Pålegg om tilsvar Statkraft Energi AS - Kvinnherad kommune

Transkript

1 Dok 4 Kvinnherad kommune Rosendalsve gen Rosendal Deres referanse Vår referanse TVI-SUHO Dato Pålegg om tilsvar Statkraft Energi AS - Kvinnherad kommune Seinast tre veker etter at denne stevninga med pålegg om tilsvar er forkynt, må den saksøkte Kvinnherad kommune gi tilsvar til stevninga. Den saksøkte kan anten sende retten skriftleg tilsvar eller møte personleg på kontoret til retten å få set opp tilsvar. Blir tilsvaret sendt i posten, må det vere postlagt seinast den dagen fristen går ut. Unnlèt den saksøkte å gi skriftleg eller munnleg tilsvar innan fristen, eller tilsvaret er mangelfullt, kan retten seie fråversdom på grunnlag av den framstillinga av saka saksøkjaren har gitt. Mellom partar som er representerte ved advokat, skal tilsvaret med moglege vedlegg sendast direkte til motparten (motpartane) samtidig som det blir sendt til retten. I saker med meddommarar skal minst tre eksemplar sendast til retten. I tilsvaret skal den saksøkte opplyse om det framsette kravet blir godteke eller ikkje, eller om den saksøkte har innvendingar mot at retten behandlar saka. Vidare bør tilsvaret innehalde desse opplysingane: a) påstanden frå saksøkte, som viser det domsresultatet den saksøkte krev b) den faktiske og rettslege grunngj evinga for påstanden c) dei prova som vil bli førte d) kva syn den saksøkte har på den vidare behandlinga av saka e) om den saksøkte ønskjer at det blir halde rettsmekling i saka Så snart tilsvaret kjem inn vil retten ta kontakt med partane for å avtale eit rettsmøte (planleggingsmøte) for å leggje ein plan for den vidare behandlinga av saka, setje fristar og gjere nødvendige vedtak. Planleggingsmøtet kan haldast som fjernmøte dersom retten finn det føremålstenleg. Unnataksvis kan retten, i staden for planleggingsmøte, be om skriftlege fråsegner frå partane eller avklare saksbehandlinga på annan måte. Postadresse Postboks 54, 5401 Stord Sentralbord mwwm Saksbehandler Heidi Bengtsen Bankgiro Organisasjonsnummer Kontoradresse Vidsteensvegen 11, 5417 Stord Telefaks Telefon Ekspedisjonstid I500 lnternettle-post sunnhordland.tingrett@domstol.no

2 Før tilsvarsfristen går ut bør partane ha teke stilling til om dei er villige til prøve å løyse tvisten gjennom rettsmekling. Sunnhordland tingrett Karen Førland /, førstekonsulent i Kopi: Motparten v/advokat OdJStiansen Sunnhordland tingrett Saksbehandler: Side TVl-SUHO Heidi Bengtsen

3 POSTFORKYNNING Stemninga og pålegget om tilsvar blir rekna som forkynte for dykk At dokumenta er forkynte, vil seie at dei er rekna for å ha kome fram til dykk, slik at de har kunna gjere dykk kjend med innhaldet. Forkynningsdatoen er mellom anna utgangspunkt for fristutrekninga. Dersom de får dette brevet seinare enn nemnde dato, og ønskjer å gjere dette gjeldande for å få forlengja fristen, må de straks melde frå til kontoret vårt, anten over telefon (sjå nummer nedst) eller i brev. De må gi opp grunnen til forseinkinga, då retten elles vil kunne seie fråversdom Merk: Vi ber om at de snarast mogleg og seinast innan gir retten melding om at brevet er motteke ved å fylle ut kvitteringa og sende denne tilbake i konvolutten som ligg ved. Dersom vi ikkje får mottakskvitteringa i retur innan fristen går ut, vil dokumenta bli forkynte for dykk av lensmannen eller stemnevitnet. Dersom de har spørsmål til denne forkynninga, kan de ta kontakt med kontoret vårt over telefon eller ved personleg oppmøte. Sunnhordland tingrett Saksbehandler: Side TVl-SUHO Heidi Bengtsen

4 Skal sendast til : Sunnhordland tingrett Postboks 54, 5401 Stord Kvittering for mottak av forkynning Saksnr TVI-SUHO: Statkraft Energi AS - Kvinnherad kommune Dei dokumenta som er nemnde nedanfor, er mottekne: Stemning Pålegg om tilsvar Dato Underskrift Telefon arbeid Telefon privat Telefon mobil Kvinnherad kommune E-postadresse: Illlllllllllllllll Jlllllll f' Sunnhordland tingrett Saksbehandler: Side TVl-SUHO Heidi Bengtsen

5 á fluot\fiiv«få j' w Statkraft Stevning til Sunnhordlandtingrefi Saksøker: StatkraftEnergi AS Postboks 200 Lilleaker, 0216 OSLO Prosessfullmektig: Advokat Odd Stiansen Statkraft Energi AS Postboks 200Lilleaker, 0216 OSLO Saksøkt: Kvinnharad kommune v/ordføreren Rosendalsvegen ROSENDAL Saken gjelder: Eiendomsskatt på produksjonsrelaterte nettanlegg I SAKENS BAKGRUNN Statkraft Energi AS (senere kalt «Statkraft») er eier av Mauranger kraftverk i Kvinnherad kommune. Kraftverket ble satt i drift i Ved utskrivning av eiendomskatt på kraftverket benyttes en formuesverdi fastsatt av ligningsmyndighetene i henhold til skattelovens 18-5 jfr eiendomskattelovens 8, som er satt ikraft for kraftanlegg. Kraftverket blir derfor ikke verdsatt av det kommunale takstutvalget for eiendomsskatt i forbindelse med de periodiske takseringer av de øvrige skattepliktige eiendommer i kommunen. Ved siste alminnelige taksering i Kvinnharad kommune ble heller ikke de såkalte produksjonsrelaterte nettanlegg taksert av takstutvalget for eiendomsskatt. Dette var etter Statkrafts oppfatning riktig, da verdien av disse konsumeres av verdien av kraftverkene, og dessuten i samsvar med langvarig praksis i Kvinnharad og andre kommuner. Ved utskrivningen av eiendomsskatt for 2014 ble praksis endret, da kommunen mente den tidligere praksis var uriktig. Saksgangen var som følger: Ved e-post av fra lndustritaksering AS v/nils lvar Hole ble Statkraft bedt om å opplyse data for de de aktuelle linjene. Jeg viser til

6 2 Bilag 1: Utskrift ave-postav17.desember2014 franilsivarholetil Jorunn Røvik Statkraft svarte vedbrevav atmanikkekunne seatdetvar rettslig adgang til å beskatte produksjonsrelaterte kraftlinjer separat, men gatekniske opplysninger om denene linjen detertaleom,en700meterlang300kvjordkabel framaurangerkraftverk tilstatnetts uteanlegg. Jegvisertil Bilag2: Kopiav brevav 29. januar2014frastatkraft tilnilsivarhole Gjennomoversendelse avskatteseddel for2014 blestatkraft informert om atdetvarskrevet uteiendomsskatt pådenaktuelle linjen, basertpåentakstpå6,479 millkr.takstenvari samsvarmedentakst fralndustritaksering.no datert (datering påtakstens side5, forsiden erdatert «Januar, 2014»).Jegvisertil Bilag3: Kopiav Skattesetel 2014 frakvinnharad kommunemed vedlagt takstog begrunnelse Statkraft påklaget vedtaket fradensakkyndige nemndatilsakkyndig ankenemnd.jegvisertil Bilag 4: Kopiav klagefrastatkraft datert 7. april 2014 Klagenførteikkefrem,idetdensakkyndige nemndasvedtakbleopprettholdt. Statkraft ble underrettet om vedtaket vedkvinnherad kommunesbrevav 20. oktober Jegviser til Bilag5: Kopiav brevav frakvinnherad kommunetilstatkraft. II SAKENSRETTSLIGE SIDE Ettersom Statkraft foreslår atsakenstanses i påventeavenavgjørelse ienannen tilsvarende sak,jfpunktill, viljegherbegrensemeg tilhovedlinjene istatkrafts rettslige argumentasjon. EtterStatkrafts oppfatning kandenaktuelle kabelenikkeiendombeskattes særskilt, ettersom verdien avdeninngårieiendomskatteverdien forkraftverket. Statkraft viserherfordetførste tilatetter skattelovens 18-5,jfeiendomsskattelovens 8, blir vannkraftverk av denaktuelle størrelse verdsatt til enberegnet nåverdi avfremtidige inntekter og utgifter, beregnetter prinsipper som fremgårav 18-5ogtilhørende forskrifter. lnntektssiden beregnes vedbrukavspotpris, somerenprisforkraft referert innmatet på nettet. Takstenmå daværeensamletverdipådeaktiva som ernødvendige forå kunne bringe kraften fremtil referansepunktet forspotprisen. Detterogsålagttil grunnilangvarig praksis. i Bakgrunnen foratkommunenendret praksis, syneså væreresultatet idensåkalte KVOdommen (Frostating lagmannsretts dom av ). EtterStatkrafts oppfatning kan resultatet ikvo-dommenikkevidereoverføres tilnærværendesak.statkraft vilhervisetilat lagmannsrettens avgjørelse ikvo-dommenerkonkret begrunnet, hvo retten påside11 konkluderte med at «Lagmannsretten finner atlinjen i vårsakerenfiern/inje.» Lagmannsretten synesogsåå halagtvektpåatkvosnetthaddeogsåandrefunksjoner ennå transportere kraft frakraftverkene uttilnettet. Nærværendesakskiller segsåledesfra KVO-sakenpåvesentlige punkter.

7 3 Ill PROSESSUELLE SPØRSMÅL Spørsmålet om produksjonsreleterte kraftlinjer kan eiendomssbeskattes «separat» er tatt opp i en sak som SKS Produksjon AS har reist mot Gildeskål kommune. Ved Salten tingretts dom av (sak TVl-SALT) ble kommunen frifunnet. SKS anket dommen til Hålogaland lagmannsrett, som ved dom av forkastet anken. SKS har anket lagmannsrettens dom til Høyesterett, og ankeutvalget har 25. mars 2015 besluttet at anken tillates fremmet. Statkraft antar det vil være hensiktsmessig for begge parter at nærværende sak stanses inntil det foreligger en avgjørelse i den nevnte saken, (men dog slik at stansingen varer i minst seks måneder og maks 2 år), jf tvisteloven og Det er ikke sendt separat søksmålsvarsel etter tvistelovens 5-2. Dette skyldes at det allerede i Statkrafts brev av 29. januar 2014 ble bebudet at eventuelle vedtak om separat eiendomsskattetaksering av kabelen ville bli angrepet rettslig. IV PÅSTAND På vegne av Statkraft Energi AS leggerjeg ned slik påstand: 1. Vedtak av sakkunnig ankenemnd i Kvinnherad kommune i møte i sak 2014/5 oppheves. 2. Statkraft Energi AS tilkjennes saksomkostninger. Oslo, den 10. april 2015 ///4% Odd Stiansen Advokat

8 From: Krosby Hulda Sent: 21. januar :04:07 To: Krosby Hulda Cc: Subject: FW: Eiendomsskatt- produksjonsrelaterte kraftliner - Kvinnherad Kommune From: Nils Ivar Hole [mailto:nils.ivar.hole@ramboll.no] Sent: 17. desember :43 To: Røvik Jorunn M Subject: VS: Eiendomsskatt - produksjonsrelaterte kraftliner - Kvinnherad Kommune Jorunn Røvik Takk for hyggelig telefonsamtale i stad. Undertegnede har fått i oppdrag fra Kvinnherad kommune å taksere produksjonsrelaterte kraftlinjer tilknyttet kraftanleggene: Se oppdraget formulert i vedlagte brev. Iflg. Skatteetaten gjelder det følgende anlegg: Etter Tynset-dommen fremgår det at produksjonsrelaterte kraftlinjer ikke inngår i den avkastningsbaserte taksten av produksjonsanlegget, men takseres separat. Kraftlinjene blir da verk og bruk som takseres av kommunen som kraftnett. Det er tema nå. Industritaksering.no AS ber om å få tilsendt relevant informasjon:

