Bergen Dette fikk vi til

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bergen 2008-2014 Dette fikk vi til"

Transkript

1 Bergen Dette fikk vi til

2 Målet er å redusere klimagassutslipp Hovedmålet for Framtidens byer er å redusere de samlete klimagassutslippene fra transport, stasjonær energibruk, forbruk og avfall og samtidig utvikle strategier for å møte framtidige klimaendringer. Et delmål for arbeidet er å forbedre det fysiske bymiljøet med hensyn til det økologiske kretsløp, sikkerhet, helse, opplevelse og næringsutvikling. Initiativet til samarbeidet Framtidens byer er forankret i klimaforliket i Stortinget. Klimaforliket innebærer bred politisk enighet om å redusere klimagassutslippene i Norge med millioner tonn CO2 - ekvivalenter innen For å kunne nå det nasjonale målet om reduserte utslipp, vil innsatsen i de største byene bli av avgjørende betydning. De 13 byene er Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. 2

3 Samordnet areal- og transportstrategi En god arealpolitikk er kanskje det viktigste kommunale bidraget til bærekraftige lokalsamfunn. I kommuneplanen (KPA) vektlegger Bergen kommune fortetting i knutepunkt og sentrumsområder med godt kollektivtilbud. Fortettingsområdene skal tilby boliger, arbeidsplasser, handel og service innenfor gang- og sykkelavstander. I tillegg skal det anlegges offentlige byrom og arealer for opphold og lek. Kommunen legger til rette for god fortetting ved å fremme områdereguleringsplaner fortløpende. Knutepunkt langs Bybanen har prioritet. Gjennom bruk av utbyggingsavtaler sikrer kommunen utbygging av teknisk og sosial infrastruktur. Bergen kommune mottok i 2013 Statens Bymiljøpris for den langsiktige arealstrategien i KPA og for tilrettelegging for boligfortetting langs Bybanen. Reisevaneundersøkelsen 2013 viser at langsiktige strategier gir resultater, og at reisevaner kan endres! I Bergen er andel kollektivreiser økt og bilreiser redusert siden For mer informasjon, gå til følgende nettside: Framtidens byer i Bergen 3

4 Bybanen Utbyggingen av Bybanen i Bergen inngår i Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø. Bergensprogrammet er et samarbeid mellom Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune og Statens vegvesen for gjennomføring av transporttiltak i Bergen, finansiert bl.a. med bompenger. Det første planvedtaket om bygging av bybane ble fattet i Det første byggetrinnet for bybane fra Bergen sentrum til Nesttun var ferdig i 2010 og det andre fra Nesttun til Lagunen i Det tredje byggetrinnet fra Lagunen til Flesland er planlagt ferdig i Videre planlegging av et bydekkende banesystem og regulering av neste byggetrinn pågår for fullt. Bybanen har mer enn passasjerer daglig og hadde i 2013 over 9 millioner påstigende passasjerer. Banen gir et effektivt og stabilt kollektivtilbud mellom viktige knutepunkt i bystrukturen. Den er blitt en viktig premissleverandør for byutviklingen, og det skjer en storstilt utbygging av boliger og arbeidsplasser rundt holdeplassene langs bybanen. Bybanen har sitt eget kunst- og designprogram. Prosjektet har vunnet en rekke nasjonale og internasjonale priser. Les mer om bybanen på eller 4

5 Bybanen er et viktig tiltak for økt bruk av kollektivtransport og reduserte klimagassutslipp i Bergen. Framtidens byer i Bergen 5

6 Sykkel Sykkelstrategi for Bergen ble vedtatt av bystyret den 26. april Den fireårige handlingsplanen konkretiserer strategiplanen og bystyrets vedtak, og viser hvilke prosjekter som må gjennomføres for å nå de vedtatte målene. Sentrum og aksen nord - sør mellom Åsane og Rådal har høyest prioritet framover. En viktig sykkelveg inn mot Byparken ble åpnet i Videre pågår det arbeid med flere prosjekter for å fullføre en sammenhengende sykkelrute fra sør. I og gjennom sentrum ses sykkeltilbudet sammen med kollektiv og gange i et sentrumsprosjekt, som igjen koordineres med Bybanen. Videre nordover vil planlegging og bygging av sykkeltilbudet gå parallelt med utbygging av Bybanen til Åsane. Mange reguleringsplaner for sykkeltiltak er under arbeid, og vil på sikt gi et samlet og godt tilbud. Bergen har inngått sykkelby-avtale og ansatte egen sykkelsjef f.o.m. høsten

7 Lars Hilles gate sykkelfelt åpnet i 2014 Framtidens byer i Bergen 7

8 Etablerer landstrøm Når skip ligger til kai brukes hjelpemotorer til å produsere strøm til varme, kjøling, losseanlegg og belysning. Dette fører til luftforurensning og dårlig luftkvalitet både lokalt og globalt. Ett viktig tiltak er å forsyne skip som ligger til kai med miljøvennlig energi fra det landbaserte elektrisitetsnettet. Etablering av landsstrøm i Bergen havn er viktig for å bedre luftkvaliteten, redusere utslipp av klimagasser og redusere støy. Bergen og Omland Havnevesen (BOH) arbeider med å etablere landsstrøm i Bergen havn. Anlegget skal være på plass i løpet av 2014 og blir en pilot for landsstrøm til containerskip og offshoreskip. BOH skal ha eierskap og driftsansvar for anlegget. Etablering av en pilot for landsstrøm er kalkulert til å koste 7,5 millioner kroner. Dette prosjektet er trinn en i å få fram landstrømløsninger for Bergen. Det vil være nødvendig å videreutvikle landstrømanlegget til også å gjelde for større skip og flere kaier som BOH har ansvaret for. På sikt skal det i samarbeid med BKK varme også vurderes fjernvarme som et supplement til landsstrøm. 8

9 Mobilitetsuke Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen samarbeider om å markere Mobilitetsuken i september gjennom en rekke aktiviteter, blant annet: Sykkeldag med gratis sykkelverksted, Kollektivdag, Park(ing) Day, Bilfri dag og seminarer og debattmøter knyttet til de ulike temaene. Spesielt Bilfri dag og Park(ing) Day har hatt synlige markeringer i bybildet og har involvert mange av byens innbyggere. Les om Mobilitetsuken: Parj(ing) Day Grønn bruk av parkeringrealer Framtidens byer i Bergen 9

10 Klimauke og klimafestival I løpet av Framtidens byer perioden har Bergen kommune arrangert Klimauken om våren og Klimafestivalen om høsten. Klimauken om våren har hatt fokus på næringslivet, internasjonale samarbeidsprosjekt og redesign, som også er blitt et fag i ungdomskolen med konkurranse der vinneren kåres i klimauken. Om høsten har samarbeid med Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) med visning av klima- og miljørelaterte filmer og samarbeid med FN-sambandet og Raftostiftelsen om konferanse om Klima og menneskeretter, vært gjengangere. I tillegg har Klimafestivalen vært mer rettet mot befolkningen med offentlige møter. I løpet av perioden har disse ukene blitt mer kjent blant publikum og organisasjoner som driver relaterte aktiviteter og programmet krydres med arrangement i regi av ulike eksterne arrangører. Informasjon om høstens klimafestival kan finner du her: Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene? Workshop på konferanse om klima og menneskerettigher. Bli oljefri! Alternativ bruk av oljefat på Festplassen 10

