Lokaler Arbeidslokaler skal være tilpasset den virksomheten som drives i lokalene. Det skal om mulig være dagslys og utsyn.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokaler Arbeidslokaler skal være tilpasset den virksomheten som drives i lokalene. Det skal om mulig være dagslys og utsyn."

Transkript

1 Hva ser vi etter - vernerunde, generelle forhold Utarbeidet av Hjelp24 BHT for UMB, juli 2006 (Kilder: div. forskrifter og veiledninger fra Arbeidstilsynet). Lokaler Arbeidslokaler skal være tilpasset den virksomheten som drives i lokalene. Det skal om mulig være dagslys og utsyn. Antall personer det finnes ingen begrensinger i arbeidsmiljølovgivningen med hensyn til hvor mange personer som kan være i et arbeidslokale, men den enkelte skal ha tilstrekkelig plass til å utføre arbeidet uten helsemessige belastninger. Normalt bør det være et gulvareal på minst 6 m 2 pr. arbeidstaker. Møteplasser det er kun krav om eget oppholdsrom dersom arbeidstakerne har behov for hvilepauser i arbeidstiden (utover spisepausen). Toaletter og garderobeforhold det bør være minst 1 toalett pr. 15 kvinner og 1 toalett pr. 20 menn dersom det finnes nok urinaler. Arbeidsplasser skal normal ha egne garderober for kvinne og menn. Dersom forholdene gjør det nødvendig (arbeid med giftige eller helsefarlige kjemikalier, arbeid som medfører smittefare, arbeid som avsetter lukt i tøy), bør det finnes garderober for privat tøy og arbeidstøy, samt dusj. Funksjonshemmede arbeidsgiver skal så langt det er mulig legge til rette for at arbeidstakere med funksjonshemming skal kunne beholde eller få arbeid i virksomheten. Vedlikehold det sies ikke noe om vedlikehold av arbeidslokaler i forskriftsverket. Det forutsettes imidlertid at arbeidsplassen skal være i en slik forfatning at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig. Støy skiller mellom helsefarlig og sjenerende støy. 1. Forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler 2. Kommentar til forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler. 3. Forskrift: Vern mot støy på arbeidsplassen 1

2 Ergonomi / belysning (utdrag av forskrift og veiledning) Avlastning og pauser En god måte å unngå belastningslidelser på, er å legge til rette for samarbeid, varierte arbeidsoppgaver og frihet. Ved å rotere mellom ulike arbeidsoppgaver (jobbrotasjon) og ved å utvide med nye arbeidsoppgaver (jobbutvidelse), får arbeidstaker større arbeidsmessige utfordringer og variert bruk av muskler og ledd. Ved belastende arbeid der variasjon ikke er mulig, må det være tid til nødvendig hvile og restitusjon. Plansje med forslag til enkle øvelser er tilgjengelig. Arbeidsstillinger den neste arbeidsstillingen er den beste. Stillesittende arbeid og/eller uhensiktsmessig arbeidsstilling kan være medvirkende årsaker til utvikling av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Statisk arbeid - Arbeid over skulderhøyde bør unngås fordi det krever statisk muskelarbeid og er derfor svært belastende. Tunge løft - I stående stilling er et enkeltløft på 25 kg under optimale forhold forsvarlig for de fleste. Enkeltløft på mer enn 25 kg anbefales ikke. Bord/stol/dataskjerm - Arbeid ved dataskjerm stiller krav til areal og utforming av arbeidsplassen. Arbeidsbordet skal ha matt overflate og det skal være tilstrekkelig stort og gjøre det mulig med en oppstilling av skjerm, tastatur, dokumenter og annet tilbehør som kan tilpasses bruker. Arbeidstakeren skal ha god plass til underarmene og mulighet for å benytte mus i forkant av tastaturet. Arbeidsstolen skal gi muligheter for varierte og komfortable sittestillinger. Den skal kunne tilpasses den enkelte arbeidstaker. Stolens sete og rygg bør kunne reguleres uavhengig av hverandre. Det bør være enkelt å endre innstillingene mens man på sitter på stolen. Innstillingene bør kunne låses ved behov. En vinkling av skjermen på bakover gir for mange en bedre arbeids-stilling. Det bør også være mulig å regulere høyden. Skjermen bør ikke plasseres for høyt, da dette forringer synsforholdene og øker belastningen på nakke og skuldre. Tradisjonelt anbefales vinkel under øyets horisontallinje til et punkt midt på skjermen. 2

3 Foretrukket synsavstand varierer gjerne mellom 50 cm og 70 cm. I de fleste tilfeller vil ca. 60 cm passe. Flate skjermer (LCD og plasma) er å foretrekke framfor tradisjonelle bilderørskjermer (CRT). Disse skjermtypene avgir mindre varme, har lavere elektromagnetiske felt, flimrer ikke, gir ofte bedre lesekvalitet, tar mindre plass, er mindre sårbare for sjenerende refleks i skjermbildet og er enklere å plassere i forhold til individuelle behov. Store skjermer vil være en fordel for de fleste, men nødvendig for arbeidstakere med behov for forstørring. Bærbar PC gir dårligere ergonomiske arbeidsforhold både når det gjelder tastatur, skjerm og datamus. Bærbar PC som brukes kortvarig omfattes ikke av forskriften om dataarbeidsplassen. Belysning (allmennbelysning og plassbelysning) Det finnes ingen grenseverdier for belysningsstyrke, kun anbefalinger gitt av Lyskultur (finnes i Luxtabell). Belysningen på en arbeidsplass består av allmennbelysning (i rommet) og punktbelysning (på arbeidsplassen). Ulike typer arbeid vil stille ulike krav til belysningsstyrke; jo større krav til presisjon/nøyaktighet, desto kraftigere lys. Det er imidlertid ikke alltid slik at jo mer lys desto bedre (jfr. blending og reflekser). Vær også oppmerksom på at lysbehovet, for de aller fleste, vil øke med alderen. Blending/reflekser Arbeidsplassen generelt og dataskjermen spesielt må plasseres korrekt i forhold til lyskildene for at arbeidstakeren skal få best mulig synsforhold. Ved plassering av utstyret må det tas hensyn til om skjermarbeid er hovedoppgaven, eller om skjermen brukes mer sporadisk. Figurene under viser forslag til plassering av utstyr og belysning. 1. Forskrift Arbeid ved dataskjerm 2. Veiledning Arbeid ved dataskjerm 3. Forskrift om tungt og ensformig arbeid 4. Veiledning til forskrift om tungt og ensformig arbeid 5. Faktaside: Ergonomi. Hvordan forebygge skade. Tunge løft. Arbeidsstillinger. 6. Tenk på kroppen øvelser for deg som sitter mye 7. Tenk på kroppen øvelser for deg som står og går mye 3

