Bergen Dette fikk vi til

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bergen 2008-2014 Dette fikk vi til"

Transkript

1 Bergen Dette fikk vi til

2 Målet er å redusere klimagassutslipp Hovedmålet for Framtidens byer er å redusere de samlete klimagassutslippene fra transport, stasjonær energibruk, forbruk og avfall og samtidig utvikle strategier for å møte framtidige klimaendringer. Et delmål for arbeidet er å forbedre det fysiske bymiljøet med hensyn til det økologiske kretsløp, sikkerhet, helse, opplevelse og næringsutvikling. Initiativet til samarbeidet Framtidens byer er forankret i klimaforliket i Stortinget. Klimaforliket innebærer bred politisk enighet om å redusere klimagassutslippene i Norge med millioner tonn CO2 - ekvivalenter innen For å kunne nå det nasjonale målet om reduserte utslipp, vil innsatsen i de største byene bli av avgjørende betydning. De 13 byene er Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. 2

3 Samordnet areal- og transportstrategi En god arealpolitikk er kanskje det viktigste kommunale bidraget til bærekraftige lokalsamfunn. I kommuneplanen (KPA) vektlegger Bergen kommune fortetting i knutepunkt og sentrumsområder med godt kollektivtilbud. Fortettingsområdene skal tilby boliger, arbeidsplasser, handel og service innenfor gang- og sykkelavstander. I tillegg skal det anlegges offentlige byrom og arealer for opphold og lek. Kommunen legger til rette for god fortetting ved å fremme områdereguleringsplaner fortløpende. Knutepunkt langs Bybanen har prioritet. Gjennom bruk av utbyggingsavtaler sikrer kommunen utbygging av teknisk og sosial infrastruktur. Bergen kommune mottok i 2013 Statens Bymiljøpris for den langsiktige arealstrategien i KPA og for tilrettelegging for boligfortetting langs Bybanen. Reisevaneundersøkelsen 2013 viser at langsiktige strategier gir resultater, og at reisevaner kan endres! I Bergen er andel kollektivreiser økt og bilreiser redusert siden For mer informasjon, gå til følgende nettside: Framtidens byer i Bergen 3

4 Bybanen Utbyggingen av Bybanen i Bergen inngår i Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø. Bergensprogrammet er et samarbeid mellom Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune og Statens vegvesen for gjennomføring av transporttiltak i Bergen, finansiert bl.a. med bompenger. Det første planvedtaket om bygging av bybane ble fattet i Det første byggetrinnet for bybane fra Bergen sentrum til Nesttun var ferdig i 2010 og det andre fra Nesttun til Lagunen i Det tredje byggetrinnet fra Lagunen til Flesland er planlagt ferdig i Videre planlegging av et bydekkende banesystem og regulering av neste byggetrinn pågår for fullt. Bybanen har mer enn passasjerer daglig og hadde i 2013 over 9 millioner påstigende passasjerer. Banen gir et effektivt og stabilt kollektivtilbud mellom viktige knutepunkt i bystrukturen. Den er blitt en viktig premissleverandør for byutviklingen, og det skjer en storstilt utbygging av boliger og arbeidsplasser rundt holdeplassene langs bybanen. Bybanen har sitt eget kunst- og designprogram. Prosjektet har vunnet en rekke nasjonale og internasjonale priser. Les mer om bybanen på eller 4

5 Bybanen er et viktig tiltak for økt bruk av kollektivtransport og reduserte klimagassutslipp i Bergen. Framtidens byer i Bergen 5

6 Sykkel Sykkelstrategi for Bergen ble vedtatt av bystyret den 26. april Den fireårige handlingsplanen konkretiserer strategiplanen og bystyrets vedtak, og viser hvilke prosjekter som må gjennomføres for å nå de vedtatte målene. Sentrum og aksen nord - sør mellom Åsane og Rådal har høyest prioritet framover. En viktig sykkelveg inn mot Byparken ble åpnet i Videre pågår det arbeid med flere prosjekter for å fullføre en sammenhengende sykkelrute fra sør. I og gjennom sentrum ses sykkeltilbudet sammen med kollektiv og gange i et sentrumsprosjekt, som igjen koordineres med Bybanen. Videre nordover vil planlegging og bygging av sykkeltilbudet gå parallelt med utbygging av Bybanen til Åsane. Mange reguleringsplaner for sykkeltiltak er under arbeid, og vil på sikt gi et samlet og godt tilbud. Bergen har inngått sykkelby-avtale og ansatte egen sykkelsjef f.o.m. høsten

7 Lars Hilles gate sykkelfelt åpnet i 2014 Framtidens byer i Bergen 7

8 Etablerer landstrøm Når skip ligger til kai brukes hjelpemotorer til å produsere strøm til varme, kjøling, losseanlegg og belysning. Dette fører til luftforurensning og dårlig luftkvalitet både lokalt og globalt. Ett viktig tiltak er å forsyne skip som ligger til kai med miljøvennlig energi fra det landbaserte elektrisitetsnettet. Etablering av landsstrøm i Bergen havn er viktig for å bedre luftkvaliteten, redusere utslipp av klimagasser og redusere støy. Bergen og Omland Havnevesen (BOH) arbeider med å etablere landsstrøm i Bergen havn. Anlegget skal være på plass i løpet av 2014 og blir en pilot for landsstrøm til containerskip og offshoreskip. BOH skal ha eierskap og driftsansvar for anlegget. Etablering av en pilot for landsstrøm er kalkulert til å koste 7,5 millioner kroner. Dette prosjektet er trinn en i å få fram landstrømløsninger for Bergen. Det vil være nødvendig å videreutvikle landstrømanlegget til også å gjelde for større skip og flere kaier som BOH har ansvaret for. På sikt skal det i samarbeid med BKK varme også vurderes fjernvarme som et supplement til landsstrøm. 8

9 Mobilitetsuke Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen samarbeider om å markere Mobilitetsuken i september gjennom en rekke aktiviteter, blant annet: Sykkeldag med gratis sykkelverksted, Kollektivdag, Park(ing) Day, Bilfri dag og seminarer og debattmøter knyttet til de ulike temaene. Spesielt Bilfri dag og Park(ing) Day har hatt synlige markeringer i bybildet og har involvert mange av byens innbyggere. Les om Mobilitetsuken: Parj(ing) Day Grønn bruk av parkeringrealer Framtidens byer i Bergen 9

