Læringspsykologi og Atferdsanalyse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Læringspsykologi og Atferdsanalyse"

Transkript

1 Læringspsykologi og Atferdsanalyse Erik Arntzen HiOA H Forelesningene vil inneholde: Historiske røtter Forklaringsmodeller Ulike teoretiske tilnærminger innen behaviorisme Definisjoner av begreper innen atferdsanalyse Forsterkning Shaping Forsterkningsskjemaer Ekstinksjon etc. 2 2

2 Komponenter ved atferdsanalyse Eksperimentell atferdsanalyse Anvendt atferdsanalyse Begrepsmessig, teoretisk atferdsanalyse Radikal behaviorisme er vitenskapsfilosofien om atferdsanalyse (Moore, 1999) 3 3 Radikal behaviorisme som vitenskapsfilosofi skiller seg fra en del andre retninger ut fra spesielt Av mange definert som den mest sammenhengende vitenskapsfilosofien innen psykologi Atskilt fra annen eksperimentell psykologi ved at dens historiske innflytelse har ledet til utvikling av deskriptive, observerbare og integrerte avledede prinsipper, i kontrast til teoridrevne, hypotetiskdeduktivt avledede, statistiske prinsipper i de fleste deler innen eksperimental psykologi. (Chiesa, 1994) 4 4

3 Ulike termer S K2 S K A - B - C S D : R - S R SE (Setting hendelser) EO/MO (Etablerende eller motivasjonelle operasjoner) 5 5 En del hovedpoenger Vitenskap: Systematisk studie av hvorledes hendelser er relatert til forekomsten av andre hendelser. Determinisme: Antagelsen om at en hendelse er produsert av eller kommer som et resultat av det aktive nærværet av et bestemt sett av betingelser. Analyse: Oppgaven er å finne ut og også kunne beskrive det bestemte settet av betingelser som er opphavet til spesifikke hendelser. Anvendelse: Det å bringe sammen nødvendige betingelser for å produsere spesielle ønskede resultater. Ubetinget respons: Responser utløst av en stimulus uten tidligere erfaring. Betinget respons: Responser utløst av en stimulus bare etter paring med den stimulusen som allerede har forårsaket responsen. Respondent betinging: En prosedyre hvor to stimuli blir paret med det resultat at den ene stimulusen (betinget stimuli) utløser den responsen som allerede er utløst av den andre stimulusen. Operant betinging: En endring i sannsynlighet for en responsklasse avhengig av resultatet av den responsen. (Malott & Whaley, 1983) 6 6

4 Hovedpoenger forts. Behavior is an important subject matter in its own right. Behavior is a phenomenon that results from interactions between individual organisms and their environments. Behavior-environment interactions occur through time. The natural unit of behavior analysis is the response class. The model that best describes behavior is the three-term contingency (S D : R S R ). Behavior is orderly when controlling variables are properly managed. I had the clue from Pavlov: control your conditions and you will see order. (Skinner, 1959, p. 80) The experimenter s behavior must be viewed and managed in the same way as the subject s behavior. (Johnston & Pennypacker, 1993, p. 10) 7 7 Bijou om atferdsanalyse It is tied to philosophy that postulates, among other things, that the subject matter of psychology is the continuous interaction between a behaving organism and physical and social events that can be observed objectively. It is a general theory in that its functional defined laws It has a characteristic research methodology for investigating the behavior of an individual in relation to specific events and setting factors that constitute his or her environment. It has an explicit procedure for relating basic and applied research for practical application. 8 8

5 Science must be self-correcting, but since so much is provisional and since all systems contain flaws, the demonstration of a superior approach is much more effective in bringing about correction than is fault-finding. (Killeen, 1984, p )! Effective treatment X 9 Skjematisk oversikt (Meazzini & Ricci, 1986) 9 10

6 Definisjon av læring Læring har blitt definert som en relativt permanent forandring av atferd som et resultat av erfaring. (Kimble, 1961) Læring referer til ervervelse, opprettholdelse og forandring av en organisme sin atferd som et resultat av livstids hendelser. (Pierce & Cheney, 2004) Uansett, spørsmålet er hva organismen faktisk gjør. No matter what phenomena we study in psychology, our terminology and theories must ultimately be derived from behavior, from what organisms do. (Catania, 1998, p. 4) 11 12

7 Evolusjon av læring! to variabler som determinerer et individs atferd: Fylogenese som refererer til den evolusjonsmessige historien til den enkelte (dvs. seleksjonspresset opererer på forfedrene). Ontogenese som er et hvert enkelt individs historie i forhold til interaksjon med miljøet. Selection by consequences is causal mode found only in living things, or in machines made by living things. (Skinner, 1981, p. 501) Fra den første boken om evolusjon 13 14

8 Type forklaringer Generelt sett kan man si at vi er alle interessert i hva en selv eller andre gjør, og samtidig å vite noe om hvorfor man gjør som man gjør. common-sense forklaringer Vitenskapelige forklaringer X 15 Historiske røtter Aristoteles 325 før KR Beskrev kategorier av atferd som: Sansepersepsjon, syn, hørsel, lukt, enkel og kompleks tenkning, appetitt, hukommelse, søvn og drøm Disse aktivitetene ble forklart som tilfeller av generelle kvaliteter som appetite, passion, reason, will, and sense-ability (Toulmin & Goodfield, 1962) Mindre opptatt av prediksjon av hendelser I det hellenske rike fortsatte man å søke etter en naturalistisk forståelse av dyr og menneskers atferd I løpet av middelalderen Oppmerksomhet flyttet mot metafysiske forhold Dualisme ingen forbindelse mellom kropp og sjel René Decartes, fransk filosof som kanskje var den klareste når det gjaldt uttalelser vedrørende dualisme

9 forts. Robert Wyatt, skotsk fysiolog Snakket om reflekser For eksempel Pupillekontraksjoner Resultatene av eksperimentene hans svekket sjelen som forklaring på forklaring av all atferd Charles Sherrington, engelsk fysiolog Framsatte stimulus-respons lover På 1900-tallet var det ingen tvil om at refleksiv atferd var egnet for vitenskapelige analyser og at disse var avanserte Retninger som var gjeldende innen psykologi rundt 1900-tallet Strukturalisme Funksjonalisme Behaviorisme 16 18

10 Strukturalisme Wilhelm Wundt ( ) og Edward B. Titchener ( ) gjorde systematiske studier av menneskelig bevissthet. Wundt & Tichener De mente at bevisstheten kunne observeres direkte, at den besto av delelementer som kunne beskrives, og at psykologens oppgave nettopp var å analysere den i sine enkelte bestanddeler Strukturalistene mente at menneskelig bevissthet kunne studeres på samme måte som kjemiske substanser, dvs. at komplekse enheter kan brytes ned til enklere elementer. essensialisme Poenget var å studere structure of the mind. Måten dette ble gjort på var gjennom introspeksjon. Læring ble sett mer på som et hinder enn et område som var verdt å studere. Edward B. Titchener Wilhelm Wundt Vertical Kymograph Størrelsen på denne er: l x b x h; 36 x 19 x 64 cm Det var et instrument for å registrere de temporale variasjonene i enhver fysiologisk eller muskulær prosess. Fysiologene brukte kymografen først for å studere blodtrykk. Senere brukte eksperimentalpsykologer denne for å studere ulike tidsrelaterte hendelser: responstid, stimuluspresentasjoner osv.. Titchener, E. B. (1918). Experimental Psychology, a Manual of Laboratory Practice: Volume I, Quantitative Experiments, Part II. Instructor s Manual. New York: Macmillan. pp

