Informatiske perspektiver i forvaltningsinformatisk forskning Arild Jansen, AFIN

Transkript

1 Ulike informatiske perspektiver i forvaltningsinformatisk forskning Noen problemstillinger Ulike perspektiver på (forståelse av ) selve teknologien («artefaktet») Ulike perspektiver på bruken/bruksmåter Ulike resultater og effekter/konsekvenser Ulike perspektiver og design Ulike perspektiver og opplysningskvalitet Ulike perspektiver og styring (Governance) Ulike nivåer i analysene Hvilke metoder er best egnet til de ulike perspektiver Desperately Seeking the IT in IT Research A Call to Theorizing the IT Artifact Wanda J. Orlikowski C. Suzanne Iacono Forståelse /syn på teknologien Tool forlengelse av kroppen /erstatter menneskelig funksjon Information processing: Ikke er statter, men supplere vår behandling Social relation view : IKT integrert i menenskelig samhandling (SM) Ensemble view: IKT del av en større pakke, prod. System, II No specific view on ICT: «noe» Konsekvens for design/bruk Forutsigbar kan designes toppdown Ny måter å behandle på formalisering, «overload Endrer måten vi samhandler på og vårt forhold til teknologi IKT er en del av en underliggende basis, uunnværlig Vi vet ikke hva vi snakker om! NB: Disse ulike persepktiver utelukket ikke hverandre Hvilke funksjoner og roller oppfattes IKT å ha i forvaltningen? (basert på intervjuer av ansatte i depsrtementer, men min fortolkning IKT som (styrbart) verktøy til kontorstøtte, saksbehandling mm (f eks. automat) IKT som hjelpemiddel for styring og kontroll IKT som basis for informasjons- og kunnskapsforvaltning IKT integrert i eller som en forutsetning for tjenesteyting IKT som medium for samhandling og samarbeid, både internt og ut mot publikum/næringsliv (WEB2.0) IKT utgjør en (informasjons) infrastruktur for Mindre kommunikasjon og tilgang på offentlig informasjon styrbar.. Lett styrbar Hva betyr denne forståelsen i praksis? IKT i samhandling og I kunnskapsdeling Innbyggere, næringsliv, sivile samfunn IKT i tjenesteyting, i samhandling og i kunskaps-forvaltning IKT som infrastruktur for kommunikasjon.. Forvaltnings- Politikere organer Tradisjonell forvaltning IKT som verktøy for saksbehandling, styring og kontroll Andre kategorier kan godt defineres - og dette bildet er ikke statisk!

2 Syn på teknologien Verktøy /hjelpemiddel for kontroll Kunnskapsforvaltning og basis for tjenesteyting Som basis for samhandling (f. eks sosiale medier etc.) Informasjonsinfrastruktur(ensemble view) Hvilke metode er (mest) egnet Aktuelle metoder Alle metoder, gjerne kvantitativ Kvalitativ metode gir best dybdeinnsikt, men kan kombineres med kvantitativ Kvalitativ metode på individ og org. nivå kvantitativ på samfunnsnivå Primært kvalitativ metode får å få innsikt Syn på teknologi og perspektiver på opplysningskvalitet i databehandlingen Syn på teknologien Perspektiv på opplysningskvalitet Verktøy /hjelpemiddel for kontroll Kunnskapsforvaltning og basis for tjenesteyting Som basis for samhandling (f. eks sosiale medier etc.) Informasjonsinfrastruk tur /»ensemble view: Kvalitet er primært en teknisk utfordring, kan måles og styres kvantitativt Kvalitet er både avhengig av tekniske og organisatoriske/menneskelig forhold, omfatter flere perspektiver Kvalitet primært avhengig av menneskelige/sosiale forhold (kvalitativ? Kvalitet er et sammensatt flertydig begrep, det vil være mange brukere og bruksmåter