Verve og beholde medlemmer. Rapport om Utdanningsforbundets medlemspotensialet
|
|
- Jan Evensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Verve og beholde medlemmer Rapport om Utdanningsforbundets medlemspotensialet
2 1. Innledning Utdanningsforbundets Strategiplan for verving, som ble ferdigstilt i 2012, påpekte at verving av medlemmer, og det å holde på medlemmene, krever lagarbeid, innsats og klare prioriteringer. I planen ble det også påpekt at beregningene knyttet til organisasjonsgrad og vervepotensialet i noen grad var basert på usikre tall. Et av formålene med denne rapporten er å presentere oppdaterte tall knyttet til medlemspotensiale og organisasjonsgrad, og å påpeke variasjoner knyttet til ulike medlemsgrupper og medlemsvariabler. I rapporten redegjøres det også for tidsmessige tendenser knyttet til organisasjonsgrad i Utdanningsforbundet og fagbevegelsen for øvrig. Det er vårt ønske at rapporten skal inspirere tillitsvalgte i fylkes- og lokalledd til å skaffe seg oversikt over medlemspotensialet knyttet til ulike grupper av medlemmer. Dette kan igjen lette arbeidet med prioritering av innsatsområder for verving. Rapporten skal bidra til at Utdanningsforbundets tillitsvalgte får økt kunnskap rundt forbundets organisasjonsgrad og trekk ved medlemsutviklingen. Fylkes-, lokal-, og arbeidsplassleddene i forbundet oppfordres til å undersøke sitt medlemspotensiale ved å sammenstille tilgjengelige registre og/eller ved å få opplysninger direkte fra arbeidsgiver, Det er vårt håp at rapporten også skal stimulere forbundets organisasjonsledd til å utveksle tall og erfaringer. Innledningsvis blir det kort redegjort for generelle trender knyttet til fagorganisering og organisasjonsgrad. Redegjørelsen tar utgangspunkt i Arbeidsforskningsinstituttets (AFI) notat En fagbevegelse for fremtiden? Analyse av trender, utfordringer og muligheter for fagorganisering generelt, i Norge og Unio spesiel 1. Innholdet i notatet har vært diskutert i Unios representantskapsmøte, og denne rapporten tar opp i seg flere av de momentene som framkom i diskusjonen, AFIs notat kan leses i sin helhet på vervesiden på Min side. Avslutningsvis presenteres tabeller som viser organisasjonsgrad og medlemspotensial relatert til ulike medlemsgrupper i Utdanningsforbundet Avgrensninger og begrensninger Avgrensninger er blitt gjort ut i fra hvilke data som er tilgjengelig. Som strategiplanen for verving, er denne rapporten nødt til å regne alle som ikke er medlem i Utdanningsforbundet som potensielle medlemmer. Som de fleste andre kvantitative undersøkelser er det forbundet noe usikkerhet i forhold til resultatene. Av den grunn blir det meste oppgitt i prosenter som illustrerer våre beste estimeringer. Tabell 4.11 gir et bilde noe av usikkerheten forbundet med å bruke ulike dataregistre. Å sammenlikne medlemssystemet med PAI registeret ser ut til å vise høyere organisasjonsgrad enn å sammenlikne med Kostra registeret. 1 Diskusjonsnotat utarbeidet av Ann Cecilie Bergene, Arbeidsforskningsinstituttet, på oppdrag fra Unio 2
3 2. AFI-notatet En fagbevegelse for fremtiden? En fagbevegelse for fremtiden? Analyse av trender, utfordringer og muligheter for fagorganisering generelt, i Norge og Unio spesielt, er et diskusjonsnotat skrevet av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) på oppdrag fra Unio. Notatet har vært grunnlag for bevisstgjøring gjennom diskusjoner i Unio og i Unio forbundene. Under trekker vi fram noen poeng fra diskusjonsnotatet. Det er vårt ønske at dette, og vår påfølgende analyse av medlemspotensialet til Utdanningsforbundet, skal inspirere til refleksjon og diskusjon rundt aktuelle innsatsområder for verving blant tillitsvalgte i organisasjonen YS arbeidslivsbarometer om Unio sin målgruppe En fagforenings styrke avhenger både av høy organisasjonsgrad og mobiliserbare medlemmer. AFI notatet refererer til arbeidslivsbarometeret som identifiserer tre negative tidstrender i forhold til styrken til fagbevegelsen i perioden : Det er færre som er fagforeningsmedlemmer Det er færre som vil bli medlem av en fagforening Det er færre som vil bli tillitsvalgt En positiv trend for Unio og Utdanningsforbundet er at de med lengst utdanning, ansatt i offentlig sektor med middels inntekt har større sannsynlighet for å organisere seg. De negative trendene er likevel viktig å merke seg. Det er ingen garanti at lærere organiserer seg hos Utdanningsforbundet. Det er i dag et medlemspotensiale for Utdanningsforbundet, og tegn på at medlemmer bør engasjeres mer. Notatet mener det generelt sett er et lavt engasjement blant medlemmer. Et eksempel er de som melder seg ut fordi de opplever at fagforeningen ikke ivaretar deres interesser, istedenfor å forsøke å påvirke organisasjonen. Flere oppgir til arbeidslivsbarometeret at de er medlem, men ønsker ikke å bli tillitsvalgt fordi de ikke er