11 Funksjonalisme Grunnlagt av William James ( ). Klart influert av Darwin sine tekster om overlevelse. Funksjonalistene hevdet at bevissthet ikke kunne reduseres og mente derfor at introspeksjon var reduksjonistisk, og at alt må studeres i relasjon til overlevelse. Man studerte både atferd og bevissthet for å oppdage hvorledes organismen ble tilpasset miljøet Behaviorisme Grunnlagt av John B. Watson ( ). Atferd er det som er gjenstand for undersøkelser, fordi det er det som kan studeres direkte. Om en behavioristisk teori blir benevnt som assosiasjonistisk eller funksjonalistisk er avhengig av hva slags type atferd den fokuserer på og hvordan teorien forklarer opprinnelsen av atferden

12 Former for behaviorisme Funksjon Assosiasjon Kognitiv Thorndike Pavlov Gestalt teori Hull Guthrie Piaget Skinner Estes Tolman (Hergenhahn, 1976) Tidlige russiske behaviorister Ivan M. Sechenov (1829 to 1905) Vladimir M. Bekhterev (1857 to 1927) 22 24

13 Sechenov i lab n I. P. Pavlov ( ) Han studerte magesekresjon som responser hos hunder når han oppdaget at kun synet av mat førte til at hunden begynte å salivere. En nøytral stimulus som gjentatte ganger har blitt paret med en ubetinget stimulus (US), utløste en ubetinget respons (UR). På basis av denne betingingen blir den nøytrale stimulusen etter hvert en betinget stimulus (BS) og vil utløse den betingede respons (BR). Ekstinksjon Spontaneous recovery Han mente at betingede reflekser kunne forklare hvordan hjernen fungerte Nobelprisen i

14 Pavlov i lab n til Botkin Apparatur innen forsøk med respondent betinging 26 28

15 Pavlov som studerer spyttsekresjon hos hunder Respondent betinging 28 30

16 Foto fra lab n til Pavlov SIGN ON PAVLOV'S DOOR What did the sign on Pavlov's lab door say? Please knock. DON'T ring the bell

17 Tidsmessig forhold mellom BS og US Utsatt betinging Spor-betinging Samtidig betinging Baklengs betinging Temporal betinging Prosedyrebeskrivelse: First, a normal dog is familiarized with the experimental situation until he shows no disturbance when placed in harness and left alone in a room especially designed to cut off unwanted outside stimuli. A small opening or fistula is made in the dog s cheek near the duct of on the salivary glands. When the fistula is healed, a glass funnel is carefully cemented to the outside of the cheek so that it will draw off the saliva whenever the gland is activated. From the funnel, the saliva then flows into a glass container or falls, drop by drop, upon a lightly balanced recording platform. The magnitude of responses to various stimuli can be measured by the total volume or the number of drops secreted in a given unit of time. The experimenter, who sits in adjoining room, can make his measurements, apply what stimuli he desires (including food), and observe the dog s behavior through a window. (Keller & Schoenfeld, 1950, pp ) 32 34

18 Anrep (1920) En av studentene til Pavlov. En lyd ble presentert i 5 sek, så 2 til 3 sek etterpå ble hunden presentert for mat. Paring av lyd og mat ble gjennomført i intervaller fra 5 til 35 minutter. Prober av og til hvor lyden ble presentert alene i 30 sekunder. Resultatene viste at etter en tone-mat paring så produserte ikke tone alene salivering

19 J. B. Watson ( ) Psykologi skulle kun omfatte fenomener som kunne måles reliabelt. Publikasjon av den klassiske artikkel Psychology as the behaviorist views it (1913), hvor han argumenterte for at studiet av atferd skulle være en selvstendig og uavhengig del av vitenskapen. Målet ved en slik vitenskap skulle være prediksjon og kontroll. Watson meget gode bok Psychology from the Standpoint of a Behaviorist (1919) Albert og rotta, hvor Watson viste at våre emosjonelle reaksjoner kan framkomme ved klassisk betinging Puzzle box 36 38

20 Atferd er hva vi kan observere, og det er atferd som er gjenstand for undersøkelse Psychology as the behaviorist views it is a purely branch of natural science. Its theoretical goal is the prediction and control of behavior. Introspection forms no essential part of its methods, nor is the scientific value of its data dependent upon the readiness with which they lend themselves to interpretation in terms of consciousness. The behaviorist, in his efforts to get a unitary scheme of animal response, recognizes no dividing line between man and brute. The behavior of man, with all its refinement and complexity, forms only a part of the behaviorist s total scheme of investigation (Watson, 1913, s. 158) Jeg har satt teksten i kursiv Miljømessig determinisme Give me a dozen healthy infants, well-formed, an my own specified world to bring them up in and I ll guarantee to take any one at random and train him to become any type of specialist I might select doctor, lawyer, artist, merchant, chief, and yes, even beggar-man and thief, regardless of his talents, penchants, tendencies, abilities, vocations, and race of his ancestors. (Watson, 1924, s. 104) 38 40

21 Bare første del av argumentet: I am going beyond my facts and I admit it, but so have the advocates of the contrary and they have been doing so for many thousands of years (Watson, 1924, p.104)

22 Studier av reflekser Frykt for rotter 42 44

23 43 45 Edward Lee Thorndike ( ) Læring ved prøving og feiling (eller selecting and connecting ) Bruk av puzzle box Forskningen fokuserte på hendelser og konsekvenser som etterfulgte atferd Læring foregikk gradvis og ikke innsiktsfullt Antakelse om at et nevrale bånd (connections) holdt stimulus og respons sammen Mange forskjellige typer lover, hvorav effektloven er den viktigste. Denne loven fastslår at styrken ved en forbindelse ble influert av konsekvensene ved responsen. Før 1930 antok Thorndike at behagelige konsekvenser styrket denne forbindelsen, mens plagsomme eller ubehagelige konsekvenser svekket denne forbindelsen. Etter 1930 hevdet Thorndike at det kun var de behagelige konsekvensene som hadde en effekt på styrken av denne forbindelsen

24 Thorndikes problembur hvor han studerte instrumentell atferd hos katter Ulike puzzle boxes 46 48

25 Gradvis læring Stamping in stamping out The cat that is clawing all over the box in her impulsive struggle will probably claw the string or loop or button so as to open the door. And gradually all other non-successful impulses will be stamped out and the particular impulse leading to the successful act will be stamped in by resulting pleasure, until after many trials, the cat will, when put in the box, immediately claw the button or loop in a definite way. (Thorndike, 1911, p. 40) 48 50

26 Thorndike film Ulike labyrinter 50 52

27 Clark Leonard Hull ( ) Hull var influert av Darwin sine tekster i den forstand at han mente at læring var knyttet til overlevelse. Hypotetisk-deduktiv teori. Dvs. en teori som består av postulater (16) og teoremer. S-R psykologi. Eksternale stimuli utløser en sensorisk nerve impuls og som gir en ytre respons. Atferd er sjelden en funksjon av bare en stimulus. Habit strength er assosiasjonen mellom en stimulus og en respons. Kontiguitet og driftsreduksjon (behovsreduksjon) som nødvendige betingelse for læring Uavhengige variabler hos Hull var: S, den fysiske stimulus. Deprivasjonstid eller intensiteten på smertefulle stimuli. G, størrelsen og kvaliteten på forsterkeren. Tidsintervallet mellom responsen og forsterkeren. Tiden mellom betinget og ubetinget stimulus. N, antall forsøk (trials)