Opplysningskvalitet er et svært mangetydig begrep, som må forstås ut rettslige, tekniske, organisatoriske og menneskelige perspektiver!! Effekter/ gevinster og andre virkninger konsekvenser ved bruk Resultater og (ønskede) gevinster (i off. sektor) Effektivitet (efficiency), dvs. gjøre oppgaven raskere Måloppnåelse ( effectiveness), gjøre de riktige oppgavene Demokratiske idealer, f eks. åpenhet, rettsikkerhet, personvern Innovasjon og omstilling, f eks. helt nye arbeids/samarbeidsformer Noen andre (mulige) effekter i praksis Sentralisering eller desentralisering Standardisering eller økt variasjon Automatisering og/eller informatisering) Økt styring og kontroll Endringer i arbeidsinnhold og kompetansekrav, ansvarforhold Bedre eller dårligere arbeidsmiljø Bedre samarbeid og arbeidsdeling Hvilke metoder er egnet til å studere de ulike effekter? Andre informatiske perspektiver i forvaltningsinformatikk Analyse av SU-prosessen: Fra design til implementasjon, inkludert innføringsprosessen Kan omfatte analytisk (positivistisk), fortolkende eller design-orientert tilnærming Analyse av et IS i bruk, f eks: Forhold mellom systemkvalitet og brukskvalitet Datakvalitet og forvaltning av data (informasjon) Data og informasjonssikkerhet Forhold mellom tekniske rammer organisatorisk praksis (rutiner) Analyse av sammenheng: syn på organisasjon og bruk av IKT Rasjonell/instrumentell versus kultur- eller systemperspektiv,. Konsensus versus konflikt-perspektiv (f eks. Dahlbom) Standardisering eller mangfold Analyse av IKT styring i forvaltningen Hierarkisk, topp styrt versus horisontal samarbeid (nettverk Sentralisert desentralisert 2

3 Ulike perspektiver i systemutviklingsarbeidet Ulike perspektiver utviklingsarbeidet av et IS (2) Systemteoretisk (hard systemtenkning, jf Dahlbom og Mathiassen) Utvikle et ny teknisk løsning, som et verktøy eller en tjeneste, Kun fokus på systemets formålsbestemte, tekniske egenskaper (f eks. formaliserte rettsregler, endringer i arbeidets utføring,..) Sosio-teknisk systemforståelse (myk systemtenkning) Fokus på både tekniske og sosiale/org. delsystemer Se på kontekst, dvs. sammenheng IS- omgivelser helhet og gjensidig påvirkning Menneske-perspektivet subjektet - uforutsigbarhet - stor påvirkning brukermedvirkning Vekt på å gjennomføre organisatoriske endringer F eks : Studentweb, Lånekassa web-baserte søknadssystem Organisasjonsstrategisk/politisk prosess vil også måtte omfatte en konflikt-orientert (dialektisk) systemforståelse Klarlegge de overordnede mål (og verdier) styrer dele design- og implementasjonsprosessen Implementerer organisatoriske endringer, foreta nødvendige endringer i lover/forskrifter Her må en i tillegg se på potensielle interessemotsetninger (krefter og motkrefter) og hvordan dette kan innvirke på utviklingsprosess, Systemutviklingsarbeidet må også avdekke og bidra til å løse (håndtere) motsetninger gjennom forhandlinger (sentral-lokalt, ledelse gulvet, profesjonsinteresser) F. eks. Skatteetatens prosjekter, Samordna opptak og Student-web, Lånekassen, bankenes digitaliseringsstrategies Hva var de planlagte mål og resultater og gevinster versus hva det blir effekter og gevinster (positive og negative)? IKT-perspektivet ved ulike analysenivåer Mikro: Individ-nivå : Hvilken betydning/rolle teknologien har for enkelt-mennesker, mellom-menneskelig samhandling Organisasjon nivå : Hvordan fungerer et IS