9 Kart et utdrag som viser de aktuelle linjene. Beskrivelse av hva de består av med lengde og kapasitetsdata: Ot. prp. nr. 23 ( ) side 148. Se vedlegg. Nyverdi for tilsvarende anlegg - (alt. legges SINTEF Planbok til grunn). Alder og tilstand - Forventet gjenværende levetid - deres skjønnsmessige vurdering. Opplysningsplikten fremgår av Q om eigedomsskatt. Se 31, ny i Fremdrift og praktisk gjennomføring: Kommunen har behov for taksten innen Vi ber om å få informasjonen senest ' Vi ber om aksept for at linjene ikke trenger befaring. Skatteyter kan kreve befaring. Hvis noe er uklart, vennligst ta kontakt. Haen riktiggodjuloget GodtNyttÅr! With kind regards /Vennlig hilsen Nils Ivar Hole Ing. Økonom takstmann MNTF Industritaksering.no AS

10 Address: Erik Børresens allè 7, 3015 Drammen Postal address: Pb. 113, 3001 DRAMMEN Phone: OO Mob.: Private:

11 Rosendalsvegen ROSENDAL Tel: Fax: Org. nr: Bankgiro: www. kvinnherad.kommune.no facebook.com/kvinnherad Nils Ivar Hole Pb DRAMMEN Saksbehandlar Tlf. direkte innval Vår ref. Dykkar ref. Dato Geir Mogren / Taksering av produksjonsrelaterte kraftliner Med dette bekreftes at Nils Ivar Hole har oppdrag for Kvinnherad kommune i samband med taksering av produksjonsrelaterte kraftliner som SKL,Statnett SFog Haugaland Kraft har i Kvinnherad kommune. Med helsing Geir Mogren Økonomisjef/ eigedomsskattesjef Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel -urvíklin g 0g vekst

12 Statkraft - "E POSTADRESSE NHS 'var Hole Statkraft Energi AS Erik Børresens allè 7 Poslbuks zoolilleaker 3015Drammen Norway BESQJKSADRESSE Lilleakerveien Oslo SENTRALBORD O0 DERES REF./DATO: VA REF.: STED/DATO: TELEFAKS: Oslo, TAKSERING AV PRODUKSJONSRELATERT NETT I KVINNHERAD KOMMUNE INTERNETT E-POST: post@slatkraft.com ORG-NR-= N Vi viser til henvendelse datert 17. desember 2013 med spørsmål om informasjon knyttet til Statkraft Energi AS' produksjonsrelaterte kraftlinjer i Kvinnherad kommune. 1 INNLEDNING Etter Statkrafts oppfatning er det ikke rettslig adgang til å eiendomsbeskatte produksjonsrelaterte kraftlinjer separat- de eiendomsbeskattes som del av kraftverkene de betjener. Det redegjøres nærmere for bakgrunnen for dette under punkt 2. I tråd med eiendomsskatteloven 31, vil imidlertid Statkraft Energi AS som eier av anleggene like fullt oversende den etterspurte dokumentasjonen, ref. informasjon under punkt 3. 2 KORT OM REGELVERKET Avgjørende for om det foreligger hjemmel for særskilt utskrivning av eiendomsskatt på produksjonsrelaterte nettanlegg avhenger av om det produksjonsrelaterte nettet er en del av kraftanlegget eller om det er et eget verk og bruk, jf eigedomsskattelova 4. Hvis det er en del av kraftanlegget, skal det takseres sammen med kraftanlegget og det kan således ikke fastsettes en særskilt eiendomsskattetakst. l eigedomsskattelova 4 andre Iedd tredje setning er det fastsatt nærmere hva det enkelte verk og bruk omfatter: Bygningar og anlegg skal reknast saman med verket eller bruket når dei høyrer til eller trengst til verksdrifta. (Vår understrekning) Det produksjonsrelaterte nettet høyrer eller trengst for Kraftproduksjoneni kraftanlegg, for å kunne transportere kraften fram til sentralnettet. Ordlyden i bestemmelsen taler derfor for at produksjonsrelatert nett er en del av kraftanleggene og verdsettes derfor etter bestemmelsene i skatteloven 18-5 (1)-(4), jf eiendomsskatteloven 8. Dette er også lagt til grunn gjennom langvarig praksis, jf. for eksempel Finansdepartementet i Høringsnotat av 6. november 2002(punkt 8.2.3): " SAKSBEHANDLER/ADMENHET: " TELEFON: "_ E~POST: SIDE: Jorunn M Røvik/FST jorunn.rovik@statkraft.com 1/3

13 Den mest aktuelle elektrotekniske utrustning i kraftanlegg som antas å falle inn under [saldogruppe gj, er såkalte produksjonslinjer og transformatorer mv som er nødvendige for overføring av kraft fra kraftanlegget til sentralnettet. Slike anlegg er ikke omfattet av NVEs monopolkontroll. Slike anleggsdeler skal avskrives i saldogruppe g, men forutsettes å inngå ikraftanleggsformuen. Slike driftsmidler vil forutsetningsvis også anses hensyntatt ved verdsettelse av eiendomsskattegrunnlaget for kraften/egg. Denne forståelsen ble også lagt til grunn av overtakstnemnda i Tynset kommune i den såkalte KVO-saken (jf nedenfor): Det er ikke tvilsomt at ligningsmyndighetenes fastsettelse av eiendomsskattegrunnlag for kraftanlegg også omfatter produksjonslinjer. Det saken gjelder er om K VOs linjenett skal defineres som produksjonslinjer eller regionalnett. l KVO-saken (Frostating lagmannsrett 1. november 2011) foretok lagmannsretten en konkret vurdering av det aktuelle nettet og kom ut fra en samlet vurdering til at nettet ikke skulle regnes som samme verk og bruk som kraftverkene. Lagmannsretten la blant annet vekt på at det aktuelle nettet ikke utelukkende var ment for kraftflyt fra kraftverkene og til sentralnettet, men et nett som i følge lagmannsretten også bidro til kraftflyt til og fra Østlandet, samt til lokaldistribusjon. Lagmannsretten la også vekt på at NVE hadde ansett linjene som regionalnettslinjer. Sentralskattekontoret for Storbedrifter hari en uttalelse av 15. februar 2013 kommentert dommen som følger: "Det avgjørende spørsmålet,jf. dommens side 11 er om det aktuelle nettet kan sies å være underlagt Norges vassdrags- og energidirektorats(nve) monopolkontroll, jf. sktl annet ledd a, jf. Lignings-ABC. Retten konkluderte etter en konkret vurdering med at KVO-nettet var underlagt monopolkontrollen, og bygget i hovedsak på det faktum at NVE anså linjene som regionalnettlinjer. Rettstílstanden er etter kontorets syn at det må gjøres en konkret vurdering invert enkelt tilfelle av om et nett eller en overføringslinje er underlagt NVEs monopolkontroll. Dette er sammenfallende med det vurderingstema som Sentralskattekontoret har lagt til grunn i upublisert brev. l lys av dette er det ikke grunn til å korrigere kontorets tidligere standpunkt. " l henvendelsen vises det til at det fremgår av tingrettsdommen i KVO-saken at produksjonsrelaterte kraftlinjer ikke inngår i den avkastningsbaserte taksten av produksjonsanlegget, men at disse takseres separat. Dommen ble imidlertid påanket, og selv om Frostating lagmannsrett kommer til samme konklusjon som tingretten er begrunnelsen en annen. Når det gis uttrykk for at produksjonsrelaterte nettanlegg kan eiendomsbeskattes separat, bygger dette på en feilaktig forståelse av både lagmansrettsdommen og reglene om eiendomsskatt på kraftanlegg, jf. ovenfor. Det følger av lagmannsrettdomen og senest Sentralskattekontorets uttalelse 15. februar at de aktuelle nettanleggene må underlegges en konkret vurdering. SIDE: 2/3

14 3 NÆRMERE OM ANLEGGENE Statkraft eier kun en produksjonslinje i Kvinnherad kommune. Dette er en 300 kvjordkabel fra Mauranger kraftverk til Statnetts uteanlegg satt i drift i 1974 med tverrsnitt 6*1x400 mm, lengde 0,7 km, antatt restlevetid 15 år og 400 A belastning. Kart ettersendes. Dette er en ren matelinje som har som eneste funksjon og mate kraft produsert ved Mauranger kraftverk inn på sentralnettet. Linjen står uten spenning dersom kraftverket står og linjen er ikke tildelt inntektsramme. Kabelen kan dermed ikke skattlegges separat, jf. punkt 2ovenfor. Ved Jukla kraftverk eier Statnett kablene helt inn til Statkrafts transformatortilkopling stasjonen, slik at vi har produksjon/forbruk direkte pà transformator i stasjonen. inne i Statkraft er derfor av den oppfatning at kommunen ikke har rettslig adgang til å ilegge separat eiendomsskatt på ovennevnte kabel. Eventuelle vedtak om dette vil bli påklaget og angrepet rettslig. Med vennlig hilsen for atkraft Energi AS Lars e ie Leder av Corporate Tax Kopi: Kvinnherad'bommune Att. Geir Mogren Økonomisjef/eigedomsskattesjef Rosendalsvegen Rosendal SIDE: 3/3

15 Å; _ KVINNHERADKOMMUNE /5// j J Statkraft Energi As Postboks 200 Lilleaker 0216 Oslo SKATTESETEL UTSKRIVING AV EIGEDOMSSKATT Kvinnherad kommunestyre har i medhold av eigedomsskattelova 2 og 3 bokstav c i møte vedteke at det skal skrivast ut eigedomsskatt for verk og bruk i heile kommunen for Kommunestyret har vedteke at skattesatsen for 2014 vert sett til 7 promille, jf. 11. Sakkunnig nemnd har fastsett takstar for dei skattepliktige eigedomane, jf. 8A-2 flg. Sjå vedlegg. Orientering om retningslinjar for takseringa m.m. finn du på heimesida til Kvinnherad kommune. Takstane er utgangspunkt for utskriving av eigedomsskatten. Gnr: 57 Bnr: 17 Fnr: 0 Snr: 0 Eigedomen si adresse: Eigarrepresentant: SlatkraftEnergiAS Rekningsmottakar: Statkraft EnergiAs Fritak: Ingen Eigedomstype: Verkogbruk Tal Bustadeiningar: O Takst (kr): Botnfràdrag (kr): 0 Skattegrunnlag (kr): Skattesats (%o): 7 %o Eigedomsskatt (kr): I dei tilfelle der fleire er registrert som eigarar (heimelshavarar) vert ein av dei vald som eigarrepresentant. Om du meiner at det er oppført feil eigarrepresentant på denne eigedomen, kan du ta kontakt med kommunen om dette. I medhald av eigedomsskatteloven 19 kan eigar klage på den utskrivne skatten. Klaga må gjevast inn skriftlig til eigedomsskattekontoret innan seks veker frå dagen skattesetelen vart sendt ut. Klaga bør innehalde grunngjeving for kvifor du meiner den fastsette skatten er feil. Klaga sendes til: Eigedomsskattekontoret, Rosendalsvegen 10, 5470 Rosendal Eigedomsskatten for 2014 forfell til betaling i 2 terminar: og Med helsing Kvinnherad kommune NORKART - Kvinnherad kommune Side 1

16 NDRGES TAKSERENGS FORBUND EIENDOMSSKATTETAKST VERK OG BRUK Produksjonsrelatert kraftnett BASERT PÅ TEKNISK VERDI _.- «- (f. _. k, f _; 4.* l l I.*-. f.r f ff' l-.få.- f' V ~, f Y -.. ~ N. ~ ~ f - F ' '~» _ f _ ~ v i Medforbeholdomfeilikartgrunnlaget. Sfiplaeiendorrosgrensekin I.'a.=.rebeheftetmedstore fell. ~, _. Kartopplysfiingersomkreves ueäomselníngàveíèndommer.skal besfilles skriftlig huskommunen. " `.- l I u' I..'. l, l ';- _/ v' A x I 4 1 l _, - Statkraft AS Kvinnherad Kommune, e-skatt kraftnett Kvinnherad kommune Januar, 2014 Erix Bmresens allé Drammen l Tlf.: / lpost@industrita'nsering.no lwww.industritakseringno