10 Klimauke og klimafestival I løpet av Framtidens byer perioden har Bergen kommune arrangert Klimauken om våren og Klimafestivalen om høsten. Klimauken om våren har hatt fokus på næringslivet, internasjonale samarbeidsprosjekt og redesign, som også er blitt et fag i ungdomskolen med konkurranse der vinneren kåres i klimauken. Om høsten har samarbeid med Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) med visning av klima- og miljørelaterte filmer og samarbeid med FN-sambandet og Raftostiftelsen om konferanse om Klima og menneskeretter, vært gjengangere. I tillegg har Klimafestivalen vært mer rettet mot befolkningen med offentlige møter. I løpet av perioden har disse ukene blitt mer kjent blant publikum og organisasjoner som driver relaterte aktiviteter og programmet krydres med arrangement i regi av ulike eksterne arrangører. Informasjon om høstens klimafestival kan finner du her: Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene? Workshop på konferanse om klima og menneskerettigher. Bli oljefri! Alternativ bruk av oljefat på Festplassen 10

11 Frokostmøter Frokostmøtene i Bergen blir arrangert en gang i måneden og tar for seg ulike tema knyttet til bærekraftig byutvikling, spesielt energieffektivt byggeri, men også flere tema som dyrking i by, bymiljø og sykkel. Målgruppen er byggenæringen, konsulenter, administrasjonen i kommunen og kunnskapsmiljøene på universitet og høyskoler. Møtene har vært arrangert siden 2010 med møter i året. Det er stor interesse for møtene, som har fra 80 til 150 deltakere hver gang. Målet med møtene er at alle aktører som planlegger, prosjekterer og bygger i Bergen skal øke kompetansen når det gjelder energieffektive bygg og bærekraftig byutvikling. Det skal også være en møteplass for aktørene der det kan skapes kontakter som bidrar til gode prosjekter. Samarbeidspartene som arrangerer møtene er Bergen kommune, Hordaland Fylkeskommune, Fylkesmannen i Hordaland, Husbanken, Høgskolen i Bergen og Bergen arkitekthøyskole. Program for møtene blir lagt ut på : https://www.bergen.kommune.no/aktuelt/tema/framtidensbyer/4086/9704/ Framtidens byer i Bergen 11

12 Tid for Tre Prosjektet ble vedtatt av byrådet i juni Bergen kommune samarbeider med fylkesmannens landbruksavdeling og Trefokus i Oslo. Gjennom kontakter i og samarbeid med bransjen og møter i ulike fora, er målet å øke andelen interessante tiltak og prosjekter knyttet til økt bruk av vestnorsk trevirke. Bergen er aktiv part i nettverket Nordiske Trebyer. I 2012 og 2013 har Bergen kommune hatt formannskapet i nettverket, som utgjør et utvidet kompetansemiljø for bruk av tre som byggemateriale i Norden. I 2012 er også byer fra Baltikum blitt deltagere. Bergen og Omland Boligbyggelag(BOB) bygger verdens høyeste trehus, Treet, ved Puddefjordsbroen. 12

13 Bruk av tre som materiale har en rekke fordeler. I veksten vil trær binde CO2, og karbon lagres i trevirket. Anvendelse av tre vil derfor bidra til å fjerne CO2 fra atmosfæren i lang tid. Produksjon og transport av trematerialer krever også relativt lite energi, og kan om nødvendig gjenvinnes som energi etterpå. Trevirke kan også bearbeides til trefiber, som har gode isolasjonsegenskaper. Det vil si at både produksjon, bruk og gjenvinning av tre i en bygning er energieffektivt. Nye Ulsmåg skole på Nesttun skal etter planen stå ferdig sommeren Skolen blir bygget i treverk, som massivtre og limtre,får vannbåren varme i alle gulv og solceller på taket. Taket blir dekket av den grønne planten sedum. Nye Ulsmåg skole er under bygging. Framtidens byer i Bergen 13

14 Søreide skole Nye Søreide skole er Bergens første klimavennlige skolebygg, men kommunens andre pilotprosjekt i Framtidens byer. Skolen skal huse 600 elever fra 1. til 7. trinn. I tillegg til en flerbrukshall og baser til de ulike klassetrinnene, skal bygget inneholde kjøkken, bibliotek, verksted, musikk og formingsrom. Både skole og flerbrukshall bygges med passivhusstandard og med konstruksjoner av tre og lavkarbonbetong. Dette bidrar til at klimagassutslipp fra bygningsmaterialene nesten halveres. Prosjektet er organisert som offentlig-privat samarbeid, OPS. Dette betyr at Skanska i tillegg til å bygge bygget, skal eie og drifte det i 25 år, mens Bergen kommune er leietaker og overtar bygget etter denne perioden. Det er Bergens første BREEAM sertifiserte bygg og har fått klassifiseringen Very good. Søreide skole 14

15 Korte fakta: Arealforbruk: 7910 m2 fordelt på 600 elever. Energi: Netto energibehov: 66 kwh/m2 år. Levert energi: 50 kwh/m2 år. Energikilde: Solfangeranlegg og luft-til-vann varmepumpe brukes til oppvarming av rom og tappevann. Spisslast dekkes av elektrisitet. Det er lagt inn dagslys- og detektorstyring. Konstruksjon og materialbruk: Bæresystemet er søyler og dragersystemer av limtre. Dekkene bruker fagverk med Sotrabjelken. Yttervegger er bygget som prefabrikkerte elementer. Løsningene gir kort byggetid. Prosjektering: Arkitekt: Asplan Viak AS. Byggherre: Skanska Eiendomsutvikling. For mer fakta samt tegninger, U-verdier, klimagassregnskap etc., se: skole Framtidens byer i Bergen 15

16 Rådalslia bofellesskap Januar 2011 fullførte Bergen kommune sitt første passivhusprosjekt. Bygget var det første kommunale prosjektet nasjonalt med både massivtrekonstruksjoner og passivhusstandard. Det ligger i Rådalslien utenfor Bergen og inneholder ti omsorgsboliger, fellesareal og personalenhet i livsløpsstandard. Energidata fra siste år viser at Rådalslien bruker 47 % mindre energi enn tilsvarende bofelleskap i Bergen bygget etter TEK07. 16

17 Korte fakta Arealforbruk:1 011 m 2, 10 boliger à 50m 2. Energi: Netto energibehov: 78 kwh/m 2 år. Levert energibehov: 64 kwh/m2 år. Energikilder: Varmepumpe (hovedenergikilde), strøm (sekundærkilde). Konstruksjon og materialbruk: Massivtre er brukt til hovedkonstruksjon, bærende innevegger, etasjeskiller, takkonstruksjoner, balkonger og baldakintak. Ytterveggene er bindingsverk og fasadene er kledd med Kebony, noe som gjør dem tilnærmet vedlikeholdsfrie. Prosjektering: Byggherre: Etat for Boligforvaltning Arkitekt: Artkitektgruppen Cubus. Hovedentreprenør: Åsane Byggmesterforretning. For mer informasjon samt tegninger, u-verdier, klimagassregnskap etc. Framtidens byer i Bergen 17