interessert i fagforeningsarbeid. Finner vi eksempler på dette i Utdanningsforbundet også? Andre momenter fra AFIs diskusjonsnotat: Av saker medlemmene av Unios forbund mener fagforeninger bør prioritere høyt, finner vi disse (i prioritert rekkefølge): arbeidet med å forhandle lønn og arbeidsvilkår, jobbe for gode pensjonsordninger og sikre medbestemmelse, etter- og videreutdanningstilbud og hindring av sosial dumping. Blant uorganiserte med høyere utdanning, og dermed potensielle medlemmer, er arbeidet med å forhandle lønn og arbeidsvilkår, etter- og videreutdanningstilbud og pensjonsordninger høyest prioritert. Blant uorganiserte som ikke kan tenke seg å bli medlem av en fagforening er hovedårsaken gratispassasjerlogikken, det at de oppnår samme lønns- og arbeidsvilkår uansett. 3
4 2.2. Det nye arbeidslivet Dagens arbeidsliv gir både muligheter og utfordringer for Utdanningsforbundet. AFI notatet (s ) presenterer noen overordnede trender som har direkte konsekvenser for Unio og Utdanningsforbundet: New Public Management: Reformer som omhandler ulike elementer som for eksempel å få offentlig sektor bort fra regelbasert styring og over i mål- og resultatstyring. Nye ansettelsesforhold: Omhandler eksternalisering (outsourcing) av produksjon eller tjenester: Bruk av arbeidsinnleiefirmaer og bruk av midlertidige ansettelsesforhold. Disse trendene resulterer i at relasjonen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere blir mer fragmentert og komplisert. Det er dermed en viss fare for at lovfestet medbestemmelse kan bli betydningsløs. Den norske modellen i møtet med det nye arbeidslivet: Viser til debatten om at konkurranseutsetting, liberalisering, deregulering og privatisering kan true velferdsstaten, den norske modellen og dermed også fagforeningenes plass og makt i trepartssamarbeidet. Notatet viser hvordan arbeidsgiver og arbeidstaker kan ved å bruke vikarer bli mindre avhengig av hverandre og interesseharmonien i den norske modellen kan svekkes. Når vikarer blir ansatt for å utføre et tidsbegrenset oppdrag trenger ikke arbeidsgiver å investere videre i arbeidstaker ved blant annet å ta ansvar for opplæring. Arbeidstakere som er ansatt for å utføre et tidsbegrenset oppdrag vil ha liten innflytelse på sin arbeidsplass, og tillitsvalgtes medbestemmelse vil muligens reduseres. Utdanningsforbundet har merket en tendens til bruk av ukvalifiserte vikarer i barnehagen, og at vikarbruken i skolen øker. Det nye arbeidsmarkedet slik det blir beskrevet her ser ut til å kunne få en betydning for Utdanningsforbundet, både i forhold til Utdanningsforbundets plass på arbeidsplassen og videre utviklingen av fagforeningskulturen på arbeidsplassene. 4
5 3. Data Analysene er basert på ulike kilder. De viktigste kildene er (dato for uthenting i parentes): Statens sentrale tjenestemannsregister (SST): Registerdata fra staten. ( ) PAI: Registerdata fra kommunenes sentralforbund. ( ) PBL-A: Basert på data gjort tilgjengelig under forhandlinger. ( ) Statistisk sentralbyrå (SSB), statistikkbanken og KOSTRA ( ) Utdanningsforbundets medlemssystem/winorg ( ) 3.1. Begrensninger og muligheter ved medlemsregistret Utdanningsforbundets medlemssystem er det mest sentrale datagrunnlaget i rapporten. Registeret blir benyttet til å sammenlikne antall medlemmer i forbundet med antall stillinger i andre registerdata. Det må tas forbehold om at medlemssystemet ikke er godt egnet for analyser og at to ulike registre som ikke er utarbeidet for sammenlikning kan ha en relativ høy feilmargin. De fleste analyser blir av den grunn oppgitt i prosent for å vise tendenser, framfor i absolutte tall. Det blir jobbet med å utvikle dette systemet for mer sikre analyser i framtiden. 5
6 4. Analyse Generelle nasjonale tall Grunnskole og videregående - KS tariffområde Offentlig og private barnehager Alder Ledere Oppsumering Organisasjonsgrad regnes ut av hvor stor andel av en gruppe som er organisert i Utdanningsforbundet. Rekruteringspotensialet blir regnet ut av andelen av en gruppe ikke blir organisert i Utdanningsforbundet Generelle nasjonale tall Organisasjonsgraden i Norge har i følge beregninger fra OECD ligget på ca54 % de siste 15 årene. Lærere er godt organisert i forhold til andre arbeidsgrupper. Denne rapporten om medlemspotensialet i Utdanningsforbundet viser at vi forener ca. 81 % av den arbeidende lærermassen i skolen og 71,3 % av lærere i barnehagen. Det er likevel nødvendig å fortsette arbeidet med verving. Antall nyutdannede lærere øker; mens det i 2001 ble uteksaminert personer med lærerkompetanse, hadde tallet økt til i Tabell 4.1: Fullførte lærerutdanninger og utdanninger innenfor pedagogikk (lavere grad, høyere grad og doktorgrad) År Antall Kilde: SSB Tabell 4.2: Antall årsverk for utvalgte stillingskoder. KS Alle undervisningsnivå Barnehagelærer Ped.leder Lærer Adjunkt Adjunkt+ Lektor Lektor Endring siden 2005 (%) Kilde: Tekniske beregnings- og statistikkutvalg for kommunesektoeren (TBSK ) 6