28 Mellomliggende variabler hos Hull var: s, the stimulus trace. V, the stimulus intensity dynamism. D, the drive or primary motivation or need (dependent on deprivation, etc.). K, incentive motivation (dependent on the amount or quality of reinforcer). J, the incentive based on delay of reinforcement. shr, habit strength, based on N, G (or K), J, and time between conditioned and unconditioned stimulus. Ir, reactive inhibition (e.g. exhaustion because the rat had been active for some time). sir, conditioned inhibition (due to other training). slr, the reaction threshold (minimum reinforcement required for any learning). sor, momentary behavioral oscillation -- i.e. random variables not otherwise accounted for. And the main intervening variable, ser, excitatory potential, which is the result of all the above... ser = V x D x K x J x shr - sir - Ir - sor - slr Avhengige variabler hos Hull var: " Latens (hvor fort responsen framkommer). " Amplitude (styrken av responsen). " Resistens i forhold til ekstinksjon " Frekvens (sannsynligheten for en respons)

29 Drive theory Essensen i teorien til Hull kan oppsummeres ved å si at responsen er en funksjon av styrken av vanen (the habit) ganger styrken av driften. Det er av den grunn at Hulls teori er ofte referert til som en driftsteori Hull (1920) treningsmateriale 56 58

30 Hull (1920) testmateriale Edwin Ray Guthrie ( ) Praktisk anvendelse av læringsfenomener som han mente kunne forklares ved å bruke kun ett prinsipp. Loven om kontiguitet, en stimulus som har forekommet samtidig med en bevegelse vil skape en assosiasjon og når stimulusen gjentas er det en tendens til at den blir etterfulgt av den samme bevegelsen. Læringen er fullstendig (assosiasjonen er ved sin fulle styrke) etter kun en paring mellom stimulus og respons. Han skiller mellom handlinger og bevegelser, hvor bevegelser er enkle muskelsammentrekninger og handlinger er satt sammen et større antall bevegelser. Handlingene er bestemt av hvilke forandringer de har på omgivelsene. Vane definerer han som en respons som har blitt assosiert med en rekke forskjellige stimuli. Jo flere stimuli som utløser responsen jo sterkere blir den vanen. Fysiologiske drifter bruker Guthrie om opprettholdende stimuli som gjør organismen aktiv inntil målet er nådd

31 Edward Chace Toleman ( ) Studere atferd i store, meningsfylte mønstre hvor atferden er rettet mot et mål. En kognitiv teori om læring. S-S framfor S-R psykologi. Læring var en pågående prosess som ikke trengte noen form for motivasjon. Mellomliggende variabler var elementer eller konstrukter som var mellom uavhengig og avhengig variabel. Disse er med på å forklare hvorfor læring skjer. Latent læring som ikke gir seg utslag i utførelse. Kognitive kart. Innsiktslæring ble videreført bl.a. av Wolfgang Köhler Køhlers aper 60 62

32 Unik interesse for rotter I believe that everything important in psychology (except perhaps such matters as the building of a super-ego, that is, everything save such matters as involve society and words) can be investigated in essence through the continued experimental and theoretical analysis of the determiners of rat behavior at a choice-point in a maze. (Tolman, 1938, p.34) Andre viktige forløpere Smolensky (1927) Trente unger i å trykke på en gummiball som ledet til at de fikk sjokolade Konorski & Miller (1928) Konorski, J., & Miller, S. (1937). On two types of conditioned reflex. Journal of General Psychology, 16, Grindley (1932) Trente marsvin til å trykke hodet mot spak for å få mat 62 64

33 Grindley (1932) Classical behaviorism may be described, among other things, as mechanistic, physicalistic, reductionistic, and environmentalistic. On the other hand, behavior analysis is functional, nonreductionistic, interactional, and specific. (Bijou, 1979, p. 11) 64 66

34 Behaviorism and mentalism Behaviorism is a view that holds that the subject matter of psychology may be viewed as activity rather than as structures. (Malone, 1991, p. 24) Mentalism is the ancient belief that our actions are caused by mental processes; these include our thoughts, hopes, expectations, and so on. (Malone, 1991, p. 30) B.F. Skinner ( ) Skiller mellom to typer av atferd, respondent og operant atferd. Videre to typer betinging, S betinging (respondent betinging) og R betinging (operant betinging). Forsterkningsbetingelser eller tretermskontingensen Det er aldri snakk om atferd blir kontrollert, men av hva og hvem. Operant kammer eller også kalt Skinnerboks Analyser av verbal atferd er kanskje det viktigste bidraget Seleksjon Rate (antall/tid) Induktiv metode Empiriske data først og så ved induksjon avlede generelle prinsipper eller funksjonelle relasjoner mellom hendelser Erstattet teoritesting med prediksjon og kontroll 66 68

35 Skinner film Treterms kontingensen 68 70

36 Positive reinforcement Skinner (1981) introduserte seleksjon på tre nivåer Biologi Seleksjonsenheten er genotypen ( genetisk makeup ) Atferd Seleksjonsenheten er operanten eller en klassen av responser som er definert funksjonelt og ikke topografisk Kultur Seleksjonsenheten er kulturell praksis (dette er omdiskutert) 70 72

37 Atferd er involverer hele organismen Stimuli are defined not only in terms of physical energy but by the correlation with a particular class of responses; responses are defined not by their topography but rather as a class of events subject of control by particular stimuli. (Zeiler, 1986, p. 4) It is the organism as a whole that behaves. (Skinner, 1975, p. 44) Behavior is what an organism is doing. (Skinner, 1938, p. 6) Merkelapper på behaviorisme Classical behaviorism may be described, among other things, as mechanistic, physicalistic, reductionistic, and environmentalistic. On the other hand, behavior analysis is functional, nonreductionistic, interactional, and specific. (Bijou, 1979, p. 11) 72 74

38 Seleksjon ved sine konsekvenser en form årsaksforklaring Umiddelbare årsaker Fjerntliggende årsaker En del av biologien Flere steder argumenterte Skinner for at studiet av atferd burde sees på som en del av biologien og derfor en naturvitenskap (se for eksempel Skinner, 1978). Samfunnsvitenskap anser atferd som et epifenomen, forårsaket av mentale hendelser og det er de sistnevnte man egentlig er opptatt av å studere. Innen naturvitenskap så er teorien bygd på og styrt av aktuelle lover, fakta og empiriske generaliseringer, mens man på den annen side innen samfunnsvitenskapen ofte ser at teoriene er mer viktig enn fakta

