Bergen Dette fikk vi til

Transkript

1 Bergen Dette fikk vi til

2 Målet er å redusere klimagassutslipp Hovedmålet for Framtidens byer er å redusere de samlete klimagassutslippene fra transport, stasjonær energibruk, forbruk og avfall og samtidig utvikle strategier for å møte framtidige klimaendringer. Et delmål for arbeidet er å forbedre det fysiske bymiljøet med hensyn til det økologiske kretsløp, sikkerhet, helse, opplevelse og næringsutvikling. Initiativet til samarbeidet Framtidens byer er forankret i klimaforliket i Stortinget. Klimaforliket innebærer bred politisk enighet om å redusere klimagassutslippene i Norge med millioner tonn CO2 - ekvivalenter innen For å kunne nå det nasjonale målet om reduserte utslipp, vil innsatsen i de største byene bli av avgjørende betydning. De 13 byene er Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. 2

3 Samordnet areal- og transportstrategi En god arealpolitikk er kanskje det viktigste kommunale bidraget til bærekraftige lokalsamfunn. I kommuneplanen (KPA) vektlegger Bergen kommune fortetting i knutepunkt og sentrumsområder med godt kollektivtilbud. Fortettingsområdene skal tilby boliger, arbeidsplasser, handel og service innenfor gang- og sykkelavstander. I tillegg skal det anlegges offentlige byrom og arealer for opphold og lek. Kommunen legger til rette for god fortetting ved å fremme områdereguleringsplaner fortløpende. Knutepunkt langs Bybanen har prioritet. Gjennom bruk av utbyggingsavtaler sikrer kommunen utbygging av teknisk og sosial infrastruktur. Bergen kommune mottok i 2013 Statens Bymiljøpris for den langsiktige arealstrategien i KPA og for tilrettelegging for boligfortetting langs Bybanen. Reisevaneundersøkelsen 2013 viser at langsiktige strategier gir resultater, og at reisevaner kan endres! I Bergen er andel kollektivreiser økt og bilreiser redusert siden For mer informasjon, gå til følgende nettside: Framtidens byer i Bergen 3

4 Bybanen Utbyggingen av Bybanen i Bergen inngår i Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø. Bergensprogrammet er et samarbeid mellom Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune og Statens vegvesen for gjennomføring av transporttiltak i Bergen, finansiert bl.a. med bompenger. Det første planvedtaket om bygging av bybane ble fattet i Det første byggetrinnet for bybane fra Bergen sentrum til Nesttun var ferdig i 2010 og det andre fra Nesttun til Lagunen i Det tredje byggetrinnet fra Lagunen til Flesland er planlagt ferdig i Videre planlegging av et bydekkende banesystem og regulering av neste byggetrinn pågår for fullt. Bybanen har mer enn passasjerer daglig og hadde i 2013 over 9 millioner påstigende passasjerer. Banen gir et effektivt og stabilt kollektivtilbud mellom viktige knutepunkt i bystrukturen. Den er blitt en viktig premissleverandør for byutviklingen, og det skjer en storstilt utbygging av boliger og arbeidsplasser rundt holdeplassene langs bybanen. Bybanen har sitt eget kunst- og designprogram. Prosjektet har vunnet en rekke nasjonale og internasjonale priser. Les mer om bybanen på eller 4

5 Bybanen er et viktig tiltak for økt bruk av kollektivtransport og reduserte klimagassutslipp i Bergen. Framtidens byer i Bergen 5

6 Sykkel Sykkelstrategi for Bergen ble vedtatt av bystyret den 26. april Den fireårige handlingsplanen konkretiserer strategiplanen og bystyrets vedtak, og viser hvilke prosjekter som må gjennomføres for å nå de vedtatte målene. Sentrum og aksen nord - sør mellom Åsane og Rådal har høyest prioritet framover. En viktig sykkelveg inn mot Byparken ble åpnet i Videre pågår det arbeid med flere prosjekter for å fullføre en sammenhengende sykkelrute fra sør. I og gjennom sentrum ses sykkeltilbudet sammen med kollektiv og gange i et sentrumsprosjekt, som igjen koordineres med Bybanen. Videre nordover vil planlegging og bygging av sykkeltilbudet gå parallelt med utbygging av Bybanen til Åsane. Mange reguleringsplaner for sykkeltiltak er under arbeid, og vil på sikt gi et samlet og godt tilbud. Bergen har inngått sykkelby-avtale og ansatte egen sykkelsjef f.o.m. høsten

