Saker til behandling. 21/13 13/ Endring av Vennesla kommunes finansreglement 3. 22/13 12/ Søknad og fritak fra politiske verv 9

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE Plan- og økonomiutvalget Dato: kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 13/00043 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til eller til Hilde Grundetjern tlf / Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. SAKSKART Side Saker til behandling 21/13 13/ Endring av Vennesla kommunes finansreglement 3 22/13 12/ Søknad og fritak fra politiske verv 9 23/13 11/ Vedr. ny forespørsel fra Høie Eiendom AS om overtakelse av Dam Lonan /13 13/ Forslag til utbyggingsavtale Homstean terrasse 14 25/13 13/ /13 12/ Forslag til utbyggingsavtale for Skarpengland næringsområde Reglement for Vennesla kommunestyre - spørretid/informasjon Referatsaker /13 13/ Høring - NOU 2013: 1 Det livssynsåpne samfunn. 23 1

2 2/13 13/ /13 13/ Rv41 og Rv51 Ny veg til Kristiansand Lufthavn, Kjevik. Høring av planprogram. Brev til aksjonærene i Agder Energi AS om fusjonsplan mellom Agder Energi AS og Solvea AS Vennesla, Torhild Bransdal ordfører 2

3 Saker til behandling 21/13 Endring av Vennesla kommunes finansreglement Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. 250 Saksbehandler Gerd Signe Vigebo Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /13 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: Som en del av arbeidet med finansforvaltningen har kommunens rådgiver anbefalt enkelte justeringer i finansreglementet. Som begrunnelse for de foreslåtte endringene skriver Gabler: «Dagens markedssituasjon med svært lave markedsrenter både i Norge og globalt, gir et annet risikobilde enn hva vi så tidligere. Avkastningsforventinger og utfallsrom (risiko) for renteinvesteringer ser annerledes ut enn for bare ett år siden. Svært lave renter (både kortsiktige pengemarkedsrenter og lange statsrenter) gir etter vår vurdering et skjevt utfallsrom for de nærmeste år, hvor sannsynligheten og muligheten for renteoppgang er betydelig større enn for ytterligere rentereduksjoner. I tillegg frykter vi at motkonjunkturpolitikken som er ført i etterkant av finanskrisen, med lave renter og "pengetrykking", på sikt kan føre til økende inflasjon. I et slikt senario blir det viktig å ha fokus på obligasjonsforvaltningen mht. å ha tilstrekkelig bredde i mandatene som gir anledning til å søke optimal risikojustert avkastning». Med dette som bakgrunn foreslår rådmannen å endre kommunens finansreglement på følgende punkt: Fordeling mellom norske og globale obligasjoner Åpning for en høyere andel obligasjoner i høyere risikoklasser Rammene for valutarisiko BDO AS har, som uavhengig instans, kvalitetssikret de foreslåtte endringene, og konkluderer med at kommunens finansreglement er i henhold til finansforskriftens krav. Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret vedtar reglement for finansforvaltning i tråd med vedlagte forslag. 3

4 Vedlegg: 1 Forslag til revidert finansreglement for Vennesla kommune. 2 Kvalitetssikringsnotat av , uavhengig instans, BDO 4

5 Bakgrunn for saken: Kommunestyret vedtok gjeldende finansreglement 21. juni I den forbindelse ble det gitt en bred gjennomgang av reglementet. Kommunens eksterne rådgiver innenfor finansforvaltning foreslår nå enkelte justeringer for å sikre at kommunen skal ha tilstrekkelig handlingsrom for å tilpasse seg endringer i finansmarkedene det siste året. Endringene innebærer en noe større andel globale obligasjoner mot en tilsvarende reduksjon i norske obligasjoner, og endringer i rammene for valutarisiko og risikoklasser. Rådmannen foreslår å endre finansreglementet i tråd med rådgiverens anbefaling. Det foreslås videre at rådmannen gis fullmakt til å endre vektingen av de ulike aktivaklassene (strategi) innenfor de minimums- og maksimumsgrensene som er fastsatt av kommunestyret, og som fremgår av finansreglementet. De foreslåtte endringene, som alle ligger i kapittel 8.2 og 8.4 i vedlagt forslag til finansreglement, er markert med grå bakgrunn. Merknader: Vennesla kommune har inngått forvaltningssamarbeid sammen med Birkenes kommune, Songdalen kommune og Søgne kommune. Samarbeidskommunene har flere møter årlig med rådgiveren (Gabler), og drøfter i den sammenheng utviklingen for de ulike plasseringene og behovet for justeringer i strategi og/eller endringer innenfor den vedtatte strategien. Som en del av arbeidet med finansforvaltningen har kommunens rådgiver anbefalt enkelte justeringer i finansreglementet. Som begrunnelse for de foreslåtte endringene skriver Gabler: «Dagens markedssituasjon med svært lave markedsrenter både i Norge og globalt, gir et annet risikobilde enn hva vi så tidligere. Avkastningsforventinger og utfallsrom (risiko) for renteinvesteringer ser annerledes ut enn for bare ett år siden. Svært lave renter (både kortsiktige pengemarkedsrenter og lange statsrenter) gir etter vår vurdering et skjevt utfallsrom for de nærmeste år, hvor sannsynligheten og muligheten for renteoppgang er betydelig større enn for ytterligere rentereduksjoner. I tillegg frykter vi at motkonjunkturpolitikken som er ført i etterkant av finanskrisen, med lave renter og "pengetrykking", på sikt kan føre til økende inflasjon. I et slikt senario blir det viktig å ha fokus på obligasjonsforvaltningen mht. å ha tilstrekkelig bredde i mandatene som gir anledning til å søke optimal risikojustert avkastning». 1. Endret fordeling mellom norske og globale obligasjoner. Det foreslås å endre strategien slik at andelen globale obligasjoner økes fra 20 til 30 prosent av porteføljen mot en tilsvarende reduksjon i norske obligasjoner (fra 45 til 35 prosent). Det foreslås samtidig at minimumsandelen settes til 20 prosent for norske og 5