i organisasjonen samsvar mellom oppgaver i en organisasjon og systemet funksjoner. Bidrar det til f eks. til sentralisering, standardisering, økt kontroll, Betydning for Opplysningskvalitet Makro-nivå : samfunnsperspektivet Hvilken betydning /virkninger har et IS for samfunnet Hva betyr økende bruk av sosiale medier for personvern, demokrati Digitale skiller > digital modenhet, osv. Masterskolen - Arild Jansen, AFIN Mikro nivået Eksempler på konkrete problemstillinger Analysere systemets bruksegenskaper for ulike brukergrupper : brukervennlighet, brukbarhet, lett å lære, håndtering av feilfunksjoner, osv. Veiledning brukerstøtte-.. Universell utforming: Hvordan et system kan brukes av ulike brukergrupper Automatisering : hva er konsekvenser for brukerne ved ulike valg av teknisk løsning og tilrettelegging av bruken Eks. Analyse av IKT-bruk i helse/omsorg vil ofte ha et mikroperspektiv, Fokuset i analysen er den enkeltes opplevelse, holdninger, hvor vi ser etter variasjon og mangfold! 3

4 Organisasjon nivå Hvordan er IKT løsningene utformet og organisert : Hvordan fungerer IS i en organisasjonen samsvar mellom oppgaver i en organisasjon og systemets funksjoner Hvilke grupper i organisasjoner understøtter systemet Hvordan understøttes kommunikasjon og samarbeid Sentralt desentralt, ledelsesansatt Standardisering vs. Lokal tilpasning Beslutningssystem eller beslutningsstøtte Helt eller delvis automatisering Samspill mellom maskinelle og manuelle rutiner Hvordan forgår ledelse, styring og kontroll Hierarkisk, rasjonelt versus mer horisontalt, nettverk Hvordan understøtter IKT-løsninger arbeid, samarbeid og styring og kontroll, med fokus på hvordan organisasjonen fungerer Analyse av IKT-bruk i helse/omsorg kan også ha et organisasjonsperspektiv, Makro-nivå Studere ulike effekter (både positive og negative, ønskede og uønskede ) av digitalisering for samfunnet Eks på problemstillinger Digitale skiller - krav til digital kompetanse Demokratiserende teknologier, Analysere bruk av Facebook /andre web2.0 teknologier Personvern og sikkerhet på et samfunnsnivå IKT-politikk: Bruk av virkemidler, f eks. Standardisering og samordning Felles strategi for gjenbruk av offentlige data Rettslige regulering som virkemiddel I KT-politikken IKT som kontrollredskap, f eks. I hvilken grad har innføring av IKT systemer ført til økt kontroll av studentenes studieforløp..makro-nivå innebærer et «fugleperspektiv: fokus på samfunnsmessige effekter /konsekvenser, både positive og negative Organisasjon og struktur En måte å tydeliggjøre strukturbegrepet på er å bruke tre typiske strukturelementer. Spesialisering versus standardisering Horisontal differensiering Vertikal differensiering Geografisk spredning Formalisering versus uformelle strukturer Beskriver i hvor stor grad arbeidet i organisasjonen er standardisert Forskjell mellom formell struktur og hvordan organisasjonen (arbeid/kommunikasjon/samhandling.. ) faktisk Sentralisering versus desentralisering Beskriver hvor organisasjonens beslutninger fattes..for alle perspektiver må dere se på hvordan egenskaper ved IKTløsninger påvirker eller understøtter en /flere konkrete effekter Ulike perspektiver informatikk Arild Jansen 15 Struktureringsteori en teori for fortolke og forstå IKT s rolle i organisasjoner? (Fra Giddens ) Sentrale spørsmål Hva slags teknologier/tekniske løsninger snakker vi om Verktøy, brukertjenester, infrastruktur, kommunikasjonsløsninger og samhandling Hva er formålet med de tekniske løsninger Automatisering, informasjonsformidling/spredning, støtte for kommunikasjon og samhandling, kontroll og overvåkning, demokratiserende funksjoer Hvilken kontekst er løsningene innført og tatt i bruk i Organisatoriske forhold, rutiner og prosedyrer, kompetanse, ledelsens holdninger, Hvordan fungerer løsningene i praksis Ulike bruksmønstre, resultater og effekter av bruk, 4

