Utdanningsforbundets strategiplan for verving

Transkript

1 Utdanningsforbundets strategiplan for verving Et helhetlig og systematisert vervearbeid Strategiplanen for verving er et grunnlagsdokument for Utdanningsforbundets vervevirksomhet på alle nivåer i organisasjonen og i Pedagogstudentene. Planen redegjør for hvordan en overordnet vervevirksomhet bør organiseres og legger premissene for videreutvikling av flere konkrete og målrettede handlingsplaner. 2012

2 Innhold I. Innledning... 2 Hensikten med strategiplanen... 2 Størrelse og makt... 3 Begrepsavklaring: Verving som mer enn summen av delene... 3 Oppbygging og innhold... 3 II. Medlemsutviklingen og medlemspotensialet... 4 Medlemsutviklingen i Utdanningsforbundet... 4 Sentrale funn i medlemsutviklingen... 6 Medlemspotensialet til Utdanningsforbundet... 6 Organiseringsgrad i Norge og utviklingstrekk i dagens skole... 7 KS- tariffområde... 7 PBL-A... 9 Stat... 9 Sentrale funn i medlemspotensialet... 9 Oppsummering III. Verving i Utdanningsforbundet og Pedagogstudentene i dag Tillitsvalgtapparatet Verving i Pedagogstudentene IV. Verving: et ansvar for hele organisasjonen Forslag til Utdanningsforbundets vervevirksomhet på alle nivå Verdien av et medlemskap i Utdanningsforbundet Etiske retningslinjer V. Veien videre

3 I. Innledning Strategiplanen for verving tar utgangspunktet i Utdanningsforbundets formål slik det står i paragraf to i organisasjonens vedtekter. For at Utdanningsforbundet til en hver tid skal kunne ivareta og sikre medlemmenes interesser og rettigheter er det avgjørende for Utdanningsforbundet å beholde sin legitimitet og påvirkningskraft. For å beholde og styrke organisasjonens posisjon er det viktig å ha en stor og stabil medlemsmasse. Siden fusjonen i 2001 har Utdanningsforbundet hatt tydelige og klare mål for å oppnå organisasjonens overordnede formål. På landsmøte i , i sak 2 om fagforeningenes rolle i kunnskapssamfunnet, ble følgende mål for organisasjonen vedtatt: Å være en synlig fagforening som legger premisser for utviklingen av kunnskapssamfunnet Å medvirke til sterk fagforeningsbevissthet Å føre en offensiv politikk for å verve og beholde medlemmer innenfor alle sektorer av utdanningssystemet Siden har disse overordnede målene kommet fram i flere politiske vedtak, både på landsmøter og av sentralstyret. På landsmøte i 2009 og i sentralstyrets strategiske plan for landsmøteperioden ble det igjen framhevet at Utdanningsforbundet har som mål å forbli en sterk og solidarisk fagforening, å få større politisk slagkraft og å være en enda sterkere stemme for lærerprofesjonen. Det er med bakgrunn i dette at sentralstyrets plan for organisasjonsutvikling framhevet verving som et av ni satsingsområder. Det ble bestemt at en strategiplan for å verve og beholde medlemmer legges fram for sentralstyret, for å få bedre innsikt i medlemsutviklingen i organisasjonen, analysere medlemspotensialet og vurdere tiltak for å utforme en helhetlig og systematisk vervevirksomhet på alle nivåer i Utdanningsforbundet og i samarbeid med Pedagogstudentene. Hensikten med strategiplanen Strategiplanen for verving er ment som et grunnlagsdokument for Utdanningsforbundets vervevirksomhet på alle nivåer i organisasjonen og i Pedagogstudentene. Planen anses som et av flere verktøy og innsatsområder som bidrar til organisasjonsutvikling og til å oppnå Utdanningsforbundets formål. Planen redegjør for hvordan en overordnet vervevirksomhet bør organiseres og legger premissene for videreutvikling av flere konkrete og målrettede handlingsplaner. Mens arbeidet for å beholde medlemmer er tett knyttet til verving, er denne planen begrenset til verving som overordnet tema. Lykkes vi med å implementere og systematisere et godt vervearbeid på alle nivåer i Utdanningsforbundet, bidrar vi til å sikre Utdanningsforbundets framtid som en innflytelsesrik og sterk fagforening og samfunnsaktør. 1 Protokoll, Utdanningsforbundets Landsmøte 2003, s SST sak 106/11 2