7 4.2. Grunnskole og videregående - KS tariffområde Tabellen under viser en organisasjonsgrad på 81 % for lærer i grunn- og videregående skole. Tabell 4.3: Organisasjonsgrad blant lærere 1. Fordelt etter fylke og tjenestested. KS-området - i prosent Fylke Grunnskole Videregående skole GSK+VGS ØSTFOLD AKERSHUS HEDMARK OPPLAND BUSKERUD VESTFOLD TELEMARK AUST-AGDER VEST-AGDER ROGALAND HORDALAND SOGN OG FJORDANE MØRE OG ROMSDAL SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG NORDLAND TROMS FINNMARK SUM Kilde: PAI og Utdanningsforbundets medlemssystem 1 Adjunkt, adjunkt med tilleggsutdanning, lektor og lektor med tilleggsutdanning. 7
8 4.3 Offentlige og private barnehager I Strategiplanen for verving fra 2012 ble gjort et estimat av medlemspotensialet blant barnehagelærere. Det kan se ut til at det er et økt potensialet siden den gang. Det antas at det i hovedsak kommer av flere stillinger innen barnehagesektoren. Tabell 4.4 viser rekrutteringspotensialet i private og offentlige barnehager. Stort rekrutteringspotensial både i offentlige og private barnehager tilsier at barnehagesektoren bør fortsette å være et innsatsområde også framover. Tabell 4.4: Rekruteringspotensialet blant ansatte i barnehage med barnehagelærerutdanning. Nasjonale tall. Offentlig og privat virksomhet. Fordelt etter fylke. Prosent. Estimert antall i parentes. Fylkesnavn Rekruteringspotensial i komm og priv BHG Rekruteringspotensial i komm BHG Rekruteringspotensial i priv BHG Østfold 36,5 21,0 48,3 Akershus 35,3 14,1 57,2 Oslo 42,6 27,9 66,8 Hedmark 21,6 10,1 41,1 Oppland 19,7 11,0 35,3 Buskerud 29,7 10,1 46,5 Vestfold 28,9 11,1 50,9 Telemark 22,3 11,4 37,9 Aust-Agder 39,7 9,3 63,3 Vest-Agder 34,0 5,8 57,8 Rogaland 30,0 9,7 52,3 Hordaland 29,4 9,6 42,3 Sogn og Fjordane 11,5 4,1 36,3 Møre og 16,5 4,1 30,6 Romsdal Sør-Trøndelag 24,1 14,9 41,4 Nord-Trøndelag 26,9 3,3 47,2 Nordland 13,4 1,9 27,3 Troms 21,2 14,1 35,3 Finnmark 7,4 3,4 24,6 SUM 28,7 (8 700) 12,6 (2 000) 50,6 (6 600) Kilde: Kostra og Utdanningsforbundets medlemssysteme Til sammen er det ca lærer i kommunale og private barnehager. Utdanningsforbundet organiserer ca 71,3 prosent av disse, og kan rekrutere ca nye lærere. 8
9 PBL-A: Tabellen under viser en organisasjonsgrad på 60 prosent i PBL-A området. Vi beregner at det er om lag ansatte i PBL-A, hvorav 40 prosent, eller ikke er medlem i Utdanningsforbundet.. I forhold til nasjonale tall for private barnehager som har en organisasjonsgrad på rundt 50 prosent (tabell 4.4), ser det ut til at det er bedre kultur for organisering i PBL-A i forhold til andre private barnehager. En mulig bakgrunn for høyere organisasjonsgrad kan skyldes at PBL-A området er godt organisert og at det er framforhandlet tariffavtaler og forhandlingssystem. Tabell 4.5: Rekruteringspotensial. Ansatte i PBL-A barnehager. Prosent og estimert antall. Prosent Antall til rekruttering PBL-A Kilde: Beregningsfil og Utdanningsforbundets medlemssystemet 4.4 Alder Det er en tendens til nedgang i antallet yngre medlemmer. Sjekk gjerne hvordan dette er i fylket og lokalt ved hjelp av uttak av medlemsopplysninger på Min side. Tabell 4.6 viser estimert rekrutteringspotensialet i fylkene blant lærere i grunnskolen - under 40 år. Tabell 4.6: Rekruteringspotensialet blant yrkesaktive lærere i grunnskolen under 40 år. Prosent. Fylke Antall Prosent Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Fylke Antall Prosen Hordaland Sogn og fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nor-Trøndelag Norland Troms Finnmark sum Kilde: Kostra og Utdanningsforbundets medlemsregister 9
10 4.5 Ledere I Strategiplanen for verving fra 2012 ble det påvist en svak, men jevn, nedgang i antall ledermedlemmer de siste årene. Under følger noen beregninger knyttet til rekrutteringspotensialet hos ledere i ulike sektorer og hvordan potensialet fordeler seg på ulike fylker. Tabell 4.7: Organisasjonsgrad og rekruteringspotensialet for Rektor/ledere i stillingskodene 7951, 9951, 9451, 7451 og KS. Etter tjenestested. Prosent Tjenestested Organisasjonsgrad (%) Rekrutterings-potensialet (%) Barnehage Grunnskole Videregående Total (9 900) Kilde: PAI og Utdanningsforbundets medlemssystem Den videre analysen ser på mindre grupper av ulike type ledere. Utvalgene består av få personer, noen som gjør estimeringene mindre sikre. De blir også mer sårbare for eventuelle avvik eller registreringer som ikke er oppdatert. I tillegg til at vi har brukt PAI og Kostra som kilder, og sammenlignet disse med tall fra Utdanningsforbundets medlemssystem, har vi benyttet informasjon etter observasjoner fra lokallagene i de største byene (med unntak av Oslo). Det er gledelig at flere nå har skaffet seg en god oversikt over sitt medlemspotensial blant ledere. I analysene hvor PAI eller lokallagenes observasjoner er benyttet som kilde, er det ikke tilgjengelig data for Oslo. 10