11 Frokostmøter Frokostmøtene i Bergen blir arrangert en gang i måneden og tar for seg ulike tema knyttet til bærekraftig byutvikling, spesielt energieffektivt byggeri, men også flere tema som dyrking i by, bymiljø og sykkel. Målgruppen er byggenæringen, konsulenter, administrasjonen i kommunen og kunnskapsmiljøene på universitet og høyskoler. Møtene har vært arrangert siden 2010 med møter i året. Det er stor interesse for møtene, som har fra 80 til 150 deltakere hver gang. Målet med møtene er at alle aktører som planlegger, prosjekterer og bygger i Bergen skal øke kompetansen når det gjelder energieffektive bygg og bærekraftig byutvikling. Det skal også være en møteplass for aktørene der det kan skapes kontakter som bidrar til gode prosjekter. Samarbeidspartene som arrangerer møtene er Bergen kommune, Hordaland Fylkeskommune, Fylkesmannen i Hordaland, Husbanken, Høgskolen i Bergen og Bergen arkitekthøyskole. Program for møtene blir lagt ut på : https://www.bergen.kommune.no/aktuelt/tema/framtidensbyer/4086/9704/ Framtidens byer i Bergen 11

12 Tid for Tre Prosjektet ble vedtatt av byrådet i juni Bergen kommune samarbeider med fylkesmannens landbruksavdeling og Trefokus i Oslo. Gjennom kontakter i og samarbeid med bransjen og møter i ulike fora, er målet å øke andelen interessante tiltak og prosjekter knyttet til økt bruk av vestnorsk trevirke. Bergen er aktiv part i nettverket Nordiske Trebyer. I 2012 og 2013 har Bergen kommune hatt formannskapet i nettverket, som utgjør et utvidet kompetansemiljø for bruk av tre som byggemateriale i Norden. I 2012 er også byer fra Baltikum blitt deltagere. Bergen og Omland Boligbyggelag(BOB) bygger verdens høyeste trehus, Treet, ved Puddefjordsbroen. 12

13 Bruk av tre som materiale har en rekke fordeler. I veksten vil trær binde CO2, og karbon lagres i trevirket. Anvendelse av tre vil derfor bidra til å fjerne CO2 fra atmosfæren i lang tid. Produksjon og transport av trematerialer krever også relativt lite energi, og kan om nødvendig gjenvinnes som energi etterpå. Trevirke kan også bearbeides til trefiber, som har gode isolasjonsegenskaper. Det vil si at både produksjon, bruk og gjenvinning av tre i en bygning er energieffektivt. Nye Ulsmåg skole på Nesttun skal etter planen stå ferdig sommeren Skolen blir bygget i treverk, som massivtre og limtre,får vannbåren varme i alle gulv og solceller på taket. Taket blir dekket av den grønne planten sedum. Nye Ulsmåg skole er under bygging. Framtidens byer i Bergen 13

14 Søreide skole Nye Søreide skole er Bergens første klimavennlige skolebygg, men kommunens andre pilotprosjekt i Framtidens byer. Skolen skal huse 600 elever fra 1. til 7. trinn. I tillegg til en flerbrukshall og baser til de ulike klassetrinnene, skal bygget inneholde kjøkken, bibliotek, verksted, musikk og formingsrom. Både skole og flerbrukshall bygges med passivhusstandard og med konstruksjoner av tre og lavkarbonbetong. Dette bidrar til at klimagassutslipp fra bygningsmaterialene nesten halveres. Prosjektet er organisert som offentlig-privat samarbeid, OPS. Dette betyr at Skanska i tillegg til å bygge bygget, skal eie og drifte det i 25 år, mens Bergen kommune er leietaker og overtar bygget etter denne perioden. Det er Bergens første BREEAM sertifiserte bygg og har fått klassifiseringen Very good. Søreide skole 14

15 Korte fakta: Arealforbruk: 7910 m2 fordelt på 600 elever. Energi: Netto energibehov: 66 kwh/m2 år. Levert energi: 50 kwh/m2 år. Energikilde: Solfangeranlegg og luft-til-vann varmepumpe brukes til oppvarming av rom og tappevann. Spisslast dekkes av elektrisitet. Det er lagt inn dagslys- og detektorstyring. Konstruksjon og materialbruk: Bæresystemet er søyler og dragersystemer av limtre. Dekkene bruker fagverk med Sotrabjelken. Yttervegger er bygget som prefabrikkerte elementer. Løsningene gir kort byggetid. Prosjektering: Arkitekt: Asplan Viak AS. Byggherre: Skanska Eiendomsutvikling. For mer fakta samt tegninger, U-verdier, klimagassregnskap etc., se: skole Framtidens byer i Bergen 15

16 Rådalslia bofellesskap Januar 2011 fullførte Bergen kommune sitt første passivhusprosjekt. Bygget var det første kommunale prosjektet nasjonalt med både massivtrekonstruksjoner og passivhusstandard. Det ligger i Rådalslien utenfor Bergen og inneholder ti omsorgsboliger, fellesareal og personalenhet i livsløpsstandard. Energidata fra siste år viser at Rådalslien bruker 47 % mindre energi enn tilsvarende bofelleskap i Bergen bygget etter TEK07. 16

17 Korte fakta Arealforbruk:1 011 m 2, 10 boliger à 50m 2. Energi: Netto energibehov: 78 kwh/m 2 år. Levert energibehov: 64 kwh/m2 år. Energikilder: Varmepumpe (hovedenergikilde), strøm (sekundærkilde). Konstruksjon og materialbruk: Massivtre er brukt til hovedkonstruksjon, bærende innevegger, etasjeskiller, takkonstruksjoner, balkonger og baldakintak. Ytterveggene er bindingsverk og fasadene er kledd med Kebony, noe som gjør dem tilnærmet vedlikeholdsfrie. Prosjektering: Byggherre: Etat for Boligforvaltning Arkitekt: Artkitektgruppen Cubus. Hovedentreprenør: Åsane Byggmesterforretning. For mer informasjon samt tegninger, u-verdier, klimagassregnskap etc. Framtidens byer i Bergen 17

18 Indre Arna områdeprosjekt i Framtidens byer. Arna bydel i Bergen hadde i 2013, innbyggere mens sentrumsområdet Indre Arna har ca 6500 innbyggere. Indre Arna ligger 10 minutter med tog og ca. 25 minutter med bil fra Bergen sentrum, og er et fint sted å legge boliger og arbeidsplasser som kan avlaste Bergen sentrum. Men hovedveien og jernbanens plassering på tvers av dalføret skaper utfordringer for utviklingen av bydelssenteret. I tillegg til å være bydelssenteret i Arna bydel med et bredt handels- og servicetilbud ( Øyrane torg) er det kort vei til på fjorden og fjellet, og elven er Bergens beste lakseelv. Stasjonsområdet har en markant visuell og funksjonell barrierevirkning. Innfartsparkeringen dekker store deler av de sentrale områdene ved jernbanestasjonen. Områderegulering Bergen kommune har satt i gang en områderegulering. Planavgrensningen har tatt utgangspunkt i en radius på 1 km fra Arna stasjon. Her er det i dag 950 boliger og 1200 arbeidsplasser. Planarbeidet har som ambisjon å legge til rette for en omfattende boligbygging innenfor 10 minutters gangavstand til stasjonen. I planarbeidet skal man også arbeide for å utvikle en lokal tilhørighet basert på stedets egne kvaliteter. 18