4 Størrelse og makt Organisasjonens størrelse, målt ved antall medlemmer, er en viktig faktor for Utdanningsforbundets makt, innflytelse og påvirkningskraft. Men størrelse er ikke synonymt med makt, og er bare et av flere viktige element som bidrar til å opprettholde Utdanningsforbundets posisjon i samfunnet. I Utredning 2003/2 Om Utdanningsforbundets makt og innflytelse står det Tradisjonelt har fagforeningers makt vært knyttet til medlemstall. Jo flere medlemmer, desto mer makt( ) Det er ikke like selvsagt at organisasjonstyngde gir tilsvarende politisk innflytelse. I et samfunn med høyt tempo og store omstillinger kan størrelse være et handikap dersom størrelsen hindrer fleksibilitet og minsker evnen til å handle raskt( ) Det er likevel grunn til å tro at en organisasjon som representerer en stor andel av en yrkesgruppe, høyst sannsynlig vil ha en betydelig større gjennomslagskraft enn en organisasjon som representerer en lavere andel 3. Verving av nye medlemmer anses derfor som et viktig innsatsområde i organisasjonen. Samtidig må vervearbeidet ses i sammenheng og koordineres med andre fokusområder i organisasjonen som forhandlingsstyrke, kompetanse, og en tydelig og sterk profesjons- og samfunnsprofil. Begrepsavklaring: Verving som mer enn summen av delene Verving kan defineres som de tiltak og aktiviteter som fører til at organisasjonen knytter til seg nye medlemmer. Men verving kan også forstås som noe mer enn det. Verving handler om å informere om verdien av et medlemskap i en fagforening. Det bidrar til å opplyse om hvilken rolle og hvilket ansvar en fagforening har for den enkelte og for samfunnet generelt. Verving bidrar også til å synliggjøre Utdanningsforbundet som en sterk, profesjonell og innflytelsesrik fagforening og samfunnsaktør. Begrepet verving forstås som noe mer enn summen av delene. Vervearbeidet tar utgangspunkt i helhetstenkning, der delene (enkelte vervetiltak) påvirker helheten som igjen påvirker delene. En systematisk og helhetlig vervevirksomhet i Utdanningsforbundet fører ikke bare til å øke antall medlemmer i organisasjonen. Det kan bidra til å skape engasjement både blant medlemmer og i samfunnet generelt, virke motiverende for tillitsvalgtapparatet, bidra til økt profesjonsbevissthet og styrke Utdanningsforbundets profil som fagforening og samfunnsaktør. Oppbygging og innhold Denne strategiplanen vil først presentere sentrale funn om medlemsutviklingen i Utdanningsforbundet og om medlemspotensialet til Utdanningsforbundet. Kapittel tre beskriver viktige arbeidsområder (sett i vervesammenheng) i organisasjonen, det presenteres sentrale funn fra en spørreundersøkelse om verving i fylkes- og lokallagene og viser til vervevirksomheten i Pedagogstudentene. På bakgrunn av dette foreslås det i kapittel fire en overordnet vervevirksomhet, som grunnlag for videreutvikling av vervevirksomheten i Utdanningsforbundet. Kapittel fem gir en kort oppsummering av strategiplanen. 3 Utredning 2003/2, Om Utdanningsforbundets makt og innflytelse, s. 19 3

5 II. Medlemsutviklingen og medlemspotensialet Kunnskap om medlemsutviklingen i og medlemspotensialet til Utdanningsforbundet er viktig for å sikre et faktabasert og målbevisst vervearbeid i hele organisasjonen. Datamaterialet presentert i dette kapitlet er basert på den informasjonen Utdanningsforbundet har tilgang til og mulighet til å innhente på dette tidspunkt. Det belyser mange spørsmål, og viser til andre spørsmål som kommer fram av selve undersøkelsen. Det er på bakgrunn av denne informasjonen vi har registrert at flere, og mer omfattende undersøkelser bør utvikles og gjennomføres. Medlemsutviklingen i Utdanningsforbundet Data presentert her viser medlemsutviklingen internt i Utdanningsforbundet fra 2010 til og med 1. januar Vi vil redegjøre for sentrale funn i medlemsutviklingen i denne perioden og samtidig vise til utfordringer og spørsmål som kommer fram av selve undersøkelsen. Denne informasjonen kan brukes for å utforme mer konkrete og målrettede vervetiltak i tillegg til å foreslå løsninger for å forbedre datagrunnlaget for framtidige undersøkelser 4. Fra 1. januar 2010 til 1. januar 2012 har det totale medlemstallet i Utdanningsforbundet økt med medlemmer. Hvis studentmedlemmer, pensjonistmedlemmer og folkehøgskolemedlemmer tas bort fra totalmedlemstallet, var det en økning på 869 medlemmer i 2010 og en nedgang med 395 medlemmer i Det gir en økning på 474 medlemmer som betaler full kontingent i perioden Samtidig har det vært en nedgang i antall innmeldinger og en økning i antall utmeldinger i samme periode. Det er få personer som oppgir begrunnelse for utmelding, og av begrunnelsene som er mottatt er det vanskelig å vise til noen generelle trekk. Ved å forbedre utmeldingsprosedyrene kan det være mulig å innhente mer informasjon om dette i framtiden. Av tabell 1 nedenfor ser vi at det har vært en nedgang i antall medlemmer i grunnskole og videregående opplæring og en oppgang i barnehage, UH (universitet/ høgskole) og FAS (faglig-administrativt støttesystem) i perioden 2010 ut Tabell 1: Medlemsutvikling i medlemsgruppene i perioden Medlemsgruppe 1. februar januar 2012 Endring Endring, prosent Barnehage ,8 % Grunnskole ,5 % Videregående opplæring ,6 % UH ,9 % FAS ,3 % Vi ser at medlemsgruppen barnehage har økt. Hvis vi skiller mellom offentlige og private barnehager, har private barnehage økt mest (8 % mot 3,9 % i offentlige barnehager). Per 1. januar 2012 har vi medlemmer i offentlige barnehager og medlemmer i private 4 Se vedlegg 4: Forslag til tiltak på alle nivåer 4

