Kolbergs misbruk av formuesskatten

Transkript

1 Hele denne avisen er en annonse fra nho Politikk for morgendagens næringsliv august 2008 Kolbergs misbruk av formuesskatten Formuesskatten går særlig ut over gründere, eiere og bedrifter med begrenset kapital, mener Finn Bergesen jr. Martin Kolberg er ute etter de rike, men ofrer småbedriftene og småbedriftseierne på den politiske og ideologiske retorikkens alter, sier han. les mer side 4-5 Liv etter Union Klosterøya er blitt en levende næringspark en liten by i byen. les mer side 8-9 nydalens omstilling næringsklynger fremmer entreprenørskap. les mer side 12 Sats på byene norge må utvikle byene for å konkurrere globalt. les mer side 13

2 2 Hele denne avisen er en annonse fra nho August 2008 utfordringer Småbedriftene: Finn Bergesen jr., FOtO: JO MICHAel administrerende direktør, NHO. morgendagens næringsliv Norsk næringsliv er god på omstillinger. Næringslivet trenger en politikk som støtter opp om bedriftenes mulighet for å gjennomføre nødvendige omstillinger. I et land hvor arbeidskraft er blitt et knapphetsgode, mener NHO politikerne bør være mer interessert i å bidra til vellykkede endringsprosesser. Endring frigjør arbeidskraft og ressurser som kan bidra til å løse nye oppgaver. I stedet for ensidig å arbeide for å opprettholde bedrifter, burde politikerne derfor legge forholdene til rette for å skape nye, lønnsomme arbeidsplasser. I denne avisen kan du lese mer om hvorfor et omstillingsdyktig næringsliv trenger ny næringspolitikk. God lesing! Finn Bergesen jr. Administrerende direktør Lokalsamfunnets bærebjelke småstedene blir stadig mindre preget av hjørnestensbedrifter. et mer differensiert næringsliv øker overlevelsesevnen for norske lokalsamfunn. Småbedriftene gir lokalsamfunnet flere ben å stå på, og gir en jevnere utnyttelse av de menneskelige ressursene, men gir også den enkelte et variert inntektsgrunnlag gjennom yrkeskombinasjoner. I økonomiske kriser gir derfor småbedriftene bedre motstandsevne både for lokalsamfunnet og den enkelte. Rundt tre fjerdedeler av norske industriforetak regnes som små, med under 20 ansatte. Detaljhandelen består nesten utelukkende av småbedrifter. I dag har vi godt og vel aktive virksomheter i privat sektor. Hele to av tre er småforetak med eier som eneste ansatt. Per 1. januar i fjor sysselsatte de private bedriftene 1,5 millioner, hvorav 42 prosent i virksomheter med over 100 ansatte. Disse utgjør ikke mer enn en halv prosent av antallet norske foretak. Derimot er det i dette segmentet vi finner den største omsetningen, på hele 47,5 prosent (2004-tall). hemsedal på topp Det er i Hemsedal vi finner den største tettheten av virksomheter per innbygger. I det hele tatt skiller småkommunene seg positivt ut. Nå er det selvfølgelig ikke så mystisk at småbedriftenes velbefinnende er bra for lokalsamfunnet, sier professor Kjell G. Salvanes ved NHHs Institutt for samfunnsøkonomi. De betaler skatt og bidrar gjennom behovet for arbeidskraft til bosetting og dermed fremveksten av kultur- og fritidstilbud, som gavner lokalsamfunnet under ett i tillegg til den positive effekten på nasjonalregnskapet, legger han til. odda har klart omstillingen Tradisjonelt har vi hatt mye ensidighet i lokalsamfunnene i form av hjørnestensbedrifter, innenfor metallindustrien ikke minst, som har konkurrert med utenlandske Professor Kjell G. Salvanes ved NHHs Institutt for s differensiert næringsliv i distriktene øker overlevel til at de eksisterende bedriftene har maktet å orien virksomheter i bransjen. De norske industriforetakenes fremste fortrinn har vært rimelig kraft som ikke lenger er så selvsagt. Med et mer nho, SmtingEt Dagens Næringsliv, 26. august 2008 Utgitt av nho i forbindelse med. Produsert i samarbeid med Mediaplanet Trykk: Dagblad-Trykk ansvarlig redaktør: Elsbeth Tronstad Prosjektleder : Unni Skjelnes E-post: unni.skjelnes@nho.no tlf: adm.dir: Ståle Husby Produksjonssjef: Bjarne S. Brokke Design: Tonje Robertsen og Tonja I.Sødal Prosjektleder : Birger Søiland E-post: birger.soiland@mediaplanet.com tlf: FOrsIdeFOtO: FINN BerGeseN Jr. : KrIstIN lyseggen, KlOsterøyA : KlOster øya OG stoa CHOKOlAde, ByBIlde : BerIt roald/scanpix, erling lae : KrIstIN lyseggen. NTNU VIDERE Etter- og videreutdanning fra NTNU Lenge siden sist? Ny teknologi og moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi gir oss mengder med muligheter. Men det er krevende å henge med. NTNU VIDERE gir deg flere bein å stå på. NTNU VIDERE tilbyr mer enn 150 enkeltkurs, åtte kursserier og seks masterprogram. Våre kurs er utviklet for at du skal kunne jobbe ved siden av. De fleste kursene har korte samlinger, men ellers kan du befinne deg hvor som helst bare du har internett. Da har du tilgang til undervisningsmateriell og du kan diskutere med forelesere og medstudenter. Se våre nettsider for informasjon om kurs og studier. Telefon: E-post: videre@adm.ntnu.no Vi sender deg kursinformasjon registrer deg på

3 August 2008 Hele denne avisen er en annonse fra nho 3 småbedriften noe som vanskeliggjør etablering i utlandet, er at underskudd ute ikke kan fradragsføres hjemme. Det må vi gjøre noe med. Siden etableringen for rundt 25 år siden har Nikita-kjeden vokst uten drahjelp fra eksterne investorer. Ifølge Inger Ellen Nicolaisen er selskapets kapital basert på lån og på resultatene som er oppnådd i årenes løp. FOtO: NIKItA amfunnsøkonomi drar frem Odda kommune som eksempel på at et mer sesevnen. - Kommunen har klart å tiltrekke seg ny virksomhet, i tillegg tere seg mot nye markeder, sier han. FOtO: ArNe årseth differensiert næringsliv i distriktene øker overlevelsesevnen. Hittil ser det ut til at lokalsamfunnene har taklet denne omstillingen svært bra. Se på Odda kommune for eksempel. Kommunen hadde i sin tid en svært ensidig industrivirksomhet, men har klart å tiltrekke seg ny virksomhet, i tillegg til at de eksisterende bedriftene har maktet å orientere seg mot nye markeder. Det ser også ut til at Odda har evnet å utnytte de naturskjønne omgivelsene godt med tanke på turistnæringen, mens Sauda, som det på mange måter er nærliggende å sammenligne med, ikke har lykkes i samme grad. Stor forskjell Professoren peker på at det er stor forskjell på hvor aktive kommunene er i forhold til det lokale næringslivet, men viser til at det også er forskjell på hvordan de større konsernene håndterer nedleggelser: Hydro, for eksempel, har en hel plan for omstilling, der de inviterer den berørte kommunen og arbeidstakerne med på en strategi for fremtiden etter avvikling. Den innstillingen kan utgjøre et være eller ikke være for arbeidsplassene i lokalsamfunnet. Pelle Gangeskar, næringsrådgiver i Odda, forteller at kommunen i dag sitter tilbake med to av tidligere tre store industribedrifter. Men underleverandørene, som mistet en stor kunde, har vært flinke til å rette seg Nå er det selvfølgelig ikke så mystisk at småbedriftenes velbefinnende er bra for lokalsamfunnet. KJell G. salvanes, professor, NHHs INstItutt FOr samfunnsøkonomi. mot nye markeder. Vi har fått et mer variert jobbtilbud, med cirka 100 SMB-foretak som har vist god evne til å samarbeide i konkurranse med de store totalentreprenørene.reiselivsnæringen har sett en formidabel vekst, forteller han. Bare i fjellene rundt Odda har vi kommersielle sengeplasser tilsvarende Oslo Plaza to ganger, sier næringsrådgiveren. Lokalbedrifter Hemsedal kan skilte med 138,6 bedrifter per 1000 innbyggere, etterfulgt av Bykle (124,2), Hol (111,3) og Eidfjord (110,4). Andre kommuner med mer enn 100 bedrifter per 1000 innbyggere er: Modalen, Nore og Uvdal, Sirdal, åseral, Øystre Slidre og Gol. Landets folkerikeste kommune, Oslo, kommer på en 13.-plass. Fra én salong til imperium Mange mener skatter, avgifter, byråkrati og forordninger hindrer norsk vekst, men Inger ellen Nicolaisen bak frisørkjeden Nikita står som lysende eksempel på at vekst er mulig. pressen skrev om oss i fjor, kaller jeg Det krisemaksimering. Det ble hevdet at vi hadde mye gjeld, men vi hadde også varelager og penger på bok. Vi foretok store investeringer med etableringen i Sverige og i UK. Med så tunge løft kan man ikke samtidig ha høy egenkapital. Man må så før man høster, og målet vårt er 500 salonger i Europa. Her har UK en nøkkelrolle, som hårmotens Mekka, sier hun, og tilføyer at kjeden har hatt mange gode år. Hjemme økte overskuddet i fjor fra 15,5 til 28,2 millioner. Vi lever etter adferd skaper adferd-prinsippet, der kjedens beste salonger står modell, sier hun. Nå har de investert i nye avdelinger og bedrifter, ute og hjemme. Et djervt skritt i norsk sammenheng, fortsetter Nicolaisen, som er fast bestemt på å stå på egne ben. må tape litt for å tjene mye Siden etableringen for rundt 25 år siden har Nikita-kjeden vokst uten drahjelp fra eksterne investorer. Ifølge Nicolaisen er selskapets kapital basert på lån og på resultatene som er oppnådd i årenes løp. Det har vært et bevisst valg selv å føre kontroll med utviklingen i gruppen, som de siste årene har resultert i den voldsomme ekspansjonen. Det blir prøving og feiling, men man må tape litt for å tjene mye. Det er det som er entreprenørskap, mener hun. Fradragsføring av utenlandsunderskudd Nicolaisen er vant til å løse problemer i møte med hindringer, men er med på at det ligger mye arbeid i ulike nasjonale regler, nye driftsmodeller og overraskelser. Hun er glad for at det satses på entreprenørskap, om ikke helt fornøyd. Noe som vanskeliggjør etablering i utlandet, er at underskudd ute ikke kan fradragsføres hjemme. Det må vi gjøre noe med. De som gjør det bra hjemme, tør ikke satse ute. Jeg savner også et sted å henvende seg for praktisk hjelp til etablering i utlandet. Nikita-kjeden ble i vår tildelt den internasjonalt anerkjente Global Salon Business Award. Jeg har et avslappet forhold til slikt, men bevares, det legges merke til ute, og det kommer definitivt til å være til hjelp når vi etablerer oss i nye markeder, sier Nicolaisen. Rivende utvikling inger Ellen nicolaisen etablerte den første Nikitasalongen sammen med sin mann, Ivar Nicolaisen, på Tverlandet utenfor Bodø i Navnet hentet de fra Elton John-låten, som var Inger Ellens favoritt på den tiden. Siden navnet anvendes både som pike- og guttenavn, passet det dame- og herrefrisørene utmerket. For 14 år siden, da det fantes 17 Nikita-salonger i Norge, satte Inger Ellen Nicolaisen seg som mål å ha etablert 50 salonger innen Gruppen har i dag 60 salonger, 450 medarbeidere og en omsetning på 180 millioner kroner. KIlde: NIKItA.NO