4 Inneklima Inneklimaet i et lokale er bestemt av en rekke ulike faktorer. Godt inneklima i et lokale er ofte beskrevet av at man ikke merker det eller at luften føles frisk når man kommer inn i et lokale og holdes frisk over tid. Ventilasjon/luftkvalitet luftmengden som tilføres et lokale må tilpasses den aktiviteten som drives og det antallet personer som oppholder seg i rommet. I eldre bygninger er det sjelden balanser ventilasjon (mekanisk avtrekk og tilførsel av luft), i slike tilfeller se etter ventiler og luftemuligheter. I bygninger der det finnes ventilasjonsanlegg er det viktig at det er rutiner for ettersyn og filterskifte. Filterne bør være minimum av klasse EU 7 eller F 85 (høyere tall = bedre filter). Karbondioksid er en indikator på luftkvaliteten; luften vil oppleves tung dersom det er over ppm, anbefalt maksimalnivå er 1000 ppm. Høy lufttemperatur er vanligste årsak til klager på dårlig/tung luft det er altså sjelden det er for lite luft i et lokale. Temperatur i et arbeidslokale (kontor) anbefales det at lufttemperaturen ikke overskrider 22 C i fyringssesongen. Det finnes imidlertid ingen faste grenser for lufttemperatur, men temperaturer under 19 C og over 26 C bør unngås. Sommerstid må man imidlertid påregne høyere temperatur innendørs, dersom det ikke er kjøling på ventilasjonsanlegget. Ulike typer solavskjerming vil kunne avhjelpe problemet noe. Husk lufting på skyggesiden dersom det er mulig. Luftfuktighet luftfuktigheten innendørs (forutsatt at vannlekkasjer ikke forekommer) er bestemt av uteluftens fuktinnhold og temperaturen innendørs. Det finnes ingen grenser for luftfuktighet. Det er helt normalt at luftfuktigheten innendørs om vinteren er lav, ofte under 20 %. Normalt vil ikke dette føre til problemer, linsebrukere kan imidlertid bli noe plaget med tørre øyne. Det anbefales ikke å gå til anskaffelse av luftfukter. Høy luftfuktighet er opphav til betydelig større plager (fare for vekst av mugg/sopp) enn lav fuktighet. Luftfuktigheten innendørs vil øke når temperaturen reduseres; - 1 C gir + 3 % relativ fuktighet. Grønne planter vil også kunne bidra til økt luftfuktighet. Støv støv i kontormiljøer har ulikt opphav (papir, pollen, trafikk, tekstiler..). Godt renhold vil bidra til å holde dette på et minimum. Denne type støv måles normalt ikke, da det ikke finnes gode målemetoder eller normer. Sett fokus på støvsanering. Hvis det er mye støv i luften vil det ofte klages på tørr luft. Effekten av såkalt ultrafine partikler er omdiskutert. 1. Veiledning: Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen 2. Faktaark: Temperatur varme og kulde på jobben 4

5 Renhold/orden/avfall Renhold hyppig renhold (2 ganger eller mer pr. uke) vil redusere risikoen for inneklimarelaterte plager. Det er dokumentert at renhold uten bruk av vann (annet enn til flekkfjerning), gir det beste renholdet. Etterspør hovedvask/storrengjøring og renhold av høye flater. Orden orden på arbeidsplassen muliggjør godt renhold. Avfall fungerer og følges etablerte rutiner for avfallshåndtering? Legges det vekt på at avfall ikke oppstår? Laboratorieavfall: Kreftfremkallende stoffer særskilte beholdere instruks for behandling Smittefarlig avfall særskilte beholdere instruks for behandling 1. Artikkel: Syke av støvete kontorer: 5

6 Brannvern/sikkerhet Brannøvelser - alle ansatte og ledere ha brannvernopplæring og gjennomføre regelmessige brannøvelser som står i forhold til risikoen i bygget. Nyansatte og vikarer skal ha tilstrekkelig informasjon om hvordan de opptrer i en brannsituasjon før de settes i arbeid. Slukkeutstyr er det etablert rutiner for kontroll av slukkeutstyr og følges disse rutinene? Finnes tilfredsstillende skilting? Brannfarlige stoffer Arbeid med brannfarlige eller eksplosive stoffer og produkter bør skje på en slik måte at risikoen blir minst mulig. Det må bare oppbevares begrensede mengder av brannfarlige stoffer i laboratoriet. Gnistdannende apparatur må ikke anvendes eller finnes i nærheten av brann- eller eksplosjonsfarlige stoffer. Gassflasker sikring / oppbevaring I laboratorier hvor det utføres rutinemessig arbeid hvor gasser i transportable gassflasker blir benyttet, bør det opprettes flaskesentraler utenfor bygningene eller på annen måte adskilt fra resten av bygningen. Brennbare og oksyderende gasser må ikke inngå i samme sentral. I flaskesentralen må bare finnes de flasker som er tilsluttet systemet, pluss maksimalt en flaske i reserve for hver gassart. Anlegget må videre være forsvarlig vedlikeholdt og skal kontrolleres for tetthet med passende intervaller. Slike sentraler skal være godkjent av brannmyndighetene og av bygningsmyndighetene. Transportable gassflasker skal normalt ikke finnes på et laboratorium. Ved arbeid som ikke er rutinemessig, kan det imidlertid være behov for å benytte transportable gassflasker i laboratoriet. Flasker som ikke er i bruk, skal oppbevares i det fri eller i særskilte rom som eventuelt er brannsikre. Når det gjelder flasker med spesielt farlig innhold, må det utvises spesiell aktsomhet. Flasker og flaskevogner må sikres mot velting. Inngangen til lokaler med gassflasker skal utstyres med skilt om at gassflasker skal fjernes ved brann. Førstehjelpsutstyr vær spesielt oppmerksom på holdbarhet på åpnede flasker med øyeskyllevann. (Det bør ikke oppbevares større mengder hodepinetabletter i slike skap enn det som fås kjøpt reseptfritt på apoteket.) Rømningsveier skilting / fremkommelighet. Det må ikke plasseres gassflasker med farlig innhold i trapper og ganger. Kortlesere OBS! at det ikke oppstår konflikt mellom fremkommelighet/rømningsvei og evt. krav til avstengthet. Opplæring - Laboratoriets leder bør sørge for at alle ansatte kjenner rutiner for brannslokking - herunder varsling - og at de kjenner til det utstyr som finnes. 1. Forskrift om brannforebyggende arbeid og tilsyn: 2. Førstehjelpsutstyr (brosjyre 176): 3. Forskrift: Sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen 6

7 Elektriske anlegg Ettersyn og vedlikehold Etterspørre rutiner for ettersyn/vedlikehold og evt. rutiner for varsling av feil. Tilstrekkelig antall stikkontakter unngå bruk av skjøteledninger og dobbelkontakter Oppdaterte sikringsskap 1. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2. Infoside om Elektriske anlegg og utstyr: Rank=3 7

