Hvordan kan valg av ulike metodiske tilnærminger påvirke forskningens gyldighet og troverdighet?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan kan valg av ulike metodiske tilnærminger påvirke forskningens gyldighet og troverdighet?"

Transkript

1 Hvordan kan valg av ulike metodiske tilnærminger påvirke forskningens gyldighet og troverdighet? Eksamen - Vitenskapsteori og forskningsmetode Høgskolen i Oslo og Akershus Mai 2017

2 Innhold Innhold Innledning Hva er vitenskap? Gyldig og troverdig forskning Håndverksmessig kvalitet Referanser

3 Innledning Dette er en eksamensbesvarelse i faget vitenskapsteori og forskningsmetode ved Høgskolen i Oslo og Akershus våren Oppgava er gitt til å diskutere forholdet mellom validitet og reliabilitet i sammenheng med kvalitative og kvantitative tilnærminger til forskning. Jeg skal også understreke de underliggende filosofiske grunnprinsippene for disse ulike metodiske tilnærmingene. Først vil jeg redegjøre for min forståelse for hva vitenskap er og hvilke filosofiske grunnprinsipper som ligger til grunn for menneskers søken etter kunnskap. Jeg har valgt følgende problemstilling som grunnlag for min diskusjon: Hvordan kan valg av ulike metodiske tilnærminger påvirke forskningens gyldighet og troverdighet? Hva er vitenskap? Vitenskap kan betegnes som en menneskelig aktivitet på jakt etter bevis og fakta (Alvesson & Sköldberg, 2008). Vitenskapelige tilnærminger har som mål å gi oss økt kunnskap på ulike forskningsfelt. Vitenskap kan deles i to hovedområder eller tradisjoner; naturvitenskap og humaniora, herunder samfunnsvitenskap. Forskning innenfor de ulike vitenskapsområdene krever ulike metoder for å bekrefte eller avkrefte hypoteser. Naturvitenskapen prøver å forklare generelle fenomener og prosesser i naturen. Gjennom forskning prøver den å avdekke og forklare og gjennom empiri kan forskningen begrunne sannheter eller usannheter. Samfunnsvitenskapens formål er å forstå mennesker og samspillet dem imellom. Den er basert på tolkninger og forståelse av hvordan mennesker utvikler seg i forhold til hverandre (Alvesson & Sköldberg, 2008). Johannessen, Tufte og Christiansen (2006) belyser at naturvitenskapen forholder seg hovedsakelig til fenomener uten språk og evne til å forstå seg selv og sine omgivelser. Dette i motsetning til samfunnsvitenskapen, som har mennesker som sitt forskningsfelt. Johannessen et al. oppgir videre at mennesker har oppfatninger og meninger som ikke er stabile, men som stadig er under endring. Den naturvitenskapelige tradisjonen kan føres tilbake til den naturvitenskapelige revolusjonen på tallet. Med vitenskapsmenn som Newton og Galilei, kan vi se - 2 -

4 tilbake på et paradigmeskifte i verden, der vitenskapen forkastet etablerte teorier og erstattet dem med nye, målbare sannheter. Vitenskapen ble empirisk og eksperimentell og dannet grunnlaget for den naturvitenskapelige modellen, med fokus på å finne objektive fakta (Thisted, 2010). Samfunnsvitenskapens utvikling kom med naturalismen på tallet. Mennesket ble å regne som en del av naturen og med sitt positivistiske ideal, var det et ønske om at samfunnsvitenskapen skulle være like presis som naturvitenskapen. Samfunnsvitenskapen den gang da, hadde som kjennetegn at den skulle være objektiv og verdinøytral og at det lot seg gjøre å studere samfunnet løsrevet av det samfunnet man levde i. Det oppstod en kritikk mot dette positivistiske synet. Motsetningene oppstod i hvorvidt det var mulig å fremskaffe objektiv kunnskap innenfor samfunnsvitenskapelig forskning. Kritikken påpekte at all vitenskapelig aktivitet er samfunnsmessig aktivitet og at teorier må forstås ut fra sosiale sammenhenger (Alvesson & Sköldberg, 2008). Det ble økt bevissthet rundt valg av metoder, for å ivareta forskningens objektivitet, validitet og reliabilitet. Denne positivismekritikken ble kalt hermeneutikk. Alvesson og Skjöldberg (2008) viser til hermeneutikkens sannhetsbegrep, som vektlegger sannhet som betydning. Hermeneutikk betyr fortolkningslære og det startet som en metode for å forstå historiske tekster. Med et sett med verktøy lot det seg gjøre å forstå tekster ut fra den den tiden teksten ble skrevet på. Fra å være en metode, ble det etter hvert en generell måte å se verden på. Den hermeneutiske sirkel er en hypotetisk deduktiv metode, med formål å skaffe seg en større helhetsforståelse ved å bryte helheten ned i deler. Denne fortolkningen gjør at man kan sitte igjen med økt helhetsforståelse, som igjen kan styrke forskningens hypotese. Johannessen et al. (2006) trekker fram ulike metodiske tilnærminger innenfor naturog samfunnsvitenskap. Naturvitenskapen har som hensikt å være objektiv, testbar og mulig for andre forskere å gjenskape. Denne tilnærmingen betegnes som induktiv, og starter med å samle data for så å bygge teorier for å forklare observasjonene. Det forutsetter at man kan samle data uten å være opphengt i tidligere teorier. I motsetning til induktiv tilnærming, baserer den deduktive tilnærmingen seg på at teorier understøttes av empiri. Forskningen baserer seg på hypoteser, og med deduktive slutninger vil forskningen si noe om premissene stemmer med virkeligheten eller ei. Nardi (2014) referer til ulikhetene på metodisk tilnærming til at - 3 -