4 4 Hele denne avisen er en annonse fra NHo August 2008 Aktuelt Krever revisjonsplikten fjernet Nytten av revisjon må stå i et rimelig forhold til kostnadene, sier NHO-advokat Ingebjørg Harto. Småtinget årets viktigste møteplass NHO arrangerer hvert år Småtinget, Norges største og viktigste møteplass for politikere og ledere av mindre bedrifter. rets Småting er lagt til Grenland et område som har store omstillingsprosjekter bak seg så langt med flere gode resultater. På årets Småting har NHO samlet næringslivsledere, politikere og forskere for å belyse hva som bør gjøres for å få til vellykkede omstillinger. Les mer på: Foto: NHO Lene Søgaard Gloslie Finland og Danmark har allerede innført unntak for revisjonsplikten for små selskaper, og snart følger Sverige etter. På lik linje må revisjonsplikten for små selskaper oppheves i Norge, krever Harto. Skjemaveldet ble nylig beregnet å koste bedriftene svimlende 57 milliarder kroner. NHOs anslag tilsier at revisjon koster de små aksjeselskapene minst 1,5 milliarder kroner en sum som antas å øke betydelig i årene fremover. Revisjonsplikten for små aksjeselskaper fremstår i Næringsdepartementets utredning som dét mest kostnadskrevende enkeltpålegget. Den administrative byrden av revisjonsplikten for et lite aksjeselskap blir uforholdsmessig stor i forhold til den økonomiske aktiviteten i selskapet. Det mest kostnadseffektive forenklingstiltak man kan gjøre for de små bedriftene, er derfor å fjerne revisjonsplikten, mener Harto. På den måten legger vi også til rette for nyetableringer og økt konkurransekraft. Over halvparten av norske aksjeselskaper har en omsetning på under 5 millioner kroner, få eller ingen ansatte og oversiktlige økonomiske forhold. Disse særtrekkene gjør det naturlig å behandle dem på en annen måte enn større selskaper. Unntak, for hvem? Mange av de selskapene som ved en endring vil få unntak fra revisjonsplikten, er små aksjeselskaper i oppstarts- eller etableringsfasen, med en omsetning på under 5 millioner kroner. Målet med opphevelsen av revisjonsplikten er å forbedre bedriftenes mulighet til å overleve og å skape flere trygge arbeidsplasser på sikt. Det er også et mål å stimulere til økt gründervirksomhet i Norge. SPE SPE vil tilsvare det norske aksjeselskapet, altså slik at aksjeeiernes ansvar er begrenset til det de har betalt inn som egenkapital. Et SPE vil kunne stiftes med bare én euro i egenkapital av enkeltpersoner eller av eksisterende bedrifter. Reglene for SPE vil være enklere enn for aksjeselskaper, og de vil være like for SPE-er uansett hvor i EØS de er etablert. Kommisjonen foreslår at SPE skal introduseres 1. juli Foto: Baard M. Barstein Skjemaveldet koster bedriftene 57 milliarder kroner i året. Revisjonsplikten for små bedrifter bør fjernes, mener NHO-advokat Ingebjørg Harto. Ulike konkurranseforhold Innen overskuelig fremtid vil alle land i EU ha valgt å fjerne eller ytterligere å ha hevet terskelen for revisjonsplikt for små aksjeselskaper. Vi risikerer dermed ulike konkurranseforhold mellom Norge og andre land, og vi kan ikke se at det foreligger spesielle nasjonale behov for å forsvare norske særregler på dette området. Revisjonsplikten koster mer enn den smaker, og er heller ingen garanti mot juks, fastslår Harto. I selskap med HSH og Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF) representerer Næringslivets Hovedorganisasjon mindretallet i Revisjonspliktutvalget, som har utredet revisjonspliktens videre skjebne. Letter etablering av aksjeselskaper EU-kommisjonen fremmet før sommeren forslag om ny aksjeselskapsform. Denne vil medføre endringer som også må implementeres i Norge. Aksjeselskaper vil med det nye endringsforslaget kunne etableres for én euro. Dette innebærer en betydelig lettelse for nyetablerere, som i dag må fremskaffe kroner i aksjekapital. Ivrige etablerere må imidlertid vente til 1. juli 2010, som er foreslått for gjennomføring av forslaget, forteller Halvor E. Sigurdsen, advokat i NHO. Den nye aksjeselskapsformen vil få navnet SPE istedenfor AS. Andre endringer som er aktuelle for den nye selskapsformen, er muligheten for å ta ut overskudd gjennom hele året. Det vil også være mulig å ta ut så store beløp man vil, med den begrensning oppad at det fortsatt skal være nok igjen til å dekke gjeld. I tillegg vil det være åpning for selv å bestemme mer rundt den interne organisasjon, som styre og generalforsamling. Om etableringen av SPE vil påskynde harmoniseringen i regelverket rundt den eksisterende aksjeselskapsformen, er noe NHO vil følge nøye, avslutter Sigurdsen. Mange norske familiebedrifter blir svekket i konkurranse med utenlandske bedrifter og bedrifter med institusjonelle eiere, på grunn bedriften for å kunne betale formuesskatt, mener Finn Bergesen jr. - Kolberg skyver de r Taperne er småbedriftene - Jeg reagerer ganske kraftig på den vulgæragitasjonen som nå kjøres i forbindelse med formuesskatten, sier Finn Bergesen jr. - I særlig grad gjelder dette agitasjonen til Arbeiderpartiets generalsekretær Martin Kolberg. mistenkeliggjør alle dem som vil Kolberg fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. Denne skatteformen rammer ikke først og fremst de rike, men titusener av småbedrifter. Kolberg skyver de rike foran seg, sier Finn Bergesen jr. Svekker private eierskap For mange familiebedrifter er situasjonen den at de må ta ut langt større utbytte enn det som tjener bedriften for å kunne betale formuesskatt. De betaler formuesskatt på verdier som er i bedriften. På denne måten blir bedriften svekket. Disse bedriftene blir således svekket i konkurranse med utenlandske bedrifter og bedrifter med institusjonelle eiere. Dette går ut over arbeidsplassene og svekker det private eierskap i Norge. I særlig grad går formuesskatten ut over gründere og eiere og bedrifter med begrenset kapital. Det svekker nyinvesteringer og utvikling i bedrifter, og går ut over arbeidsplassene, særlig i distriktene. Det er ikke bare FrP og Høyre som vil fjerne formuesskatten, det vil også Venstre og Kr.F., og regjeringskollega Sp har også programfestet å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. Vil flå Martin Kolberg er ute etter de rike, men ofrer småbedriftene og småbedriftseierne på den politiske og ideologiske retorikkens alter. Ikke mange rike personer blir rammet av formuesskatt. Det er ikke slik som Kolberg prøver å gi inntrykk av, at dette er et spørsmål om de rike. NHO, Bondelaget og Fiskarlaget har sammen med syv andre organisasjoner krevet at formuesskatt på arbeidende kapital fjernes. Denne alliansen representerer ikke tykke lommebøker og velfylte bankkonti. Det er et tverrsnitt av mindre bedrif-