6 barnehager. Dette bør ses i sammenheng med at det er et større medlemspotensial blant førskolelærere i private barnehager (på hele 45 %) enn i offentlige (9 %) 5. Det har i tillegg vært en stor og jevn økning av pensjonistmedlemmer i Utdanningsforbundet de siste ti årene. I perioden 2010 ut 2011 økte pensjonistmedlemmene med 13,3 %. Hvis vi ser nærmere på hvilke medlemsgrupper pensjonistmedlemmene kommer fra, er det spesielt grunnskole, videregående opplæring og FAS. Det å sikre at et tilsvarende antall eller flere melder seg inn i andre enden som nyutdannede og nyansatte kan derfor være et viktig fokusområde for verving. Tabell 2: Overgang fra medlemsgruppene til pensjonistmedlemskap i perioden Medlemsgruppe 1. februar 2010 Er pensjonist 1. januar Overgang % Barnehage ,5 % Grunnskole ,4 % Videregående opplæring ,2 % UH ,6 % FAS ,4 % SUM ,8 % Etter overgangen fra seksjoner til medlemsgrupper er det vanskeligere å kartlegge utviklingen blant ledermedlemmene i organisasjonen, men det er mulig å vise til overordnede trender. Per 1. januar 2012 er det cirka ledermedlemmer registrert i medlemsregisteret, hvorav er skoleledere og er barnehagestyrere. Det har vært en nedgang i ledermedlemmene i de tre største medlemsgruppene med størst nedgang i gruppene grunnskole og videregående opplæring. Fra 1. januar 2012 innhenter medlemsregisteret data om medlemsutviklingen blant ledermedlemmer månedlig, noe som vil gjøre det enklere å kartlegge utviklingen framover. Tabell 3: Medlemsutvikling for ledermedlemmene i perioden Ledermedlemmer 1. januar 1. januar 1.januar Endrin Endring g % Barnehage ,1 % Grunnskole ,8 % Videregående opplæring ,9 % I tillegg til de fem faste medlemsgruppene er det andre grupper medlemmer som er viktige å kartlegge på basis av politiske og organisatoriske føringer. Per 1. januar 2012 er det medlemmer i voksenopplæringen. Det er en økning på 133 medlemmer siden 1.februar Gruppen økte med 183 medlemmer i 2010, men hadde en nedgang på 50 medlemmer i Det er en del mørketall for denne gruppen, noe som betyr at medlemstallet kan være betydelig mye høyere enn det medlemsregisteret viser. 5 Se tabell 9 i vedlegg «Rapport medlemspotensialet» 6 Har telt med de som fremdeles er medlemmer i Utdanningsforbundet 1.januar Overgangen er dermed større enn det tallene i tabellen viser. 7 For de tre største medlemsgruppene 5

7 Medlemmer under 36 år defineres som unge medlemmer, i tråd med Utdanningsforbundets ungpolitikk. Per 1. januar 2012 var det unge medlemmer, inkludert studentmedlemmer. Pedagogstudentene (PS) har i perioden hatt en økning på 672 medlemmer og har per 1.januar 2012 et medlemstall på studentmedlemmer. Hvis vi kun ser på ordinære 8 medlemmer er 18 % (cirka ) av medlemsmassen unge. I tillegg er i snitt 7,5 % av Utdanningsforbundets unge medlemmer i verv. Utdanningsforbundets ungpolitikk bør ses i sammenheng med dette, både når det gjelder tiltak for å verve og beholde unge medlemmer, men også for å rekruttere unge til verv på alle nivåer i organisasjonen. Sentrale funn i medlemsutviklingen På grunnlag av dataene presentert over, ser vi følgende trender i medlemsutviklingen: Mens det har vært en stor oppgang i det totale medlemstallet, har det vært en betydelig mindre oppgang i gruppen medlemmer utenom studenter, pensjonister og folkehøgskolemedlemmer Det har vært en nedgang spesielt i medlemsgruppene grunnskole og videregående opplæring, med en sterkere nedgang i 2011 enn i 2010 Det har vært en svakere økning i medlemsgruppen barnehage i 2011 sammenlignet med økningen i 2010 Det er en stor økning i antall pensjonistmedlemmer Det er en reell nedgang i antall ledermedlemmer, med størst nedgang i grunnskolen og i videregående opplæring Antall studentmedlemmer øker og er en viktig inngangsport for nyutdannede og unge medlemmer til Utdanningsforbundet Antall innmeldinger har gått ned og antall utmeldinger opp Medlemspotensialet til Utdanningsforbundet Parallelt med undersøkelsen av medlemsutviklingen internt har det blitt gjort en undersøkelse av medlemspotensialet til Utdanningsforbundet. Formålet med den eksterne undersøkelsen har vært å belyse vervepotensialet for Utdanningsforbundets kjernegrupper. 9 Hensiktsmessige avgrensinger dreier seg i hovedsak om utvelgelse av mulige tariffområder som i størst mulig grad kan sammenlignes med interne data om Utdanningsforbundets medlemsgrupper. I tillegg vil de som ikke er medlem i Utdanningsforbundet, men som innehar de kriterier som kreves for å være medlem, regnes som en indikator på potensielle medlemmer. Det at alle som ikke er medlem regnes som potensielle medlemmer fraviker fra normen om at man regner uorganiserte som potensielle medlemmer og ikke de arbeidstakerne som er organisert i andre foreninger. Imidlertid har det vært nødvendig å foreta avgrensninger ut fra informasjon i tilgjengelige data. Vi kjenner blant annet ikke til hvor mange som er organisert i andre fagforeninger. Slik informasjon vil kreve tilgang til medlemsregisteret for andre fagforeninger. Denne undersøkelsen har forsøkt å innhente informasjon om 8 Uten student- og folkehøgskolemedlemmene 9 Se vedlegg «Rapport medlemspotensialet» 6

