IKT-opplæringens variasjoner i den norske grunnskole. ~ Digital kompetanse og LK06 ~

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "IKT-opplæringens variasjoner i den norske grunnskole. ~ Digital kompetanse og LK06 ~"

Transkript

1 IKT-opplæringens variasjoner i den norske grunnskole ~ Digital kompetanse og LK06 ~ Vitenskapsteoretisk eksamensartikkel i faget Vitenskapsteori og forskningsmetode Siri Fyksen, masterstudent i IKT-støttet læring ved HiOA Oktober 2011 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Problemområde for masteroppgaven... 3 Vitenskapelig ståsted for etablering av kunnskap... 4 Det vitenskapelige ståstedet og dets utfordringer... 7 Metodevalg... 8 Kvalitativt forskningsintervju... 8 Kvalitativ dokumentanalyse Det kvalitative forskningsintervjuet og dets utfordringer: Oppsummering Referanseliste

2 Innledning I artikkelen IKT-opplæringens variasjoner i den norske grunnskole vil jeg ta for meg vitenskapelig ståsted- og metodevalg for forskningsarbeid knyttet til kommende masteroppgave. Temaet i masteroppgaven er rettet mot utvalgte skolers tilnærming til digital kompetanse i undervisningen. Masteroppgaven tar utgangspunkt i skolers tilrettelegging for digital kompetanse ut fra Kunnskapsløftet (LK06), lærerplan for grunn- og videregående skole, utarbeidet i Hovedfokus er å avdekke hvordan de utvalgte skolene har tolket målsetningene i læreplanen, og videre hvordan de tilrettelegger for den grunnleggende ferdigheten å kunne bruke digitale verktøy i undervisningen i forhold til dette. Kvalitative variasjoner i tolking og tilrettelegging hos et lite utvalg av skoler vil være av interesse i masteroppgaven, noe som taler for bruk av kvalitativ forskningsmetodikk. (Asbjørn Johannessen, 2006) omtaler kvalitativ forskning og dens utvalg som; -...en metode for generering av kunnskap hvor man undersøker hvilken mening hendelser og erfaringer har for de som opplever dem, og hvordan de kan fortolkes eller forstås også av andre. Heller enn å undersøke et stort antall forekomster ved bruk av statistikk, som ved kvantitativ metode, vil kvalitativ metode typisk bli brukt på noen få forekomster (s. 80). I første del av artikkelen utdypes problemområde i masteroppgaven, vitenskapelige ståsted i forhold til dette defineres og potensielle konsekvenser ståstedet vil ha for det videre forskningsarbeidet skisseres. Med utgangspunkt i ståstedet vil artikkelens andre del gjøre rede for foretrukne kvalitative forskningsmetoder valgt for å avdekke potensielle forskjeller på innhold i, og organisering av, IKT-opplæring i norske grunnskoler (problemstilling i masteroppgaven). Avslutningsvis blir utfordringer knyttet til den dominerende av disse metodene diskutert. Problemstillingen for artikkelen IKT-opplæringens variasjoner i den norske grunnskole er som følger: Hvordan kan kvalitativ forskning bidra til å avdekke potensielle ulikheter mellom skolers tolking av, og tilrettelegging for, lærerplanens krav å kunne bruke digitale verktøy som grunnleggende ferdighet? 2

3 Problemområde for masteroppgaven Vitenskapelig ståsted i forhold til problemområdet vil ha betydning for perspektivet problemstillingen blir sett ut fra og sammenhengen den blir satt inn i. Når målet er å produsere og begrunne ny vitenskapelig kunnskap, vil foretrukne vitenskapelige forklaringsmodeller nødvendigvis styre forskningsarbeidet. - Ingen av oss møter verden forutsetningsløst, og vår bakgrunn - både personlig og faglig - vil være en del av prosessen med å etablere kunnskap. Noe kan formuleres språklig, men mye er intuitiv kunnskap som virker styrende på forskningsprosessen uten at vi er klar over det (Asbjørn Johannessen, 2011, s. 55). Bakgrunnen for masteroppgavens tema er oppfatning av digital kompetanse som nødvendig i det digitale nettverkssamfunn. Med læreplanverket for Kunnskapsløftet av 2006 (LK06) ble, som tidligere nevnt, basisferdigheten å kunne bruke digitale verktøy innført i grunn- og videregående skole i Norge (Udir, 2011). Digitale verktøy skal brukes i fag på lik linje med å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig og å kunne lese- og regne. IKT er dermed ikke angitt som eget fag i grunnskolen, bruk av digitale verktøy er en ferdighet som i prinsippet skal integreres i alle fag på samme måte som de andre basisferdighetene. Når skoler står fritt til å bearbeide læringsmålene i LK06, blir en naturlig konsekvens variabel tilnærming til digital kompetanseheving. I artikkelen Den femte grunnleggende ferdighet noen grunnlagsproblemer omtaler (Erstad, 2007) fenomenet slik: - Skoler er ofte usikre i sin bruk av IKT, og på hvordan dette kan integreres i læringsarbeidet. Dette betyr igjen at skoler orienterer seg mot utviklingsarbeid når det gjelder IKT på svært ulike måter (s.1). (Leikny Øgrim, 2009) stiller spørsmålstegn til om dette i praksis fører til ansvarspulverisering som igjen gjør at elever får lite systematisk IKT-opplæring basert på manglende gjennomtenkt progresjon (s ). Digital kompetanse er et forholdsvis nytt begrep, og tolking av begrepet synes å variere. Denne tolkingsvariasjonen kan medføre usikkerhet rundt hva IKT i skolen egentlig skal bestå av, og dette vil naturlig nok kunne påvirke innholdet i undervisningen. Det synes som om skolers tilrettelegging for undervisning varierer, enkelte praktiserer egen opplæring av IKT med tids- og lærerressurs avsatt til formålet, mens andre integrer bruk av digitale verktøy i fag. 3

4 Med visshet om at mennesker og skoler er forskjellige, og at de er gitt metodefrihet i LK06, er det naturlig å tenke seg variabel tilnærming til læringsmålene og dermed ulik tilbud til elevene. Det er imidlertid av stor interesse interessant å søke svar på hvordan- og hvorfor skoler har tolket lærerplanen ulikt. Vitenskapelig ståsted for etablering av kunnskap Det vitenskapelige utgangspunkt for masteroppgaven er dermed å søke årsakssammenhenger for hvordan skoler og lærere tolker- og tilrettelegger for læreplanverkets grunnleggende ferdighet å kunne bruke digitale verktøy ulikt. Gjennom forskningsprosessen vil jeg søke å tilegne meg kunnskap om aktuelle aktørers unike syn på, og forhold til, digital kompetanse, og hvordan deres virkelighetsoppfatning i så måte kan ha påvirket tolkingen av, og tilrettelegging for, læreplanens målsetninger. Det fundamentale spørsmål blir hvordan man kan gå fram for å sikre denne kunnskapen, hvordan man i prinsippet kan sortere ut kunnskap som gir et realistisk bilde av virkeligheten. (Grenness, 2001) uttrykker det slik: - Hvordan kunnskapen om problemstillingen tilegnes (epistemologi) må ses i tråd med hvordan virkeligheten oppfattes (ontologiske forutsetninger) (s. 62). Med hensyn til forklaringsmodeller for vitenskapelig forskning har man tradisjonelt skilt mellom positivistisk og hermeneutisk posisjon (Asbjørn Johannessen, 2011). Positivismen tar utgangspunkt i en virkelighet som er absolutt og objektiv og foreligger uavhengig av det erkjennende subjekt. Det positivistiske perspektiv baserer seg dermed på nøytralitet i forskningsarbeidet og objektivitet hos forskeren. I tillegg til å søke forklaring på hvordan den grunnleggende ferdigheten bruke digitale verktøy praktisk er tilrettelagt for i undervisningen, vil kjernen av kunnskap om virkeligheten i dette prosjektet også sentreres rundt bakgrunnen for de subjektive tolkninger, syn og tilrettelegginger. - Menneskelig adferd er avhengig av aktørenes begrep om hva de gjør, og det er disse begrepene forskeren må få tak i for å få tilgang til sosiale fenomener (Thomassen, 2006, s. 153). Når de involverte aktørenes unike opplevelse av digital kompetanse generelt, og av lærerplanen spesielt, er utgangspunktet for arbeidet, vil positivistisk filosofi, som baserer seg på naturlovmessighet og det mekaniske, framstå som utilstrekkelig. Slik argumenterer (Thomassen, 2006) for denne tankegangen: 4