5 August 2008 Hele denne avisen er en annonse fra NHO 5 Aktuelt Norges største SMB-organisasjon NHO er landets største organisasjon for små og mellomstore bedrifter. 75 prosent av medlemsbedriftene har færre enn 20 årsverk. Under 5 prosent av NHOmedlemmene har mer enn 100 årsverk. Antall medlemmer i NHO stiger stadig. I løpet av det siste halvannet år har NHO fått over 2000 nye medlemmer. Godt omdømme og mange medlemmer gir NHO gjennomslagskraft. Les mer om oss på: Både EU og flere medlemsland har vedtatt 25 prosent som mål for gevinsten ved forenkling. Våre beregninger viser at regjeringens forslag innebærer mindre enn én prosents forbedring, sier Petter Haas Brubakk, direktør for Næringspolitikk i NHO. Foto: NHO 120 tiltak med liten effekt av at de må ta ut langt større utbytte enn det som tjener ike foran seg ter i Distrikts-Norge, og formuesskatten betales av verdier som fiskebåter, gårder, lastebiler, snekkerverksteder, små fiskeindustribedrifter, gode ideer. Kort sagt er dette en skatt på grunnlaget for arbeidsplassene i små og mellomstore bedrifter i Distrikts-Norge. I mange tilfeller blir bedrifter solgt fordi eierne ikke kan betale skatten. I de tilfellene bedriftene blir solgt til utlandet, blir dette et tap av norske arbeidsplasser. Formuesskatten på arbeidende kapital er en skatt som de andre europeiske landene har kvittet seg med. Sosialdemokratene og LO i Sverige var med på å fjerne denne skatteformen på 90-tallet, ganske enkelt fordi det var samfunnsmessig klokt. Kolberg har noe å lære av sine svenske partikamerater, sier Bergesen. Påstand Dette hevder Martin Kolberg: Foto: Kristin Lyseggen De som vil fjerne formuesskatten, vil gi millioner i skattelette til de rikeste og milliarder i velferdskutt til folk flest. Kilde: VG Vi får forsøke å flå de rike så godt vi kan ved å fortsette den linjen regjeringen følger med skjerpelser i formuesskatten. Kilde: Intervju, NTB. Offentlige rapporteringskrav koster bedriftene svimlende 57 milliarder kroner årlig. Selv om regjeringen har lagt frem 120 forenklingsforslag blir det i virkeligheten ikke særlig mye enklere for norske småbedrifter, mener NHO. Lene Søgaard Gloslie har i handlingsplanen ikke satt Næringsministeren noen tall for kostnadsreduksjonen. Både EU og flere medlemsland har vedtatt 25 prosent som mål for gevinsten ved forenkling. Våre beregninger viser at regjeringens forslag innebærer mindre enn én prosents forbedring, og det er for smått, sier Petter Haas Brubakk, direktør for Næringspolitikk i NHO. Brubakk finner det likevel positivt at regjeringen har kommet med en handlingsplan, og at fokus rettes mot å skape en bedre hverdag for småbedriftene. En sak NHO har jobbet for i mange år. Umiddelbart kan det virke overbevisende når Næringsdepartementet legger frem 120 tiltak for å forenkle. Men effekten av alle disse tiltakene er neppe mer enn én prosent, viser våre beregninger, forklarer Brubakk. Når vi legger sammen tallene i regjeringens handlingsplan for forenkling, blir summen i beste fall 512 millioner. Og da har vi med god vilje inkludert de 200 potensielle millionene som visst nok skal følge av enklere byggesaksbehandling. Etterlyser flere konkrete tiltak Næringsdepartementet mener at effekten blir større om man regner med de 90 tiltakene som regjeringen ikke har tallfestet effekten av. Blant disse er å unnta de minste bedriftene fra revisjonsplikten (halvannen milliard). Men dette er ikke et tiltak, det er en vurdering, påpeker Brubakk. Det er ikke fremmet noe konkret forslag om dette, slik NHO etterlyser. En annen sak er reglene om bokføring, som skal evalueres. Et tredje eksempel er kulturmoms den saken skal behandles i fremtidige budsjettprosesser. Selv har NHO over 13 sider foreslått en rekke konkrete tiltak. Bare to av forslagene er med i handlingsplanen.den rødgrønne Regjeringen har igjen og igjen lovet oss betydelige reduksjoner i bedriftenes byråkratikostnader. Så langt viser beregningene at regjeringen ikke er i nærheten av betydelige reduksjoner i de 57 milliardene dette koster norske arbeidsplasser. Døren på gløtt Det har vært viktig å komme i gang. Allerede neste vår vil vi foreta en ny undersøkelse for å måle effekten av de 120 tiltakene. Kanskje vil vi allerede da fastsette egne mål for kostnadsreduksjonen. Handlingsplanen er et levende dokument, og ikke en stengt dør, understreker næringsminister Sylvia Brustad, som imøteser et samarbeid med næringslivet. Brustad vurderer blant annet å skille mer mellom store og små bedrifter. Når over 99 prosent av bedriftene er små og mellomstore, bør det være forskjell i mengden skjemaer etter størrelsen på bedriften. Mindre arbeidskrevende Et hovedpoeng for NHO er å gjøre det mindre arbeidskrevende å gi nødvendig informasjon til det offentlige. Derfor bør mest mulig informasjon og skjemaer ligge lett tilgjengelig på nettet. Mye ligger nå på Altinn. Det er positivt at Altinn videreutvikles, men utfordringen ligger fortsatt i brukervennligheten og i at Altinn skal bli en toveis kommunikasjonskanal for bedriftene og det offentlige, sier Brubakk. Her er det mye som kan forbedres. Dessuten må bedriftene som alle innbyggere forholde seg til mange deler av det offentlige, og fremdeles er mye forskjellig fra kommune til kommune, selv om det er blitt mer samordning. Fremdeles kan svært mye gjøres for å gjøre hverdagen enklere for bedriftene. Nytt forslag Næringsministeren la 7. juni frem regjeringens 120 forslag til forbedringer. Forslagene ble utarbeidet på bakgrunn av en undersøkelse utført av Nærings- og handelsdepartementet som viste at skjemaveldet koster bedriftene 57 milliarder kroner årlig. Den viktigste kritikken fra næringslivet går på manglende mål, utydelige tidsfrister og for få konkrete tiltak.

6 6 Hele denne avisen er en annonse fra NHo August 2008 FORENKLING Vil ha handling ikke ord Småbedriftene står for over halvparten av verdiskapingen i landet vårt. Uten de små bedriftene stopper de store, uten de store stopper Norge. Lene Søgaard Gloslie det mangfold, den innovasjonsrikdom og den bredde Uten som småbedriftene legger for dagen, ville næringslivet stoppe opp. Norge i all sin oljevelstand har ikke evnet å se at vi må skjøtte bedre om denne type bedrifter, sier Paul-Chr. Rieber, president i NHO. Hvor mange? Småbedriftene i tall: virksomheter med ansatte i Norge ansatte aksjonærer Kilde: SSB Politikken må reflektere virkeligheten I andre deler av samfunnet skilles det mellom stort og smått. Det er ulike regler for småfly og store fly, for svakstrøm og sterkstrøm. Rieber etterlyser aksjeloven i lettvariant og rapporteringskrav tilpasset virkeligheten i småbedrifter. Småbedriftene blir underlagt samme regel- og rapporteringsverk som de store bedriftene. Det innebærer store belastninger å skulle håndtere dette skjemaveldet. Nye tall viser at 57 milliarder kroner er bedriftenes årlige kostnad. Når alle papirselskapene uten ansatte unntas, betyr dette en gjennomsnittlig årlig kostnad på kroner per bedrift. Beløpet er svimlende høyt når man tar i betraktning at dette også gjelder bedrifter som bare har noen få ansatte. Forenkling, forenkling, forenkling Lover og regler skal naturligvis følges, men et rapporterings- og lovverk som tar utgangspunkt i at vi Paul-Chr. Rieber, president i NHO, etterlyser aksjeloven i lettvariant og rapporteringskrav tilpasset virkeligheten i småbedrifter. Småbedriftene blir underlagt samme regel- og rapporteringsverk som de store bedriftene. Det innebærer store belastninger å skulle håndtere dette skjemaveldet. har med ærlige og hardt arbeidende mennesker å gjøre, ville innebære store muligheter for forenkling, mener Rieber. Også lokalt ønsker Rieber endring. Kompleksiteten og kravene til dokumentasjon og de omstendelige prosessene i for eksempel plan- og bygningssaker bør gjøres enklere. Dette er et tids- og ressurssluk for en liten bedrift i etableringsfasen. De små forbedringene som gjøres av regjeringen, pareres raskt av flere nye krav. Vi ser derfor frem til at næringsministerens 120 forenklingsforslag får selskap av flere. Reduksjon i skatter og avgifter Bedriftene selv har rangert formuesskatten og arveavgiften som de største hindre for utvikling av bedriften. Det er ingen pengebinge man øser av, i realiteten er formuesskatten en særnorsk skatt på det å ha produksjonsmidler og folk i arbeid. Arveavgiften er særlig viktig de kommende ti år, da vi står overfor generasjonsskifter i mange bedrifter. Dette er en kritisk fase i bedriftens liv, som vil avgjøre om det blir nedleggelse, salg eller videre drift. Når man legger til skatt på utbytte og at vanlig skatt allerede er betalt, utsettes bedriftene i realiteten for fire ganger så høy beskatning. Den belastningen dette innebærer særlig for små bedrifter, må myndighetene forholde seg til. Vi vil ha konkret handling, ikke flere ord, forventer Rieber oktober 2008 Clarion Hotel Oslo Airport Uten transport stopper Norge Transportbrukernes Fellesorganisasjon er en interesseorganisasjon som ivaretar de samferdselspolitiske synspunktene for norsk næringsliv. Gjennom politisk påvirkning, nettverksarbeid og informasjon til medlemmene jobber vi aktivt for å forbedre transportforholdene i Norge. Se mer på Tilsluttede organisasjoner:

7 August 2008 Hele denne avisen er en annonse fra NHO 7 RAMMEBETINGELSER NHOs krav til politikerne Småbedriftene utgjør ryggraden i samfunnet. Politisk handlekraft og vilje til å lette småbedriftenes hverdag må prioriteres når rammebetingelser for næringslivet utarbeides. Dette har vært utgangspunktet når NHO har laget følgende liste med krav til de politiske partiene: Kutt bedriftenes kostnader til rapportering og skjemaer med 25 prosent innen Det gir 14 milliarder kroner mer til investeringer i verdiskaping. Reduser kravene til dokumentasjon i bokføringsloven og dermed også merarbeidet i bedriftene. Reduser oppbevaringstiden for regnskapsbilag fra ti til fem år. Det sparer bedriftene for høye kostnader. Opphev revisjonsplikten for små aksjeselskaper. Det alene vil gi 1,5 milliarder kroner i innsparing hos de minste bedriftene. Sørg for at Altinn-portalen utvikles til en toveis kommunikasjonskanal. Det gir forenklingsgevinster for småbedriftene, ikke bare for det offentlige. Lag en aksjelov som tar utgangspunkt i eierforholdene i de små bedriftene. Da blir det enklere å etterleve reglene. Innfør minstefradrag for selvstendig næringsdrivende, slik at de, i likhet med lønnsmottakere, slipper å dokumentere mindre fradrag. Informer bedre om IA-avtalen, slik at oppfølgingen blir enklere å gjennomføre. Gi bedre rammebetingelser for eierskifter og generasjonsskifter. Slik kan nedleggelser hindres og konkurransekraften sikres for nye eiere. Innfør utsatt avregning for merverdiavgift ved import av varer. Da vil bedriftene slippe meningsløse mellomutlegg. Gi elevene praksis i bedrift som en integrert del av utdanningen. Slik blir de bedre rustet for næringslivet. Sørg for at kommuner og fylkeskommuner er aktive skoleeiere. Med det blir kvaliteten i skolen høyere. Praktiser regelverket for offentlige anskaffelser med åpenhet, slik at småbedriftene kan delta i konkurransen om oppdrag. Lag en arbeidslivslov som muliggjør midlertidige ansettelser. På den måten kan bedriftene nyttiggjøre seg den tilgjengelige arbeidskraften bedre. Gi forvaltningen incentiver til å skape møteplasser for offentlige virksomheter og bedriftene, slik at vi får et bedre lokalt næringsklima. Foto: Arne rseth Har bedriften din vokst ut av sine gamle lokaler, har den muligens også vokst ut av mye annet. DnB NOR har vært med mange bedrifter gjennom oppveksten, og våre rådgivere over hele landet kjenner de fleste bransjer, utfordringer, fallgruver og muligheter. Ta kontakt med ditt lokale kontor, så snakker vi litt om bedriften din. Vi er vant til Norges mest krevende bankkunder, uansett størrelse. DnB NOR. Vi vil gjerne være med. Vil du ta en prat? Ring oss på 07700, valg 2, kontakt nærmeste bedriftssenter i DnB NOR, eller registrer deg på så kontakter vi deg. 35b_mann_dame.indd :46:11

