Informatiske metoder Masterskolen Arild Jansen, AFIN

Transkript

1 Design som metode i forvaltningsinformatisk forskning Hva er design og hvordan kan dette brukes innen forvaltningsinformatisk forskning Det historiske bakteppe Hvordan kan design brukes i forvaltningsinformatisk forskning? Hvilke funksjoner og roller har IKT i forvaltningen IKTløsninger og hva innebærer dette for styringen Eksempler på IS-perspektiver i aktuelle masteroppgaver Pensumlitteratur Bratteteig, T: Design Science in informatics, Orlikowski, Wanda J. and C. Suzanne Iacono: Desperately Seeking the IT in IT Research A Call to Theorizing the IT Artifact. Information Systems Research, se, Hevner, Alan R.: A Three Cycle View of Design Science Research, Scandinavian Journal of Information Systems: Vol. 19: Iss., Article 4. Se også forelesningene i FINF 4001 høsten 2012 Ulike former for informatisk forskning - Kort repetisjon for 1. forelesning Informatikk er tverrfaglig og design-orientert. Derfor er mange ulike perspektiver relevante. I praksis befinner informatisk forskning seg alltid innenfor trekanten: forandring Design, kritiske metoder, aksjonsforskning (kombinerer ulike metodiske tilnærminger. Vitenskapelige positivistisk metoder, (matematiske/fysiske metoder prediksjon Fortolkende metoder, f eks. Hermeneutiske (samfunnsvit. metoder forståelse Masterskolen -V2012 Arild Jansen, AFIN 2 Ulike informatikk-temaer i forvaltningsinformatikk Analyse av SU-prosessen: Fra design til implementasjon, inkludert innføringsprosessen Kan omfatte analytisk (positivistisk), fortolkende eller design-orientert tilnærming Analyse av et IS i bruk, f eks: Forhold mellom systemkvalitet og brukskvalitet Datakvalitet og forvaltning av data (informasjon) Data og informasjonssikkerhet Forhold mellom tekniske rammer organisatorisk praksis (rutiner) Analyse av sammenheng mellom syn på organisasjon og bruk av IKT Rasjonell/instrumentell versus kultur- eller systemperspektiv,. Konsensus versus konflikt-perspektiv (f eks. Dahlbom) Analyse av IKT styring i for valtningen Hierarkisk, topp styrt versus horisontal samarbeid (nettverk Standardisering eller mangfold Sentralisering desentralisering

2 Forskning på forandring gjennom påvirkning Design (blant annet aksjonsforskning) Forskeren trer ut av sin nøytrale rolle og blir en aktør i endringsprosesser, gjennom å påvirke endringsprosessen Verdier og interesser: målet kan være å støtte en gitt brukergruppe, gjennom å forbedre systemene de skal bruke Målet er ikke bare ny teori eller empiri - men også endring vil være målet for forskningen. Forskeren må klargjøre sine ulike roller og hvilke verdier (normer) som ligger under påvirkningen En rekke prosjekter på tallet gjorde bruk av aksjonsforskning (mest kjent Jern- og metallarbeiderprosjektet), hvor målet var å utvikle bedre språklig hjelpemidler for å styrke ansattes kompetanse og verktøy i endringsprosesser Design er en slik tilnærmingsmåte hvor en ønsker å se ulike effekter å nye tekniske løsninger Design innebærer å eksperimentere/prøve ut noe Forskeren manipulerer noen variable og observerer/måler resultatene uavhengige variable: kontrolleres av forskeren avhengige variable: det som måles Fenomen Observerer/måler effekten på de avhengige variable Endrer på de uavhengige variablene Laboratorieksperimenter Eksperimenter i kontrollerte omgivelser: f eks. programmering/, systemutviklingsmetode, teste ut brukergrensesnitt,. Felt eksperimenter Eksperiment i en organisatorisk kontekst, prøve i det virkelig liv Eks. prøve ut brukervennlighet, innsynrutine,. Mange av dagens web-tjenester er resultat av felt-eksperimenter (Facebook, Youtune,..Twitter,.., likeledes SMS), men ikke nødvendigvis med et forskningsformål! Litt om design som (informatisk) forskningsmetode Sentrale spørsmål Forholdet mellom teori praksis Teknologi (som fenomen) sosiale /samfunnsmessige aspekter ved bruken av teknologien Design som prosess produkt (resultatet av design) Forholdet mellom design og bruk (av systemet) Designer har kontroll over prosessen og intensjonen med hvordan produktet skal/bør brukes, men hvor brukerne kan delta i utviklingsprosessen Brukeren har (delvis/full) kontroll hvordan løsningen blir brukt Design vil derfor innebære å prøve ut metoder, teknikker og løsninger og hvordan resultat blir brukt og virkninger av dette. Design må således forstås bred, og omfatte både utforming, implementerting og bruk. Masterskolen - Arild Jansen, AFIN