8 medlemspotensialet i tariffområdene kommune, stat og PBL-A. Registreringsperioden for tilgjengelig data er slutten av året Organiseringsgrad i Norge og utviklingstrekk i dagens skole Organisasjonsgrad er å forstå som andel fagorganiserte. Har vi f.eks. en organisasjonsgrad på 55 %, er det 45 % som ikke er organiserte. Om lag 55 % av de sysselsatte i Norge er organisert 10. Tabell 2.4 i Fafo-rapporten «Organisasjonsgrader og tariffavtaledekning i norsk arbeidsliv 2004/2005», av Nergaard og Stokke (2006), viser organisasjonsgrad etter alder, kjønn, og utdanningsnivå. Basert på denne tabellen kan vi gjøre følgende tolkninger: Organisasjonsgraden er dobbelt så høy i offentlig sektor sammenlignet med privat sektor. Organisasjonsgraden stiger med alder Små forskjeller mellom organisasjonsgrad og kjønn Organisasjonsgraden er høyere for dem med høy utdanning sammenlignet med lav utdanning. Generelt høy organisasjonsgrad blant dem med høyskoleyrker. Medlemsutviklingen i Utdanningsforbundet har vist en nedgang i antall medlemmer i medlemsgruppene grunnskole og videregående opplæring. En forklaring på dette kan være at antall årsverk er blitt redusert i samme periode. For å belyse dette har vi sett på to ting: 1) antall lærerårsverk relativt til antall barn i skolen, og 2) utviklingen i antall årsverk i koder for førskolelærer, pedagogisk leder, lærer, adjunkt, adjunkt med tillegg, lektor og lektor med tillegg i KS-tariffområde. Av dette fant vi at det for grunnskolen er cirka 12,4 barn per undervisningsårsverk. Dette tallet har vært stabilt de tre siste årene. I teorien kan man tenke seg at en nedgang i antall undervisningsårsverk kan skyldes at det kuttes stillinger enten fordi klassene blir større eller fordi det blir færre barn. I den korte perioden vi så på for 3 år, fant vi ingen støtte for en slik relativ nedgang - forholdet mellom antall barn og antall årsverk til undervisning var stabilt i grunnskolen. For det andre så vi på antall årsverk i KS-tariffområdet, fra Her finner vi at antall årsverk øker for alle stillingskoder som nevnt ovenfor med unntak av lærerårsverk. Antall årsverk øker i snitt med 1,6 % per år i perioden. Det har i tillegg vært en vekst på cirka 13 % blant antallet fullførte lærerutdanninger og utdanninger innenfor pedagogikk mellom 2000 til I perioden 2005 til 2010 har det vært en vekst på 10,6 % noe som gir en økning på 2,1 % nyutdannede lærere per år i snitt. Oppsummert finner vi at antall årsverk i skolen øker. Det samme gjelder for antall fullførte lærerutdanninger og utdanninger innenfor pedagogikk. Hvert år utdannes noen flere enn året før. KS- tariffområde For å undersøke organisasjonsgraden i KS tariffområdet har vi gjort et skille på ansatte i barnehager, grunnskole og videregående skole. Organisasjonsgraden blant ledere er også 10 se vedlegg «Rapport medlemspotensialet» for flere tabeller 7

9 behandlet særskilt. Til slutt ser vi på organisasjonsgrad i forhold til alder for lærere 11. KStariffområde vil bli nøyere gjennomgått enn andre. Grunnen til dette er at datagrunnlaget for KS er særskilt detaljert. I barnehage viser undersøkelsen en organisasjonsgrad på hele 81 % blant førskolelærere og pedagogiske ledere. Organisasjonsgraden for førskolelærere er 93 % og for pedagogiske ledere 77 %. Det er samtidig forskjeller i organisasjonsgraden mellom offentlig og privat sektor, med høyere organisasjonsgrad i offentlig sektor 12. Mens vervepotensiale for førskolelærere totalt er på cirka 25 %, er potensialet på hele 44,6 % i private barnehager og på 9,3 % for kommunale barnehager. Antallet potensielle medlemmer er derfor signifikant for førskolelærerutdannede i privat sektor ansatt i en barnehage. Dersom alle potensielle medlemmer i private barnehager hadde blitt medlemmer ville dette ført til en økning på godt over 3 % av dagens medlemsmasse. For offentlige barnehager vil det tilsvarende tallet være på under 1 %. Organisasjonsgraden for lærere 13 i KS er 67 %. Fordelt etter tjenestested har lærere i grunnskolen en organisasjonsgrad på 75 % og for videregående opplæring en organisasjonsgrad på 57 %. Vi ser altså at organisasjonsgraden er høyere i grunnskolen enn hva den er for ansatte ved videregående skole. I tabell 6.2 er det en oversikt over rekrutteringspotensialet i KS (antall) fordelt på blant annet grunn- og videregående skole. Ser man på ansatte ved grunn- og videregående skole isolert sett er det et rekrutteringspotensial på i overkant av medlemmer. Antallet potensielle medlemmer er fordelt med 57 % på grunnskole og 43 % på videregåendeskole. Tallet for grunnskole er ikke overraskende høyere ettersom cirka 2/3 er ansatt her, mens 1/3 er å finne i videregående skole. Blant ledere er den samlede organisasjonsgraden på 64 %. Høyest organisasjonsgrad er i barnehage med 85 % 14, grunnskole har 68 % og lavest organisasjonsgrad er blant ledere i videregående opplæring med 36 %. Et annet viktig spørsmål er om det er forskjell mellom aldersgrupper og fagorganisering. Av Utdanningsforbundets medlemsundersøkelse i 2010 ser vi at over 40 % ble vervet som studentmedlem og nesten 30 % av tillitsvalgte. Organisasjonsgraden blant personer under 40 år viser seg å være cirka 4 prosentpoeng høyere enn organisasjonsgraden blant de som er 40 år og eldre. Basert på funn fra Nergaard og Stokke (2006) viser det seg at yngre arbeidstakere er i mindre grad organisert sammenlignet med eldre. I vår egen undersøkelse fant vi ikke støtte for dette. Imidlertid må egne funn i dette tilfellet tas som et utgangpunkt for videre undersøkelser da vi hverken kan bekrefte eller avkrefte kvaliteten på grunnlagsdataene fra medlemsregisteret når det gjelder aldersvariabelen. 11 For adjunkt, adjunkt med tillegg, lektor og lektor med tillegg (eksl lærere) 12 Se undersøkelse av FAFO (Nergaard og Stokke, 2006). 13 Se definisjon og avgrensning av lærere. 14 Data var ikke konkluderende for barnehage, men det ser ut til å være en meget høy organisasjonsgrad for ledere i barnehage. 8