18 Indre Arna områdeprosjekt i Framtidens byer. Arna bydel i Bergen hadde i 2013, innbyggere mens sentrumsområdet Indre Arna har ca 6500 innbyggere. Indre Arna ligger 10 minutter med tog og ca. 25 minutter med bil fra Bergen sentrum, og er et fint sted å legge boliger og arbeidsplasser som kan avlaste Bergen sentrum. Men hovedveien og jernbanens plassering på tvers av dalføret skaper utfordringer for utviklingen av bydelssenteret. I tillegg til å være bydelssenteret i Arna bydel med et bredt handels- og servicetilbud ( Øyrane torg) er det kort vei til på fjorden og fjellet, og elven er Bergens beste lakseelv. Stasjonsområdet har en markant visuell og funksjonell barrierevirkning. Innfartsparkeringen dekker store deler av de sentrale områdene ved jernbanestasjonen. Områderegulering Bergen kommune har satt i gang en områderegulering. Planavgrensningen har tatt utgangspunkt i en radius på 1 km fra Arna stasjon. Her er det i dag 950 boliger og 1200 arbeidsplasser. Planarbeidet har som ambisjon å legge til rette for en omfattende boligbygging innenfor 10 minutters gangavstand til stasjonen. I planarbeidet skal man også arbeide for å utvikle en lokal tilhørighet basert på stedets egne kvaliteter. 18

19 Mulighetsstudie For å få bedre grunnlag for valg av utviklingsstrategi har kommunen gjennomført en mulighetsstudie. Studien vil gjøre stedets muligheter kjent, både for lokalbefolkningen, for Bergen by og resten av landet. Studien vil også kunne brukes til å engasjere lokalbefolkningen og løfte frem kvaliteter og muligheter. Ved at vi får belyst mulighetene som Indre Arna rommer vil planarbeidet kunne gi et godt grunnlag for å gjøre valg som er fremtidsrettede og klimavennlige. Framtidens byer i Bergen 19

20 Bossnett Bergen vil bli en foregangsby for avfallsinnsamling når deler av bossnettet tas i bruk fra høsten Bossbiler som forsvinner fra sentrum vil bidra til mindre utslipp av CO 2 og NO X, redusere brannfaren (også i verneverdig trehusbebyggelse), frigjøre arealer til byfornyelse, øke kapasiteten på avfallsinnsamlingen, gi finere estetisk bymiljø og redusere plager med skadedyr. Ved årsskiftet 2014 er det lagt ned ca 6000 m rør for bossnett. Bergen sentrum er delt inn i tre soner; blå, grønn og rød. Blå sone er den som først prioriteres, men utbyggingen i grønn sone er også i gang. Det bygges en dobbel terminal i Jekteviken på sydsiden av det gamle Gassverksbygget. Terminalen har anleggsstart i november 2014, med en forventet prøveoppstart sensommeren Før byggingen tar til skal det fjernes ca tonn sterkt forurenset masse (tilstandsklasse 4-FA) fra tomten. Dette er et miljøprosjekt i seg selv. Det planlegges også en dobbel terminal for det grønne nettet på Nygårdstangen, under motorvegviadukten. Forventet ferdigstillelse av denne, og dermed også oppstart av det grønne nettet, er Utvalgte deler av den grønne sonen med spesielle behov (brannvern) kan bli tatt i bruk tidligere, gjennom forserte utbygginger. 20

21 Bystyret har vedtatt retningslinjer for utplassering av nedkastpunkt. Retningslinjene vil sikre god informasjon til alle berørte parter og at viktige forhold for plasseringen avklares på et så tidlig tidspunkt som mulig. Der det etableres nedkastpunkt og hvor man også skal ha et returpunkt i samband med nedkastpunktet, etterstrebes det så langt det lar seg gjøre å få til nedgravde returpunkt. Framtidens byer i Bergen 21

22 Redesign Bergen kommune, Miljøverndepartementet/Klimaløftet mfl. gjennomførte et stort Redesignarrangement på Torgalmenningen med deltakere 22. oktober Kommunen sammen med BIR og Framtidens byer fulgte dette opp i 2011 med konkurranse, der to premier var kr i stipend. Rundt 40 bidrag ble utstilt på Festplassen i det mobile utstillingslokalet Luftskipet. Premieutdeling fant sted med stor deltagelse på Torgalmenningen. Dagsseminaret Bærekraft og gjenbruk-materialer for en ny tid, samlet 130 personer. Redesign ble høsten 2012 tilbudt som valgfag i 8. klasse i kommunens ungdomsskoler. 22

23 Henvender seg til ungdom Bergen kommune og BIR har i denne sammenheng utlyst en konkurranse med pengepremier for ungdom mellom 12 og 16 år. Temaet er: Lag noe nytt ut av noe som ellers ville gått i bosset. Konkurransen og redesignkonseptet ble lansert på opplevelsessenteret VilVite 19. oktober Her ble flere skoleklasser inspirert til å arbeide med redesign og delta i konkurranse med premieutdeling på slutten av skoleåret. Redesignkonkurransen for ungdom har siden blitt arrangert med stor suksess i 2013 og 2014, og forberedelsene til konkurransen i 2015 er i full gang. Finalioster i 2014 Framtidens byer i Bergen 23

24 Damsgårdssundet Handlingsprogrammet «Ny energi rundt Damsgårdssundet» ( /15) handler om fullstendig transformasjon av et område. Arbeidet startet opp som en del av Miljøverndepartementet sitt pilotprogram Miljøvennlig byutvikling under temaet Byomforming. Programmet hadde høye miljøambisjoner og selv om ikke alle målene er nådd, har arbeidet stor overføringsverdi på mange områder innenfor Byforming. Boliger og arbeids-og studieplasser Handlingsprogrammet ble utarbeidet av Bergen kommune og private aktører i fellesskap, og omhandler bygging av ca 1500 nye boliger og etablering av flere tusen arbeidsplasser og nye studieplasser. Bergen og Omegn Boligbyggelag og Høyteknologisenteret har vært sentrale aktører i dette arbeidet, og Husbanken har gitt tilskudd til kvalitetsprogram. Småpudden gang-og sykkelbro skal binde sammen to bydeler. 24

25 Levekår Bergen kommune har også fokusert på levekårsutjevnende tiltak: herunder bygging av nytt oppvekst, idrett og kultursenter, Det bankende hjertet, i tillegg til omfattende fysiske tiltak som etablering av den nye fjellveien Løvstien, utbedring av grøntarealer og rehabilitering av park. Bygging av den nye gang- og sykkelbroen Småpudden (2015) er det siste store tiltaket som er under realisering for å gjennomføre den planlagte Byutviklingsaksen. Fremtidens byer har gitt tilskudd til oppgradering av Solheims gaten til Grønn gate med gode møteplasser, og til den årlige filmdokumentaren fra arbeidet med handlingsprogrammet. Link til filmen: https://www.bergen.kommune.no/aktuelt/tema/omradesatsing/9397/9679/article Framtidens byer i Bergen 25