5 - Mennesker som subjekt overskrider natursammenhengene ved evne til selvrefleksjon, vilje og frihet til å handle nytt og annerledes (s. 153). Menneskets sosiale egenskaper er heller preget av kultur enn natur. Hermeneutisk filosofi bygger på forståelse av en virkelighet som ikke kan identifiseres gjennom den umiddelbare oppfatning av den, men at forståelsen er gjenstand for fortolkning i henhold til kunnskap, erfaring og meninger mennesker allerede innehar. I gjeldende forskningsprosjekt vil meningsbærernes erkjennelse og erfaring rundt digital kompetanse være sentrale forklaringsfaktorer for deres forhold til LK06, utarbeidelse av lokale fagplaner og integreringog praktisering av planene i skolehverdagen. Slik tankegangen er således forenelig med hermeneutisk filosofi, der man bygger på et erkjennende subjekt som i utgangspunktet har tilegnet seg kunnskap om verden, og der et reelt bilde av virkeligheten kun kan avdekkes som sum av forklaringsfaktorer fra ulike og relevante kontekster. Fenomenologi er en nyere form for erkjennelsesteori som tar utgangspunkt i hermeneutikken. Særtrekk ved hermeneutikken ligger som kjent i fortolkning rundt tilnærming til kunnskap, mens fenomenologi heller søker forståelse. (Kvale og Brinkmann, 2009) uttrykker skillet mellom hermeneutikk og fenomenologi på følgende måte: - Mens fenomenologer typisk er interessert i å illustrere hvordan mennesker opplever fenomener i sin livsverden, er hermeneutikere opptatt av fortolkningen av mening (s. 33). I fenomenologi danner forskerens førforståelse rammer for arbeidet, og det foreligger en underliggende antakelse om at realiteten er slik folk oppfatter den (Kvale i Thagaard, 2009, s. 38). Når jeg har erfaringer fra, og meninger om, planarbeid og undervisning i digital kompetanse i grunnskolen, foreligger det i forkant av undersøkelsen en sterk førforståelse hos forskeren. Fra et fenomenologisk perspektiv vil det være av særlig interesse å kunne fokusere denne førforståelsen mot avdekking av bakgrunn for, og nyanser i, aktørenes unike virkelighetsforståelser i forhold til problemstilling og tema. Førforståelsen kan bidra til at jeg som forsker enklere kan oppnå dypere forståelse av de ulike variasjonene i meningsbærernes fenomenverden. Fra et førstehåndsperspektiv vil jeg kunne betrakte en idealisert og sosial konstruert virkelighet ved å identifisere fenomenets vesen, fra det allmenne til det spesielle, for deretter å løfte de subjektive opplevelsene til allmenn forståelse og danne ny kunnskap (Asbjørn Johannessen, 2006; Thagaard, 2009). 5

6 Valg av metode skal ta sikte på å gi gode svar i forhold til problemstillingen og tema. Hva som er skrevet om emnet tidligere spiller en vesentlig rolle før valget tas. Dette prosjektet tar utgangspunktet i eksisterende teori om digital kompetanse i skolen for sammenlikning med virkeligheten, og dette kalles deduktiv metode (Mats Alvesson, 2008; Ragin, 1994; Thagaard, 2009; Thomassen, 2006). Fra et deduktivt perspektiv vil man forsøke å resonnere seg fram til enkeltkonsekvenser fra en generell antakelse i form av teori (Grenness, 2001, s. 220) i en ovenfra og ned-metode, fra teori til dataene, for så å sjekke om de stemmer overens. Metoden deduksjon er forenelig med den hermeneutiske meningsfortolkningen, fordi man der tar utgangspunkt i generell førforståelse før man graver i stoffet for deretter å justerer utgangspunktet (Kvale og Brinkmann, 2009, s. 216). Det har gått år siden bruk av digitale verktøy ble introdusert som grunnleggende ferdighet i læreplan for grunnskolen, og det er naturlig å tenke seg stadig endring i formen på tilrettelegging for den grunnleggende ferdigheten i undervisningen ved en skole. Endringene kan være resultat av oppdatert teknisk infrastruktur, ny kunnskap hos lærere og elever og reviderte lokale planer for IKT. Virkelighetssynet, og dermed førforståelsen, hos meningsbærere i prosjektet vil med andre ord ha vært gjenstand for utvikling, og det vil være nyttig å studere problemområde og meningsbærere i form av IKT-planer og lærere i en kontinuerlig bevegelse mellom helhet og del, mellom det som skal fortolkes og konteksten det skal fortolkes i og mellom det som skal fortolkes og førforståelse. Den hermeneutiske sirkel er en filosofisk modell som kan brukes for å tilegne seg kunnskap som sum av kontinuerlig bevegelse mellom problemområdet, kontekst for fortolkning og de involverte aktørenes førforståelse. (Kvale og Brinkmann, 2009) uttaler følgende om vitenskapsidealet: - Den hermeneutiske sirkel betraktes som en circulus fructuosus, eller en spiral, som åpner for en stadig dypere forståelse av meningen (s ). I søken etter svar på hvordan en skole har tilrettelagt for den grunnleggende ferdigheten i undervisningen, sett fra hermeneutisk sirkels perspektiv, blir også min rolle som forsker, som innehar intuitiv forståelse av tematikken i forkant, å søke å forstå, fortolke og finne mening i mangfoldet av føringer, oppfatninger og tolkinger hos meningsbærere i prosjektet. De ulike delene av innhentet informasjon vil bli gjenstand for refleksjon og evaluering i henhold til de eksisterende erfaringene for deretter å settes sammen til ny forståelse. 6