5 kvalitativ forskning er mye data om et svært begrenset antall case, mens kvantitativ forskning dreier seg om begrenset data om et stort antall case. Så hvordan kan valg at ulike metodiske tilnærminger påvirke forskningens gyldighet og troverdighet? Gyldig og troverdig forskning Med påstander om at vitenskap, uansett tradisjon, er betegnet som en menneskelig aktivitet, vil forskerens valg av metodisk tilnærming kunne være av stor betydning for forskningens validitet og reliabilitet. Dette kan blant annet understøttes av Karl Poppers teorier om at det er vanskelig å gå inn med full induktiv metode på jakt etter bevis og fakta. Poppers falsifikasjonisme påpeker sårbarheten ved menneskers viten (Alvesson & Sköldberg, 2008). Selv med formål om at naturvitenskapen skal være objektiv og testbar, vil en forskers valg om hva som skal observeres legge føringer på forskningen. Så selv med hensikt å gjennomføre en full induktiv metodisk tilnærming, hevdet Popper at det ikke finnes forutsetningsløse observasjoner. Alvesson og Skjöldberg (2008) hevder dessuten at vi alltid har en «tankebagasje» med oss inn i forskningen. Så med tanke på at naturvitenskapen forholder seg til fenomener uten språk og evne til å forstå seg selv og sine omgivelser (Johannessen et al., 2006), er det for så vidt rimelig gitt at forskning på menneskelig samspill setter forskerens evne til objektivitet enda mer på prøve. Krav om objektivitet og generell gyldighet kan være avgjørende for at forskningen kan sies å være troverdig. Cohen, Manion og Morrisson (2006) referer til at det alltid vil være trusler som påvirker validitet og reliabilitet i forskning. De påpeker at truslene aldri kan forsvinne helt, men at det er forskerens oppgave å redusere dem så mye som mulig. De trekker fram ulike stadier i et kvalitativt forskningsarbeid: - Designstadiet - Datainnsamlingsstadiet - Dataanalysestadiet - Rapporteringsstadiet - 4 -

6 Det er forskerens oppgave å sørge for validitet i alle stadier. Nardi (2014) omtaler designstadiet som operasjonaliseringsstadiet. Det er her forskeren lager et forskningsdesign og gjør valg om hva som skal undersøkes. Begreper må omsettes til målbare variabler, med sine underliggende verdier. Valg av problemstilling gir utgangspunkt for valg av metodisk tilnærming. Her må forskeren ta stilling til om hvorvidt det for eksempel er et spørreskjema, ren statistikk, intervju eller observasjon som vil gi svar på valgt problemstilling. Målbarheten på dataene avgjør dataenes validitet og reliabilitet. Selv om en førforståelse vil kunne prege forskeren i dette stadiet, kan forskningens gyldighet styrkes ved å øke kunnskapsnivået på valgt forskningsfelt. Med et solid forskningsdesign, kan forskeren i større grad gå til verks med et åpnet og fordomsfritt sinn. Kvalitativ forskning baserer seg på hermeneutisk tankegang som en hypotetisk deduktiv metode, med fokus på økt kunnskap på bakgrunn av det forskeren mener er meningsfullt materiale. I et aletisk perspektiv, med dybdehermenutikk, er det en trussel mot validiteten at forskerens grunnleggende måte å se verden på ligger til grunn allerede i designstadiet (Alvesson & Sköldberg, 2008). Karl Popper hevdet at det ikke er mulig å gå inn i en forutsetningsløs observasjon. Med teorier om «tankebagasjen» som utgangspunkt, har en forsker alltid en førforståelse og sitt eget inntrykk om «sin væren i verden». Dette perspektivet kan farge et hvert av de 4 stadiene Cohen et al (2006) trekker fram. Et slikt utgangspunkt kan da true gyldigheten og troverdigheten ved både kvalitativ og kvantitativ forskning. I kvalitativ forskning er det hermeneutisk perspektiv og tolkning som står i høgsetet. Cohen et al (2006) hevder at kvalitativ forskning dreier seg om å få tak i det som er unikt for en gitt forskningssituasjon. De dataene og resultatene som foreligger etter en kvalitativ undersøkelse, vil da skape inntrykk av en situasjon og vil si noe om trender i et samfunn. Basert på Johannessen et al (2006) sin påstand om at menneskers oppfatninger og meninger er ustabile, vil innhentede data alltid være en trussel mot forskningens gyldighet. Det vil alltid være en mulighet for at forskningsobjekt (-ene) ikke gir det sanne bildet av en situasjon. En kritisk hermeneutikk påpeker at språket er viktig. Utgangspunktet for denne teorien er at vi mennesker evner gjennom språk å diskutere komme til større enighet involverte øker sin forståelse for så gradvis komme til enda større enighet. På den - 5 -