8 Hva ser vi etter - vernerunde, laboratorier og verksteder Utarbeidet av Hjelp24 BHT for UMB, juli (Kilder: div. forskrifter og veiledninger fra Arbeidstilsynet). Lokaler, spesielle behov Regulerbare arbeidshøyder Arbeid over skulderhøyde bør unngås fordi det krever statisk muskelarbeid og er derfor svært belastende. Likeledes bør arbeid under knehøyde unngås pga uheldig belastning på knær og rygg. Gulvbelegg (sklisikkert, antistatisk) - Gulvbelegget bør være sklisikkert, motstandsdyktig overfor stoffer som forekommer i laboratoriet, og lett å rengjøre. Det bør ikke gi anledning til oppbygging av statisk elektrisitet. Avtrekksskap/punktavsug OBS! Riktig bruk av avtrekksskap for å oppnå ønsket effekt. Punktavsug må benyttes aktivt for å oppnå ønsket effekt nærhet til kilden vil være stikkord. Med jevne mellomrom bør ventilasjonen i avtrekksskapets arbeidsåpning kontrolleres. En lufthastighet på 0,5 m/sek. målt i den frie åpningen er vanligvis tilstrekkelig. Viften og eventuelt filter i avsuget må rengjøres med jevne mellomrom. Transport (dørstokker, heis) - Terskler bør unngås i den utstrekning brannforebyggende tiltak og ventilasjonsforhold gjør dette mulig. Lager/varemottak Man bør bare oppbevare mengde kjemikalier tilsvarende dagsbehovet på laboratoriet. Både på laboratoriet og på lageret er det viktig med orden i kjemikaliene. Det bør være rutiner for dette ved virksomheten, og settes av nok tid til opprydding og renhold når arbeidsaktiviteten avsluttes. I lageret bør det bare utføres arbeid som har tilknytning til lagerhold. Hyllene i lageret må være av et materiale som tåler kjemikaliene som lagres der, om de skulle lekke ut. Belysningen i lageret må være god, når en skal finne fram. Kjemikalier bør lagres tørt, kjølig, frostfritt og i godt ventilerte rom beskyttet mot direkte sollys, i tette beholdere og fortrinnsvis i originalemballasjen. Det er viktig å skille kjemikalier som kan reagere dersom de kommer i kontakt med hverandre, som f.eks. syrer og baser. Lagerrom bør ha god ventilasjon. Støydemping så langt det er mulig bør støyende og ikke-støyende aktivitet skilles. Hvis ikke det er mulig kan demping foregå ved/på kilden, eller ved avskjerming. Laboratoriet sikkerhet og arbeidsmiljø: 8

9 Helsefarlige stoffer / biologiske faktorer Øye-/kroppsdusj Nøddusj bør finnes i umiddelbar nærhet av de arbeidsplasser hvor det kan være risiko for at de ansatte utsettes for forbrenninger eller oversprøyting av helsefarlige eller etsende stoffer. Det bør jevnlig kontrolleres at nøddusjene funksjonerer tilfredsstillende. Spesielt førstehjelpsutstyr brannsalver, nøytraliserende midler, kulltabletter, (midler til oppsamling av kjemikaliesøl) Sikkerhetsrutiner skal finnes for arbeid/arbeidsoppgaver som medfører særskilt risiko. Merking det er svært viktig at det ikke hensettes flasker og/eller beholdere som ikke er merket Datablader og stoffkartotek datablader for alle kjemikalier som benyttes skal være ordnet i stoffkartotek (hos dere elektronisk; Ecoonline). Alle som har behov for det skal få opplæring i bruk av stoffkartoteket og lignende. Det er et krav at det skal finnes papirkopi av HMS-databladene i virksomheten. Varme arbeider (sveising, lodding, skjæring..) (ny) det er krav om risikovurdering av ulike sider ved arbeidet, kartlegging, planlegging og iverksettelse av tiltak som kan begrense helsefaren ved arbeidet. Se spesielt etter bruk av punktavsug og verneutstyr. Vaksiner Hvilke vernetiltak som kreves mot smitte, varierer alt etter hvor farlig smittestoffet er. Veterinærer anbefales tetanus vaksine hvert 5. år. Behov for vaksinasjon ved yrkesreiser vær ute i god tid (folkehelsa, kommunehelsetjenesten eller BHT) Biologiske faktorer (ny) - med biologiske faktorer menes mikroorganismer, cellekulturer og endoparasitter som kan fremkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkning hos mennesker som i sitt arbeid kommer i kontakt med slike. Se etter spesielle tiltak for å redusere mulig eksponering. Arbeidsrutiner, verneutstyr og lignende. Opplæring arbeidsgivers plikt 1. Forskrift og veiledning: Vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen (forskrift om biologiske faktorer) 2. Forskrift og veiledning: Utarbeidelse og distribusjon av helse- miljø- og sikkerhetsdatablad 3. Forskrift: Sveising, termisk skjæring, termisk sprøyting, kullbuemeisling, lodding og sliping (varmt arbeid) 9

10 Ioniserende stråling Med ioniserende stråling menes stråling fra radioaktiv stoff, røntgen eller partikkestråling. Arbeidstaker som blir gravid skal omplasseres til arbeide uten yrkesmessig eksponering for ioniserende stråling. Generelle krav til isotoplaboratorier finnes i Stålevernforskriften 18. Rutiner finnes og følges rutiner knyttet til håndtering og lagring av aktuelle kilder. Verneutstyr og måleapparater hvis man arbeider innen kontrollert eller overvåket område, skal man bære persondosimeter eller på annen måte få fastlagt den personlige stråleeksponeringen. Håndtering og lagring må foregå i henhold til etablerte rutiner. Nødvendig godkjenning virksomheten som bruker eller håndterer ioniserende strålekilder skal være godkjent av Statens strålevern. Opplæring finnes rutiner, følges disse? 1. Forskrift og kommentarer: Arbeid med ioniserende stråling 2. Forskrift: Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften). 10

11 Verneutstyr Arbeidsgiver plikter å stille vernutstyr til arbeidstakers disposisjon dersom det er nødvendig arbeidstaker plikter å benytte påbudt verneutstyr. Alt verneutstyr skal være CE-merket. Hjelm vær oppmerksom på at vernehjelmer er ferskvare. Hjelmens holdbarhet påvirkes av vedlikeholdet, bruken, materialet og oppbevaringen. Se etter dato. Sko vernesko med hælkappe er å foretrekke. Hælkappen bidrar til økt stabilitet, og reduserer risikoen for.. Briller det finnes vernebriller beregnet på vern mot partikler og mekanisk påvirkning, for kjemikalier og stråling, eller en kombinasjon av alle. Det er viktig at brillen er ripesikker og doggfri. Informasjon om briller fås ved henvendelse til leverandør. Hansker det finnes en rekke hanskematerialer. Hanskemateriale må velges ut fra hva de skal beskytte mot (oljer, løsemidler, syrer/baser, mekaniske påkjenninger). OBS! Fare for allergi ved bruk av latekshansker. Bruk av hansker kan gi falsk trygghet hvis feil materiale er valgt. Se HMS-datablad før valg av hansker. Hørselsvern det finnes øreplugger og øreklokker. I de fleste tilfeller vil øreplugger (-propper) kunne gi tilstrekkelig beskyttelse. Arbeidsgiver skal stille hørselsvern til rådighet dersom nedre tiltaksverdi for støy (80 db(a)) overskrides. Hørselsvern er påbud dersom øvre tiltaksverdi overskrides (85 db(a)), i tillegg skal det utarbeides planer for støyreduksjon. Ved vurdering av om støyen er over gjeldende grenseverdi skal dempningseffekten av påbudt hørselsvern tas med. Arbeidstøy i enkelte situasjoner kan det være behov for spesielt arbeidstøy. Ved fare for søl, anbefales en korttidsarbeidsdress som kan kastes etter bruk. Arbeidstøyet bør velges med tanke på det arbeidet som skal utføres, tøyet må ikke være til hinder for arbeidet. Åndedrettsvern (gass- eller støvfilter) vær oppmerksom på forskjellen mellom masker med gass- og partikkelfilter. Det finnes masker med kombinasjonsfilter. Hvor lenge de ulike maskene kan brukes før de må skiftes ut er avhengig av eksponeringsnivå og brukstid. Det finnes ingen tommelfingerregel for hvor hyppig masker bør skiftes, men leverandørens anbefalinger bør følges. Filterne i gassmasken vil mettes med tiden, dette kan merkes kun i tilfeller der det er luktede gass. Støvmasker blir tettere etter bruk, og ofte skiftes disse nå pustemotstanden føles for stor. Opplæring riktig bruk og tilpassning av verneutstyr er en forutsetning for at ønsket effekt skal oppnås. 1. Forskrift: Bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen 2. Kommentarer til forskrift om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen 3. Hodevern: 4. Åndedrettsvern: 11