10 PBL-A Det er generelt lavere organisasjonsgrad blant ansatte i barnehager for privat sektor enn i offentlig sektor 15. Det samme finner vi når vi ser på barnehager i privat sektor totalt. PBL-A hører til gruppen barnehager i privat sektor. I PBL-A er organisasjonsgraden langt bedre enn landsgjennomsnittet (44,6 %) for barnehager i privat sektor. Hele 66 % av Utdanningsforbundets potensielle medlemmer er allerede medlem innenfor dette området. Allikevel kan man potensielt rekruttere 34 % til. Dette utgjør omtrent personer, eller cirka 45 % av totalt anslått potensielle medlemmer med førskolelærerutdanning innenfor privat sektor. Stat Samtidig som medlemspotensialet i det statlige tariffområdet kan være en viktig pekepinn er det større utfordringer knyttet til å hente inn treffsikkert data på dette. Den eksterne undersøkelsen kan derfor ikke oppgi konkrete tall på medlemspotensialet, men det er tegn på lav organisasjonsgrad i tariffområdet staten. Dette må undersøkes nærmere, og undersøkelsen ser på flere ulik mulige løsninger for at Utdanningsforbundet enklere og sikrere kan hente inn data for framtidige undersøkelser. Sentrale funn i medlemspotensialet Verving av flere medlemmer er spesielt viktig ettersom Utdanningsforbundet vil kunne ha et bedre tilbud innenfor politiske anliggende for medlemsgruppene. Strategiske valg må vurderes i tilfeller der vervekampanjer ikke kan igangsettes for alle områder/grupper. Strategiske valg kan dreie seg om at man på den ene siden kan få mer gjennomslagskraft ved et høyt antall medlemmer mens der på den annen side er viktig å ha i minne at politisk påvirkning og endring ikke bare skjer på et overordnet nivå, men også innenfor det enkelte tariffområde. Å sikre en høy organisasjonsgrad og dermed grad av representasjon er særdeles viktig innenfor alle tariffområder. Organisasjonsgrad varierer generelt med sektor, alder, utdanningsnivå og yrke (Nergaard og Stokke, 2006). I denne undersøkelsen har vi funnet støtte for noen av disse funnene. Imidlertid er videre undersøkelser samt forbedring av analyse og data helt nødvendig for å kunne trekke sikre konklusjoner for gode sammenstillinger av medlemsmassen statistisk sett. Det er allikevel trukket noen foreløpige konklusjoner: Det er registrert cirka potensielle nye medlemmer for de områdene undersøkelsen tok for seg. Det er relativt god organisasjonsgrad innenfor eksisterende tariffområder. Det er høyere organisasjonsgrad blant offentlig ansatte enn i private virksomheter. Vi fant ingen lineær sammenheng mellom alder og organisasjonsgrad. Dette kan imidlertid også skyldes datakvaliteten. Innenfor skoleverket er det høyere organisasjonsgrad i grunnskolen enn i videregående skole. Delvis støtte for at de med høyest utdanning (lektor med tillegg) har en lavere organisasjonsgrad enn adjunkt. 15 Se tabell 9 i undersøkelsen som er vedlegg. Egne beregninger. 9

11 Oppsummering Dette kapitlet har redegjort for medlemsutviklingen sett opp mot medlemspotensialet. Kapitlet gir et innblikk i datamaterialet og informasjonen Utdanningsforbundet har tilgang og mulighet til å innhente og analysere i dag. På bakgrunn av dette har flere sentrale funn blitt presentert. Undersøkelsen har også belyst noen utfordringer og spørsmål som bør undersøkes nærmere. I vedlegget «Forslag til vervetiltak» er det foreslått noen tiltak som kan forbedre innhentingen av data og statistikk og tiltak som kan videreutvikle Utdanningsforbundets datasystemet. Det er på bakgrunn av dette at flere og mer omfattende undersøkelser bør gjøres. 10

12 III. Verving i Utdanningsforbundet og Pedagogstudentene i dag Sekretariatet i Utdanningsforbundet jobber innenfor et bredt spekter av fag- og arbeidsområder og bidrar på den måten både direkte og indirekte til å verve og beholde medlemmer. Fra høsten 2011 ble ansvaret for å koordinere vervevirksomheten på alle nivåer i organisasjonen lagt til seksjon for organisasjonsbygging. I tillegg er et team for verving, på tvers av avdelinger, opprettet for å bidra til å utforme, implementere og følge opp dette arbeidet. Tillitsvalgtapparatet Utdanningsforbundet har et stort tillitsvalgtapparat med mellom til tillitsvalgte på alle nivåer i organisasjonen. Deres arbeids- og ansvarsområder varierer, men alle bør i prinsippet bidra direkte eller indirekte til å verve og beholde medlemmer. På landsmøte i 2009, i sak 2 om verdier og prinsipper for Utdanningsforbundet, kom det tydelig fram at Utdanningsforbundet er avhengig av aktive og engasjerte medlemmer, godt skolerte tillitsvalgte og handlekraftige organisasjonsledd på all nivåer for å forbli en sterk og solidarisk fagforening. Videre kom det fram av medlemsundersøkelsen for 2010 at litt over 40 prosent av medlemmene i undersøkelsen hadde kontaktet en tillitsvalgt for råd og bistand og litt under 30 prosent av medlemmene hadde blitt vervet av en tillitsvalgt. Samtidig ser vi av organisasjonsregisteret at litt over arbeidsplasser med fem eller flere medlemmer mangler registrert arbeidsplasstillitsvalgt. Potensialet for å øke medlemstallet og styrke Utdanningsforbundets tilstedeværelse på arbeidsplassene kan derfor være betydelig ved å opprette klubber og sørge for valg av arbeidsplasstillitsvalgte. Av de mange funksjoner tillitsvalgte har, bidrar de til å sikre medlemsnærhet, skape engasjement, motivere unge og nye arbeidstakere til å organisere seg og rekruttere engasjerte og kvalifiserte tillitsvalgte til ulike typer verv. Ved å ha et robust tillitsvalgtapparat er «mye av jobben gjort» for å verve og beholde medlemmer. Det er gjennomført en spørreundersøkelse om vervearbeidet i fylkes- og lokallagene høsten Svarene fra denne undersøkelsen viser at mange er aktive i en rekke tiltak som direkte eller indirekte bidrar til å verve og beholde medlemmer. Det er naturligvis variasjoner både i omfang og i form, men noen sentrale aktiviteter som praktiseres i dag er: Stand ved fagdager, fagmesser, på studiestedene og ved andre arrangement Ungseminar Jobbsøkerkurs Egne lokale vervekampanjer med vervepremier Integrering av verving i skoleringstilbud Oppfølging av medlemmer i overgangsfaser, som overgangen fra student til yrkesaktiv, til lederstillinger og til pensjonisttilværelsen Profilering av Utdanningsforbundet ved arbeidsplassene Personlige besøk til arbeidsplassene for å informere om Utdanningsforbundet En rekke informasjonsmateriell og profileringsartikler brukes i vervearbeidet. En rask kartlegging har vist at Utdanningsforbundet bruker mellom 12 til 15 ulike brosjyrer og én 11