8 8 Hele denne avisen er en annonse fra NHo August 2008 OMSTILLING Nedleggelser førte til vekst Omstillinger i norsk næringsliv utlegges ofte som samfunnsøkonomiske tap, men virkeligheten viser et ganske annet bilde. Dette har REC ScanWafers overtakelse av Unions og Hydro Magnesiums arbeidere i Grenlandsregionen har demonstrert. En undersøkelse fra Norges Handelshøyskole, utført av professor Kjell G. Salvanes, viser at omstillinger i næringslivet gir store gevinster og små kostnader for samfunnet. Omstilling er en nødvendig og ønsket prosess for å oppnå fleksibilitet og dermed øke produktiviteten i økonomien og velferden i samfunnet, sier han. Dette underbygges nettopp av det som skjedde i Grenland, hvor REC ScanWafer overtok 140 ansatte etter nedleggelsene ved Union og Hydro Magnesium. Høyteknologisk kultur Det lyder kanskje kynisk, men for oss var det veldig positivt å kunne overta cirka 60 svært kompetente medarbeidere fra Union, og et par år tidligere, rundt 80 fra Hydro Magnesium, forteller REC ScanWafers fabrikksjef i Porsgrunn Vibeke Lynum. Det vi fikk, var skiftarbeidere med nøyaktig den kompetansen vi behøvde. De beste på markedet, faktisk, og det virker som de trives her. De er ikke lenger Hydro- eller Union-arbeidere, men ScanWafere, som bygger en helt ny, høyteknologisk kultur i Grenland, fortsetter hun, og forsikrer at REC ScanWafer aldri ville hatt slik suksess uten dem. Fortsetter å rekruttere Lynum ønsker ikke å påberope seg kunnskaper om de samfunnsøkonomiske konsekvensene, men, som hun sier: For oss har dette vært et kjempepluss, som har satt oss i stand til å skape store verdier nettopp i den samme regionen, med cirka 400 ansatte, og nå er vi i full gang med nok en større oppbemanning. Klosterøya blomstrer, selv etter nedleggelsen av Unions virksomhet der for to år siden. - Egentlig var det meningen kun å produsere som stadig flere ble oppmerksom på fabrikken, ble det nødvendig å åpne utsalg, forteller Anne Lene Stoa som driver den lille sjokola Ny bydel på Klos Da virksomheten ved Union på Klosterøya i Skien ble avviklet for to år siden, ble over 300 ansatte stående uten arbeid. Det tok ikke lang tid før de fleste var i full sving igjen. Norske Skog jobbet mye for å fylle området med ny virksomhet. REC ScanWafer overtok 140 ansatte etter nedleggelsene ved Union og Hydro Magnesium. Foto: Damian Hei nisch Vi er glad for at alle som ønsket annen jobb, har greid å skaffe seg det, hovedsakelig her i distriktet, men også innen offshorenæringen, på grunn av kompetansen en del ansatte hadde med fra Union, forteller Jan Terje Olsen, administrerende direktør for Klosterøya. Lokalsamfunnet har fått et nytt område ikke bare for næringsvirksomhet, men også for bolig og rekreasjon, på et sted som var et lukket industriområde. For tidligere Unionansatte betyr det også mye at området ikke blir en død industriruin, sier han. Vil utvide Samarbeidet med de lokale myndighetene har hittil vært svært godt, ifølge Olsen, som håper det vil fortsette, også ved den videre reguleringen av området. Med de bygningene vi har aktivert til nå, begynner det å bli trangt, nemlig, så vi arbeider med konvertering av flere bygg, i tillegg til at det er planer om flere nye. Siden miljøet er så interessant, kommer det nye virksomheter til hele tiden, spesielt innen IKT-bransjen, som har blinket ut området for etablering av klynger. Vi har mange spennende virksomheter, fra sjokoladefabrikk via hånd- Har bedriften din en utfordring vil vi gjerne hjelpe deg. Kontakt oss på den måten som passer deg best. Enten du velger å kontakte oss gjennom nettbank, telefon 07700, bankkontorer eller bedriftssentre vil vi uansett gjøre vårt beste for å finne en løsning for nettopp din bedrift. Vi kjenner de fleste bransjer og er vant til Norges mest krevende bankkunder, uansett størrelse. DnB NOR. Vi vil gjerne være med. Vil du ta en prat? Ring oss på 07700, valg 2, kontakt nærmeste bedriftssenter i DnB NOR, eller registrer deg på så kontakter vi deg. 25b_0700_mann_headset.indd :20:09

9 August 2008 Hele denne avisen er en annonse fra NHO 9 KONKURRANSE penhet gir sunn konkurranse bak lukkede dører, men etterdefabrikken Stoa Chokolade. Foto: Klosterøya og Stoa Chokolade terøya verkere og advokater til bioteknologi, men det er liten tvil om at det er kunnskapsbedriftene som dominerer, medgir han, men understreker: Det er viktig at selskapene som etablerer seg på Klosterøya, får til å leve godt sammen. Det er krig om kompetansen, og slike klynger betinger et visst anlegg for sameksistens. Liten produksjon, stor bedrift Midt oppi all høyteknologien finner vi den lille sjokoladefabrikken Stoa Chokolade, som drives av Anne Lene Stoa. Jeg var spent da jeg flyttet inn her for ett år siden. Egentlig var det meningen kun å produsere bak lukkede dører, men ettersom stadig flere ble oppmerksom på fabrikken, ble det nødvendig å åpne utsalg, forteller hun. I dag har hun butikkjeder, bedrifter, små spesialbutikker, lukkede selskaper og organisasjoner på kundelisten. Arrangementer på området har ført med seg henvendelser fra nært og fjernt. Sammen med medieomtale har det ført til mange nysgjerrige, sier Stoa, som også holder omvisninger med foredrag for grupper av besøkende. Det fine med Klosterøya er at det stadig kommer nye bedrifter til. Siden jeg nå for tiden hovedsakelig driver med produksjon, kunne jeg ikke tenke meg å holde til i sentrum. Men vi ligger jo ikke langt unna, dermed blir det jevnlig besøk fra byen også i turistsammenheng, sier den fornøyde sjokolademakeren på Klosterøya. Konkurranse er sunt for alle parter, både for den som skal kjøpe og for den som skal selge tjenester. For småbedrifter er første skritt på veien dit å bli gitt muligheten til å gi en pris, mener Anna Maria Aursund, administrerende direktør i Perpetuum AS. Det at mange kjøp ikke blir lagt ut på anbud, gir en skjevhet i informasjonstilgangen. For å oppnå reell konkurranse må informasjonen finnes tilgjengelig for alle. penhet og forenkling gir kvalitet Det er kanskje enklere å la være å offentliggjøre mindre anbud, det betyr mindre administrasjon for det offentlige. For småbedriftene innebærer det imidlertid at muligheten for å konkurrere om til sammen store summer, blir fratatt oss, sier Vil avskaffe hoffleverandører pen konkurranse om mindre anbud vil bedre konkurransemulighetene for småbedrifter flest. 800 millioner offentlige anbudskroner går årlig rett i lommen på et fåtall leverandører. Lene Søgaard Gloslie Aursund, som også mener at den manglende konkurransen er et tap for det offentlige. Skal det offentlige oppnå høyest mulig kvalitet, er åpne konkurransevilkår den eneste vei å gå. Dette forutsetter en standardisering og en forenkling av anbudsprosessen. Stimulerer det lokale næringsliv Like konkurransevilkår virker svært stimulerende på det lokale næringsliv. Innovasjon og lønnsomhetstenkning følger gjerne i farvannet av like konkurransevilkår. På sikt gir dette sunnere bedrifter. Sett med våre øyne handler det kun om muligheten til å komme med tilbud. Det er beklagelig at vi ikke alltid får muligheten til det, sier Aursund. Utfordring for offentlig sektor Jeg tror innkjøpsfunksjonen krever mye av den offentlige sektor. Det krever kunnskap og kompetanse for å kunne følge et innfløkt regelverk. For små kommuner kan dette være en utfordring. Men det er allikevel den eneste veien å gå for å få mest mulig igjen for pengene, avslutter Aursund. det offentlige ikke vil legge mindre anbud ut til fri Når konkurranse, fungerer det som en garantist for offentlige hoffleverandører. Dette er uholdbart både for de mindre bedriftene og for det offentlige, som mister den ekstra konkurransen blant leverandørene med de beste løsningene, sier Arnhild Dordi Gjønnes, advokat og ansvarlig for offentlige anskaffelser i NHO. NHO ønsker at alle offentlige anbud ned til kroner legges ut på DOFFIN, og at man følger proporsjonalitetsprinsippet. Jo større kontrakt, jo mer kompliserte kravspesifikasjoner. Kunngjøring av småkjøp mellom kroner og kroner kan gjøres enkelt. All informasjon på ett sted Ifølge lov om offentlige anskaffelser skal enhver anskaffelse så langt det er mulig, være basert på konkurranse, men det foreligger ikke krav om kunngjøring under den nasjonale terskelverdien på kroner. Uten spesifikke prosedyreregler er det lett å glemme konkurransekravet. Derfor har NHO foreslått at kunngjøringer av alle småkjøp i det offentlige bør samles på ett nettsted, det såkalte Lille DOFFIN. Det vil sikre åpen og ryddig konkurranse og reell markedsadgang for små og mellomstore bedrifter. Foruten å åpne for økt konkur- la være å offentliggjøre mindre anbud, innebærer at muligheten for å konkurrere om til sammen store summer blir fratatt småbedriftene, mener Anna Maria Aursund, administrerende direktør i Perpetuum AS. ranse vil det å samle anbudene på ett sted gjøre informasjonen lett tilgjengelig for alle. Dette vil også åpne for mer innovasjon og bedre løsninger. penhet reduserer korrupsjon pne anbudsrunder vil kunne bidra til mindre korrupsjon og til at hemmelighold blir vanskeligere. Mulighetene for bestikkelser og utilbørlig påvirkning vil også kunne minskes betraktelig. Vi ser det også som betryggende for oppdragsgiver at anbudet blir lyst ut, da det viser ryddighet og ønske om gjennomsiktighet, mener Gjønnes. At det offentlige blir belastet med noe ekstraarbeid ved å åpne for mer konkurranse, tar Gjønnes med knusende ro. De alternative kostnadene er verre, selv om de ikke synes på papiret. Det skulle bare mangle at man ikke ønsket de løsningene som er mest gunstige når man skal forvalte skattebetalernes penger. Konkurransemaler For å forenkle anbudsprosessen har NHO utviklet konkurransemaler. Formålet med malene er å lage enkle, tilgjengelige konkurransegrunnlag for innkjøper, samtidig som det blir enklere for leverandøren å delta i konkurransen. Malene finner du på: Doffin.no Foto: Torgrim Rath Olsen Doffin.no er databasen for offentlige anskaffelser. Ved å registrere seg gratis får leverandører førstehåndsinformasjon om markedsmuligheter innen offentlig sektor. Her kan man enkelt melde sin interesse for kontrakter, og laste ned konkurransegrunnlag. Doffin.no er et tjenestetilbud i regi av Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Kilde: Doffin.no