7 Lars Hilles gate sykkelfelt åpnet i 2014 Framtidens byer i Bergen 7

8 Etablerer landstrøm Når skip ligger til kai brukes hjelpemotorer til å produsere strøm til varme, kjøling, losseanlegg og belysning. Dette fører til luftforurensning og dårlig luftkvalitet både lokalt og globalt. Ett viktig tiltak er å forsyne skip som ligger til kai med miljøvennlig energi fra det landbaserte elektrisitetsnettet. Etablering av landsstrøm i Bergen havn er viktig for å bedre luftkvaliteten, redusere utslipp av klimagasser og redusere støy. Bergen og Omland Havnevesen (BOH) arbeider med å etablere landsstrøm i Bergen havn. Anlegget skal være på plass i løpet av 2014 og blir en pilot for landsstrøm til containerskip og offshoreskip. BOH skal ha eierskap og driftsansvar for anlegget. Etablering av en pilot for landsstrøm er kalkulert til å koste 7,5 millioner kroner. Dette prosjektet er trinn en i å få fram landstrømløsninger for Bergen. Det vil være nødvendig å videreutvikle landstrømanlegget til også å gjelde for større skip og flere kaier som BOH har ansvaret for. På sikt skal det i samarbeid med BKK varme også vurderes fjernvarme som et supplement til landsstrøm. 8

9 Mobilitetsuke Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen samarbeider om å markere Mobilitetsuken i september gjennom en rekke aktiviteter, blant annet: Sykkeldag med gratis sykkelverksted, Kollektivdag, Park(ing) Day, Bilfri dag og seminarer og debattmøter knyttet til de ulike temaene. Spesielt Bilfri dag og Park(ing) Day har hatt synlige markeringer i bybildet og har involvert mange av byens innbyggere. Les om Mobilitetsuken: Parj(ing) Day Grønn bruk av parkeringrealer Framtidens byer i Bergen 9

10 Klimauke og klimafestival I løpet av Framtidens byer perioden har Bergen kommune arrangert Klimauken om våren og Klimafestivalen om høsten. Klimauken om våren har hatt fokus på næringslivet, internasjonale samarbeidsprosjekt og redesign, som også er blitt et fag i ungdomskolen med konkurranse der vinneren kåres i klimauken. Om høsten har samarbeid med Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) med visning av klima- og miljørelaterte filmer og samarbeid med FN-sambandet og Raftostiftelsen om konferanse om Klima og menneskeretter, vært gjengangere. I tillegg har Klimafestivalen vært mer rettet mot befolkningen med offentlige møter. I løpet av perioden har disse ukene blitt mer kjent blant publikum og organisasjoner som driver relaterte aktiviteter og programmet krydres med arrangement i regi av ulike eksterne arrangører. Informasjon om høstens klimafestival kan finner du her: Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene? Workshop på konferanse om klima og menneskerettigher. Bli oljefri! Alternativ bruk av oljefat på Festplassen 10

11 Frokostmøter Frokostmøtene i Bergen blir arrangert en gang i måneden og tar for seg ulike tema knyttet til bærekraftig byutvikling, spesielt energieffektivt byggeri, men også flere tema som dyrking i by, bymiljø og sykkel. Målgruppen er byggenæringen, konsulenter, administrasjonen i kommunen og kunnskapsmiljøene på universitet og høyskoler. Møtene har vært arrangert siden 2010 med møter i året. Det er stor interesse for møtene, som har fra 80 til 150 deltakere hver gang. Målet med møtene er at alle aktører som planlegger, prosjekterer og bygger i Bergen skal øke kompetansen når det gjelder energieffektive bygg og bærekraftig byutvikling. Det skal også være en møteplass for aktørene der det kan skapes kontakter som bidrar til gode prosjekter. Samarbeidspartene som arrangerer møtene er Bergen kommune, Hordaland Fylkeskommune, Fylkesmannen i Hordaland, Husbanken, Høgskolen i Bergen og Bergen arkitekthøyskole. Program for møtene blir lagt ut på : Framtidens byer i Bergen 11