13 plakat i vervesammenheng et relativt stort antall 16. Alle brosjyrene følger ikke samme designmal, og det er variasjon i kvaliteten på innholdet. Av spørreundersøkelsen kom det fram at informasjonsmaterialet brukt i dag produseres hovedsakelig av sentralleddet. Videre kommer det tydelig fram at fylkes- og lokallagene ønsker at sentralleddet er ansvarlige for å utarbeide og forbedre alt nødvendig materiell til en hver tid. Dette vil bidra til å sikre en felles og helthetlig profil utad, styrke den felles verveinnsatsen og tydeliggjøre de budskap som skal formidles. I spørsmålet om hvilke erfaringer tillitsvalgte har gjort omkring verving kommer følgende punkter fram: Verving på arbeidsplassen fungerer godt når det er tilrettelagt for dette Flere opplever at det er for lite tid og ressurser til vervearbeidet Verving bør inn i handlingsplanen til fylkes- og lokallagene Det er lite informasjon om vervearbeidet generelt og for lite og/eller for dårlig vervemateriell spesielt Det er et ønske om at vervematerialet, spesielt brosjyrene og annet informasjonsmateriell, retter seg direkte mot de enkelte medlemskategoriene Mange opplever at det er en utfordring å formidle hva et medlemskap faktisk innebærer for den enkelte og hvorfor det er viktig å organisere seg i Utdanningsforbundet Utdanningsforbundets nettsider kan forbedres Det er flere offensive, konkurrerende fagorganisasjoner som retter seg mot Utdanningsforbundets medlemsgrupper. Hvordan forholder vi oss til dette? Det er lite kontakt mellom nivåene i organisasjonen, sett i vervesammenheng I spørsmålet om hvordan fylkes- og lokallag samarbeider med PS kommer følgende innspill: Fylkes- og lokallagene ønsker å samarbeide med PS om vervekampanjer Flere opplever at det er en utfordring å koordinere sitt vervearbeid med PS, spesielt når PS mangler aktive lokallag ved flere studiesteder. De fylkeslagene som har hatt møter med PS opplever at møtene og samarbeidet fungerer godt Fylkeslagene ønsker å bli en større del av PS sitt vervearbeid, blant annet ved planlegging og gjennomføring av verving ved studiestedene og evaluering og forbedring av vervearbeidet Det er en fordel for PS om det etableres samarbeid med Utdanningsforbundets klubber på studiestedet, både for å få tildelt tid i undervisningen og for å koordinere Utdanningsforbundets praksislærere med potensielle og eksisterende studentmedlemmer 16 Se vedlegg «Eksisterende vervemateriell i dag» 12

14 Verving i Pedagogstudentene Å verve nye medlemmer er et omfattende arbeid for Pedagogstudentene (PS), både til sin egen organisasjon, men også for Utdanningsforbundet. Årlig verver PS mellom 2000 til 3000 nye medlemmer, og hovedinnsatsen foregår ved studiestart. Av medlemsundersøkelsen i 2010 kommer det fram at hele 43 prosent av medlemmene i Utdanningsforbundet først var medlemmer i studentorganisasjonen 17. Videre er det forskjeller på hvor stor betydning studentmedlemskapet har for verving til Utdanningsforbundet. I barnehage er det 6 av 10 som begynte som studentmedlem, i grunnskolen er det 5 av 10, mens på videregående opplæring var det kun 15 prosent av medlemmene som ble vervet som studentmedlemmer. Disse tallene viser at Pedagogstudentene verver flest medlemmer i medlemsgruppene barnehage og grunnskole. Dette må ses i sammenheng med at PS verver på de universiteter og høgskoler som tilbyr lærerutdanning og at det er en utfordring for PS å nå ut til de studentene som tar PPU og masterstudier. Pedagogstudentene har hatt et økende medlemstall de siste årene, men det er forbedringspotensial i vervearbeidet. For at vervearbeidet skal fungere optimalt på alle utdanningsinstitusjoner er PS avhengig av store og sterke lokallag. Samtidig opplever PS at det er en utfordring å rekruttere studentmedlemmer til verv. Der hvor PS ikke har aktive lokallag blir de lite profilert på studiestedet, noe som igjen fører til at få studenter melder seg inn. Samarbeidet mellom Utdanningsforbundet og PS fungerer godt, men her er det også muligheter for forbedring. Pedagogstudentene vil ha hovedansvaret for verving av studenter, men ønsker et godt samarbeid med Utdanningsforbundet. Bedre kjennskap til hverandres politikk og virksomhet kan styrke både Utdanningsforbundets og Pedagogstudentenes kunnskap om hverandre, noe som vil styrke deres kapasitet til å verve studentmedlemmer. Ved fullført utdanning er det studentene selv som må melde overgang til Utdanningsforbundet og oppgi arbeidssted. Etter gratisåret blir medlemmene automatisk satt på trekk på den arbeidsplassen de er registrert på. Overgangene fra studentmedlemskap til gratisåret og fra gratisåret til betalende medlem i Utdanningsforbundet er derfor viktige fokusområde for å beholde medlemmer. Noen forslag til tiltak for å styrke verving i PS og for å styrke samarbeidet med Utdanningsforbundet er: Styrke samarbeid og kommunikasjon mellom Utdanningsforbundet og PS Tydeliggjøre rollene og arbeidsoppgavene til Utdanningsforbundet og PS ved verving på utdanningsinstitusjonene Styrke innsikten i og kjennskapen til hverandres organisasjon Styrke og opprette lokallag til PS. Her er det en mulighet for Utdanningsforbundet å spille en større rolle Videreutvikle vervematerialet til PS Bruke logoene både til PS og Utdanningsforbundet for å synliggjøre Pedagogstudentene sin tilhørighet til Utdanningsforbundet Utvikle et godt system for å sikre overgang fra studentmedlemskapet til gratisåret og fra gratisåret til betalende medlem i Utdanningsforbundet 17 Medlemsundersøkelsen 2010, s