17 ._. FORBUN D Rev. 1 Dato Drammen, Kontroll EMSH Godkjent NIH Antall sider: Rapport 5 Vedlegg 5 Innhold l Innledning Grunnlag Oppdragsomfang l.l.2 Bakgrunn lovverk Sakkyndig skattetakstnemnd Befaring Dokumentasjon/ informasjon Vedlegg Verdsettelsesprinsipp Definisj on teknisk verdi maskiner Hva inngår i skattegrunnlaget Produksjonsradialer - Grensenmellom nettanlegg og kraftanlegg Sammenstilling takstbeløp Tabell Forbehold Generelle grunnlag og forutsetninger Erik Børresens allé 7, 3015 Drammen I Tlf; / l post@industrltakseringno l wwwmdlistritaksering no

18 ~ i j NORGES i TAKSERINGS FORBUND 1 Innledning 1.1 Grunnlag Kvinnherad kommune har tidligere skrevet ut eiendomsskatt for verk og bruk Oppdragsomfang lndustritaksering.no AS har fått i oppdrag å gjennomføre taksering av produksjonsrelatert kraftnett og kabler i henhold til avtale datert Bakgrunn lovverk Lov om eigedomsskatt til kommunane. LOV O Sakkyndig skattetakstnemnd Kvinnherad kommune har oppnevnt sakkyndig skattetakstnemnd i henhold til byskattelovens 4 og 5jfr. eiendomsskatteloven 33. Det er sakkyndig nemnd eller sakkyndig ankenemnd som fastsetter den endelige verdien Befaring Linjene er ikke befart. En befaring tilfører ingen informasjon ut over det som rapporteres fra eier og det som kan kontrolleres i tilgjengelige databaser som REN/SINTEF/Planbok og NVE Aksept for at anlegget ikke befares er avklart i korrespondanse med skatteyter Dokumentasjon/ informasjon lndustritaksering.no AS har innhentet relevant informasjon. Forespørsel og mottatt informasjon fremgår av vedlegg Vedlegg Verdsettelsesprinsipp 1. Forespørselsendt til Statkraft AS, Informasjonmottattfra StatkrafiAS, Kart mottatt fra Statkraft AS, Utdragav REN/SINTEF/Planbok 5. Informasjon om grensesnitt produksjon og nett, send Formelt sett følger det av eiendomsskatteloven 8 at ligningsverdien skal legges til grunn ved utskriving av all eiendomsskatt. Men 8er bare delvis satt i kraft. Den praktiske hovedregelen er verdsettelse etter byskatteloven i - omsetningsverdi. Hvis det ikke foreligger et eksisterende bruktmarked - legges teknisk verdi til grunn. For "verk og bruk" er det teknisk verdi som er utgangspunktet. Hovedprinsippet er basert på rettspraksis oppsummert i HR-2007-O0271-A. Det er den såkalte LKAB -dommen" Definisjon teknisk verdi maskiner Med teknisk verdi (tidligere brukt begrep: teknisk substansverdi) menes de enkelte anleggsmidlers verdi beregnet etter dagens gjenanskaffelsesverdi, med fradrag for alder, utidsmessighet, vedlikeholdsmangler og modernitet. For å komme frem til teknisk verdi er det til våre vurderinger innhentet opplysninger fra bedriften og dens leverandører om: anskaffelseskost, anskaffelsesår, tilstand, levetidsbetraktninger og utnyttbare gjenverdier Hva inngår i skattegrunnlaget Begrepet "verk og bruk" omfatter ihht eiendomsskatteloven 4 annet Iedd følgende typer anlegg: Erik Børresens at =.7, 3015 Drammen l Tlf i / l post@industrltaksering.no l

19 " " g FORBUND fabrikker, Sagbruk, møllebruk, skipsvervar, industrielle verk og likeeins gruver, steinbrot, fiskevær, sa/tehus, lenser, utbygde vassfall og vassfa//stykke, demningsverk, losse- og /asteplassar og liknande arbeids- og driftsstader. " Lovens oppregning er ikke uttømmende, men er ment åeksemplifisere begrepet verk og bruk". Eksemplene er hentet fra en annen tid, og begrepet er derfor vanskelig à oppsummere med henblikk på dagens situasjon. l tillegg til eksemplene som er nevnt i loven, er begrepet utviklet i rettspraksis. Basert pà det foreliggende rettskildematerialet kan man kort oppsummere at begrepet omfatter alle anlegg av et visst omfang for produksjon av varer av ulike typer, herunder alt fra fabrikker til sandtak og anlegg for Kraftproduksjon (herunder både damanlegg og selve kraftverket) samt en rekke anlegg for distribusjon, herunder for distribusjon av kraft, telesignaler og varer Produksjonsradialer - Grensen mellom nettanlegg og kraftanlegg Til kraftanlegg medregnes i følge sktl med forarbeider og Lignings-ABCen følgende: "4.3 Kraftanlegg Med kraftanlegg menes kraftstasjonen med tilhørende requlerinqsanleqq eller andel i slike formuesobiekter, men unntatt an/eqq for overførinq oq distribusjon av kraft (fjernlednínger og fordelingsanlegg), jf. sktl (2) bokstav a. Slike anlegg er underlagt Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) monopo/kontroll. Begrepet kraftanlegg har i prinsippet ingen nedre grense, og omfatter også mikro-, mini- og småkraftverk. Eier skattyter flere kraftstasjoner, behandles hver kraftstasjon med eventuelt reguleringsanlegg som et eget kraftanlegg. Om hva som er flere kraftstasjoner/kraftverk, se pkt Kraftanleqq omfatter requlerinqsanleqq oq/eller produksjonsutstyr samt rettigheter i slike anlegg, herunder feks. fallretter, damanlegg, pumpeverk, inntaksdam, atkomst til kraftanlegg fra offentlig vei, tilløpstunnel, og kraftstasjon med turbin og generatorer frem til undervannet fra kraftstasjonen der dette faller uti vassdrag eller sjø. Videre omfattes transformatorer som oppstilles i eller ved kraftstasjonen for opptransformerinq fra maskinspenninq til overførinqsspenninq og dertil hørende brytere (forutsatt at transformatorstaslonenikke er underlaqt NVEs monopolkontroll). Begrepet kraftanlegg, slik det er benyttet i sktl (2) bokstav a, vil normalt ikke omfatte reservedeler, administrasjonsbygg, tjenesteboliger mv." Det legges i taksten til grunn at grensen mellom nettanlegg og kraftanlegg gàr ved transformatoren omtalt i annet avsnitt, understreket. Erik Børresens alle 7, 3015 Drammen l Tlf.: I lposl@indtistrital<sering.no l ulv/tv.industriieltsering.no

20 . NORGES ftakserings ' FORBUND 2 Sammenstilling takstbeløp 2.1 Tabell Verdivurdering, alle beløp uten m.v.a.: Dato: StatkraftAS Rap.nr: Kvinnherad kommune 15r duksjonsge1atéfi heft i'iii i 30.January2014 Industritakseringno 3180 P.b. 113 NOK Drammen Nypris Teknisk verdi NOK NOK 1 Mauranger Jukla 0 0 SUM Forbehold 3.1 Generelle grunnlag og forutsetninger Verditaksten er gitt på følgende generelle grunnlag og forutsetninger: SINTEF Planbok kv kabel Nyverdi kabel kr/ km / 3 stk 9200 Grøft kr/ km 3000 Satt idrift 1974 Levetid 55 år Vurderingstidspunkt 2014 Utnyttbare gjenverdier 10% lndeksjustert fra 2005til Takstmannen har ikke kontrollert formelle forhold, påbud oa.. Drammen Digitally signed by Nils IvarHole DN: cn=nils lvar Hole, N ü I S r o=lndustritaksering.na AS,ou:oIg.nr , =post@incluslrikal<se ring.nu, c=no Hole Date: :09:09 +01'00 Nils lvar Hole Ing. Økonom takstmann MNTF Kvalitetssikring: Sakkyndig nemnd Erik Børresens allé 7, 3015Drammen l Tli: / l post@iridusiritaksering.no lwww.industritaksering.no

21 Grunngjeving vedtak produksjonsrelatert kraftnett Statkraft AS "Grensa mellom kva som skal reknast som ein del av kraftanlegget, og kva som skal reknast som nettanlegg, framkjem ikkje av eigedomsskattelova, men er definert i sktl. 18-1, annet ledd. Grensesnittet i kap. 18 i skatteloven er relevant for eigedomsskatt fordi verdsettelsesbestemmelsane i sktl er gitt virkning for eigedomsskatt på kraftanlegg, jf. nå esktl. 8B 1.I sktl. 18-1, annet ledd, bokstav a framgår det at kraftanlegg er definert som kraftstasjon med tilhørande reguleringsanlegg, men unntatt «fjærlendingar og fordelingsanlegg». l lovforarbeídene og forhistorien til bestemmelsen, framgår det at man med «fjærlendingar og fordelingsanlegg» sikter til nettanlegg i sin alminnelegheit. Tilsvarande framgår av Ligings-ABCkor kraftanlegg er beskrive på følgjande måte: «Med kraftanlegg menes kraftstasjonen med tilhørande reguleringsanlegg eller andel i slike formuesobjekter, men unntatt anlegg for overføring og distribusjon av kraft (fjernledningar og fordelingsanleggl, jf. sktl. 18-1(2) bokstav a. Slike anlegg er underlagt Norges vassdrags-og energidirektorats (NVE)monopolkontroll. Kraftanlegg omfattar reguleringsanlegg og/eller produksjonsutstyr samt rettigheiter i slike anlegg, her under f.eks. fallretter, damanlegg, pumpeverk, inntaksdam, adkomst til kraftanlegg frå offentlig veg, tilløpstunnel, og kraftstasjon med turbin og generatorar fram til undervatnet frå kraftstasjonen der dette fell ut i vassdrageller sjø. Vidare omfattast transformatorar som oppstilles i eller ved kraftstasjonen for opptransformering frå maskinspenning til overføringsspenning og dertil hørande brytarar (forutsett at transformatorstasionen ikkie er underlagt NVEsmonoçplkontrolll» Taksten gjeld «anlegg for overføring og distribusjon av kraft». I taksten inngår verken transformatorer eller brytarar for opptransformering frå maskinspenning til overføringsspenning. Sakkunnig nemnd legger dermed til grunn at de aktuelle linjene ikkje er ein del av kraftanlegget og skal verdsettas separat av sakkunnig nemnd."

22 5/4 Statkraft KvinnheradKommune M POSTADRESFEE SlalkraftEnerglAS Eigedomsskattekontoret Postboks 200Li[leaker Rosendalsvegen Norway 5470 Rosendal _ Att.: Geir Mogren BESØKSÅDRESSE Lilleakerveien Oslo SENTRALBORD OO DERES REF./DATO: VÅR REF; STED/DATOZ TELEFAKSI I OSlO, _"- INTERNETT KLAGE PÅ EIENDOMSSKATT PÅ PRODUKSJONSRELATERTE NETTANLEGG OG BYGG I TILKNYTNING TIL KRAFTANLEGG E POST: posl@slalkraft.com 0RG~NR-= N Vi viser til utskrivning av eiendomsskatt pà Statkraft Energi AS sine bygninger på gnr 57 bnr 17 i Kvinnherad kommune ( Byggene"). Vi viser også til utskriving av eiendomsskatt på den produksjonsrelaterte kraftlinjen ( Anlegget") i Kvinnherad kommune tilhørende Statkraft Energi AS av 24. februar 2014 og ettersendt begrunnelse av 28. mars Vi vil med dette klage på begge utskrivingene. Byggene og Anlegget inngår i eiendomsskattetaksten av kraftanlegg. Det er ikke adgang til særskilt utskriving av eiendomsskatt på Byggene og Anlegget, se nærmere punkt 2 og Byggene på GNR 57 BNR 17 Avgjørende for om det foreligger hjemmel for særskilt utskrivning av eiendomsskatt pà Byggene avhenger av om Byggene er en del av kraftanlegget eller om de utgjør et eget eiendomskatteobjekt, jf eigedomsskattelova 4. Hvis Byggene er en del av kraftanlegget, skal de takseres sammen med kraftanlegget og det kan således ikke fastsettes en særskilt eiendomsskattetakst. I eigedomsskattelova verk og bruk omfatter: 'Bygningar 4 andre ledd tredje setning er det fastsatt nærmere hva det enkelte og anlegg skal reknast saman med verket eller bruket når dei høyrer til eller trengst til verksdrifta. [Vàr understrekning] Etter ordlyden skal alt som er nødvendig for eller inngår i driften av verket og bruket verdsettes sammen med dette. Dette er også lagt til grunn i praksis, jf bla. Stavang: Eigedomsskatt 1994 s l Finansdepartementets brev av 5. juli 2002, inntatt i Utv 2002 s legger departementet til grunn at teleanlegg som blir benyttet i forbindelse med drift av et kraftanlegg inngår som en del av kraftanlegget ved eiendomsskattetakseringen. I brevet " SAKSBEHANDLERIADMENHET: " TELEFON; E-POST: " SIDE: Jorunn M Røvik/FST jorunn.rovik@statkraft.com 1/4