39 Forts. Samfunnsvitenskapen skiller seg fra naturvitenskapen ved at man blant annet forfekter at det er et ikke-fysiske univers som både blir ansett som det som er verdt å studere og som forklaring på fysiske hendelser. Dette gir opphavet til et uendelig antall oppkomme av teorier og forklaringer på atferd som ikke kan falsifiseres (Johnston & Pennypacker, 1993): Being a chemist by profession, I often wondered why there is only one chemistry, one biology, one physics, and there are 10,000 psychologies. (Daniels, 1994, p. xii) The Duck Story Det er fra en debatt mellom Skinner og Rogers (A Dialogue on the Control of Human Behavior) 11 og 12 juni Seminaret er som kjent spilt inn på seks kassetter. Det hele starter med at begge skal holde hvert sitt innledende foredrag. Etter dette diskuterer de ulike aspekter og til slutt (dagen etter på seminaret) så er det samlet inn spørsmål fra tilhørerne som Skinner og Rogers diskuterer og svarer på. Uansett, under innledningsforedragene er det Rogers som starter (ca. 15 min på hver). Han tar for seg eksistensialisme, fri vilje, fenomenologisk realitet osv. Når Skinner så overtar ordet til sitt innledningsforedrag starter han med å si "I always do the same mistake when debating with Carl Rogers, assuming that he will make no efforts to influence the audience." Noe Rogers så absolutt gjør (i hvert fall tilhørerne sin atferd) og som også er noe av poenget i historien nedenfor. Skinner forteller så en historie som han har hørt om Rogers som er på andejakt. Rogers og noen venner er da ute en tidlig morgen for å jakte på ender. Tiden går uten at det er noen ender og på slutten så dukker det endelig opp en and som det går an å jakte på. Jaktlaget blir enige om at Rogers kan få skyte denne. Noe han gjør, men samtidig er det også en annen person fra et annet sted som skyter anda. Begge disse går ut fra sitt respektive skjulested for å hente anda. Når begge står ved anda sier Rogers til den fremmede: "You feel that this is your duck." Det hele ender med at Rogers tar meg seg anda hjem. Etter Skinners innlegg benytter Rogers sjansen til å kommentere på denne historien og sier at istedenfor å spørre om den andre følte at han hadde skutt anda så brukte de et vanlig prinsipp fra vitenskapen, nemlig "to flip a coin" som beviste at han (Rogers) hadde skutt anda

40 Teorier: In the natural sciences, theories are killed on the experimental battlefield, but in the social sciences, they die of experimental neglect and old age. (Johnston & Pennypacker, 1993, p.6) Så hvorfor være en del av biologien? Experimentation tends to dominate theorizing; measurement usually respects the characteristics of behavior as a subject matter; experimental methods enhance opportunities for improved control: and experimental design is approached functionally with a primary interest in discovery of natural relations. (Johnston & Pennypacker, 1993, p. 6) 78 80

41 Alternativt Behaviorology Behaviorology is an independently organized discipline featuring the natural science of behavior. Behaviorologists study the functional relations between behavior and its independent variables in the behavior-determining environment. Behaviorological accounts are based on the behavioral capacity of the species, the personal history of the behaving organism, and the current physical and social environment in which behavior occurs. Behaviorologists discover the natural laws governing behavior. They then develop beneficial behaviorengineering technologies applicable to behavior related concerns in all fields including child rearing, education, employment, entertainment, government, law, marketing, medicine, and self Forts. Naturalistic Foundations Behaviorology features strictly natural accounts for behavioral events. In this way behaviorology differs from disciplines that entertain fundamentally superstitious assumptions about humans and their behavior. Behaviorology excludes the mystical notion of a rather spontaneous origination of behavior by the willful action of ethereal, body-dwelling agents connoted by such terms as mind, psyche, self, muse, or even pronouns like I, me, and you

42 81 (Sharpe & Koperwas, 2003) 83 Menneskelig atferd er et sammensatt produkt av: (i) Contingencies of survival responsible for natural selection, and (ii) contingencies of reinforcement responsibilities for the repertoires of individuals, including (iii) the special contingencies maintained by an evolved social environment. (Sharpe & Koperwas, 2003) 82 84

43 Logisk positivisme Er opptatt av de erklæringer/påstander som er verifiserbare gjennom systematisk eksperimentering. Disse empirisk verifiserbare erklæringer/ påstander er gjenstand for den vitenskapelige metode. (Sharpe & Koperwas, 2003) Atferd er involverer hele organismen Stimuli are defined not only in terms of physical energy but by the correlation with a particular class of responses; responses are defined not by their topography but rather as a class of events subject of control by particular stimuli. (Zeiler, 1986, p. 4) It is the organism as a whole that behaves. 1975, p. 44) (Skinner, Behavior is what an organism is doing

44 Behavior environment Behavior is the interaction between organism and environment, and the organism is a locus where behavior and environment interact (Hineline, 1992, p. 1284) Mangfoldet av behaviorisme! Klassisk behaviorisme! Metodologisk behaviorisme! Radikal behaviorisme! Teleologisk behaviorisme! Teoretisk behaviorisme (Staddon, 2001) 86 88

45 Komponenter ved atferdsanalyse Eksperimentell atferdsanalyse Anvendt atferdsanalyse Begrepsmessig, teoretisk atferdsanalyse Radikal behaviorisme er vitenskapsfilosofien om atferdsanalyse (Moore, 1999) Radikal behaviorisme som vitenskapsfilosofi skiller seg fra en Av mange definert som den mest sammenhengende vitenskapsfilosofien innen psykologi Atskilt fra annen eksperimentell psykologi ved at dens historiske innflytelse har ledet til utvikling av deskriptive, observerbare og integrerte avledede prinsipper, i kontrast til teoridrevne, hypotetiskdeduktivt avledede, statistiske prinsipper i de fleste deler innen eksperimental psykologi. (Chiesa, 1994) 88 90

46 Radikal, hvorfor? Radikal behaviorisme er radikal fordi Skinner i kontrast til andre aksepterte private hendelser som en del av de relasjoner som må kunne studeres. Dette er en posisjon som står i kontrast til en dualistisk posisjon som hevder at årsakene til atferd er ikke materiell og består for eksempel av ikke-observerbare mentale hendelser. Metodologiske behaviorister inntar en posisjon hvor de sier at private hendelser må ekskluderes fordi at de ikke er observerbare Er teorier for læring nødvendig? Teori innen atferdsanalyse har vært et gjennomgående tema innen psykologi Særlig i forhold til Skinners kjente artikkel Are theories of learning necessary? Skinner argumenterte ikke mot teori, men bare mot bruken teorier som benyttet seg av hypotetiske, indre hendelser som forklaring på atferd. Disse kan ikke testes, og er ikke nødvendig for å forklare atferd. Teoretiske begreper sammenligner kun observasjoner og refererer ikke til ikke-atferdsmessige prosesser. Teorier er basert på fakta og ikke organiseringen av fakta. Teorier er oppsummering av klasser av funksjonelle relasjoner som i seg selv har blitt ordnet i vitenskapelige lover. Atferdsanalyse er opptatt av lovmessige relasjoner mellom observerbare hendelser, dvs. atferd og miljømessige determinanter. Av den grunn så er teorien maksimalt deskriptive

47 Atferdsanalyse og vitenskap # Identifikasjon av funksjonelle forhold mellom aspekter av atferd (den avhengige variabel) og parametere i miljøet (uavhengige variabler) er målet ved en atferdsmessig vitenskap. # Innen atferdsanalyse vektlegges viktigheten av en detaljert prediksjon og kontroll av individuell atferd framfor store forskjeller mellom grupper av organismer. # Den grunnleggende måleenheten er responsrate, som innebærer responser per tidsenhet (totalt eller gjennomsnittlig) Behavior environment Behavior is the interaction between organism and environment, and the organism is a locus where behavior and environment interact (Hineline, 1992, p. 1284) 92 94