7 Vi ser et nært forhold mellom forståelse i hermeneutikk og førforståelse i fenomenologi, og i gjeldende prosjekt vil det framstå som naturlig å basere forskningen på en kombinasjon av hermeneutisk og fenomenologisk pedagogisk filosofi. Videre vil anvendelse av kritiske teori i form av den hermeneutiske sirkel og deduktiv metode være egnet i fortolkningsarbeidet på veien fra teori, til søken om å avdekke hvordan folk tolker seg selv, sin situasjon og sine handlinger (Thomassen, 2006, s. 153) og for deretter å justere teorien fra utgangspunktet. Det vitenskapelige ståstedet og dets utfordringer Hva jeg som forskeren tror på, og om sannheten er observerbar, er nødvendige spørsmål å stille før valg av metode i den utførende del av forskningen. I forskningsarbeidet vil som kjent kunnskap om skolers tilrettelegging for IKT i undervisningen bli realisert ut fra meningsbæreres førforståelse og subjektive virkelighetsoppfatning, og data vil bli fortolket og bearbeidet med utgangspunkt i den foreliggende førforståelsen hos meg som forsker. Man vil således; -.. søke å løfte de subjektive opplevelsene til allmenn forståelse og danne ny kunnskap (Asbjørn Johannessen, 2011; Thagaard, 2009). En vitenskapsteoretisk retning eller skole stiller krav til vitenskapelig virksomhet, slik at man har særskilte kriterier å forholde seg til for å ivareta målesikkerhet (reliabilitet) og konklusjoner basert på sanne premisser (validitet) i forskningsprosessen. Man velger en metode (av greske methodos) for å kunne følge en bestemt vei mot et mål (Asbjørn Johannessen, 2011, s. 29). Målet er med andre ord å produsere bekreftbar kunnskap, og dette kan måles i øyeblikket kunnskapen er tilstrekkelig kvalitativ for å kunne overføres til liknende fenomener og gi tilnærmet likt utfall. Store utfordringer i forskningsarbeid ligger i å sikre en arbeidsprosess som bidrar til utforming av et troverdig virkelighetsbilde. Tidligere i artikkelen ble det vist til positivistisk vitenskapelig ståsted som utilstrekkelig for dette prosjektet, der begrunnelsen var manglende mulighet til å nå i dybden på meningsbæreres samhandling og bakgrunn for deres unike føringer, synspunkter, vurderinger og meninger. Gjennom fenomenologi og hermeneutisk filosofi, som typisk støtter forskning på subjektivitet hos få enheter, vil utfordringer være knyttet til tilstrekkelighet ved arbeidet. Hvordan blir det mulig å utføre denne type, tilsynelatende overflatiske, forskning og samtidig ivareta tillit til gjennomføring og resultat? 7

8 Reliabilitet og validitet er kjernebegreper i samfunnsvitenskapelig forskning i så måte, de viser til behov for sikring av alle prosesser i forskningsarbeidet gjennom bruk av egnede teknikker og modeller. Reliabilitet handler som tidligere nevnt om behov for sannhet og konsistens ved forskningsresultatene, ved at kriterier for innhenting av data blir fulgt på en troverdig måte. Validitet viser til at data som framkommer i undersøkelsen blir gjenstand for kritisk fortolkning i forhold til problemområde og dernest vil gi et reelt bilde av virkeligheten som studeres. I gjeldende forskningsprosjekt blir det min øverste oppgave som forsker å utforme, gjennomføre og fortolke på en overbevisende sannferdig måte, samtidig som jeg bevisst dokumenterer og argumenterer for ulike tolkninger og valg gjennom hele prosessen for å ivareta gjennomsiktigheten i arbeidet. Metodevalg I dette kapittelet blir foretrukne metoder for bruk i den utførende delen av forskningsprosjekt avklart, og egenskaper ved disse blir identifisert som bidrag til svar på problemstilling i artikkelen. Videre blir spørsmål rundt intervjuforskningen og objektivitet satt under lupen, som også for metoder og bidrag for å styrke reliabilitet i prosess og validitet ved resultat i denne avsluttende delen av intervjuforskningen. Kvalitativt forskningsintervju Kvalitativt forskningsintervju er egnet metode ved et vitenskapelig ståsted der hermeneutikk, fenomenologi og deduksjon utgjør vitenskapsideal, slik som også i gjeldende forskningsprosjekt. Idet man søker svar på læreres subjektive forståelse av et fenomen, er det hensiktsmessig å snakke med folk for å avdekke nyanser. (Asbjørn Johannessen, 2011) argumenterer for intervjuet som en fleksibel og godt egnet metode for innhenting av kvalitative data i fyldig og detaljert form (s. 135). Ved innsamling av datamateriale i kvalitative studier er intervju også den dominerende metoden, og formålet med et forskningsintervju er i følge (Ryen i Thagaard, 2009, s. 88) å produsere kunnskap via empiri. (Kvale og Brinkmann, 2009) hevder et intervju er en utveksling av synspunkter mellom to personer om et tema som opptar dem begge (s. 22). Slik sett er intervjuet god verktøy i dette prosjektet, der jeg som forskeren vil være tett på mennesker som nærmest vil ha medforsker-roller med sin erfaringsbaserte kunnskap som utgangspunkt for utarbeidelse av ny teori. 8

9 I gjeldende forskningsprosjekt er som kjent kunnskap om virkeligheten forenelig med meningsbærernes subjektive innstillinger til digital kompetanse og dernest til måten skolen tilrettelegger for den grunnleggende ferdigheten å kunne bruke digitale verktøy i undervisningen. Jeg søker med andre ord å slutte erfaringsbasert fakta og tilpasse teori med utgangpunkt i individer, sosiale fenomen og sosiale sammenhenger i et sterkt antiobjektiviserende subjekt-subjekt-forhold. Skal data som framkommer i undersøkelsen representere et reliabelt bilde av bakgrunnen for variasjoner i tilrettelegging av den grunnleggende ferdigheten, må spørsmål tildels tilpasses den enkelte. Slike data er dermed ikke målbare, og en slik bevissthet understøtter bruk av kvalitativ forskningsmetode (Grenness, 2001, s. 192). Hussler mener vi kan nå fram til menneskers erfaring via fenomenisk tilnærming. Han har tro på at mennesker i bevisstheten alltid er på vei mot noe eller rettet mot noe, og at - de opplevde, meningsbærende og ikkereduserbare helhetene som utgjør personers erfaringer skal settes i sentrum for forskningen (Hussler ithomassen, 2006, s. 85). Fenomenologien er dermed først og fremst opptatt av menneskers erkjennelse uten å ta hensyn til erkjennelsesobjektet, som i dette tilfellet er måten den grunnleggende ferdigheten er tilrettelagt for i undervisningen. Med dette som utgangpunkt anses forskning som deskriptiv vitenskap, der den enkelte meningsbærers subjektive opplevelse skal beskrives. Dermed understrekes behovet for tilpasset tilnærming til den enkeltes bæring av mening, og dette taler også for bruk av forskningsintervju som metode. Intervjuet må også kunne støtte et eksplorativt design, om det skal kunne avdekke det unike i hver subjektive virkelighet, men samtidig må det åpnes for mulighet til sammenlikning av variasjoner mellom de subjektive opplevelsene og mellom ulike skoler. Intervjuet må derfor delvis være planlagt, slik at de ulike aktørene kan forholder seg til tilnærmet lik struktur som grunnlag for sammenlikningen. I tillegg må designet støtte tilfeldige spørringer, slik at det åpnes for mulighet til å gå i dybden på gitte temaer for å få tak på essensen i den enkeltes virkelighetsoppfatning. Slik sett er det semistrukturert forskningsintervjuet godt egnet, der hovedpunkter for intervjuet er nedtegnet i en intervjuguide, mens spørsmål under hvert tema blir formulert intuitivt gjennom intervjuprosessen. Observasjon er også en utbredt kvalitativ metode for innhenting av data, men i dette tilfellet, der man søker unike forståelser hos meningsbærere, vil observasjon utenfra være et svakt utgangspunkt for å få tak på nødvendige nyanser og detaljer. 9