7 måten kan økt dybdeforståelse ivareta forskningens objektivitet, som igjen styrker forskningens validitet (Alvesson & Sköldberg, 2008). En forsker kan også styrke validiteten ved å standardisere måten dataene blir samlet inn på. Med tanke på påstandene om at all vitenskapelig aktivitet er samfunnsmessig aktivitet og at teorier må forstås ut fra sosiale sammenhenger, vil forskning på mennesker alltid være preget av sine omgivelser. I et praktisk-hermeneutisk perspektiv vil en forsker aldri kunne være helt passiv i en observasjonssituasjon (Alvesson & Sköldberg, 2008). En forsker kan standardisere datainnsamlingen, og dermed sikre økt gyldighet på sine data, ved for eksempel å kode sin observasjon (Cohen et al., 2006). Koding vil sikre at observasjonen innhenter relevant data for valgt problemstilling, selv ved gjentagende observasjoner. Bevissthet rundt koding av data kan da øke validiteten. Cohen et al (2006) referer også til Howthorn-effekten. Den viser til i hvilken grad forskerens tilstedeværelse kan ha noe å si for validiteten i selve datainnsamlingsstadiet. Forskeren må foreta bevisste valg om sin tilstedeværelse, for at forskningsobjektene skal evne å gi et så realistisk bilde av sannheten som mulig. Det kan være valg av plassering og hvor i rommet forskeren befinner seg under en observasjon. Det kan også dreie seg om valg i forhold til forskerens aktivitet og engasjement underveis. For at den kvalitative forskningen skal få tak i det som er unikt for en gitt forskningssituasjon, krever det god planlegging og bevissthet. Sitatet fra Album under, kan illustrere den vanskelige balansegangen på forskerens tilstedeværelse i datainnsamlingen. Figur 1: Album sitt sitat, hentet fra en presentasjon fra en forelesning på HiOA Nardi (2014) referer til kritikk mot kvantitative metoder, fordi de ikke klarer å fange opp det skiftende innholdet og fortolkningen i mellommenneskelige relasjoner. Videre referer han til at kvantitative metoder heller ikke klarer å fange opp kompleksiteten i mellommenneskelige grupperelasjoner. Validitet og reliabilitet kan sikres ved å foreta - 6 -

8 en triangulering. Det kan blant annet dreie seg om en kombinasjon av metodevalg for å etterprøve gyldigheten på datainnsamlingen (Alvesson & Sköldberg, 2008) (Cohen et al., 2006). For å sikre validitet på stadiet for dataanalyse, er det viktig å være bevisst på hva som eventuelt kan ha påvirket de innhentede dataene underveis. Det er de innhentede dataene som skal gi grunnlag for tolkning og det er tolkningen som kan svekke eller styrke valgt hypotese. Både kvalitative og kvantitative data kan framstilles i tabeller. I kvantitative studier kalles disse tabellene for matriser (Fangen & Sellerberg, 2011). Det kan da være av stor betydning for validiteten hvorvidt forskeren har evnet å gjøre sine data målbare i sin datainnsamling. Målbare variabler angir da verdier, som gir grunnlag for analysen. I stadiet for rapportering kan validiteten økes ved å være bevisst på hvordan innsamlede data brukes. En forsker kan ikke konkludere uten å ha belegg for det, som gjelder i både kvalitativ og kvantitativ forskning. For å kunne komme fram til en konklusjon ved kvantitative metoder, må resultatene begrunnes gjennom objektive, testbare data. Bevissthet på rapporteringsstadiet i kvalitativ forskning, kan være å unngå bruk av data på en selektiv måte. En forsker må kunne forsikre seg om valgt problemstilling er besvart eller ei (Cohen et al., 2006). Steinar Kvale og Svend Brinkmann (2015) påpeker at forskerens håndverksmessige dyktighet og troverdighet er svært viktig for å ivareta validitet i forskning. De referer til henholdsvis Salner og Smith som trekker fram også andre områder som viktige; det være seg forskeren som person og hans eller hennes moralske integritet. De omtaler disse egenskapene som praktisk klokskap i forskningen, og at dette er avgjørende for evalueringen av den vitenskapelige kunnskapen som blir produsert. Kvale og Brinkmann påpeker også at validitet handler om å kontrollere, stille spørsmål og teoretisere forskningen. Å validere ved kontroll hevder de handler om å undersøke feilkildene. De hevder at «Jo sterkere falsifiseringsbestrebelser en påstand har opplevd, desto mer gyldig eller troverdig er kunnskapen» (s. 279). Den praktiske klokskapen som Kvale og Brinkmann referer til i kvalitativ forskning, kan vel sies å gjelde for kvantitativ tilnærming også. Forskning som en menneskelig aktivitet kan sies å være et håndverk, uansett metodevalg

9 Håndverksmessig kvalitet Så i søken etter objektiv kunnskap vil vi, uansett vitenskapsområde, ha med oss vår egen kunnskap og erfaringer inn i forskningsarbeidet. Denne «tankebagasjen» som Alvesson og Skjöldberg referer til vil kunne prege forskningen. Cohen et al beskriver ulike trusler mot forskningens gyldighet og troverdighet og at det er forskerens ansvar å redusere disse truslene så mye som mulig. Kvale og Brinkmann referer til at forskning er et håndverk og at det er forskerens praktiske klokskap som vil være avgjørende for forskningens gyldighet og troverdighet. Så da kommer vi ikke unna at det er forskeren som er navet her. Uavhengig av metodisk tilnærming, så er det forskeren som setter dagsorden. Med et kvantitativt, induktivt metodevalg er det forskeren som samler data for så å bygge teorier for å forklare observasjonene. Med kvalitativt, deduktivt metodevalg er det forskeren som fastsetter en hypotese, samler og fortolker data for så å konkludere funnene. Med fokus på metodebevissthet og bevissthet rundt rollen som forsker på jakt etter bevis og fakta, vil man kunne redusere truslene som påvirker forskningens gyldighet og troverdighet. Med fokus på håndverksmessig kvalitet, må forskeren være sitt ansvar bevisst og i størst mulig grad ivareta sin egen moralske integritet overfor den vitenskapelige kunnskapen som blir produsert