12 Tid for Tre Prosjektet ble vedtatt av byrådet i juni Bergen kommune samarbeider med fylkesmannens landbruksavdeling og Trefokus i Oslo. Gjennom kontakter i og samarbeid med bransjen og møter i ulike fora, er målet å øke andelen interessante tiltak og prosjekter knyttet til økt bruk av vestnorsk trevirke. Bergen er aktiv part i nettverket Nordiske Trebyer. I 2012 og 2013 har Bergen kommune hatt formannskapet i nettverket, som utgjør et utvidet kompetansemiljø for bruk av tre som byggemateriale i Norden. I 2012 er også byer fra Baltikum blitt deltagere. Bergen og Omland Boligbyggelag(BOB) bygger verdens høyeste trehus, Treet, ved Puddefjordsbroen. 12

13 Bruk av tre som materiale har en rekke fordeler. I veksten vil trær binde CO2, og karbon lagres i trevirket. Anvendelse av tre vil derfor bidra til å fjerne CO2 fra atmosfæren i lang tid. Produksjon og transport av trematerialer krever også relativt lite energi, og kan om nødvendig gjenvinnes som energi etterpå. Trevirke kan også bearbeides til trefiber, som har gode isolasjonsegenskaper. Det vil si at både produksjon, bruk og gjenvinning av tre i en bygning er energieffektivt. Nye Ulsmåg skole på Nesttun skal etter planen stå ferdig sommeren Skolen blir bygget i treverk, som massivtre og limtre,får vannbåren varme i alle gulv og solceller på taket. Taket blir dekket av den grønne planten sedum. Nye Ulsmåg skole er under bygging. Framtidens byer i Bergen 13

14 Søreide skole Nye Søreide skole er Bergens første klimavennlige skolebygg, men kommunens andre pilotprosjekt i Framtidens byer. Skolen skal huse 600 elever fra 1. til 7. trinn. I tillegg til en flerbrukshall og baser til de ulike klassetrinnene, skal bygget inneholde kjøkken, bibliotek, verksted, musikk og formingsrom. Både skole og flerbrukshall bygges med passivhusstandard og med konstruksjoner av tre og lavkarbonbetong. Dette bidrar til at klimagassutslipp fra bygningsmaterialene nesten halveres. Prosjektet er organisert som offentlig-privat samarbeid, OPS. Dette betyr at Skanska i tillegg til å bygge bygget, skal eie og drifte det i 25 år, mens Bergen kommune er leietaker og overtar bygget etter denne perioden. Det er Bergens første BREEAM sertifiserte bygg og har fått klassifiseringen Very good. Søreide skole 14

15 Korte fakta: Arealforbruk: 7910 m2 fordelt på 600 elever. Energi: Netto energibehov: 66 kwh/m2 år. Levert energi: 50 kwh/m2 år. Energikilde: Solfangeranlegg og luft-til-vann varmepumpe brukes til oppvarming av rom og tappevann. Spisslast dekkes av elektrisitet. Det er lagt inn dagslys- og detektorstyring. Konstruksjon og materialbruk: Bæresystemet er søyler og dragersystemer av limtre. Dekkene bruker fagverk med Sotrabjelken. Yttervegger er bygget som prefabrikkerte elementer. Løsningene gir kort byggetid. Prosjektering: Arkitekt: Asplan Viak AS. Byggherre: Skanska Eiendomsutvikling. For mer fakta samt tegninger, U-verdier, klimagassregnskap etc., se: skole Framtidens byer i Bergen 15