23 uttales blant annet følgende om hva som skal anses dekket av verdsettelsesregelen i skatteloven 18-5 og således anses som en del av kraftanlegget: l skatteloven 18-1 er det gitt en definisjon av kraftanlegg som "()kraftstasjonen med tilhørende reguleringsanlegg eller andel i slike, men unntatt fiernlednínger og fordelingsanlegg. " Denne bestemmelse gir imidlertid begrenset veiledning med hensyn til hvilke deler av kraftanlegget som må anses dekket av verdsettelsesregeleni skatteloven En legger til grunn at verdsettelsesreglene iskatteloven 18-5 som grunnlag for eiendomsskatt for kraftanlegg, må forutsettes å innebære en verdsettelse av de enkelte driftsmidler i kraftanlegg så langt drlftsmidlene anses som del av/inngår i kraftanlegget som objekt for eiendomsskatt etter eigedomsskattelova. i Gjennomgangenviser at det avgjørendefor om det kan utskrlves eiendomsskatt på Byggene særskilt, er om Byggene er nødvendig for eller inngår i driften av kraftanlegget. Dersom det er tilfellet, inngår Byggene i takseringen av kraftanlegget og kan ikke underlegges en særskilt taksering. l dette tilfellet dreier det seg om bygninger og lagre som er en helt integrert del av driften i kraftanlegget. De ville aldri vært bygget uten kraftanlegget og er samtidig nødvendige for driften i kraftanlegget. Byggene høyrer til eller trengst til verksdrifta i eigedomsskattelova 4 sin forstand. Kvinnherad kommune har således ikke hjemmel for å utskrive eiendomsskatt på Byggene særskilt. 2. Produksjonsrelatert nett 2.1 Kommunens vedtak bygger på feil rettsforståelse Avgjørende for om det foreligger hjemmel for særskilt utskrivnlng av eiendomsskatt på produksjonsrelaterte nettanlegg er igjen om det produksjonsrelaterte nettet er en del av kraftanlegget eller om det er et eget verk og bruk, jf eigedomsskattelova 4. Hvis det er en del av kraftanlegget, skal det takseres sammen med kraftanlegget og det kan således ikke fastsettes en særskilt eiendomsskattetakst. Det produksjonsrelaterte nettet "høyrer eller trengst for kraftproduksjonen i kraftanlegg, for å kunne transportere kraften fram til sentralnettet, jf. eigedomsskattelova 4 andre ledd tredje setning. Ordlyden i bestemmelsentaler derfor for at produksjonsrelatert nett er en del av kraftanleggene og derfor skal verdsettes etter bestemmelsene i skatteloven 18-5 (1)-(4), jf eigedomsskattelova 8B-1. Dette er også lagt til grunn gjennom langvarig praksis, jf for eksempel Finansdepartementet i Høringsnotat av 6. november 2002 (punkt 8.2.3):

24 Den mest aktuelle elektrotekniske utrustning i kraftanlegg som antas å falle inn under [saldogruppe g], er såkalte produksjonslinjer og transformatorer mv som er nødvendige for overføring av kraft fra kraftanlegget til sentralnettet. Slike anlegg er ikke omfattet av NVEs monopolkontroll. Slike anleggsde/er skal avskrives isaldogruppe g, men forutsettes å inngå ikraftanleggsformuen. Slike driftsmidler vil forutsetningsvis også anses hensyntatt ved verdsettelse av eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg. Denne forståelsen ble også lagt til grunn av overtakstnemnda i Tynset kommune i den såkalte KVO-saken (jf nedenfor): "Det er ikke tvilsomt at ligningsmyndighetenes fastsettelse av eiendomsskattegrunnlag for kraftanlegg også omfatter produksjonslinjer. Det saken gjelder er om KVOs linjenett skal defineres som produksjonslinjer eller regionalnett. I KVO-saken (Frostating lagmannsrett 1. november 2011) foretok lagmannsretten en konkret vurdering av det aktuelle nettet og kom ut fra en samlet vurdering til at nettet ikke skulle regnes som samme verk og bruk som kraftverkene. Lagmannsretten la blant annet vekt på at det aktuelle nettet ikke utelukkende var ment for kraftflyt fra kraftverkene sentralnettet, men et nett som ifølge lagmannsretten også bidro til kraftflyt til og fra og til Østlandet, samt til lokaldistribusjon. Lagmannsretten la også vekt på at NVE hadde ansett linjene som regionalnettslinjer. Sentralskattekontoret for Storbedrifter har i en uttalelse av 15. februar 2013 kommentert dommen som følger: "Det avgjørende spørsmålet,jf. dommens side 71 er om det aktuelle nettet kan sies å være "underlagt Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) monopolkontrollfi jf. sktl annet ledd a, jf. Lignings-ABC. Retten konkluderte etter en konkret vurdering med at KVO-nettet var underlagt monopolkontrollen, anså linjene som regionalnettlinjer. og bygget i hovedsak på det faktum at NVE Rettstilstanden er etter kontorets syn at det må gjøres en konkret vurdering i hven enkelt tilfelle av om et nett eller en overføringslinje er underlagt NVEs monopolkontroll. Dette er sammenfallende med det vurderingstema som Sentralskattekontorethar lagt til grunn i upublisert brev. /lys standpunkt. av dette er det ikke grunn til å korrigere kontorets tidligere Kvinnherad kommune synes å legge til grunn at alle anlegg for overføring av kraft kan verdsettes separat. Dette bygger på en feilaktig forståelse av reglene om eiendomsskatt på kraftanlegg, jf. ovenfor. De aktuelle nettanleggene må underlegges en konkret

25 vurdering, jf. senest Frostating lagmannsretts dom av 1. november 2011 og Sentralskattekontoretsuttalelse 15. februar Den konkrete vurderingen av Anlegget Det aktuelle Anlegget har som eneste funksjon å mate kraft fra Mauranger kraftverk inn på sentralnettet og Anlegget står uten spenning dersom kraftverket står. Anlegget er ikke tildelt lnntektsramme og er utvilsomt å anse for produksjonsrelatert nett i henhold til kontrollforskrlften Det følger dermed av ordlyd, KVO-dommen og SfS' faste praksis gjennom mange år at det ikke er grunnlag for særskilt utskriving av eiendomsskatt på Anlegget. Kvinnherad kommune har etter dette under enhver omstendighet ikke hjemmel for sitt vedtak om separat eiendomsskatt på Anlegget. Vedtaket må dermed oppheves. Ta gjerne kontakt dersom dere har spørsmål. Med vennlig hilsen for S tkraft Energi AS rs A. Henie Leder CorporateTax

26 Kvinnherad kommune -fellexskan 09 trivsel -utvikline 09 vekst Statkraft EnergiAS Pb 200, Lilleaker.n - f _ /flffzzf J Kvmnherad kommune J J ';jj ;5:g D1? Fellestenester Tel; Informasjonsavdelinga Faxi Org. nr: Bankgiro: post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no facebook.com/kvinnherad 0216OSLO "20Mw0 :?"1 m _;. Saksbehandlar Tlf. direkte innval Vår ref. Dykkarref. Dato Solveig Hus Hansen / Særutskrift - Klagesakeigedomsskatt - Statkraft Sakkunnigankenemnd- eigedomskatthaddesakaføre i møte somsak2014/5. Vi leggved utskriftav møtebokaog synertil vedtaket. Med helsing SolveigHusHansen saksbehandlar Breveter godkjentelektroniskog har derforinga underskrift.

27 Side 2 Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2014/ Geir Mogren Saksgang Saksnr AUtval Møtedato Sakkunnignemncl - eigedomsskatt 2014/5 Sakkunnigankenemnd eigedomsskatt Klagesakeigedomskatt - Statkraft Innstilling frå rådmannen: Sakkunnig nemnd sitt vedtak vert oppretthaldt. Eigendomsskattegrunnlaget for Statkraft sitt nettanlegg og på bygga på gnr. 57 bnr.17 i Kvinnherad kommune vert fastsett til kr ,- Behandling i Sakkunnig ankenemnd eigedomsskatt den Rådmannen si innstilling vart samrøystesvedteken. Vedtak frå Sakkunnig ankenemnd eigedomsskatt den Sakkunnig nemnd sitt vedtak vert opprettholdt. Eigendomsskattegrunnlaget for Statkraft sitt nettanlegg og på bygga på gnr. 57 bnr.17 i Kvinnherad kommune vert fastsett til kr ,- Saksutgreiing: Statkraft klager på utskriving av eigedomsskatt på produksjonsrelaterte nettanlegg som Sakkunnig nemnd gjorde 18.februar Selskapet meiner at utskrivínga er ulovleg og må opphevast. Striden står om det produksjonsrelaterte nettet er ein del av kraftanlegget eller om det er et eige verk og bruk. Viss det er ein del av kraftanlegget skal det takserast saman med kraftanlegget og det skal soleis ikkje skrivast ut særskilt eigedomsskatt for anlegget. Sakkunnig nemnd grunngav sit vedtak av 18.februar slik: 1. Grensa mellom kva som skal reknast som ein del av kraftanlegget, og kva som skal reknast som nettanlegg, framkjem ikkje av eigedomsskattelova, men er definert i sktl. 18-1, annet ledd. Grensesnittet i kap. 18 i skatteloven er relevant for eigedomsskatt fordi Kvinnherad kommune ~fellesskapog trivsel ~utvikling og vekst

28 Kvinnherad kommune -føllnstvlrnn na frivtpl -ufvíklfncr na vp/mi Side 3 r verdsettelsesbestemmelsane i sktl er gitt virkning for eigedomsskatt på kraftanlegg, jf. nå esktl. 8B-1. I sktl. 18-1, annet ledd, bokstav a framgår det at kraftanlegg er definert som kraftstasjon med tilhøyrande reguleringsanlegg, men unntatt «fjærlendingar og fordelingsanlegg». 2. l lovforarbeidene og forhistorien til bestemmelsen, framgår det at man med «fjærlendingar og fordelingsanlegg» sikter til nettanlegg i sin alminnelegheit. Tilsvarande framgår av Lígnings-ABCkor kraftanlegg er beskrive på følgjande måte: «Med kraftanlegg menes kraftstasjonen med tilhørande reguleringsanlegg eller andel i slike formuesobjekter, men unntatt anleggfor overføring og distribusjon av kraft (fjernledningar og fordelinjéanlegg), jf. sktl (2) bokstav a. Slike anlegg er underlagt Norges vassdrags-og energidirektorats (NVE)monopolkontroll. 3. Kraftanlegg omfattar reguleringsanlegg og/eller produksjonsutstyr samt rettigheiter i slike anlegg, her under f.eks. fallretter, damanlegg, pumpeverk, inntaksdam, adkomst til kraftanlegg frå offentlig veg, tilløpstunnel, og kraftstasjon med turbin og generatorar fram til undervatnet frå kraftstasjonen der dette fell ut i vassdrageller sjø. Vidare omfattast transformatorar som oppstilles i eller ved kraftstasjonen for opptransformering frå_ maskinsgenning til overføringgssgenningog dertil hørande brytarar fiorutsett at transformatorstasjonen ikkje er underlagt NVEsmonopolkontroll.» 4. Taksten gjeld «anleggfor overføring og distribusjon av kraft». I taksten inngår verken transformatorer eller brytarar for opptransformering frå maskinspenning til overføringsspenning. 5. Sakkunnig nemnd legger dermed til grunn at de aktuelle linjene ikkje er ein del av kraftanlegget og skal verdsettas separat av sakkunnig nemnd." Rådmannen sitt syn på Statkraft sin anførsel om spørsmålet om verdsettelseshjemmel er som fv/gjerr Eiendomsskattegrunnlaget for Statkraft sitt nettanlegg er fastsatt med hjemmel i eiendomsskatteloven (esktl.) 8A-1 første ledd, jf. 8A-2. Første ledd sier: «Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhendafor under vanlege salstilhøve vedfritt sal.» For verk og bruk, herunder nettanlegg, er det en fast praksis for å anvende substansverdi ved verdsettelsen, jf. for eksempel Statnettdommen i Rt s Substansverdien er teknisk gjenanskaffelsesverdi med fradrag for slit, eide og utidsmessighet. Sakkunnig nemnd sitt vedtak bygger etter rådmannen si oppfatning både på rett heimel og riktig verdsettelsesprinsipp. Rådmannen forstår Statkraft sin klage, slik selskapet anfører, at dei aktuelle nettanlegga inngår i taksten til kraftanlegga. Rådmannen er ikkje einig.