48 Definisjon av anvendt atferdsanalyse: Applied behavior analysis is the science in which tactics derived from the principles of behavior are applied systematically to improve socially significant behavior and experimentation is used to identify the variables responsible for behavior change. (Cooper et al., 2007, p.20) Characteristics of applied behavior analysis Baer, Wolf, and Risley (1968) list seven defining characteristics of applied behavior analysis: Behavior or stimuli studied are selected because of their significance to society rather than their importance to theory (applied). The behavior chosen must be the behavior in need of improvement and it must be measurable (behavioral). It requires a demonstration of the events that can be responsible for the occurrence or non-occurrence of that behavior (analytic). The interventions must be completely identified and described (technological). The procedure for behavior change is described in terms of the relevant principles from which they are derived (conceptual systems). The behavioral techniques must produce large enough effects for practical value (effective). The behavioral change must be stable over time, appears across situations, or spreads to untrained responses (generality). (Arntzen, 2003) 94 96

49 Gjensidig kontroll Men act upon the world, and change it, and are in turn changed by the consequences of their action. (Skinner, 1957, p. 1) Atferd er determinert eller kontrollert The basic moral question is not whether man s behavior will be controlled, but rather by whom, by what means, and for what ends. (Bandura, 1969, p. 85) 96 98

50 Kontroll, motkontroll Kontinuerlig atferdstrøm (Karlsen, 1976) Private and public events have the same kind of physical dimensions. (Skinner, 1963, p. 953)

51 Kjennetegn ved en sterk vitenskapelig teori # Kunne forklare allerede eksisterende fenomener ( inclusiveness ) # Kunne rettlede forskning ( fruitfulness ) # Kunne gi et samlet bidrag for diverse fenomener ( generality ) Atferdsanalyse og vitenskap # Identifikasjon av funksjonelle forhold mellom aspekter av atferd (den avhengige variabel) og parametere i miljøet (uavhengige variabler) er målet ved en atferdsmessig vitenskap. # Innen atferdsanalyse vektlegges viktigheten av en detaljert prediksjon og kontroll av individuell atferd framfor store forskjeller mellom grupper av organismer. # Den grunnleggende måleenheten er responsrate, som innebærer responser per tidsenhet (totalt eller gjennomsnittlig)

52 Et av de tidligste forsøkene innen anvendt atferdsanalyse Kvinnen som gikk i gangene og kostet ble observert av to psykiatere,bak enveis speil og de konkluderte med at kosten kan være: Et barn som gir henne kjærlighet Et fallos symbol Et tegn på at hun er en omnipotent dronning (Houghton & Ayllon, 1965) Dr. A sin evaluering av kostedamas atferd The broom represents to this patient some perceptual element in her field of conciousness. How it should have become so is uncertain; on Freudian grounds it could be interpreted symbolically, on behavioral grounds it could perhaps be interpreted as a habit which has become essential to her peace of mind. Whatever may be the case, it is certainly a stereotyped form of behavior such as is commonly seen in regressed schizphrenics and is rather analogous to the way small children or infants refuse to be parted from some favorite toy, piece of rag, etc. (Houghton & Ayllon, 1965, p.97)

53 Dr. B sin evaluering av kostedamas atferd Her constant and compulsive pacing holding a broom in the manner she does could be seen as a ritualistic procedure, a magical action. When regression conquers the associative process, primitive an d archaic forms of thinking control behavior. Symbolism is a predominant mode of expression of deep seated unfilfilled desires and instinctual impulses. By magic, she controls other, cosmic powers are at her disposal and inanimate objects become living creatures. (Houghton & Ayllon, 1965, p.97) Fortsetter #Pavlov, Thorndike, Watson og Skinner var alle klar over at studiet av var en biologisk vitenskap. "Ettersom eksperimentell atferdsanalyse vokste fram som en tilnærming til psykologi var det sterk tendens til vektlegging av ontogenetisk innflytelse på atferd på bekostning av fylogenetisk eller evolusjons historisk innflytelse på arten. "Med andre opptatt av læring hvor spesifikke erfaringer hos et individ forandrer dens atferd, framfor instinkter eller atferdsmessige predisposisjoner som et individ besitter som et resultat av sitt medlemskap i en spesifikk art. #Pavlov, Thorndike og Skinner var engasjert i å etablere en systematisk mengde av data gjennom mange repetisjoner eller replikasjoner av nøye planlagte eksperimenter

54 Kognitiv og atferdsanalytiske tilnærminger til atferd # Teoretisk spørsmål i hukommelseslitteraturen er komplisert å forklare innenfor atferdsanalyse. For eksempel vil kognitive psykologer stille spørsmålet om: Er det en begrenset kapasitet for korttids minne hvor deler blir bare lagret for en kort periode? Videre er det en høy kapasitet i langtids minne hvor delene blir kodet og dermed forhindrer at informasjonen blir borte pga. glemsel eller vanskeligheter ved gjenvinning? # Spørsmålene over er umulig å besvare fordi det framsatt teoretiske enheter som ikke er tilgjengelig for empiriske undersøkelser. # Atferdsanalytiske tilnærmingen vil prøve å forstå og forklare atferd i henhold til allerede etablerte prinsipper innen atferdsanalyse og unngå spesielle sluttede teoretiske konstruksjoner som hukommelse, tenkning, osv Dispute: But the dispute between behaviorists and cognitivists may stem as much from different ways of talking about behavior as from differences in research findings. (Catania, 1998, p. 4)

55 Struktur vs. funksjon # En strukturell tilnærming peker på strukturelle aspekter av atferd # En funksjonell tilnærming vil vektlegge rollen ved manipulerbare variabler ved etablering av enheter Skille mellom verbal atferd og språk kan sammenlignes med skille mellom fysiologi og anatomi Biologer skiller mellom: Fysiologi fokus er på funksjonene ved det enkelte organ Anatomi fokus er på formen eller strukturen ved det enkelte organ

56 Forklaringsmodeller Et grunnleggende prinsipp for vitenskap er determinisme. $ Mekanistiske forklaringer Forekomst av en respons forklares ved å henvise til hendelser som inntreffer rett før responsen, for eksempel patellar-refleksen Responsen inntreffer kun når stimulusen har vært tilstede, og når ikke stimulusen er tilstede opptrer heller ikke responsen. Stimulusen fører til forandring av responsen hver gang stimulusen blir presentert. Responser har ofte flere årsaker og dermed vanskeliggjør å forklare atferden kausalt. $ Funksjonelle forklaringer Det er ikke de forutgående hendelsene som er årsaken til atferd, men de hendelsene som atferden produserer. En funksjonell relasjon innebærer at stimuli som etterfølger responser, først kan ha innvirkning etter at responsen har inntruffet minst en gang av andre grunner. Variasjon og seleksjon en respons som etterfølges av en stimulus fører til lignende responser vil gjentas med større sannsynlighet i framtida og andre med mindre sannsynlighet. $ Teleologiske forklaringer Nåværende hendelser forklares med framtidige konsekvenser Hva menes med atferd? Synonymer som ofte er brukt: Aktivitet Handling Utførelse Respondering Respons Reaksjon

57 I hovedsak er atferd alt en person sier eller gjør! 1) Er fargen på noen sine øyne atferd? 2) Er blunking med øynene atferd? 3) Er klær atferd? 4) Er det å kle på seg atferd? 5) Er det å tenke atferd? 6) Er det å føle atferd? 7) Er det å si Jeg er tørst atferd? Beskrivelser av atferd Atferd Noe spesifikt en organisme gjør, som har en bestemt topografi (fysisk utforming) og som kan måles i frekvens, varighet eller latens. Oppsummerende merkelapper En personbeskrivelse som er basert på at vedkommende har vært engasjert i en eller flere av en rekke mulige handlinger som kan ha noe til felles. Forklaringsfiksjoner Bruken av en oppsummerende merkelapp som forklaring på en av de handlingene merkelappen benevner. (Grant & Evans, 1994)