10 Dokumentanalyse vil derimot være egnet- og svært sentral kvalitativ metode for innsamling i gjeldende prosjekt, i tillegg til intervju, fordi fagplaner der IKT inngår nødvendigvis må være gjenstand for vurdering. Kvalitativ dokumentanalyse Triangulering av flere metoder inn i studiet er som tidligere nevnt god validitets- og kvalitetssikring. Dersom ulike kilder bekrefter og understøtter beskrivelsen av forskningsfeltet, vil dette styrke studien. Som supplement til dybdeintervjuet vil derfor strategiske planer, fagplaner og progresjonsplaner der digital kompetanse inngår være relevante kilder for samfunnsvitenskapelige analyser (Thagaard, 2009, s. 13). Med dokument som forskningskilde, uten støtte av observasjon eller samtale, kalles det dokumentanalyse. Analysen preges ikke av forskerens nærvær, innflytelse kommer heller til sin rett ved transformeringen av data. Likevel er det en typisk kvalitativ metode, der fortolkningen har sentral plass, og der målsetningen er forståelse av fenomen som studeres. I dette prosjektet kan man likevel tenke seg behov for støtte av forskningsintervjuet i arbeidet med å hente ut relevant data fra dokumentene. For å kunne fange årsaksforhold til de ulike føringene vil det ideelle være å støtte prosessen gjennom delvis strukturert samtale (semistrukturert forskningsintervju) med personen eller personene som har deltatt i utforming av dokumentene basert på tolking av LK06 målsetninger vedrørende digital kompetanse. Uavhengig av behov for støtte gjennom samtale eller observasjon ved bearbeiding av dokumenter hevder (Thagaard, 2009) at kvalitativ tilnærming til dokumentene som sagt vil kunne knyttes til den fortolkende teorien fenomenologi, fordi data som framkommer er utarbeidet med annet formål enn for feltdata som i kvantitativ metode. Det sentrale under tolking av dokumentene blir, som også for det resterende nettverket av teori knyttet til forskningen, å vurdere kilden i forhold til konteksten den er utformet (s ). I kvalitative studier er det nødvendig å studere bestanddeler i datamaterialet fra flere perspektiv og synsvinkler for å sikre reliabilitet og validitet. Kritisk for tolkningsarbeidet i denne delen av forskningsprosjektet blir således søken etter forklaringsmodeller og sannsynlige sammenhenger i dokumentets datagrunnlag målt mot forståelse av virkeligheten hos den eller de som har utformet teorien. Virkeligheten dokumentene representerer ligger således i krysningspunktet mellom data i dokumentet og sentrale aktørers synspunkt. 10

11 I fortsettelsen vil vi se nærmere på utfordringer i tråd med forskningsintervjuet som kvalitativ metode og påpeke kriterier og virkemidler for sikring av sannhet og konsistens i forskningen knyttet til denne metoden. Enkelte av poengene vil også være forenelige i arbeid med dokumenter, med begrunnelse i at dokumentene som inneholder tidligere innhentet data også må valideres. Det kvalitative forskningsintervjuet og dets utfordringer: Objektivitet, overførbarhet, reliabilitet og validitet - En utfordring for kvalitative metoder blir å godtgjøre at det er mulig å komme fram til resultater som kan kalles vitenskapelige, selv om man avviser kravet om forskerens objektivitet (Grenness, 2001, s. 193). Kvalitative intervjuer innehar en viktig posisjon i forskning, og man har bevissthet om at objektivitet ideelt sett er krav innen alle dimensjoner av forskningen. I fasen av forskningsprosessen der data skal bearbeides og gi svar på problemstillingen, og der hensikten er å utforme, rydde og sammenfatte data, peker sitatet over mot en sentral utfordring: Hvordan skal man kunne sikre sannhet og konsistens ved resultat i et arbeid, når kjernen er grunnet på subjektivitet? I en intervjusituasjon vil det tidvis oppstå manglende samsvar mellom intervjuobjektets uttrykk og intervjuerens fortolkning. Det vil dermed oppleves som utilstrekkelig og nærmest umulig kun å ta høyde for objektets perspektiv i intervjuprosessen, opplevelsen vil nødvendigvis tolkes ut fra min, som forskers, forståelse. Det eksisterer derimot syn som heller mot at intervjuforskning og objektivitet i utgangspunktet er motstridende enheter og ikke kan forsvares som forenelige. (Kvale og Brinkmann, 2009) sammenlikner intervjukunnskap med tolkning av litterær tekst fra Bibelen, når de argumenterer for mulighet av flere sett av fortolkninger i et legitimert fortolkningsmangfold : - Hvis vi godtar at intervjuanalysen åpner for et legitimt fortolkningsmangfold, blir det meningsløst å stille strenge krav om forskningskonsensus (s. 219). Fra dette perspektiv vil det ikke eksisterer kun ett sant svar, men heller mening som resultat i synergi av meningsytringer i et sosialt samspill. Et slikt samspill kan innvirke positivt på intervjuprosessen; forutsatt at man frastår fra å avdekke egne synspunkt og heller fokuserer på 11

12 å oppmuntre intervjuobjektet til å utvikle egne synspunkt underveis. Utfordringen i dette prosjektet ligger således i klare og presise formuleringer i alle ledd av fortolkningsarbeidet, slik at fortolkninger blir tilstrekkelig validert for å kunne testes av andre lesere som oppnår samme utfall (Kvale og Brinkmann, 2009, s. 219). (Thagaard, 2009, s. 211) peker mot en utbredt oppfatning av at forsker i kvalitative studier, som har stor grad av innflytelse på utvikling av teori, også har stort ansvar i forhold til tolkningen. Et utgangspunkt for dette arbeidet ligger dermed i en analyse av de kvalitative dataene gjennom forberedelse og etterprøving gjennom gitte kriterier for valgt metode og teknikk, slik at dataene kan gi reelt svar på særegenheter og årsakssammenhenger. (Lofland i Aadland, 1997) har sammenfattet spørsmål som er naturlig å stille seg i en slik prosess: - Hva er karakteristisk for et sosialt fenomen; hvilke former antar det, hvilke variasjoner finnes? Hva er årsakene til et sosialt fenomen; hvilke former antar de, og hvilke variasjoner finnes? Hva er konsekvensene av et sosialt fenomen; hvilke former antar de og hvilke variasjoner finnes? (s. 250). Fenomenologi, som er et av de vitenskapelige utgangspunktene for dette prosjektet, er som kjent antiobjektiviserende og tar utgangspunkt i førstehåndsperspektivet, noe som understøtter bruk av kritisk teori som ved den hermeneutiske sirkel for å sikre et troverdig resultat gjennom konsekvens rettferdig behandling av datamateriell. Kritisk teori er sterkt verdibasert og viser til at det er meningsløst å skille faktaverdier, det eksisterer heller en nedtoning av skillet mellom forskning og handling. Som forsker i dette prosjektet, med min bakgrunn og kompetanse innen fagområdet IKT, blir jeg å anse som aktiv aktør i handlinger - i en slags frigjørende forskning som danner utgangspunkt for frigjørende handling. I den fortolkende delen av forskningen vil derfor bruk av metodetriangulering være med på å sikre validiteten under fortolkning av datagrunnlaget. Det første og fremste kriteriet for sannhet og konsistens i forskningen blir å sannsynliggjøre at funn kan generaliseres, eller har god overførbarhet til liknende fenomen som man heller kaller det i kvalitativ forskning. Med det menes at forskningen vil utgjøre grunnlag for forståelse av fenomen utover materialet vi har fått vite noe om. Utfordringen kan møtes, i følge (Thagaard, 2009), ved at: - Forskeren må argumentere for de betingelser som bidrar til at en tolkning basert på studier i en sammenheng også kan ha relevans i andre sammenhenger (s. 190). 12

