Retningslinjer for sykepleien ved geriatrisk seksjon SSA
|
|
- Oscar Arntsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 M e d i s i n s k k l i n i k k Retningslinje Side 1 av 5 Dokument ID: Gyldig til: Retningslinjer for sykepleien ved geriatrisk seksjon SSA Eldre pasienter kan være svært sårbare for komplikasjoner til akutt sykdom og sykehusinnleggelse pga multimorbiditet (sykdommer i flere organer), kognitiv svikt/demens, underernæring og generell fysisk svekkelse. De har ingen reserver å ta av. Det er vanlig å se tap av funksjon og selvstendighet som man vet igjen øker lengden på sykehusoppholdet, gir økt behov for sykehjemsplass ved utskrivelse og gir økt dødelighet. Det å være innlagt i sykehus er i seg selv sterkt medvirkende til funksjonstapet. Sengeleie med tap av muskelmasse og tonus gir merkbart reduksjon av funksjon etter få dager.intravenøs væske, blærekateter og undersøkelser er også medvirkende til immobilisering. Nye og sterile omgivelser kan medføre desorientering, usikkerhet i forhold til forflytning og risiko for fall. Næringsinntaket er ofte redusert før innleggelse pga aktuell sykdom. I tillegg kan fastende undersøkelser, økt hjelpebehov, ny kost- og måltidsrutiner gi nedsatt væske og matinntak. Delirium (forvirringstilstand) er en vanlig komplikasjon til akutt sykdom hos eldre som må flyttes fra sine vante omgivelser og innlegges i sykehus. Faren er størst ved samtidig kognitiv svekkelse eller demens. Delirium bør om mulig forebygges eller oppdages raskt fordi forskning viser økt sykehusvarighet, større funksjonstap og økt fare for død. Geriatrisk målsetting: Diagnostisere, behandle sykdom (akutt eller forverrelse av kronisk sykdom) og gi god omsorg og pleie etter behov. Samtidig vurdere fysisk og kognitiv funksjon slik at man kan motvirke tap/forverrelse pga aktuell sykdom og innleggelse. Ernæringstatus bør vurderes. Forebygge komplikasjoner som delirium og fall. Tidlig kartlegging av hjelpebehov og planlegging av omsorgsnivå ved utskrivelse. Tett kontakt med pårørende og pleie-og omsorgspersoner i primær helsetjenesten for å få nødvendige opplysninger om pasienten. Det er også viktig å gi god informasjon om sykdom og forhold ved utskrivelse. Tverrfaglig samarbeid med fysioterapeut og ergoterapeut i avdelingen er nødvendig for å gi bredest mulig omsorg og behandling for den eldre. Hovedmålet er behandle/lindre akutt sykdom samtidig som den eldre bevarer mest mulig av sin funksjon/selvstendighet og unngår komplikasjoner av innleggelsen. []
2 Side: 2 Personlig hygiene og påkledning FOREBYGGENDE TILTAK Det tilrettelegges for og forventes av pasienten bruker egne klær og selv tar hånd om personlig hygiene ADL funksjon kartlegges med Barthel ADL skjema på alle pasienter. Mobilitet og forflytning Pasienten forventes å gå og/ eller stå minimum 3 ganger dgl. Unødvendige bruk av sederende medisiner, ganghjelpemidler og rullestol unngås. Toalett og kontinens Blærekateter skal om mulig unngås. Ved kateter skal indikasjon vurderes/ etterspørres daglig på legevisitten. Pasienten oppmuntres til rikelig væskeinntak (min 1200ml). Pasienten skal ved behov hjelpes til toalett eventuelt minnes på dette. Pasienten bør opp på toalett eventuelt dostol ved svært begrenset gangdistanse. Unngå bekken i seng. Når pasienten har hatt avføring må det noteres på kurven. REHABILITERENDE TILTAK Pasienter som ikke kan kle seg eller vaske seg uten hjelp, veiledes og hjelpes i den grad det er nødvendig men skal oppmuntres til å gjøres mest mulig selv. Pasienten informeres om at dette er en viktig del av behandlingen. Fysio- og ergoterapeut deltar dels på eget initiativ og dels på forespørsmål ( eks hj.midler) Dagliglivets aktiviteter utnyttes som opptrening/rehabilitering. Fysioterapeut og ergoterapeut deltar dels på eget initativ og dels etter forespørsmål. Inkontinensplager vurderes: Vannlating: Sterk trang og vansker med å nå toalettet? Lekkasje uten trang? Hjelpemidler/bleie? Ved mistanke om resturin bør pasienten blærescannes. Hvis resturin>300ml etter vannlating forsøkes engangskateretisering og ny vurdering etter6-8 timer. Intermitterende kateretisering foretrekkes. Permanent kateter vil av og til være nødvendig etter legevurdering. Avføring: Problemer med løs/treg avføring/ inkontinens?