29 Side 4 Kraftanlegg vert verdsatt med heimel i eskl. 8A-1 andre ledd, jf. eskl. 8B-1. I henhold til esktl. 8B-1 kjem verdsettelsesregelen i skatteloven (sktl.) 18-5 til anvendelse på kraftanlegg. Kva som vert omfatta av begrepet kraftanlegg, og dermed av verdsetting i medhald av sktl. 18-5, framgår av sktl. 18~1annet ledd bokstav a. I sktl. 18-1, annet Iedd, bokstav a framgår det at kraftanlegg er definert som kraftstasjon med tilhøyrande reguleringsanlegg, men unnateke «fjernledninger og fordelingsanlegg». I lovforarbeida til bestemminga, framgår det at ein med «fjernledninger og fordelingsanlegg» omfattar nettanlegg i sin alminnelighet. l departementet sin merknad til sktl. 18-1, annet ledd, heiter det at skattelova sine definisjonar er ei vidareføring av definisjonane i Riksskattestyret sitt rundskriv 400 fra l sistnevnte rundskriv, bilag 1, er grensesnittet mellom kraftverket og nettanlegg definert helt konkret: Til kraftverket henregnes etter vanlig språkbruk transformatoren som oppstilles i eller ved dette for opgtransfgrmerinq fra maskinspenning til overføringsgpenning oq dertil hørende bggteremv." (Understreket her) Av ordlyden framgår det at bestemmelsen skal lesast motsetningsvis, det vil seie at transformatorar og brytare vert ansett som del av kraftverket dersom desse vert benytta for «apptransformering fra maskinspenning til overføringsspenning», ellers ikkje. Videre er det kun transformatorer og brytere som er «oppstilti eller ved» kraftstasjonen, som kan regnast med som en del av kraftverket. Motsetningsvis følgjer det at alle kraftlinjer, kabler for overføring, transformatorer, bryterfelt ol. etter den aktuelle transformatoren, skal regnes som anlegg for overføring og distribusjon, det vil si nettanlegg. At sktl. 18-1, annet ledd, skal forståast slik fremgår og av Lignings-ABCfor 2013/2014: «Med kraftan/egg menes kraftstasjonen med tilhørende reguleringsanlegg eller andel i slike formuesobjekter, men unntatt anlegq for oveyfgrinq og distribugon av kraft (fjernledninger oq fordelingsanleaal, jf. sktl. 18-1(2) bokstav a. Slike anlegg er underlagt Norges vassdrags-og energidirektorats (NVE)monopolkontroll. [] Kraftanlegg omfatter reguleringsanlegg og/eller produksjonsutstyr samt rettigheter i slike anlegg, herunder feks. fallretter, damanlegg, pumpeverk, inntaksdam, atkomst til kraftanlegg fra offentlig vei, tilløpstunnel, og kraftstasjon med turbin og generatorer frem til undervannet fra kraftstasjonen der dette faller ut i vassdrag eller sjø. Videre omfivttes transformatorer som opmstilles i eller ved kraftstasjonen for ogptransformering fra maskinspenning til overføringsspenningoq dertil hørende brytere (forutsatt at transformatorstasionen ikke er underlaqt NVEs monopolkontroll) Begrepet kraftanleqq, slik det er benyttet i sktl annet ledd bokstav agvil normalt ikke omfatte reservedeler, administrasionsbyqfl,flenesteboliqer mv..» (Understreket her) Lignings-ABC illustrer også at verdsettelsen ikkje omfattar administrasjonsbygg eller andre bygg, som ikkje er en del av kraftstasjonen eller reguleringsanlegget, men som er tilknytta verksemda. Frostating Lagmannsrett la i dom 1. november 2011 (KVO-dommen) samme forståelse til grunn kva gjeld nett. Her heitter det: Kvinnherad kommune -fellesskan 09 trivsel utvz'kiin9 09 vekst

30 Side 5 «Eiqedomsskatte/ova sondrer ikke me/iom ulike nettyper så som sentralnettets 300 og 420 kv-linjer versus regionalnettlinjer på 132 kv. Ski/let mellom nett oa kraftanleqq er derimot klart definert. I lignings-abc2010heter det således under pkt. 4.3 Kraftanlegg: 'Med kraftanlegg menes kraftstasjonen med tilhørende reguleringsanlegg eller andel i slike formuesobjekter, men unntatt anleqq for overføring oq distribufion av my ; (fjernledninger og fordelingsanlegg), jf. sktl. 18-1(2) bokstav a. Slike anlegg er underlagt Norges vassdrags-og energidirektorats (NVE)monopolkontroll.' Lagmannsretten finner at linjen i vår sak er enfjernlinje» (Understreket her) Som det framgår, bruker lagmannsretten begrepa «anlegg for overføring og distribusjon av kraft» om «fjernledninger og fordelingsanlegg». KVOanka til Høgsterett, men anken vart nekta fremja. Spørsmålet om kva som inngår i taksten til et kraftanlegg har og vore til behandling i sak mellom SKSProduksjon AS og Gildeskål kommune i Salten tingretts dom 14. april 2014.Salten tingretts dom gjaldt 22 kv produksjonsrelaterte matelínjer uten eigen inntektsramme. Begge linjene var klassifisert som produksjonsrelaterte nett, jf. kontrollforskriften I tillegg omfattet saken flere bygg i tilknytning til kraftproduksjonsvirksomheten eigd av SKS, herunder eit administrasjonsbygg og eit garasje-/lagerbygg. Salten tingrett skriv: «Verdsettelsesbestemmelsenfor kraftanlegg fremgår som nevnt av Ordlyden åpner ikke for at fast eiendom eller andre anlegg enn det som fremgår i 18-5, jr. 18-1inngår i verdsettelsen av kraftanlegg. Det følger av forarbeidene at bestemmelsen viderefører definisjonene av en del sentral begreperi Riksskattestyrets rundskriv 400RS,400,avd I av 21. juni 1965, jf. Utv s. 334.Det er således heller intet i forarbeidene som tilsier at det har vært lovgivers intensjon at annet enn det som følger av bestemmelsenskal inngå i verdsettelsen av kraftanlegg. I følge vitnet Einar Østvold som har betydelig erfaring og kompetanse på taksering av verk og bruk, herunder kraftverk, er det fast praksisfor å trekke grensensom angitt i RS 400.Lígnings-ABC2012/2013 pkt fastholder definisjonen» Etter dette skulle grensesnittet mellom nett og kraftanlegg etter rådmannen sitt syn være klart definert. Rådmannen er ikke einig i Statkraft sin påstand om at grensesnittet mellom kraftanlegget og nettanlegg går ved innmating på sentralnettet. Det påklaga takstvedtaket gjeld Statkraft sitt «anlegg for overføring og distribusjon av kraft». I taksten inngår verken transformatorar eller brytarar for opptransformering fra maskinspenning til overføringsspenning. Rådmannen fastheld difor at Statkraft sitt anlegg skal verdsetjast som nettanlegg. Når det gjelder Statkraft sine anførsler i klagen, vil rådmannen gje følgende kommentar: Statkraft anfører nettanlegget må inngå i taksten til kraftanlegget fordi dei etter Statkraft sitt syn «skal reknast saman med verket eller bruket når dei høyrer til eller trengst til verksdrifta», jf. esktl. 4,andre ledd, tredje setning. Esktl. 4 regulerer hvilke bygg og anlegg som er skattepliktig, samt kvar grensa går mellom den faste eiendommen og lausøyre. Den regulerer ikke hva som vert Kvinnherad kommune _foi/ace}/ In no frfvc-of -nívilrlfnn ncr flølrcf

31 Side 6 omfatta av verdsetjing til eit kraftanlegg i medhold av skatteloven 18-5 eller hva verdsetjingsprinsipp som skal anvendast på ulike deler av ein eiendom. Statkraft viser til nokon forvaltningsuttalelsar. Rådmannen finn ikkje grunn til â vektlegge desse, då dei bygger på uriktig lovforståing eller gjeld andre spørsmål enn denne klagen. Uttalane er heller ikkje vektlagt av Salten tingrett i dom 14. april 2014 eller av tingretten eller lagmannsretten i den såkalte KVO-saken.Rådmannen viser også til at SFSikke har noen oppgaver eller myndighet knyttet til spørsmål om eiendomsskatt på nettanlegg eller andre bygg som faller inn under esktl. 8A-1 første ledd. Økonomisk konsekvens: Miljømessig konsekvens: Kvinnherad kommune 1`_1l._.,.`L '_..._Y..A_._'L1_'..-._._..-L_;

32 'i,4, Statkraft Stevning th Sunnhordlandtingreü Saksøker: Statkraft Energi AS Postboks 200Lilleaker, 0216 OSLO Prosessfullmektig: Advokat Odd Stiansen Statkraft Energi AS Postboks 200Lilleaker, 0216 OSLO Saksøkt: Kvinnharad kommune v/ordføreren Rosendalsvegen ROSENDAL Saken gjelder: Eiendomsskatt på produksjonsrelaterte nettanlegg I SAKENS BAKGRUNN Statkraft Energi AS (senere kalt «Statkraft») er eier av Mauranger kraftverk i Kvinnherad kommune. Kraftverket ble satt i drift i Ved utskrivning av eiendomskatt pà kraftverket benyttes en formuesverdi fastsatt av ligningsmyndighetene i henhold til skattelovens 18-5 jfr eiendomskattelovens 8, som er satt ikraft for kraftanlegg. Kraftverket blir derfor ikke verdsatt av det kommunale takstutvalget for eiendomsskatt i forbindelse med de periodiske takseringer av de øvrige skattepliktige eiendommer i kommunen. Ved siste alminnelige taksering i Kvinnharad kommune ble heller ikke de såkalte produksjonsrelaterte nettanlegg taksert av takstutvalget for eiendomsskatt. Dette var etter Statkrafts oppfatning riktig, da verdien av disse konsumeres av verdien av kraftverkene, og dessuten i samsvar med langvarig praksis i Kvinnharad og andre kommuner. Ved utskrivningen av eiendomsskatt for 2014 ble praksis endret, da kommunen mente den tidligere praksis var uriktig. Saksgangen var som følger: Ved e-post av fra lndustritaksering AS v/nils Ivar Hole ble Statkraft bedt om à opplyse data for de de aktuelle linjene. Jeg viser til