5 Fasene i et SU-prosjekt beskrevet i Prosjektveiviseren og elementer fra DWS-metodikk Prosjekt-veiviseren Konsept Planlegging Gjennomføring Avslutte Realisere Ide, Behov Mål Prosjektforslag Avklare ITpolitiske føringer,.. Styringsunderlag, Prosjektmandat og plan Gevinstrealiseringsplan Funksjonell teknisk løsn Innsamling av rettskilder Utvikle og teste, inklud. progr av rettslig innhold Opplærings- og innf.plan Oppdatere/avslutte dokumentasjon, Fra lovtekst til programkode Innrammings - fasen Prosjektetablering Aktøranalyse mm Innsamle rettskilder Spesifiseri ng av rettslig innhold Overlevering til linja Støtte til system -innføring av Evaluering, Transform. gjennom program. mm Dokumentasjon Styre gevinstrealisering, Evaluering av bruk Regelverks utvikling Eksempler på noen hovedfags/masteroppgaver Kandidat Tema IKT-forståelse, nivå, inf. metodebruk Herbjørn Andresen IT-system og rettslig regelverk, utvikl.ing av prototyp IKT som verktøy, organisasjonsnivå, design som metode Are V. Haug Politisk kommunikasjon på kommunale hjemmesider IKT i kommunikasjon og samhandling, makroperspektiv, kvantitativ metode Ida Martinussen Digitale skiller og minoritetsgrupper Ingen spesifikk (IKT-som verktøy?), makroperspektiv, kvantitativ metode Marius Pellerud Tverrsektorielt IKT-samarbeid i staten. En undersøkelse av Altinn Både som verktøy og tjeneste, organisasjonsperspektiv, case-studie, kvalitativ Kjetil Helberg og Steinar Skagemo Semantisk Minside. Semantisk web og rettighetsinformasjon. Både verktøy og inf. tjeneste, organisasjonspektiv., design-metode Erik Hornes og Felles IKT-arkitektur i offentlig Informasjonsinfrstruktur, Oivind Langeland sektor i et II perspektiv organisasjonperspektiv. case kvalitativ Stig Hornes Elektronisk identitetstyveri Utydelig IKT-funksjoner (tjeneste, verktøy) Makronivå, Litteratur-studie, kvalitativ Ragnhild Andam Øyvind Karlstad Pensjonister i informasjonssamfunnet Noe utydelig IKT-funksjoner Makro-nivå, kvalitativ og noe kvantitativ Marit Grønntun Universell utforming av kommunale. hjemmesider IKT som Verktøy/tjeneste. Både individ og org. perspektiv. Brukertesting og kval. metode Therese Vaagan Meldingsautensitet IKT som verktøy (teoretisk). Organisasjon/samfunn. Case-studie, kvalitativ Morten Sveen Digitalisering av off. sektor. Retts. Regulering, virkemidler,utfordring Ingen spesifikke IKT-funksjoner, Org.- og makropersp., kvalitativ- (litt-studier), case Arild Birkeland Visualisering av lovtekst IKT som verktøy, organisasjonsperspektiv, design som metode Forskjeller i teori- og metode-bruk i bachelor- og masteroppgaver Teoretisk Metodisk Forskningen Verdier, holdninger Undersøkelsesopplegg Teorier om fenomenet Problemstillingen og spørsmålene Metodebruk Masteroppgave Data Innsamling Resultater Databasen Verdi-messige påstander Fortolkninger og teoretiske funn Data analyse Bachelor-oppgave Diskusjoner Dataenes korrekthet Dataenes relevans 5