6 15 prosent for globale obligasjoner, og at den maksimale andelen settes til 50 prosent både for norske og globale obligasjoner. Gabler begrunner anbefalingen som følger: «Allokeringen mot norske obligasjoner bør trekkes ned til fordel for globale obligasjoner, hvor investeringsuniverset er betydelig større både hva angår bransjer, men ikke minst emittenter (utstedere). Dette gir bedre anledning til å spre risiko som igjen gir bedre risikojustert avkastning. I tillegg har man i det globale obligasjonsuniverset tilgang til svært profesjonelle aktører med egne kredittvurderingsmodeller med større muligheter for å generere alpha (meravkastning)». Tabellene nedenfor viser henholdsvis gjeldende allokeringsstrategi og ny strategi med de endringene som nå foreslås. Tabellen nedenfor viser de ulike strategienes forventede avkastning og risiko: Nedside risiko ved 95 % sans. Betinget nedside risiko Høy korrelasjonsrisiko Porteføljer Forventet avkastning Forventet risiko Gjeldende strategi 5,4 % 3,4 % -2,6 % -4,7 % -5,8 % Anbefalt strategi 5,5 % 3,4 % -2,4 % -4,4 % -5,7 % Vi ser her at det er små variasjoner mellom gjeldende og anbefalt strategi. Med anbefalt strategi er det 5 % sannsynlighet for at kommunen i løpet av et år vil få en lavere avkastning enn -2,4 %. Dette betyr at i 1 av 20 år må vi forente en avkastning svakere enn -2,4 %. Med en forvaltningskapital på 149,6 mill. kr. (markedsverdi på porteføljen pr ) vil det utgjøre et tap på 3,6 mill. kr. 6

7 En stresstest av strategien viser en betinget nedsiderisiko på -4,4 %. Dette betyr at den forventede negative avkastningen i det ene av de tyve årene er -4,4 %. Med dagens forvaltningskapital vil det utgjøre et tap på 6,6 mill. kr. For at et slikt tap ikke skal påvirke kommunens tjenesteproduksjon er det avgjørende at kommunen har et bufferfond. Høykorrelasjons risikoen tar hensyn til at samvariasjonen mellom aktivaklassene ikke er statisk. Dersom korrelasjonene mellom aktivaklassene er 1 % vil forventet avkastning i den anbefalte strategien være -5,7 %, dvs. 8,5 mill. kr. med dagens forvaltingskapital. Dette skjer i praksis ikke, men det er en stresstest som sier noe om risikoegenskapene i porteføljen. Vi har opplevd at korrelasjonene beveger seg mot 1 i turbulente markedsperioder. Gabler oppsummerer effekten på forventet avkastning og risiko slik: «Globale aggragate investment grade obligasjoner har i vår modell bedre risikojustert forventet avkastning enn tilsvarende norske obligasjoner, som følge av at man har et større investeringsunivers å spre risikoen på. Dette gjør at endringen medfører økt forventet avkastning (om enn marginal). Det faktum at endringen innebærer større spredning på aktivaklasser med ulike avkastningsegenskaper gir også en økt diversifiseringsgevinst, hvilket også gir lavere forventet risiko for porteføljen (målt med standardavvik).» 2. Åpning for en høyere andel obligasjoner i høyere risikoklasser Risikoen knyttet til obligasjoner måles gjennom en kredittrating som settes av uavhengige ratingbyråer for de ulike utstederne. For eksempel har den norske stat høyeste rating (AAA). Et selskap som Hydro har høyere risiko og dermed en dårligere kredittrating (BBB), men fortsatt såkalt «investment grade». Gjeldende finansreglement setter rammer for hvor stor risiko som kan tas i de obligasjonsfondene kommunen investerer i: «Aktivaklassen norske obligasjoner skal bestå av obligasjonsfond hvor enkeltpapirene i fondene i hovedsak skal ha rating tilsvarende investment grade (høyere enn BBB-).... Det åpnes for at kommunen kan investere i fond som også Denne andelen skal være maksimalt 10% i hvert fond». Tilsvarende gjelder for globale obligasjoner. Gabler anbefaler at andelen investert i papirer med en kredittrating som er lavere enn «investment grade» skal økes fra 10 til 15 prosent. Anbefalingen begrunnes med endringene i obligasjonsmarkedene de siste årene og de tilpasninger som er gjort i velegnede fonds vedtekter. 7