19 Mulighetsstudie For å få bedre grunnlag for valg av utviklingsstrategi har kommunen gjennomført en mulighetsstudie. Studien vil gjøre stedets muligheter kjent, både for lokalbefolkningen, for Bergen by og resten av landet. Studien vil også kunne brukes til å engasjere lokalbefolkningen og løfte frem kvaliteter og muligheter. Ved at vi får belyst mulighetene som Indre Arna rommer vil planarbeidet kunne gi et godt grunnlag for å gjøre valg som er fremtidsrettede og klimavennlige. Framtidens byer i Bergen 19

20 Bossnett Bergen vil bli en foregangsby for avfallsinnsamling når deler av bossnettet tas i bruk fra høsten Bossbiler som forsvinner fra sentrum vil bidra til mindre utslipp av CO 2 og NO X, redusere brannfaren (også i verneverdig trehusbebyggelse), frigjøre arealer til byfornyelse, øke kapasiteten på avfallsinnsamlingen, gi finere estetisk bymiljø og redusere plager med skadedyr. Ved årsskiftet 2014 er det lagt ned ca 6000 m rør for bossnett. Bergen sentrum er delt inn i tre soner; blå, grønn og rød. Blå sone er den som først prioriteres, men utbyggingen i grønn sone er også i gang. Det bygges en dobbel terminal i Jekteviken på sydsiden av det gamle Gassverksbygget. Terminalen har anleggsstart i november 2014, med en forventet prøveoppstart sensommeren Før byggingen tar til skal det fjernes ca tonn sterkt forurenset masse (tilstandsklasse 4-FA) fra tomten. Dette er et miljøprosjekt i seg selv. Det planlegges også en dobbel terminal for det grønne nettet på Nygårdstangen, under motorvegviadukten. Forventet ferdigstillelse av denne, og dermed også oppstart av det grønne nettet, er Utvalgte deler av den grønne sonen med spesielle behov (brannvern) kan bli tatt i bruk tidligere, gjennom forserte utbygginger. 20

21 Bystyret har vedtatt retningslinjer for utplassering av nedkastpunkt. Retningslinjene vil sikre god informasjon til alle berørte parter og at viktige forhold for plasseringen avklares på et så tidlig tidspunkt som mulig. Der det etableres nedkastpunkt og hvor man også skal ha et returpunkt i samband med nedkastpunktet, etterstrebes det så langt det lar seg gjøre å få til nedgravde returpunkt. Framtidens byer i Bergen 21

22 Redesign Bergen kommune, Miljøverndepartementet/Klimaløftet mfl. gjennomførte et stort Redesignarrangement på Torgalmenningen med deltakere 22. oktober Kommunen sammen med BIR og Framtidens byer fulgte dette opp i 2011 med konkurranse, der to premier var kr i stipend. Rundt 40 bidrag ble utstilt på Festplassen i det mobile utstillingslokalet Luftskipet. Premieutdeling fant sted med stor deltagelse på Torgalmenningen. Dagsseminaret Bærekraft og gjenbruk-materialer for en ny tid, samlet 130 personer. Redesign ble høsten 2012 tilbudt som valgfag i 8. klasse i kommunens ungdomsskoler. 22

23 Henvender seg til ungdom Bergen kommune og BIR har i denne sammenheng utlyst en konkurranse med pengepremier for ungdom mellom 12 og 16 år. Temaet er: Lag noe nytt ut av noe som ellers ville gått i bosset. Konkurransen og redesignkonseptet ble lansert på opplevelsessenteret VilVite 19. oktober Her ble flere skoleklasser inspirert til å arbeide med redesign og delta i konkurranse med premieutdeling på slutten av skoleåret. Redesignkonkurransen for ungdom har siden blitt arrangert med stor suksess i 2013 og 2014, og forberedelsene til konkurransen i 2015 er i full gang. Finalioster i 2014 Framtidens byer i Bergen 23

24 Damsgårdssundet Handlingsprogrammet «Ny energi rundt Damsgårdssundet» ( /15) handler om fullstendig transformasjon av et område. Arbeidet startet opp som en del av Miljøverndepartementet sitt pilotprogram Miljøvennlig byutvikling under temaet Byomforming. Programmet hadde høye miljøambisjoner og selv om ikke alle målene er nådd, har arbeidet stor overføringsverdi på mange områder innenfor Byforming. Boliger og arbeids-og studieplasser Handlingsprogrammet ble utarbeidet av Bergen kommune og private aktører i fellesskap, og omhandler bygging av ca 1500 nye boliger og etablering av flere tusen arbeidsplasser og nye studieplasser. Bergen og Omegn Boligbyggelag og Høyteknologisenteret har vært sentrale aktører i dette arbeidet, og Husbanken har gitt tilskudd til kvalitetsprogram. Småpudden gang-og sykkelbro skal binde sammen to bydeler. 24

25 Levekår Bergen kommune har også fokusert på levekårsutjevnende tiltak: herunder bygging av nytt oppvekst, idrett og kultursenter, Det bankende hjertet, i tillegg til omfattende fysiske tiltak som etablering av den nye fjellveien Løvstien, utbedring av grøntarealer og rehabilitering av park. Bygging av den nye gang- og sykkelbroen Småpudden (2015) er det siste store tiltaket som er under realisering for å gjennomføre den planlagte Byutviklingsaksen. Fremtidens byer har gitt tilskudd til oppgradering av Solheims gaten til Grønn gate med gode møteplasser, og til den årlige filmdokumentaren fra arbeidet med handlingsprogrammet. Link til filmen: https://www.bergen.kommune.no/aktuelt/tema/omradesatsing/9397/9679/article Framtidens byer i Bergen 25

26 Bilpolicy Bergen kommunes bilpolicy stiller krav om at kommunen skal være en pådriver for å ta i bruk nye/alternative drivstoff til vanlig bensin og diesel i sine biler. Dette skal komme til uttrykk både i anskaffelse av biler og ved inngåelse av drivstoffavtaler. Videre skal kommunen, gjennom sitt krav til et miljøvennlig bilhold, være en pådriver for å sikre at markedet gir et økt tilbud av miljøvennlige biltjenester i vårt område, til glede for egne innbyggere og nabokommuner. Bergen kommune byttet ut 25 prosent av bilparken i hjemmetjenesten med elbil i 2012, og i oktober 2013 vedtok kommunen at alle nye biler som kjøpes inn skal være elektriske. Per mars 2014 var det totalt 63 elbiler i kommunal tjeneste, samt fire i bestilling. I mars 2014 var 35 prosent av alle solgte biler i Bergen elektriske. Bergenserene har i lengre tid kjøpt stadig fler elbiler, blant annet som følge av kommunens egen satsning på elbiler. Ved å gå foran og fase inn elbiler i egen flåte, bidrar kommunen til å vise at bilene fungerer ypperlig til daglig bruk. Kommunen har også spart penger på å gå over til elbil. Bergen kommune skal også redusere bilparken med 20%. Dette krever organisering av en egen kommunal bildeleordning, samt innfasing av alternative tjenestekjøretøy, slik som elsykler og lastesykler. Bergen kommune fikk Grønn bil prisen 26

