FINF H september Arild Jansen, AFIN Systemutvikling med usikre og uforutsigbare rammer FINF

Transkript

1 Systemutvikling i uforutsigbare omgivelser - FINF Forelesning 19. september Temaer: Hard, myk og dialektiske tilnærming i SUarbeidet Ulike perspektiver på kvalitet Organisatorisk kontekst for utvikling og bruk Litteratur Dahlbom og Mathiassen, kap. 4-8(utdrag) Avison & Fitzgerald, Information Systems, utdrag Kvalitetskriterier: FINF- H -06, 19 september 2006 Arild Jansen. AFIN/UiO 1 Eksempel for konkretisering Oppgave: Utvikle en felles elektronisk pasientjournal (EPJ)) som kan brukes for alle pasientgrupper Tre ulike forutantagelser 1. Vi antar at krav kan spesifiseres rimelig fullstendig i starten av prosjektet 2. Vi antar at det er en rekke behov vi ikke kan definere i den første analysefasen, men som kan avdekkes gjennom prototyping og andre former eksperimentering med mer 3. Vi antar at det er en del grunnleggende forskjeller mellom de ulike pasientgrupper og medisinske fagmiljøer, og det er [foreløpig] uklart i hvilken grad det er mulig å lage et felles EPJ, og det er i beste fall en lang prosess Hvilke ulike tilnærminger krever disse tre situasjoner? FINF- H -06, 19 september 2006 Arild Jansen. AFIN/UiO 2 D&M, kap. 4-6 Ulike tilnærminger i utviklingsarbeidet Tre ulike tilnærmingsmåter for systemutvikling: Konstruksjon Antar verden er stabil og problemområdet veldefinert En rasjonell, analytisk topp-down framgangs-måte, Evolusjon Verden er full av usikkerhet og problemstillingene er ofte upresise Realistisk, helhetlig virkelighetsforståelse, Anvender eksperimentell strategi for systemløsning Bruker-orientering, prosessorientering og læring Intervensjon Problemet er ikke (klart) definert Utviklingsarbeidet kan ikke skilles fra løpende aktiviteter i organisasjonen Utviklingen skjer gjennom direkte inngripen i brukerorganisasjonen FINF- H -06, 19 september 2006 Arild Jansen. AFIN/UiO 3 1

2 Myk system tenkning Bygger på at det finnes flere likeverdige perspektiver på verden Vi må hanskes med en verden som har stor variasjonsrikdom og er i kontinuerlig forandring Ulike antagelser, erfaringer innebærer ulike system perspektiver som må forstås gjennom fortolkninger Utviklingsarbeidet må ta utgangspunkt i : Realistisk og helhetlig problemforståelse Inkludere også bottom-up -tilnærming Prøving og feiling Evolusjonær (og iterativ) utvikling, med prototyping, - Brukerorientering - brukerdeltagelse Vekt på prosessorientering og læring Men også Mindre vekt på planlegging og utforming Mer vekt på prosjektledelse - samarbeid og koordinering Skrittvis utprøving og tilpasning av løsningen FINF- H -06, 19 september 2006 Arild Jansen. AFIN/UiO 4 Dialektisk system tenkning Verden er i endring som skyldes motsetninger Motsetninger skyldes interessekonflikter i den virkelige verden ( f eks. forhold ledelse-ansatt, sentralt - lokalt,, mellom ulike brukere, Konflikter kan f eks. knyttes til ulike tekniske eller organisatoriske løsninger (f eks standarder versus variasjon) Vi må akseptere konflikter som grunnlag for design Konfliktene er grunnleggende og vil føre til stadige endringer - lar seg ikke løse men må forstås og håndteres. Metodologiske implikasjoner Nødvendig med en rik virkelighetsbeskrivelse, og analysere ulike interesser, roller, strukturer og prosesser Fokus på handlinger som basis for å håndtere konflikter (design is action) som vil kunne bidra til prosesser som resulterer i løsninger Motsetninger må håndteres gjennom handlinger som endrer organisasjoner (mange motsetninger kan ikke løses) En dialektisk systemtilnærming er både hard og myk, men organisatoriske aktører overseer ofte grunnleggende konflikter FINF- H -06, 19 september 2006 Arild Jansen. AFIN/UiO 5 3 nivåer av organisatorisk praksis 1. Formelle rutiner og prosedyrer 2. Oppfatningene blant de ansatte av hvordan arbeidet bør gjøres, dvs. tolkningen/forståelsen av rutiner og prosedyrer 3. Det faktiske adferden de har i arbeidet, den rotfestede praksis som utvikles over lang tid) For å endre organisatorisk praksis må alle 3 nivåene håndteres (ikke bare den formelle) FINF- H -06, 19 september 2006 Arild Jansen. AFIN/UiO 6 2