3 Side: 3 Måltider og ernæring Hud og sår Fall Pasienten skal stå opp og sitte oppe til måltidene. Hvis mulig serveres måltidene på fellesrom. Næringsrike snacks skal være tilgjengelig hele døgnet. Screening for ernæringsstatus gjøres på eget skjema i DIPS Huden på trykkpunkter vurderes ved innkomst og daglig hos risikopasienter. Rikelig væskeinntak anbefales. Decubitus madrass og andre avlastende hjelpemidler, barriere kremer og regelmessig ( hver 2.t) stillingsendring vurderes hos høy risiko pasienter. Faren for fall vurderes kort tid etter innleggelsen. Faretegn er tidligere fall, ustø gange, mange medisiner ( ikke minst beroligende og sovemidler) og kognitiv reduksjon (demens og delirium). Fallutsatte bør ha rom nær vaktrom. Sengen bør settes i laveste stilling. Pasienten bør ha nattlys. Det pasienten trenger i løpet av natten bør være tilgjengelig. Møbler eller andre hindringer må plasseres slik at det ikke står i vegen. Pasienten bør ha sko med helkappe og lave heler. Følg anbefaling etter skjema Pasienten henvises til ernæringsfysiolog ved : Score >= 3 Ved svelgvansker vurderes økt konsistens av drikken ( evt fortykningsmiddel) Hvis pasienten tar til seg lite væske og næring vurderes først iv væske, næringsdrikk, ønskemat og næringsrik mat. Senere vurderes enteralernæring. Pasienter med observert dårlig næringsinntak bør tas opp raskt på legevisitt og tverrfaglig møte. Ved sår informeres legen for inspeksjon. Sårpoliklinikkenn kan kontaktes for spørsmål. eventuelt henvisning fra lege for vanskelige sår. Tilgang på ganghjelpemiddel og tilsyn av pleiepersonell ved gange. Mobilisering og gangtrening. Falllutsatte pasienter bør tas opp med fysioterapeut og på visitt/tverrfaglig møte. Hos noen kan hoftebeskytter være aktuelt. Depresjon Pasienten vurderes mtp Mistanke om depresjon tas
4 Side: 4 Delirium(forvirring) Kognitiv funksjon depressive symptomer kontinuerlig under innleggelsen. Obs tidligere deprimerte Geriatric depression scale kan brukes ved mistanke om depresjon. Daglig vurdering av plutselig endring av mental funksjon, nedsatt oppmerksomhet, desorientering, økt søvninghet eller uro. (CAM test) Tidlig mobilisering, orientering (klokke, kalender på rommet), unngå sederende medisiner, unødige slanger og kateter. Optimalisering av syn og hørsel. Godt lys og tilgang på briller og/eller høreapparat dersom pasienten bruker det. Pårørende oppfordres til besøk. MMS gjøres i utgangspunktet på alle pasienter. opp på legevisitt og tverrfaglig møte. Pasienten oppfordres til å ta del i sosiale aktiviteter på avdelingen. Pasienter med plutselig endring av mental funksjon bør vurderes av lege. Aktuell sykdom behandles. Fjerne unødige medikamenter, kateter og slanger. Unngå både over- og understimulering. Pasienten skjermes men bør ikke være alene. Mobiliseres. Reorientering med gjentatt informasjon om sted, tid og situasjon gis. Familien kontaktes, informeres og oppfordres til å være hos pasienten. Syn og hørsel optimaliseres, tilstrekkelig væske og ernæring samt eliminasjon sikres. Vær obs på urinretensjon. CONFUSION ASSESSMENT METHOD (CAM) KORTVERSJON Inouye et al. Ann Int Med 1990; 113: Norsk oversettelse ved Anette Hylen Ranhoff, Marianne Hjermstad og Jon Håvard Loge, 2004