27 Solheimsgaten ideskisse Solheimsgaten er et lokalt sentrum for Solheimsviken og for deler av Løvstakksiden. Gaten er omgitt av store borettslag og har mange butikker og næringsdrivende som skaper liv og røre i gaten, men som også innebærer mye trafikk. Solheimsgaten er også nabo med Fjøsangerveien og den høyt trafikkerte Danmarksplass. Solheimsgaten og nærområdet mot Løvstakksiden har flere levekårsutfordringer og omfattes av kommunens områdesatsing. Dette innebærer en helhetlig og sammenhengende innsats for å styrke områdets fysiske og sosiale standard. Ideskissen vil foreslå grep som kan løfte Solheimsgatens utearealer. Hvordan kan gaten bli grønnere, mer vital og fotgjengervennlig? Ideskissen fokuserer på møteplasser, gatemiljø og vegetasjon. Medvirkning er sentralt i prosjektet, og bygger videre på tidligere rapporter som barnetråkk. Ideskissearbeidet ledes av Grønn Etat som har inngått samarbeid med Arkitektgruppen Cubus. Framtidens byer i Bergen 27

28 28

29 Sandsvikstranden Bergen har mottatt Bedre bymiljømidler fra Framtidens byer til å planlegge et miljøtiltak på Sandviksstranden i form av en strandpark. Målet med prosjektet er å reetablere en strand og skape et offentlig byrom. Nærområdet består i dag av boliger og næring. En strandpark som en sosial arena i en kontinuerlig fortetting av Sandvikens attraktive sjøfront vil bidra til å skape lys og frisk sjøluft i en fremtidig tett byutvikling. Strandparken vil ligge mellom historisk bebyggelse og ny byutvikling og vil være et stoppested på veien til et sammenhengende gang- og sykkelveinett fra Bergen sentrum til Gamle Bergen. Parkens beliggenhet gir funksjonell og visuell kontakt med det dramatiske landskapet og gjør disse elementene til en viktig del av fellesskapet. Forslaget er utarbeidet av Arkitektgruppen CUBUS as. Arbeidet er i prosess. Framtidens byer i Bergen 29

30 Ortuvann Prosjektet Ortuvann har fått midler fra Framtidens byer til å utrede mulighetene for å gjenåpne et lukket elveløp fra Ortuvann til Sælenelven i Fyllingsdalen. Et av målene er å redusere flomfaren i området. Ved lav vannføring vil alt vannet renne i det gjenåpnede elveløpet, men med flom vil flomtunnelen ta mot de økte vannmassene. Dette gjør det enklere å dimensjonere det nye elveløpet. Tiltaket vil kunne gjenskape vandringsveien for sjøørret og annen fisk som tidligere fantes i Ortuvatnet. Området vil bli opparbeidet som park med stier og gangsystemer som knyttes til tilgrensede turområder. Planarbeidet vil fortsette ut over Framtidens byer. 30

31 Håsteinerparken på Laksevåg Gjenåpningen av Damsgårdselven i Indre Laksevåg er et samarbeidsprosjekt mellom Vann- og avløpsetaten og Grønn etat i Bergen kommune. Åpningen av bekken gir en mulighet til å utvikle og revitalisere attraktive, offentlige områder som et første trinn i utviklingen av en bydelspark. Det opprinnelig elveløpet var en vaskeplass, og vaskesteinene er gravd opp og gjenskapt i samme område. Slippspillet er et annet kulturminne med stor betydning for Laksevågs historie. Brygge, gangbru og bevaring av slippspillet og vaskeplassen gir vannet en sentral rolle. Bekkens utforming med vannfall og dammer gir liv og lyd. Gjenåpningen er et prakteksempel på bruk av overvann i bybildet! Håsteinerparken fikk Vannbransjeprisen på Vestlandet 2014 Deltakere i prosjektet: Prosjektleder og arkitekt: Svein Petter Kveim (Grønn etat), Byggeleder: Frode Hammersland (Vann- og avløpsetaten) Konsulenter VA-teknikk, bygg, elektro og landskap, detaljprosjekteringen: Norconsult Framtidens byer i Bergen 31

32 Grønne tak Med grønne tak menes tradisjonelle torvtak, grønne takhager og de lettere takene med sedumvekster. Stadig mer overvann i urbane strøk Byene utvides og fortettes (mengden tette flater øker), og klimaet er under endring. Det kommer stadig oftere styrtregn, og prognosene sier at hyppigheten vil øke. Vann som vanligvis infiltrerer i grunnen, renner i stedet til byenes avløpssystemer. Avløpsrørene håndterer ofte både spillvann (kloakk) og overvann i samme system, og ved styrtregn kan rørenes kapasitet bli overskredet med tilbakeslag og oversvømmelser av avløpsvann i kjellere som resultat. Grønne tak er et av tiltakene Vann- og avløpsetaten arbeider med for å redusere tilrenningen av nedbørsvann til avløpssystemet. Hensikten med grønne tak Grønne tak fungerer som en eng ved at det tar opp, fordamper og forsinker avrenning av regnvann til offentlig avløpsnett og avlaster dermed kloakk- og overvannsnettet for store vannmengder. Til sist hindres overløp og problemene med vann i gatene. Grønne tak har i tillegg en rekke miljøfordeler som isolasjon, støydemping, luftforbedring og estetikk. I tillegg har grønne tak andre positive egenskaper: Bymiljøet blir grønnere og oppleves bedre for innbyggerne, vegetasjonen kjøler dårlig isolerte hus på varme dager og kan isolere litt på kalde, svevestøv fanges inn, vegetasjonen skaper friksjon som minsker snørasfaren og takets levetid øker vanligvis betydelig. 32

33 Forsøk med grønne tak Framtidens byer prøver i 2014 ut forskjellige typer av planter på tak i Bergen sammen og seks andre kommuner. Målet er å finne ut hvor mye og hvordan avrenningen endres ved å prøve ut fem forskjellige typer grønne tak for norske forhold. Forsøket foregår på Vann- og avløpsetatens pumpestasjon på Nygårdstangen i Bergen. Grønne tak er ellers prøvd ut på flere bygg i Bergen, bl.a. IKEAs nye bygg i Åsane og kontorbygg på Kokstad. Krav om grønne tak i planer I Bergen ligger det nå inne krav om grønne tak i flere reguleringsplaner.