11 Rektorer: Antallet rektorer i hvert fylke er forholdsvis få.. Den fylkesvise organisasjonsgraden i tabellen under er derfor definert som høy, lav eller gjennomsnittlig. På landsbasis estimerer vi opp mot 86 prosent organisasjonsgrad blant rektorer. Tabell 4.8: Organiseringsgrad av rektorer fordelt på fylke. KS. Stillingskode 7951 og Fylke LAV/HØY Østfold Gjennomsnitt Akershus Høy Hedmark Gjennomsnitt Oppland Gjennomsnitt Buskerud Høy Vestfold Lav Telemark Lav Aust-Agder Høy Vest-Agder Høy Rogaland Høy Hordaland Lav Sogn og Fjordane Høy Møre og Romsdal Høy Sør-Trøndelag Høy Nord-Trøndelag Høy Nordland Gjennomsnitt Troms Høy Finnmark Høy Totalt 86 % Kilde: PAI og Utdanningsforbundets medlemssystemet Tabell 4.9: Rekruteringspotensialet blant rektorer i noen byer. Lokallag Rekruteringspotensialet (%) Bergen 54 Trondheim 62 Stavanger 62 Bærum 55 Drammen 47 Tromsø 63 Sandnes 44 Kristiansand 28 Fredrikstad 36 Kilde: Observasjoner fra lokallag 11
12 Avdelingsleder/Undervisningsinspektør: Tabellen under viser at Utdanningsforbundet har et stort vervepotensial blant avdelingsledere/ undervisningsinspektører. 12
13 Pedagogiske ledere: Om vi benytter PAI registeret i beregningsgrunnlaget, viser tallene at Utdanningsforbundet organiserer rundt 80 prosent av pedagogiske ledere på landsbasis. Om vi tar utgangspunkt i Kostra-tall, blir organisasjonsgraden langt lavere; 66 prosent. Tabell 4.11 viser det fylkesvise rekrutteringspotensialet blant pedagogiske ledere. Stillingskode 7637 innenfor KS tariffområde er benyttet i undersøkelsen, fordi den blir benyttet i PAI. En enkel tilleggsundersøkelse ved å sammenlikne Kostra med UDFs medlemssystem viser rekrutteringspotensial på 47 prosent i Oslo blant pedagogiske ledere i kommunale barnehager (stillingskode 237, 372 og 7637 innenfor Oslo kommunes tariffområde). Tabell 4.11: Rekruteringspotensialet. Pedagogiske ledere. Stillingskode Prosent. Fylke PAI Kostra Østfold Akershus Hedmark Oppland 4 31 Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms 7 32 Finnmark Landet Kilde: PAI, Kostra og Utdanningsforbundets medlemssystem 13
14 Styrere: Analysen av styrere er basert på datagrunnlag fra Kostra og medlemssystemet. Analysen tar for seg stillingskodene 124, 125, 288, 289, 7451 og 7453 (leder og fagleder) innenfor KS og Oslo sine kommunale barnehager (avtalekode 2000 og 3000). 14
15 Styrere i lokallagene til de største byene: Ved å bruke Kostra, er det mulig å analysere rekruteringspotensialet blant styrere i de største lokallagene (tabell 4.13). Tabell 4.13: Rekruteringspotensialet, styrere i store lokallag. Prosent. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Rekruteringspotensialet Kilde: Kostra og Utdanningsforbundets medlemssystem Tabellen under viser et sprik mellom hvor mange styrere Utdanningsforbundets lokallag oppgir at det er i kommunen, og hvor mange styrere Kostra har registrert i kommunen. Det kan være flere forklaringer på dette. Det kan være slik at det er flere potensielle medlemmer blant styrere (og andre grupper) enn lokallagene faktisk er klar over. Vi går imidlertid ikke videre inn på dette her. Tabell 4.14: Totalt antall styrere i noen ulike byer ut fra Kostra og observasjoner i UDFs største lokallag. By Kostra Lokallagenes observasjoner Bergen Trondheim Stavanger Bærum Drammen Tromsø Sandnes Kristiansand Fredrikstad Sum Kilde: Kostra og observasjoner gjort av UDFs lokallag 15
16 5. Oppsummering Tabell 4.15: Oppsummerende tabell med estimert antall potensielle til rekruttering og organisasjonsgrad Område Rekrutteringspotensialet (antall) Organisasjonsgrad (%) SUM KS ,4 - Barnehage ,4 - Skoleverket* Ledere Oslo barnehage ,1 Sum Private barnehager ,4 *Adjunkter og lektorer -PBL-A Oppsummeringstabellen er i likhet med andre tall i rapporten estimeringer. Av tabellen over ser vi at det er en relativt høy andel organiserte i KS. Spesielt høy er organisasjonsgraden i barnehager med 87,4 prosent. Blant adjunkter og lektorer er det noe lavere organisasjonsgrad, mens klart lavest finner vi blant ledere i kommunene med bare 58 prosent organisasjonsgrad. Tabellen viser videre at selv om organisasjonsgraden er høy i kommunal sektor er det også her det er flest antall medlemmer som er mulig å rekruttere. Samlet anslår vi at det er mulig å rekruttere over medlemmer til i kommunal sektor, hvorav omtrent er blant adjunkter og lektorer. Litt over halvparten av potensielle ledermedlemmer er organisert i Utdanningsforbundet. Det er langt under organisasjonsgraden i andre medlemsgrupper. Private barnehager har en klart lavere organisasjonsgrad enn offentlige barnehager. Det er interessant at PBL-A har høyere organisasjonsgrad enn gjennomsnittet til private barnehager. En grunn til at PBL-A har høyere organisasjonsgrad og kan se ut til