8 3. Endring i rammene for valutarisiko Gjeldende finansreglement sier at: «Investeringer i utenlandske obligasjoner skal være valutasikret til NOK med en sikringsgrad på 90 % %». Gabler foreslår å endre denne setningen til følgende: «Investeringer i utenlandske obligasjoner skal skje via egne verdipapirfond som skal være valutasikret til NOK». Anbefalingen begrunnes med at dette gir noe større frihet med hensyn til sikringsgraden internt i fondene slik at disse kan utnytte investeringsmuligheter i utvalgte valutaer, samtidig som man sikrer at majoriteten av valutasvingningene blir valutasikret. Rådmannens merknader: Utviklingen i finansmarkedene har vært turbulent siden det gjeldende finansreglementet ble vedtatt. Dette har medført at bildet ser noe annerledes ut enn det gjorde for ett år siden. Et viktig element er at de lave rentenivåene har gjort at investorer i større grad søker andre investeringsobjekter enn statsobligasjoner. Rådgiveren har anbefalt enkelte justeringer rammene knyttet kredittkvalitet og valutarisiko for at kommunens investeringsportefølje skal kunne tilpasses dette. Rådgiveren har videre anbefalt at en noe større del av investeringene i obligasjoner gjøres i globale fond. Deres vurdering er at dette vil gi en bedre avkastning sett opp mot risikoen knyttet til investeringene. Kommunens rådgiver på finansforvaltning følger finansmarkedene tett, og er engasjert for å sikre at kommunens investeringsportefølje håndteres på en profesjonell og god måte, og sikre best mulig avkastning innenfor de fastsatte rammene for risiko. Basert på den gjennomgangen vi har fått fra rådgiverne foreslår rådmannen å justere finansreglementet i tråd med deres anbefalinger. Rådmannen vurderer at forslaget i det vesentlige er en videreføring av den strategien som ble lagt i gjeldende finansreglement. Det er likevel viktig å gjøre justeringer når situasjonen tilsier det. Rådgiverens argumentasjon knyttet til fordeling mellom norske og globale obligasjoner tilsier at det kan være aktuelt med ytterligere omfordeling mellom de ulike aktivaklassene på sikt. En ny justering må vurderes ut fra de erfaringene vi eventuelt vil gjøre med den strategien som nå foreslås. For å kunne gjennomføre slike endringer raskt dersom erfaringene tilsier det, foreslås det at kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å endre strategien for fordeling mellom de ulike aktivaklassene innenfor de minimums- og maksimumsgrensene som fremgår av finansreglementet. I følge finansforskriftens 5 skal uavhengig instans med kunnskap om finansforvaltning kvalitetssikre reglementet før det vedtas av kommunestyret. BDO AS har foretatt kvalitetssikring av endringene som foreslås og konkluderer som følger: «Vår vurdering av Vennesla kommunes finansreglement er at dette imøtekommer finansforvaltningsforskriftens krav.» Se for øvrig vedlegg 2, kvalitetssikringsnotat av

9 22/13 Søknad og fritak fra politiske verv Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Hilde Grundetjern Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /13 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: I brev datert søker Bjørn-Egil Guthormsen av familiære årsaker om fritak fra sine verv i Vennesla kommune. Guthormsen er 3. vara for Arbeiderpartiet til kommunestyret og 2. vara for arbeiderpartiet til Levekårsutvalget. Kommunestyret må ta stilling til om det skal gis fritak. Rådmannen vil anbefale at dette gjøres. Hvis det innvilges fritak vil varamedlemmene til kommunestyret fra Arbeiderpartiet rykke opp en plass. Som siste varamedlem vil Per Hodnemyr komme inn. Dette som en direkte følge av valgoppgjøret. For Levekårsutvalget må det oppnevnes nytt 2. varamedlem fra Arbeiderpartiet. Varamedlemslisten ser pr. i dag slik ut: 1. Lars Jørgen Hauge. 2. Bjørn-Egil Guthormsen. 3. Tove Kittelsen. 4. Harald Hodnemyr. 5. Torunn Fredwall 9