5 Side: 5 INTERVJUER: DATO: I AKUTT DEBUT OG VEKSLENDE FORLØP BOKS 1 a) Finnes det tegn på akutte endringer i pasientens mentale tilstand i forhold til hvordan han/hun er til Nei Ja vanlig? b) Vekslet den (unormale) atferden i løpet av dagen, det vil si, hadde tegnene en tendens til å komme og Nei Ja gå eller øke eller avta i styrke? II UOPPMERKSOMHET Hadde pasienten problemer med å holde oppmerksomheten, for eksempel ble han/hun lett distrahert, eller hadde han/hun problemer med å få med seg det som ble sagt? Nei Ja III DESORGANISERT TANKEGANG BOKS 2 Var pasientens tankegang desorganisert eller usammenhengende, for eksempel Nei Ja usammenhengende eller irrelevant konversasjon, uklare eller ulogiske tankerekker, uforutsigbar endring fra tema til tema? IV ENDRET BEVISSTHETSNIVÅ Generelt sett, hvordan vurderer du pasientens bevissthetsnivå? Våken (normal) Oppspilt (anspent) Somnolent (søvnig, lett å vekke) Stuporøs (omtåket, vanskelig å vekke) Komatøs (umulig å vekke) Er det noen kryss i det grå feltet? Nei Ja
Hindre fall blant eldre på sykehus
Hindre fall blant eldre på sykehus et Kvalitetsforbedringsprosjekt i Helse Vest A Kragh Ekstam, overlege, geriater Multisyk man døde på sykehus Eldre multisyk mann, med blodfortynning, Marevan Fall i hjemmet
DetaljerDelirium. De lirium (lat) = fra sporene, avsporet
Delirium De lirium (lat) = fra sporene, avsporet Delir kjennetegn Svingende bevissthetsnivå Rask kognitiv svikt Endret psykomotorisk tempo Svingende bevissthetsnivå Forstyrret søvnmønster Endret psykomotorisk
DetaljerDelirium. Torgeir Bruun Wyller Professor / overlege Geriatrisk avdeling Ullevål Oslo universitetssykehus.
Delirium Torgeir Bruun Wyller Professor / overlege Geriatrisk avdeling Ullevål http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm I AKUTT DEBUT OG VEKSLENDE FORLØP BOKS 1 a) Finnes det tegn på akutte endringer
DetaljerGeriatri. Jurek 2016
Geriatri Jurek 2016 Geriatri Geront- eldres råd i gamle Hellas Iatros lege Geriatrisk spesialistjeneste Gren av indremedisin Akutt geriatrisk post Generell indremedisin Relevant for andre spesialiteter
DetaljerHva er delirium og hvilken betydning har det for den eldre pasienten? GERIATRISK SYKEPLEIER KATRINE L. PEDERSEN.
Hva er delirium og hvilken betydning har det for den eldre pasienten? GERIATRISK SYKEPLEIER KATRINE L. PEDERSEN. Herr Holm 79 år Fall hoftebrudd innlegges sykehus Bor alene Først- urolig, forvirret og
DetaljerDemens kurs i utredning 15.6.2007
Demens kurs i utredning 15.6.2007 Hovedvekt på DELIR Samuel Hykkerud 1 Disposisjon Definisjon Kriterier Epidemiologi Differensialdiagnoser Utredningsverktøy Behandling 2 Definisjon Lira (alt) : akerfure,
DetaljerDELIR HOS ELDRE. Paal Naalsund-Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS 16/11-15
DELIR HOS ELDRE Paal Naalsund-Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS 16/11-15 KRITERIER OG SYMPTOM Redusert bevissthetsnivå-svekket oppmerksomhet og oppfattelsesevne. Kognitive forstyrrelser:svekket korttidshukommelse
DetaljerHindre fall blant eldre på sykehus
Hindre fall blant eldre på sykehus et Kvalitetsforbedringsprosjekt i Helse Vest A Kragh Ekstam, geriater, prosjektleder Fall hos eldre ett stort problem Hver tredje person >65 år faller årligen 80% av
DetaljerBehandling av ulike vannlatingsplager
Behandling av ulike vannlatingsplager Et behandlingsopplegg avhenger av hvilket vannlatingsproblem pasienten har. Før man bestemmer behandlingsmåte må pasienten ofte utredes. En enkel utredning kan mange
DetaljerKREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør
KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør Klinikk for kliniske servicefunksjoner Ergoterapeut
DetaljerDelir, sykepleietiltak. Emy Lise Aglen Og Ellen J. Leithe, Sykehuset Namsos Fagnettverket innen demens og alderspsykiatri 26 April 2018
Delir, sykepleietiltak Emy Lise Aglen Og Ellen J. Leithe, Sykehuset Namsos Fagnettverket innen demens og alderspsykiatri 26 April 2018 En bil blir stoppet av politiet fordi den kjører 18 km/t i en 80
DetaljerStolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?
Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7
DetaljerAvdeling Vierskjær. Bjønnesåsen bo- og aktivitetssenter
Avdeling Vierskjær Bjønnesåsen bo- og aktivitetssenter Velkommen til avdeling Vierskjær INFORMASJON VEDRØRENDE OPPHOLD Avdelingen har 8 plasser. Dette er plasser til planlagte korttidsopphold og plasser
DetaljerPASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET
PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTEN I SENTRUM? PASIENTSENTRERT HELSETJENESTETEAM - ET SAMHANDLINGSPROSJEKT Harstad Kommune Tromsø kommune UNN HF OSO PSHT - TREDELT PROSJEKT Tjenesteutvikling
DetaljerBakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall
Bakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall Cathrine de Groot Fysioterapeut, MSc Gardermoen, 28. oktober 1204 Fall En utilsiktet hendelse som medfører at en person havner på bakken, gulvet eller et annet
DetaljerTRYGG UTSKRIVING NASJONAL FAGDAG PKO V PKO LEDER HELGELANDSSYKEHUSET ANITA HUSVEG
TRYGG UTSKRIVING NASJONAL FAGDAG PKO 021117 V PKO LEDER HELGELANDSSYKEHUSET ANITA HUSVEG HAR VI PR I DAG TRYGG UTSKRIVING? EPIKRISETID: PÅ LANDSBASIS I 2016 BLE 46,3 PROSENT AV EPIKRISENE SENDT INNEN 1
DetaljerKartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg
Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer
DetaljerVi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen
Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon
DetaljerIndividuell plan i kreftomsorg og palliasjon
Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.
DetaljerPERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:
PERSONALIA Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Nærmeste pårørende: Relasjon: Skal kontaktes ved: Ønsker ikke å kontaktes mellom: Ønsker ikke å kontaktes ved: Vil ha
DetaljerOmsorg gjennom mat og måltider. Thomas Bøhmer, prof.em. Klin Ernær. Seniorsaken. Brukersynspunkt
Omsorg gjennom mat og måltider Thomas Bøhmer, prof.em. Klin Ernær. Seniorsaken Brukersynspunkt Dagbladet 1. april 1995. Påtale fra Helsetilsynet Kvinne 76 år gml, vekt 36 kg, død < 24 timer etter innleggelse
DetaljerPROGRESJONSPLAN FOR HSYK101P
Å ivareta pasientens grunnleggende behov Personlig hygiene Hjelp med kroppsvask Stell av huden Tiltak for å bevare hel hud Stell av negler Tannpuss/Munnstell Stell av hår og skjegg (barbering) Hjelp med
DetaljerFYSIOTERAPI I PALLIASJON SPESIALFYSIOTERAPEUT MARTHE FIGENSCHAU EIKEDAL
FYSIOTERAPI I PALLIASJON SPESIALFYSIOTERAPEUT MARTHE FIGENSCHAU EIKEDAL 21.03.17 HVORFOR FYSIOTERAPI Palliasjon kjennetegnes av en helhetlig tilnærming til pasient og pårørende og skal være tverrfaglig.
DetaljerPiloterfaringer. Jeanette Hårstad pilotleder, sykepleier, Akershus universitetssykehus
Piloterfaringer Jeanette Hårstad pilotleder, sykepleier, Akershus universitetssykehus Mari Robberstad pilotleder, sårsykepleier, Stavanger Universitetssykehus Agenda Om oss Prosjektorganisering Hvilke
DetaljerÅpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus
Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.
Detaljer3-døgns tverrfaglig utredning i sykehus av eldre hjemmeboende med fokus på ergoterapeutens rolle. Sangita Sharma, Irmelin Smith Eide
3-døgns tverrfaglig utredning i sykehus av eldre hjemmeboende med fokus på ergoterapeutens rolle. Sangita Sharma, Irmelin Smith Eide Nye Haraldsplass Diakonale sykehus ferdig i september 2018 Problemstilling:
DetaljerHva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt
Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt Ragnhild Nicolaisen, Universitetslektor, Sykepleierutdanningen UiT, Campus Tromsø
DetaljerORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS
ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Medisinsk klinikk Haraldsplass 6/6-13 Kir G, Haraldsplass Diakonale Sykehus Mangler evnen til å klare minst en ADL 80% 1
DetaljerEtterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus
Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Bergen 28.januar 2009 Tover Røsstad, overlege Trondheim kommune Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt-Norge Hvorfor etterbehandlingsavdeling i
DetaljerForebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre
Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre Lillestrøm 15.01.2015 Bakgrunn Fall er den alvorligste og hyppigste hjemmeulykken hos eldre mennesker og innebærer ofte sykehusinnleggelse.
DetaljerUtskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter
Utskrivningsrutiner Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter Utskrivningsrutiner Samhandlingsreformen Samhandlingskjeden for kronisk
DetaljerHva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune
Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Anette Hylen Ranhoff ahranhoff@yahoo.no Overlege i geriatri dr med Førsteamanuensis Universitetet i Bergen
DetaljerKvalitetsregister for pasienter som gjennomgår underekstremitets-amputasjon
Kvalitetsregister for pasienter som gjennomgår underekstremitets-amputasjon Ved innleggelse. Navn Fylles ut på previsitt av lege og sykepleier Personnummer: Innleggelsesdato.. Initialer Kjønn Kvinne Mann
DetaljerGodt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre
Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv
DetaljerDemensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF
Demensteam Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Hva skal dere få vite i dag? Hvordan er dagens demensteam organisert og hva gjør de? Hvordan ønsker vi at det skal være?
DetaljerKonsekvenser av samhandlingsreform og andre helsereformer for eldres helsetilbud. Tanker etter stortingsvalget
Konsekvenser av samhandlingsreform og andre helsereformer for eldres helsetilbud. Tanker etter stortingsvalget TBW2017 Torgeir Bruun Wyller Professor Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus 700 000
DetaljerIvaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet
Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens
DetaljerGenerelle spørsmål om deg som pårørende
Generelle spørsmål om deg som pårørende 1. Din alder (Et siffer i hver rute. For eksempel 5 og 5 for 55 år) 2. Er du Kvinne Mann 3. Sivilstand (Sett kun ett kryss) Gift/samboer Ugift/fraskilt/enslig Enke/enkemann
DetaljerSystematisk og rask diagnostisering og behandling av eldre med funksjonssvikt: 3 dagers geriatriske vurderingssenger
Systematisk og rask diagnostisering og behandling av eldre med funksjonssvikt: 3 dagers geriatriske vurderingssenger Paal Naalsund. Seksjonsoverlege. Geriatrisk seksjon medisinsk klinikk HDS. Foredrag
DetaljerTiltakspakken. Mari Robberstad pilotleder, sårsykepleier, Stavanger Universitetssykehus
Tiltakspakken Mari Robberstad pilotleder, sårsykepleier, Stavanger Universitetssykehus Ida Bredesen medlem i ekspertgruppen, PhD-kandidat, Oslo Universitetssykehus Agenda Hvordan er tiltakspakken utviklet?
DetaljerVisste du at. Medisiner kan også være medvirkende årsak l fall. Hva øker risikoen for fall? Hva kan du gjøre selv?
Visste du at Faren for å falle øker med alderen. 1 av 3 over 65 år faller minst én gang i løpet av ett år Når du først har falt en gang, er det dobbel så stor risiko for at du faller igjen De leste fall
DetaljerObservasjoner hos palliative pasienter
Observasjoner hos palliative pasienter ESAS Kartlegging av symptomer En av mange brikker i symptomanalysen Gir ikke alene svaret på årsaken til symptomene Nytt eller kjent symptom? Endring i smertemønster
DetaljerSykepleie til den akuttgeriatriske pasient
Sykepleie til den akuttgeriatriske pasient Fagnettverk 16 mars 2017 eldremedisin/eldreomsorg Else Ørstavik Hollund avdelingssykepleier Akuttgeriatrisk sengepost 1A, SUS p.t. samhandlingskoordinator SUS
DetaljerSlik har vi gjort det i Helse Fonna. v/nina Hauge seksjonsleder Geriatri