10 Referanser Alvesson, M., & Sköldberg, K. (2008). Tolkning och reflektion: vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod (2. uppl. ed.). Lund: Studentlitteratur. Cohen, L., Manion, L., & Morrison, K. (2006). Research Methods in Education (6th ed. ed.). London: Routledge. Fangen, K., & Sellerberg, A.-M. (2011). Mange ulike metoder. Oslo: Gyldendal akademisk. Johannessen, A., Christoffersen, L., & Tufte, P. A. (2006). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt. Kvale, S., Brinkmann, S., Anderssen, T. M., & Rygge, J. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (3. utg., 2. oppl. ed.). Oslo: Gyldendal akademisk. Nardi, P. M. (2014). Doing survey research A guide to quantitative methods (3rd ed.): Paradigm Publishers. Thisted, J. (2010). Forskningsmetode i praksis: projektorienteret videnskabsteori og forskningsmetodik. København: Munksgaard

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Vitenskapsteori og forskningsmetode Skriftlig eksamen

Vitenskapsteori og forskningsmetode Skriftlig eksamen Vitenskapsteori og forskningsmetode Skriftlig eksamen Av Kristina Halkidis Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Vår 2015 02.06.15 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Reliabilitet...

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT Høgskolelektor Helen Egestad Høgskolen i Tromsø EUREKA DIGITAL 15-2006 ISSN 0809-8360 ISBN-13:978-82-7389-112-9

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Boken har mange relevante, og i hovedsak norske eksempler på sykepleieforskning og gir en introduksjon til forskningsmetode for sykepleierutdanninger. Vurdering:

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode

Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode Hermeneutikk handler om forståelse og tolkning, og blir brukt som en metode innenfor humaniora og enkelte ganger innenfor samfunnsfagene. Det letteste når man

Detaljer

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon Kapittel 1 - Vitenskapen om samfunnet 1. Hvilke tema er sentrale i samfunnsvitenskapen? 2. Hvilken samfunnsmessig betydning har samfunnsvitenskapen? 3. Hva menes med reaktivitet og refleksivitet? 4. Diskutér

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 25. august 2015 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2014/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 25. august 2015 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2014/2015 Utsatt individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Tirsdag 25. august 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

5. utgave av Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode

5. utgave av Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode 5. utgave av Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode Denne boken gir en bred introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Den er skrevet spesielt for studenter og forskere, men kan også være nyttig

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Forelesningsplan for emnet Metodefordypning, SYKVIT4223, 10 studiepoeng

Forelesningsplan for emnet Metodefordypning, SYKVIT4223, 10 studiepoeng splan for emnet Metodefordypning, SYKVIT4223, 10 studiepoeng Vår 2007 Emneansvarlig: / Bodil Ellefsen / Sted: rom 223 Tid: Ukene 6-11 Mål for kurset er at studenten skal få innsikt i vesentlige prinsipper

Detaljer

Innhold. 1 Introduksjon... 17

Innhold. 1 Introduksjon... 17 Innhold 1 Introduksjon......................................... 17 Hva boken handler om........................................ 18 Et kjernepunkt: utforming av problemstilling................. 19 Nytten

Detaljer

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Sidsel Natland Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Holbergprisen i skolen, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen 2.-3. april 2008 Forskning vs hverdagsfilosofi

Detaljer

For studenter ved M.Sc. studiet i samfunnssikkerhet.

For studenter ved M.Sc. studiet i samfunnssikkerhet. 1 12. November 2001 Kursbeskrivelse for ØK 142 Forskningsmetode for Vårsemesteret 2002 er under utarbeidelse. Pensum vil være det samme som for Vårsemesteret 2001, angitt nedenfor, men undervisningsopplegget

Detaljer

EKSAMEN I PSY1001/PSY1011/PSYPRO4111/ PSYKOLOGIENS METODOLOGI HØSTEN 2012 BOKMÅL

EKSAMEN I PSY1001/PSY1011/PSYPRO4111/ PSYKOLOGIENS METODOLOGI HØSTEN 2012 BOKMÅL NTNU Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Psykologisk institutt EKSAMEN I PSY1001/PSY1011/PSYPRO4111/ PSYKOLOGIENS METODOLOGI HØSTEN 2012 DATO: 14.01.2012 Studiepoeng: 7,5 Sidetall bokmål

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Logikk og vitenskapsteori

Logikk og vitenskapsteori Logikk og vitenskapsteori Logikk og argumentasjon Vitenskapelige idealer, forklaringsmodeller og metoder Verifikasjon og falsifikasjon Vitenskap og kvasi-vitenskap (Logisk positivisme, Popper) Vitenskapelig