10 Rådmannens forslag til innstilling: 1. På bakgrunn av søknad innvilges Bjørn- Egil Guthormsen fritak fra vervene som varamedlem til Kommunestyret samt Levekårsutvalget 2. Varamedlemsrekken for Arbeiderpartiet til kommunestyret forskyves slik at alle rykker opp en plass. Ny og siste varamedlem blir da Per Hodnemyr. 3. Som nytt varamedlem i Levekårsutvalget oppnevnes: 10

11 23/13 Vedr. ny forespørsel fra Høie Eiendom AS om overtakelse av Dam Lonan. Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. --- Saksbehandler Eirik Aarrestad Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /13 SAMMENDRAG: Agder Energi Produksjon har på vegne av Høie Eiendom as søkt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om tillatelse til å senke utløpet i Dam Lonan, og å få nedklassifisert dammen til konsekvensklasse 0. NVE har ikke akseptert en nedklassifisering selv med nedsenket utløp av dammen. Høye Eiendom AS har av den grunn besluttet å søke NVE om tillatelse til å fjerne hele dammen og å sette området tilbake til slik det var opprinnelig. Før Høie Eiendom sender en søknad til NVE, ønsker de å gi kommunen en mulighet til å overta ansvaret for dammen, tross manglende nedklassifiseringstillatelse. Rådmannen mener det er store negative konsekvenser dersom vannet i Lona forsvinner. Men på grunn av de store økonomiske forpliktelsene en slik overdragelse vil medføre og tidligere behandling i plan- og økonomiutvalget (se sak 11/7), kan rådmannen ikke anbefale at kommunen overtar nåværende damanlegg. Rådmannens forslag til vedtak: En overtakelse av dam Lonan vil påføre kommunen så store økonomiske forpliktelsene at Vennesla kommune ser seg ikke villig til å overta nåværende damanlegg. Vedlegg: 1. Saksframlegg 11/7 2. Saksframlegg 44/11 3. Søknad av fra Agder Energi Produksjon 4. Svarbrev av fra NVE 5. Brev av fra Høie Eiendom as 11

12 Bakgrunn for saken: Høie Eiendom AS planlegger som kjent å nedlegge damanleggene i Høievassdraget. Dette da det ikke lenger er behov for de vassdragstekniske installasjonene. Vennesla kommune er tidligere forespurt om det er interesse for å overta anlegget i Lona. Ifølge krav fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er den tekniske tilstanden for Lonan dammen i en slik forfatning at den krever en oppgradering til konsekvensklasse 2, jf. forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg (damsikkerhetsforskriften). Dammer i konsekvensklasse 1, 2, 3 og 4 er underlagt offentlig tilsyn, hvor klasse 4 gis størst tilsynsoppgaver. Rådgivende ingeniørfirma har i 2008 kostnadsberegnet en pålagt oppgraderingen for Lonan til kr ,-, samt årlige driftsutgifter på ca. kr ,-. Kostnadsestimatene var basert på en klassifisering til konsekvensklasse 1. Plan- og økonomiutvalget i Vennesla kommune fattet i møtet saknr. 09/84, vedtak om at kommunen skulle undersøke muligheter for statlige tilskudd til overtakelse av damanlegget. Direktoratet for naturforvaltning avslo søknaden. Avslaget ble begrunnet i at tiltaket ikke kom innenfor satsingsområdet for nærmiljø- og tettsteder. Plan- og økonomiutvalget har i møte sak 11/7 vedtatt at kommunen ikke ønsker å overta demningen ved Lonan, med bakgrunn i den økonomiske forpliktelse en slik overtakelse vil medføre (viser til vedlegg 1; sak 11/7). Kommunen har også gitt tilbakemelding til Høie Eiendom at en ikke ønsker en nedtapping av vannspeilet med mer en 2 meter under dagens nivå. I e-post fra Høie Eiendom as av gitt tilbakemelding til kommunen at Høie Eiendom har besluttet å fjerne hele demningen slik at dagens vann tilnærmet vil forsvinne. I møte ble plan- og økonomiutvalget informert om selskapets beslutning (sak 44/11). Utvalget vedtok at kommunen går i forhandlinger med Høie Eiendom, Fylkesmannen og NVE med tanke på å komme fram til en løsning på saken (viser til vedlegg 2; sak 44/11). I etterkant har det har vært møte med kommunen og Høie Eiendom as. Det er gitt tilbakemelding om at kommunen vil vurdere å ta over rettighetene til dammen, dersom damanlegget senkes og nedklassifiseres til konsekvensklasse 0, og en ikke får utgifter til pålagt oppgradering. Konsulentfirmaet Sweco har på oppdrag fra Høie Eiendom foretatt en dambruddsberegning for nedklassifisering til klasse 0. Beregningen viser at vannstanden vil måtte senkes med 2,5 meter. Agder Energi Produksjon har på vegne av Høie Eiendom søkt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om nedklassifisering av dammen fra konsekvensklasse 2 til konsekvensklasse 0 (viser til vedlegg 3; søknad av fra Agder Energi Produksjon). Det er NVE som avgjør om dammen kan nedklassifiseres, med en eventuell konsekvens at vannstanden i Lonan senkes. Selv om dammen bygges om ved å senke flomoverløpet 12