34 34

35 Foto og illustrasjoner: Bergen kommune,bob, BIR Framtidens byer i Bergen 35

36

Saken er en sluttrapport for Framtidens byer i Bergen som ble startet opp i 2008 på bakgrunn av klimaforliket i Stortinget, og ble avsluttet i 2014.

Saken er en sluttrapport for Framtidens byer i Bergen som ble startet opp i 2008 på bakgrunn av klimaforliket i Stortinget, og ble avsluttet i 2014. Byrådssak 178/15 Framtidens byer - sluttrapport 2015 ASRO ESARK-83-201315818-24 Hva saken gjelder: Saken er en sluttrapport for Framtidens byer i Bergen som ble startet opp i 2008 på bakgrunn av klimaforliket

Detaljer

Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen).

Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen). Skisseforslag fra Bergen kommune/va-etaten (IDK/GEB): Justert 12.august -14 Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen). På og ved Nygårdstangen pumpestasjon skal det informeres:

Detaljer

Bergen en klimasmart by

Bergen en klimasmart by Bergen en klimasmart by GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 1. Grønn strategi for Bergen Kommuneplanen legger føringer sterk forankring i samfunnsdelen der hovedmålet Grønn har

Detaljer

Norske perspektiver; Bergen

Norske perspektiver; Bergen Norske perspektiver; Bergen Bergen kommunes erfaringer etter fire år med Bybanen som motor i byutviklingen June 12th. 2014. Marit Sørstrøm, Seksjonssjef byutvikling, Byrådsavdeling for byutvikling, klima

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

Fortetting og alle gode formåls plass. Mette Svanes, plansjef Bergen kommune, Byutvikling, klima og miljø november 2013

Fortetting og alle gode formåls plass. Mette Svanes, plansjef Bergen kommune, Byutvikling, klima og miljø november 2013 Fortetting og alle gode formåls plass Mette Svanes, plansjef Bergen kommune, Byutvikling, klima og miljø november 2013 Fakta 265 000 innbyggere 465,3 km2 575 innb./km2 1 1,5% vekst 2600 mm nedbør/år,

Detaljer

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Kursdagene 2012 NTNU - Byomforming Hvordan planlegger vi

Detaljer

Pilar 3 Trivsel og integrasjon Damsgårdssundet

Pilar 3 Trivsel og integrasjon Damsgårdssundet Pilar 3 Trivsel og integrasjon Damsgårdssundet planlegging for sosial omstilling Byråd Lisbeth Iversen, Bergen kommune Plan og bygningsloven; Formål 1 1. Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling

Detaljer

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen - er energieffektiv og klimanøytral Bergen kommunes rolle - som offentlig myndighet - som organisasjon,

Detaljer

Køprising og bybanesatsing i Bergen. Mette Svanes 8.september 2016

Køprising og bybanesatsing i Bergen. Mette Svanes 8.september 2016 Køprising og bybanesatsing i Bergen Mette Svanes 8.september 2016 Innhold Bompengesystemet i Bergen Tidsdifferensierte takster Virkninger så langt; trafikk + økonomi Bybanenettet Status i utbyggingen Bybanen

Detaljer

Framtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø

Framtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø Framtidens byer Klimavennlig byutvikling Bedre bymiljø Workshop 6.februar 2012 LITTERATURHUSET I OSLO Inviterte aktører: Framtides byer: 1-3 representanter for Bedre bymiljø Departementer: MD (SD, KRD

Detaljer

Nettverkssamling regional planlegging Kristiansand Prosjektleder Øyvind Aarvig Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Nettverkssamling regional planlegging Kristiansand Prosjektleder Øyvind Aarvig Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nettverkssamling regional planlegging Kristiansand 17.06.14 Prosjektleder Øyvind Aarvig Kommunal- og moderniseringsdepartementet Framtidens byer - avslutningsår 1. Bakgrunn organisering 2. Aktiviteter

Detaljer

Lokal energiplanlegging eksempel Bergen

Lokal energiplanlegging eksempel Bergen Lokal energiplanlegging eksempel Bergen Kursdagene 7. Jan. 2009 Ane Margrethe Lyng Bergen kommune Energibruk i GWh Energibruk i Bergen Energibruk etter energitype, 2006 4000,0 3545,4 3000,0 2000,0 1969,7

Detaljer

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de?

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015 Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Øyvind Aarvig, Planavdelingen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel Byrådsleder Monica Mæland Antatt befolkningsvekst i Bergensregionen KVU for transportsystemet i Bergensområdet, Statens vegvesen 2011 Bergensprogrammet 31.

Detaljer

Bybanen som strukturerende element i byutviklingen

Bybanen som strukturerende element i byutviklingen Bybanen som strukturerende element i byutviklingen Nils Høysæter 5. mai 2010 Disposisjon Historisk utvikling innenfor arealbruk og transport Trendbruddet i Bergens byutvikling representert ved Kommuneplanens

Detaljer

Byrådssak 1167/09. Dato: 22. april Byrådet

Byrådssak 1167/09. Dato: 22. april Byrådet Dato: 22. april 2009 Byrådssak 1167/09 Byrådet Tid for tre Framtidsbyen Bergen. Opplegget for et delprosjekt under handlingsprogrammet for Framtidsbyer. Prosjektperiode 2009-2014. Forslag til kommunale

Detaljer

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Planlegging flytter grenser Bærekraftig by- og regionplanlegging FRAMTIDENS BYER GODE OG KLIMAVENNLIGE Framtidens byer er over halvveis

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox Bærekraft og langsiktighet i prosjektering NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox NAL ECOBOX Ecobox er en del av Norske arkitekters landsforbund (NAL) - en oppdragsfinansiert

Detaljer

TID for TRE i fremtidsbyen Bergen

TID for TRE i fremtidsbyen Bergen TID for TRE i fremtidsbyen Bergen Et delprosjekt under Framtidens byer 2014 Prosjektperiode 2009 Klimaforum 25.februar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Verdiskaping fra skog til produkter og bruk av tre Utvikle

Detaljer

Fornebu fra planer til ferdig by

Fornebu fra planer til ferdig by Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand 2013 ved reguleringssjef Kjell Seberg Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand

Detaljer

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen: Mål og kriterier «Bybanen i Bergen introduserer et nytt, synlig

Detaljer

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke MOBILITET OG AREALPLANLEGGING 1.november 2016 Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Høna eller egget? Hva kom først? Tilfeldig eller styrt? Arealplanlegging

Detaljer

Miljøstrategi

Miljøstrategi Miljøstrategi 2016-2020 1 1. Miljøpolitikk i Omsorgsbygg Miljøarbeidet i Omsorgsbygg skal videreføre hovedmålet om å være ledende på utvikling, bygging og forvaltning av miljøvennlige og energieffektive

Detaljer

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kvifor miljø- og klimavennlege bygg For å nå klimamåla må alle bidra Byggenæringen er ein 40% næring 40% av klimagassutsleppa

Detaljer

Ny energi rundt Damsgårdssundet - et praksisområde for bærekraftig byutvikling

Ny energi rundt Damsgårdssundet - et praksisområde for bærekraftig byutvikling Ny energi rundt Damsgårdssundet - et praksisområde for bærekraftig byutvikling Prosjektperiode 2007-2012 Bente Florelius, seniorarkitekt. Bergen kommune Bergen sjøfront - transformasjon Utvikle attraktive