33 2 Bilag 1: Utskrift av e-post av 17. desember 2014 fra Nils lvar Hole til Jorunn Røvik Statkraft svarte ved brev av at man ikke kunne se at det var rettslig adgang til å beskatte produksjonsrelaterte kraftlinjer separat, men ga tekniske opplysninger om den ene linjen det er tale om, en 700 meter lang 300kVjordkabel fra Mauranger kraftverk til Statnetts uteanlegg. Jeg viser til Bilag 2: Kopi av brev av 29. januar 2014 fra Statkraft til Nils Ivar Hole Gjennom oversendelse av skatteseddel for 2014ble Statkraft informert om at det var skrevet ut eiendomsskatt på den aktuelle linjen, basert på en takst på 6,479 mill kr. Taksten var i samsvar med en takst fra lndustritaksering.no datert (datering på takstens side 5, forsiden er datert «Januar, 2014»). Jeg viser til Bilag 3: Kopi av Skattesetel 2014fra Kvinnharad kommune med vedlagt takst og begrunnelse Statkraft påklaget vedtaket fra den sakkyndige nemnda til sakkyndig ankenemnd. Jeg viser til Bilag 4: Kopi av klage fra Statkraft datert 7. april 2014 Klagen førte ikke frem, idet den sakkyndige nemndas vedtak ble opprettholdt. Statkraft ble underrettet om vedtaket ved Kvinnherad kommunes brev av 20.oktober 2014.Jeg viser til Bilag 5: Kopi av brev av fra Kvinnherad kommune til Statkraft. II SAKENS RETTSLIGE SIDE Ettersom Statkraft foreslår at saken stanses i påvente av en avgjørelse i en annen tilsvarende sak, jf punkt lll, vil jeg her begrense meg til hovedlinjene i Statkrafts rettslige argumentasjon. Etter Statkrafts oppfatning kan den aktuelle kabelen ikke eiendombeskattes særskilt, ettersom verdien av den inngår i eiendomskatteverdien for kraftverket. Statkraft viser her for det første til at etter skattelovens 18-5, jf eiendomsskattelovens 8, blir vannkraftverk av den aktuelle størrelse verdsatt til en beregnet nåverdi av fremtidige inntekter og utgifter, beregnet etter prinsipper som fremgår av 18-5 og tilhørende forskrifter. lnntektssiden beregnes ved bruk av spotpris, som er en pris for kraft referert innmatet på nettet. Taksten må da være en samlet verdi på de aktiva som er nødvendige for å kunne bringe kraften frem til referansepunktet for spotprisen. Dette er også lagt til grunn i langvarig praksis. Bakgrunnen for at kommunen endret praksis, synes å være resultatet i den såkalte KVOdommen (Frostating lagmannsretts dom av ). Etter Statkrafts oppfatning kan resultatet i KVO-dommen ikke videre overføres til nærværende sak. Statkraft vil her vise til at lagmannsrettens avgjørelse i KVO-dommen er konkret begrunnet, hvor retten på side 11 konkluderte med at «Lagmannsretten finner at linjen i vår sak er en fiern/inje.» Lagmannsretten synes også å ha lagt vekt på at KVOs nett hadde også andre funksjoner enn å transportere kraft fra kraftverkene ut til nettet. Nærværende sak skiller seg således fra KVO-saken på vesentlige punkter.

34 3 Ill PROSESSUELLE SPØRSMÅL Spørsmålet om produksjonsreleterte kraftlinjer kan eiendomssbeskattes «separat» er tatt opp i en sak som SKS Produksjon AS har reist mot Gildeskål kommune. Ved Salten tingretts dom av (sak TVl-SALT) ble kommunen frifunnet. SKS anket dommen til Hålogaland lagmannsrett, som ved dom av forkastet anken. SKS har anket lagmannsrettens dom til Høyesterett, og ankeutvalget har 25. mars 2015 besluttet at anken tillates fremmet. Statkraft antar det vil være hensiktsmessig for begge parter at nærværende sak stanses inntil det foreligger en avgjørelse i den nevnte saken, (men dog slik at stansingen varer i minst seks måneder og maks 2 år), jf tvisteloven og Det er ikke sendt separat søksmålsvarsel etter tvistelovens 5-2. Dette skyldes at det allerede i Statkrafts brev av 29. januar 2014 ble bebudet at eventuelle vedtak om separat eiendomsskattetaksering av kabelen ville bli angrepet rettslig. IV PÅSTAND På vegne av Statkraft Energi AS leggerjeg ned slik påstand: 1. Vedtak av sakkunnig ankenemnd i Kvinnherad kommune i møte i sak 2014/5 oppheves. 2. Statkraft Energi AS tilkjennes saksomkostninger. Oslo, den 10. april 2015 ////X Odd Stiansen Advokat

35 5}'A/47 / From: Krosby Hulda Sent: 21. januar :04:07 To: Krosby Hulda Cc: Subject: FW: Eiendomsskatt - produksjonsrelaterte kraftliner - Kvinnherad Kommune From: Nils Ivar Hole [mailto:nils.ivar.hole@ramboll.no] Sent: 17. desember :43 To: Røvik Jorunn M Subject: VS: Eiendomsskatt - produksjonsrelaterte kraftliner - Kvinnherad Kommune Jorunn Røvik Takk for hyggelig telefonsamtale i stad. Undertegnede har fått i oppdrag fra Kvinnherad kommune å taksere produksjonsrelaterte kraftlinjer tilknyttet kraftanleggene: Se oppdraget formulert i vedlagte brev. Iflg. Skatteetaten gjelder det følgende anlegg: Etter Tynset-dommen fremgår det at produksjonsrelaterte kraftlinjer ikke inngår i den avkastningsbaserte taksten av produksjonsanlegget, men takseres separat. Kraftlinjene blir da verk og bruk som takseres av kommunen som kraftnett. Det er tema nå. lndustritaksering.no AS ber om å få tilsendt relevant informasjon:

36 Kart et utdrag som viser de aktuelle linjene. Beskrivelse av hva de består av med lengde og kapasitetsdata: Ot. prp. nr. 23 ( ) side 148. Se vedlegg. - Nyverdi for tilsvarende anlegg - (alt. legges SINTEF Planbok til grunn). Alder og tilstand - Forventet gjenværende levetid - deres skjønnsmessige vurdering. Opplysningsplikten fremgår av Q om eigedomsskatt. Se 31, ny i Fremdrift og praktisk gjennomføring: Kommunen har behov for taksten innen Vi ber om å få informasjonen senest ' Vi ber om aksept for at linjene ikke trenger befaring. Skatteyter kan kreve befaring. Hvis noe er uklart, vennligst ta kontakt. Haen riktiggodjuloget GodtNyttÅr! With kind regards /Vennlig hilsen Nils Ivar Hole lng. Økonom takstmann MNTF Industritaksering.no AS

37 Address: Erik Børresens allè 7, 3015 Drammen Postal address: Pb. 113, 3001 DRAMMEN Phone: Mob.: Private:

38 i Kvinnheradkommune R 5e" 'a'5"" 3e" ROSENDAL f: Rådmaflfiefl Tel: f Fax: Nils Ivar Hole Pb 113 Org. nr: Bankgiro: post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no facebook.com/kvinnherad 3001 DRAMMEN Saksbehandlar Tlf. direkte innval Vår ref. Dykkar ref. Dato Geir Mogren / Taksering av produksjonsrelaterte kraftliner Med dette bekreftes at Nils Ivar Hole har oppdrag for Kvinnherad kommune i samband med taksering av produksjonsrelaterte kraftliner som SKL, Statnett SF og Haugaland Kraft har i Kvinnherad kommune. Med helsing Geir Mogren Økonomisjef/ eigedomsskattesjef Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel -urvíklíng og vekst

39 M.z Statkraft Nils Ivar Hole ` POSTADRESSE. _, Statkraft Energi AS ErikBørresensalle 7 Poslboks zoolilleaker 3015Drammen Norway BESQJKSADRESSE Lilleakerveien Oslo SENTRALBORD DERES REF./DATO: VA REF.: STED/DATO: TELEFAKS OSlO, INTERNETT wvwv.slalkrafl.no E-POST: post@slalkrafl.com TAKSERING AV PRODUKSJONSRELATERT NETT I ORGNR-IN098? KVINNHERAD KOMMUNE Vi viser til henvendelse datert 17. desember 2013 med spørsmål om informasjon knyttet til Statkraft Energi AS produksjonsrelaterte kraftlinjer i Kvinnherad kommune. 1 INNLEDNING Etter Statkrafts oppfatning er det ikke rettslig adgang til å eiendomsbeskatte produksjonsrelaterte kraftlinjer separat - de eiendomsbeskattes som del av kraftverkene de betjener. Det redegjøres nærmere for bakgrunnen for dette under punkt 2. l tråd med eiendomsskatteloven 31, vil imidlertid Statkraft Energi AS - som eier av anleggene likefulltoversende den etterspurte dokumentasjonen, ref. informasjon under punkt 3. 2 KORT OM REGELVERKET Avgjørende for om det foreligger hjemmel for særskilt utskrivning av eiendomsskatt på produksjonsrelaterte nettanlegg avhenger av om det produksjonsrelaterte nettet er en del av kraftanlegget eller om det er et eget verk og bruk, jf eigedomsskattelova 4. Hvis det er en del av kraftanlegget, skal det takseres sammen med kraftanlegget og det kan således ikke fastsettes en særskilt eiendomsskattetakst. l eigedomsskattelova 4 andre ledd tredje setning er det fastsatt nærmere hva det enkelte verk og bruk omfatter: Bygningar og anlegg skal reknast saman med verket eller bruket når dei høyrer til eller trengst til verksdrifta. (Vår understrekning) Det produksjonsrelaterte nettet høyrer eller trengst for kraftproduksjonen i kraftanlegg, for å kunne transportere kraften fram til sentralnettet. Ordlyden i bestemmelsen taler derfor for at produksjonsrelatert nett er en del av kraftanleggene og verdsettes derfor etter bestemmelsene i skatteloven 18-5 (1)-(4), jf eiendomsskatteloven 8. Finansdeparte- Dette er også lagt til grunn gjennom langvarig praksis, jf. for eksempel mentet i Høringsnotat av 6. november 2002 (punkt 8.2.3): `" SAKSBEHANDLER/ADM.ENHET: " TELEFON: '" E~POST: "E SIDE: Jorunn M Røvik/FST jorunn.rovik@statkraft.com 1/3

40 Den mest aktuelle elektrotekniske utrustning ikraftanlegg som antas å falle inn under [saldogruppe gj, er såkalte produksjonslinjer og transformatorer mv som er nødvendige for overføring av kraft fra kraftanlegget til sentralnettet. Slike anlegg er ikke omfattet av NVEs monopolkontroll. Slike anleggsdeler skal avskrives i saldogruppe g, men forutsettes å inngå ikraftanleggsformuen. Slike driftsmidler vil forutsetníngsvis også anses hensyntatt ved verdsettelse av eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg. Denne forståelsen ble også lagt til grunn av overtakstnemnda i Tynset kommune i den såkalte KVO-saken (jf nedenfor): Det er ikke tvilsomt at ligningsmyndighetenes fastsettelse av eiendomsskattegrunnlag for kraftan/egg også omfatter produksjonslinjer. Det saken gjelder er om KVOs linjenett skal defineres som produksjonslinjer eller regionalnett. l KVO-saken (Frostating lagmannsrett 1. november 201 1) foretok lagmannsretten en konkret vurdering av det aktuelle nettet og kom ut fra en samlet vurdering til at nettet ikke skulle regnes som samme verk og bruk som kraftverkene. Lagmannsretten la blant annet vekt på at det aktuelle nettet ikke utelukkende var ment for kraftflyt fra kraftverkene og til sentralnettet, men et nett som i følge lagmannsretten også bidro til kraftflyt til og fra Østlandet, samt til lokaldistribusjon. Lagmannsretten la også vekt på at NVE hadde ansett linjene som regionalnettslinjer. Sentralskattekontoret for Storbedrifter har i en uttalelse av 15. februar 2013 kommentert dommen som følger: "Det avgjørende spørsmålet,jf. dommens side 11 er om det aktuelle nettet kan sies å være underlagt Norges vassdrags- og energidirektorats(nve) monopolkontro/p, jf. sktl annet ledd a,jf. Lignings-ABC. Retten konkluderte etter en konkret vurdering med at KVO-nettet var underlagt monopolkontrollen, og bygget i hovedsak på det faktum at NVE anså linjene som regionalnettlinjer. Rettstilstanden er etter kontorets syn at det må gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle av om et nett eller en overføringslínje er underlagt NVEs monopolkontroll. Dette er sammenfallende med det vurderingstema som sentra/skattekontoret har lagt til grunn i upublisert brev. l lys av dette er det ikke grunn til å korrigere kontorets tidligere standpunkt. " l henvendelsen vises det til at det fremgår av tingrettsdommen i KVO-saken at produksjonsrelaterte kraftlinjer ikke inngår i den avkastningsbaserte taksten av produksjonsanlegget, men at disse takseres separat. Dommen ble imidlertid påanket, og selv om Frostating lagmannsrett kommer til samme konklusjon som tingretten er begrunnelsen en annen. Når det gis uttrykk for at produksjonsrelaterte nettanlegg kan eiendomsbeskattes separat, bygger dette på en feilaktig forståelse av både lagmansrettsdommen og reglene om eiendomsskatt på kraftanlegg, jf. ovenfor. Det følger av Iagmannsrettdomen og senest Sentralskattekontorets uttalelse 15. februar at de aktuelle nettanleggene må underlegges en konkret vurdering. SIDE: 2/3