3 Utviklingsarbeidet som Intervensjon Utgangspunkt Problemforståelsen springer ut fra situasjoner eller (uventede) hendelser Problemområdet som datasystemet skal løse (understøtte) er uavklart Forståelse av ulike holdninger, roller og preferanser er viktige faktorer i utviklingsarbeidet Verden er full av motsigelser Brukerne er irrasjonelle, data er inkonsistente og organisasjoner er uforutsigbare Forberedt på at forandringer skjer løpende Erkjenne forskjellen mellom ready-at-hand :at et verktøy er noe bruker ubevisst, ureflektert, og present-at-hand (vi er bevisst når vi bruker det, forholder oss aktivt til det (M Heideger Eks. en bil/kopimaskin,..vi kan fikse når noe skjer, eller at vi kan mestre datasystemer når fefungerer FINF- H -06, 19 september 2006 Arild Jansen. AFIN/UiO 7 Strategi Utviklingsarbeidet som Intervensjon - Gjennombrudd ved sammenbrudd - ved at motsetningene blir synlige og kan håndteres Forårsake at systemet skifter fra å kunne brukes til å bli brukt bevisst, Motsetninger må håndteres gjennom handlinger som endrer organisasjonen Systemutvikling endrer ofte karakter av organisasjonsutviklingsprosesser fordi systemet ikke kan løse problemet (alene) Systemutvikler må delta i organisasjonsspill Vekt på systemkvalitet i bruk - og hva dette i praksis betyr Intervensjonstenkningen skal ikke erstatte supplere de øvrige tenkemåtene. FINF- H -06, 19 september 2006 Arild Jansen. AFIN/UiO 8 Kvalitet Kvalitet og kvalitetssikring (1) Et systems evne til å tilfredsstille de krav og forventninger og ønsker (2) Grad av systemets overensstemmelse med med skriftlige spesifikasjoner (3) Forholdet mellom forventet og opplevd ytelse av et system Opplevd kvalitet: subjektiv vurdering av den enkelte bruker eller aktør som er involvert Kvalitetssikring (engelsk Quality Assurance, QA) Arbeidet med planlegging, utforming, vedlikehold og kontroll som tar sikte på øke eller sikre kvaliteten av et produkt eller en prosess. FINF- H -06, 19 september 2006 Arild Jansen. AFIN/UiO 9 3

4 Hva er kvalitet Datakvalitet = kvaliteten på dataene (informasjonen) korrekthet, nøyaktighet, relevant, a jour, fullstendig,.integritet,.. Systemkvalitet = kvalitetene på de systemene som behandler dataene: Effektivitet, funksjonalitet, brukervennlighet, driftsikkerhet, sikring, fleksibilitet, flyttbarhet, vedlikeholdbarhet, testbarhet,... Prosesskvalitet = kvaliteten på de prosesser (aktiviteter, handlinger ) som leder fram til et gitt resultat Holde tidsfristen og økonomiske rammer, følge fastsatte lover, regler og forskrifter, fastlagte prosedyrer og krav,.. FINF- H -06, 19 september 2006 Arild Jansen. AFIN/UiO 10 Hvordan måle datakvalitet Datakvalitet gjelder krav til innholdet og måles gjerne ut fra blant annet disse kriterier Korrekthet, nøyaktighet, relevante, oppdatert, fullstendige, integritet (helhetlige), konfidensialitet (beskyttelse) Andre krav som også gjelder systemene rundt Tilgjengelighet, brukervennlige Oppfylle Personopplysningsloven, Forvaltningsloven,.. Brukere og tilbydere vil kunne ulike ha oppfatninger om kvalitetskravene FINF- H -06, 19 september 2006 Arild Jansen. AFIN/UiO 11 Hvordan måle systemkvalitet Vi kan angi noen ulike typer krav til systemkvalitet Krav ved bruk av programvaren Effektivitet, funksjonalitet, brukervennlig, enkelt å lære, Tekniske krav til programvaren Driftsikker, sikkert, fleksibilitet, flyttbar, enkelt å vedlikeholde, testbarhet, kapasitet, modularitet, konsistens Krav til omgivelsene Sikkerhet, integrasjon med annen programvare, stabilitet Problem: Brukere og systemutviklere har ofte ulike oppfatninger om kvalitet FINF- H -06, 19 september 2006 Arild Jansen. AFIN/UiO 12 4

