Masterskolen våren 2012 : Forskningsmetoder i informatikk - 1

Transkript

1 Litt om forskningsmetoder innen informatikk Om ulike metodiske tilnærminger innen informatikk og informasjonssystemer Casestudier og hermeneutisk tilnærmingsmåte Pensumlitteratur Klein, H. and Michael Myers (1999) A Set of Principles for Conducting and Evaluating Interpretative Field Studies in Information Systems. MIS Quarterly Vol 23, No 1, pp March Yin, Robert (2003) Case study research. Sage Publications Orlikowski, Wanda J. and C. Suzanne Iacono: Desperately Seeking the IT in IT Research A Call to Theorizing the IT Artifact. Information Systems Research, _ 2001 INFORMS Vol. 12, No. 2, June 2001, pp , se, se her. Se også 1 Ulike forvaltningsinformatiske perspektiver Rettslig regulering Teknologi Organisatoriske forhold 2 Hva skiller en informatisk tilnærming fra juridisk eller samfunnsvitenskapelig studier av IS-systemer Et juridisk [eller et samfunnsvitenskapelig perspektiv] på et IS innebærer primært at vi begrenser oss til å studere rettslige [eller organisatoriske] påvirkning på/virkningen av på en bestemt type teknologi/teknisk løsning, IKT/IS-perspektiv innebærer derimot å analysere (forstå) de spesifikke egenskaper ved et system som studeres (dvs. åpne den sorte boksen) Eks. : Hva kreves for at to system X skal samhandle Hvordan må vi utforme sikkerhetsløsninger som er tilstrekkelig Dette krever at vi må søke å identifisere nødvendige egenskaper ved systemet som kan bidra til de ønskede resultater NB : Dette innebærer ikke at de spesifikke tekniske egenskaper er tilstrekkelige, ofte kreves i tillegg bestemte organisatoriske og/eller rettslige forutsetninger for realisere målene (og gevinstene) som er forutsett 3

2 Hva er teori innen informatikken noen eksempler Matematisk -naturvitenskapelig teori innen informatikk - Eks: teorier for operativsystemers oppbygging, kommunikasjonssystemer, krypteringsalgoritmer, databaseteori, modelleringsteknikker, - Disse er basert på matematisk og/eller logikk-basert teori. Informasjonsvitenskap (Information systems) - Empirisk baserte teorier for metoder innen systemutvikling, innføring av IS, informasjonsinfrastruktur-teori, informasjonsressursforvaltning. menneske-maskin-interaksjon (HCI), semantisk web,.. - Disse bygger ofte på en kombinasjon av informatikk & samfunnsvitenskap, f eks gjennom å knytte organisasjonsteori til innføring, tilpasning og bruk av bestemte typer IKT-systemer Teorier tar alltid utgangspunkt i et bestemt perspektiv, og det finnes ofte alternative (konkurrerende teorier). I arbeidet med masteroppgaven er det [normalt] fornuftig å begrense seg til en teori. 4 Informatikk - et spesielt fagfelt Informatikk er tverrfaglig og design-orientert. Derfor er mange ulike perspektiver relevante. I praksis befinner informatikk forskning seg alltid innenfor trekanten: forandring Design, kritiske metoder, aksjonsforskning Vitenskapelige positivistisk metoder, Fortolkende metoder, f eks. hermeneutiske Prediksjon forståelse 5 Typer av IS forskning Positivistisk (arven fra naturvitenskapen og økonomene): Formelle, entydige forskningsspørsmål (påstander, hypoteser) hypotesetesting for å bekrefte eller avkrefte påstandene Kvantifiserbare variable Utvalget som studeres er et representativt utvalg Interpretative (fortolkende): Tar utgangspunkt i at vår kunnskap om virkeligheten er framkommet ved sosiale konstruksjoner Forsøker å forstå fenomener ut fra den mening vi tillegger dem Dominerende i sosialantropologi & etnografi, også i mye brukt i sosiologi Design endringsorientert Prøver ut noe nytt antakelser om virkning Stiller krav forskerens ærlighet i forhold til intensjon, etikk, mm Kritisk tradisjon Være kritisk, i opposisjon til rådende forhold, søke å avdekke f eks. diskriminerende, fremmedgjørende forhold, Ta stilling til verdier og holdeninger, ta den svakes side Ofte en basis i aksjonsforskning Masterskolen Forskningsmetoder våren i 2010 informatikk Arild Jansen Arild Jansen, AFIN 6