3 Design som metode den skandinaviske SU-tradisjonen som bakteppe Systemteorien (hard systemtenkning), jf Dahlbom og Mathiassen Verden og organisasjoner som avgrensede systemer som kan analyseres (brytes ned i delsystemer) og bygges opp igjen som moduler (byggeklosser), jf systemering og fossefallsrammverket Sosio-teknisk systemforståelse (myk systemtenkning) Det tekniske og det sosiale er to likeverdige delsystemer Systemutvikling består både av teknisk utvikling og organisatorisk endring Dialektisk (konflikt-orientert) systemforståelse En utvidelse av den sosio-tekniske perspektivet som legger til grunn at alle organisasjoner (og tilhørende IS) inkluderer ulike typer motsetninger Systemutvikling må også avdekke og bidra til å løse (håndtere) motsetninger. Design i et forvaltningsinformatisk perspektiv Forvaltningsinformatiske perspektiver Organisasjon Rammer for systemet Informasjonssystem Datasystem = formaliserbar del StudentWeb IKT-system Informatiske perspektiver Masterskolen - Arild Jansen, AFIN Virkninger av nye tekniske løsninger er ikke deterministisk (forutsigbare) En lineær modell for teknologisk utvikling Ny teknologi Tilsiktede effekter Tilsiktede effekter: Ny teknologi Resultater Utilsiktede positive effekter Utilsiktede, uønskede effekter

4 Tone Bratteteig med flere Design Research in Informatics Design både nye former, nye ideer og nye produkter Design (av artefakter) bruk av (nye artefakter ) Forholdet mellom mennesker og maskin Forhold mellom prosess og resultatet av (design) prosessen Design som er refleksiv aktivitet Forhold mellom intensjoner og effekter/konsekvenser Brukermedvirkning i design-prosessen Evaluering som en del av design-prosessene Kunnskapsutvikling som del av design-prosessen Design-perspektivet er relevant for dere sjøl om dere bare studerer (observerer) designprossenen Ulike syn/perspektiver på design av et IS Konstruksjonsprosess Utvikle et ny teknisk løsning, som et verktøy eller en tjeneste, Teknisk og organisatorisk forandringsprosess Utforme hele IS-systemet, inkluderte organisatoriske endringer Studentweb, elektronisk ligning, Lånekassa web-baserte søknadsbehandlersystem Organisasjonsstrategisk/politisk prosess Klarlegge de overordnede mål (og verdier) styrer dele designog implementasjonsprosessen Implementerer organisatoriske endringer, foreta nødvendige endringer i lover/forskrifter F eks. ligningsetatens FLID-prosjekt, Lånekassa, Studentweb, Bankenes innføring av sentraliserte IS på 90-talet,.. Hva var de planlagte mål og resultater og effekter versus hva det blir effekter og gevinster (positive og negative) Ulike lag i design-arbeidet Basert på en arbeid vedr. Bruk av Mobil-teknologi I helsesektoren ORGANISASJONS (OPPGAVE) LAGET Rammene som styrer design-aktivitene ; Forståelse av oppgaver/funksjoner som løses av artifaktet DET KOGNITIVE (DESIGN) LAGET Beskriver vår forståelse av løsningens struktur and funsjoner DET MATERIELLE (ARTIFACT) LAGET Den konkrete løsningen (artifaktet) som kan sees /tas på Masterskolen - Arild Jansen, AFIN