å ha en bedre kultur for organisering kan være at de har etablert en tariffavtale. Rapporten er skrevet med utgangspunkt i Utdanningsforbundets Strategiplan for verving fra Vi har også gjengitt noen av de utfordringene knyttet til organisasjonsgrad og medlemspotensiale som ble presentert i et diskusjonsnotat fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) på oppdrag fra Unio. Både denne rapporten, og de jevnlige rapportene om medlemsutvikling som blir publisert på intranettet og Min Side, er ment som bidrag for å øke tillitsvalgtes kunnskap om medlemmene og potensielle medlemmer. Slik kunnskap vil igjen gjøre oss bedre i stand til å jobbe målrettet med vervearbeidet, og identifisere hva som virker bra og hva som virker mindre bra. Vi håper innholdet inspirerer fylkeslag og lokallag til å «forske» på organisasjonsgrad og rekrutteringspotesial i egne rekker. 16
17 Vedlegg Tabell 4.3 (diagrammene) ØSTFOLD AKERSHUS HEDMARK OPPLAND BUSKERUD VESTFOLD TELEMARK AUST-AGDER VEST-AGDER ROGALAND HORDALAND Grunnskole SOGN OG FJORDANE MØRE OG ROMSDAL SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG NORDLAND TROMS FINNMARK SUM ØSTFOLD AKERSHUS HEDMARK OPPLAND BUSKERUD VESTFOLD TELEMARK AUST-AGDER VEST-AGDER ROGALAND HORDALAND SOGN OG FJORDANE Videregående skole MØRE OG ROMSDAL SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG NORDLAND TROMS FINNMARK SUM ØSTFOLD AKERSHUS HEDMARK OPPLAND BUSKERUD VESTFOLD TELEMARK AUST-AGDER VEST-AGDER ROGALAND HORDALAND SOGN OG FJORDANE MØRE OG ROMSDAL SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG NORDLAND TROMS FINNMARK SUM GSK+VGS Tabell 4.4 (diagrammet) 60,0 Ansatte med førskolelærerutdanning i offentlige og private barnehager som ikke er medlem av Utdanningsforbundet. I prosent. 50,0 48,0 40,0 30,0 34,7 40,0 24,3 24,1 34,3 33,2 27,2 42,5 35,7 34,9 33,0 27,5 30,6 27,4 20,0 15,9 20,1 18,6 10,0 7,4-17
18 Tabell 4.7 (diagrammet) Tabell 4.9 (diagrammet) 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 28 % 36 % 44 % 47 % 54 % 55 % 62 % 62 % 63 % 52 % 20 % 10 % 0 % Rekruteringspotensialet Tabell 4.10 (diagrammet) Rogaland Akershus Møre og Romsdal Telemark Finnmark Sør-Trøndelag Landet Buskerud Nordland Hordaland Troms Hedmark Oppland Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Aust-Agder Østfold Vest-Agder Vestfold Organiseringsgrad, PAI Organiseringsgrad, Kostra Tabell 4.11 (diagrammet) 18
Om tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2018
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - desember 2018
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
Detaljer3. Behov for årsverk og ansettelser fram mot Alle sektorer.
1. Innledning KS har beregnet rekrutteringsbehovet i de ulike KSregionene fram mot 2026. Dette notatet gir en kort gjennomgang av resultatene. Beregningene er gjort med utgangspunkt i data fra KS PAIregister,
DetaljerHL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00
Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets
DetaljerKapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene
LANDSMØTET 2015 LANDSMØTET 2015 2. 5. november Bakgrunnsdokument til landsmøtesak 6.4/15 Organisasjonen i utvikling Et blikk på organisasjonen Dette bakgrunnsdokumentet er ment å gi et innblikk i organisasjonens
DetaljerOppsummering tariffhøring 2014 og veien videre FAS-samling 27. februar 2014 på Lillestrøm. Bjørg Sundøy Seniorrådgiver, seksjon forhandlinger
Oppsummering tariffhøring 2014 og veien videre FAS-samling 27. februar 2014 på Lillestrøm Bjørg Sundøy Seniorrådgiver, seksjon forhandlinger Disposisjon Den organisasjonsmessige behandlingen Oppsummering
DetaljerEstimert innsamlet beløp husvis pr
Estimert innsamlet beløp husvis pr.26.4.212 Antall Estimerte Innsamlede Estimert Antall faste innsamlings- gaver totalt innsamlede Fylker medlemmer givere beløp FG så langt i år beløp 1 Østfold 18 71 19
DetaljerMedlemsutvikling Fagforbundet 1. mai 2016
Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 01.01.16 01.02.16 01.03.16 01.04.16 01.05.16 Endring siste måned Endring i år 01 Østfold 20 516 20 568 20 616 20 622 20 700 78 184 02 Akershus 24 601 24 642
DetaljerSkolebidragsindikatorer i videregående skole analyse
Skolebidragsindikatorer i videregående skole 2017-18 analyse I år er første gang Utdanningsdirektoratet selv har utviklet skolebidragsindikatorer. Her kan du lese vår analyse av resultatene. STATISTIKK
DetaljerGSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring
GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2012 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 14. desember 2012. Alle tall og beregninger
DetaljerVoksne i grunnskoleopplæring 2018/19
Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19 STATISTIKK SIST ENDRET: 13.12.2018 Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2018 er tilgjengelige på gsi.udir.no fra og med 13. desember 2018.