12 Maskiner/utstyr Generell status/vedlikehold av maskiner alle maskiner og alt utstyr skal være slik at innrettet slik og benyttes på en slik måte at det ikke oppstår fare for liv eller helse. Sikring av maskiner nødstopp, deksler/vern mot bevegelige deler Bruk av verneutstyr spesielle arbeidsoperasjoner kan kreve bruk av ulike typer verneutstyr (for eksempel hansker, briller, hørselsvern). Er maskinen/utstyret skiltet Sikkerhetsrutiner er sikkerhetsrutiner tilgjengelige/slått opp ved aktuelle maskiner og utstyr. Stiger og stillaser sikring, fall, kurs i stillasbygging. Arbeidsbukk/-plattform må ikke være høyere enn 1,25 m og de skal ha trappetrinn som adkomst. Løfteutstyr (flyttet fra verneutstyr og lokaler) se spesielt etter rutiner for opplæring, kontroll/sertifisering av utstyret. Autoklaver (ny) autoklaver, bør om mulig, plasseres i egne rom med god ventilasjon. I lokaler hvor det pågår annet arbeid, bør autoklaver sikres på en slik måte at fare for personskader ved uhell unngås. Roterende / slående verktøy (ny) vær oppmerksom på at roterende og slående verktøy medfører eksponering for hånd-arm vibrasjon. Det er arbeidsgivers plikt å vurdere risikoen forbundet med bruk av denne type utstyr. Følgende tommelfingerregler gjelder: - Bruk av roterende verktøy (elektrisk eller luftdrevet) inntil 2 timer daglig utgjør akseptabel risiko - Bruk av slående verktøy (elektrisk eller luftdrevet) inntil ½ timer daglig utgjør akseptabel risiko Opplæring finnes opplæringsrutiner, følges disse? 1. Forskrift: Bruk av arbeidsutstyr 2. Forskrift: Stillaser, stiger og arbeid på tak m.m. 3. Forskrift om trykkpåkjent utstyr. 4. Forskrift om vern mot mekaniske vibrasjoner 12

- Ergonomi- dataarbeidsplassen - Stolen

- Ergonomi- dataarbeidsplassen - Stolen - Ergonomi- dataarbeidsplassen - Stolen Kunne tilpasses den enkelte Enkelt kunne stilles inn i sittende Ha uavhengig rygg og sete Være stødig Ha hjul tilpasset gulvbelegget Underarmsstøtter skal ikke hindre

Detaljer

Kartlegging (vernerunde) for de fysiske forhold toktpersonells arbeidsplasser ombord

Kartlegging (vernerunde) for de fysiske forhold toktpersonells arbeidsplasser ombord Skjema Kartlegging / vernerunde Skjema Versjon: 1.01 Opprettet: 06.06.2012 Skrevet av: KRR Godkjent av: PWN Gjelder fra: 30.10.2012 Sidenr: 1 av 5 Kartlegging (vernerunde) for de fysiske forhold toktpersonells

Detaljer

ERGONOMI. for dataarbeidsplass. Follo Bedriftshelsetjeneste as

ERGONOMI. for dataarbeidsplass. Follo Bedriftshelsetjeneste as ERGONOMI for dataarbeidsplass Follo Bedriftshelsetjeneste as Stikkord for en god dataarbeidsplass Veiledning til forskrift om arbeid ved dataskjerm. Arbeidstilsynet, best.nr.540 www.arbeidstilsynet.no/regelverk/veiledninger

Detaljer

Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg

Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg Seniorinspektør Alf Bratteng Arbeidstilsynet Nord-Norge alf.bratteng@arbeidstilsynet.dep.no Tlf: 78 95 44 88 Mob: 950 55 551 1 Disposisjon 1. Aktuelle lover, forskrifter,

Detaljer

Innhold Vernerunde sjekkliste... 2 Sjekkliste vernerunde kontorarbeidsplassen... 4 Rapport etter vernerunde... 7

Innhold Vernerunde sjekkliste... 2 Sjekkliste vernerunde kontorarbeidsplassen... 4 Rapport etter vernerunde... 7 VERNERUNDER Innhold Vernerunde sjekkliste... 2 Sjekkliste vernerunde kontorarbeidsplassen... 4 Rapport etter vernerunde... 7 Ingeniørgruppen AS - Postboks 1035-8602 Mo i Rana Side 1 Vernerunde sjekkliste

Detaljer

3. DEFINISJONER... 2

3. DEFINISJONER... 2 RETNINGSLINJE FOR ETABLERING, ORGANISERING, BRUK OG VEDLIKEHOLD AV STOFFKARTOTEK, VERNEOMRÅDE REMMEN INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL... 2 2. ANVENDBARHET... 2 3. DEFINISJONER... 2 4. REFERANSER... 3 4.1

Detaljer

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig

Detaljer

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA Programvare Sjekkliste - Justering av bord og stolhøyde: Beina skal være godt plassert på gulvet. Ryggstøtten justeres inntil svaien i korsryggen. Hoftene bør

Detaljer

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek, Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek. 2 Innhold INNHOLD... 2 HELSESKADER (JF.

Detaljer

Nye HMS forskrifter 01.01.2013. Åpent møte 2012, Hermod Pettersen

Nye HMS forskrifter 01.01.2013. Åpent møte 2012, Hermod Pettersen Nye HMS forskrifter 01.01.2013 Regelforenklingsprosjektet Utgangspunkt 99s 24s 52s 55s 27s 17s Arbeidstilsynet Midt Norge 2012 Målet Arbeidstilsynet og partene i arbeidslivet har gjennomgått HMSforskriftene

Detaljer

Godkjent av:

Godkjent av: <ikke styrt> Dok.id.: 1.2.2.2.4.1.2.3 Sjekkliste varmt arbeid Utgave: 0.01 Skrevet av: Kathrine Kristoffersen, BHT Gjelder fra: 14.08.2014 Godkjent av: Dok.type: [] Sidenr: 1 av 11 Dato: Rom/rom nr.: Leder:

Detaljer

Skjema for HMS-GJENNOMGANG I BALESTRAND KOMMUNE Godkjent av: Arbeidsmiljøutvalet i møte XXXXX, sak XXXX. UTKAST AV 08.10.2013

Skjema for HMS-GJENNOMGANG I BALESTRAND KOMMUNE Godkjent av: Arbeidsmiljøutvalet i møte XXXXX, sak XXXX. UTKAST AV 08.10.2013 Skjema for HMS-GJENNOMGANG I BALESTRAND KOMMUNE Godkjent av: Arbeidsmiljøutvalet i møte XXXXX, sak XXXX. UTKAST AV 08.10.2013 Vernerunde er den mest kjende metoden for generell kartlegging av arbeidsmiljøet.