15 Vurdere andre muligheter for å koble PS og Utdanningsforbundet. Ved å styrke studentenes kjennskap til Utdanningsforbundet, ligger det også bedre til rette for økt rekruttering av unge tillitsvalgte til Utdanningsforbundet. Denne kartleggingen gir oss et viktig datagrunnlag for videreutvikling av konkrete vervetiltak. Informasjonen bidrar også til erfaringsutveksling og læring på tvers av alle nivåene i organisasjonen og i Pedagogstudentene. 14

16 IV. Verving: et ansvar for hele organisasjonen Vervevirksomheten i Utdanningsforbundet krever en helhetlig og koordinert innsats på alle nivåer i organisasjonen av både tillitsvalgte og ansatte. I dette kapitlet foreslås en tydelig ansvars- og arbeidsfordeling mellom nivåene i organisasjonen. Skal organisasjonen lykkes med å øke medlemstallet, er det viktig å bygge på de positive erfaringene vi har, og til å sette ambisiøse, men samtidig, oppnåelige mål. Følgende prinsipp bør derfor ligge til grunn for Utdanningsforbundets vervearbeid: 1. Verving skal være et prioritert arbeidsområde på alle nivå i Utdanningsforbundet 2. Verving skal være en integrert del av organisasjonens arbeid på alle nivåer 3. Verving skal bidra til å kommunisere tydelige og klare budskap inkludert verdien av et medlemskap i Utdanningsforbundet som en profesjonsorganisasjon, fagforening og samfunnsaktør. 4. Verving skal bidra til å styrke Utdanningsforbundets medlemsnærhet. Verving bør gjennomsyre hele organisasjonens arbeid. Skal vi kunne si at vi lykkes med vårt arbeid, bør Utdanningsforbundet sikre høy oppslutning og vise at den beholder sine medlemmer over tid. Det legges derfor opp til å tydeliggjøre hvilket ansvar de forskjellige nivåene har. 15

17 Forslag til Utdanningsforbundets vervevirksomhet på alle nivå Sentralplan Har overordnet ansvar for å koordinere og implementere strategiplanen for verving Utarbeider forslag på tiltaksplaner og årshjul for verving Produserer data og statistikk for hele organisasjonen Utarbeider felles vervemateriell og profileringsartikler Utvikler tydelige og klare budskap tilpasset de ulike medlemsgruppene til bruk i vervearbeidet Samordner vervearbeidet med fylkeslag, lokallag og PS Deltar på og bidrar til relevante konferanser, lærerstevner og skolering Videreutvikler viktige verktøy som Min Side, medlemsregisteret og kommunikasjonsverktøy Bidrar til å etablere og sikre at det er arbeidsplasstillitsvalgt på alle arbeidsplasser med medlemmer i Utdanningsforbundet Fylkeslag Utarbeider konkrete handlingsplaner og årshjul for verving i fylkeslaget Implementerer egne handlingsplaner for verving Samordner vervearbeidet med sentralleddet, lokallagene og PS Følger medlemsutviklingen i fylket og handler på bakgrunn av dette Bidrar til og tilrettelegger for et godt vervearbeid i lokallag og klubber Bidrar til å etablere og sikre at det er arbeidsplasstillitsvalgt på alle arbeidsplasser med medlemmer i Utdanningsforbundet Lokallag Utarbeider handlingsplaner og årshjul for verving i lokallaget Implementerer egne handlingsplaner for verving Koordinerer og motiverer til verving på arbeidsplassnivået Følger medlemsutviklingen i sin kommune og handler på bakgrunn av dette Følger opp nyopprettede stillinger, nyansatte og medlemmer i overgangsfaser i samarbeid med klubbene Bidrar til å etablere og sikre at det er arbeidsplasstillitsvalgt på alle arbeidsplasser med medlemmer i Utdanningsforbundet Klubber og arbeidsplassnivå Utarbeider egen handlingsplan/strategi for å verve på arbeidsplassen Profilerer og informerer om Utdanningsforbundet på arbeidsplassen Informerer nyansatte og andre ikke-medlemmer om viktigheten av å være fagorganisert generelt og om fordelene ved medlemskap i Utdanningsforbundet spesielt Oppretter og vedlikeholder sterke klubber som bidrar til å profilere Utdanningsforbundet og til å verve nye medlemmer Bruker fylkes- og lokallagene som støtte til vervearbeidet 16