Detaljer

Byparken. Grønn vekst

Byparken. Grønn vekst Byparken Grønn vekst Kommuneplanens arealdel 2010 Samordnet areal- og transportpolitikk: redusere byspredningen bedre kollektivby 80% av boligbyggingen som fortetting fortetting langs bybanen og i senterområder

Detaljer

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London Et endret klima fører til mer nedbør og mer intense regnskyll med mer styrtregn. Kan grønne tak og økt bruk av permeable flater avlaste avløpsnettet og hindre oversvømmelse? Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket

Detaljer

Nye Søreide skole, Bergen

Nye Søreide skole, Bergen Nye Søreide skole, Bergen Alexander Lystad, Skanska Korte fakta OPS prosjekt, samarbeid mellom Skanska Eiendomsutvikling og Bergen kommune Skanska investerer, bygger og drifter i 25 år Asplan Viak er arkitekt

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

Europeisk mål 20% reduksjon av klimagassutslipp og energibruk samt 20% mer fornybar energi i 2020. Nasjonalt mål

Europeisk mål 20% reduksjon av klimagassutslipp og energibruk samt 20% mer fornybar energi i 2020. Nasjonalt mål Europeisk mål For å få ned den samlede CO2 belastningen i Europa fremhever EU gjennom EU-direktivet: 20% reduksjon av klimagassutslipp og energibruk samt 20% mer fornybar energi i 2020. Nasjonalt mål For

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen

Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen Bengt Fjeldbraaten Folkehelsekoordinator Lillehammer Hvordan samarbeide med kommunene om naturvern? Samarbeid som puslespill Hver del har sin funksjon

Detaljer

Etat for utbyggingsavtaler. - ny løsning på moderne problem

Etat for utbyggingsavtaler. - ny løsning på moderne problem Etat for utbyggingsavtaler - ny løsning på moderne problem Geir Haveraaen www.bergen.kommune.no/etat-for-utbyggingsavtaler Utbyggingsavtale som Avtale: Juss og formaliteter; Ståle Metode: «Det nye problem»

Detaljer

Saksbehandler: Øystein Bull-Hansen Arkiv: 062 Arkivsaksnr.: 08/ Dato:

Saksbehandler: Øystein Bull-Hansen Arkiv: 062 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øystein Bull-Hansen Arkiv: 062 Arkivsaksnr.: 08/13930-6 Dato: 26.11.08 BY- OG BOLIGUTSTILLING I DRAMMEN OG OSLO IGANGSETTING AV HOVEDPROSJEKT INNSTILLING TIL: bystyrekomité

Detaljer

Rom Eiendoms miljøambisjoner. Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen

Rom Eiendoms miljøambisjoner. Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen Rom Eiendoms miljøambisjoner Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen Rom Eiendoms miljøambisjoner Tema i dag 1. Kort om Rom Eiendom 2. Hva var bakgrunn for miljøengasjementet?

Detaljer

Transportplanlegging i Bergen - status og utfordringer. Seksjonssjef Marit W. Sørstrøm NVF-møte 5.Mai 2015

Transportplanlegging i Bergen - status og utfordringer. Seksjonssjef Marit W. Sørstrøm NVF-møte 5.Mai 2015 Transportplanlegging i Bergen - status og utfordringer Seksjonssjef Marit W. Sørstrøm NVF-møte 5.Mai 2015 Innhold Elementer i byens transportutvikling «Grønt skifte», fra miljø til klima-fokus Bergen 2030,

Detaljer

Bybanen Utbygging. Berlingske-konferance: «Byudvikling og letbaner» København 2014 04-10. Roger Skoglie Prosjektdirektør

Bybanen Utbygging. Berlingske-konferance: «Byudvikling og letbaner» København 2014 04-10. Roger Skoglie Prosjektdirektør Bybanen Utbygging Berlingske-konferance: «Byudvikling og letbaner» København 2014 04-10 Roger Skoglie Prosjektdirektør CV Roger Skoglie 2012-dd Prosjektdirektør, Bybanen Utbygging (HFK) 2010-2012 Utbyggingssjef,

Detaljer

Bergen en by i transformasjon

Bergen en by i transformasjon Bergen en by i transformasjon Byråd Lisbeth Iversen 6. januar 2010 Hvordan samarbeider offentlige og private aktører om byutviklingen i Bergen? Arenaer for dialog Plan og gjennomføring Organisering Kommunens

Detaljer

TID for TRE i fremtidsbyen Bergen

TID for TRE i fremtidsbyen Bergen TID for TRE i fremtidsbyen Bergen Et delprosjekt under Framtidens byer Prosjektperiode 2009 2014 Byråd Lisbeth Iversen Oslo. 2 juni 2009 Bergen kommunes Klima og energihandlingsplan - Legges ut på høring

Detaljer

Frokostmøte Husbanken

Frokostmøte Husbanken Frokostmøte 23.04.13 Husbanken Presentasjon SiÅs Pentagon II byggetrinn 1 Energi og miljø Sosiale og fysiske løsninger Økonomi hvordan ligge innenfor ramme på 600 Utfordringer itre - nettverk Arkitekter

Detaljer

Framtidens bygg = Framtidens byers pilotprosjektsatsning for bærekraftig og utslippsfri bygg- og byutvikling. Guro Aalrust, NAL Ecobox

Framtidens bygg = Framtidens byers pilotprosjektsatsning for bærekraftig og utslippsfri bygg- og byutvikling. Guro Aalrust, NAL Ecobox Framtidens bygg = Framtidens byers pilotprosjektsatsning for bærekraftig og utslippsfri bygg- og byutvikling Guro Aalrust, NAL Ecobox 07.02.2012 NAL ECOBOX er en del av Norske Arkitekters landsforbund

Detaljer

Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune

Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune Landstrøm fra ide til realisering Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune 29.mai 2008 Det igangsettes et prosjekt parallelt med arbeidet med plan for indre havn. Prosjektets visjon skal være "Bergen

Detaljer

Strategisk plan for Hovinbyen. Klimasmart byområde med nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE

Strategisk plan for Hovinbyen. Klimasmart byområde med nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE Strategisk plan for Hovinbyen Klimasmart byområde med 40 000 nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE Tema for presentasjonen Bakgrunn og hovedmål Hovedgrep og gjennomføringsstrategier for klimasmart

Detaljer

kontorlokaler i nybygg - bergen sentrum Lokaler til leie i Zander Kaaesgate 7

kontorlokaler i nybygg - bergen sentrum Lokaler til leie i Zander Kaaesgate 7 kontorlokaler i nybygg - bergen sentrum Lokaler til leie i Zander Kaaesgate 7 2 / ARBEIDSTILSYNET Zander Kaaes gate 7 04.06.2015 introduksjon Unik mulighet til å etablere seg i nytt, moderne kontorbygg

Detaljer

Overvannsstrategi for Drammen

Overvannsstrategi for Drammen Overvannsstrategi for Drammen v/ Marianne Dahl Prosjektleder Drammen kommune Tekna-seminar: Vann og Avløp - strategier for fremtidens systemer 20. mars 2013 UTGANGSPUNKT KLIMAUTFORDRINGER overvannshåndtering

Detaljer

Luftkvaliteten i Bergen er vanligvis god...