16 Rådalslia bofellesskap Januar 2011 fullførte Bergen kommune sitt første passivhusprosjekt. Bygget var det første kommunale prosjektet nasjonalt med både massivtrekonstruksjoner og passivhusstandard. Det ligger i Rådalslien utenfor Bergen og inneholder ti omsorgsboliger, fellesareal og personalenhet i livsløpsstandard. Energidata fra siste år viser at Rådalslien bruker 47 % mindre energi enn tilsvarende bofelleskap i Bergen bygget etter TEK07. 16

17 Korte fakta Arealforbruk:1 011 m 2, 10 boliger à 50m 2. Energi: Netto energibehov: 78 kwh/m 2 år. Levert energibehov: 64 kwh/m2 år. Energikilder: Varmepumpe (hovedenergikilde), strøm (sekundærkilde). Konstruksjon og materialbruk: Massivtre er brukt til hovedkonstruksjon, bærende innevegger, etasjeskiller, takkonstruksjoner, balkonger og baldakintak. Ytterveggene er bindingsverk og fasadene er kledd med Kebony, noe som gjør dem tilnærmet vedlikeholdsfrie. Prosjektering: Byggherre: Etat for Boligforvaltning Arkitekt: Artkitektgruppen Cubus. Hovedentreprenør: Åsane Byggmesterforretning. For mer informasjon samt tegninger, u-verdier, klimagassregnskap etc. Framtidens byer i Bergen 17

18 Indre Arna områdeprosjekt i Framtidens byer. Arna bydel i Bergen hadde i 2013, innbyggere mens sentrumsområdet Indre Arna har ca 6500 innbyggere. Indre Arna ligger 10 minutter med tog og ca. 25 minutter med bil fra Bergen sentrum, og er et fint sted å legge boliger og arbeidsplasser som kan avlaste Bergen sentrum. Men hovedveien og jernbanens plassering på tvers av dalføret skaper utfordringer for utviklingen av bydelssenteret. I tillegg til å være bydelssenteret i Arna bydel med et bredt handels- og servicetilbud ( Øyrane torg) er det kort vei til på fjorden og fjellet, og elven er Bergens beste lakseelv. Stasjonsområdet har en markant visuell og funksjonell barrierevirkning. Innfartsparkeringen dekker store deler av de sentrale områdene ved jernbanestasjonen. Områderegulering Bergen kommune har satt i gang en områderegulering. Planavgrensningen har tatt utgangspunkt i en radius på 1 km fra Arna stasjon. Her er det i dag 950 boliger og 1200 arbeidsplasser. Planarbeidet har som ambisjon å legge til rette for en omfattende boligbygging innenfor 10 minutters gangavstand til stasjonen. I planarbeidet skal man også arbeide for å utvikle en lokal tilhørighet basert på stedets egne kvaliteter. 18

19 Mulighetsstudie For å få bedre grunnlag for valg av utviklingsstrategi har kommunen gjennomført en mulighetsstudie. Studien vil gjøre stedets muligheter kjent, både for lokalbefolkningen, for Bergen by og resten av landet. Studien vil også kunne brukes til å engasjere lokalbefolkningen og løfte frem kvaliteter og muligheter. Ved at vi får belyst mulighetene som Indre Arna rommer vil planarbeidet kunne gi et godt grunnlag for å gjøre valg som er fremtidsrettede og klimavennlige. Framtidens byer i Bergen 19

20 Bossnett Bergen vil bli en foregangsby for avfallsinnsamling når deler av bossnettet tas i bruk fra høsten Bossbiler som forsvinner fra sentrum vil bidra til mindre utslipp av CO 2 og NO X, redusere brannfaren (også i verneverdig trehusbebyggelse), frigjøre arealer til byfornyelse, øke kapasiteten på avfallsinnsamlingen, gi finere estetisk bymiljø og redusere plager med skadedyr. Ved årsskiftet 2014 er det lagt ned ca 6000 m rør for bossnett. Bergen sentrum er delt inn i tre soner; blå, grønn og rød. Blå sone er den som først prioriteres, men utbyggingen i grønn sone er også i gang. Det bygges en dobbel terminal i Jekteviken på sydsiden av det gamle Gassverksbygget. Terminalen har anleggsstart i november 2014, med en forventet prøveoppstart sensommeren Før byggingen tar til skal det fjernes ca tonn sterkt forurenset masse (tilstandsklasse 4-FA) fra tomten. Dette er et miljøprosjekt i seg selv. Det planlegges også en dobbel terminal for det grønne nettet på Nygårdstangen, under motorvegviadukten. Forventet ferdigstillelse av denne, og dermed også oppstart av det grønne nettet, er Utvalgte deler av den grønne sonen med spesielle behov (brannvern) kan bli tatt i bruk tidligere, gjennom forserte utbygginger. 20