13 med 2,5 meter, har NVE i brev av gitt tilbakemelding til Høie Eiendom AS at dammen fortsatt vil måtte plasseres i konsekvensklasse 2 (viser til vedlegg 4; svarbrev av fra NVE). Med bakgrunn i at NVE ikke aksepterer en nedklassifisering, selv om vannivået senkes, har Høye Eiendom AS besluttet å søke NVE om tillatelse til å fjerne hele dammen og å sette området tilbake til slik det var opprinnelig. Høie Eiendom skriver også at de har registrert at det har vært relativt mye motstand fra naboer og andre innbyggere i kommunen. Før Høie Eiendom sender en søknad til NVE, ønsker de å gi kommunen en siste mulighet til å overta ansvaret for dammen, tross manglende nedklassifiseringstillatelse (viser til vedlegg 5; brev av fra Høie Eiendom as). Merknader: Lonan er del av Høievassdraget og damanleggene som ble brukt av Høie Fabrikker. Vannet Lona ligger langs riksvei 9, og er et viktig landskapselement. Rasteplassen som ligger ved vannet er opparbeidet med informasjonskart, border og søppelbøtter, og fungerer også som parkeringsplass for brukerne av hovedturløypa mot Kristiansand. Videre blir vannet mye benyttet til både bading og fiske av lokalbefolkningen i området, og det er en viktig del av kulturhistorien som knytter seg til industrivirksomheten på Høie. En fjerning av hele damanlegget i Lonavannet vil føre til at vannspeilet i Lona forsvinner. Med tanke på natur, miljø, rekreasjon og de friluftsinteressene som knytter seg til området, vil full nedtapping ha betydelige negative konsekvenser. Likevel ser ikke rådmannen at det vil være økonomisk forsvarlig for kommunen å overta dammen. Dette med bakgrunn i det økonomiske ansvaret det ligger i å overta nåværende damanlegg. I tillegg til betydelige investeringskostnader for å oppfylle NVE sine oppgraderingskrav, vil det også påløpe årlige vedlikeholdskostnader og kostnader til kontroll. Rådmannen kan av den grunn ikke anbefale en overtakelse av nåværende damanlegg. Dersom damanlegget ikke blir overtatt av kommunen, vil Høie Eiendom antakelig søke NVE om tillatelse til å fjerne hele dammen. En slik søknadsprosess vil være stor og omfattende, og det er ikke gitt at en slik tillatelse kan gis. 13

14 24/13 Forslag til utbyggingsavtale Homstean terrasse Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. --- Saksbehandler Ingrid Sæther Konsmo Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /13 SAMMENDRAG: Det er framforhandlet forslag til utbyggingsavtale mellom Vennesla kommune og Homstean Terrasse Eiendom AS for boligfeltet Homstean terrasse. Utbyggingsavtalen tar utgangspunkt i forslag til reguleringsplan for feltet. Forslaget har vært ute til offentlig ettersyn og skal opp til 2. gangs behandling i nærmeste fremtid. Avtaleforslaget medfører ikke investeringskostnader for kommunen, men vil medføre framtidige drifts- og vedlikeholdskostnader for tekniske anlegg som overtas til kommunalt vedlikehold. Avtaleforslaget innebærer at feltet bidrar til dekning av framtidige kostnader til utbygging av Homstean kloakkrenseanlegg og høydebasseng for Homstean vannverk Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til utbyggingsavtale for Homstean terrasse legges ut til offentlig ettersyn i samsvar med plan- og bygningsloven Vedlegg: 1. Forslag til utbyggingsavtale dat Forslag til reguleringsplan Homstean terrasse 3. Notat anleggsbidrag dat Kartutsnitt 14