Luftkvaliteten i Bergen er vanligvis god... Luftkvaliteten i Bergen er vanligvis god... Generelt: Status for luftkvaliteten i Bergen (Forhold til forurensningsforskriften) Svevestøv: Under kravene. Nitrogendioksid (NO 2 ): Timesverdiene NO 2 ligger

Detaljer

Saksframlegg. Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915

Saksframlegg. Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915 Saksframlegg Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915 Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar vedlagte Handlingsprogram for Framtidens byer 2008-2014.

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

Ny energi rundt Damsgårdssundet. - et praksisområde for bærekraftig byutviklling.

Ny energi rundt Damsgårdssundet. - et praksisområde for bærekraftig byutviklling. Ny energi rundt Damsgårdssundet - et praksisområde for bærekraftig byutviklling. Bærekraftige verdier. Evalueringskart for aktuelle tema. Chris Butters - GAIA International Kommuneplanens arealdel 2006-2017

Detaljer

med overføringsverdi til andre?

med overføringsverdi til andre? Framtidens byer og byomforming med overføringsverdi til andre? Nettverkssamling for regional planlegging og utvikling Sandnes 06.05.09 Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Avdeling for regional planlegging Seksjon

Detaljer

Mål: Redusere klimagassutslipp fra vegtransport stasjonær energibruk, forbruk og avfall og strategier for klimaendringer

Mål: Redusere klimagassutslipp fra vegtransport stasjonær energibruk, forbruk og avfall og strategier for klimaendringer Mål: Redusere klimagassutslipp fra vegtransport stasjonær energibruk, forbruk og avfall og strategier for klimaendringer Forbedre det fysiske bymiljøet med tanke på sikkerhet, helse, opplevelse og næringsutvikling

Detaljer

Strategisk kart til kommuneplanen

Strategisk kart til kommuneplanen Strategisk kart til kommuneplanen 20.09.2016 Mette Svanes Plan og geodata / Plan- og bygningsetaten Kommuneplanprosessen 06-2015 01-2013 11-2014 KPA 2017 KPS 2030 Hovedutfordringer Klima 50 % reduksjon

Detaljer

Framtidens bygg. Anders Moe NAL Ecobox Brød og Miljø, 10. oktober 2012

Framtidens bygg. Anders Moe NAL Ecobox Brød og Miljø, 10. oktober 2012 Framtidens bygg Anders Moe NAL Ecobox Brød og Miljø, 10. oktober 2012 NAL Ecobox er sekretariat for Framtidens bygg og samarbeider med Lavenergiprogrammet om aktivitetene i programmet. Diverse programmer

Detaljer

Furuset områderegulering til offentlig ettersyn

Furuset områderegulering til offentlig ettersyn Furuset områderegulering til offentlig ettersyn Brød & Miljø 6. mars 2013 Prosjektleder Erling Ekerholt Sæveraas Groruddalsenheten i byutviklingsavdelingen Illustrasjon: a-lab (Arkitekturlaboratoriet AS)

Detaljer

Antall nye bergensere pr år frem til 2030

Antall nye bergensere pr år frem til 2030 Antall nye bergensere pr år frem til 2030 11-2 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet for

Detaljer

Byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø

Byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø Byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø www.framtidensbyer.no Framtidens byer er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene og gjøre byene

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013 2030 Vi vil gjøre plass til overvann i byen! Oslo kommune Overvannshåndtering 2013 Samarbeid om overvann i Oslo på tvers av sektorer og interesser Oslo er en

Detaljer

Bybanen og byutvikling Sammenheng?

Bybanen og byutvikling Sammenheng? Bybanen og byutvikling Sammenheng? Mette Svanes plansjef Bybanenettet og kommuneplanen Framtidig bybanenett i Bergensområdet Utredningens innhold Bybanens forankring i planer og vedtak Korridoranalyse,

Detaljer

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Aktivitet 2011-12 OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Rune Opheim, Civitas ATP-nettverkssamling Fredrikstad, 4.-5. mars 2013 BAKGRUNN Studert sammenhenger mellom miljødata, innbyggernes holdninger

Detaljer

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030 21.11. 2013 OSLO KOMMUNE STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030 Vi vil gjøre plass til overvann i byen! Oslo kommune Strategi for overvannshåndtering i Oslo 2013 1 Forsidebilde: Strategi for

Detaljer

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø!

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! Pågående prosjekt : Detaljprosjektering, St. Mariegate, byens gågate. Status: Vedtatt forprosjekt 2009. Utarbeidet av de danske landskapsarkitektene GHB.

Detaljer

Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud. planprosess

Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud. planprosess Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud planprosess Bakgrunn for planprosessen Formål og mål for utvikling av bydelssenter Bystrategimål: Vekst med kvalitet Bevare og videreutvikle særpreg. Sikre

Detaljer

Bærekraftig byplanlegging

Bærekraftig byplanlegging Bærekraftig byplanlegging Plan og bygningsloven 1 1 Lovens formål «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.» Bærekraft og miljø Et miljøprosjekt

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål?

Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål? Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål? Plan- og bygningsetaten Etatsdirektør Ellen De Vibe Bolig- og byplanforeningen 6.oktober 2009 Innhold: - Befolkningsutvikling og boligbehov - Arealutvikling,

Detaljer

Klimavennlig utbygging. Christoffer Olavsson Evju

Klimavennlig utbygging. Christoffer Olavsson Evju Klimavennlig utbygging Christoffer Olavsson Evju Nøtterøy / Tønsberg Nøtterøy / Tønsberg Norges 10 største tettsteder Nr Tettsted Folketall 2011 Innbyggere pr km2 1 Oslo 925 242 3 140 2 Bergen 238 098

Detaljer

Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media. Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer

Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media. Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer Korrigering vedr. sak 110/08: Best på service i Norge Fredrikstad, 20.06.2008

Detaljer

Bybanen - en katalysator for byutvikling? Obos boligkonferanse 26. august 2014

Bybanen - en katalysator for byutvikling? Obos boligkonferanse 26. august 2014 Bybanen - en katalysator for byutvikling? Obos boligkonferanse 26. august 2014 Bybanen ide til prosjekt 1989 1996 2000 2001 2006 2007 Retning Politisk forankring Bybanekontoret Prosjekt Bompenger (1986)

Detaljer

Rehabilitering til lavenergi, fornybar varme og kjøling. Rådhuskvartalet i Kristiansand

Rehabilitering til lavenergi, fornybar varme og kjøling. Rådhuskvartalet i Kristiansand Rehabilitering til lavenergi, fornybar varme og kjøling. Rådhuskvartalet i Kristiansand Enovakonferansen 2013 Arne Birkeland, prosjektleder Kristiansand kommune Stor aktivitet i Kristiansand 1. Idda Ishall,curling