26 Bilpolicy Bergen kommunes bilpolicy stiller krav om at kommunen skal være en pådriver for å ta i bruk nye/alternative drivstoff til vanlig bensin og diesel i sine biler. Dette skal komme til uttrykk både i anskaffelse av biler og ved inngåelse av drivstoffavtaler. Videre skal kommunen, gjennom sitt krav til et miljøvennlig bilhold, være en pådriver for å sikre at markedet gir et økt tilbud av miljøvennlige biltjenester i vårt område, til glede for egne innbyggere og nabokommuner. Bergen kommune byttet ut 25 prosent av bilparken i hjemmetjenesten med elbil i 2012, og i oktober 2013 vedtok kommunen at alle nye biler som kjøpes inn skal være elektriske. Per mars 2014 var det totalt 63 elbiler i kommunal tjeneste, samt fire i bestilling. I mars 2014 var 35 prosent av alle solgte biler i Bergen elektriske. Bergenserene har i lengre tid kjøpt stadig fler elbiler, blant annet som følge av kommunens egen satsning på elbiler. Ved å gå foran og fase inn elbiler i egen flåte, bidrar kommunen til å vise at bilene fungerer ypperlig til daglig bruk. Kommunen har også spart penger på å gå over til elbil. Bergen kommune skal også redusere bilparken med 20%. Dette krever organisering av en egen kommunal bildeleordning, samt innfasing av alternative tjenestekjøretøy, slik som elsykler og lastesykler. Bergen kommune fikk Grønn bil prisen 26

27 Solheimsgaten ideskisse Solheimsgaten er et lokalt sentrum for Solheimsviken og for deler av Løvstakksiden. Gaten er omgitt av store borettslag og har mange butikker og næringsdrivende som skaper liv og røre i gaten, men som også innebærer mye trafikk. Solheimsgaten er også nabo med Fjøsangerveien og den høyt trafikkerte Danmarksplass. Solheimsgaten og nærområdet mot Løvstakksiden har flere levekårsutfordringer og omfattes av kommunens områdesatsing. Dette innebærer en helhetlig og sammenhengende innsats for å styrke områdets fysiske og sosiale standard. Ideskissen vil foreslå grep som kan løfte Solheimsgatens utearealer. Hvordan kan gaten bli grønnere, mer vital og fotgjengervennlig? Ideskissen fokuserer på møteplasser, gatemiljø og vegetasjon. Medvirkning er sentralt i prosjektet, og bygger videre på tidligere rapporter som barnetråkk. Ideskissearbeidet ledes av Grønn Etat som har inngått samarbeid med Arkitektgruppen Cubus. Framtidens byer i Bergen 27

28 28

29 Sandsvikstranden Bergen har mottatt Bedre bymiljømidler fra Framtidens byer til å planlegge et miljøtiltak på Sandviksstranden i form av en strandpark. Målet med prosjektet er å reetablere en strand og skape et offentlig byrom. Nærområdet består i dag av boliger og næring. En strandpark som en sosial arena i en kontinuerlig fortetting av Sandvikens attraktive sjøfront vil bidra til å skape lys og frisk sjøluft i en fremtidig tett byutvikling. Strandparken vil ligge mellom historisk bebyggelse og ny byutvikling og vil være et stoppested på veien til et sammenhengende gang- og sykkelveinett fra Bergen sentrum til Gamle Bergen. Parkens beliggenhet gir funksjonell og visuell kontakt med det dramatiske landskapet og gjør disse elementene til en viktig del av fellesskapet. Forslaget er utarbeidet av Arkitektgruppen CUBUS as. Arbeidet er i prosess. Framtidens byer i Bergen 29

30 Ortuvann Prosjektet Ortuvann har fått midler fra Framtidens byer til å utrede mulighetene for å gjenåpne et lukket elveløp fra Ortuvann til Sælenelven i Fyllingsdalen. Et av målene er å redusere flomfaren i området. Ved lav vannføring vil alt vannet renne i det gjenåpnede elveløpet, men med flom vil flomtunnelen ta mot de økte vannmassene. Dette gjør det enklere å dimensjonere det nye elveløpet. Tiltaket vil kunne gjenskape vandringsveien for sjøørret og annen fisk som tidligere fantes i Ortuvatnet. Området vil bli opparbeidet som park med stier og gangsystemer som knyttes til tilgrensede turområder. Planarbeidet vil fortsette ut over Framtidens byer. 30

31 Håsteinerparken på Laksevåg Gjenåpningen av Damsgårdselven i Indre Laksevåg er et samarbeidsprosjekt mellom Vann- og avløpsetaten og Grønn etat i Bergen kommune. Åpningen av bekken gir en mulighet til å utvikle og revitalisere attraktive, offentlige områder som et første trinn i utviklingen av en bydelspark. Det opprinnelig elveløpet var en vaskeplass, og vaskesteinene er gravd opp og gjenskapt i samme område. Slippspillet er et annet kulturminne med stor betydning for Laksevågs historie. Brygge, gangbru og bevaring av slippspillet og vaskeplassen gir vannet en sentral rolle. Bekkens utforming med vannfall og dammer gir liv og lyd. Gjenåpningen er et prakteksempel på bruk av overvann i bybildet! Håsteinerparken fikk Vannbransjeprisen på Vestlandet 2014 Deltakere i prosjektet: Prosjektleder og arkitekt: Svein Petter Kveim (Grønn etat), Byggeleder: Frode Hammersland (Vann- og avløpsetaten) Konsulenter VA-teknikk, bygg, elektro og landskap, detaljprosjekteringen: Norconsult Framtidens byer i Bergen 31

32 Grønne tak Med grønne tak menes tradisjonelle torvtak, grønne takhager og de lettere takene med sedumvekster. Stadig mer overvann i urbane strøk Byene utvides og fortettes (mengden tette flater øker), og klimaet er under endring. Det kommer stadig oftere styrtregn, og prognosene sier at hyppigheten vil øke. Vann som vanligvis infiltrerer i grunnen, renner i stedet til byenes avløpssystemer. Avløpsrørene håndterer ofte både spillvann (kloakk) og overvann i samme system, og ved styrtregn kan rørenes kapasitet bli overskredet med tilbakeslag og oversvømmelser av avløpsvann i kjellere som resultat. Grønne tak er et av tiltakene Vann- og avløpsetaten arbeider med for å redusere tilrenningen av nedbørsvann til avløpssystemet. Hensikten med grønne tak Grønne tak fungerer som en eng ved at det tar opp, fordamper og forsinker avrenning av regnvann til offentlig avløpsnett og avlaster dermed kloakk- og overvannsnettet for store vannmengder. Til sist hindres overløp og problemene med vann i gatene. Grønne tak har i tillegg en rekke miljøfordeler som isolasjon, støydemping, luftforbedring og estetikk. I tillegg har grønne tak andre positive egenskaper: Bymiljøet blir grønnere og oppleves bedre for innbyggerne, vegetasjonen kjøler dårlig isolerte hus på varme dager og kan isolere litt på kalde, svevestøv fanges inn, vegetasjonen skaper friksjon som minsker snørasfaren og takets levetid øker vanligvis betydelig. 32