Detaljer

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode Karin Torvik Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode En sosialt konstruert verden Oppdage begrep, lage teori (induktiv) Formålsforklaringer

Detaljer

Bacheloroppgave i Sosialt Arbeid (BSOBAC-3) Institutt for Sosialfag. Emneansvarlig studieåret 2014-2015: Kjersti Ørvig

Bacheloroppgave i Sosialt Arbeid (BSOBAC-3) Institutt for Sosialfag. Emneansvarlig studieåret 2014-2015: Kjersti Ørvig Bacheloroppgave i Sosialt Arbeid (BSOBAC-3) Institutt for Sosialfag Emneansvarlig studieåret 2014-2015: Kjersti Ørvig 1 Innledning Som en avsluttende eksamen i bachelor-utdanningen i Sosialt Arbeid skal

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

Oversikt. Kvalitet i kvalitativ analyse - eksemplifisert ved analysen. Forskningsspørsmål i eksempelartikkel. Metode datagrunnlag.

Oversikt. Kvalitet i kvalitativ analyse - eksemplifisert ved analysen. Forskningsspørsmål i eksempelartikkel. Metode datagrunnlag. Kvalitet i kvalitativ analyse - eksemplifisert ved analysen bak en publisert artikkel Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oversikt Mange retninger innen kvalitativ

Detaljer

AAR 6024 VITENSKAPLIGE METODER

AAR 6024 VITENSKAPLIGE METODER AAR 6024 VITENSKAPLIGE METODER 2014 Senter for Eiendomsutvikling og forvaltning AAR 6024 Vitenskaplige Metoder, EVU kull 2012 Vår 2014 Læringsmål Emnet skal gi studenten den metodekunnskap som er nødvendig

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Veiledning for utarbeidelsen av økonomiske analyser som fremlegges for Konkurransetilsynet

Veiledning for utarbeidelsen av økonomiske analyser som fremlegges for Konkurransetilsynet Rev.dato: 16.12.2009 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5 Innhold 1 BAKGRUNN OG FORMÅL... 2 2 GENERELLE PRINSIPPER... 2 2.1 KLARHET OG TRANSPARENS... 2 2.2 KOMPLETTHET... 2 2.3 ETTERPRØVING

Detaljer

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 17-18 oktober 2006 Lillin Cathrine Knudtzon og Kristin Amundsen DESIGNMATRISE HVA HVOR- DAN GJENNOMFØR-

Detaljer

SYKVIT4223 - Metodefordypning Vår 2010

SYKVIT4223 - Metodefordypning Vår 2010 SYKVIT4223 - Metodefordypning Vår 2010 Metodefordypning gis i ukene 1-9 og er delt i to deler, en kvantitativ og en kvalitativ del. Hensikten med metodekurset er å gi en oversikt over ulike forskningsmetoder

Detaljer

KARL POPPER (1902-1994)

KARL POPPER (1902-1994) ES KARL POPPER (1902-1994) 1. Noen verk. Poppers vitenskapsteoretiske hovedverk er Logik der Forschung (1934) (oversatt til engelsk i 1959 under tittelen The Logic of Scientific Discovery). Ei anna viktig

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode innføring

Samfunnsvitenskapelig metode innføring Samfunnsvitenskapelig metode innføring Forelesning 28/8 2014 Formål og pensum Kjenne til grunnleggende begreper og teknikker i samfunnsvitenskapelig metode Kunne anvende teknikkene i arbeidet med masteroppgaven

Detaljer

Eksamen i Vitenskapsteori og forskningsmetode høsten 2014, Høgskolen i Oslo og Akershus.

Eksamen i Vitenskapsteori og forskningsmetode høsten 2014, Høgskolen i Oslo og Akershus. Eksamen i Vitenskapsteori og forskningsmetode høsten 2014, Høgskolen i Oslo og Akershus. School work at home and home work at school Omvendt Undervisning - Hvilke metodevalg og metodebruk trenger vi for

Detaljer

To metodetilnærminger. Kvalitativ og kvantitativ metode. Vitenskapsteoretisk skille. Oppgave:

To metodetilnærminger. Kvalitativ og kvantitativ metode. Vitenskapsteoretisk skille. Oppgave: To metodetilnærminger Kvantitativ tilnærming Kvalitativ tilnærming Kvalitativ og kvantitativ metode Data som tallfestes Datainnsamling: spørreundersøkelse, eksperiment Analyse: statistisk (telle) Data

Detaljer

Oppgave 1: Kvantitaitv metode: a)

Oppgave 1: Kvantitaitv metode: a) Oppgave 1: Kvantitaitv metode: a) En enhet er det som vi skal studere i en undersøkelse, det kan for eksempel være individer, skoler, kommuner, fylker osv. I denne oppgaven hvor man skal undersøke om det

Detaljer

Professor Elin O. Rosvold Avdeling for allmennmedisin, UiO

Professor Elin O. Rosvold Avdeling for allmennmedisin, UiO Kvalitativ forskning i allmennpraksis Professor Elin O. Rosvold Avdeling for allmennmedisin, UiO Grunnkurs D, Forskning i allmennmedisin, 10.5.16 e-post: e.o.rosvold @medisin.uio.no Disposisjon 1. Hva

Detaljer

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt Vedlegg 3 til internmelding om arbeidet med evaluering i UDI Hvordan utforme en evaluering? I dette vedlegget gir vi en beskrivelse av en evaluering kan utformes og planlegges. Dette kan benyttes uavhengig