Detaljer

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet Revisjon av HMS-systemet ved Dato: Til stede: Referent: 1. Igangsette HMS-arbeidet Leder starter arbeidet Informasjon til alle ansatte om hva som skal skje Oppgavene fordeles Ansattes plikt til å delta

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø

Detaljer

Arbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen

Arbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen Arbeidsmiljø Vi skal trives i hverdagen Arbeidsmiljøloven skal sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske

Detaljer

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet Om Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven,, Stoffkartotekforskriften er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens

Detaljer

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen.

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. Side 1 av 6 Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. DATO: FOR-2006-04-26-456 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2006 hefte 6 IKRAFTTREDELSE: 2006-05-02 ENDRER:

Detaljer

Ominnredning av Arnes kontor

Ominnredning av Arnes kontor Ominnredning av Arnes kontor Side 1 av 9 Innhold Sidetall Innholdsfortegnelse 2 HMS-lovene og forskriftene på et kontor 3-4 Hva har vi gjort på kontoret? 4-6 Hva vi tenker kan bli gjort 6-7 Hvordan dette

Detaljer

1.3. POLICY Riis Bilglass har som mål gjennom IK-systemet å kontinuerlig oppfylle myndighetenes og markedets krav til godt HMS-arbeid.

1.3. POLICY Riis Bilglass har som mål gjennom IK-systemet å kontinuerlig oppfylle myndighetenes og markedets krav til godt HMS-arbeid. Side 1 av 6, versjon 02 2008-06 1. DEFINISJONER OG MÅL 1.1. DEFINISJONER Med INTERNKONTROLL menes å påse at krav til å fremme helse, miljø og sikkerhet fastsatt i, eller i medhold av lov eller forskrift,

Detaljer

Omlegging av forskriftene

Omlegging av forskriftene Omlegging av forskriftene Historikk Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø av 1977 (opphevet). Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern m.v. 2005. Diverse forskrifter, utfyllende til rammeloven. Rangsmessig

Detaljer

Ergonomi - Ta vare på kroppen din! Ergoterapeut Caroline Lien Johansen. Ergonomi

Ergonomi - Ta vare på kroppen din! Ergoterapeut Caroline Lien Johansen. Ergonomi Ergonomi - Ta vare på kroppen din! Ergoterapeut Caroline Lien Johansen Ergonomi Den fysiske tilpasning mellom menneskets forutsetninger (Human Factor) og arbeidsmiljø med hensikt å forebygge belastningsplager

Detaljer

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten

Detaljer

Utstyr og tekniske hjelpemidler. Personlig verneutstyr Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet

Utstyr og tekniske hjelpemidler. Personlig verneutstyr Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet Utstyr og tekniske hjelpemidler Personlig verneutstyr, 2005 1 Utstyr og tekniske hjelpemidler - personlig verneutstyr Innhold KJEMISK HELSEFARE... 2 ORGANISKE LØSEMIDLER... 2 BIOLOGISKE FAKTORER... 3 VERN

Detaljer

DET SKAL KRYSSES AV FOR FØLGENDE VERDIER I SJEKKLISTEN: Risiko for sykdom og skader er på en akseptabel lav grense.

DET SKAL KRYSSES AV FOR FØLGENDE VERDIER I SJEKKLISTEN: Risiko for sykdom og skader er på en akseptabel lav grense. HMS KRITERIEHÅNDBOK FOR VALG AV MASKINER OG UTSTYR I KJØTTINDUSTRIEN: Arbeidsmiljøloven, dens forskrifter og EØS avtalen setter krav til utforming av maskiner og utstyr. For å unngå plager, sykdom og skader

Detaljer

Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 586. Få orden på kjemikaliene

Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 586. Få orden på kjemikaliene Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 586 Få orden på kjemikaliene Utgitt første gang i 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim Desember 2006 Publikasjonen har fått ny design.

Detaljer

Arbeid ved dataskjerm

Arbeid ved dataskjerm Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 528 Forskrift om Arbeid ved dataskjerm Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 15. desember 1994 nr. 1259. Utgitt mars 1995 Direktoratet

Detaljer

7. Virkemidler i HMS-arbeidet

7. Virkemidler i HMS-arbeidet Innholdsfortegnelse HMS-håndbok Dato: 01.12.05 Godkjent av: Eirin Fjeld Melund fungerende direktør Virkemidler i HMS-arbeidet Revisjon nr. Kapittel 7 Dokument 1 Side 1 av 5 7. Virkemidler i HMS-arbeidet...

Detaljer

Hermod Pettersen, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013,

Hermod Pettersen, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, , nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, KTF KranTeknisk forening KTF ble stiftet 16. mars 1979. Hensikten med stiftelsen var å etablere et fagmiljø som i samråd med aktuelle myndigheter kunne arbeide for å

Detaljer

Lover og forskrifter. HMS-datablad og stoffkartotek Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. HMS-datablad og stoffkartotek Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek, 2005 1 Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek Innhold HELSESKADER (JF. MERKEFORSKRIFTENE)... 2 DOSE EKSPONERING... 2 VERNETILTAK... 2 ARBEIDSMILJØLOVEN

Detaljer

Elektriker: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid

Elektriker: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid Elektriker: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid Alle virksomheter med ansatte skal gjennomføre en ergonomisk arbeidsplassvurdering. Denne sjekklisten

Detaljer

Godkjent bedriftshelsetjeneste

Godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Godkjent bedriftshelsetjeneste en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utarbeidet juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4720,

Detaljer

LABORATORIET SOM ARBEIDSPLASS HMS-OPPLÆRINGEN 2009

LABORATORIET SOM ARBEIDSPLASS HMS-OPPLÆRINGEN 2009 LABORATORIET SOM ARBEIDSPLASS HMS-OPPLÆRINGEN 2009 PLAGER VED EGA Nakke/rygg Skulder/arm Hånd LØSNINGER Utforming av arbeidsplassen Arbeidsutstyr Organisering http://www.ntnu.no/hms/ergoilab/ OPPGAVER

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 20.4.2007 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 20.4.2007 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Saksbehandler: Grete B. Åsvang, tlf. 75 51 29 47 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 20.4.2007 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: Vedlegg 1 Oversikt over lukkede pålegg

Detaljer

Risikovurdering for en frisørsalong

Risikovurdering for en frisørsalong Risikovurdering for en frisørsalong Risikovurdering for en frisørsalong En leder i en frisørsalong skal kartlegge og risikovurdere arbeidsmiljøet. Salongen har åtte som jobber både heltid og deltid. Salongen

Detaljer

VEILEDNING FOR ET SIKRERE OG BEDRE ARBEIDSMILJØ

VEILEDNING FOR ET SIKRERE OG BEDRE ARBEIDSMILJØ VEILEDNING FOR ET SIKRERE OG BEDRE ARBEIDSMILJØ VEILEDNING FOR ET SIKRERE OG BEDRE ARBEIDSMILJØ Innhold: Arbeid i høyden... 4 Kjemisk helsefare... 8 Personlig verneutstyr... 9 Sertifikater/krav til opplæring...