3 Eksempler på noen hovedfags-/masteroppgaver med et dominerende informatisk perspektiv Herbjørn Andresen Lise Nilsen Ingrid Sundbø Tema Fagområde Informatisk tilnætm/metode IT-system og rettslig regelverk: Juss og Informatikk Design (program) Utvikling av prototyp E_businesskonsept, systemløsninger,.. Fra GEOdata til GIS til GII Om geografiske IS som infrastruktur Kjetil Helberg og Semantisk Minside. Semantisk Steinar Skagemo web og rettighetsinformasjon. Utvikling av prototyp Erik Hornes og Oivind Langeland Felles IKT-arkitektur i off. sekt et II perspektiv. Krav til II Informatikk og Samfun.vit/Økonomi Informatikk, org. Teori, noe jus Informatikk, jus og noe statsvitenskap Pos./Fortolkende (kvant. Og kval.) (Pos.) Fortolkende Positivist og design Informatikk og juss, Pos./Fortolkende Stig Hornes Elektronisk identitetstyveri. Informatikk og juss Positivistisk, noe fortolkende Marit Grønntun Universell utforming av komm. hjemmesider Informatikk, jus og org. teori/statsvit., Positivistisk og Fortolkende 7 Eksempler på noen hovedfags/masteroppgaver med et begrenset informatisk perspektiv Andre Hoddnevik Are V. Haug Tema Beslutningssystemer for offentlige anskaffelser Politisk kommunikasjon på kommunale hjemmesider: Faglig perspektiv og metode Informatikk, samf.vit. og jus Statsvitenskap og informatikk, noe jus Marius Pellerud Ragnhild Andam og Øivind Karlstad Tverrsektorielt IKT-samarbeid i staten. En undersøkelse av [..] Altinn Pensjonister i informasjonssamfunnet Eldres digitale kompetanse Statsvitenskap, informatikk, noe jus Sosiologi/statsvit, informatikk og jus Ida Martinussen Digitale skiller og minoritetsgrupper Sosiologi., jus og informatikk 8 Bruk av typiske positivistisk metoder i ISforskning Såkalte teknologimodenhets-, sprednings og akseptansestudier (eks. spredning og bruk av mobiltelefon, Internet, utbredelse av bredbånd,.) Akseptanse og bruk av e-forvaltningsløsninger Measuring e-excise Tax Success Factors: Applying the DeLone & McLean Information Systems Success Model (Kvantitative) studier av faktorer som kan forklare digitale skiller Technology Diffusion in the Society: Analyzing Digital Divide in the Context of Social Class Civil Servants Internet skills: Are They ready for for E-Gvernment Undersøkelser av offentlige nettsteder : en kombinasjon av kvant. og kvalitative metoder Evaluering av nettsteder tilgjengelighet (jf UU ny Lov ) Analyse av nettsteders innhold forklare forskjeller 9