Detaljer

Forelesningsplan for emnet SYKVIT4223, 15 studiepoeng

Forelesningsplan for emnet SYKVIT4223, 15 studiepoeng splan for emnet SYKVIT4223, 15 studiepoeng Metodefordypning Vår 2011 Metodefordypning gis i ukene 1-9 og er delt i to deler, en kvantitativ og en kvalitativ del. Hensikten med metodekurset er å gi en oversikt

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

Ut å forske. Veiledning i bruk av vitenskapelige arbeidsmåter i fysikk. Elevhefte

Ut å forske. Veiledning i bruk av vitenskapelige arbeidsmåter i fysikk. Elevhefte Ut å forske Veiledning i bruk av vitenskapelige arbeidsmåter i fysikk Elevhefte 1 Innhold UT Å FORSKE? 3 NATURVITENSKAP OG ARBEIDSMÅTER 3 VITENSKAPELIGE UNDERSØKELSER I SKOLEN 6 EN OVERSIKT OVER ARBEIDSPROSESSEN

Detaljer

Undersøkelse om utdanning

Undersøkelse om utdanning Undersøkelse om utdanning I dag er det flere som lurer på om det er en sammenheng mellom barn og foreldre når det kommer til valg av utdanningsnivå. Vi er veldig nysgjerrige på dette emnet, og har derfor

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Logisk positivisme. Inspirasjon: To typer sanne utsagn:

Logisk positivisme. Inspirasjon: To typer sanne utsagn: Logisk positivisme En retning innenfor vitenskapsteori som er knyttet til Wienerkretsen, en sammenslutning av filosofer, logikere, matematikere og vitenskapsmenn i Wien på 1920- og 30-tallene. Omtales

Detaljer

Prosjektbeskrivelsen består av

Prosjektbeskrivelsen består av Kvantitative hovedoppgaver: prosjektbeskrivelsen og litt om metode Knut Inge Fostervold Prosjektbeskrivelsen består av Vitenskapelig bakgrunn og problemformulering (ca 2 sider) Design og metode (ca 2-3

Detaljer

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124.

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Forskningsopplegg og metoder Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

Sammenhenger, problemstillinger og forklaringer

Sammenhenger, problemstillinger og forklaringer Sammenhenger, problemstillinger og forklaringer Forelesning 18/9 2014 Viktige momenter fra sist Enheter, verdier og variabler Ulike typer variabler: Mikro, meso og makro Kontinuerlige, diskrete og dikotome

Detaljer

EXFA-275 Examen facultatum

EXFA-275 Examen facultatum EXFA-275 Examen facultatum Engelsk: Examen facultatum Studiepoeng: 10 Undervisningsstart: vår Undervisningssemestre: 1 Vurdering: vår Emnekode: EXFA-275 Misjonshøgskolen - MHS Emneansvarlig: Knut Alfsvåg

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap

Detaljer

Vitenskapsteori og forskningsmetodikk

Vitenskapsteori og forskningsmetodikk Vitenskapsteori og forskningsmetodikk Emnekode: GMRLE354 Studiepoeng: 15 Nivå: Master Språk: Norsk Program: Program for grunnskolelærerutdanning Kan tilbys som enkeltemne: Ja Startsemester og varighet:

Detaljer

Arbeidsplan HELSEF4200 Vår 2011 Kvalitative metoder

Arbeidsplan HELSEF4200 Vår 2011 Kvalitative metoder Arbeidsplan HELSEF4200 Vår 2011 Kvalitative metoder OBS! Undervisningen vil foregå på diverse seminarrom i Harald Schjelderups hus (), Forskningsveien 3 A. Sted Dato og tid Tema Opplegg 26.01.2011 INTRODUKSJON

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier NOKUT-konferansen 20. april 2010 Vi kan bli best i verden! Trond

Detaljer

Oppgave 1: Begrepsforklaringer

Oppgave 1: Begrepsforklaringer Oppgave 1: Begrepsforklaringer a) Ideografisk forskning Ideografisk forskning fokuserer på enkelttilfeller, i form av å studere caser, fenomener, objekter og individer. Denne typen forskning er typisk

Detaljer

H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode

H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode Innlevering Eksamensbesvarelsen i PED3008 består av en individuell semesteroppgave i vitenskapsteori og forskningsmetode (teller 2/3 av endelig

Detaljer

Aksel Tjora Professor i sosiologi, NTNU TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 1

Aksel Tjora Professor i sosiologi, NTNU TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 1 Heller avgrenset innsikt enn usikker oversikt: Valg av forskningsmetoder til Holbergprisen Aksel Tjora Professor i sosiologi, NTNU TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 1 Hva gjør noe vitenskapelig? Spørsmål

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med!

Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Sammen med pasienten utvikler vi morgendagens behandling! Brukerrådet i KPHA Målet for kunnskapsbasert praksis - større og tettere

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant.