5 Computers in Context Noen grunnleggende spørsmål Kontekst: Sammenheng, helhet og gjensidig påvirkning Endring: Krefter og motkrefter, utviklingsprosess, muligheter og begrensninger, alternativ, søke etter, åpne for det nye, Dialektikk Utvikling gjennom motsetninger, vekselvirkning og gjensidig påvirkning, eks subjekt/objekt, Menneske-perspektivet subjektet - uforutsigbarhet - stor påvirkning brukermedvirkning Ulike perspektiver på kvalitet: objektiv > subjektiv, symbolsk, estetisk og politisk kvalitet Byråkratiet Nøyaktig beskrivelse av arbeidsoppgaver Organisasjon som optimal algoritme Stabile omgivelser Rasjonalitet og effektivitet Entydige mål Forutsigbarhet Lav usikkerhet Software engineering også omtalt som hard systemutvikling Fokus på lage formaliserte korrekte beskrivelse av virkeligheten Vekt på formelle språk, metoder og teknikker, Forståelse av organisasjonen : Maskin eller kultur Masterskolen - Arild Jansen, AFIN Organismen Lever i dynamisk samspill med omgivelser i stadig endring Forandring skaper usikkerhet Liten grad av formalisering Sjølstendige, men sam-spillende enheter Tette nettverk- uformelle strukturer Sosioteknisk systemutvikling: Vekt på å forstå og fortolke virkeligheten Likestiller tekniskeog sosiale sider Systemløsninger er resultat av kompromiss mellom ulike interesser i en organisasjon Systemutvikling må også omfatte organisasjonsutvikling og læring Eksempler på design som forskningsmetode innen forvaltningsformatisk forskning Herbjørn Andresen: Tema: Om samsvaret mellom et IT-system og et rettslig regelverk, systemdokumentasjon som henviser til rettskilder Metode : Analyserer dokumentasjonen av KOMPIS og drøfter alternative og supplerende dokumentasjonsmåter. Utvikler (designer og demonstrerer) prototypen hypertoddy som et dokumentasjonsverktøy. Kjetil Helberg & Steinar Skagemo: Tema: Semantisk Web og rettighetsinformasjon Metode : Drøfter ulike tilnærminger innen semantiske teknologierog og semantisk web til å utvikle Semantisk MinSide, et prototyp som skal hente fram og fortolke rettsregler for å sikre innbyggerrettigheter Dag Wiese Schartum: LovIT: It-støtte for arbeid med lovsaker. Metode. Utvikle prototyp for IT-verktøy som spesielt skal understøtte ulike faser i lovgivningsprosessen

6 Hvordan forstå IKT/IS s ulike rolle i virksomheten Sentrale spørsmål Hva slags teknologier/tekniske løsninger snakker vi om Beregnings-/databaserløsninger, Vev-baserte tjenester, infrastrukturer, samhandlingssystemer, overvåkningskameraer, diskusjonsforum, Hva er formålet med det/de konkrete IS Kontorstøtte, saksbehandling, automatisering, informasjonsforvaltning, støtte for kommunikasjon og samhandling, kontroll og overvåkning eller meningsutveksling og demokratiske funksjoner,.. Hvilken kontekst er løsningene innført og tatt i bruk i Avdekke organisatoriske forhold, rutiner og prosedyrer, kompetanse, ledelsens holdninger, Hvordan fungerer løsningene i praksis Kartlegge like bruksmønstre, resultater og effekter av bruk, Være bevist på type teknisk løsning dere studer (Ikke la systemet være en sort boks) Syn (perspektiv) på løsninger Kontroll og styringsteknologi Infrastruktur Funksjon (Rolle) Overvåking /styring Underliggende basis for de tekniske systemer Eksempel på fokus Verktøy Hjelpemiddel Endre arbeidsrutiner, arbeidsinnhold Automat Informasjonstjenester Medium for kommunikasjon og inf. utveksling... Erstatte menneskelig prosesser IKT en integrert del av tjenestene Understøtte menneskelig samhandling. Nye prosesser og organisasjonsformer Styringsformer og virkninger Kvalitet, tilgjengelighet, brukervennlighet Standardisering, fleksibilitet, styring, Samhandlingsformer. Uliek sosiale medier Finn teori og begreper som beskriver teknologien på samme måte som det dere gjør, og bruk dette i deres egne analyser Masterskolen -V2012 Arild Jansen, AFIN 17 Wanda J. Orlikowski C. Suzanne Iacono : Desperately Seeking the IT in IT Research A Call to Theorizing the IT Artifact The field of information systems is premised on the centrality of information technology in everyday socio-economic life. We argue that the field has not deeply engaged its core subject matter the information technology (IT) artifact. Instead, we find that IS researchers tend to give central theoretical significance to the context (within which some usually unspecified technology is seen to operate), the discrete processing capabilities of the artifact (as separable from its context or use), or the dependent variable (that which is posited to be affected or changed as technology is developed, implemented, and used). The IT artifact itself tends to disappear from view, be taken for granted, or is presumed to be unproblematic once it is built and installed. We propose a research direction for the IS field that begins to take technology as seriously as its effects, context, and capabilities. In particular, we propose that IS researchers begin to theorize specifically about IT artifacts, and then incorporate these theories explicitly into their studies. [ ]