Detaljer

HMS GRUPPEN AS. for helse, miljø og sikkerhet. HMS tips for kontor

HMS GRUPPEN AS. for helse, miljø og sikkerhet. HMS tips for kontor HMS GRUPPEN AS for helse, miljø og sikkerhet HMS tips for kontor Brosjyren er en hjelp til selvhjelp med særlig de fysiske forhold. Mange andre forhold virker sterkt inn på helse og arbeidsevne. Vi har

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 6, oktober 2014 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 2 - Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Navn: Dato for utført egenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: 2.1 VERNERUNDE, RISIKOVURDERING,

Detaljer

Utfordringar i reinhaldsyrket

Utfordringar i reinhaldsyrket Utfordringar i reinhaldsyrket Caroline Henriksen, Haugaland HMS-senter Renhold har to sider Renholderens arbeidsmiljø Utsatt for irriterende bakterier og sporer Innånding av støv, gass og aerosoler Andre

Detaljer

Fag STE 6228 Innemiljø Innemiljø Lover, regler og forskrifter

Fag STE 6228 Innemiljø Innemiljø Lover, regler og forskrifter 1 Fag STE 6228 Innemiljø Innemiljø Lover, regler og forskrifter Bjørn R. Sørensen Integrert Bygningsteknologi HIN STE 6228 INNEMILJØ Oversikt over lover, forskrifter og veiledningsmateriale av betydning

Detaljer

47-6. Fra tematiske regler til systematisk fragmentarisme

47-6. Fra tematiske regler til systematisk fragmentarisme 47-6 Fra tematiske regler til systematisk fragmentarisme Bakteppet Arbeidstilsynet har holdt på med prosjektet sitt i over 10 år Innspillene/kravene kom særlig fra NHO og små- og mellomstore bedrifter:

Detaljer

3 VERNEUTSTYR OG FAREMERKING

3 VERNEUTSTYR OG FAREMERKING 3 VERNEUTSTYR OG FAREMERKING 23 24 3.1 Generelle bestemmelser verneutstyr og faremerking Ansatte, studenter, innleid personell og besøkende skal alltid bruke påbudt verneutstyr, i tråd med Arbeidsmiljøloven

Detaljer

TA VARE PÅ KROPPEN DIN!

TA VARE PÅ KROPPEN DIN! TA VARE PÅ KROPPEN DIN! - GOD ERGONOMI VED TUNGT OG ENSFORMIG ARBEID Therese Løvslett, HMS-rådgiver/ergoterapeut / SIDE 1 Ergonomi Den fysiske tilpasning mellom menneskets forutsetninger (Human Factor)

Detaljer

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

Personlig beskyttelse ved dekontaminering Personlig beskyttelse ved dekontaminering Linda Ashurst Grunnkurs i dekontamingering 05.11.15 Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Personlig beskyttelse overordnede Regelverk Arbeidsmiljøloven,

Detaljer

Sjekkliste HMS miljø. Forprosjekt. HMS i. Bygg og anlegg. Versjon: 01. Dato: 19.12.2003. Utarbeidet av: Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste

Sjekkliste HMS miljø. Forprosjekt. HMS i. Bygg og anlegg. Versjon: 01. Dato: 19.12.2003. Utarbeidet av: Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste Sjekkliste HMS miljø HMS i Forprosjekt Bygg og anlegg Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste Versjon: 01 Dato: 19.12.2003 Utarbeidet av: 1 Byggets plassering på tomten ARK/ Alle 1.1 Plassere bygningen naturlig

Detaljer

Ergonomi i laboratorier

Ergonomi i laboratorier Ergonomi i laboratoriet: Forside http://www.ntnu.no/hms/ergoilab/forside/ Bevissthet til måten arbeidsoppgavene utføres på og viktigheten av variasjon i arbeidsstillinger og bevegelser, er av stor betydning

Detaljer

2. FAREINDENTIFIKASJON

2. FAREINDENTIFIKASJON SIKKERHETSDATABLAD 01.03.15 VARTDAL STEINULL 1. IDENTIFIKASJON AV PRODUKT OG FIRMA Produkt: Synonymer: Anvendelse: Beskrivelse: Produsent: VARTDAL STEINULL Mineralull Primært termisk-, brann- og lydisolering.

Detaljer

Få orden på kjemikaliene. Farer Forebygging av skader Sjekkliste Handlingsplan Risikovurdering

Få orden på kjemikaliene. Farer Forebygging av skader Sjekkliste Handlingsplan Risikovurdering Få orden på kjemikaliene Farer Forebygging av skader Sjekkliste Handlingsplan Risikovurdering Forord 2 Kjemikalier er en del av hverdagen på mange arbeidsplasser. Det er viktig at man har kunnskap om kjemikaliene

Detaljer

Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima. Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012

Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima. Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012 Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012 Inneklima Inneklima er et samspill mellom en rekke ulike miljøfaktorer. Verdens Helseorganisasjon (WHO) har

Detaljer

SIKKERHETSDATABLAD GLAVA GLASSULL

SIKKERHETSDATABLAD GLAVA GLASSULL 1 SIKKERHETSDATABLAD GLAVA GLASSULL 1. IDENTIFIKASJON AV PRODUKT OG FIRMA Revidert: 23.05.2011 Handelsnavn: Synonymer: Anvendelse: Beskrivelse: GLAVA GLASSULL Mineralull Primært termisk-, brann- og lydisolering.

Detaljer

Risikovurdering som en del av grunnopplæringen. Olav Dagsleth, Fagsjef i MLF

Risikovurdering som en del av grunnopplæringen. Olav Dagsleth, Fagsjef i MLF Risikovurdering som en del av grunnopplæringen Olav Dagsleth, Fagsjef i MLF Program Ansvar, roller og oppgaver Risikovurdering i bygge- og anleggsvirksomhet Gruppeoppgaver Risikovurdering i bygge- og anleggsvirksomhet

Detaljer

Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter

Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter Lover og forskrifter om beskyttelse av arbeidstakere mot smitte Fagkonferansen for sykehushygiene, Gardermoen 14.okt. 2009 Vigdis Tingelstad,

Detaljer

Follo Bedriftshelsetjeneste AS

Follo Bedriftshelsetjeneste AS Follo Bedriftshelsetjeneste AS Johan K. Skanckesvei 1-3 1430 ÅS Sofiemyrtoppen skole v / Inger Benum Holbergs vei 41 1412 Sofiemyr Kopi skal sendes til: Verneombud Kopi er sendt til: Espen Halland Deres

Detaljer

DOKUMENTASJON PÅ BARNEHAGENS FYSKISKE MILJØ

DOKUMENTASJON PÅ BARNEHAGENS FYSKISKE MILJØ DOKUMENTASJON PÅ BARNEHAGENS FYSKISKE MILJØ (Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler) AKTIVITET OG HVILE: 10. Muligheter for aktivitet og hvile mv Virksomheten skal planlegges og drives

Detaljer

Arbeidsmiljø for driftsoperatøren. Beskyttelse mot kjemisk, biologisk og fysisk fare Arbeid i kummer, basseng og tunneler.