33 Forsøk med grønne tak Framtidens byer prøver i 2014 ut forskjellige typer av planter på tak i Bergen sammen og seks andre kommuner. Målet er å finne ut hvor mye og hvordan avrenningen endres ved å prøve ut fem forskjellige typer grønne tak for norske forhold. Forsøket foregår på Vann- og avløpsetatens pumpestasjon på Nygårdstangen i Bergen. Grønne tak er ellers prøvd ut på flere bygg i Bergen, bl.a. IKEAs nye bygg i Åsane og kontorbygg på Kokstad. Krav om grønne tak i planer I Bergen ligger det nå inne krav om grønne tak i flere reguleringsplaner.

34 34

35 Foto og illustrasjoner: Bergen kommune,bob, BIR Framtidens byer i Bergen 35

36

Saken er en sluttrapport for Framtidens byer i Bergen som ble startet opp i 2008 på bakgrunn av klimaforliket i Stortinget, og ble avsluttet i 2014.

Saken er en sluttrapport for Framtidens byer i Bergen som ble startet opp i 2008 på bakgrunn av klimaforliket i Stortinget, og ble avsluttet i 2014. Byrådssak 178/15 Framtidens byer - sluttrapport 2015 ASRO ESARK-83-201315818-24 Hva saken gjelder: Saken er en sluttrapport for Framtidens byer i Bergen som ble startet opp i 2008 på bakgrunn av klimaforliket

Detaljer

Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen).

Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen). Skisseforslag fra Bergen kommune/va-etaten (IDK/GEB): Justert 12.august -14 Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen). På og ved Nygårdstangen pumpestasjon skal det informeres:

Detaljer

Norske perspektiver; Bergen

Norske perspektiver; Bergen Norske perspektiver; Bergen Bergen kommunes erfaringer etter fire år med Bybanen som motor i byutviklingen June 12th. 2014. Marit Sørstrøm, Seksjonssjef byutvikling, Byrådsavdeling for byutvikling, klima

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Kursdagene 2012 NTNU - Byomforming Hvordan planlegger vi

Detaljer

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen - er energieffektiv og klimanøytral Bergen kommunes rolle - som offentlig myndighet - som organisasjon,

Detaljer

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel Byrådsleder Monica Mæland Antatt befolkningsvekst i Bergensregionen KVU for transportsystemet i Bergensområdet, Statens vegvesen 2011 Bergensprogrammet 31.

Detaljer

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de?

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015 Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Øyvind Aarvig, Planavdelingen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Lokal energiplanlegging eksempel Bergen

Lokal energiplanlegging eksempel Bergen Lokal energiplanlegging eksempel Bergen Kursdagene 7. Jan. 2009 Ane Margrethe Lyng Bergen kommune Energibruk i GWh Energibruk i Bergen Energibruk etter energitype, 2006 4000,0 3545,4 3000,0 2000,0 1969,7

Detaljer

TID for TRE i fremtidsbyen Bergen

TID for TRE i fremtidsbyen Bergen TID for TRE i fremtidsbyen Bergen Et delprosjekt under Framtidens byer 2014 Prosjektperiode 2009 Klimaforum 25.februar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Verdiskaping fra skog til produkter og bruk av tre Utvikle

Detaljer

Bybanen som strukturerende element i byutviklingen

Bybanen som strukturerende element i byutviklingen Bybanen som strukturerende element i byutviklingen Nils Høysæter 5. mai 2010 Disposisjon Historisk utvikling innenfor arealbruk og transport Trendbruddet i Bergens byutvikling representert ved Kommuneplanens

Detaljer

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Planlegging flytter grenser Bærekraftig by- og regionplanlegging FRAMTIDENS BYER GODE OG KLIMAVENNLIGE Framtidens byer er over halvveis

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox Bærekraft og langsiktighet i prosjektering NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox NAL ECOBOX Ecobox er en del av Norske arkitekters landsforbund (NAL) - en oppdragsfinansiert

Detaljer

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen: Mål og kriterier «Bybanen i Bergen introduserer et nytt, synlig

Detaljer

Ny energi rundt Damsgårdssundet - et praksisområde for bærekraftig byutvikling

Ny energi rundt Damsgårdssundet - et praksisområde for bærekraftig byutvikling Ny energi rundt Damsgårdssundet - et praksisområde for bærekraftig byutvikling Prosjektperiode 2007-2012 Bente Florelius, seniorarkitekt. Bergen kommune Bergen sjøfront - transformasjon Utvikle attraktive

Detaljer

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kvifor miljø- og klimavennlege bygg For å nå klimamåla må alle bidra Byggenæringen er ein 40% næring 40% av klimagassutsleppa

Detaljer

Byparken. Grønn vekst

Byparken. Grønn vekst Byparken Grønn vekst Kommuneplanens arealdel 2010 Samordnet areal- og transportpolitikk: redusere byspredningen bedre kollektivby 80% av boligbyggingen som fortetting fortetting langs bybanen og i senterområder

Detaljer

TID for TRE i fremtidsbyen Bergen

TID for TRE i fremtidsbyen Bergen TID for TRE i fremtidsbyen Bergen Et delprosjekt under Framtidens byer Prosjektperiode 2009 2014 Byråd Lisbeth Iversen Oslo. 2 juni 2009 Bergen kommunes Klima og energihandlingsplan - Legges ut på høring

Detaljer

Europeisk mål 20% reduksjon av klimagassutslipp og energibruk samt 20% mer fornybar energi i 2020. Nasjonalt mål

Europeisk mål 20% reduksjon av klimagassutslipp og energibruk samt 20% mer fornybar energi i 2020. Nasjonalt mål Europeisk mål For å få ned den samlede CO2 belastningen i Europa fremhever EU gjennom EU-direktivet: 20% reduksjon av klimagassutslipp og energibruk samt 20% mer fornybar energi i 2020. Nasjonalt mål For

Detaljer

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London Et endret klima fører til mer nedbør og mer intense regnskyll med mer styrtregn. Kan grønne tak og økt bruk av permeable flater avlaste avløpsnettet og hindre oversvømmelse? Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket

Detaljer

Fornebu fra planer til ferdig by

Fornebu fra planer til ferdig by Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand 2013 ved reguleringssjef Kjell Seberg Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand

Detaljer

Etat for utbyggingsavtaler. - ny løsning på moderne problem

Etat for utbyggingsavtaler. - ny løsning på moderne problem Etat for utbyggingsavtaler - ny løsning på moderne problem Geir Haveraaen www.bergen.kommune.no/etat-for-utbyggingsavtaler Utbyggingsavtale som Avtale: Juss og formaliteter; Ståle Metode: «Det nye problem»

Detaljer

Bybanen Utbygging. Berlingske-konferance: «Byudvikling og letbaner» København 2014 04-10. Roger Skoglie Prosjektdirektør

Bybanen Utbygging. Berlingske-konferance: «Byudvikling og letbaner» København 2014 04-10. Roger Skoglie Prosjektdirektør Bybanen Utbygging Berlingske-konferance: «Byudvikling og letbaner» København 2014 04-10 Roger Skoglie Prosjektdirektør CV Roger Skoglie 2012-dd Prosjektdirektør, Bybanen Utbygging (HFK) 2010-2012 Utbyggingssjef,

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

kontorlokaler i nybygg - bergen sentrum Lokaler til leie i Zander Kaaesgate 7

kontorlokaler i nybygg - bergen sentrum Lokaler til leie i Zander Kaaesgate 7 kontorlokaler i nybygg - bergen sentrum Lokaler til leie i Zander Kaaesgate 7 2 / ARBEIDSTILSYNET Zander Kaaes gate 7 04.06.2015 introduksjon Unik mulighet til å etablere seg i nytt, moderne kontorbygg

Detaljer

Rom Eiendoms miljøambisjoner. Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen

Rom Eiendoms miljøambisjoner. Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen Rom Eiendoms miljøambisjoner Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen Rom Eiendoms miljøambisjoner Tema i dag 1. Kort om Rom Eiendom 2. Hva var bakgrunn for miljøengasjementet?

Detaljer

Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen

Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen Bengt Fjeldbraaten Folkehelsekoordinator Lillehammer Hvordan samarbeide med kommunene om naturvern? Samarbeid som puslespill Hver del har sin funksjon

Detaljer

Ny energi rundt Damsgårdssundet. - et praksisområde for bærekraftig byutviklling.

Ny energi rundt Damsgårdssundet. - et praksisområde for bærekraftig byutviklling. Ny energi rundt Damsgårdssundet - et praksisområde for bærekraftig byutviklling. Bærekraftige verdier. Evalueringskart for aktuelle tema. Chris Butters - GAIA International Kommuneplanens arealdel 2006-2017

Detaljer

Bergen en by i transformasjon

Bergen en by i transformasjon Bergen en by i transformasjon Byråd Lisbeth Iversen 6. januar 2010 Hvordan samarbeider offentlige og private aktører om byutviklingen i Bergen? Arenaer for dialog Plan og gjennomføring Organisering Kommunens

Detaljer

Transportplanlegging i Bergen - status og utfordringer. Seksjonssjef Marit W. Sørstrøm NVF-møte 5.Mai 2015

Transportplanlegging i Bergen - status og utfordringer. Seksjonssjef Marit W. Sørstrøm NVF-møte 5.Mai 2015 Transportplanlegging i Bergen - status og utfordringer Seksjonssjef Marit W. Sørstrøm NVF-møte 5.Mai 2015 Innhold Elementer i byens transportutvikling «Grønt skifte», fra miljø til klima-fokus Bergen 2030,

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

Mål: Redusere klimagassutslipp fra vegtransport stasjonær energibruk, forbruk og avfall og strategier for klimaendringer

Mål: Redusere klimagassutslipp fra vegtransport stasjonær energibruk, forbruk og avfall og strategier for klimaendringer Mål: Redusere klimagassutslipp fra vegtransport stasjonær energibruk, forbruk og avfall og strategier for klimaendringer Forbedre det fysiske bymiljøet med tanke på sikkerhet, helse, opplevelse og næringsutvikling

Detaljer

Overvannsstrategi for Drammen

Overvannsstrategi for Drammen Overvannsstrategi for Drammen v/ Marianne Dahl Prosjektleder Drammen kommune Tekna-seminar: Vann og Avløp - strategier for fremtidens systemer 20. mars 2013 UTGANGSPUNKT KLIMAUTFORDRINGER overvannshåndtering

Detaljer

Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune

Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune Landstrøm fra ide til realisering Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune 29.mai 2008 Det igangsettes et prosjekt parallelt med arbeidet med plan for indre havn. Prosjektets visjon skal være "Bergen

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media. Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer

Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media. Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer Korrigering vedr. sak 110/08: Best på service i Norge Fredrikstad, 20.06.2008

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

Bybanen og byutvikling Sammenheng?

Bybanen og byutvikling Sammenheng? Bybanen og byutvikling Sammenheng? Mette Svanes plansjef Bybanenettet og kommuneplanen Framtidig bybanenett i Bergensområdet Utredningens innhold Bybanens forankring i planer og vedtak Korridoranalyse,

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

Bybanen - en katalysator for byutvikling? Obos boligkonferanse 26. august 2014

Bybanen - en katalysator for byutvikling? Obos boligkonferanse 26. august 2014 Bybanen - en katalysator for byutvikling? Obos boligkonferanse 26. august 2014 Bybanen ide til prosjekt 1989 1996 2000 2001 2006 2007 Retning Politisk forankring Bybanekontoret Prosjekt Bompenger (1986)

Detaljer

Pilotområder og nettverk byomforming

Pilotområder og nettverk byomforming Pilotområder og nettverk byomforming Fokus på offentlig-privat samarbeid og gjennomføring Næringslivet aktivt med Fredrikstad, Skien, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø Pilotområder i byene Nettverkssamlinger

Detaljer

Risiko og sårbarhet - ekstremvær

Risiko og sårbarhet - ekstremvær Risiko og sårbarhet - ekstremvær Framtidens byer Areal og transport Stasjonær energi Forbruk og avfall Klimatilpasning Kriterier pilotprosjekter: Transport Materialbruk Energibruk i drift Klimagassutslipp

Detaljer

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø!

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! Pågående prosjekt : Detaljprosjektering, St. Mariegate, byens gågate. Status: Vedtatt forprosjekt 2009. Utarbeidet av de danske landskapsarkitektene GHB.