18 Verdien av et medlemskap i Utdanningsforbundet For at verving skal fungere optimalt er det formålstjenlig at ansatte og tillitsvalgte har en felles forståelse for verdien av et medlemskap i Utdanningsforbundet. Men hva er egentlig verdien av et medlemskap? Utdanningsforbundet har en rekke argumenter for hvorfor det er viktig å være fagorganisert generelt og hvorfor det er viktig å være medlem av Utdanningsforbundet spesielt. Organisasjonen representerer over medlemmer med ulike interesser og behov. Begrunnelsene for innmeldinger varierer fra det nære og praktiske, til det mer prinsipielle, og fra tradisjonelle fagforeningssaker som lønns- og arbeidsvilkår, til faglig pedagogisk arbeid 18. Av spørreundersøkelsen til fylkes- og lokallagene understreker tillitsvalgte at utdanningspolitiske saker, profesjonsfaglige saker, tradisjonelle fagforeningssaker og materielle fordeler alle er viktige og gode argumenter for et medlemskap i Utdanningsforbundet. I en fagartikkel om fagbevegelsens framtid i Norden kommer følgende til uttrykk: (..) det er kommet en differentiering af medlemmene i den forstand, at der er forskjellige ønsker til prioritering af materielle og immaterielle værdier, og at forskjellige grader af kollektivisme og individualisme i interessetolkningen gør sig gældende (..) 19 Med bakgrunn i dette er det aktuelt å dele argumentene for medlemskap inn i følgende kategorier: Tradisjonelle fagforeningssaker, som lønns- og arbeidsvilkår Utdanningspolitiske og profesjonsfaglige saker Prinsipielle og ideologiske verdier, som solidaritetsprinsippet Materielle fordeler, som gode forsikringsordninger Ved å erkjenne at Utdanningsforbundets medlemmer har ulike behov og interesser, skaper vi rom for å utarbeide klare og tydelige budskap om alle de ulike medlemsfordelene Utdanningsforbundet har å tilby. Tillitsvalgte og ansatte oppfordres derfor til å benytte seg av alle de ovennevnte kategoriene i utformingen av informasjonsmateriell, medlemsargumenter og andre viktige budskap. Etiske retningslinjer Forskjellige forbund er stort sett tjent med å samarbeide og stå samlet overfor arbeidsgiver i forhandlinger og drøftinger. Det fordrer vilje til samarbeid, vilje til å finne gode kompromiss, og det fordrer at man ikke «tråkker i hverandres bed». Det har i mange år vært en enighet om at Utdanningsforbundet ikke forsøker å verve medlemmer organisert i andre fagforeninger. Vårt vervearbeid legger denne forståelsen til grunn i det arbeidet vi skal gjøre. Utdanningsforbundet vil ikke ta del i «medlemskapring» fra andre organisasjoner, men vi vil være offensive i vårt vervearbeid for å verve personer som ikke allerede er organisert og andre som oppsøker informasjon fra Utdanningsforbundet. 18 Medlemsundersøkelsen 2010, s Har fagbevegelsen (og DLF) en fremtid?, av Henning Jørgensen 17

19 V. Veien videre For at Utdanningsforbundet til enhver tid oppfyller sine mål om å ivareta medlemmenes interesser og for å være pådriver og strateg når det gjelder samfunnsutviklingen, er det viktig at organisasjonen er tilpasningsdyktig 20. Kapittel to har vist til medlemsutviklingen i organisasjonen i perioden , og til medlemspotensialet til Utdanningsforbundet innenfor tariffområdene kommune, stat og PBL-A. Her ser vi at det har vært en nedgang i visse medlemsgrupper, og at det er et potensiale for økt medlemsoppslutning i flere kjernegrupper. Kapittel tre har redegjort for eksisterende praksis og erfaringer omkring vervearbeid i fylkes- og lokallag og i Pedagogstudentene. Det er på basis av den eksisterende praksisen og kunnskapen at vervevirksomheten skal videreutvikles. Den overordnede strukturen for en helhetlig og systematisert vervevirksomhet er presentert i kapitel fire. Ved å tydeliggjøre ansvars- og arbeidsoppgavene på alle nivå i organisasjonen vil mer konkrete og målrettede handlingsplaner utarbeides i sekretariatet, i fylkes- og lokallag og i Pedagogstudentene. Ved å etablere en systematisert vervevirksomhet kan vi styrke Utdanningsforbundets evne til å tilpasse seg utfordringene både internt i organisasjonen og eksternt i samfunnet. I vervearbeidet konfronteres vi som organisasjon med en virkelighet som kan beskrives med følgende utviklingstrekk: Med bakgrunn i en økt grad av individualisering i samfunnet spør eksisterende og potensielle medlemmer «Hva får jeg ut av et medlemskap i Utdanningsforbundet?». Hvordan vil Utdanningsforbundet forholde seg til dette? Medlemmer, tillitsvalgte og potensielle medlemmer spør «Hvilken innflytelse og rolle får jeg på arbeidsplassen, i lokalpolitikken, i Utdanningsforbundet, og i samfunnet ved å være medlem?» Tillitsvalgte spør «Hva får jeg, og hva gir jeg i et verv som tillitsvalgt?» Samfunnet spør «Hvilken merverdi har fagforeninger i det norske samfunnet i dag?» Mens temaet verving har vært fokusområde i denne planen er det mye som er viktig og relevant for arbeidet med å beholde medlemmer i organisasjonen. I det spennende og utfordrende arbeidet framover bør flere kanaler benyttes, inkludert mediene, sosiale medier og effektive elektroniske løsninger. Et profesjonelt og synlig forbund som yrkesgruppen identifiserer seg med som går i bresjen for den gode utdanning motiverer til medlemskap. 20 Utdanningsforbundets Utredning 2003/2, s. 7 18