21 Bystyret har vedtatt retningslinjer for utplassering av nedkastpunkt. Retningslinjene vil sikre god informasjon til alle berørte parter og at viktige forhold for plasseringen avklares på et så tidlig tidspunkt som mulig. Der det etableres nedkastpunkt og hvor man også skal ha et returpunkt i samband med nedkastpunktet, etterstrebes det så langt det lar seg gjøre å få til nedgravde returpunkt. Framtidens byer i Bergen 21

22 Redesign Bergen kommune, Miljøverndepartementet/Klimaløftet mfl. gjennomførte et stort Redesignarrangement på Torgalmenningen med deltakere 22. oktober Kommunen sammen med BIR og Framtidens byer fulgte dette opp i 2011 med konkurranse, der to premier var kr i stipend. Rundt 40 bidrag ble utstilt på Festplassen i det mobile utstillingslokalet Luftskipet. Premieutdeling fant sted med stor deltagelse på Torgalmenningen. Dagsseminaret Bærekraft og gjenbruk-materialer for en ny tid, samlet 130 personer. Redesign ble høsten 2012 tilbudt som valgfag i 8. klasse i kommunens ungdomsskoler. 22

23 Henvender seg til ungdom Bergen kommune og BIR har i denne sammenheng utlyst en konkurranse med pengepremier for ungdom mellom 12 og 16 år. Temaet er: Lag noe nytt ut av noe som ellers ville gått i bosset. Konkurransen og redesignkonseptet ble lansert på opplevelsessenteret VilVite 19. oktober Her ble flere skoleklasser inspirert til å arbeide med redesign og delta i konkurranse med premieutdeling på slutten av skoleåret. Redesignkonkurransen for ungdom har siden blitt arrangert med stor suksess i 2013 og 2014, og forberedelsene til konkurransen i 2015 er i full gang. Finalioster i 2014 Framtidens byer i Bergen 23

24 Damsgårdssundet Handlingsprogrammet «Ny energi rundt Damsgårdssundet» ( /15) handler om fullstendig transformasjon av et område. Arbeidet startet opp som en del av Miljøverndepartementet sitt pilotprogram Miljøvennlig byutvikling under temaet Byomforming. Programmet hadde høye miljøambisjoner og selv om ikke alle målene er nådd, har arbeidet stor overføringsverdi på mange områder innenfor Byforming. Boliger og arbeids-og studieplasser Handlingsprogrammet ble utarbeidet av Bergen kommune og private aktører i fellesskap, og omhandler bygging av ca 1500 nye boliger og etablering av flere tusen arbeidsplasser og nye studieplasser. Bergen og Omegn Boligbyggelag og Høyteknologisenteret har vært sentrale aktører i dette arbeidet, og Husbanken har gitt tilskudd til kvalitetsprogram. Småpudden gang-og sykkelbro skal binde sammen to bydeler. 24

25 Levekår Bergen kommune har også fokusert på levekårsutjevnende tiltak: herunder bygging av nytt oppvekst, idrett og kultursenter, Det bankende hjertet, i tillegg til omfattende fysiske tiltak som etablering av den nye fjellveien Løvstien, utbedring av grøntarealer og rehabilitering av park. Bygging av den nye gang- og sykkelbroen Småpudden (2015) er det siste store tiltaket som er under realisering for å gjennomføre den planlagte Byutviklingsaksen. Fremtidens byer har gitt tilskudd til oppgradering av Solheims gaten til Grønn gate med gode møteplasser, og til den årlige filmdokumentaren fra arbeidet med handlingsprogrammet. Link til filmen: Framtidens byer i Bergen 25