Arbeidsmiljø for driftsoperatøren. Beskyttelse mot kjemisk, biologisk og fysisk fare Arbeid i kummer, basseng og tunneler. Arbeidsmiljø for driftsoperatøren Beskyttelse mot kjemisk, biologisk og fysisk fare Arbeid i kummer, basseng og tunneler. IVAR s vann- og avløpsanlegg Offentlig selskap (IKS) med ca. 175 årsverk Eiet av

Detaljer

Forskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte

Forskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte Forskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte FARLIG FREKVENS Konferanse 5.-6. mai 2010 Ingrid Sivesind Mehlum, overlege ph.d. Statens arbeidsmiljøinstitutt Arbeidsmiljølovgivningen

Detaljer

Det er to hovedkategorier strålekilder: Ioniserende strålekilder; radioaktive stoffer, røntgenapparater,

Det er to hovedkategorier strålekilder: Ioniserende strålekilder; radioaktive stoffer, røntgenapparater, 11 STRÅLEVERN 109 110 11.1 Strålekilder Det er to hovedkategorier strålekilder: Ioniserende strålekilder; radioaktive stoffer, røntgenapparater, elektronmikroskoper Sterke ikke-ioniserende strålekilder;

Detaljer

Utarbeidet av: Dato sist revidert 1 Overordnet 1.1 Bygget skal tilpasses landskapet/omgivelsene.

Utarbeidet av: Dato sist revidert 1 Overordnet 1.1 Bygget skal tilpasses landskapet/omgivelsene. Sjekkliste HMS-miljø HMS i Detaljprosjekt Bygg og anlegg Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste Versjon: 01 Dato: 2006-09-08 Utarbeidet av: 1 Overordnet 1.1 Bygget skal tilpasses landskapet/omgivelsene.

Detaljer

Kartlegging av Inneklima

Kartlegging av Inneklima Kommunehuset i Leirfjord Kommune v/ Asle Skog Leland 8890 Leirfjord kopi: Britt Jonassen Stamina Helse AS, avd. Helgeland Postboks 156 8801 Sandnessjøen Tlf: 02442 / 977 37 352 www.stamina.no Kartlegging

Detaljer

SIKKERHETSDATABLAD 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA

SIKKERHETSDATABLAD 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA 1.1: Varenavn: Ildfast stein Olivin (Thermtech M100, Thermtech M 100 B, Thermtech M100 BS, Thermtech M80) Revidert dato: 5.10.2012 Erstatter: HMS datablad

Detaljer

Nye arbeidsmiljøforskrifter

Nye arbeidsmiljøforskrifter Nye HMS forskrifter Nye arbeidsmiljøforskrifter Del 3 Organisering, ledelse og medvirkning, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Bestilling 701 Fastsatt av

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING

SØKNAD OM GODKJENNING SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV SKOLER OG BARNEHAGER I RØYKEN KOMMUNE ETTER «FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER M.V.» SØKNAD OM GODKJENNING AV Underskrifter: Sted, dato Styrer Adresse

Detaljer

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012 Arbeidstilsynet Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Hovedfunn 2010-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim «Føre var!»

Detaljer

Retningslinjer for dokumentasjon av inneklima i skoler og barnehager Karmøy kommune

Retningslinjer for dokumentasjon av inneklima i skoler og barnehager Karmøy kommune Retningslinjer for dokumentasjon av inneklima i skoler og barnehager Karmøy kommune Karmøy 013 Revidert juni 014 1 1. Bakgrunn, krav og forventninger Bakgrunnen for denne kommunale veilederen er at Karmøy

Detaljer

Tilsynsrapport og varsel om pålegg

Tilsynsrapport og varsel om pålegg VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 av 11 30.03.2012 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Solveig Juløy Johansen GJØVIK KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON Postboks 630 2810 GJØVIK Tilsynsrapport og varsel om pålegg

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 2 - Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Navn: Dato for utført egenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: Spørsmålene i denne sjekklisten

Detaljer

Et verktøy for ergonomisk arbeidsplassvurdering

Et verktøy for ergonomisk arbeidsplassvurdering EVA- Ergonomi v Et verktøy for ergonomisk arbeidsplassvurdering Eva- Ergonomi står for EValuering av Arbeidets Ergonomiske forhold og er et verktøy som er utviklet for å avdekke utfordringer og faktorer

Detaljer

Utstyr og tekniske hjelpemidler. Personlig verneutstyr Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Utstyr og tekniske hjelpemidler. Personlig verneutstyr Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Utstyr og tekniske hjelpemidler Personlig verneutstyr, Utstyr og tekniske hjelpemidler - personlig verneutstyr 3 Innhold INNHOLD... 3 VERN MOT OPPTAK GJENNOM ÅNDEDRETTET... 4 FILTRERENDE ÅNDEDRETTSVERN...

Detaljer

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø Muggsopp Fag STE 6228 Innemiljø Livssyklus - Muggsopp Sporer er soppens formeringsenheter, Hyfer er mikroskopisk tynne tråder Mycel et sammenhengende nett av hyfer. Muggsopper er hurtigvoksende sopper

Detaljer

ANLEGGSDAGENE 2014. Arbeidstilsynets krav til støvhåndtering ved bergboring. Sjefingeniør Tone Hegghammer. Arbeidstilsynet 27.01.

ANLEGGSDAGENE 2014. Arbeidstilsynets krav til støvhåndtering ved bergboring. Sjefingeniør Tone Hegghammer. Arbeidstilsynet 27.01. ANLEGGSDAGENE 2014 s krav til støvhåndtering ved bergboring Sjefingeniør Tone Hegghammer 27.01.20142 Støvhandtering i anleggsbransjen Aktuelle spørsmål: Hva er problemet? Hvor stort er problemet og hva

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne undervisningen skal handle om det som er i lufta på arbeidsplasser i fiskerinæringen. Nærmere bestemt den landbaserte

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

Vern mot støy på arbeidsplassen

Vern mot støy på arbeidsplassen Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 398 Forskrift om Vern mot støy på arbeidsplassen Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 26. april 2006, nr. 456. Utgitt mai 2006

Detaljer

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Østfold og Akershus Arbeidsdepartementet Overordnet enhet: Direktoratet for, med kontor i Trondheim Organisert

Detaljer

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Bedre kjemi Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Dagsorden 1. Innledning om aksjonen fra Arbeidstilsynet 2. Hva vil Arbeidstilsynet kontrollere 3. Hva må enheten kunne dokumentere 4. Hvordan kan vi går

Detaljer

DRIFTSOPERATØRSAMLING MØRE OG ROMSDAL 2011

DRIFTSOPERATØRSAMLING MØRE OG ROMSDAL 2011 DRIFTSOPERATØRSAMLING MØRE OG ROMSDAL 2011 INNHOLD Hvem er Vestteknikk AS Forskrift 542 Farer ved arbeid i vann og avløp Typer verneutstyr og valg av riktig type Målebegreper Typer detektorer Test og kalibreringsrutiner