5 Prosesskvalitet: Kvalitet i utviklingsarbeidet Dette gjelder kvaliteten på de aktiviteter/handlinger som inngår i arbeidet med å produsere resultatet Overholde tidsfrister, Ressursforbruk : Ligge innenfor økonomiske rammer, Følge relevante lover, regler og forskrifter, Fastlagte prosedyrer og krav (f eks. ISO 9000) Sikre gode arbeidsmiljø,.. Problem: Her vil det kunne være interessekonflikter mellom ulike parter FINF- H -06, 19 september 2006 Arild Jansen. AFIN/UiO 13 Evaluering (måling) av kvalitet -1 I henhold til kravspesifikasjoner Hva er det brukerne har bedt om? Hva er det brukerne virkelig ønsker /forventer I henhold til hvordan systemet fungerer i bruk Hva er det brukerne faktisk trenger I henhold til systemets plass/rolle i organisasjonen FINF- H -06, 19 september 2006 Arild Jansen. AFIN/UiO 14 Beskrive eller evaluere artefakter Beskrivelsen vektlegger bestemte egenskaper eller kvaliteter egenskaper som det antas skal være en del artefaktene objektive kvalitet ved artefaktene Evaluering søker å avdekke alle sider ved en artefakt som ansees å være viktig for brukeren egenskaper som vises seg i praksis å være viktige, også estetiske og symbolske Subjektive, opplevde egenskaper FINF- H -06, 19 september 2006 Arild Jansen. AFIN/UiO 15 5

6 Noen problem med kvalitet og kvalitetssikring Ulike parter har ulike oppfatninger om kvalitetskrav og dere prioritet Eks: funksjonalitet versus brukervennlighet Vi mennesker opplever systemer forskjellig Omgivelsene påvirker oppfatninger om kvalitet Ulike kvalitetskrav er ofte ikke helt forenlige Eks: brukervennlighet versus sikkerhet Ikke alle brukerkrav lar seg enkelt måle Kvalitet koster resurser (og tar mer tid?) FINF- H -06, 19 september 2006 Arild Jansen. AFIN/UiO 16 Funksjonelle, estetiske og symbolsk egenskaper Teknologi som funksjon hvordan de fungerer i praksis - Oppfyller forventninger i bestemte bruksmessig sammenheng - i en gitt virkelighet Teknologi har også estetiske egenskaper - Utseende, arkitektonisk, visuelt inntrykk, Uavhengig av andre egenskaper, må oppleves - Teknologi som symbolsk uttrykksform? FINF- H -06, 19 september 2006 Arild Jansen. AFIN/UiO 17 Symbolske og politiske egenskaper Teknologi som symbolsk uttrykksform formidler kulturelle verdier i en organisasjon Formidler kulturelle verdier i en organisasjon, f eks. å være tidlig ute i å bruke nyeste teknologi,: Utstyret på sjefen skrivebord Nettsteder utseende oppfattes som et bilde av organisasjonen. Utseende på PC er, mobiltelefoner, Teknologiens politiske innhold Som bærere av verdier knyttet til f eks. demokrati, makt, likestilling, likeverd,.. Datamaskinen og fargete i reklamen i USA Ny teknologi og eldre, kvinner i Norge FINF- H -06, 19 september 2006 Arild Jansen. AFIN/UiO 18 6

7 Objektive eller subjektive kvalitetskrav Objektive krav Funksjonskrav Ytelseskrav Tekniske krav Økonomiske krav Subjektive Bruksmessige krav Estetiske krav Symbolske krav Politiske krav Nødvendig å utvikle metoder for å evaluere alle typer kvaliteter, basert på krav & preferanser fra ulike brukermiljøer. FINF- H -06, 19 september 2006 Arild Jansen. AFIN/UiO 19 Kvalitetssikring (QA) hvorfor er det så vanskelig? Føles som (tyngende) administrativt rutiner Unødvendig formalisering av ting som allerede gjøres av erfarne systemutviklere Uttrykker mistillit fra ledelsens side Det hindrer kreativitet og personlig engasjement Kvalitetsarbeidet innebærer endring i så vel materielle strukturer som i kulturen FINF- H -06, 19 september 2006 Arild Jansen. AFIN/UiO 20 Makt- Interesser og Kultur Teknologi på arbeidsplassen Automatisering eller informatisering Overvåkning eller frigjøring Systemutvikleren : Ekspert for ledelsen eller politisk agent arbeidstagernes talerør Kunnskap er makt men ikke nøytral Artefakter, Kultur og Makt Språk som maktmiddel Ingeniøren hjelperen frigjører Teknologisk determinisme eller sosial konstruksjon FINF- H -06, 19 september 2006 Arild Jansen. AFIN/UiO 21 7