26 Bilpolicy Bergen kommunes bilpolicy stiller krav om at kommunen skal være en pådriver for å ta i bruk nye/alternative drivstoff til vanlig bensin og diesel i sine biler. Dette skal komme til uttrykk både i anskaffelse av biler og ved inngåelse av drivstoffavtaler. Videre skal kommunen, gjennom sitt krav til et miljøvennlig bilhold, være en pådriver for å sikre at markedet gir et økt tilbud av miljøvennlige biltjenester i vårt område, til glede for egne innbyggere og nabokommuner. Bergen kommune byttet ut 25 prosent av bilparken i hjemmetjenesten med elbil i 2012, og i oktober 2013 vedtok kommunen at alle nye biler som kjøpes inn skal være elektriske. Per mars 2014 var det totalt 63 elbiler i kommunal tjeneste, samt fire i bestilling. I mars 2014 var 35 prosent av alle solgte biler i Bergen elektriske. Bergenserene har i lengre tid kjøpt stadig fler elbiler, blant annet som følge av kommunens egen satsning på elbiler. Ved å gå foran og fase inn elbiler i egen flåte, bidrar kommunen til å vise at bilene fungerer ypperlig til daglig bruk. Kommunen har også spart penger på å gå over til elbil. Bergen kommune skal også redusere bilparken med 20%. Dette krever organisering av en egen kommunal bildeleordning, samt innfasing av alternative tjenestekjøretøy, slik som elsykler og lastesykler. Bergen kommune fikk Grønn bil prisen 26

27 Solheimsgaten ideskisse Solheimsgaten er et lokalt sentrum for Solheimsviken og for deler av Løvstakksiden. Gaten er omgitt av store borettslag og har mange butikker og næringsdrivende som skaper liv og røre i gaten, men som også innebærer mye trafikk. Solheimsgaten er også nabo med Fjøsangerveien og den høyt trafikkerte Danmarksplass. Solheimsgaten og nærområdet mot Løvstakksiden har flere levekårsutfordringer og omfattes av kommunens områdesatsing. Dette innebærer en helhetlig og sammenhengende innsats for å styrke områdets fysiske og sosiale standard. Ideskissen vil foreslå grep som kan løfte Solheimsgatens utearealer. Hvordan kan gaten bli grønnere, mer vital og fotgjengervennlig? Ideskissen fokuserer på møteplasser, gatemiljø og vegetasjon. Medvirkning er sentralt i prosjektet, og bygger videre på tidligere rapporter som barnetråkk. Ideskissearbeidet ledes av Grønn Etat som har inngått samarbeid med Arkitektgruppen Cubus. Framtidens byer i Bergen 27

28 28

29 Sandsvikstranden Bergen har mottatt Bedre bymiljømidler fra Framtidens byer til å planlegge et miljøtiltak på Sandviksstranden i form av en strandpark. Målet med prosjektet er å reetablere en strand og skape et offentlig byrom. Nærområdet består i dag av boliger og næring. En strandpark som en sosial arena i en kontinuerlig fortetting av Sandvikens attraktive sjøfront vil bidra til å skape lys og frisk sjøluft i en fremtidig tett byutvikling. Strandparken vil ligge mellom historisk bebyggelse og ny byutvikling og vil være et stoppested på veien til et sammenhengende gang- og sykkelveinett fra Bergen sentrum til Gamle Bergen. Parkens beliggenhet gir funksjonell og visuell kontakt med det dramatiske landskapet og gjør disse elementene til en viktig del av fellesskapet. Forslaget er utarbeidet av Arkitektgruppen CUBUS as. Arbeidet er i prosess. Framtidens byer i Bergen 29