10 10 Hele denne avisen er en annonse fra NHo August 2008 ATTRAKTIVITET NHOs Nyskapingspris en klassiker Nettverk og kompetanse NHOs Nyskapingspris ble delt ut første gang i 1981 og har dermed status som klassikeren blant slike priser i Norge. Formålet med prisen er å belønne enkeltmenneskers initiativ og skape økt interesse i samfunnet for etablering av nye bedrifter. Kriterier for prisen er blant annet at bedriften: Har positive resultater Er basert på nyskaping Viser evne til å sette nye ideer ut i livet Gir god PR for saken Les mer om oss på: Les mer på: Foto: Erik M. Sundt Gjennom seminarer og nettverk møter du som NHO-medlem mennesker med samme interesser. Våre viktigste nasjonale møteplasser er NHOs rskonferanse, Småtinget og Female Future. NHOs 15 regionkontorer tilbyr rask service og møteplasser. NHO har også et bredt internasjonalt nettverk og gir konkret bistand i internasjonale spørsmål. NHO følger beslutningsprosesser i EU for å sikre norske bedrifters interesser. Les mer på: Kilde: NIBR Les mer på: NHOs Attraktivitetsbarometer 2008: De beste regionene de bes Det finnes flere undersøkelser som viser oss hvor det er best å bo. Tidlig i august presenterte Dagens Næringsliv en slik undersøkelse hvor man brukte hele 29 indikatorer og kom frem til at det teoretisk sett er best å bo i småkommuner langt unna storbyene. Det er bare ett problem; folk vil ikke bo der! Det er de mange og gode jobbene som skaper landets beste regioner. Dette går frem av NHOs Attraktivitetsbarometer for Og det holder lenge at disse jobbene er innen pendleravstand. Derfor topper regioner som Øvre Romerike, Glåmdal og Ringerike NHOs Attraktivitetsbarometer. De fleste vinnerregionene ligger rundt Oslo. Av landets 83 næringsregioner ser det ut til at det er de regionene som kan tilby et større, lett tilgjengelig arbeidsmarkedsområde, som lykkes best i å tiltrekke seg folk. Attraktivitetsbarometeret - kommuner 1. Rennesøy 2. Sørum 3. Bokn 4. Ullensaker 5. Eidsvoll 6. Sør-Odal 7. Hole 8. Skedsmo 9. Kvitsøy 10. Aurskog Høland Mest a Nest m Midde Nest m Minst Økende caffè latte-faktor Det er ikke nok med vanlige arbeidsplasser og frisk luft i distriktene. I et presset arbeidsmarked ser vi at de lyse hodene og den mobile arbeidskraften leter etter de mest attraktive jobbene og de mest attraktive stedene å bo. Den såkalte caffè latte-faktoren er reell og synes å bli tillagt økende vekt. Av landets 83 næringsregioner er det altså de regionene som kan tilby et større, lett tilgjengelig arbeidsmarkedsområde som lykkes best i å tiltrekke seg folk. Arbeidsplasser forblir et sentralt element. Det nye er at de ikke nødvendigvis må være lokale. Velfungerende pendlerløsninger derimot ser ut til å få stadig større betydning hos dagens mobile arbeidstakere. Les mer om attraktivitetsbarometeret på: Av landets 83 næringsregioner er det de regionene som kan tilby et større, lett tilgjengelig arbeidsmarkedsområde som lykkes best i å tiltrekke seg folk. Grenland Utnytter ikke storbypoten Dersom politikerne i Skien og Porsgrunn hadde klart å enes om å fremstå som én by, ville hele grenlandsregionen ha fremstått som langt mer attraktiv, mener mannen bak Attraktivitetsbarometeret, forsker Knut Vareide ved Telemarksforsking-Bø. har hatt en nedadgående trend Grenland de siste årene. Samlet sett snakker vi om en stor bykonsentrasjon som ikke klarer å ta ut potensialet i forhold til størrelsen, sier han, og tilføyer: I grenlandsområdet har man vært sendrektig med omstillingen fra industri til det som kommer etter. Ser vi på Fredrikstad og Kristiansand, som er sammenlignbare i størrelse, har de hatt en noe mer positiv utvikling, kanskje fordi de var tidligere ute med å satse på det postindustrielle, mens Grenland har klamret seg for lenge til industrirollen. Burde lokalpolitikerne se nærmere på andre sektorer enn tungindustrien, mener du? Fortsatt behov for industri Det å forlate industrien helt, vet jeg nå ikke. Det fins fremdeles mye industri i regionen, mye nytt og konkurransedyktig også, faktisk. tro at servicenæringene kan erstatte det, ville være å legge seg på feil linje, synes jeg. I grenlandsområdet er industrien mer enn ti ganger så stor som IKT-sektoren. Slikt skrinlegger man bare ikke. Dessuten er det jo ting på gang. REC ScanWafer er kommet inn, i tillegg til ny gassvirksomhet. Mye av industrien har med andre ord en lysende fremtid i grenlandsregionen, mener Vareide. Jeg mener det satses mye på kultur, på markedsføring av regionen som bosted, og på IKT og så videre, men markedsføring er én ting. snu folks oppfatning av hvordan det er å bo der, tar lengre tid, men det at grenlandsindus-

11 August 2008 Hele denne avisen er en annonse fra NHO 11 SUKSESS Gode bedrifter bra for Norge Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er Norges største interesseorganisasjon for bedrifter, med flere enn medlemsbedrifter. NHO arbeider for at medlemsbedriftene skal få arbeidsvilkår som styrker næringslivets konkurransekraft. Gode bedrifter danner grunnlag for et økonomisk sunt samfunn, med gode velferdstilbud. Les mer om oss på: te jobbene ttraktiv ls est inst Attraktiv sialet trien fortsatt virker så levedyktig, gjør at det vil være fornuftig å satse på supplementer til industrien, heller enn erstatninger for den. Rekrutteringen av nye industribedrifter må fortsette med uforminsket kraft. Attraktivitetsbarometeret 1. Øvre Romerike 2. Glåmdal 3. Ringerike/Hole 4. Nedre Romerike 5. Drammensregionen 6. Indre Østfold 7. Halden og Aremark 8. Hamarregionen 9. Oppdalregionen 10. Nedre Glomma Attraktivitetsbarometeret er utarbeidet for NHO av Knut Vareide ved Telemarksforsking-Bø, og blir lagt frem på årets Småting i Skien. Illustrasjon: Virtual Garden og Tonja I. sødal Kan lære av Tromsø Den videre satsingen på kultur og lignende tiltak fordrer at det tenkes samarbeid på tvers av kommunegrensene. Forholdet mellom Skien og Porsgrunn har alltid vært litt Tuppen og Lillemor-aktig. Det skal lite til før politikerne på begge steder blir litt stramme i masken når nabobyen nevnes i favorable vendinger. Tromsø derimot, som er en svært attraktiv kommune, opptrer som en storby mange kunne ha hatt en del å lære av. Forholdet mellom de to grenlandsbyene handler nok for en stor del om hvem som skal få lov å være storebror. Når lillebror Porsgrunn markerer seg positivt, er det tidvis vanskelig for storebror Skien å svelge, men nå må de snart begynne å opptre som én enhet, poengterer Knut Vareide, som medgir at det kan holde hardt, men, sier han: Det er tvingende nødvendig. Gründere, ildsjeler og gode støttespillere for det lokale næringslivet samt etablering av sosiale relasjoner, har vist seg å være en suksessformel mot fraflytting fra Lovund, mener Knut Bjørn Stokke, forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). Oppdrettselskapet Nova Sea er et av landets største med et rekordoverskudd. Her slakteriet på Lovund. Lovund: Suksess mot alle odds Suksessformelen mot fraflytting er å utvikle sted og næring samtidig, sier forsker Knut Bjørn Stokke ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). På 70-tallet var det gamle fiskeværet Lovund i Lurøy kommune, i likhet med mange andre øysamfunn langs nordlandskysten truet med avfolkning. Eksemplet Lovund viser at også avsidesliggende strøk kan fremstå som attraktive bosteder når man samtidig med å etablere interessante arbeidsplasser også legger til rette for et godt lokalsamfunn å bo i, hevder Stokke. NIBR står bak rapporten Steds- og næringsutvikling på Lovund fra krise til suksess som viser hvordan det lille lokalsamfunnet har snudd en negativ utvikling til vekst og optimisme. Dobbelt så mange innbyggere Lovund er et helt spesielt kasus, forteller Stokke. Alt peker oppover på Lovund, som med sine 390 beboere, aldri før har hatt flere innbyggere. I dag bor nesten dobbelt så mange som på 70-tallet på øya. Vi peker på tre forhold i rapporten vår som kan forklare Lovunds vekst. For det første er gründere og ildsjeler en klar forutsetning for å oppnå slike resultater. Det lokale næringslivet har hatt gode støttespillere, både i lokalsamfunnet, i myndighetene og i bankene, og har vært svært flinke til å etablere sosiale relasjoner, fortsetter han. Samspill mellom sted og næring På et lite sted som Lovund er også samspillet mellom sted og næring helt avgjørende. De næringsdrivende behøver arbeidskraft for å lykkes. Derfor har de vært aktive pådrivere for å utvikle lokalsamfunnet, med ny svømmehall, squashhall og så videre. Det er nettopp dette engasjementet fra de næringsdrivende selv som mangler mange steder. Isteden forventes det at det offentlige har kapasitet til å legge til rette for alt, noe som ofte ikke er tilfelle, sier Stokke. Stokke berømmer også det lokale næringslivet for å ha trukket offentlige instanser aktivt med i utviklingen. Det at næringslivet har stilt opp med midler, har blandt annet. gjort det lettere å få kommunale midler til ulike tiltak. Næringslivet har vært drivkraften Den første oppdrettslaksen i Nord-Norge ble fraktet med sjøfly i plastposer til Lovund tidlig på tallet. I dag er oppdrettsselskapet Nova Sea et av landets største. Det som har vært situasjonen på Lovund, er at kommunen ikke har evnet å legge til rette for næringsutvikling, sier administrerende direktør Karsten Nestvold i Nova Sea. Det har næringslivet gjort selv. Men én ting skal kommunen ha ros for: den gode havneutbyggingen, som er Lovunds vinnerformel Foto: Arne Forbord, Rana blad svært viktig for lokalsamfunnet, mener Nestvold. Etter press fra næringslivet ble det etter hvert satset på barnehage, skole, eldretilbud og så videre. Det har kostet mye, men igjen: Også her har næringslivet vært drivkraften. Lovund skiller seg markant ut fra de øvrige kretsene i kommunen, og er ifølge Nestvold gjenstand for en smule misunnelse: Kommunen har en vanskelig balansegang her, som ikke tør å satse der hvor man lykkes, av frykt for kritikk fra kretsene hvor det ikke går fullt så bra, men vi har vist at det er mulig å nå langt, selv uten kommunal tilrettelegging! Foto: Daniel Staver Lovund er et helt spesielt kasus, mener Knut Bjørn Stokke, forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). NIBR mener særlig tre forhold kan forklare øysamfunnets suksess: Gründere og ildsjeler: Flere gründere og ildsjeler har vært nødvendig for å få til en positiv nærings- og stedsutvikling. Gründerne på Lovund har lykkes blant annet fordi de har stor faglig kompetanse. Fruktbare relasjoner: Gründere og ildsjeler har skaffet seg gode samarbeidspartnere utenfor lokalsamfunnet, slike som fylkeskommunen og Innovasjon Norge samt Helgeland sparebank og Nordlandsbanken. Integrert satsing på nærings- og stedsutvikling: Det har vært en tett kobling mellom næringsutvikling og stedsutvikling på øya. Dette viser seg blant annet i bedriftenes bidrag til lokalsamfunnsutviklingen når det gjelder fellesfunksjoner som blant annet squashhall, svømmebasseng og kystkultursenter.