13 Videre vil kriterier for intervjuet være innhenting av data i en prosess som forsvarer høy grad av reliabilitet. (Kvale og Brinkmann, 2009) argumenterer for vektlegging på formen på spørsmål uttrykkes i følgende sitat: - Det er en pågående diskusjon om kvalitativ intervjustudier kan kalles forskning, og virkningen av ledende spørsmål er mest vektlagt (s ). En hermeneutisk utfordring mener (Thagaard, 2009) blant annet består i å være en god analytiker og menneskekjenner, slik at man stiller relevante spørsmål under intervjuet, med begrunnelse i at data som framkommer er avhengig av fokus, forforståelse og reliabilitet. Hvordan spørsmål blir formulert, og settingen de stilles i, er dermed betydningsfullt i denne sammenheng. Jeg som forsker må frastå fra partisk subjektivitet gjennom ledende spørsmålsstillinger i søken på svar som kun støtter egne meninger, og der tolkninger kun begrunner egne konklusjoner. - Subjektivitet i denne betydningen, som er et mangfold av perspektiviske fortolkninger, er nettopp intervjuforskningens styrke (Kvale og Brinkmann, 2009, s. 219). I prosjektet er som kjent førforståelsen sentralt utgangspunkt for forskningen. Selv om man vet hva som skal sees etter, er det likevel nødvendig å ta høyde for eksplisitt formulering av spørsmål i teksten for å oppnå perspektivisk subjektivitet. Slik vil jeg som forsker stille ulike spørsmål til den samme teksten, og målet blir å komme fram til ulike tolkninger og konklusjoner. Like fullt vil det være heldig å støtte for endringer underveis i arbeidet, slik at man intuitivt kan følge nye spor i analysearbeidet. Det blir også sentralt i valideringsarbeidet å unngå partsforskning, der jeg i forskerrollen kun ser etter data som underbygger oppfatningen av osloskolens digital kompetansehevingsplan for elever som en uheldig løsning. (Grenness, 2001) mener at forskerens målsetning må være; -..å frigjøre seg fullstendig fra tanker, følelser eller oppfatninger om den problemstillingen som utforskes, og den eller de individer som inngår i undersøkelsen s. 193). I dette kvalitative prosjektet vil man kunne oppnå tilsvarende resultat som i påstanden ovenfor gjennom å uttrykke eget ståsted i forhold til tema og problemområde i forkant av forskningen. Åpenhet i form av selverkjennelse og argumentasjon for egen selvforståelse og er dermed stikkord. 13

14 Oppsummering I framtidig forskningsprosjekt skal det avklares potensielle ulikheter ved norske grunnskolers tilrettelegging for den grunnleggende ferdigheten å kunne bruke digitale verktøy. Problemstillingen i denne artikkelen, IKT-opplæringens variasjoner i den norske grunnskole, søker å avdekke typer av, og egenskaper ved, kvalitativ forskning som er forsvarlig og passende i bruk for avdekking av de mulige forskjellene ved skolers tilrettelegging for digital kompetanse i undervisningen. I kvalitativ samfunnsvitenskapelig forskning er det kritisk å basere arbeidet på modeller og teknikker for å sikre reliabilitet og validitet for å unngå en prosess merket av ensidighet og subjektivitet. Gjennom artikkelen er deduksjon, hermeneutikk og fenomenologi definert som styrende vitenskapelige forklaringsmodeller i søken på å danne ny kunnskap. Hermeneutikk perspirerer fortolkning som essensielt i forskningsprosessen, og fenomenologi utfyller gjennom sterk fokusering på førforståelse og forståelse rundt fenomenenes vesen hos de medvirkende i prosjektet. Deduksjon tar utgangspunkt i allerede eksisterende teoris betydning for førforståelse og forståelse. Den hermeneutiske sirkel blir her definert som modell for bruk ved kunnskapssortering og utarbeidelse av konklusjoner, slik at bildet av virkeligheten baseres på sanne premisser og gir et realistisk bilde av virkeligheten. Bakgrunnen for bruk av denne kritiske modellen er dermed behov for å se virkeligheten fra flere perspektiv som støtte for troverdigheten ved dette samfunnsvitenskapelige forskningsprosjektet. Likeledes vil reliabilitet og validitet forsvares ved at jeg som forsker unngår å styre prosessen gjennom egen forståelse av virkeligheten. I dette tilfellet, der kunnskap skal tilegnes ut fra flere menneskers unike syn på gitte fenomen, blir forskningsintervjuet utpekt som godt egnet til å innhente data for å kunne avdekke potensielle ulikheter mellom skolers tolking av, og tilrettelegging for LK06 krav om å kunne bruke digitale verktøy. Intervjuet blir utgangspunkt for å avdekke nyanser ved mening og synspunkt. Fordi intervjuet må åpne for intuitive tilpasninger i gitt retning underveis, er det semistrukturerte, eller delvis strukturerte, intervjuet foretrukket. Formen har som hensikt å åpne for spontanitet innenfor gitte rammer. Dokumenter som fagplaner og strategiske planer, der digital kompetanse inngår, vil også måtte tolkes og vurderes etter ulike kriterier og teknikker underlagt den hermeneutiske sirkel. 14

15 Når de over nevnte forskningsmetoder og teknikker er anbefalt utgangspunkt i søken på å lage ny teori om eventuelle ulikheter ved skolers tilrettelegging for digital kompetanse i undervisningen, blir fortolkningsarbeidet i tråd med den hermeneutiske sirkel essensielt. Det må for eksempel åpnes for godt forberedte, klare og presise formuleringer i alle ledd, og resultatene, som skal hige etter flere deskriptive rette svar heller enn én fasitløsning, må etterprøves for særegenheter og årsakssammenhenger. Overførbarhet til liknende fenomen er lakmustesten for kvaliteten på arbeidet i denne kvalitative forskningsprosessen. Referanseliste Aadland, E. (1997). g eg ser på deg vitenskapsteori og metode i helse- og sosialfag. Oslo: Tano Aschehoug. Asbjørn Johannessen, P. A. T., Line Christoffersen. (2011). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (4 utg.). Otta: abstrakt forlag. Asbjørn Johannessen, P. A. T., Line Kristoffersen. (2006). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (3 utg.). Otta: abstrakt forlag. Erstad, O. (2007). Den femte grunnleggende ferdighet - noen grunnlagsproblemer (Vol. 91): Norsk pedagogisk tidsskrift. Grenness, T. (2001). Innføring i vitenskapsteori og metode (2 utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Kvale, S. og Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju (2 utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Leikny Øgrim, E. E. B., Svein Østerud. (2009). Enter, veien mot en IKT-didiktikk. Oslo: Gyldendal Akademiske. Mats Alvesson, K. S. (2008). Tolkning och reflektion: vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod. Lund: Studentlitteratur. Ragin, C. (1994). Constructing social research. California: Pine Forge Press. Thagaard, T. (2009). Systematikk og innlevelse-en innføring i kvalitativ metode (3 utg.). Bergen: Fagbokforlaget. Thomassen, M. (2006). Vitenskap, kunnskap og praksis. Oslo: Gyldendal akademisk. Udir. (2011). Kunnskapsløftet-fag og læreplaner. Lastet ned, 2011, fra 15

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Hvordan kan valg av ulike metodiske tilnærminger påvirke forskningens gyldighet og troverdighet?