15 Bakgrunn for saken: Det er framforhandlet forslag til utbyggingsavtale for boligfeltet Homstean terrasse. Avtalen inngås mellom Vennesla kommunen og utbygger Homstean terrasse Eiendom AS. Varsel om oppstart av forhandlinger om utbyggingsavtale har vært annonsert i forbindelse med oppstart av reguleringsplanarbeidet. Utbyggingsavtalen omfatter området som inngår i forslag til reguleringsplan for Homstean terrasse. Foruten krav til grunnerverv og infrastruktur innenfor selve boligfeltet, omfatter avtalen økonomisk anleggsbidrag til utvidelse av Homstean kloakkrenseanlegg samt framtidig høydebasseng for Homstean vannverk. Merknader: Plan- og økonomiutvalget behandlet i møte den prinsipper for utbyggers dekning av eksterne kostnader i forbindelse med Homme boligfelt. I vedtaket legger utvalget til grunn at utbygger må dekke andel av kostnader for bygging av høydebasseng, utvidelse av kloakkrenseanlegg og oppdimensjonering av lokal kloakkpumpestasjon. Rådmannen mener det er riktig å videreføre de samme prinsippene i forbindelse med utbygging av Homstean terrasse da denne utbyggingen er innenfor samme vannforsyning- og avløpsområde. Det er foretatt en beregning av andelen som pr. tomt fordeler seg slik: Andel høydebasseng kr ,- Andel utvidelse av Homstean kloakkrenseanlegg kr ,- Utregningen fremgår av notat datert Beløpet skal indeksreguleres. Krav om innbetaling følger samme prinsipp som for Homme boligfelt. Lokal kloakkpumpestasjon er et anlegg som kun dekker Homme boligfelt og tas ikke med for Homstean terrasse. Homstean terrasse har i forslag til reguleringsplan 3 leilighetsbygg med 5-8 boenheter. I tidligere vedtak om anleggsbidrag er ikke forhold med hensyn på flere boenheter på tomten tatt med. Rådmannen foreslår å følge samme prinsipp for andelsbidrag som for tilknytningsgebyr. Dette vil si at tomter som bygges ut med mer enn 2 boenheter betaler inn 40% av et anleggsbidrag for hver boenhet utover 2. Forslag til reguleringsplan legger til grunn 2 lekeplasser i området. En mindre ved leilighetsbyggene og en større kvartalslekeplass lenger inn i området. I utbyggingsavtalen er det foreslått at sistnevnte kan erstattes med et tilskudd til en større balløkke og kvartalslekeplass på Slettebrotan. Slettebrotan velforening har tatt kontakt med enhet for park og idrett om utbygging av denne. En balløkke og større lekeplass vil ha stor verdi for boligfeltene her. Balløkka/lekeplassen vil ligge rett i utkanten av regulert område for Homstean terrasse med kort gåavstand for beboerne. Tilskuddet skal tilsvare summen det vil koste å opparbeide en lekeplass og vil bli fastsatt før utbyggingsavtalen inngås. 15

16 Rådmannen tilrår at forslag til utbyggingsavtale legges ut til offentlig ettersyn. Kommunen kan ikke inngå bindende utbyggingsavtale før reguleringsplanen er vedtatt, jfr. plan- og bygningslovens

17 25/13 Forslag til utbyggingsavtale for Skarpengland næringsområde Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. --- Saksbehandler Ingrid Sæther Konsmo Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /13 SAMMENDRAG: Det er framforhandlet forslag til utbyggingsavtale for Skarpengland næringsområde mellom Vennesla kommune og HOG Eiendom AS. Utbyggingsavtalen tar utgangspunkt i reguleringsplan for Skarpengland næringsområde vedtatt HOG Eiendom vil søke dispensasjon fra gjeldene reguleringsplan slik at området blir bygd ut i samsvar med pågående planarbeid for hele Skarpengland sentrum med ny trase for FV 454. Avtaleforslaget avklarer forhold i forbindelse med anleggelse av veg til industriområdet i samme trase som planlagt fremtidig FV 454. Rådmannens forslag til vedtak : Forslag til utbyggingsavtale for Skarpengland næringsområde legges ut til offentlig ettersyn i samsvar med plan- og bygningsloven 17-4 Vedlegg: 1. Forslag til utbyggingsavtale dat Reguleringsplan for Skarpengland næringsområde vedtatt Skisse over planlagt ny trase FV