58 Kategorifeil Beskrivelsene på fenomener blir brukt i forklaringen av de samme fenomenene. Ofte så beskriver vi eller oppsummerer atferdsfenomener i ulike termer av forskjellige grunner. Kategorifeilen gjøres når vi starter å snakke som om alle termene refererer til separate fenomener eller enheter Eksempel fra journal Han lider av ADHD. Denne tilstanden er årsaken til hans utagering og vanskelige atferd

59 From research papers Notice that the response rate is low when the pigeon is initially placed in the chamber. This period is called warm-up and probably occurs due to the low response rate. Notice that the response rate is low when the pigeon is initially placed in the chamber. This period is called warm-up and probably occurs because of the abrupt change from home cage to the operant chamber Skinner skiller mellom to typer av atferd A. Respondent atferd Det er atferd som er direkte utløst av stimuli eller hendelser i miljøet. B. Operant atferd Det er atferd som endrer hyppighet avhengig av den effekten den har på omgivelsene. Eller sagt på en annen måte: Det er atferd eller handlinger som virker på eller opererer på omgivelsene

60 Ulike kamre Skinner og operant kammer

61 Fra bielab i Sao Carlos, Brazil Forts

62 Forts Boy, have I got this guy trained: every time I press the lever, he gives me a piece of cheese

63 Operant betinging % Responser blir emitted % En stimulus kontrollerer responsen i den forstand at sannsynligheten for responsen endres når en spesiell stimulus, som hvis nærvær tidligere har ledet til forsterkning, er tilstede. % Kontingens Vi sier at det er en kontingent (avhengig av) forhold mellom spaktrykk og mat. Dersom det er et kontingent forhold mellom to hendelser A og B, så betyr det at B bare forekommer og bare dersom A forekommer. På den måten er B avhengig av A eller sagt på en annen måte at A predikerer B, ettersom når A forekommer, så forekommer B. Dersom A ikke forekommer, så vil B ikke forekomme. Mat (B) er kontingent i forhold spaktrykk (A) eller sagt på en annen måte er mat (B) en konsekvens av spaktrykk (A) Kontingens A B Ikke-kontingens A B

64 Fortsetter % Forandringer i atferd som et resultat av en respons blir utsatt forsterkning: " raten av responsen øker relativt til baseline nivå. " raten av responsen øker relativt til raten av andre responser som forekommer i situasjonen. " mønsteret eller sekvensen forandrer seg til en sløyfe som hele tiden gjentar seg. " formen eller topografien av responsen blir mer stereotyp og krever et minimum av anstrengelse forandring i responsvariabilitet og blir influert av individets biologiske forberedthet til å utføre de responsene som konsekvensene er arrangert for Fortsetter Arbitræritet # i den forstand at ingen er spesielt interessert i spaktrykk som sådan. # at responser kan bli modifisert ved sine konsekvenser. # spaktrykk eller trykking på en tast er valgt ettersom de er lette å observere og registrere. # kan lett utføres med ulik frekvens og med forskjellig mønster

65 Treterms kontingensen For å kunne formulere interaksjonen mellom en organisme og dens omgivelser må det ifølge Skinners spesifiseres 1) Den foranledning en respons opptrer under - S D 2) Selve responsen - R 3) De forsterkende konsekvenser - S R Forholdet mellom disse kalles: Forsterkningsbetingelsene eller forsterkningskontingensene. S D - R - S R Eksempel på en tretermskontingens SD: sets the occasion : R Sr+ Diskriminativ stimulus Operant klasse Forsterkning Telefonen ringer Tar telefonen Snakker med noen

66 Cumulative Recorder Cumulative Recorder

67 Prosedyre versus prosess # Prosedyre vil si de manipuleringer som gjøres i forhold til organismen av eksperimentator eller terapeut. # Prosess vil si de atferdsmessige forandringene som finner sted hos organismen som et resultat av prosedyren Viktige begreper ved forsterkning Begrep Restriksjoner Forsterker (substantiv) En stimulus Forsterkende (adjektiv) En egenskap ved en stimulus Forsterkning En prosedyre eller en (substantiv) prosess Å forsterke (verb) En prosedyre eller en prosess

68 Eksempel med arbitrære stimuli Eksempel med å ta folk på fersken

69 Forsterkere virker på atferd og de er definert ut fra økning av responsraten og ikke om man liker dem eller ikke Reinforcers do not work because they make the organism feel good or because the organism likes them (Catania, 1992, p.81) En positiv forsterker En positiv forsterker er en hvilken som helst stimulus som blir presentert (tilført) avhengig av en respons, og som øker sannsynligheten for liknende type av responser i framtiden

70 Eksempel med bruk av positiv forsterkning Nok et eksempel på det samme

71 En negativ forsterker En negativ forsterker er en hvilken som helst stimulus som blir terminert (fjernet) avhengig av en respons, og som øker sannsynligheten for liknende type av responser i framtiden En respons En respons er en bit av atferdsstrømmen som er avgrenset ved at forekomst av liknende atferdsbiter er funksjonelt relatert til bestemte stimuli

72 En stimulus En stimulus er hendelse som er avgrenset ved at liknende hendelser er funksjonelt relatert til bestemte typer responser En definisjon som er langt fra korrekt Negativ forsterkning er akkurat det samme, bortsett fra at man øker styrken av responsen ved å unngå forsterkning

73 Forsterkning er navnet på relasjonen mellom responser og miljøet. Denne relasjonen inkluderer minst tre komponenter: 1. Responsen må ha konsekvenser. 2. Økt sannsynlighet for at liknende responser forekommer i framtida. 3. Økningen må forekomme fordi responsene har disse konsekvensene og ikke for noen annen grunn Typer av forsterkere: Primær forsterkere er hendelser eller stimuli som har en åpenbar biologisk betydning for organismen, for eksempel mat og vann. Betingede forsterkere er hendelser eller stimuli som gjentatt ganger blir paret med stimuli som allerede er effektive forsterkere, for eksempel ros, smil. Dersom betingede forsterkere er paret med en rekke andre forsterkere i en rekke situasjoner blir disse generaliserte betingede forsterkere, for eksempel penger, tegnøkonomibrikker

74 Begreper Differensiell forsterkning I forhold til responsegenskaper Konsentrasjon av effektene av forsterkning (prosess) Spredning av effektene ved forsterkning (prosess) Differensiell forsterkning ved gradvis tilnærming (operasjon) Differensiering Induksjon Shaping I forhold til stimulusegenskaper Diskriminering Generalisering Fading Mesteparten av vårt daglige atferdsrepertoar er et resultat av diskriminasjonslæring Vi svarer telefonen når den ringer, men ikke når den ikke ringer. Vi kjører igjennom lyskryss når det er grønt lys, men ikke når det rødt. 148