Detaljer

Støy og stillhet i fremtidens byer

Støy og stillhet i fremtidens byer Støy og stillhet i fremtidens byer - behov for samordning av innsats og virkemidler Norsk forening mot støy er en miljøorganisasjon som siden 1963 har arbeidet for å redusere støyplagen ved å yte direkte

Detaljer

Risiko og sårbarhet - ekstremvær

Risiko og sårbarhet - ekstremvær Risiko og sårbarhet - ekstremvær Framtidens byer Areal og transport Stasjonær energi Forbruk og avfall Klimatilpasning Kriterier pilotprosjekter: Transport Materialbruk Energibruk i drift Klimagassutslipp

Detaljer

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Workshop Sandnes den 11.april 2013 Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasning Framtidens byer gry.backe@dsb.no 47467582 1 Et trygt og robust samfunn - der

Detaljer

Pilotområder og nettverk byomforming

Pilotområder og nettverk byomforming Pilotområder og nettverk byomforming Fokus på offentlig-privat samarbeid og gjennomføring Næringslivet aktivt med Fredrikstad, Skien, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø Pilotområder i byene Nettverkssamlinger

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Miljøpedagogisk samling 10. September. Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje

Miljøpedagogisk samling 10. September. Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje Miljøpedagogisk samling 10. September Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje 7 grunner for å velge sykkel Bevegelsesfrihet Sykkel gir

Detaljer

Pilotprosjekt Lislebyhallen

Pilotprosjekt Lislebyhallen Pilotprosjekt Lislebyhallen Idrettshall, skole og SFO Vedtak: I Handlingsplan 2013-2016 og budsjett 2013 er det satt av 87 millioner kroner med finansiering i år 2013, 2014 og 2015. Dette fordeler seg

Detaljer

Framtidens byer. Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Avdeling for regional planlegging. Trondheim

Framtidens byer. Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Avdeling for regional planlegging. Trondheim Framtidens byer Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Avdeling for regional planlegging Trondheim 23.10.08 Bakgrunn for Framtidens byer St.meld. nr. 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder: Tett mangfoldig

Detaljer

Nytt teaterbygg i Stavanger

Nytt teaterbygg i Stavanger NCN Malmø 27.08.2014 Nytt teaterbygg i Stavanger Ellen F. Thoresen, Stavanger kommune Stavanger Norges fjerde største by Samlet areal 67,67 km2 Ca130 000 innbyggere Storbyområdet har ca 240 000 Trondheim

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen

Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen Plansjef Mette Svanes Etat for plan og geodata, byrådsavdeling byutvikling, klima og miljø Etat for plan og geodata Etat for plan og geodata Etat for plan

Detaljer

Bygging i massivtre. erfaringer fra gjennomførte massivtre-prosjekter i Trøndelag v/ prosjektleder bygg/arkitekt Johannes Lipphardt

Bygging i massivtre. erfaringer fra gjennomførte massivtre-prosjekter i Trøndelag v/ prosjektleder bygg/arkitekt Johannes Lipphardt Bygging i massivtre. erfaringer fra gjennomførte massivtre-prosjekter i Trøndelag v/ prosjektleder bygg/arkitekt Johannes Lipphardt Tresatsing i Orkdal kommune jo - vi kan godt bygge i massivtre men da

Detaljer

Hvordan utvikle vårt samfunnsoppdrag som ledere i BAE-næringen?

Hvordan utvikle vårt samfunnsoppdrag som ledere i BAE-næringen? Hvordan utvikle vårt samfunnsoppdrag som ledere i BAE-næringen? Direktør teknisk stab, Lise Kristin Sunsby, Rom Eiendom AS Bedre byrom der mennesker møtes 1. Kort om ROM Eiendom 2. Samfunnsoppdrag 3. Miljøstrategi

Detaljer

Utfordringene i Bergen

Utfordringene i Bergen og fremtidsbyen Bergen... Utfordringene i Bergen Utslipp av klimagasser i Be rge n kommune Andre mobile kilder 11 % Stasjonær forbrenning 22 % Veitrafikk 55 % Prosessutslipp 12 % 1 Mål: Redusere klimagassutslipp

Detaljer

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 2 ºC EUs og Norges mål krever > 50-85 % reduksjon

Detaljer

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss Bedre byrom der mennesker møtes NSB konserns mål NSB skal drive verdiskapning gjennom å utvikle, produsere, markedsføre og selge sikre, konkurransedyktige

Detaljer

Framtidens bygg i framtidens by

Framtidens bygg i framtidens by Framtidens bygg i framtidens by 21.04.10 Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Framtidens byer 2008-2014 Hovedmål er å redusere samlet klimagassutslipp fra vegtransport, energibruk i bygg,

Detaljer

Mange planer de henger sammen

Mange planer de henger sammen Hva skjer i Skien? Mange planer de henger sammen Areal og transportplan for Grenland Bypakke Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for sentrum kommunen Skien 20202 ATP Grenland kommunenes arealdeler:

Detaljer

Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF

Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF 1 Fem tips fra havna som skal gjøre Oslo til en grønnere by 2 1 tips. Vi må få mer gods over på sjø 3 Norges største containerhavn Aldri før har så mange

Detaljer

KVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA

KVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA KVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA Tema Arbeid med veilederen Byrom som infrastruktur og kvalitet i utearealer Refleksjoner rundt begrepet

Detaljer

Miljøvennlig byutvikling - nasjonal politikk med vann som ett av flere elementer

Miljøvennlig byutvikling - nasjonal politikk med vann som ett av flere elementer Miljøvennlig byutvikling - nasjonal politikk med vann som ett av flere elementer Vann i by konferanse Bergen 27.august 2008 Ved seniorrådgiver Unn Ellefsen 4 Miljøverndepartementet, Bergen 27.august

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Mer miljø- og klimavennlig transport Framtidens byer og belønningsordningen. Teknologidagene oktober 2009 Jan Erik Lindjord

Mer miljø- og klimavennlig transport Framtidens byer og belønningsordningen. Teknologidagene oktober 2009 Jan Erik Lindjord Mer miljø- og klimavennlig transport Framtidens byer og belønningsordningen Teknologidagene 5. 8. oktober 2009 Jan Erik Lindjord Dimensjoner i areal- og transportutviklingen Transportsystem Transportpolitikk

Detaljer

Oslos overvannsstrategi i praksis

Oslos overvannsstrategi i praksis Oslos overvannsstrategi i praksis Sommerseminar, Godt Vann Drammensregionen 4. juni 2015 Cecilie Bråthen, Prosjektleder Overvannsprosjektet i Oslo. Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Agenda Hva sier strategien?

Detaljer

SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM. Måløy - utvikling av bysentrum

SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM. Måløy - utvikling av bysentrum SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM Måløy - utvikling av bysentrum PROSJEKT: Videreutvikling og konkretisering av arbeid med områdeplan for Måløy Sentrum. Prosjektleder: Arne Åsebø, Vågsøy

Detaljer

Invitasjon til samarbeid om Framtidens byer Byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø

Invitasjon til samarbeid om Framtidens byer Byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø Statsråden Likelydende til 12 byer ved ordfører/byrådsleder Deres ref Vår ref Dato 200700349- Invitasjon til samarbeid om Framtidens byer Byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø Klimatrusselen

Detaljer