Slik har vi gjort det i Helse Fonna v/nina Hauge seksjonsleder Geriatri Utredning av fallrisiko = et tverrfaglig arbeid Hjelp fra kommunen, hjelpemidler Mobilitet, ADLfunksjon Medikament bruk Syn/Hørsel
DetaljerTrine L. Flottorp Avansert geriatrisk sykepleier Sandefjord kommune
Trine L. Flottorp Avansert geriatrisk sykepleier Sandefjord kommune Rehabilitering i hjemmet Hjemmetjenesten Hjemmerehabiliterings team i Sandefjord kommune-best hjemme Teamene består av fysioterapeut,
DetaljerFagseminar Ernæring Diakonhjemmet
Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet 06.03.17 Kliniske ernæringsfysiologer i Sykehjemsetaten Evy S Nergård Johanne K Ledang Senter for fagutvikling og forskning Hvem er vi Hva er vi opptatt av Jobbe kunnskapsbasert
DetaljerCase til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming
Case til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming Hvordan demens ble oppdaget, diagnostisert og hvilke følger det fikk for brukers omsorgstilbud
DetaljerSENTER FOR ELDREMEDISIN
SENTER FOR ELDREMEDISIN OPPTAKSOMRÅDE 20 kommuner på Øvre - og Nedre Romerike og Follo 3 bydeler i Oslo Befolkningsgrunnlag 515 000 Befolkningsvekst per år ca. 8000 Kilde: Årlig melding 2017 NØKKELTALL
DetaljerForundringspakken. ..eller Twistposen i akuttmotaket. Geriatrisk seksjon Arendal. Geir Rørbakken, seksjonsoverlege
Forundringspakken..eller Twistposen i akuttmotaket Kasus 1 85 år gammel aleneboende kvinne, glemsk og går med rullator. Hjemmesykepleie x 1, og hjelp av datter til handling, men ellers klarer hun seg selv.
DetaljerIndividuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 12, 11. september januar 211 27 Planen er utarbeidet ved Nordlandssykehuset,
DetaljerIndividuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 11. september 27 Individuell plan Formålet med individuell
DetaljerSammen om å skape de gode matopplevelsene
Sammen om å skape de gode matopplevelsene Innovasjonskonferansen Værnes 8 november 2012 Rune Eidset og Anne Gro Johansen Bergen Kommune Behov og Utfordringer Status 10500 måltider hver dag Kraftig kompetanseheving
DetaljerOpp å gå etter brudd POP 14 2011
Opp å gå etter brudd POP 14 2011 Behandlingslinje for eldre med hoftebrudd hjem til hjem. Prosjekt optimale pasientforløp 2011, gruppe nr 14. Sluttrapport. Prosjektgruppa: Linda S. Johansson, prosjektleder
DetaljerVELKOMMEN TIL ØRNES OMSORGSSENTER
VELKOMMEN TIL ØRNES OMSORGSSENTER Foto: Connie Slettan Olsen Ørnes omsorgssenter Hovedetasjen består av: 1. Sykehjemsavdelingen 2. Øyeblikkelig hjelp og døgnopphold (ØHJD) 3. Tildelingskontoret 4. Hjemmetjenesten
DetaljerALS pasienten - en utfordrende pasient?
ALS pasienten - en utfordrende pasient? En alvorlig sykdom med symptomer som arter seg forskjellig etter hvilket område som er affisert Ulike aldersgrupper, livsfaser, interesser, nettverk og ressurser
DetaljerDet nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24/7» Legemiddelsamstemming Forebygging av fall
Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24/7» Legemiddelsamstemming Forebygging av fall Ved: Aase M. Raddum Klinisk farmasøyt /avdelingsleder, Farmasøytisk avdeling Volda sjukehus og
DetaljerVurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?
Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Hvordan finne pasientene som er i ernæringsmessig risiko? Da må du vite litt om pasienten Vekt Høyde BMI Vektendring siste tid Matinntak nå i forhold til
DetaljerHvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?
Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,
DetaljerMål Tiltak Resultat. Tilby normalkost Evt iv. Ved kvalme gis Zofran iv etter legeforordning. Sitte på sengekanten x 1 Mobilisering kl Sengekant x1
Standard pleieplan Forrige side Operasjonsdag (på intensiv) Sirkulasjon Mål Tiltak Resultat Lårlange kompresjonsstrømper - grad I tas på av sykepleier (Fysioterapeut har tatt mål og lagt klart) Respirasjon
DetaljerPROGRESJONSPLAN FOR HSYK101P
Å ivareta pasientens grunnleggende behov Personlig hygiene Hjelp med kroppsvask Stell av huden Tiltak for å bevare hel hud Stell av negler Tannpuss/Munnstell Stell av hår og skjegg (barbering) Hjelp med
DetaljerGod ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus
God ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus Agenda Aldring, fysiologiske endringer og ernæringssvikt Hva er god ernæringspraksis Helsedirektoratet
DetaljerFallprosjektet i Midt-Norge
Fallprosjektet i Midt-Norge 2010-2012 Omsorgskonferansen 2013 Inger Williams ass.fylkeslege 1 Bakgrunn for prosjektet: Fall hos eldre forekommer ofte. 30 % av hjemmeboende over 65 år faller hver år. 50
Detaljerfellesfunksjoner Senter for kliniske Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Ergoterapeuter Sosionomer Kliniske ernæringsfysiologer Prester
Prester Senter for kliniske fellesfunksjoner Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Sosionomer Ergoterapeuter Prester Kliniske ernæringsfysiologer Pastoralklinisk tjeneste (prestetjeneste) Prestetjenesten
DetaljerHELSE OG SOSIAL AVDELING. Overvekt, underernæring og trykksår. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze
HELSE OG SOSIAL AVDELING Overvekt, underernæring og trykksår Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Overvekt HELSE OG SOSIAL Helsefremming og innovasjon 2 Utfordringer Overvekt -Mobilitet -Livsstilsykdommer
DetaljerIndividuell lærekandidatplan
Individuell lærekandidatplan for: i Helsearbeiderfagetfaget Startdato: Sluttdato: Navn på opplæringskontor Navn på bedrift Sign. opplæringskontor Sign. lærekandidat Sign. bedrift Dato godkjent: Avdeling
DetaljerPå sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell
DetaljerPALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Demensdage i København 2019 Siren Eriksen Professor / forsker 1 Leve et godt liv hele livet 2 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes Hansen, 83 år
DetaljerSykehjem - korttidsopphold Institusjon- korttidsopphold Generelt Alternativt navn Fagområde Beskrivelse
Sykehjem - korttidsopphold Institusjon- korttidsopphold Generelt Alternativt navn Institusjon- korttidsopphold Fagområde Alle tjenester A-Å Omsorg Beskrivelse Du kan søke om korttidsopphold på sykehjem
DetaljerOppfølging av risikopasienter
Oppfølging av risikopasienter Lise Bjerke Avdelingssykepleier Spinalenheten Nevrologisk avd. Haukeland Universitetssykehus Spinalenhetens målsetningm Spinalenheten skal ha ansvar for rehabilitering og
DetaljerArvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave
Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet 3. utgave Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleie bakgrunn og rammer... 13 Begrepsbruk og begrepsavklaringer... 13 Bruker tjenestemottaker pasient...
DetaljerPsykiske lidelser hos eldre mer enn demens
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon
DetaljerSamarbeid Pasientforløp Sykehus Kommune
Samarbeid Pasientforløp Sykehus Kommune Gode pasientforløp SIHF Hoftebrudd fra hjem til hjem Ole Edgar Sveen Embjørg Lie - representant fra Gausdal kommune - prosessleder Sykehuset Innlandet HF Bakgrunn
DetaljerKunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste
Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste Ortopedisk kongress, Bergen 22-25 april 2010 Mona Oppedal og Vibeke Juvik Eliassen Prosjekt: Sulten på sykehus? Ernæring og fasting
DetaljerVURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget
Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:
DetaljerKnut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS
Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling
DetaljerHilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus
Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Ca 9000 hoftebrudd årlig i Norge (Meyer et al 2000) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord 2007) 250
DetaljerFagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold
Fagdag om selvmordsforebygging Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold Klinikk Psykisk Helse og Rusbehandling (KPR) DPS Vestfold Målsetting for AAT Gi nødvendig
DetaljerKommunale hjemme- og rehabiliteringstjenester
Foto: Carl Erik Eriksson Bård Torrissen, Cathrine Dogger og Daniel Solheim Kommunale hjemme- og rehabiliteringstjenester HVEM ER VI? Bård Torrissen - Fysioterapitjenesten Cathrine Dogger - Ergoterapitjenesten