DetaljerDette notatet sammenligner rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene. Disse regionene er:
1. Innledning KS har beregnet rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene fram mot 224. Dette notatet gir en kort gjennomgang av resultatene. Beregningene er gjort med utgangspunkt i data fra KS PAI-register,
DetaljerFortsatt økning i tilgangen til uføreytelser, men veksten er avtakende
Statistikk over uføreytelser første kvartal 27 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Heidi Vannevjen, heidi.vannevjen@nav.no.
DetaljerAnalyse av markeds og spørreundersøkelser
Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som
DetaljerTall og analyse av barnehager Innhold STATISTIKK SIST ENDRET: Barn i barnehagen - Flere minoritetsspråklige barn i barnehage
Tall og analyse av barnehager 2017 STATISTIKK SIST ENDRET: 15.02.2018 Innhold Barn i barnehagen - Flere minoritetsspråklige barn i barnehage Dekningsgrad - Økning i andel minoritetsspråklige barn i barnehage
DetaljerPersonell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002
Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og
DetaljerUtgangspunkt til Arendalsuka 18. august Foreløpige resultater fra årets Arbeidslivsbarometer
Utgangspunkt til Arendalsuka 18. august 2016 Foreløpige resultater fra årets Arbeidslivsbarometer 1 Om YS Arbeidslivsbarometer Arbeidslivsbarometeret er et måleinstrument som måler trykket i norsk arbeidsliv.
DetaljerFebruar Læremiddelundersøkelse for KS
Februar 2017 Læremiddelundersøkelse for KS Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse har ofte behov for
DetaljerNorge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no
Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i regning 2013
Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene
DetaljerTabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden 2011
Tabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden I arbeidsrettede tiltak 58 643 60 466 62 052 61 228 61 703 57 622 48 045 53 062 56 429 57 694 Ikke i arbeidsrettede tiltak
DetaljerOm statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper
Om statistikken Innhold i rapporten alderspensjonister fordelt på delytelse. Se i Om statistikken, under relatert informasjon, for forklaring av de forskjellige delytelsene. Formål/bestiller Målgruppe
DetaljerMedlemsutvikling Fagforbundet 1. september 2009
Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 02.01.09 03.08.09 01.09.09 Endring siste måned Endring fra 02.01.09 01 Østfold 18 179 18 263 18223-40 44 02 Akershus 21 012 21 282 21226-56 214 03 Oslo 34
DetaljerMedlemsutvikling i Utdanningsforbundet for 2014
Saksframlegg Sentralstyret Møtedato: Arkivreferanse: Saksbehandler: 27.01.2015 14/00230-4 Kirsti Renate Sommerdal Medlemsutvikling i Utdanningsforbundet for 2014 Sammendrag: Sentralstyret får i denne orienteringssaken
DetaljerMedlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005
Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 27.06.05 01.07.05 08.08.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold
DetaljerGSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring
GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger
DetaljerI samfunnskontrakt for flere læreplasser er det et mål om at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass.
Flere søker og flere får læreplass I 2018 var det over 29 000 søkere til læreplass, og rekordmange av disse, 74 prosent fikk læreplass. De siste årene har andelen søkere som har fått godkjent lærekontrakt
DetaljerSupplerende tildelingsbrev
Side 1/5 Vår dato: 27.06. Vår referanse: 2016/9010 Tabell 1 Kapittel 225 Tiltak i Grunnopplæringen 63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen 63.11 Tilskudd til grunnskoler i samiske distrikter Post 63.11
DetaljerI dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring.
Hva vet vi om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning? Statistikknotat 6/2018 I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen
DetaljerOm statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.
Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten
DetaljerOm statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.
Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten
DetaljerOm tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016
Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i regning,
Analyse av nasjonale prøver i regning, 2008 2010 Denne analysen fremstiller nasjonale, fylkesvise og kommunale endringer i resultater fra nasjonale prøver i regning for 2008 til 2010. Det presenteres også
DetaljerMedlemsutvikling 2015
Saksframlegg Sentralstyret Møtedato: Arkivreferanse: Saksbehandler: 16.02.2016 14/00230-5 Kirsti Renate Sommerdal Medlemsutvikling 2015 Sammendrag: Sentralstyret får i denne orienteringssaken forelagt
DetaljerØkende antall, avtakende vekst
Uføreytelser pr. 3 september 27 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no. Økende antall, avtakende
DetaljerUføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 22.1.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall
DetaljerUtviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.6.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler
DetaljerI 2018 var det totalt nye lærlinger. Det er 987 flere enn i fjor
Statistikk om lærlinger, lærebedrifter og fagbrev (analyse) Her finner du tall for fag og yrkesopplæringen for 2017-18. Du kan lese om hvor mange lærlinger som startet i lære, hvor mange lærebedrifter
DetaljerGSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring
GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2015 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 11. desember 2015. Alle tall og beregninger
DetaljerRegionreform diskusjonsnotat til fylkesavdelingene
Regionreform diskusjonsnotat til fylkesavdelingene Bakgrunn: Ny fylkesinndeling fra 2020 Stortinget har vedtatt regionreform. Fra 2020 skal 19 fylkeskommuner bli til 11. Oppgavefordelingen blir kjent 15.
DetaljerGSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring
GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i engelsk 2013
Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene
DetaljerFebruar Læremiddelundersøkelse for KS
Februar 2017 Læremiddelundersøkelse for KS Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse har ofte behov for
DetaljerFørstegangskjøpere. En rapport fra
Førstegangskjøpere 217 FØRSTEGANGSKJØPERE AV BOLIG I NORGE 27-217 En rapport fra Førstegangskjøpere i Norge 27-217 Rapport fra Norges Eiendomsmeglerforbund og Ambita mars 218 Norges Eiendomsmeglerforbund
DetaljerArbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet motivasjon, vilkår og rolle. Rapport 2/2018
Arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet motivasjon, vilkår og rolle Rapport 2/2018 Arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet motivasjon, vilkår og rolle Rapport 2/2018 Utgitt i seksjon for
DetaljerOm tabellene. Januar 2018
Sesongjusterte hovedtall om arbeidsmarkedet. 2018 Om tabellene 2018 Alle tallene i disse tabellene er sesongjustert. "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert
DetaljerFebruar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017
Februar - 2017 Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse
DetaljerUføreytelser pr. 30. juni 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. juni 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 25.8.29. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall mottakere
Detaljer7 av 10 lærlinger er i arbeid første år etter fagprøven. Bygg- og anleggsteknikk har flest i arbeid.
Sysselsetting av nyutdannede fagarbeidere 2017 7 av 10 lærlinger er i arbeid første år etter fagprøven. Bygg- og anleggsteknikk har flest i arbeid. ARTIKKEL SIST ENDRET: 29.08.2018 Hva viser statistikken?
DetaljerUføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 27.1.29. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall
DetaljerMARKEDSRAPPORT FRA NHR. MAI OG ÅRETS SÅ LANGT PR
MARKEDSRAPPORT FRA NHR. MAI OG ÅRETS SÅ LANGT PR. 31.05. SEKSJON 2 SOM VISER TABELLER MED KOMMENTARER TIL ALLE FYLKENE. Hyggelighets i rapporten: Aller først bør man huske på at mai 2016 var store deler
DetaljerUføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. desember 29 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl, 4.2.21. // NOTAT Antall uføre øker fortsatt Økningen i antall mottakere
DetaljerUførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 31. mars 21 Notatet er skrevet av Therese Sundell..21. // NOTAT Svak økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning
DetaljerUførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 3. juni 21 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl 26.8.21. // NOTAT Økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning i
DetaljerSkredsikringsplaner oppsummering og veien videre
Temadag skred og skredvarsling 10.4.2013 Skredsikringsplaner oppsummering og veien videre Randi Harnes Veg- og transportavdelingen Vegdirektoratet Oppsummering av arbeidet til nå Oppdateringen av de regionvise
DetaljerAnalyser karakterstatistikk for grunnskolen
Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 009-00 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 00. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget
DetaljerKartlegging av skolenes godkjenningsstatus etter miljørettet helsevernregelverket
Kartlegging av skolenes godkjenningsstatus etter miljørettet helsevernregelverket Forankring og formål Denne kartleggingen følger opp brev av 10.06. 2013 fra Helsedirektoratet og brev 28.02. 2013 fra statsrådene
DetaljerDrepte i vegtrafikken
i vegtrafikken Årsrapport Januar 2016 Vegdirektoratet 16-0232 grafisk.senter@vegvesen.no Foto: Colourbox.com i vegtrafikken Årsrapport Vegdirektoratet, januar 2016 Denne rapporten sammenstiller opplysninger
DetaljerUføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. juni 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 26.8.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall mottakere
DetaljerUtviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 3.11.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er
DetaljerElevtall ungdomsskolen utvidet analyse Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 3/2011 ( )
Elevtall ungdomsskolen 2010-2011 utvidet analyse Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 3/2011 (17.3.2011) Innledning Utdanningsdirektoratet har publisert elevtall for skoleåret 2010-2011.
DetaljerNY OFFENTLIG TJENESTEPENSJON ØKONOMISKE OG SENIORØKONOMISKE KONSEKVENSER. Senter for seniorpolitikk, Oslo 24. april 2019
NY OFFENTLIG TJENESTEPENSJON ØKONOMISKE OG SENIORØKONOMISKE KONSEKVENSER Senter for seniorpolitikk, Oslo 24. april 2019 1 Dagsorden ny offentlig tjenestepensjon 1) Hvem berøres, hvor mange er de og hvor
DetaljerSpørsmål til skriftlig besvarelse 1354/ 2017, utviklingen i sysselsettingen og mottak av ulike stønader fra 2013
Statsråden Stortingets president Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 Oslo Deres ref Vår ref 17/2257 Dato 29. juni 2017 Spørsmål til skriftlig besvarelse 1354/ 2017, utviklingen i sysselsettingen og mottak
DetaljerSelvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år Antall. Selvmord etter kjønn og årstall Antall
1969 Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år -. Antall Hvert 5. år er valgt ut for å vise tallene over en lengre periode I var det totalt 593 selvmord, som inkluderte 403 selvmord blant menn og 190
DetaljerBrukerundersøkelse blant kandidatene 2003
Brukerundersøkelse blant kandidatene 2003 Kvinnebasen er et redskap for bedrifter, institusjoner og organisasjoner på jakt etter de «beste hodene». Både offentlig og privat sektor kan tjene på å bruke
DetaljerLæringsnettverk for kommuner. 1 nasjonalt, 11 regionale + Tønsberg. Totalt 81 LN
Læringsnettverk for kommuner Fullført i 2013: Fullført i 2014: Fullført i 2015: Fullført i 2016: Fullført i 2017: Fullført i 2018: Oppstart i 2018: 2 nasjonale + 8 regionale 16 regionale 12 regionale 10
DetaljerPåsatt brann i skolen
Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.
DetaljerUføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. mars 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 16.6.29. // NOTAT Økning i antall mottakere av uføreytelser
DetaljerINTERESSANTE HØYDEPUNKTER I DENNE RAPPORTEN
INTERESSANTE HØYDEPUNKTER I DENNE RAPPORTEN Det er en marginal nedgang i antall solgte rom i juli i forhold til juli 2016. Likevel er det mange rekorder å lese om i rapporten. Så langt i år er det en liten
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i regning 2011
Analyse av nasjonale prøver i regning Denne analysen omhandler nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på., 8. og 9. trinn for. Sammendrag Guttene presterer noe bedre
DetaljerUngdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012
Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 1. februar 2012 viser at 20 090 ungdommer var i oppfølgingstjenestens
DetaljerFravær i videregående skole skoleåret
Fravær i videregående skole skoleåret 21-19 Tre år etter fraværsgrensen ble innført ser vi at dagsfraværet i videregående holder seg stabilt med fjorårets nivå, men med en liten økning i timefraværet fra
DetaljerScenarier Østfold. Casesamling16. juni 2015
Scenarier Østfold Casesamling16. juni 2015 Befolkningsveksten 130 125 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Omtrent som middels siden 2000. 120 115 114,7 Buskerud Vest-Agder Østfold Norge Vestfold
DetaljerNorges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013
Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall
Detaljer2 kvartal 2013 aksjestatestikk: Antall menn som eier aksjer: Til en samlet verdi: 48,7 mrd
2 kvartal 2013 aksjestatestikk: Antall menn som eier aksjer: 243 744 Til en samlet verdi: 48,7 mrd Antall kvinner som eier aksjer: 111 544 Til en samlet verdi: 14,3 mrd Det er til sammen 355 288 privatpersoner
DetaljerAndelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge
Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen
DetaljerØnsker om og forutsetninger for å undervise på trinn
Ønsker om og forutsetninger for å undervise på 1. 4. trinn resultater fra medlemsundersøkelse Rapport 2/2019 Ønsker om og forutsetninger for å undervise på 1. 4. trinn resultater fra medlemsundersøkelse
DetaljerBoligmeteret oktober 2014
Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen
DetaljerAksjestatistikk Andre kvartal Året 2016 Statistikk nordmenn og aksjer. Året 2016 Statistikk nordmenn og aksjer
Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 Året 2016 Statistikk nordmenn og aksjer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS).
DetaljerArbeidsliv, velferd og integrering. Elisabeth Holen, fylkesdirektør i NAV Buskerud Drammen
Arbeidsliv, velferd og integrering Elisabeth Holen, fylkesdirektør i NAV Buskerud Drammen 24.03.17 NAVs oppdrag Flere i arbeid Bedre brukermøter Økt kompetanse med utgangspunkt i samfunnsoppdraget STATSBUDSJETTET
DetaljerGruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %
Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt
DetaljerProsjektledersamling overgangsprosjektet
Kjetil Helgeland, Utdanningsdirektoratet Fornebu, 1 100 100 90 90 80 80 70 70 60 50 40 40 30 30 20 20 10 10 10 0 0 Elever Elever og og og lærlinger lærlinger som som fullfører fullfører og og og består
DetaljerAksjestatistikk Andre kvartal Året 2015 Statistikk private aksjonærer. Året 2015 Statistikk private aksjonærer
Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 Året 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS).
DetaljerDisposisjon. «Hva særpreger våre regioner mht FoU/mangel på FoU?
«Hva særpreger våre regioner mht FoU/mangel på FoU? Disposisjon Regionens Innovasjon og FoU i et internasjonalt perspektiv Regionens FoU et nasjonalt perspektiv Regionens kompetansekapital i et internasjonalt
DetaljerOSEAN Framdriftsrapport. Per 31. oktober 2014
OSEAN Framdriftsrapport Per 31. oktober 214 Antall legekontor med OSEAN Planlagt totalt Resultat Måloppnåelse 1644 1) 141 2) 77% 3) 1) Tall per 31.1 er basert på kundelister fra leverandørene. Dette gir
DetaljerOMNIBUS UKE Greenpeace Periode Sitat for media: Innhold
OMNIBUS UKE 9 2004 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start Avsluttet 21.feb 24.feb Antall respondenter 1292
DetaljerEiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014
EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig
DetaljerDrepte i vegtrafikken 3. kvartal 2015
Vegdirektoratet, oktober 2015 Knut Opeide i vegtrafikken i vegtrafikken-3.kvartal 2015 i vegtrafikken Vegdirektoratet, oktober 2015 Denne rapporten sammenstiller opplysninger om drepte trafikanter per
DetaljerForeldrebetaling i barnehager etter 1. mai 2004
1 Foreldrebetaling i barnehager etter 1. mai 04 Rapport fra undersøkelse blant kommunene og private barnehager Juni 04 2 Innhold: Side Om undersøkelsen 3 Oppsummering 4 Pris pr måned for en ordinær heldagsplass
DetaljerOppsummering av kommunenes rapportering på barnevernfeltet 2010
Vedlegg til pressemelding Oppsummering av kommunenes rapportering på barnevernfeltet 2010 Her presenteres hovedpunktene i halvårsrapporteringer for 2010. Tallene som oppgis er basert på kommunenes rapporteringer
Detaljer