41 3 NÆRMERE OM ANLEGGENE Statkraft eier kun en produksjonslinje i Kvinnherad kommune. Dette er en 300 kvjordkabel fra Mauranger kraftverk til Statnetts uteanlegg satt i drift i 1974 med tverrsnitt 6*1x400 mm, lengde 0,7 km, antatt restlevetid 15 år og 400 A belastning. Kart ettersendes. ` Dette er en ren matelinje som har som eneste funksjon og mate kraft produsert ved Mauranger kraftverk inn på sentrainettet. Linjen står uten spenning dersom kraftverket står og linjen er ikke tildelt inntektsramme. Kabelen kan dermed ikke skattlegges separat, jf. punkt 2 ovenfor. Ved Jukla kraftverk eier Statnett kablene helt inn til Statkrafts transformatortilkopling inne i stasjonen, slik at vi har produksjon/forbruk direkte på transformatori stasjonen. Statkraft er derfor av den oppfatning at kommunen ikke har rettslig adgang til å ilegge separat eiendomsskatt på ovennevnte kabel. Eventuelle vedtak om dette vil bli påklaget og angrepet rettslig. Med vennlig hilsen for atkraft Energi AS Leder av Corporate Tax Kopi: Kvinnheradkommune Att. Geir Mogren Økonomisjef/eigedomsskattesjef Rosendalsvegen Rosendal SIDE: 3/3

42 KVINNHERAD KOMMUNE 5// j 5 Statkraft Energi As Postboks 200 Lilleaker 0216 Oslo SKATTESETEL UTSKRIVING AV EIGEDOMSSKATT Kvinnherad kommunestyre har i medhold av eigedomsskattelova 2 og 3 bokstav c i møte vedteke at det skal skrivast ut eigedomsskatt for verk og bruk i heile kommunen for Kommunestyret har vedteke at skattesatsen for 2014 vert sett til 7 promille, jf. 11. Sakkunnig nemnd har fastsett takstar for dei skattepliktige eigedomane, jf. 8A-2 flg. Sjå vedlegg. Orientering om retningslinjar for takseringa m.m. finn du på heimesida til Kvinnherad kommune. Takstane er utgangspunkt for utskriving av eigedomsskatten. Gnr: 57 Bnr: 17 Fnr: O Snr: 0 Eigedomen si adresse: Eigarrepresentant: Rekningsmottakar: Fritak: Eigedomstype: Tal Bustadeiningar: Statkraft EnergiAs Statkraft Energi As Ingen Verkog bruk Takst (kr): Botnfrádrag (kr): 0 Skattegrunnlag (kr): Skattesats (%o): 7 %o Eigedomsskatt (kr): O I dei tilfelle der fleire er registrert som eigarar (heimelshavarar) vert ein av dei vald som eigarrepresentant. Om du meiner at det er oppført feil eigarrepresentant på denne eigedomen, kan du ta kontakt med kommunen om dette. I medhald av eigedomsskatteloven 19 kan eigar klage på den utskrivne skatten. Klaga må gjevast inn skriftlig til eigedomsskattekontoret innan seks veker frâ dagen skattesetelen vart sendt ut. Klaga bør innehalde grunngjeving for kvifor du meiner den fastsette skatten er feil. Klaga sendes til: Eigedomsskattekontoret, Rosendalsvegen 10, 5470 Rosendal Eigedomsskatten for 2014 forfell til betaling i 2 terminar: og Med helsing Kvinnherad kommune NORKART- Kvinnherad kommune Side 1

43 NDRGES ' TAKSERINGS FORBUND EIENDOMSSKATTETAKST VERK OG BRUK Produksjonsrelatert kraftnett BASERT PÅ TEKNISK VERDI å' 'fy-f J,-" f.a (:Y;" ;yfil ` i : _«7' \ Men forbehold omfeil i kartgrunnlaget; Sfipleleiexwfiorrsgrense kan være behefieitmeci store feil. _^ ` t ~, Kariopplyariingersomkreves vaciomsetningaveiendomrner.skal bestilles skriftlig he: kommunen. 'i ` ` l ' - i r.. l i p I 'g,.«- S 1 I i i _, «_` I ~- Statkraft AS Kvinnherad Kommune, e-skatt kraftnett Kvinnherad kommune Januar, 2014 Eri ~:Bwrresensallé 7, 3015 Drammen l Tlf.: / l post@irdu3tma!<5eringno lwww.industritakseringno

44 ' FORBUN D Rev. 1 Dato Drammen, Kontroll EMSH Godkjent NIH Antall sider: Rapport 5 Vedlegg 5 Innhold 1 Innledning Grunnlag Oppdragsomfang Bakgrunn lovverk Sakkyndig skattetakstnemnd Befaring Dokumentasjon /informasjon Vedlegg Verdsettelsesprinsipp Definisj on teknisk verdi maskiner Hva inngår i skattegrunnlaget Produksj onsradialer - Grensen mellom nettanlegg og kraftanlegg Sammenstilling - takstbeløp Tabell Forbehold Generelle grunnlag og forutsetninger Erik Barres-ensallé 7, 3015 Drammen l Tlff / OO l posi@industritakseringno l www mdustritaksering.no

45 NORGES _'TAKSERINGS FORBUND 1 Innledning 1.1 Grunnlag Kvinnherad kommune har tidligere skrevet ut eiendomsskatt for verk og bruk Oppdragsomfang lndustritakseringho AS har fått i oppdrag å gjennomføre taksering av produksjonsrelatert kraftnett og kabler i henhold til avtale datert Bakgrunn lovverk Lov om eigedomsskatt til kommunane. LOV Sakkyndig skattetakstnemnd Kvinnherad kommune har oppnevnt sakkyndig skattetakstnemnd i henhold til byskattelovens 4 og 5 jfr. eiendomsskatteloven 33. Det er sakkyndig nemnd eller sakkyndig ankenemnd som fastsetter den endelige verdien Befaring Linjene er ikke befart. En befaring tilfører ingen informasjon ut over det som rapporteres fra eier og det som kan kontrolleres i tilgjengelige databaser som REN/SINTEF/Planbok og NVE Aksept for at anlegget ikke befares er avklart i korrespondanse med skatteyter Dokumentasjon /informasjon lndustritaksering.no AS har innhentet relevant informasjon. Forespørsel og mottatt informasjon fremgår av vedlegg Vedlegg 1. Forespørselsendttil StatkraftAS, lnformasjon mottatt fia Statkraft AS, Kart mottatt fra Statkrafl AS, Utdragav REN/SINTEF/Planbok 5. lnformasjon om grensesnitt produksjon og nett, send Verdsettelsesprinsipp Formelt sett følger det av eiendomsskatteloven 8 at ligningsverdien skal legges til grunn ved utskriving av all eiendomsskatt. Men 8 er bare delvis satt i kraft. Den praktiske hovedregelen er verdsettelse etter byskatteloven i - omsetningsverdi. Hvis det ikke foreligger et eksisterende bruktmarked - legges teknisk verdi til grunn. For "verk og bruk" er det teknisk verdi som er utgangspunktet. Hovedprinsippet er basert på rettspraksis oppsummert i HR A. Det er den såkalte LKAB -dommen" Definisjon teknisk verdi maskiner Med teknisk verdi (tidligere brukt begrep: teknisk substansverdi) menes de enkelte anleggsmidlers verdi beregnet etter dagens gjenanskaffelsesverdi, med fradrag for alder, utidsmessighet, vedlikeholdsmangler og modernitet. For å komme frem til teknisk verdi er det til våre vurderinger innhentet opplysninger fra bedriften og dens leverandører om: anskaffelseskost, anskaffelsesâr, tilstand, levetidsbetraktninger og utnyttbare gjenverdier Hva inngåri skattegrunnlaget Begrepet "verk og bruk omfatter ihht eiendomsskatteloven 4 annet ledd følgende typer anlegg: Erik Børresens ale 7, 3015 Drammen l, Tlf' / OD l post@industritakserirwg.no l,

46 _ NORGES QTAKSERINGS FORBUND fabrikker, Sagbruk, møllebruk, skipsvervar, industrielle verk og likeeins gruver, steinbrot, fiskevær, saltehus, lenser, utbygde vassfal/ og vassfallstykke, demningsverk, losse- og lasteplassar og liknande arbeids- og driftsstader. Lovens oppregning er ikke uttømmende, men er ment å eksemplifisere begrepet verk og bruk". Eksemplene er hentet fra en annen tid, og begrepet er derfor vanskelig à oppsummere med henblikk på dagens situasjon. I tillegg til eksemplene som er nevnt i loven, er begrepet utviklet i rettspraksis. Basert på det foreliggende rettskildematerialet kan man kort oppsummere at begrepet omfatter alle anlegg av et visst omfang for produksjon av varer av ulike typer, herunder alt fra fabrikker til sandtak og anlegg for Kraftproduksjon (herunder både damanlegg og selve kraftverket) samt en rekke anlegg for distribusjon, herunder for distribusjon av kraft, telesignaler og varer Produksjonsradialer - Grensen mellom nettanlegg og kraftanlegg Til kraftanlegg medregnes i følge sktl med forarbeider og Lignings-ABCen følgende: "4.3 Kraftanlegg Med kraftanlegg menes kraftstasjonen med tilhørende reguleringsanlegg eller andel i slike formuesobiekter, men unntatt anlegg for overføring og distribusjon av kraft (flernledninger og fordelingsanlegg), jf. sktl (2) bokstav a. Slike anlegg er underlagt Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) monopolkontroll. Begrepet kraftanlegg har i prinsippet ingen nedre grense, og omfatter også mikro-, mini- og småkraftverk. Eier skattyter flere kraftstasjoner, behandles hver kraftstasjon med eventuelt reguleringsanlegg som et eget kraftanlegg. Om hva som er flere kraftstasjoner/kraftverk, se pkt Kraftanlegg omfatter reguleringsanlegg og/el/er produksjonsutstyr samt rettigheteri slike anlegg, herunder feks. fallretter, damanlegg, pumpeverk, inntaksdam, atkomst til kraftanlegg fra offentlig vei, tilløpstunnel, og kraftstasjon med turbin og generatorer frem til undervannet fra kraftstasjonen der dette faller uti vassdrag eller sjø. Videre omfattes transformatorer som oppstilles i eller ved kraftstasjonen for opptransformering fra maskinspenning til overføringsspenning og dertil hørende brytere (forutsatt at transformatorstasionen ikke er underlagt NVEs monopolkontroll). Begrepet kraftanlegg, slik det er benyttet i sktl (2) bokstav a, vil normalt ikke omfatte reservedeler, administrasjonsbygg, tjenestebo/iger mv." Det legges i taksten til grunn at grensen mellom nettanlegg og kraftanlegg går ved transformatoren omtalt i annet avsnitt, understreket. Erik Børresens alle'7, 3015 Drammen l Tlf." / l posl@industrltaksering.no j

47 NORGES gjtakserings FORBUND 2 Sammenstilling - takstbeløp 2.1 Tabell Verdivurdering, StatkraftAS alle beløp uten m.v.a.: Dato: Rap.nr: Kvirmherad kommune Prodtflsjofisfeiétéft Ill-ett 1 Mauranger 2 Jukla 30.January2014 Industritakseringno 3180 Pb. 113 NOK Drammen Nypris Teknisk Verdi NOK NOK SUM Forbehold 3.1 Generelle grunnlag og forutsetninger Verditaksten er gitt på følgende generelle grunnlag og forutsetninger: SINTEFPlanbok kv kabel Nyverdi kabel kr/ km / 3 stk 9200 Grøft kr/ km 3000 Satt i drift 1974 Levetld 55 år Vurderingstidspunkt 2014 Utnyttbare gjenverdier 10 % lndeksjustert fra 2005 til ,24886 Takstmannen har ikke kontrollert formelle forhold, påbud oa.. Drammen Nils lvar Hole Digitally signed by Nils IvarHole DN::n=Nils IvarHole, o=lndustritakseringno AS,uu=org. nr , - osmílindustritakse ring.no, c=no Date:2(H :09: 'GU Nils lvar Hole lng. Økonom takstmann MNTF Kvalitetssikring: Sakkyndig nemnd Erik Børresens alle 7, 3015 Drammen l Tlf.: / l post@indu3trital<sering.no l v./ww.industritaksering.no