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Spørsmålet om det finnes noe der ute som er absolutt sannhet har vært aktuelle siden tidlig gresk filosofi, men det er etter Descartes

Detaljer

Bacheloroppgave i grunnskolelæreutdanningen 1-7

Bacheloroppgave i grunnskolelæreutdanningen 1-7 Forsøk i naturfagundervisningen nødvendig eller ikke? av Marion Bolle Kandidatnummer: 657 Veileder: Inger Kristine Jensen, Naturfag Bacheloroppgave i grunnskolelæreutdanningen 1-7 G1PEL3900 Institutt for

Detaljer

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri Innhold Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri...15 1.1 Forskning og fagutvikling...16 1.2 «Dagliglivets forskning»...18 1.3 Hvorfor metode?...19 1.4 Krav til empiri...20 1.5 Å studere egen organisasjon...21

Detaljer

Ubehaget i usikkerheten

Ubehaget i usikkerheten Ubehaget i usikkerheten Om vitenskapen og mennesket; positivisme, hermeneutikk og fenomenologi Usikkerheten vokser når det vi vil danne oss oppfatninger om, ikke lar seg observere. [ ] Samfunnsforskning

Detaljer

Forskningsdesign. SOS1120 Kvantitativ metode. Noen faktorer for å klassifisere design. Noen typer design

Forskningsdesign. SOS1120 Kvantitativ metode. Noen faktorer for å klassifisere design. Noen typer design SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 2. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Forskningsdesign Hvordan undersøkelsen organiseres og gjennomføres for at forskningsspørsmålet skal besvares Data

Detaljer

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 141-163.

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 141-163. Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 141-163. Tematikk: Hovedkjennetegn ved kvalitative metodeverktøy. Åpne individuelle intervjuer

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST Studieplan for Innpasningsstudium i vitenskapsteori og forskningsmetode for opptak til Master i tverrfaglig helse- og sosialfag med fordypning i psykisk helsearbeid 10 Studiepoeng 1 Godkjent av dekan på

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Om å skrive vitenskapelige rapporter

Om å skrive vitenskapelige rapporter Om å skrive vitenskapelige rapporter Per Åge Ljunggren (september 2002) Nysgjerrighet er utgangspunktet for all læring Anonym I den akademiske verden Den vitenskapelige angrepsmåten er viktig Alt arbeid

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

HVORDAN STARTE FORSKNING - I JORDMORFAGET

HVORDAN STARTE FORSKNING - I JORDMORFAGET HVORDAN STARTE FORSKNING - I JORDMORFAGET 27.05.14 A.Kaasen 2 Hva har dette med forskning å gjøre? Jordmorsymposium, Haugesund, 27. mai 2014 Jordmor Anne Kaasen Førsteamanuensis, PhD, HiOA, Jordmorutdanningen

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi

Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 08.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00

Detaljer

Immanuel Kant (1724-1804)

Immanuel Kant (1724-1804) Immanuel Kant (1724-1804) Forelesning 1: Teoretisk filosofi v/stig Hareide 15.2. 2011 Praktisk filosofi (etikk, politikk): Hvordan bør vi handle? Teoretisk filosofi (erkjennelsesteori/vitenskapsteori):

Detaljer

Hvorfor er designet så viktig?

Hvorfor er designet så viktig? Din e Idé Protokoll/ prosjektbeskrivelse Design Prosjekt Hvorfor er designet så viktig? Det skal være en beskrivelse som forklarer hvordan forskningsaktiviteten kan fremskaffe robust og interessant ny

Detaljer

Kapittel 9: Samfunnsfaglig metode

Kapittel 9: Samfunnsfaglig metode Kapittel 9: Samfunnsfaglig metode Alt som står i denne boka, hviler på årevis med forskning og arbeid for å finne ut hvordan alt rundt oss fungerer. Bare tenk på alt vi vet om samfunnet vårt! Vi vet hvor

Detaljer

FORSKNING - HVORDAN STARTE? - I JORDMORFAGET

FORSKNING - HVORDAN STARTE? - I JORDMORFAGET 21.05.15 A.Kaasen 2 Hva har dette med forskning å gjøre? FORSKNING - HVORDAN STARTE? - I JORDMORFAGET Jordmorsymposium, Trondheim, 21. mai 2015 Jordmor Anne Kaasen Førsteamanuensis, PhD, HiOA, Jordmorutdanningen

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi

Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 22.05.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00

Detaljer

Om filosofifagets egenart

Om filosofifagets egenart Noen vanlige betydninger av ordet filosofi : Et standpunkt til en person eller en gruppe. ( Vår filosofi er... ). Ofte vil ha konsekvenser for hvordan man tenker eller prioriterer i sin handling. Livsfilosofi:

Detaljer

Sensurveiledning SOS1002, vår 2013

Sensurveiledning SOS1002, vår 2013 Sensurveiledning SOS1002, vår 2013 Oppgave 1 Gjør kort rede for seks av de åtte begreper. Bruk inntil ½ side på hvert begrep. Nedenfor er bare definisjonene oppgitt. Forklaringer av begrepene uten eksakte

Detaljer

Å studere samfunnet. Hva er sant? UTFORSK

Å studere samfunnet. Hva er sant? UTFORSK Dette innledningskapitlet handler om hvordan forskere går fram når de studerer samfunnet. Det dreier seg om hvor viktig det er å velge metoder som kan gi rimelig sikre svar, og ikke slå seg til ro med

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 1a Vitenskapsteori og forskningsetikk Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 1a Vitenskapsteori og forskningsetikk Skriveoppgave Manuell poengsum Levert PED228 1 Forskningsmetoder Kandidat-ID: 9220 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status PED 228 Intro Dokument Automatisk poengsum Levert 1 1a Vitenskapsteori og forskningsetikk Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