4 Eksempler på kvantitative (positivistisk) IS-metoder Bruk av spørreskjemaer/standardiserte intervjuer til Brukerundersøkelser: brukernes inntrykk, erfaringer, holdninger, bruksmåter, Kartlegging av bruksmønstre, arbeidsprosesser osv m gjennom formaliserte modelleringsmetoder (f eks. UML) Dette kan ofte skje ved at kvalitative beskrivelser (fra observasjoner, intervjuer mm ) kategoriseres til kvantitative størrelser før de analyseres Måling av brukeradferd gjennom logger eller andre typer datafangst Antall og typer brukere som bruker ulike systemer Oppgavetyper og funksjoner Derimot vi beskrivelser av type rike bilder, scenarier el være mer kvalitative (ikke-positivistiske), men da vanskeligere å modellere 10 Masteroppgaven - et forskningsprosjektet De 3 hovedelementene Fenomenet Temaet Forskningsspørsmålene Teoretisk basis Begreper Teorier: Kjente sammenhenger mellom begrepene, dvs. hva vi allerede vet innen feltet Forskningsmetode Hvordan samle inn data Oppfatning av virkeligheten (Ontologi) Synet på kunnskap (epistemologi) Forskningsmetoder Masterskolen i informatikk Arild Jansen Arild, AFIN Jansen 11 Hva er fortolkende (interpretativ) forskning Kunnskap om virkeligheten er framkommet ved sosiale konstruksjoner (språk, bevissthet, delte oppfatninger, dokumentstudier, forståelse av verktøy, andre typer artefakter..) Det gjøre IKKE er klart skille mellom uavhengige og avhengige variable (entydig årsaksforhold), men snarere på kompleksiteten Vekt legges på forståelse, både av objektet (her et IS) og omgivelsene (kontekst) Fokus på prosessen (e) som inngår når IS Gjensidig påvirkning kontekst Fortolkende forskning vanlig ved case-studier Masterskolen -Arild Jansen, AFIN 12

5 Klein & Myers (1999): A Set of Principles for Conducting and Evaluating Interpretative Field Studies in Information Systems. Bakteppet Interpretative (fortolkende) forskning innen internasjonal IS-feltet (særlig i USA) var ikke helt akseptert (som i stor grad var basert på en positivistisk tilnærming IS-feltet er arvelig belastet fra to dels uavhengige fagområder: Informatikk som en matematisk-naturvitenskapelig disiplin som ikke gir tilstrekkelig bred (teoretisk og) metodisk for å studere informasjonsystemer MIS-tradisjonen med basis i økonomi og deler av organisasjonsforskningen Kritikk av dårlig fungerende forskning er viktig og nødvendig, men det må også stilles krav til alternativer tilnærminger og metoder!! 13 Prinsipper for fortolkende felt-studier (i en hermeneutisk tradisjon) 1. Det fundamentale prinsipp i den hermeneutiske sirkel 1. Iterasjon mellom delene og helheten 2. Kontekstualisering (se fenomenet i sammenheng med omgivelsene 3. Interaksjon mellom forskeren og forskningssubjektet 4. Abstraksjon og generalisering 5. Dialogisk resonnering, dvs. lete etter mulige motsetninger mellom (mulige) teoretiske antagelser og faktiske funn 6. Mange mulige fortolkninger F eks. forskjellige fortolkninger av ulike deltakere 7. Mistenksomhet Være på vakt for mulige skjevheter /forvrengninger i fortellingene fra deltakerne 14 Eksempel Studie av et IS i en organisasjon, f. eks. et arkiv- og saksbehandlersystem ( kort: ASS) Undersøkelsesopplegg -Oktober 2002 juli Dokumentanalyse Observasjon på kurs, seminar og brukarforum. Spørreskjema-undersøkelse Foreløpig analyse Åpne intervju av utvalgte informanter Avsluttende analyse Hovedfunn (svært kortfattet ) Svært varierende bruk i ulke deler av kommunen Ulike holdning til og kunnskap om arkiv/journal funksjonen framsto som en forklaring 15