75 Stimuluskontroll Stimuluskontroll innebærer at en differensiell form eller frekvens av en atferdstype forekommer i nærvær av en stimulus, samtidig som denne ikke forekommer i nærvær av en annen stimulus. Stimuluskontroll dreier seg om at atferd frambringes oftere i nærvær av en SD enn i dens fravær Stimuluskontroll Dersom sosiale eller ikke-sosiale hendelser går forut for operant atferd og påvirker dens forekomst, så kalles disse kontrollerende stimuli. En kontrollerende stimulus (S) endrer sannsynligheten av en operant i den forstand at det er større eller mindre sannsynlighet for at responsen forekommer når den stimulusen er tilstede. Diskriminativ stimulus (S D ) en kontrollerende stimulus sets the occasion for forsterkning av en operant. S-delta (S! ) eller ekstinksjonsstimulus en stimulus som sets the occasion for ikke-forsterkning eller ekstinksjon av en operant

76 Stimuluskontroll Positiv straff Positiv straff. 1) Skinner definerer straff som presentasjon av en negativ forsterker kontingent på en respons, 2) Azrin definerer straff som en hvilken som helst stimulus som blir presentert (tilført) umiddelbart på en respons, og som minsker den framtidige sannsynligheten for liknende type responser

77 Negativ straff Negativ straff. 1) Skinner definerer straff som terminering av en positiv forsterker kontingent på en respons, 2) Azrin definerer straff som en hvilken som helst stimulus som blir terminert (fjernet) umiddelbart på en respons, og som minsker den framtidige sannsynligheten for liknende type responser Fire grunnleggende forhold mellom stimuli som etterfølger atferd og effekt på atferd Effekt på atferd Stimulus som følger etter atferden Økning Reduksjon Presentasjon Fjerning Positiv forsterkning Negativ forsterkning Positiv straff Type 1 punishment Negativ straff Type II punishment

78 Fra Cooper et al Foranledning Si navnet på en kjøttetende dinosaur Atferd Tyrannosaurus Rex Konsekvens Supert Framtidig frekvens av atferd i lignende situasjoner Operasjon/prosedyre Positiv forsterkning Fæl lukt under kjøkkenbenken Tar ut søpla Den fæle lukta forsvinner Negativ forsterkning Glatt vei Kjører i normal hastighet Kjører inn i bilen foran Positiv straff Spørsmål i popup boks på skjermen: Vil du varsles dersom du sletter uleste beskjeder? Klikker på Nei Viktig e-post beskjeder blir slettet Negativ straff Eksempler på feilforsterkning Situasjon Respons Umiddelbare konsekvenser En tre år gammel gutt leker med fargeboken sin, reiser seg og ser seg rundt En mann gjør seg klar til å gå på jobben om morgenen, men kan ikke finne skjorta si. En far er opptatt med å stryke klær, mens hans to barn leker stille. Barnet går over mot TV n og fikler med knottene Han skriker høyt Hvor i helvete er skjorta mi Det ene barnet slår det andre i hodet med en leke. Mor kommer umiddelbart løpende bort og sier: jeg tipper du er lei av å leke for deg selv, la oss gå en tur. Kona finner skjorta og gir den umiddelbart til mannen. Faren stopper å stryke tøy og setter seg ned for å leke med barna. Langtidseffekter Sjansene for at ungen vil fikle med knottene på TV n vil øke i framtiden som et resultat av oppmerksomhet fra mor. I framtida vil det være stor sannsynlighet for at mannen skriker og sverter at han ikke kan finne klærne sine Barnet vil sannsynligvis i framtida kunne slå broren sin for å få fars oppmerksomhet

79 Forts. Eksempler på feilforsterkning Situasjon Respons Umiddelbare konsekvenser Langtidseffekter Mor og barn er å handler på et kjøpesenter Barnet begynner å gråte og sier: Jeg vil hjem; Jeg vil hjem. Mor blir brydd og forlater kjøpesenteret umiddelbart sammen med barnet uten å få gjort sine ærend. Barnet vil sannsynligvis skrike i lignende situasjoner i framtida. Fire personer med psykisk utviklingshemning spiser mat sammen på kjøkkenet i gruppeboligen. En jente holder opp sitt tomme glass og grynter høylydt mmmmmm Ett av personalet kommer umiddelbart og fyller glasset med melk. I framtida vil det være økt sannsynlighet for at hun løfter glasset og lager tilsvarende lyder i slike situasjoner hvor hun ønsker drikke Forts 2. Eksempler på feilforsterkning Situasjon Respons Umiddelbare konsekvenser Far ser på tippekampen på TV. To av barna leker i det samme rommet og blir etter hvert meget støyende. Far gir dem penger slik at går på kiosken og ikke forstyrrer hans TV-titting. Langtidseffekter Barna vil sannsynligvis leke mer støyende i framtida når far ser på TV i lignende situasjoner. På en fest så danser kona litt flørtende med en annen mann. Mannen viser tydelig tegn på at han misliker det og forlater festen. Kona følger umiddelbart etter han og overøser han med oppmerksomhet Mannen vil i framtida forlate fester under lignende betingelser. En gutt med autisme sitter med oppgaver på skolen. Han starter med å hive bøkene fra seg og slå seg i hodet. Læreren kommer umiddelbart bort til pulten og hjelper gutten med oppgavene. Gutten vil med stor sannsynlighet i framtida også hive bøker og starte med selvskading under lignende betingelser

Om grunnleggende begreper Basert på interteaching kapitler i Cooper et al. (2007) og Baldwin og Baldwin (2001)

Om grunnleggende begreper Basert på interteaching kapitler i Cooper et al. (2007) og Baldwin og Baldwin (2001) Om grunnleggende begreper Basert på interteaching kapitler i Cooper et al. (2007) og Baldwin og Baldwin (2001) Erik Arntzen HiOA V-2012 1 Kontinuerlig atferdstrøm Private og offentlige hendelser Hendelsene

Detaljer

Ønsker fra Cooper et al. (2007)

Ønsker fra Cooper et al. (2007) Om grunnleggende begreper Basert på interteaching kapitler i Cooper et al. (2007) og Bld Baldwin og Bld Baldwin (2001) Erik Arntzen HiAk 05.03.2009 EA, HiAk 1 Ønsker fra Cooper et al. (2007) Setting events

Detaljer

Læringspsykologi og Atferdsanalyse

Læringspsykologi og Atferdsanalyse Læringspsykologi og Atferdsanalyse Erik Arntzen HiAk erik.arntzen@equivalence.net www.equivalence.net Forelesningen vil inneholde: Historiske røtter Forklaringsmodeller Ulike teoretiske tilnærminger innen

Detaljer

Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2

Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2 Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2 Erik Arntzen Hiak Fra Interteaching Baldwin og Baldwin (2001) Kap. 1 Medisinsk modell vs. atferdsmessig modell Kap. 2: Diskuter ulike typer ubetingede

Detaljer

Kristin J. Harila, seminaroppgave om betydning av forsterkning for læring

Kristin J. Harila, seminaroppgave om betydning av forsterkning for læring Studentens navn: Kristin J Harila Type oppgave: Eksamens forberedelse, seminar oppgave Innleverings: Vår 2011 Antall tegn (uten mellomrom): 9859 1. Innledning. I denne oppgaven skal jeg forsøke å svare

Detaljer

Læringspsykologi og Atferdsanalyse

Læringspsykologi og Atferdsanalyse Læringspsykologi og Atferdsanalyse Erik Arntzen HiAk erik.arntzen@equivalence.net En del hovedpoenger Vitenskap: Systematisk studie av hvorledes hendelser er relatert til forekomsten av andre hendelser.