Detaljer

Miljøpedagogisk samling 10. September. Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje

Miljøpedagogisk samling 10. September. Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje Miljøpedagogisk samling 10. September Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje 7 grunner for å velge sykkel Bevegelsesfrihet Sykkel gir

Detaljer

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030 21.11. 2013 OSLO KOMMUNE STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030 Vi vil gjøre plass til overvann i byen! Oslo kommune Strategi for overvannshåndtering i Oslo 2013 1 Forsidebilde: Strategi for

Detaljer

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss Bedre byrom der mennesker møtes NSB konserns mål NSB skal drive verdiskapning gjennom å utvikle, produsere, markedsføre og selge sikre, konkurransedyktige

Detaljer

Bærekraftig byplanlegging

Bærekraftig byplanlegging Bærekraftig byplanlegging Plan og bygningsloven 1 1 Lovens formål «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.» Bærekraft og miljø Et miljøprosjekt

Detaljer

Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF

Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF 1 Fem tips fra havna som skal gjøre Oslo til en grønnere by 2 1 tips. Vi må få mer gods over på sjø 3 Norges største containerhavn Aldri før har så mange

Detaljer

Utfordringene i Bergen

Utfordringene i Bergen og fremtidsbyen Bergen... Utfordringene i Bergen Utslipp av klimagasser i Be rge n kommune Andre mobile kilder 11 % Stasjonær forbrenning 22 % Veitrafikk 55 % Prosessutslipp 12 % 1 Mål: Redusere klimagassutslipp

Detaljer

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16 Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift Norsk vannforening, seminar 14.03.16 På sporet til fremtiden! Ski kommune i korte trekk 165,5 km 2 Regionby, kollektivknutepunkt

Detaljer

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Aktivitet 2011-12 OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Rune Opheim, Civitas ATP-nettverkssamling Fredrikstad, 4.-5. mars 2013 BAKGRUNN Studert sammenhenger mellom miljødata, innbyggernes holdninger

Detaljer

Luftkvaliteten i Bergen er vanligvis god...

Luftkvaliteten i Bergen er vanligvis god... Luftkvaliteten i Bergen er vanligvis god... Generelt: Status for luftkvaliteten i Bergen (Forhold til forurensningsforskriften) Svevestøv: Under kravene. Nitrogendioksid (NO 2 ): Timesverdiene NO 2 ligger

Detaljer

Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål?

Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål? Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål? Plan- og bygningsetaten Etatsdirektør Ellen De Vibe Bolig- og byplanforeningen 6.oktober 2009 Innhold: - Befolkningsutvikling og boligbehov - Arealutvikling,

Detaljer

Klimavennlig utbygging. Christoffer Olavsson Evju

Klimavennlig utbygging. Christoffer Olavsson Evju Klimavennlig utbygging Christoffer Olavsson Evju Nøtterøy / Tønsberg Nøtterøy / Tønsberg Norges 10 største tettsteder Nr Tettsted Folketall 2011 Innbyggere pr km2 1 Oslo 925 242 3 140 2 Bergen 238 098

Detaljer

Bilfri søndag i Stavanger Mobilitetsplaner i bedrifter

Bilfri søndag i Stavanger Mobilitetsplaner i bedrifter Bilfri søndag i Stavanger Mobilitetsplaner i bedrifter Christin Berg Rådgiver Kommunalavdeling byutvikling, transportplan Christin.Berg@stavanger.kommune.no Møte mobilitetsuka 2011, Oslo 10/6-2011 Bilfritt

Detaljer

Pilotprosjekt Lislebyhallen

Pilotprosjekt Lislebyhallen Pilotprosjekt Lislebyhallen Idrettshall, skole og SFO Vedtak: I Handlingsplan 2013-2016 og budsjett 2013 er det satt av 87 millioner kroner med finansiering i år 2013, 2014 og 2015. Dette fordeler seg

Detaljer

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo Entra med staten som eier i et krevende marked. Hva er Entras miljøprofil? Fredrik Selmersvei 4, Oslo Dette er Entra Eiendomsselskap med prosjektutvikling, utleie og drift Eid av Nærings og Handelsdepartementet

Detaljer

Mange planer de henger sammen

Mange planer de henger sammen Hva skjer i Skien? Mange planer de henger sammen Areal og transportplan for Grenland Bypakke Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for sentrum kommunen Skien 20202 ATP Grenland kommunenes arealdeler:

Detaljer

med overføringsverdi til andre?

med overføringsverdi til andre? Framtidens byer og byomforming med overføringsverdi til andre? Nettverkssamling for regional planlegging og utvikling Sandnes 06.05.09 Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Avdeling for regional planlegging Seksjon

Detaljer

Rehabilitering til lavenergi, fornybar varme og kjøling. Rådhuskvartalet i Kristiansand

Rehabilitering til lavenergi, fornybar varme og kjøling. Rådhuskvartalet i Kristiansand Rehabilitering til lavenergi, fornybar varme og kjøling. Rådhuskvartalet i Kristiansand Enovakonferansen 2013 Arne Birkeland, prosjektleder Kristiansand kommune Stor aktivitet i Kristiansand 1. Idda Ishall,curling

Detaljer

Framtidens bygg i framtidens by

Framtidens bygg i framtidens by Framtidens bygg i framtidens by 21.04.10 Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Framtidens byer 2008-2014 Hovedmål er å redusere samlet klimagassutslipp fra vegtransport, energibruk i bygg,

Detaljer

Indikatorer: Hva kjennetegner en klimavennlig by på transportområdet? Vibeke Nenseth, TEMPO 5

Indikatorer: Hva kjennetegner en klimavennlig by på transportområdet? Vibeke Nenseth, TEMPO 5 Indikatorer: Hva kjennetegner en klimavennlig by på transportområdet? Vibeke Nenseth, TEMPO 5 En klimavennlig transportutvikling i byene en dekarbonisering av bytransporten drivkrefter og sentrale sammenhenger

Detaljer

Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen

Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen Plansjef Mette Svanes Etat for plan og geodata, byrådsavdeling byutvikling, klima og miljø Etat for plan og geodata Etat for plan og geodata Etat for plan

Detaljer

FUTUREBUILT ER MED Å REALISERE FRAMTIDENS BYER! KURSDAGENE NTNU 07.01.2011 PARTNERNE I FUTUREBUILT. FutureBuilt er en del av

FUTUREBUILT ER MED Å REALISERE FRAMTIDENS BYER! KURSDAGENE NTNU 07.01.2011 PARTNERNE I FUTUREBUILT. FutureBuilt er en del av FUTUREBUILT ER MED Å REALISERE FRAMTIDENS BYER! KURSDAGENE NTNU 07.01.2011 PARTNERNE I FUTUREBUILT FutureBuilt er en del av VISJON OG MÅL Side 3 Visjon: Utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med

Detaljer

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig

Detaljer

25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008 FRAMTIDENS BYER - INTENSJONSAVTALE OG OPPFØLGING I SANDNES

25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008 FRAMTIDENS BYER - INTENSJONSAVTALE OG OPPFØLGING I SANDNES SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200801102 : E: K20 : H.I.Sømme Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Kommuneplankomiteen Formannskapet Bystyret 25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008

Detaljer

Støy og stillhet i fremtidens byer

Støy og stillhet i fremtidens byer Støy og stillhet i fremtidens byer - behov for samordning av innsats og virkemidler Norsk forening mot støy er en miljøorganisasjon som siden 1963 har arbeidet for å redusere støyplagen ved å yte direkte

Detaljer

Hvordan utvikle vårt samfunnsoppdrag som ledere i BAE-næringen?