En faglærers bekjennelse

En faglærers bekjennelse En faglærers bekjennelse AV KJELL-ARNE DYBVIK Førstelektor HiØ, Avd. for helse- og sosialfag Forskningsbasert undervisning, det er kanskje lettere sagt enn gjort hos oss? Nedenfor vil jeg forsøke å problematisere

Detaljer

Kode/emnegruppe: PSY100 Årsstudiet i psykologi

Kode/emnegruppe: PSY100 Årsstudiet i psykologi Kode/emnegruppe: PSY100 Årsstudiet i psykologi Kode/emne/studiepoeng: PSY112 Biologisk og kognitiv psykologi (10 studiepoeng) Dato: Onsdag 12.2. 2014 Kl: 09:00 Gjør rede for sentralnervesystemets oppbygning

Detaljer

Kvalitativ forskning i allmennpraksis

Kvalitativ forskning i allmennpraksis Kvalitativ forskning i allmennpraksis Sigurd Høye Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo Grunnkurs D, Forskning i allmennmedisin, 9/5 2014 e-post: sigurd.hoye@medisin.uio.no 1 Disposisjon:

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey 2004.

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere. Anne Britt Djuve, Fafo Elisabeth Gulløy, SSB

Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere. Anne Britt Djuve, Fafo Elisabeth Gulløy, SSB Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere Anne Britt Djuve, Fafo Elisabeth Gulløy, SSB Hva er en veileder? Veilederen gir en oversikt over viktige metodiske, juridiske og praktiske hensyn som bør

Detaljer

MED UNDRING SOM DRIVKRAFT. Tips til gjennomføring av et vellykket forskningsprosjekt for skoleelever

MED UNDRING SOM DRIVKRAFT. Tips til gjennomføring av et vellykket forskningsprosjekt for skoleelever MED UNDRING SOM DRIVKRAFT Tips til gjennomføring av et vellykket forskningsprosjekt for skoleelever O M D E T T E H E F T E T Hensikten med dette heftet er å gi elever i ungdoms- og videregående skole

Detaljer

Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak

Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak Sammendrag: Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak TØI-rapport 984/2008 Forfatter(e): Rune Elvik Oslo 2008, 140 sider Denne rapporten presenterer en undersøkelse

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 1a Vitenskapsteori og forskningsetikk Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 1a Vitenskapsteori og forskningsetikk Skriveoppgave Manuell poengsum Levert PED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder Kandidat-ID: 2209 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status PED 519 Intro Dokument Automatisk poengsum Levert 1 1a Vitenskapsteori og forskningsetikk Skriveoppgave

Detaljer

Disposisjon for faget

Disposisjon for faget Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende

Detaljer

Sterke og svake sider... 167 Avslutning... 167 Oppsummeringsspørsmål... 168 Refleksjonsoppgave: Er bedre biler og bedre sjåfører farlig?...

Sterke og svake sider... 167 Avslutning... 167 Oppsummeringsspørsmål... 168 Refleksjonsoppgave: Er bedre biler og bedre sjåfører farlig?... Innhold Kapittel 1 Forskningsstrategi, generalisering og forklaring... 13 Casestudier muligheter og utfordringer... 13 Hvorfor er casestudier så populære?... 13 Noen foreløpige avklaringer... 14 Casestudier

Detaljer

Felttilnærming / Metode. Anne Inga Hilsen Prosjektforum 18.02.2008

Felttilnærming / Metode. Anne Inga Hilsen Prosjektforum 18.02.2008 Felttilnærming / Metode Anne Inga Hilsen Prosjektforum 18.02.2008 Program 18.februar 09.15 10.0000 Introduksjon og gruppearbeid 10.15 11.00 Plenumsdiskusjon og konkretisering fra gruppene 11.15 12.00 Metoder

Detaljer

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi Kode/emne/studiepoeng: PSY 111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: Mandag 26.05. 2014 KL: 09:00 Hva er læring, og hvordan har dette fenomenet blitt

Detaljer

Struktur. IMRAD struktur Innledning Metode Resultat And Diskusjon

Struktur. IMRAD struktur Innledning Metode Resultat And Diskusjon Notat om rapport Karin Torvik og Hildfrid Brataas, sykepleier, PhD Forsker ved Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Førsteamanuensis, Høgskolen i Nord Trøndelag Struktur IMRAD struktur Innledning Metode

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

NordYrk - ISSN 2242-458X Magazine. Nordic Journal of Vocational Education and Training Vol. 4 2014. Yrkesfaglæreren Ny rolle, nye utfordringer

NordYrk - ISSN 2242-458X Magazine. Nordic Journal of Vocational Education and Training Vol. 4 2014. Yrkesfaglæreren Ny rolle, nye utfordringer This is a Magazine Article Yrkesfaglæreren Ny rolle, nye utfordringer Sammendrag Halvor Spetalen Høgskolen i Oslo og Akershus I denne artikkelen presenteres resultatene fra en undersøkelse om hvordan yrkesfaglærerstudenter

Detaljer

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 & 3. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 2 & 3. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 2 & 3 Master i IKT-støttet læring Kristoffer Aas, s192307 Høgskolen i Oslo og Akershus, 2015. Vitenskapsteori: Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Nye praksisformer: Hvordan kan

Detaljer