48 Grunngjeving vedtak produksjonsrelatert kraftnett Statkraft AS "Grensa mellom kva som skal reknast som ein del av kraftanlegget, og kva som skal reknast som nettanlegg, framkjem ikkje av eigedomsskattelova, men er definert i sktl. 18-1, annet ledd. Grensesnittet i kap. 18 i skatteloven er relevant for eigedomsskatt fordi verdsettelsesbestemmelsane isktl er gitt virkning for eigedomsskatt på kraftanlegg, jf. nå esktl. 8B 1.I sktl. 18-1,annet ledd, bokstav a framgår det at kraftanlegg er definert som kraftstasjon med tilhørande reguleringsanlegg, men unntatt «fjærlendingar og fordelingsanlegg». I lovforarbeidene og forhistorien til bestemmelsen, framgår det at man med «fjærlendingar og fordelingsanlegg» sikter til nettanlegg i sin alminnelegheit. Tilsvarande framgår av Ligings-ABCkor kraftanlegg er beskrive på følgjande måte: «Med kraftanlegg menes kraftstasjonen med tilhørande reguleringsanlegg eller andel i slike formuesobjekter, men unntatt anlegg for overføring og distribusjon av kraft (fjernledningar og fordelingsanleflfll, jf. sktl (2) bokstav a. Slike anlegg er underlagt Norgesvassdrags-og energidirektorats (NVE)monopolkontroll. Kraftanlegg omfattar reguleringsanlegg og/eller produksjonsutstyr samt rettigheiter i slike anlegg, her under f.eks. fallretter, damanlegg, pumpeverk, inntaksdam, adkomst til kraftanlegg frå offentlig veg, tilløpstunnel, og kraftstasjon med turbin og generatorar fram til undervatnet frå kraftstasjonen der dette fell ut i vassdrageller sjø. Vidare omfattast transformatorar som oppstilles i eller ved kraftstasjonen for opptransformering frå maskinspenningtil overføringsspenning og dertil hørande brvtarar (forutsett at transformatorstasjonen ikkje er underlagt NVEsmonopolkontroll).» Taksten gjeld «anlegg for overføring og distribusjon av kraft». I taksten inngår verken transformatorer eller brytarar for opptransformering frå maskinspenning til overføringsspenning. Sakkunnig nemnd legger dermed til grunn at de aktuelle linjene ikkje er ein del av kraftanlegget og skal verdsettas separat av sakkunnig nemnd."

49 5/4 Statkraft Kvinnherad ' Kommune " POSTADRESSE Slamafl Energms Eigedomsskattekontoret Postboks 200Lilleaker Rosendalsvegen N y 5470 Rosendal Oma BESØKSADRESSE _ Att.: Geir Mogren _ Lilleakerveien Oslo SENTRALBORD OO DERES REFJDATO: VÅR REF.: STED/DATO: TELEFAKS _ OSIO, _" INTERNETT KLAGE PÅ EIENDOMSSKATT PÅ PRODUKSJONSRELATERTE NETTANLEGG OG BYGG I TILKNYTNING TIL KRAFTANLEGG E POST: post@slalkraft.com ORG-NR-= N Vi viser til utskrivning av eiendomsskatt på Statkraft Energi AS sine bygninger på gnr 57 bnr 17 i Kvinnherad kommune ( Byggene ). Vi viser også til utskriving av eiendomsskatt på den produksjonsrelaterte kraftlinjen ("Anlegget") i Kvinnherad kommune tilhørende Statkraft Energi AS av 24. februar 2014 og ettersendt begrunnelse av 28. mars Vi vil med dette klage på begge utskrivingene. Byggene og Anlegget inngåri eiendomsskattetaksten av kraftanlegg. Det er ikke adgang til særskilt utskriving av eiendomsskatt på Byggene og Anlegget, se nærmere punkt 2 og Byggene på GNR 57 BNR 17 Avgjørende for om det foreligger hjemmel for særskilt utskrivning av eiendomsskatt på Byggene avhenger av om Byggene er en del av kraftanlegget eller om de utgjør et eget eiendomskatteobjekt, jf eigedomsskattelova 4. Hvis Byggene er en del av kraftanlegget, skal de takseres sammen med kraftanlegget og det kan således ikke fastsettes en særskilt eiendomsskattetakst. I eigedomsskattelova 4 andre ledd tredje setning er det fastsatt nærmere hva det enkelte verk og bruk omfatter: Bygningar og anlegg skal reknast saman med verket eller bruket når dei høyrer til eller trengst til verksdrifta. [Vår understrekning] Etter ordlyden skal alt som er nødvendig for eller inngår i driften av verket og bruket verdsettes sammen med dette. Dette er også lagt til grunn i praksis, jf bl.a. Stavang: Eigedomsskatt 1994 s l Finansdepartementets brev av 5. juli 2002, inntatt i Utv 2002 s legger depaitementet til grunn at teleanlegg som blir benyttet i forbindelse med drift av et kraftanlegg inngår som en del av kraftanlegget ved eiendomsskattetakseringen. I brevet _" SAKSBEHANDLERIADMENHET: " TELEFON: " E-POST: " SIDE:.JorunnM Røvik/FST jorunn.rovik@statkraft.com 1/4

50 uttales blant annet følgende om hva som skal anses dekket av verdsettelsesregelen i skatteloven 18-5 og således anses som en del av kraftanlegget: l skatteloven 18-1 er det gitt en definisjon av kraftanlegg som (...)krafz sz a sjonenmed tilhørende reguleringsanlegg eller andel í slike, men unntatt fiernledninger og fordelingsanlegg. " Denne bestemmelse gir imidlertid begrenset veiledning med hensyn til hvilke deler av kraftanlegget som må anses dekket av verdsettelsesregelen i skatteloven En legger til grunn at verdsettelsesreglene iskatteloven 18-5 som grunnlag for eiendomsskatt for kraftanlegg, må forutsettes å innebære en verdsettelse av de enkelte driftsmidler i kraftan/egg så langt driftsmidlene anses som del av/inngår i kraftanlegget etter eigedomsskattelova. ` som objekt for eiendomsskatt Gjennomgangenviser at det avgjørende for om det kan utskrives eiendomsskatt på Byggene særskilt, er om Byggene er nødvendig for eller inngår i driften av kraftanlegget. Dersom det er tilfellet, inngår Byggene itakseringen av kraftanlegget og kan ikke underlegges en særskilt taksering. l dette tilfellet dreier det seg om bygninger og lagre som er en helt integrert del av driften i kraftanlegget. De ville aldri vært bygget uten kraftanlegget og er samtidig nødvendige for driften i kraftanlegget. Byggene høyrer til eller trengst til verksdrifta i eigedomsskattelova 4 sin forstand. Kvinnherad kommune har således ikke hjemmel for å utskrive eiendomsskatt på Byggene særskilt. 2. Produksjonsrelatert nett 2.1 Kommunens vedtak bygger på feil rettsforståelse Avgjørende for om det foreligger hjemmel for særskilt utskrivning av eiendomsskatt på produksjonsrelaterte nettanlegg er igjen om det produksjonsrelaterte nettet er en del av kraftanlegget eller om det er et eget verk og bruk, jf eigedomsskattelova 4. Hvis det er en del av kraftanlegget, skal det takseres sammen med kraftanlegget og det kan således ikke fastsettes en særskilt eiendomsskattetakst. Det produksjonsrelaterte nettet høyrer eller trengst for Kraftproduksjoneni kraftanlegg, for å kunne transportere kraften fram til sentralnettet, jf. eigedomsskattelova 4 andre ledd tredje setning. Ordlyden i bestemmelsen taler derfor for at produksjonsrelatert nett er en del av kraftanleggene og derfor skal verdsettes etter bestemmelsene i skatteloven 18-5 (1)-(4), jf eigedomsskattelova 8B-1. Dette er også lagt til grunn gjennom langvarig praksis, jf for eksempel Finansdepartementet i Høringsnotat av 6. november 2002 (punkt 8.2.3):

51 Den mest aktuelle elektrotekniske utrustning ikraftanlegg som antas å falle inn under [saldogruppe gj, er såkalte produksjonslinjer og transformatorer mv som er nødvendige for overføring av kraft fra kraftanlegget til sentralnettet. Slike anlegg er ikke omfattet av NVEs monopolkontroll. Slike anleggsdeler skal avskrives isaldogruppe g, men forutsettes å inngå ikraftanleggsformuen. Slike driftsmidler vil forutsetningsvis også anses hensyntatt ved verdsettelse av eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg. Denne forståelsen ble også lagt til grunn av overtakstnemnda i Tynset kommune i den såkalte KVO-saken (jf nedenfor): "Det er ikke tvilsomt at ligningsmyndighetenes fastsettelse av eiendomsskattegrunnlag for kraften/egg også omfatter produksjonslinjer. Det saken gjelder er om KVOs linjenett skal defineres som produksjonslinjer eller regionalnett. l KVO-saken (Frostating lagmannsrett 1. november 2011) foretok lagmannsretten en konkret vurdering av det aktuelle nettet og kom ut fra en samlet vurdering til at nettet ikke skulle regnes som samme verk og bruk som kraftverkene. Lagmannsretten la blant annet vekt på at det aktuelle nettet ikke utelukkende var ment for kraftflyt fra kraftverkene og til sentralnettet, men et nett som i følge lagmannsretten også bidro til kraftflyt til og fra Østlandet, samt til lokaldistribusjon. Lagmannsretten la også vekt på at NVE hadde ansett linjene som regionalnettslinjer. Sentralskattekontoret for Storbedrifter har i en uttalelse av 15. februar 2013 kommentert dommen som følger: Det avgjørende spørsmålet,jf. dommens side 11 er om det aktuelle nettet kan sies å være "underlagt Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) monopolkontrol/ fijf. sktl annet ledd a,jf. Lígnings-ABC. Retten konkluderte etter en konkret vurdering med at K VO-nettet var underlagt monopolkontrollen, og bygget i hovedsak på det faktum at NVE anså linjene som regionalnettlinjer. Rettstilstanden er etter kontorets syn at det må gjøres en konkret vurdering ihvert enkelt tilfelle av om et nett eller en overføringslinje er underlagt NVEs monopolkontroll. Dette er sammenfallende med det vurderingstema som Sentralskattekontorethar lagt til grunn iupubliseit brev. Ilys av dette er det ikke grunn til å korrigere kontorets tidligere standpunkt. Kvinnherad kommune synes å legge til grunn at alle anlegg for overføring av kraft kan verdsettes separat. Dette bygger på en feilaktig forståelse av reglene om eiendomsskatt på kraftanlegg, jf. ovenfor. De aktuelle nettanleggene må underlegges en konkret

52 vurdering, jf. senest Frostating lagmannsretts Sentralskattekontorets uttalelse 15. februar Den konkrete vurderingen av Anlegget dom av 1. november 2011 og Det aktuelle Anlegget har som eneste funksjon å mate kraft fra Mauranger kraftverk inn på sentralnettet og Anlegget står uten spenning dersom kraftverket står. Anlegget er ikke tildelt inntektsramme og er utvilsomt å anse for produksjonsrelatert nett i henhold til kontrollforskriften Det følger dermed -avordlyd, KVO-dommen og SfS' faste praksis gjennom mange år at det ikke er grunnlag for særskilt utskriving av eiendomsskatt på Anlegget. Kvinnherad kommune har etter dette under enhver omstendighet ikke hjemmel for sitt vedtak om separat eiendomsskatt på Anlegget. Vedtaket må dermed oppheves. **'k Ta gjerne kontakt dersom dere har spørsmål. Med vennlig hilsen for S tkraft Energi AS /M Lars A. Henie Leder Corporate Tax

53 Statkraft Energi AS Pb 200, Lilleaker /3/L/.626 5/ Kvmnherad kommune 'i J " e';jj; :g Df Fellestenester Ten; Informasjonsavdelinga Fax! Org. nr: Bankgiro: post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no facebook.com/kvinnherad _;. 0216OSLO "Z0Mw0 :7' ( m Saksbehandlar Tlf. direkte innval Vár ref. Dykkar ref. Dato Solveig Hus Hansen / Saerutskrift - Klagesakeigedomsskatt - Statkraft Sakkunnigankenemnd - eigedomskatt hadde saka føre i møte som sak 2014/5. Vi legg ved utskrift av møteboka og syner til vedtaket. Med helsing SolveigHus Hansen saksbehandlar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Kvinnherad kommune -fellesskan 09 trivsel -utviklinø 02 vekst