12 12 Hele denne avisen er en annonse fra NHo August 2008 ENDRING Moderne næringsog byutvikling Byrådsleder Erling Lae husker godt den gang man gikk i tog for å bevare 2000 industriarbeidsplasser i Nydalen i Oslo. Lene Søgaard Gloslie dag er Nydalen sentrum i en levende og kreativ klyn- I ge som har gitt byen arbeidsplasser. Ved å skape rammebetingelser for et kreativt miljø som Oslo har forutsetninger for å utvikle, er Nydalen blitt omskapt med ny næringsstruktur. Tilgjengeligheten kombinert med boligutbyggingen i området er ikke tilfeldig, men resultat av store offentlige investeringer. T-baneringen og miljøoppgraderingen sikret at investeringene kom. En bevisst plassering av tunge utdanningsinstitusjoner langs Akerselva sikret Nydalen innovasjonstenkning og kunstfag. Grunnlaget var lagt for det mylder av små og store medie-, kultur- og IT-bedrifter som har funnet veien til Nydalen. Også andre kommuner enn Oslo bør tenke regionale styrker og klynger, mener byrådsleder Erling Lae. Han viser til satsingen på transport, miljø og utdanningsinstitusjoner langs Akerselva. Tenk regionsentre Med klyngetenkning legger man opp til virksomheter som forsterker hverandre og bygger opp under hverandre fordi det skapes et miljø. Dette fremmer Oslo-områdets særegne styrker. Andre kommuner bør tenke regionale styrker og klynger. Gjennom å skape tunge regionsentre med mange tilbud, blir det et sted å leve det gode liv. Da vil det bli attraktivt å bo ti mil unna også. Dette er bedre enn å smøre tynt utover, mener Lae, som fremhever oljebyen Stavanger som et godt eksempel. Påvirker entreprenørskap Kraftig vekst, mangfold og satsing på kulturlivet har gitt en positiv byutvikling tilrettelagt av politikere som tør Foto: Kristin Lyseggen å tenke nytt, mener Lae. Forutsetningen for vekst er at man er teknologisk offensiv. Men det er også en sammenheng mellom toleranse og vekst. Et samfunn som ikke tåler det som er annerledes, tåler heller ikke noe nytt. I et samfunn med stor toleranse, er det derimot rom for nyskaping. Nydalen var arnested for den industrielle revolusjon i Norge, forteller Lars Thue, professor ved BI. Den første industrielle revolusjon baserte seg i Norge i stor grad på Akerselvas vannkraft. Nydalen gjennom tre industrielle revolusjoner Fra tradisjonell kjerneindustri til kunnskapsbasert, mangefasettert industriell revolusjon. Lene Søgaard Gloslie brakte den industrielle revolusjon Pionérånden til Nydalen midt på 1800-tallet. Med kjernebedrifter som Christiania Spigerverk og Nydalen Compagnie, som etablerte seg langs Akerselvas bredder i henholdsvis 1853 og 1864, ble Nydalen arnested for den industrielle revolusjon i Norge, forteller Lars Thue, professor ved BI. Den første industrielle revolusjon baserte seg i Norge i stor grad på Akerselvas vannkraft. Den andre industrielle revolusjon, som fant sted fra 1880-tallet var derimot vitenskapsbasert. Den kjemiske og elektriske industri var mer kraftkrevende, og krevde større fossefall enn Akerselva hadde å tilby. Spigerverket var allikevel knyttet opp mot denne revolusjonen gjennom smeltevirksomheten. Foto: Nyebilder.no Den tredje industrielle revolusjon Christiania Spigerverks stålproduksjon ble lagt ned på slutten av 1980-tallet. Dette var en av Oslos siste gjenværende tungindustribedrifter. Etter 1989 ble det tatt grep for å utvikle Nydalen til det som i dag fremstår som Nydalsbyen, med et vell av små og store bedrifter, T-bane og undervisningssentre. Det er interessant å se at parallelt med kunnskapsrevolusjonen foregår det industriproduksjon: Spiker, redskaper og armeringsjern produseres i større kvanta i Nydalen i dag enn i Automatiseringen har imidlertid gjort spikerproduksjonen om til en småbedrift, sier Thue. En levende bydel Industribedriftene førte i sin tid med seg fremveksten av et lite samfunn i Nydalen. Bedehus, bad og boliger omkranset elven og industrien. I 1950-årene var det omkring 1800 mennesker ansatt her. Området langs Akerselva er et levende område i utvikling, og brukes aktivt av mennesker i og utenfor bydelen. De siste årene er det blitt satset stort for å skape et godt miljø langs Akerselvas bredder, sier Thue. Det er opparbeidet park- og turveier fra Bjørvika til Maridalsvannet. Samtidig er verdifull industribebyggelse langs elven blitt bevart og utviklet til ny bruk. Vi skaper verdier for våre kunder gjennom utviklingsprosjekter, materialtesting eller -undersøkelser, rådgiving eller kompetanse, simulering av komplekse gasskonverteringsprosesser, katalysatorutvikling, utvikling av nye plastprodukter, plast additiver, kjemikalier, veiledning om REACH og andre regulativer NORNER har kompetansen og resursene NORNER er et ledende og uavhengig senter for innovasjon og teknologi med ekspertise innen materialer, plastprodukter og prosesser for gasskonvertering. Vi er Nordens største private teknologisenter og laboratorium for hele plastindustriens verdikjede inkludert emballasje. Les mer:

13 August 2008 Hele denne avisen er en annonse fra NHO 13 ENDRING Sats på byene Vi bør utvikle byene til konkurransedyktige og attraktive områder for verdiskaping. Kreative, problemløsende virksomheter har vekstpotensial utelukkende i og nær byene, mener Rolf Røtnes, seniorkonsulent i Econ Pöyry. Lene Søgaard Gloslie Sysselsettingsveksten øker mest i kreative næringer innen forretningsmessig tjenesteyting. Vi har ingen aktiv næringspolitikk i Norge i dag som kan spores i de politiske prioriteringene. Trendene peker mot mer tjenesteyting og mer kunnskapsintensiv produksjon. Den arbeidsintensive produksjonen er redusert, og konsentreres i de områder av verden der arbeidskostnadene er relativt lave. Politikken i dag er ikke tilrettelagt På verdensbasis er trenden at store byer vokser og suger til seg talenter fra hele verden. Rolf Røtnes, seniorkonsulent i Econ Pöyry. for de endringene som foreligger i næringsstrukturen, mener Rolf Røtnes, seniorkonsulent i Econ Pöyry. Forutsetninger for høy verdiskaping Kreative, problemløsende virksomheter har vekstpotensial utelukkende i og nær byene. Disse virksomhetene har høy lønnsevne, noe som er nødvendig for at høy verdiskaping skal realiseres. Behovet for denne type virksomheter øker. Næringslivet for øvrig og private husstander har økende behov for hjelp til komplisert problemløsning, sier Røtnes. Det er særlig innen IKT, design, økonomi og finans samt tekniske tjenester man ser dette vekstpotensialet. Yrker som krever nærhet til kundene, og som er populære blant unge. Byene magnet på talentene En attraktiv bypolitikk, der god infrastruktur, forskjønnelse og kulturtilbud prioriteres, er en forutsetning for å tiltrekke denne type virksomheter. På verdensbasis er trenden at store byer vokser og suger til seg På verdensbasis er trenden at store byer vokser og suger til seg talenter fra hele verden. talenter fra hele verden. Ser man Norge i et globalt perspektiv, bør vi utvikle byene til konkurransedyktige og attraktive områder for verdiskaping. Bare slik kan vi i lengden konkurrere på det internasjonale markedet, mener Røtnes. Immateriell verdiskaping Light Structures nyter godt av fysisk nærhet til Det Norske Veritas, Forsvarets forskningsinstitutt og det maritime leverandørmiljøet på Østlandet. Det er viktig med nærhet til kunder som krever mye av oss når det gjelder utvikling av ideer og innovative løsninger. Det er slik sett en forutsetning for vår virksomhet å være lokalisert sentralt på Østlandet. Vi forsøker heller å finne effektive løsninger på organiseringen av produksjon av materielle ting i Norge og i utlandet, sier Geir Sagvolden, daglig leder i Light Structures AS. Som liten bedrift innenfor kunnskapsintensiv produksjon er nærheten til klynger essensielt. Klyngedannelser Spesielt innen teknologisk industri og kompetansebasert næring, der kravene til kunnskap er store og man drar fordeler i forhold til produksjon og råstoff, ser man økende klyngedannelser. I dag kan man serve hele verden fra få steder. Det er ikke mange produsenter av jetmotorer i verden, men Kongsberg er et sentralt sted her. Vi på vår side blir forsynt med forbruksvarer som er produsert i Asia, sier Røtnes. For at klynger skal ha potensial til å vokse, må noen forutsetninger Foto: Scanpix Foto: Baard M. Barstein Vi bør utvikle byene til konkurransedyktige og attraktive områder for verdiskaping, mener Rolf Røtnes, seniorkonsulent i Econ Pöyry. være til stede. Røtnes mener en aktiv næringspolitikk som bidrar til at regionshovedsteder og byer får vokse seg større, vil kunne bidra til at de også blir attraktive boligområder. Standardisering for små og mellomstore bedrifter Hvilken nytte har vi av standarder? Hvem kan og bør påvirke innholdet? Standard Norges mål er at flere små og mellomstore bedrifter aktivt skal bruke standarder og engasjere seg i standardiseringsarbeid. Nicolas Tourrenc / Standard Norge bruke standarder gir nye muligheter. Standarder kan brukes som en aktiv del av bedriftenes daglige virke, og bedriftene kan påvirke innholdet slik at det blir best mulig i forhold til egne behov. Små og mellomstore bedrifter har mye kompetanse som er viktig i standardiseringsarbeidet. Ved å delta er det mulig å påvirke innholdet slik at det ikke bare er de store Vi har erfart at mange små og mellomstore bedrifter ikke bruker standarder offensivt i sin strategi og sine forretningsaktiviteter, sier Trine Tveter, adm. direktør i Standard Norge. som bestemmer. Standardene må få et innhold som også ivaretar behovene til små og mellomstore bedrifter. Hva er standarder? De fleste standardene som finnes, beskriver et produkt, et system eller en arbeidsprosess. De inneholder regler, retningslinjer eller krav til varer og tjenester. Målet er å oppnå optimal orden i en gitt sammenheng. Standarder brukes som spesifikasjon ved kjøp og salg, de kan beskrive regler for prøving og sertifisering, og myndighetene bruker dem for å gi beskrivelser som grunnlag for oppfølging av nasjonale lover og forskrifter. Standarder er i seg selv frivillige å bruke. De blir først obligatorisk å bruke når lover eller forskrifter viser til disse som en måte å oppfylle lovverkets krav på. Alle standarder er utviklet på bakgrunn av behov i markedet, og det er interessegruppene selv som bestemmer innholdet. Alle kan i prinsippet delta i arbeidet med å utvikle standarder.