30 Ortuvann Prosjektet Ortuvann har fått midler fra Framtidens byer til å utrede mulighetene for å gjenåpne et lukket elveløp fra Ortuvann til Sælenelven i Fyllingsdalen. Et av målene er å redusere flomfaren i området. Ved lav vannføring vil alt vannet renne i det gjenåpnede elveløpet, men med flom vil flomtunnelen ta mot de økte vannmassene. Dette gjør det enklere å dimensjonere det nye elveløpet. Tiltaket vil kunne gjenskape vandringsveien for sjøørret og annen fisk som tidligere fantes i Ortuvatnet. Området vil bli opparbeidet som park med stier og gangsystemer som knyttes til tilgrensede turområder. Planarbeidet vil fortsette ut over Framtidens byer. 30

31 Håsteinerparken på Laksevåg Gjenåpningen av Damsgårdselven i Indre Laksevåg er et samarbeidsprosjekt mellom Vann- og avløpsetaten og Grønn etat i Bergen kommune. Åpningen av bekken gir en mulighet til å utvikle og revitalisere attraktive, offentlige områder som et første trinn i utviklingen av en bydelspark. Det opprinnelig elveløpet var en vaskeplass, og vaskesteinene er gravd opp og gjenskapt i samme område. Slippspillet er et annet kulturminne med stor betydning for Laksevågs historie. Brygge, gangbru og bevaring av slippspillet og vaskeplassen gir vannet en sentral rolle. Bekkens utforming med vannfall og dammer gir liv og lyd. Gjenåpningen er et prakteksempel på bruk av overvann i bybildet! Håsteinerparken fikk Vannbransjeprisen på Vestlandet 2014 Deltakere i prosjektet: Prosjektleder og arkitekt: Svein Petter Kveim (Grønn etat), Byggeleder: Frode Hammersland (Vann- og avløpsetaten) Konsulenter VA-teknikk, bygg, elektro og landskap, detaljprosjekteringen: Norconsult Framtidens byer i Bergen 31

32 Grønne tak Med grønne tak menes tradisjonelle torvtak, grønne takhager og de lettere takene med sedumvekster. Stadig mer overvann i urbane strøk Byene utvides og fortettes (mengden tette flater øker), og klimaet er under endring. Det kommer stadig oftere styrtregn, og prognosene sier at hyppigheten vil øke. Vann som vanligvis infiltrerer i grunnen, renner i stedet til byenes avløpssystemer. Avløpsrørene håndterer ofte både spillvann (kloakk) og overvann i samme system, og ved styrtregn kan rørenes kapasitet bli overskredet med tilbakeslag og oversvømmelser av avløpsvann i kjellere som resultat. Grønne tak er et av tiltakene Vann- og avløpsetaten arbeider med for å redusere tilrenningen av nedbørsvann til avløpssystemet. Hensikten med grønne tak Grønne tak fungerer som en eng ved at det tar opp, fordamper og forsinker avrenning av regnvann til offentlig avløpsnett og avlaster dermed kloakk- og overvannsnettet for store vannmengder. Til sist hindres overløp og problemene med vann i gatene. Grønne tak har i tillegg en rekke miljøfordeler som isolasjon, støydemping, luftforbedring og estetikk. I tillegg har grønne tak andre positive egenskaper: Bymiljøet blir grønnere og oppleves bedre for innbyggerne, vegetasjonen kjøler dårlig isolerte hus på varme dager og kan isolere litt på kalde, svevestøv fanges inn, vegetasjonen skaper friksjon som minsker snørasfaren og takets levetid øker vanligvis betydelig. 32

33 Forsøk med grønne tak Framtidens byer prøver i 2014 ut forskjellige typer av planter på tak i Bergen sammen og seks andre kommuner. Målet er å finne ut hvor mye og hvordan avrenningen endres ved å prøve ut fem forskjellige typer grønne tak for norske forhold. Forsøket foregår på Vann- og avløpsetatens pumpestasjon på Nygårdstangen i Bergen. Grønne tak er ellers prøvd ut på flere bygg i Bergen, bl.a. IKEAs nye bygg i Åsane og kontorbygg på Kokstad. Krav om grønne tak i planer I Bergen ligger det nå inne krav om grønne tak i flere reguleringsplaner.

34 34

35 Foto og illustrasjoner: Bergen kommune,bob, BIR Framtidens byer i Bergen 35

36