Hvordan utvikle vårt samfunnsoppdrag som ledere i BAE-næringen? Hvordan utvikle vårt samfunnsoppdrag som ledere i BAE-næringen? Direktør teknisk stab, Lise Kristin Sunsby, Rom Eiendom AS Bedre byrom der mennesker møtes 1. Kort om ROM Eiendom 2. Samfunnsoppdrag 3. Miljøstrategi

Detaljer

Oslos overvannsstrategi i praksis

Oslos overvannsstrategi i praksis Oslos overvannsstrategi i praksis Sommerseminar, Godt Vann Drammensregionen 4. juni 2015 Cecilie Bråthen, Prosjektleder Overvannsprosjektet i Oslo. Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Agenda Hva sier strategien?

Detaljer

Passivhusseminar Grimstad 25.september 07. Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest. Side 1

Passivhusseminar Grimstad 25.september 07. Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest. Side 1 Passivhusseminar Grimstad 25.september 07 Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest Side 1 Løvåshagen pilotprosjekt Forkantsatsing 2,5 års samarbeid Tema: Passivhus, UU og Byggeskikk Kompetansetilskudd

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Nytt teaterbygg i Stavanger

Nytt teaterbygg i Stavanger NCN Malmø 27.08.2014 Nytt teaterbygg i Stavanger Ellen F. Thoresen, Stavanger kommune Stavanger Norges fjerde største by Samlet areal 67,67 km2 Ca130 000 innbyggere Storbyområdet har ca 240 000 Trondheim

Detaljer

Eiendomsdagen Drammen

Eiendomsdagen Drammen Eiendomsdagen Drammen Rom Eiendom Petter Eiken, adm.dir. Alle veier fører til Rom (via Drammen) Bedre byrom der mennesker møtes Hva er galt med Drammen? Er det dårlig kommunikasjon mellom administrasjon

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

HVA ER BYPAKKE GRENLAND?

HVA ER BYPAKKE GRENLAND? HER BYGGER HVA ER BYPAKKE GRENLAND? Bypakke Grenland fase 1 er en tiltaks- og finansieringspakke som inne holder to store vegprosjekt og nærmere 50 prosjekter for næringstransport, kollektivtrafikk, gange

Detaljer

Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten

Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune Byutvikling i Oslo kommune Overvannshåndtering

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Blågrønn struktur i Ski: Klima- og miljøvenneling byutvikling. Workshop i regi av PURA 15.09.2015

Blågrønn struktur i Ski: Klima- og miljøvenneling byutvikling. Workshop i regi av PURA 15.09.2015 Blågrønn struktur i Ski: Klima- og miljøvenneling byutvikling Workshop i regi av PURA 15.09.2015 Utfordringer i Ski Kommunen vil få stor vekst når den nye Follobanen er etablert For å møte utvikling nær

Detaljer

By- og boligutstilling Oslo Drammen

By- og boligutstilling Oslo Drammen By- og boligutstilling Oslo Drammen Miljøledelse 3. november 2009 Birgit Rusten Leder NAL Ecobox Prosjektleder by- og boligutstillingen FutureBuilt Klimaeffektiv arkitektur og byutvikling Visjonære forbildeprosjekter

Detaljer

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Klimatilpasning i Framtidens byer Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Nordregio 8. juni 2011 St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Framtidens byer - et nasjonalt

Detaljer

Handlingsplan Framtidens Byer Erfaringer Nydalen Utfordringer Kristiansand

Handlingsplan Framtidens Byer Erfaringer Nydalen Utfordringer Kristiansand Handlingsplan Framtidens Byer Erfaringer Nydalen Utfordringer Kristiansand Det du gjør skal du gjøre fullt og helt - ikke stykkevis og delt Christian Joys Administrerende direktør 15 februar 2011 Merkevaren

Detaljer

MOBILITET OG BEVEGELSE

MOBILITET OG BEVEGELSE MOBILITET OG BEVEGELSE DAGENS REGIONALE KOLLEKTIVtilbud Oslo 21 min Oslo S. Asker Aker Brygge 9 min 44 min 46 min 31 min 30 min Blakstad 36 min Heggedal stasjon 25 min 7 min Slemmestad 700 meter MORGENDAGENS

Detaljer

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20 Byrådssak 1110 /14 Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. NIHO ESARK-7112-201333992-20 Hva saken gjelder: Høsten 2014 vil den nye høyskolen på Kronstad stå

Detaljer

Drammen En by i utvikling

Drammen En by i utvikling Drammen En by i utvikling Strømsø Bragernes Øystein Bull-Hansen Sjefarkitekt Drammen kommune Drammen 64.000 bosatt i kommunen 100.000 innbyggere i den sammenhengende byen 150.000 har byen som regionsenter

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 2 ºC EUs og Norges mål krever > 50-85 % reduksjon

Detaljer

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

BERGEN VOKSER SENTRUM STOPPER. Byliv og næring i sentrum Krister Hoaas Bergen Næringsråd 25.11.14

BERGEN VOKSER SENTRUM STOPPER. Byliv og næring i sentrum Krister Hoaas Bergen Næringsråd 25.11.14 BERGEN VOKSER SENTRUM STOPPER Bergen Næringsråd Vi skal løfte og inspirere! 3000 medlemmer Næringsalliansen Mer enn 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg 150 møter og konferanser Synliggjør næringsliv

Detaljer

Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO

Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO MÅL OG STRATEGIER Byrådet vedtok 30.6.05 (byrådsak 1185/05) å igangsette prosjektet Levende Oslo. Det forutsettes i saken at: prosjektet skal videreutvikle

Detaljer

1. Energi, klima og framtidens byer

1. Energi, klima og framtidens byer Kommuneplankomiteen 24.08.09 sak 12/09 - Vedlegg 3 1. Energi, klima og framtidens byer Innledning Det er en nær sammenheng mellom energibruk, klimautslipp og miljø. Mindre energibruk gir mindre klimautslipp

Detaljer

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på

Detaljer

FREMTIDENS ARBEIDSPLASSER BYGGES NÅ!

FREMTIDENS ARBEIDSPLASSER BYGGES NÅ! Til leie Kalnesveien 5 Gnr. 2047, bnr. 186, Oppdragsnr. 212048 Pris: kr. 1650,- pr. m²/år + omk. FREMTIDENS ARBEIDSPLASSER BYGGES NÅ! Østfolds hotteste kontorbeliggenhet akkurat nå! Eiendommen ligger helt

Detaljer