14 14 Hele denne avisen er en annonse fra NHo August 2008 REKRUTTERING Unge går for fritid Over halvparten av 5400 spurte avgangsstudenter prioriterer fritid foran karriere, viser en undersøkelse utført av Universum, mot 36 prosent for bare tre år siden. Når de skal velge arbeidsgiver, ser de etter hvem som tilbyr den beste balansen mellom arbeid og fritid. I år var det StatoilHydro som skåret best hos både økonomi- og ingeniørstudentene, i en undersøkelse som sier lite om den regionale fordelingen. Det fremgår også at sikkerhet og stabilitet tillegges stadig større betydning hos den såkalte y-generasjonen. Kilde: Universum - Før i tiden var jobb det aller viktigste, men alt rundt er nå blitt vel så viktig og vekter høyere enn jobb, sier Ann-Iren Haugen, markedssjef i næringsutviklingsselskapet Vekst i Grenland. Foto: Reidar PeErsen, Varden Arbeidsplasser ikke nok Barnehageplasser og gode skoler er viktigere for folk enn arbeidsplasser, mener Ann-Iren Haugen, markedssjef i næringsutviklingsselskapet Vekst i Grenland, som har et helt program for oppfølging av utflyttere. i tiden var jobb det aller viktigste, men alt Før rundt er nå blitt vel så viktig og vekter høyere enn jobb. Vi jobber ut fra totalen: infrastruktur, fritidstilbud og et visst monn av urbanitet, for ikke å glemme tilbudet til barnefamiliene. Den subjektive oppfatningen av området begynner å bli viktig, og det er avgjørende at vi unngår å bli oppfattet som en utpost en endestasjon, sier hun. Er det noe næringslivet selv kan gjøre? Definitivt. Se bare på hva de har fått til hos REC ScanWafer i Porsgrunn! De søker etter 250 mennesker i slengen, og har en gjennomtenkt personalstrategi, der det tenkes totalitet. De henvender seg til utenlandske potensielle arbeidssøkere i hele spekteret, og de medarbeiderne selskapet overtok etter nedleggelsen av Hydro Magnesium og Union er svært fornøyde og stolte av bedriften. Jeg syns det står som et glitrende eksempel på at nedleggelser slett ikke behøver å være verdens undergang. Haugen mener tvert imot at grenlandsregionen står bedre rustet enn noen gang etter Union- og Magnesium-erfaringen. Følger opp utflyttere Vi for vår del bidrar med rekrutteringsprosjektet BOiGRENLAND, der vi blant annet har 70 familier på en prospectliste, som vi hjelper med oversikt over reguleringsplaner, skoleplasser, barnehage og så videre. Den samlede listen består av 6000 mennesker mellom 25 og 45 år, som har flyttet ut og som vi følger opp. Vi er ikke et jobbformidlingsbyrå, men vi loser dem videre, til servicekontorene i kommunene, eiendomsmeglere, rekrutteringsbyråer og så videre. Sammen med oss kan næringslivet bli bedre til å følge opp de interesserte. Fem minutter fra sjø og fjell I 25 år bodde Skienrådmann Knut Wille i Oslo og Bærum, før han rundt årtusenskiftet returnerte til hjembyen og det angrer han ikke på. syntes Tigerstaden var helt fantastisk. Hovedstaden som hadde Jeg alt, fremfor alt et helt utrolig kulturtilbud. Men når jeg snakket med venner som hadde flyttet hjem til grenlandsregionen, begynte jeg å tenke over hvor ofte jeg egentlig benyttet meg av Nationaltheatret, Operaen eller Hovedøya Én gang i året eller to? Det var ikke mer, medgir han. Alt innen rekkevidde Nå bor han i det han kaller en stor småby, med Ibsenhuset, Teater Ibsen og et vell av andre kulturtilbud, og nå oppsøker han kulturen oftere enn noen gang. Men det beste er naturen, sier han. Oslo har Nordmarka og Oslofjorden, men Skien har Svanstul, som er rene høyfjellet, bare en 25 minutters kjøretur unna og de praktfulle Porsgrunn-strendene, som det heller ikke tar lengre tid å nå. Vi har slike voldsomme arealer å ta av at det aldri er fare for å støte på naboen når du er på tur. Byen blir brukt Dagens Grenland er et ganske annet enn det Wille forlot for over 30 år siden: Da jeg som guttunge flyttet inn i ny leilighet i Skien, like ved Union, bodde vi i en blokk hvor det gjaldt å være stille om ettermiddagen når de skiftarbeidende familiefedrene tok seg en lur. Nabolaget var tømt for familiefedre på dagtid. Jeg vokste opp med tungindustrien tett på, og de siste årene har vi sett svære endringer. Vi var tusenvis som gikk i tog mot nedleggelsen av Hydro Magnesium og Union. Men ettertiden har vist at vi har klart omstillingene godt, med stor knoppskyting av nye virksomheter, selv om Foto: Tom Riis Skien-rådmann Knut Wille stortrives tilbake i den store småbyen. vi også har klart å beholde deler av industrien. Vi syns det er en fordel med lokalt eierskap, slik at eierne faktisk skatter til stedet, sier Wille, samtidig som han peker på behovet for urbanitet. I de ni årene jeg har vært rådmann, har det dukket opp nye restauranter, og folk bruker byen på en annen måte enn før ikke minst de unge. Om ikke dét er et godt lokkemiddel, vet ikke jeg.

15 August 2008 Hele denne avisen er en annonse fra NHO 15 Hvordan lager jeg et HMS-system? Må jeg ha pensjonsordning? Hvilket skjema skal jeg bruke Hva skal jeg trekke skatt av? Hvilken arbeidstid kan vi avtale? Regelinformasjon og skjemaer på ett sted

16 16 Hele denne avisen er en annonse fra NHo August 2008 VERDISKAPING Næringsutvikling gjennom samspill Godt samspill mellom næringsliv og offentlig sektor gir større muligheter for verdiskaping. Dette er særlig viktig for småbedriftene. Lene Søgaard Gloslie mellom akademia, offentlig sektor Samspill og næringslivet bidrar til å rive ned den skepsisen som kan eksistere i forhold til bedriftene. Næringsutvikling gir større mulighet for verdiskaping, som igjen henger sammen med velferd. Et samarbeid gir det offentlige virkemiddelapparatet mulighet til å være med og gjødsle der det gror, sier Bård Stranheim, styreleder i IKT Grenland. Stranheims erfaring på Kloster- Det økende behovet for effektivitet, styring og beslutningsstøtte har gjort det som var innsatsfaktorer i andre næringer, om til en egen kompetansenæring. Bård Stranheim, styreleder i IKT Grenland. øya er at i krysningspunktet mellom disse kompetanseområdene oppstår innovasjon og nye muligheter. Småbedriftene dominerer Det har vært en kontinuerlig utvikling mot flere småbedrifter de siste tretti årene. Trenden har dreid vekk fra de store industrialiserte bedriftene og over på kompetansebaserte småbedrifter. I grenlandsområdet har oppklippingen av en gigant skapt innovasjon og dynamikk i næringslivet. Grunnlaget for den endrede næringsstrukturen og veksten vi ser innen teknologi og helse, var der allerede. Det økende behovet for effektivitet, styring og beslutningsstøtte har gjort det som var innsatsfaktorer i andre næringer, om til en egen kompetansenæring, sier Stranheim. Teknologisk og kompetansebasert utvikling Tradisjonen er sterk når det gjelder realfagsbasert kompetanse i Grenland, noe som har bidratt til å lokke bedrifter til å etablere seg i området. Trenden er at det vokser frem en kompetanseindustri. Den industrielle tankegangen eksisterer fortsatt; historien gjentar seg. Det handler fortsatt om å lage noe, men fra en tidligere råstoffbasert bearbeiding har vi nå en infrastruktur som er basert på at råstoffet kommer gående over dørstokken hver morgen. Industrikulturen i grenlandsområdet, sammen med sterke drivere for å effektivisere både industri og offentlig sektor, bidrar til at denne trenden gjør seg raskere gjeldende her enn andre steder, mener Stranheim. Betydningen av skolesamarbeid Den tradisjonelle industrien kunne enkelt vise frem sine rør og tanker, og fremtidige arbeidsplasser. Den virtuelle industrien har et større behov for å synliggjøre fremtidsmulighetene, og for møteplasser på tvers av alder og skole. fremme forståelsen av hva det innebærer å drive en bedrift gjennom studentbedrifter og tenke butikk i forhold til den kompetansen du har, mener Stranheim er nyttige erfaringer. Høgskolen i Telemark og IKT Grenland har i så måte et nært og fruktbart samarbeid. Bedre Småbedriftene Småbedriftene utgjør over 99 prosent av samtlige norskregistrerte foretak. Småbedriftene står for cirka 60 prosent av sysselsettingen. Småbedriftene har en total andel av verdiskapingen på over 50 prosent. Kilde: NHO Det burde utvikles flere støtteordninger som oppmuntrer til entreprenørskap, mener Marit C entreprenørskap. Vi håper denne ordningen kan forbedres, i det minste komme tilbake til sit tilrettelegging fange den gode produktideen og sette den ut i livet koster utrolig mye. SkatteFUNN-ordningen reddet mang en livsberettiget idé fra søppelbøtta. av ordningene det offentlige har lagt Mange til rette for, kan man først søke på når man har et prosjekt på beina. Det er imidlertid i den spede begynnelse, når samarbeid skal etableres og ideen utvikles, at det økonomiske grunnlaget svikter, sier Marit Collin, administrerende direktør i Kantega AS. Klare forbedringsområder SkatteFUNN var en ordning som Skreddersydde bedriftsturer... Bo på suiter eller sov i høyet, bli underholdt eller delta selv, spis tradisjonsmat eller nyt havets delikatesser... Telemark Spesial tilbyr skreddersydde opplevelser for store og små grupper som garanterer godt humør og gode minner! Høstens events, møter, teambuilding, julebord eller Telemark Spesial utarbeider helt uforpliktende et skreddersydd forslag til weekendturer, teambuilding, kortferier, kanalturer for små og store grupper. Vil du bestille eller vite mer om våre spennende firmapakker, ta en titt på ring oss på eller send en e-post til info@telemarkreiser.no