18 Bakgrunn for saken: Det er framforhandlet forslag til utbyggingsavtale for Skarpengland næringsområde mellom Vennesla kommune og HOG Eiendom AS. Varsel om oppstart av forhandlinger har vært annonsert. Utbyggingsavtalen omfatter området som inngår i reguleringsplanen for Skarpengland næringsområde godkjent av kommunestyret i møte Vennesla kommune er i gang med en ny områderegluering for Skarpengland som inkluderer næringsområdet. Ny plan legger opp til nytt trafikkmønster med bl.a rundkjøring på RV 9 og omlegging av FV 454. Ny planlagt trase for FV 454 vil gå gjennom Skarpengland næringsområde. HOG Eiendom skal derfor søke dispensasjon fra gjeldene reguleringsplan slik at området blir bygd ut i samsvar med kommende vegløsninger. Merknader: HOG Eiendom skal anlegge veg i deler av samme trase som planlagt fremtidig FV 454. Forslag til utbyggingsavtale tar for seg krav som settes til utbygger ved anleggelse av denne vegen. Detaljerte krav vil komme fra Statens Vegvesen/Vest-Agder Fylkeskommune i forbindelse med dispensasjonssaken. Utbygger skal kun anlegge en mindre del av den planlagte fremtidige FV 454, men det stilles også krav om at veggrunn for hele strekningen frem til RV 9 gjennom området avsettes til dette formål. Vedlagt følger kartgrunnlag som viser foreløpig skisse til planlagt fremtidig FV 454. I dispensasjonssaken vil det komme kartgrunnlag som viser hvor mye av dette strekket utbygger planlegger å anlegge nå. Søknad om dispensasjon er ikke behandlet enda og det vil også være høringsrunde i forkant av politisk behandling. Men det har vært møter med personer fra utbygger, kommunen, Statens vegvesen og Vest-Agder fylkeskommune hvor forhold i den kommende dispensasjonssaken er diskutert. På bakgrunn av dette er forslag til utbyggingsavtale blitt forhandlet frem. Da dispensasjonssaken skal ha høringsrunde i forkant av politiske behandling foreslås det at utbyggingsavtale legges ut til offentlig ettersyn selv om ikke dispensasjonssaken er ferdigbehandlet. På den måten følger utbyggingsavtale og dispensasjonssak et parallelt løp som vil være en stor fordel for fremdriften til utbygger. Dersom det under behandling av dispensasjonssaken kommer opp forhold som bør forhandles inn i en utbyggingsavtale må det vurderes om denne må sendes ut på ny høring. Kommunen kan ikke inngå bindende utbyggingsavtale før dispensasjonssaken er vedtatt. 18

19 Rådmannen tilrår at forslag til utbyggingsavtale legges ut til offentlig ettersyn, jfr. plan- og bygningslovens

20 26/13 Reglement for Vennesla kommunestyre - spørretid/informasjon Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 080 Saksbehandler Svein Gustav Skisland Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /13 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: Kommunestyret vedtok i møte nytt reglement for Vennesla kommunestyre. I den forbindelse ble det også vedtatt at det skulle innføres spørretid/informasjonsmøte ved starten av kommunestyremøtene. En gruppe bestående av gruppelederene skulle lage et forslag til reglement for ordningen. I dette arbeidet er det kommet fram at det ikke er enighet om hvor langt en bør gå i forhold til å innføre nye ordninger. Saken fremmes derfor fra rådmannen med tre alternative forslag til innstilling. Rådmannens forslag til innstilling: Alternativ 1: Det innføres ordning med «Åpen spørretid» i kommunestyret. I den forbindelse vedtas ny 25 i reglement for kommunestyret slik som skissert i saksframlegget. Det innføres ordning med «Åpen informasjonstid» i kommunestyret. I den forbindelse vedtas ny 26 i reglementet for kommunestyret slik som skissert i saksframlegget. Alternativ 2: Det innføres ordning med «Åpen spørretid» i kommunestyret. I den forbindelse vedtas ny 25 i reglement for kommunestyret slik som skissert i saksframlegget. Alternativ 3: Det innføres ordning med «Åpen informasjonstid» i kommunestyret. I den forbindelse vedtas ny 26 i reglementet for kommunestyret slik som skissert i saksframlegget. Vedlegg: - Saksutskrift av kommunestyrets behandling av sak 52/12 i møte Rådmannens saksframlegg til kommunestyret «Nytt reglement for Vennesla kommunestyre til møte Gjeldende reglement for Vennesla kommunestyre, vedtatt i møte , sak 52/12. 20