Hvordan kan valg av ulike metodiske tilnærminger påvirke forskningens gyldighet og troverdighet? Hvordan kan valg av ulike metodiske tilnærminger påvirke forskningens gyldighet og troverdighet? Eksamen - Vitenskapsteori og forskningsmetode Høgskolen i Oslo og Akershus Mai 2017 Innhold Innhold... -

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

vitenskapsteori En diskusjon om IKT-støttet læring er en vitenskap og en problematisering av etiske aspekter ved forskning i dette feltet.

vitenskapsteori En diskusjon om IKT-støttet læring er en vitenskap og en problematisering av etiske aspekter ved forskning i dette feltet. vitenskapsteori En diskusjon om IKT-støttet læring er en vitenskap og en problematisering av etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Figur 1: "Je pense donc je suis". (Kilde: Filosofi & Vitenskap,

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Sjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie

Sjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie Sjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av tre deler: Innledende vurdering Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til hjelp i praksis? I hver

Detaljer

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter)

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i Spesialpedagogikk Høstsemesteret 2012 Åpen Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) Veileder: Ella Maria Cosmovici Idsøe

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Forord... 11 Innledning... 13 Du og jeg... 13 Østenfor sol og vestenfor måne... 14 Mellom kontroll og spenning... 14 Vitenskapens mål: forklaring og erkjennelse... 15 Broen av forståelse... 16 Et spørsmål

Detaljer

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007 SOS1002 Kvalitative metoder: Forelesningen i dag Problemstillinger og nytten av teorier Observasjonsstudier Intervjuer Bruk av dokumenter [kval.2.1] Nytten av teoretiske idéer Stimuleringen ligger ikke

Detaljer

KVALITATIVE METODER I

KVALITATIVE METODER I KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How do patients with exacerbated chronic obstructive pulmonary disease experience care in the intensive care unit (Torheim og Kvangarsnes, 2014)

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt Vedlegg 3 til internmelding om arbeidet med evaluering i UDI Hvordan utforme en evaluering? I dette vedlegget gir vi en beskrivelse av en evaluering kan utformes og planlegges. Dette kan benyttes uavhengig

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

EXFAC03-EURA H2014. Litteraturdelen. 23. oktober. Fortolkning. Christian Janss

EXFAC03-EURA H2014. Litteraturdelen. 23. oktober. Fortolkning. Christian Janss EXFAC03-EURA H2014 Litteraturdelen 23. oktober Fortolkning Christian Janss Grunnleggende spørsmål Allmenne og praktiske: Hva vil det si å fortolke og forstå noe? Hva er egentlig hermeneutikk? Hva slags

Detaljer

Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen

Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen Hovedbudskap i artikkelen Lærerplanen på IKT-området står ikke i stil med samfunnsutviklingen Elevene har behov for utvidet utdanning innen

Detaljer

Vitenskapsteori og forskningsmetode Skriftlig eksamen

Vitenskapsteori og forskningsmetode Skriftlig eksamen Vitenskapsteori og forskningsmetode Skriftlig eksamen Av Kristina Halkidis Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Vår 2015 02.06.15 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Reliabilitet...

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis. Wenche Rønning Nordlandsforskning

Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis. Wenche Rønning Nordlandsforskning Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis Wenche Rønning Nordlandsforskning Grunnlag for presentasjonen To ulike forskningsprosjekter: Aktiv Læring i Skolen (ALiS); finansiert av NFR

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN Temaer DRI 3001 2.forelesning Prosjektplan, litteratur og metode Litt Praktisk prosjektplanlegging Bruk av litteratur Undersøkelsesopplegg (enkel metodebruk) Mål for forelesningen: - Eksemplifisere prosjektplanlegging

Detaljer

PED228 1 Forskningsmetoder

PED228 1 Forskningsmetoder KANDIDAT 5512 PRØVE PED228 1 Forskningsmetoder Emnekode PED228 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 20.12.2016 09:00 Sluttid 20.12.2016 15:00 Sensurfrist 13.01.2017 01:00 PDF opprettet 16.10.2018

Detaljer

SELVEVALUERING Å FORSKE PÅ EGEN ARBEIDSPLASS - UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Sindre Vinje, Seniorrådgiver Folkehøgskoleforbundet Oslo

SELVEVALUERING Å FORSKE PÅ EGEN ARBEIDSPLASS - UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Sindre Vinje, Seniorrådgiver Folkehøgskoleforbundet Oslo SELVEVALUERING Å FORSKE PÅ EGEN ARBEIDSPLASS - UTFORDRINGER OG MULIGHETER Sindre Vinje, Seniorrådgiver Folkehøgskoleforbundet Oslo 16.02.2018 HVORFOR FORSKE I EGEN PRAKSIS? 2h. Skolen skal utarbeide prosedyre

Detaljer

EXFAC03-EURA H2013. Litteraturdelen. 28. oktober. Fortolkning. Christian Janss

EXFAC03-EURA H2013. Litteraturdelen. 28. oktober. Fortolkning. Christian Janss EXFAC03-EURA H2013 Litteraturdelen 28. oktober Fortolkning Christian Janss Grunnleggende spørsmål Hva vil det si å fortolke og forstå noe? Hva er egentlig hermeneutikk? Hva slags objekter eller fenomener

Detaljer

Akademisk skriving i profesjonsutdanningar

Akademisk skriving i profesjonsutdanningar Akademisk skriving i profesjonsutdanningar KJERSTI MARIA RONGEN BREIVEGA Ihle om IMRAD i helse- og sosialfag «Jeg er kritisk til en ugjennomtenkt bruk av IMRAD-formatet på bacheloroppgavene, først og

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Masteroppgave + Essay Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2018-19 10. trinn Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Faget utdanningsvalg skal bidra til at elevene oppnår kompetanse i å treffe karrierevalg som er basert

Detaljer

Hjemmeeksamen Gruppe. Formelle krav. Vedlegg 1: Tabell beskrivelse for del 2-4. Side 1 av 5

Hjemmeeksamen Gruppe. Formelle krav. Vedlegg 1: Tabell beskrivelse for del 2-4. Side 1 av 5 Hjemmeeksamen Gruppe Studium: MAM1 Master i Markedsføring og markedskunnskap Emnekode/navn: FOR4100 Forbrukermarkedsføring Emneansvarlig: Adrian Peretz Utleveringsdato/tid: 22.08.13 klokken 09:00 Innleveringsdato/tid:

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode Karin Torvik Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode En sosialt konstruert verden Oppdage begrep, lage teori (induktiv) Formålsforklaringer

Detaljer

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT Høgskolelektor Helen Egestad Høgskolen i Tromsø EUREKA DIGITAL 15-2006 ISSN 0809-8360 ISBN-13:978-82-7389-112-9

Detaljer

Forskningsmetoder. INF1050: Gjennomgang, uke 13

Forskningsmetoder. INF1050: Gjennomgang, uke 13 Forskningsmetoder INF1050: Gjennomgang, uke 13 Kompetansemål Forskningsmetoder Hva? Hvorfor? Empiriske forskningsmetoder Eksperiment Case-studier Etnografi Aksjonsforskning Spørreskjema Systematisk litteraturstudie

Detaljer

Ledelse av læreres læring

Ledelse av læreres læring Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag

Detaljer

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Boken har mange relevante, og i hovedsak norske eksempler på sykepleieforskning og gir en introduksjon til forskningsmetode for sykepleierutdanninger. Vurdering:

Detaljer

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt

Detaljer

VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How to cope with the mask? Experiences of mask treatment in patients with acute chronic obstructive pulmonary diseaseexacerbations (Torheim og

Detaljer

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i

Detaljer

Utforsking av hjelpsom hjelp ved psykiske kriser. - Om sannheter, kunnskapsutvikling og tilblivelsen av en forsker. Trude Klevan

Utforsking av hjelpsom hjelp ved psykiske kriser. - Om sannheter, kunnskapsutvikling og tilblivelsen av en forsker. Trude Klevan Utforsking av hjelpsom hjelp ved psykiske kriser - Om sannheter, kunnskapsutvikling og tilblivelsen av en forsker Trude Klevan tkl@usn.no Kort bakgrunn Ambulante akutteam (AAT) er en del av det akutte

Detaljer

Tilnærminger til og erfaringer fra forsknings- og utviklingsarbeid. Thomas Nordahl

Tilnærminger til og erfaringer fra forsknings- og utviklingsarbeid. Thomas Nordahl Tilnærminger til og erfaringer fra forsknings- og utviklingsarbeid 20.03.09 Forsknings- og utviklingsarbeid Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) kan forstås som: Systematisk arbeid som anvender eksisterende

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning og Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har funnet ut noe

Detaljer

Læringsutbytte og vurderingskriterier

Læringsutbytte og vurderingskriterier Læringsutbytte og vurderingskriterier Mot slutten av høstsemesteret 2018 oppnevnte instituttleder en arbeidsgruppe for å se på læringsutbyttebeskrivelser og vurderingskriterier for bacheloroppgaven (STV3090)

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Studieplan 2017/2018 Vitenskapsteori og forskningsetikk Studiepoeng: 10 Bakgrunn for studiet Målgruppe Opptakskrav og rangering Godkjenning Kull

Studieplan 2017/2018 Vitenskapsteori og forskningsetikk Studiepoeng: 10 Bakgrunn for studiet Målgruppe Opptakskrav og rangering Godkjenning Kull Studieplan 2017/2018 Vitenskapsteori og forskningsetikk Studiepoeng: 10 Bakgrunn for studiet Mer om innholdet se emnebeskrivelse Målgruppe Kurset er lagt opp som studier, drøftinger og diskusjoner av vitenskapsteoretiske

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

Forskningsprosessen & metodelære

Forskningsprosessen & metodelære Forskningsprosessen & metodelære En gjennomgang av den vitenskapelige forskningsprosessen og metodelære. Skrevet av: Kjetil Sander Utgitt av: estudie.no Revisjon: 1.0 (August 2017) Innhold Forskning...

Detaljer

Kvalitative intervju og observasjon. Hva er kvalitative intervju? Når kvalitative intervju? MEVIT mars Tanja Storsul

Kvalitative intervju og observasjon. Hva er kvalitative intervju? Når kvalitative intervju? MEVIT mars Tanja Storsul Kvalitative intervju og observasjon MEVIT2800 15. mars 2011 Tanja Storsul Hva er kvalitative intervju? Datainnsamling gjennom samtale. Det som skiller det kvalitative forskningsintervjuet fra andre samtaler

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter Fotograf Jannecke Jill Moursund Innhold Innledning... 3 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Detaljer

UTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL. Ingvild Torsen, IFIKK

UTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL. Ingvild Torsen, IFIKK UTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL Ingvild Torsen, IFIKK ingvild.torsen@ifikk.uio.no ENDRINGER I HOVEDTREKK Tydeligere arbeidsdeling mellom forelesning og seminar (bredde versus dybde) Klarere sammenheng mellom

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse

Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse Til skriveseminar i regi av STiV 19.januar 2012 FoU-leder Lars Julius Halvorsen Hva kjennetegner akademisk skriving Viktige

Detaljer

Forståelse for kompetansebegrepet må ligge til grunn for arbeidet med læreplaner og vurdering.

Forståelse for kompetansebegrepet må ligge til grunn for arbeidet med læreplaner og vurdering. Å forstå kompetanse Med Kunnskapsløftet ble det innført kompetansebaserte læreplaner i fag. Det vil si at læreplanene beskriver den kompetansen eleven skal tilegne seg i faget. Å forstå hva kompetanse

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

2. Gjør rede for IPA. Legg spesielt vekt på datainnsamling og analyse. Diskuter hva som bidrar til kvalitet i forskning hvor IPA benyttes.

2. Gjør rede for IPA. Legg spesielt vekt på datainnsamling og analyse. Diskuter hva som bidrar til kvalitet i forskning hvor IPA benyttes. Oppgavetekst PSY2018/PSYPRO4318 Besvar to (2) av de tre oppgavene nedenfor 1. En forsker har samlet inn et intervjumateriale fra et utvalg informanter. Forskeren beslutter å bruke tematisk analyse for

Detaljer

Eksamen PSY1011/PSYPRO4111: Sensorveiledning

Eksamen PSY1011/PSYPRO4111: Sensorveiledning Eksamen PSY1011/PSYPRO4111 1. Hva vil det si at et instrument for å måle angst er valid? Hvordan kan man undersøke validiteten til instrumentet? 2. Hva vil det si at et resultat er statistisk signifikant?

Detaljer

Noen ord om faglig veiledning og veilederrollen

Noen ord om faglig veiledning og veilederrollen Noen ord om faglig veiledning og veilederrollen Av Jan Ole Similä Høgskolelektor Jan Ole Similä 1 Noen ord om notatet Bakgrunnen for dette notatet, er at jeg i skulle engasjere 3. års studenter til å være

Detaljer

Kvalitative intervju og observasjon

Kvalitative intervju og observasjon Kvalitative intervju og observasjon MEVIT2800 13. mars 2012 Tanja Storsul Hva er kvalitative intervju? Datainnsamling gjennom samtale. Det som skiller det kvalitative forskningsintervjuet fra andre samtaler

Detaljer

Psykologisk institutt. Eksamensoppgave i PSY3101 Forskningsmetode - Kvalitativ. Faglig kontakt under eksamen: Mehmet Mehmetoglu Tlf.