DetaljerBred geriatrisk utredning og behandling
Bred geriatrisk utredning og behandling Hvordan gjør vi det? Ingvild Saltvedt Overlege, dr.med, Avd. for geriatri, St. Olavs hospital 1 Comprehensive geriatric assessment (CGA) LZ Rubenstein in Geriatric
DetaljerRisikotavle prosedyre
Risikotavle prosedyre HENSIKT Risikotavlen er et verktøy for å sikre systematisk vurdering og oppfølging av utvalgte risikoområder og innsatsområder hos den enkelte beboer. Tavlemøte bidrar til tydelig
DetaljerGode overganger Erfaring med Virtuell avdeling
Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling Læringsnettverk Gode pasientforløp Østfold 7. mars 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Gode og helhetlige pasientforløp Spesialisthelsetjenesten undersøkelser,
DetaljerDepresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden
Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig
DetaljerPasientsikkerhetskampanjen
Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Erfaringer fra pilotprosjekt i hjemmebaserte tjenester Stavanger kommune Anne Gjengedal Sunde og Ane Horvei Andersen på vegne av prosjektgruppen
DetaljerTilbud til voksne med Cerebral parese
Tilbud til voksne med Cerebral parese Seksjon for vurdering og oppfølging (VO) Sunnaas sykehus HF Petra A Nordby, fysioterapeut Susanne Følstad, ergoterapeut 1 Seksjon for vurdering og oppfølging 19 senger
DetaljerLæreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerGode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Har legen en rolle? 31. august Morten Mowe
Gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Har legen en rolle? 31. august 2017 Morten Mowe Hva er et godt pasientforløp, for gamle, kronisk syke pasienter? Har sykehuslegen noen rolle? Geriatri er krevende
DetaljerHelseteam for eldre. Forebyggende hjemmebesøk. Dag-Helge Rønnevik Prosjektleder. Forskningskonferanse Haugesund 26.09.12
Helseteam for eldre Forebyggende hjemmebesøk Dag-Helge Rønnevik Prosjektleder Forskningskonferanse Haugesund 26.09.12 Et delprosjekt Helsetorgmodellen FOU-enhet Helseteam for eldre Rehabilitering KOLS
DetaljerSykepleierens plass i ernæringsarbeidet
Sykepleierens plass i ernæringsarbeidet Britt Moene Kuven Førstelektor-sykepleie Institutt for helse og omsorgsvitenskap Høgskulen på Vestlandet bku@hvl.no Artikler Kuven, BM & Giske T Samhandling mellom
DetaljerForekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger. GF2010 Hilde Wøien
Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger Hvordan defineres delirium Delirium: En bevissthetsforstyrrelse karakterisert ved akutt debut og fluktuerende forløp av sviktende kognitiv funksjon,
DetaljerNUTRITIONDAY in EUROPE explanations and definitions:
NUTRITIONDAY in EUROPE explanations and definitions: ARK 1 1. Dato: Skriv inn NutritionDay datoen dag/mnd/år. 2. Sykehuskode: Skriv inn Sykehuskoden (1 til 999) som du har mottatt fra 3. Avdelingskode:
DetaljerVirtuell avdeling i hjemmesykepleien bedre overgang fra sykehus til hjemmet? Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Virtuell avdeling i hjemmesykepleien bedre overgang fra sykehus til hjemmet? Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Eidsberg kommune Kommune i indre Østfold Mysen adm.senter 11 400 innbyggere Utviklingssenter
DetaljerTiltak- og måledokument Oppdatert 23. oktober 2012
Innsatsområde: Forebygging av fall Pilot: Sykehuset Telemark Skien og Lekneshagen Bofellesskap Tiltak- og måledokument Oppdatert 23. oktober 2012 Målsetning Målsetningen med innsatsområdet er å redusere
DetaljerErfaringskonferanse - Gode pasientforløp Sykehuslegens rolle 11.januar Morten Mowe
Erfaringskonferanse - Gode pasientforløp Sykehuslegens rolle 11.januar 2018 Morten Mowe Eldrebølgen er krevende «Det kommer ikke til å gå» Aftenposten februar 2012 Hva er et godt pasientforløp? 1. Et godt
DetaljerForebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom
Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Solfrid Jakobsen Lunde Sykepleier og kvalitetsrådgiver Lungemedisinsk avdeling 2017 Kronisk obstruktiv lungesykdom
DetaljerUTFORDRINGER I SAMHANDLING SVENJA DIETRICH DAG OLE AANDERBAKK
UTFORDRINGER I SAMHANDLING SVENJA DIETRICH DAG OLE AANDERBAKK UTFORDRING «DET Å UTFORDRE: STERK OPPFORDRING» «NOE SOM KREVER KAMP ELLER HARDT ARBEID» KANSKJE VI HAR EN OPPFORDRING MOT SLUTTEN? Samhandling
DetaljerHverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring
SESAM KONFERANSEN 2018 Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring Orientering fra Stavanger kommune Ved Åse Wick, avdelingsleder HRH Leve hele livet Stavanger kommune har som mål at flest mulig har et aktivt
DetaljerTil deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.
Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?
DetaljerFagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og
Detaljer