6 Anvendelse av prinsippene i en hermeneutisk tradisjon 1. Det fundamentale prinsipp : Iterasjon mellom delene og helheten Se sammenheng mellom systemets ulike deler og hele systemet (ASS: arkiv, saksbeh. Inkl. arbeidsflyt o gkommunikasjon 2. Kontekstualisering (se fenomenet i sammenheng med omgivelsene) Avdekke systemet organisatoriske, rettslige og sosiale omgivelser; dvs. Org. Av arkivet, ulike typer saksbehandling, Kommunens organisering, lovregulering osv. 3. Interaksjon mellom forskeren og forskningssubjektet Hvilke påvirkning/betydning hadde forskeren som observatør/innbryter 4. Abstraksjon og generalisering Sammenheng mellom det spesifikke og sammenhenger som avdekkes og generelle teoriske sammenhenger 5. Dialogisk resonnering, dvs. lete etter mulige motsetninger mellom (mulige) teoretiske antagelser og faktiske funn Er det noen som kan avkrefte våre hypoteser/antagelser 6. Mange mulige fortolkninger F eks. forskjellige fortolkninger av ulike aktører /ledelse- ansatt, mellom ulike avdelinger, 7. Mistenksomhet Være på vakt for mulige skjevheter 16 Syn (perspektiv) på teknologi /løsninger Informasjonstjenester Bevissthet i forhold til hva slags teknologi/teknisk løsning en studerer Teknologiens rolle/funksjon IKT en integrert del av tjenestene Eks. på fokus Verktøy Hjelpemiddel Endre arbeidsrutiner, arbeidsinnhold Automat Kontroll og styringsteknologi Medium for samhandling og samarbeid Erstatte menneskelig prosesser Overvåking /styring Understøtte menneskelig samhandling Formalisere arbeidsprosesser og rutiner Styring, registrering/måling av effekt og virkninger Nye prosesser Lev. <-> brukere Kvalitet, tilgjengelighet Ny Samhandlingsformer og samarbeid Infrastruktur Underliggende basis for Standardisering, stabilitet de tekniske og org. versus fleksibilitet: løsninger tilgjengelighet, 17 Case studier kvalitativ tilnærming Ser på en spesifikk situasjon - Dybde ikke bredde (survey -> bredde) Studerer fenomenet over en lengre tidsperiode (2mnd ->) Identifiserer hendelser over tid Ofte velges spesielle tilfeller (motsatt av survey - der disse elimineres) Kan avdekke det unike, f eks. til å identifisere svarte svaner Egner seg til falsifisere teori - framfor å verifisere teori Egnet til å generere (utvikle) nye hypoteser Men Mye data - vanskelig å generalisere: Intervjuer, observasjon, dokumenter Liten kontroll - vanskelig å identifisere årsak-virkning sammenhenger Men: eksemplets makt skal ikke undervurderes Masterskolen -Arild Jansen, AFIN 18

7 Hva er et casestudie (Undersøkelse av et tilfelle, sak, casus ) Yin: Case studies research, kap. 1-2, Jacobsen, kap. 5 Et case-studie er en empirisk undersøkelse som Studerer et samtidig fenomen i den sanntids kontekst Grensene mellom fenomenet og omgivelsene er uklare Omhandler den (teknisk sett) spesifikke situasjon, hvor det vil være mange flere variable (faktorer ) enn data punkter (?) Hviler på flere ulike (multiple) datakilder, hvor dataene må konvergere gjennom triangulering Bygger på tidligere forskning (hypoteser) Case studier kan (blant annet) bidra til 1. Forklare 2. Beskrive 3. Illustrere 4. Utforske 19 Elementer i et casestudie Forskningsspørsmål Proposisjoner (hypoteser) Analyseenhet hva er fenomenet vi studerer Den logiske kobling av data til proposisjonene (bruk av definisjoner, operasjonalisering) Kriterier for tolkning av funnene Basert på teori Kobling til teori 20 Hva er et forskningsarbeid? Lysark produsert av Bendik Bygstad, NITH/UiO CONCEPTUAL Values, world view METHODOLOGICAL Value claims Epistemology Knowledge claims Research review Theories Interpretations explanations Discussion Epistemological lens Research design Concepts Method Constructs, variables Records Results Findings Data analysis External validity Investigative lens Observed events and objects Data collection Internal validity 21

8 Litteratur- kilder innen eforvaltning Journaler Generelle : MISQ, ISR, IT & Society, SJIS, Rene nettjournaler Konferanser Akademiske: EGOV, DG.O., ( ICIS, ECIS (IS-konferanser Forskningssentra Center for Technology in Government : Masterskolen -Arild Jansen, AFIN 22