception (e.g. usefulness, easy to use, intention to use.. 3. Ensemble View of Technology Technology as Embedded System. 4. Computational View of Technology Technology as Algorithm or a as Model,. 5.. We believe that moving beyond received disciplinary notions towards broader and deeper interdisciplinary conceptualizations of IT artifacts is not only possible, but essential if the IS field is to make important contributions to the understanding of a world become increasingly interdependent with ubiquitous, emergent, and dynamic technologies. Masterskolen -V , AFIN

8 - 1 Et annet eksempel på bruk av ulike IKT-funksjoner (perspektiver) Fra (Jansen og Berg-Jacobsen 2011, 2012) Syn (perspektiv) på teknologi /løsninger Rolle/funksjon Eks. på fokus Verktøy, Hjelpemiddel Endre arbeidsrutiner, arbeidsinnhold Automat Erstatte menneskelig prosesser Nye prosesser og organisasjonsformer Informasjonsprodukter og tjenester Infrastruktur Medium for kommunikasjon og informasjonsutveksling IKT en integrert del av tjenestene Underliggende basis for de tekniske systemer Understøtte menneskelig samhandling Kvalitet, tilgjengelighet,.. Standardisering, fleksibilitet, styring, Samhandlingsformer, sosiale medier Kontroll og styringsteknologi Overvåking /styring Styringsformer og virkninger Demokratiserende teknologi <andre. > Understøtte fri informasjonsflyt og kommunikasjon Sikre åpenhet- tilgang for alle Begrepene (og deres definisjoner) må relateres til tidligere forskning, som viser at disse kategorier kan brukes til forklare sammenhenger 22 Eksempler på noen hovedfags-/masteroppgaver med et dominerende informatisk perspektiv Tema Fagområde Informatisk tilnætm/metode Herbjørn Andresen IT-system og rettslig regelverk: Utvikling av prototyp Juss og Informatikk Design (program) Ingrid Sundbø Fra GEOdata til GIS til GII Om geografiske IS som infrastruktur Informatikk, org. Teori, noe jus Case-studie, primært fortolkende, men noe p Kjetil Helberg og Steinar Skagemo Erik Hornes og Oivind Langeland Semantisk Minside. Semantisk web og rettighetsinformasjon. Utvikling av prototyp Felles IKT-arkitektur i off. sekt et II perspektiv. Krav til II Informatikk, jus og noe statsvitenskap Positivistisk, men også design-orientert Informatikk og juss, Analytisk/positivisisk, men også noe fortolkende Stig Hornes Elektronisk identitetstyveri. Informatikk og juss Mest positivistisk, noe fortolkende Marit Grønntun Universell utforming av komm. hjemmesider Informatikk, jus og Analytisk og positiv., org. teori/statsvit., Men også fortolkende 23 Eksempler på noen hovedfags/masteroppgaver med et begrenset informatisk perspektiv Andre Hoddnevik Tema Beslutningssystemer for offentlige anskaffelser Faglig perspektiv og metode Informatikk, samf.vit. og jus Are V. Haug Politisk kommunikasjon på kommunale hjemmesider: Statsvitenskap og informatikk, noe jus Marius Pellerud Ragnhild Andam og Øivind Karlstad Tverrsektorielt IKT-samarbeid i staten. En undersøkelse av [..] Altinn Pensjonister i informasjonssamfunnet Eldres digitale kompetanse Statsvitenskap, informatikk, noe jus Sosiologi/statsvit, informatikk og jus Ida Martinussen Digitale skiller og minoritetsgrupper Sosiologi., jus og informatikk 24

9 - 1 Hva er et forskningsarbeid? Lysark produsert av Bendik Bygstad, NITH/UiO CONCEPTUAL Values, world view METHODOLOGICAL Value claims Epistemology Knowledge claims Research review Theories Interpretations explanations Discussion Epistemological lens Research design Concepts Method Constructs, variables Records Results Findings Data analysis External validity Investigative lens Observed events and objects Data collection Internal validity 25 Forskjeller i teori- og metode-bruk i bachelor- og masteroppgaver Teoretisk Metodisk Forskningen Verdier, holdninger Teorier om fenomenet Problemstillingen og spørsmålene Masteroppgave Metodebruk Resultater Databasen Verdi-messige påstander Fortolkninger og teoretiske funn Data analyse Diskusjoner Bachelor-oppgave Dataenes relevans Undersøkelsesopplegg Masterskolen -V Data Innsamling, AFIN Dataenes korrekthet Litteratur- kilder innen eforvaltning Journaler Generelle : MISQ, ISR, IT & Society, SJIS, Rene nettjournaler Akademiske Konferanser EGOV, DG.O., ( ICIS, ECIS (IS-konferanser Forskningssentra Center for Technology in Government : Masterskolen -, AFIN 27