21 Bakgrunn for saken: Kommunestyret vedtok i møte nytt reglement for Vennesla kommunestyre. I den forbindelse ble det også vedtatt følgende: «Det innføres spørretid/informasjonsmøte ved starten av kommunestyremøtene. Det nedsettes en gruppe bestående av gruppelederene for å lage et forslag til reglement for ordningen.» Utgangspunktet for saken var interpellasjon fra Magne Hunsbeth (Frp) der det var ønske om å innføre en ordning der kommunens innbyggere kan møte i kommunestyret for å legge fram sin sak. Dette kan være enkeltpersoner, lag/foreninger eller næringsdrivende. Det vises i den forbindelse til rådmannens saksframlegg til kommunestyrets behandling Denne følger som vedlegg sammen ved gjeldende reglement for kommunestyret. Ved gjennomgangen av saken med gruppelederene kom det fram at det ikke var enighet om hvor langt en skulle gå i forhold til å innføre nye ordninger for spørretid/informasjonstid. På bakgrunn av dette fremmes saken med tre alternativer. Alternativ 1. Det innføres spørretid for innbyggerene etter modell fra bl.a. Kristiansand kommune. Det innføres ordning med informasjonstid for kommunens innbyggere, jfr. intensjonen i interpellasjon fra Frp. Alternativ 2. Det innføres spørretid for innbyggerene etter modell fra bl.a. Kristiansand kommune. Alternativ 3. Det innføres ordning med informasjonstid for kommunens innbyggere, jfr. intensjonen i interpellasjonen fra Frp. Nedenfor er det satt opp utkast til regler for de ordningene som vurderes innført. Utkast til regler for «Åpen spørretid» - ny paragraf 25 i reglement for kommunestyret: 1. Umiddelbart før kommunestyrets møter settes, gjennomføres det inntil 15 minutters offentlig spørretid i møtesalen. Dette gjelder ikke i forbindelse med budsjettmøtene. 2. Spørsmål som ønskes fremmet må presenteres for ordføreren senest kl to dager før møtet. Kommunestyrets medlemmer bør straks få utsendt elektronisk kopi av spørsmålene. Foreligger det ingen spørsmål, eller utnyttes ikke spørretiden fullt ut, settes møtet og forhandlingene begynner etter foreliggende saksliste. Straks forhandlingene er begynt bortfaller spørretiden. 21

22 3. Alle personer bosatt i Vennesla kommune kan stille spørsmål til ordføreren. Kommunestyrets medlemmer kan selv ikke delta som spørrere. Rettes spørsmålet til kommunestyret, avgjør møtelederen hvem som skal besvare spørsmålet. Spørreren må selv møte opp i møtet. 4. Spørsmålet må gjelde kommunale forhold og være av allmenn interesse for kommunens innbyggere. Spørsmål til dagens sakskart tillates ikke. 5. Spørsmålene skal være korte, og det må normalt kun ta inntil fem minutter å stille og begrunne spørsmålet. Spørreren får inntil ett minutt til å kommentere svaret. 6. Spørsmål som bør stilles til den kommunale administrasjonen avvises. Spørsmål som ikke forsvarlig kan besvares umiddelbart, utsettes til neste møte. 7. Oppstår det tvil om forståelsen av disse retningslinjer, avgjør møtelederen spørsmålet. Utkast til regler for «Åpen informasjonstid» ny paragraf 26 i reglement for kommunestyret: 1. Umiddelbart før kommunestyrets møter settes gjennomføres inntil 15 minutters informasjonstid for lag/foreninger og næringsdrivende. Dette gjelder ikke i forbindelse med budsjettmøtene. 2. Informasjon som man ønsker å komme med presenteres for ordføreren senest kl to dager før møtet. Kommunestyrets medlemmer bør straks få utsendt elektronisk kopi av spørsmålene. Det tillates kun informant pr. møte. Foreligger det ikke ønske om informasjon, eller utnyttes ikke informasjonstiden fullt ut, settes møtet og forhandlingene begynner etter foreliggende saksliste. Straks forhandlingene er begynt bortfaller spørretiden. 3. Ordningen gjelder i første rekke lag/foreninger i kommunen som ønsker å informere om sin virksomhet eller aktiviteter de ønsker å starte. I tillegg gjelder det næringsdrivende som ønsker å informere om planer eller utfordringer. 4. Informasjonen som en ønsker å komme med må anses å være av allmen iteresse. 5. Oppstår det tvil om forståelsen av disse retningslinjer, avgjør møtelederen spørsmålet. Merknader: I saksutredningen til kommunestyrets behandling har rådmannen kommet med en del merknader og synspunkter i saken. Disse gjentas ikke her. En vil kun minne om at kommunestyrets reglement allerede i dag har en del bestemmelser og ordninger som skal ivareta politikerens ombudsrolle som representanter for innbyggerne. Dette gjelder bl.a.: - Kommunestyrereglementets 18 Interpellasjoner. - Kommunestyrereglementets 19 Spørsmål. - Kommunestyrereglementets 20 Deputasjoner. - Kommunestyrereglementets 24 Temamøter. - Mulighet til å møte ordfører, varaordfører og utvalgsledere i forkant av hvert kommunestyremøte. 22

23 Referatsaker Saknr Arkivsak Tittel 1/13 13/ Høring - NOU 2013: 1 Det livssynsåpne samfunn. 2/13 13/ Rv41 og Rv51 Ny veg til Kristiansand Lufthavn, Kjevik. Høring av planprogram. 3/13 13/ Brev til aksjonærene i Agder Energi AS om fusjonsplan mellom Agder Energi AS og Solvea AS 23