7 Orlikowski & Iacono method (p. 124) During the 1980s, several IS researchers offered alternative conceptualizations of what technology is, how it has effects, and how and why it is implicated in social change. [ ] How had such alternative conceptualizations influenced our collective understanding of the nature and role of technology in organizational? To answer these questions we examined the evidence, reviewing every article that has been published in ISR from 1990 to Based on our coding of the 188 articles published in the past decade of ISR, we identified 14 specific conceptualizations of IT. We then compared these 14 conceptualizations, looking for commonalities and differences, and found we could cluster them into five broad metacategories, Orlikowski & Iacono (cont d) Different Conceptualizations of the IT Artifact: 1. Tool View of Technology Technology as Labor Substitution Tool or as Productivity Tool Technology as Information Processing Tool.. 2. Proxy View of Technology (as certain values, aspects..) Technology as Perception (e.g. usefulness, easy to use, intention to use.. 3. Ensemble View of Technology Technology as Embedded System Infrastructure 4. Computational View of Technology Technology as Algorithm or a as Model,. 5. Nominal View of Technology: Technology as Absent.. NB: Dette er ikke en fasit for hvor ulike tekniske løsninger skal forstås, men snarere ulike eksempler Prinsipper for fortolkende felt-studier (i en hermeneutisk tradisjon) 1. Det fundamentale prinsipp i den hermeneutiske sirkel 1. Iterasjon mellom delene og helheten 2. Kontekstualisering (se fenomenet i sammenheng med omgivelsene 3. Interaksjon mellom forskeren og forskningssubjektet 4. Abstraksjon og generalisering 5. Dialogisk resonnering, dvs. lete etter mulige motsetninger mellom (mulige) teoretiske antagelser og faktiske funn 6. Mange mulige fortolkninger F eks. forskjellige fortolkninger av ulike deltakere 7. Mistenksomhet Være på vakt for mulige skjevheter /forvrengninger i fortellingene fra deltakerne

8 Ikke glem informatikk-perspektivene i oppgaven! Kristoffer Rui Hvilken betydning har bruken av Hvordan oppdage at aksjeroboter er aksjeroboter for muligheten til å manipulere brukt markedet? Hvordan fungerer aksjeroboter Hvordan kan aksjeroboter reguleres Maria Vedeld Sjeggestad Identitetstyveri Hvilke kontrollrutiner har offentlige og private virksomheter får å unngå at folk tilegner seg uberettiget informasjon? Michelle Hagen Mokhtar Eliassi Benita Hildonen Hanne Larsson Haftorn Adelheid Hvordan foregår et ID-tyveri Hvordan avdekkes Id-tyveri Hvilke kontroller er det teknisk (og organisatorisk mulig),.. Rett til å bli slettet. Hvordan er det mulig å finne (alle) I hvilken grad har internettbrukere mulighet opplysninger om seg sjøl på nettet) til å få opplysninger om seg fjernet? Hvordan sikre at sletting skjer.. Offentlig IKT politikk i Norden; likheter og forskjeller i utdanningssystemet Finnes rutiner for å fange opp og implementere rettslige endringer i et eller flere eksisterende beslutningssystemer På hvilken måte og i hvilken grad ivaretas de ansattes personvern når PDA som kontrolltiltak skal innføres i hjemmetjenesten? Hvilke rolle har IKT i utdanningen Hvorfor nødvendig med egen politikk/strategi Hvordan avdekke effektene av politikken,.. Hvordan er automatiserte rettsregler dokumenter Er det koblinger mellom datasystem og (f eks.) lovdata Hvordan brukes og sikres PDA, Hvilke data lagres i PDA og hvordan Hvordan overføres data. Forskjeller i teori- og metode-bruk i bachelor- og masteroppgaver Teoretisk Metodisk Forskningen Verdier, holdninger Undersøkelsesopplegg Teorier om fenomenet Problemstillingen og spørsmålene Metodebruk Masteroppgave Resultater Databasen Data Innsamling Masterskolen -V2011 Arild Jansen, AFIN Verdi-messige påstander Fortolkninger og teoretiske funn Data analyse Bachelor-oppgave Diskusjoner Dataenes korrekthet Dataenes relevans