Detaljer

Regelverksprosjektet - 6 nye HMS forskrifter

Regelverksprosjektet - 6 nye HMS forskrifter Regelverksprosjektet - 6 nye HMS forskrifter seniorrådgiver Gry Singsaas, Direktoratet for arbeidstilsynet 1 Oversikt over presentasjonen Bakgrunn for forskriftsforslaget Strukturelle konsekvenser Presentasjon

Detaljer

7 KJEMIKALIER OG FARLIGE STOFFER

7 KJEMIKALIER OG FARLIGE STOFFER 7 KJEMIKALIER OG FARLIGE STOFFER 61 62 7.1 Generelle sikkerhetsbestemmelser for kjemikalier og farlige stoffer Alle kjemikalier og farlige stoffer skal oppbevares, merkes, håndteres og avhendes forskriftsmessig

Detaljer

www.tromsfylke.no Risikovurdering HMS samarbeidsforum, september 2015

www.tromsfylke.no Risikovurdering HMS samarbeidsforum, september 2015 Risikovurdering HMS samarbeidsforum, september 2015 Temaer i dag - Hva er risikovurdering - Krav i lovverket og et blikk på konsekvenser for ulike yrkesgrupper i fylkeskommunen - Hvordan er dette forstått

Detaljer

HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD

HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD 1. Identifikasjon av kjemikaliet: Produktnavn: PUNKTERINGSHJELP Pnummer: Bruksområde: Reparasjon av dekk. Dato: 13.12.2001 Revidert: 21.01.2003 2. Opplysninger om kjemisk

Detaljer

Vernerunde sjekkliste og oppfølging

Vernerunde sjekkliste og oppfølging Side 1 av 6 Verneområde: Tingvoll vgs hele Vernerunde gjennomført dato: 22/11/13 Deltakarar Leiar: Verneombod: Vanessa Hagen Andre: Rune Stølen Fysisk arbeidsmiljø Tilgjenge/orden/reinhald Universell utforming/tilgjenge

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet ID 300 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Steinar Hoftaniska Høgsve Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet Risikovurdering

Detaljer

3M Norge A/S Postboks 100 2026 Skjetten Telefon: 63 84 75 00 Telefax: 63 84 17 88

3M Norge A/S Postboks 100 2026 Skjetten Telefon: 63 84 75 00 Telefax: 63 84 17 88 3M Norge A/S Postboks 100 2026 Skjetten Telefon: 63 84 75 00 Telefax: 63 84 17 88 ======================================================================== HMSDATABLAD (Helse, Miljø og Sikkerhetsdatablad)

Detaljer

Primært termisk-, brann- og lydisolering. Grågrønn farge, leveres som plater, matter, rørskåler og granulat.

Primært termisk-, brann- og lydisolering. Grågrønn farge, leveres som plater, matter, rørskåler og granulat. SIKKERHETSDATABLAD Revidert 25.02.2013 ROCKWOOL STEINULL 1. IDENTIFIKASJON AV PRODUKT OG FIRMA Produkt: Synonymer: Anvendelse: Beskrivelse: Produsent: ROCKWOOL steinull. Mineralull. Primært termisk-, brann-

Detaljer

RAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund

RAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund RAPPORT Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund Oppdragsgiver Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesbiblioteket i Ålesund v/ Inger Lise Aarseth Postboks 1320 6001 Ålesund Gjennomført

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

Brukerveiledning for utarbeidelse av HMS-håndbok

Brukerveiledning for utarbeidelse av HMS-håndbok Brukerveiledning for utarbeidelse av HMS-håndbok Veiledningen skal hjelpe bedriften og de ansatte til å beskrive og fylle ut avsnittene i HMShåndboken. Innledning Omhandler informasjon som uttrykker bedriftens

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utgitt juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim

Detaljer

Veiledning til risikovurdering

Veiledning til risikovurdering Veiledning til risikovurdering 1. Innledning På bakgrunn av henvendelse fra NLT, har NHO Mat og Landbruk utarbeidet en veiledning for gjennomføring av risikovurdering. Veiledningen tar utgangspunkt i Arbeidstilsynets

Detaljer

Maskinfører: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid

Maskinfører: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid Maskinfører: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid Alle virksomheter med ansatte skal gjennomføre en ergonomisk arbeidsplassvurdering. Denne sjekklisten

Detaljer

«EcoExposure»- eksponeringsregisteret ved UiB

«EcoExposure»- eksponeringsregisteret ved UiB «EcoExposure»- eksponeringsregisteret ved UiB Innholdsfortegnelse Hvordan opprette bruker/lisens s 2 Hvordan registrere eksponering s 4 EcoOnlines manual for EcoExposure s 9 Kapittel 31 i Forskrift for

Detaljer

Et godt arbeidsmiljø med enkel grep

Et godt arbeidsmiljø med enkel grep Et godt arbeidsmiljø med enkel grep For Utdanningsforbundet Sarpsborg, 20.09.13 Lene Cecilie Skahjem 26.09.2013 2 Agenda Hvordan jobbe systematisk og forebyggende? Kort om arbeidsmiljøregelverket Nyttig

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 14 Ergonomi

Figurer og tabeller kapittel 14 Ergonomi Side 296 Riktig kroppsholdning minsker belastningen på sener og ledd. Med tyngdepunktet for langt fram eller bak øker belastningen på sener og ledd. Side 301 Type tungt arbeid Beskrivelse Eksempel Ergonomiske

Detaljer

Godkjent bedriftshelsetjeneste

Godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Godkjent bedriftshelsetjeneste en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utarbeidet juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus,

Detaljer

Forholdet mellom eksponeringsscenarier i REACH og arbeidsmiljøregelverket Gry EB Koller Arbeidstilsynet

Forholdet mellom eksponeringsscenarier i REACH og arbeidsmiljøregelverket Gry EB Koller Arbeidstilsynet Forholdet mellom eksponeringsscenarier i REACH og arbeidsmiljøregelverket Gry EB Koller Konferanse om eksponeringsscenarier 17. oktober 2013 Disposisjon Arbeidsmiljøregelverket Arbeidsgiverens ansvar for

Detaljer

Sikringsprosedyrer ved arbeid på Silanlegg. Benchmarking Water Solutions

Sikringsprosedyrer ved arbeid på Silanlegg. Benchmarking Water Solutions Sikringsprosedyrer ved arbeid på Silanlegg Agenda Nye Salsnes - Trojan Utvidet fokus og nye produkter HMS bakgrunn Tiltak Prosedyrer på Silanlegg Selskapsfakta Etablert i 1991 Lokalisert i Namsos, Salsnes

Detaljer

Hovedverneombudet har ved e-post av 23.05.2014 oversendt kommentarer til prosedyren, se vedlegg.

Hovedverneombudet har ved e-post av 23.05.2014 oversendt kommentarer til prosedyren, se vedlegg. Universitetet i Stavanger AMU AMU 27/14: HMS-prosedyre "Byggesaker" - revisjon (2014/1161) Til tross for at UiS har hatt HMS-prosedyren «Byggesaker» i noen år, er det fortsatt noe som gjenstår før en kan

Detaljer