Psykologisk institutt. Eksamensoppgave i PSY3101 Forskningsmetode - Kvalitativ. Faglig kontakt under eksamen: Mehmet Mehmetoglu Tlf. Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3101 Forskningsmetode - Kvalitativ Faglig kontakt under eksamen: Mehmet Mehmetoglu Tlf.: 91838665 Eksamensdato: 16. desember 2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00

Detaljer

I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul

I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul 2. Design og begreper MEVIT 2800 24. januar 2012 Tanja Storsul I dag Problemstilling Forskningsdesign Enheter, variabler, verdier Reliabilitet og validitet Univers, utvalg og generalisering Kvalitative

Detaljer

Hvordan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE?

Hvordan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE? Hvordan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE? ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 I Kunnskapsløftet er skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE beskrevet slik: Å kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Undersøkende matematikk i barnehage og skole Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Camilla.justnes@matematikksenteret.no Undersøkende matematikk hva er det? Ett av flere kjennetegn på god læring

Detaljer

Innhold. Vedlegg

Innhold. Vedlegg Vedlegg 1-2018 Innhold Læringskompetanse for fremtiden - standard for praksis i bergensskolen... 1 Standard for lesing som grunnleggende ferdighet... 2 Standard for skriving som grunnleggende ferdighet...

Detaljer

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST Studieplan for Innpasningsstudium i vitenskapsteori og forskningsmetode for opptak til Master i tverrfaglig helse- og sosialfag med fordypning i psykisk helsearbeid 10 Studiepoeng 1 Godkjent av dekan på

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

Sammenhengen Mellom Undervisning og Læring (SMUL). En studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet.

Sammenhengen Mellom Undervisning og Læring (SMUL). En studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet. Sammenhengen Mellom Undervisning og Læring (SMUL). En studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet. Janet Hodgson Wenche Rønning Peter Tomlinson Sammenhengen mellom undervisning og

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

PED228 1 Forskningsmetoder

PED228 1 Forskningsmetoder KANDIDAT 5523 PRØVE PED228 1 Forskningsmetoder Emnekode PED228 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 20.12.2016 09:00 Sluttid 20.12.2016 15:00 Sensurfrist 13.01.2017 01:00 PDF opprettet 16.10.2018

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Last ned Hva annet er også sant? - Frode Nyeng. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Hva annet er også sant? Gratis boken Pdf, ibook,

Last ned Hva annet er også sant? - Frode Nyeng. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Hva annet er også sant? Gratis boken Pdf, ibook, Last ned Hva annet er også sant? - Frode Nyeng Last ned Forfatter: Frode Nyeng ISBN: 9788245022421 Antall sider: 339 Format: PDF Filstørrelse: 12.32 Mb Hva annet er også sant? skal bidra til den grundige,

Detaljer

Formål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 - Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.:97727666 Eksamensdato: 9. desember 2015 Eksamenstid: 09:00 13:00

Detaljer

Hermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger

Hermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger Hermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger MEVIT1510: Tekst, produksjon og analyse, Fredag 3. 12. 2004, 12:15-14:00 Ragnhild Tronstad Fortolkningslære Hermeneutikk Hermeneutikk:

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING Practical wisdom: A qualitative study of the care and management of Non- Invasive Ventilation patients by experieced intensive care nurses (Sørensen,

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 27. august 2013 kl

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 27. august 2013 kl STUDIEÅRET 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Tirsdag 27. august 2013 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

BARE BARNEHAGE? En kvalitativ studie om barnehagemyndighetens posisjon, rolle og makt i kommunene

BARE BARNEHAGE? En kvalitativ studie om barnehagemyndighetens posisjon, rolle og makt i kommunene BARE BARNEHAGE? En kvalitativ studie om barnehagemyndighetens posisjon, rolle og makt i kommunene Masteroppgave i førskolepedagogikk NTNU 2011 Gro Toft Ødegård Vanskelighetene med å finne fram til den

Detaljer

Akademisk skriving og overganger mellom og innenfor utdanninger

Akademisk skriving og overganger mellom og innenfor utdanninger Akademisk skriving og overganger mellom og innenfor utdanninger Akademisk skriving og dialogisk rettleiing i høgare utdanning, Bergen, 10. november 2016 Om overganger Foto: Ivar Leidus, Wikimedia Commons

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 1. Forskning: hensikt, innhold og form (Kjell Skogen)... 13 Hensikt... 13 Innhold... 14 Design... 18 Rapportering og formidling... 19 Litteratur og forslag til videre lesing... 19

Detaljer

To metodetilnærminger. Kvalitativ og kvantitativ metode. Vitenskapsteoretisk skille. Oppgave:

To metodetilnærminger. Kvalitativ og kvantitativ metode. Vitenskapsteoretisk skille. Oppgave: To metodetilnærminger Kvantitativ tilnærming Kvalitativ tilnærming Kvalitativ og kvantitativ metode Data som tallfestes Datainnsamling: spørreundersøkelse, eksperiment Analyse: statistisk (telle) Data

Detaljer

Innhold. 1 Introduksjon... 17

Innhold. 1 Introduksjon... 17 Innhold 1 Introduksjon......................................... 17 Hva boken handler om........................................ 18 Et kjernepunkt: utforming av problemstilling................. 19 Nytten

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

DRI Arild Jansen, AFIN

DRI Arild Jansen, AFIN Temaer DRI 3001 3.forelesning Bruk av teori og annen litteratur Lit om bruk av teori og empiri Litt om å skrive rapporten Mål for forelesningen: - Se eksempler på hvilken rolle teori har i prosjektarbeidet

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Onsdag 24. april 2013 kl

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Onsdag 24. april 2013 kl STUDIEÅRET 2012/2013 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Onsdag 24. april 2013 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

5. utgave av Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode

5. utgave av Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode 5. utgave av Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode Denne boken gir en bred introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Den er skrevet spesielt for studenter og forskere, men kan også være nyttig

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Forord.................................................................. 11 Kapittel 1 Praktiske undersøkelser: spørsmål, spekulasjoner og fakta......... 13 1.1 Hva er poenget med empiriske undersøkelser?............................

Detaljer

Om grunnleggende ferdigheter

Om grunnleggende ferdigheter Om grunnleggende ferdigheter de grunnleggende ferdighetene er selve kjernen i Kunnskapsløftet Kjernekompetanser : ikke noe man har, men noe man tilegner seg (DeSeCo, Rychen og Salganik, 2003) Elever som

Detaljer

Datainnsamling. Gruppetime 15. Februar Lone Lægreid

Datainnsamling. Gruppetime 15. Februar Lone Lægreid Datainnsamling Gruppetime 15. Februar 2017 - Lone Lægreid Plan for i dag: 1. Semesterplan 2. Oblig + presentasjoner 3. Slides om datainnsamling 4. Case 5. Individuelt gruppearbeid 6. Spørsmål Plan for

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Forord Kapittel 1 Prosjektbeskrivelsen Kapittel 2 Bruk av metaforer for å illustrere oppgaveskriving... 16

Forord Kapittel 1 Prosjektbeskrivelsen Kapittel 2 Bruk av metaforer for å illustrere oppgaveskriving... 16 Innhold 5 Forord... 9 Kapittel 1 Prosjektbeskrivelsen.... 11 Kapittel 2 Bruk av metaforer for å illustrere oppgaveskriving... 16 Kapittel 3 Hensikten med å skrive en bacheloroppgave.... 20 Kapittel 4 Råd

Detaljer