17 August 2008 Hele denne avisen er en annonse fra NHO 17 INNOVASJON ollin, administrerende direktør i Kantega AS. SkatteFUNN var en ordning som bidro til å øke mengden t gamle nivå, sier hun. Foto: Kristin Lyseggen for initiativ og innovasjon NHOs Nyskapingspris: Student-idé satt ut i livet Sørlandsbedriften Oceaneering Rotator er en av de nominerte til NHOs Nyskapingspris Tre studenter ved Høgskolen i Agder har oppfunnet en skrue-smøremaskin, som alt er kommet til praktisk anvendelse hos bedriften. Vi er imponert over hva de har fått til, forteller Paul Frikstad, administrerende direktør i Oceaneering Rotator, som allerede har rekruttert de tre til bedriften. Det viktigste for oss er at dette prosjektet bidrar til å løse en arbeidskrevende oppgave, med større grad av nøyaktighet enn før og økonomisk langt mer rasjonelt, sier han. Dessuten er vi glad for å få arbeide med unge mennesker som snart skal ut i arbeidslivet. Det gjelder bare å finne en profil som tjener begge. Studiene blir mer interessante når studentene står overfor praktiske problemer, og her er avstanden fra pc-pulten til maskinene kun få meter, slik at de får satt ideene ut i livet, mener Frikstad. I dette konkrete tilfellet startet det med at vi etablerte dialog med HiA i Grimstad for å få til et samarbeid. Kort tid etter kom Tor Martin, Stian og Inge med sin idé, og da tok det ikke lang tid før de var ansatt hos oss. Og det er klart at vi håper det skal avstedkomme flere glitrende ideer, sier direktøren, som mener det går en ubrutt linje fra Rotator-gründer Gunnar Ellefsen til de tre unge oppfinnerne. Eventyret Rotator-eventyret begynte med Ellefsen, den gang maskinsjef, som gikk i land på 50-tallet, og etablerte Ellefsens Reisereparasjoner, som utførte skipsreparasjoner landet rundt med base i en liten garasje. Snart hadde han 100 mann i sving, og behovet for fremstilling av spesialventiler og annet skipsutstyr trengte seg på. Det var da virksomheten ble industrialisert, med moderne produksjonsfasiliteter på Nodeland i Vi drar kjensel på den gamle Ellefsen-ånden i Tor Martin, Stian og Inge en ånd som gjennomsyrer hele vår virksomhet og ligger til grunn for vår suksess, avslutter Paul Frikstad. bidro til å øke mengden entreprenørskap. Vi håper denne ordningen kan forbedres, i det minste komme tilbake til sitt gamle nivå. Evalueringen viser gode resultater, men økningen er allikevel uteblitt. Dette er det enkleste man kan gjøre for å stimulere til økt innovasjon, sier Collin. Hun mener det i tillegg burde utvikles flere støtteordninger som på denne måten oppmuntrer til entreprenørskap. Støtte til samarbeid ville være et viktig bidrag i så måte. Søkeprosessene må forenkles for de midler som stilles til disposisjon. Det at søkingen tar mye tid, er en begrensning i seg selv i forhold til å beslutte om man skal gå for prosjektet. Offentlige spesialister Ikke alle støtteordninger må komme i form av midler. Der det er aktuelt med investorer, vil det ofte være et stort behov for rådgivere som kan hjelpe til med å skaffe, selge inn og forhandle med potensielle investorer. Kostnader knyttet til dette vil være et stort løft for små og mellomstore bedrifter. En rekke utredninger må på plass før man kan komme i dialog, og dette er svært krevende å gjøre for bedrifter alene, sier Collin. De tre HiA-studentene Tor Martin Heggland, Stian Thorkildsen og Inge Mauren, hostet opp en idé som snart skulle vise seg svært nyttig. Så ble de da også nominert til Nyskapingsprisen Foto: Privat Telemark har størst potensial når vi jobber sammen Høgskolen i Telemark har en ambisjon om å bli universitet i Vi er avhengig av et regionalt engasjement for å få det til. Et universitet vil gi enda mer tilbake til regionen. I form av arbeidsplasser, selvfølgelig, men også i form av forskning, utvikling, kreativitet og skaperglede. Et godt grunnlag for vekst, synes vi. Visste du at... Høgskolen i Telemark har 5500 studenter Høgskolen i Telemark har 160 ulike studietilbud Høgskolen i Telemark er Norges fjerde største høgskole Høgskolen har nær 600 ansatte fordelt på studiestedene Porsgrunn, Rauland, Notodden, Bø og Drammen Vi skaper fremtiden sammen Høgskolen i Telemark tilbyr 11 mastergradstudier

18 18 Hele denne avisen er en annonse fra NHO August 2008 Enklere Billigere Raskere Foto: Scanpix Elektronisk registrering av enheter og foretak Med Samordnet registermelding i Altinn kan du registrere nye og endre opplysninger om eksisterende enheter og foretak helt elektronisk. Elektronisk registrering er effektivt og gir deg flere fordeler: Raskere saksbehandling Lavere gebyrer Tilpasset blankett bare spørsmål som gjelder deg Veiledning gjennom hele blanketten Automatiske kontroller som reduserer sjansen for feil I tillegg hjelper Altinn deg med digital arbeidsflyt. Alle som skal signere blanketten får tilsendt en signeringsoppgave og kan se gjennom og signere blanketten fra sin egen arbeidsplass.

19 August 2008 Hele denne avisen er en annonse fra NHO 19 MEDLEMSKAP Eksperthjelp i arbeidsrett Praktiske verktøy på medlemssiden Som NHO-medlem har du tilgang til eksperthjelp i arbeidsrett. I 2007 håndterte NHO cirka 75 rettssaker for medlemsbedriftene. NHOs advokater, som er spesialister på området, ga råd til mange medlemsbedrifter om blant annet tariffavtaler, ansettelser og oppsigelser. Denne tjenesten gir betydelige økonomiske besparelser for NHOs medlemmer. Besøk oss på: Vi vil gjøre hverdagen enklere for våre medlemmer. På NHOs medlemssider finner du mange nyttige verktøy, blant annet: Verktøy for oppfølging av sykmeldte Alle tariffavtaler NHO er part i Lønnsstatistikk for funksjonærer i NHO-bedrifter Selvanalyseverktøy for eier- og generasjonsskifter Aktuelle skjemaer, som ansettelsesavtale og permitteringsvarsel Les mer på: Daglig leder Marianne Ullaland Knapstad i BB ServiceSystem SF as har hatt stor nytte av sitt NHO-medlemskap. - Når man profilerer seg som NHO-bedrift, følger det også at man er en seriøs aktør, sier hun. Foto: Jan otto Hovden Stor glede av NHO-medlemskapet Er det noe å hente hos NHO for mindre bedrifter? Vi spør daglig leder Marianne Ullaland Knapstad i Sogn og Fjordane-bedriften BB ServiceSystem SF as. Hun er ikke i tvil om at medlemskapet gir dem mye. Vi er flittige brukere av NHOs tjenester, og har fått mye drahjelp, ikke minst i forbindelse med ISO-sertifiseringen vi fikk i vår. Vi hadde neppe gått i gang med det på egen hånd, forteller hun. Selv om vi er en liten bedrift, har vi gode systemer sammenlignet med større foretak. Dette rett og slett fordi vi ønsker å være seriøse, og ha papirene i orden. Akkurat det synes jeg er mye lettere med NHO-medlemskapet til grunn. Slipper å ha egen ekspertise Ifølge Knapstad er det også svært god hjelp å få på områdene tariff, dialog og informasjonssystemer. Dessuten er hun glad for at NHO viser interesse for faget deres, som for øvrig er renholds-, kantine- og næringsmiddeltjenester. Vi har hatt behov for rådgivning i forbindelse med personalsaker. Ikke noe alvorlig, men vi har fått nødvendig informasjon om hvordan man forhindrer uenighet og hvordan man gjør tingene etter boken. Det er fint at vi slipper å sitte med den juridiske kompetansen selv. Bare elementære ting, som juridisk vanntette arbeidskontrakter og så videre, gjør at vi er glad for medlemskapet. NHO bistår etter behov, men uttrykker klart at bistanden forutsetter at vi følger NHOs modell, sier hun. På toppen av det hele holder NHO lokale kurs her i Sogn og Fjordane. Når man profilerer seg som NHObedrift, følger det også at man er en seriøs aktør. Det synes jeg er viktig, avslutter Knapstad. BB ServiceSystem Fra å være en liten enhet med fem ansatte sysselsetter BB ServiceSystem i dag cirka 50 personer, og regner med fortsatt vekst. Selskapet har kontor i Florø, Førde og Måløy. I 2005 ble BB Service- System også utnevnt til rets IA-bedrift i Sogn og Fjordane. BB ServiceSystem er en av bedriftene i NHO med færre enn 100 ansatte. Kilde: BBgruppen.no Konsentrer deg om det du kan! I en hektisk hverdag som bedriftsleder, er det ikke lett å få tiden til å strekke til. Som medlem i NHO har du en støttespiller som gir deg gode råd og veiledning i arbeidslivsspørsmål. NHO er den største interesseorganisasjonen for bedrifter i Norge og et viktig nettverk for deg. For mer informasjon om våre medlemstilbud: Gå inn på Ring Send en e-post direkte til hka@nho.no Vår kompetanse til din nytte

20 20 Hele denne avisen er en annonse fra NHO August 2008