Detaljer

Molare forsterkningsbetingelser

Molare forsterkningsbetingelser Molare forsterkningsbetingelser Hva er mekanismen(e) bak forsterkning? Hvor langt opp eller ned skal man skru mikroskopet for å se godt nok? Kjetil Viken 1 2 ARBEIDSDAG sitte ved pc formelle samtaler møter

Detaljer

Læringspsykologi og Atferdsanalyse

Læringspsykologi og Atferdsanalyse Læringspsykologi og Atferdsanalyse Erik Arntzen HiAk erik.arntzen@equivalence.net V-2005 En del hovedpoenger Vitenskap: Systematisk studie av hvorledes hendelser er relatert til forekomsten av andre hendelser.

Detaljer

Ønsker fra Cooper et al. (2007)

Ønsker fra Cooper et al. (2007) Om grunnleggende begreper Basert på interteaching kapitler i Cooper et al. (2007) og Bld Baldwin og Bld Baldwin (2001) Erik Arntzen HiAk V-2010 26.02.2010 EA, HiAk 1 Ønsker fra Cooper et al. (2007) Setting

Detaljer

Om atferdstaksonomi. Catania (2007) MALKA211 V-09. Erik Arntzen HiAk

Om atferdstaksonomi. Catania (2007) MALKA211 V-09. Erik Arntzen HiAk Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-09 Erik Arntzen HiAk 04.03.2009 EA 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap. 2: Køhlers eksperiment Fixed

Detaljer

Kontiguitet og kontingens

Kontiguitet og kontingens Kontiguitet og kontingens Likheter og ulikheter Begrepenes opprinnelse og definisjoner I utgangspunktet samme opprinnelse, det vil si betraktet som synonymer innen flere fagområder Kontingens innebærer

Detaljer

Kontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige?

Kontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige? Kontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige? Martin Ø. Myhre Nasjonalt Senter for Selvmordsforskning og forebygging, UiO m.o.myhre@medisin.uio.no 1 Kontingens- og

Detaljer

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser

Detaljer

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser

Detaljer

Skal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning

Skal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning Skal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning En diskusjon startet av Jack Michael i 1975, men hva har skjedd etter det? Michael, J. (1975) Positiv an negativ reinforcement:

Detaljer

Forelesning basert på interteaching sekvenser første gang på AA 211. Erik Arntzen

Forelesning basert på interteaching sekvenser første gang på AA 211. Erik Arntzen Forelesning basert på interteaching sekvenser første gang på AA 211 Erik Arntzen Fra Catania kap. 2: Køhlers eksperiment Fixed action pattern Niko Tinbergens funn Tinbergens idealform Thorndike Clever

Detaljer

(Moore, 1999)

(Moore, 1999) Læringspsykologi og Atferdsanalyse Erik Arntzen HiAk H-2009 erik.arntzen@equivalence.net www.equivalence.net 1 Forelesningen vil inneholde: Historiske røtter Forklaringsmodeller Ulike teoretiske tilnærminger

Detaljer

Psychology as the Behaviorist Views it. John B. Watson (1913).

Psychology as the Behaviorist Views it. John B. Watson (1913). Psychology as the behaviorist views it is a purely objective experimental branch of natural science. Its theoretical goal is the prediction and control of behavior. Hva innebærer kontroll (EK)? Er det

Detaljer

Ønsker fra Catania kap.. 2:

Ønsker fra Catania kap.. 2: Forelesning basert påp interteaching sekvenser fra Cooper et al. (1987) og Catania (1998) påp MALKA211 H-05 Erik Arntzen 02.09.2005 Ønsker fra Catania kap.. 2: Køhlers eksperiment Fixed action pattern

Detaljer

Sammensatte Forsterkningsskjemaer

Sammensatte Forsterkningsskjemaer Sammensatte Forsterkningsskjemaer Erik Arntzen HiOA V-2015 1 Sammensatte forsterkningsskjemaer Disse kan arrangeres: Suksessivt eller simultant Med eller uten diskriminative stimuli Som forsterkningskontingens

Detaljer

En Oversikt over Hovedpoenger i Relational Frame Theory. Erik Arntzen. HiOA H-2012 MAJOR FEATURES

En Oversikt over Hovedpoenger i Relational Frame Theory. Erik Arntzen. HiOA H-2012 MAJOR FEATURES En Oversikt over Hovedpoenger i Relational Frame Theory Erik Arntzen HiOA H-2012 1 MAJOR FEATURES Relational Frame Theory is a behavior analytic approach to human language and cognition. RFT treats relational

Detaljer

(Moore, 1999) - B - C S K2 S K. SE (Setting hendelser) EO/MO (Etablerende eller motivasjonelle operasjoner)

(Moore, 1999) - B - C S K2 S K. SE (Setting hendelser) EO/MO (Etablerende eller motivasjonelle operasjoner) Læringspsykologi og Atferdsanalyse Erik Arntzen HiAk H-2009 erik.arntzen@equivalence.net www.equivalence.net 1 Forelesningen vil inneholde: Historiske røtter Forklaringsmodeller Ulike teoretiske tilnærminger

Detaljer

Læringspsykologi og Atferdsanalyse

Læringspsykologi og Atferdsanalyse Læringspsykologi og Atferdsanalyse Erik Arntzen HiAk erik.arntzen@equivalence.net V-2005 En del hovedpoenger Vitenskap: Systematisk studie av hvorledes hendelser er relatert til forekomsten av andre hendelser.

Detaljer

Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-09

Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-09 Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-09 Erik Arntzen HiAk 04.03.2009 EA 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap. 2: Køhlers eksperiment Fixed

Detaljer

Om grunnleggende begreper Basert på interteaching kapitler i Cooper et al. (2007) og Baldwin og Baldwin (2001)

Om grunnleggende begreper Basert på interteaching kapitler i Cooper et al. (2007) og Baldwin og Baldwin (2001) Om grunnleggende begreper Basert på interteaching kapitler i Cooper et al. (2007) og Baldwin og Baldwin (2001) Erik Arntzen HiAk 07.03.2009 EA, HiAk 1 Ønsker fra Cooper et al. (2007) Setting events og

Detaljer

Relational Frame Theory

Relational Frame Theory Relational Frame Theory EikA Erik Arntzen HiAk H-09 1 Tre forklaringsmodeller på ekvivalens Sidman og grunnleggende fenomen Horne & Lowe og naming Hayes og relational frame theory The view that equivalence

Detaljer

Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-2010

Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-2010 Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-2010 Erik Arntzen HiAk 24.02.2010 EA 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap. 2: Køhlers eksperiment Fixed

Detaljer

Om atferdstaksonomi. Catania (2007) MALKA211 V Erik Arntzen HiAk

Om atferdstaksonomi. Catania (2007) MALKA211 V Erik Arntzen HiAk Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-2010 Erik Arntzen HiAk 24.02.2010 EA 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap. 2: Køhlers eksperiment Fixed

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Om grunnleggende begreper Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Cooper et al. (2007) og Catania (2007) MALKA211 V-08

Om grunnleggende begreper Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Cooper et al. (2007) og Catania (2007) MALKA211 V-08 Om grunnleggende begreper Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Cooper et al. (2007) og Catania (2007) MALKA211 V-08 Erik Arntzen HiAk 08.02.2008 EA 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap.

Detaljer

B. F. Skinner og seksualitet. B. F. Skinner og seksualitet. B.F. Skinner og seksualitet. B.F. Skinner og seksualitet 27.04.2016

B. F. Skinner og seksualitet. B. F. Skinner og seksualitet. B.F. Skinner og seksualitet. B.F. Skinner og seksualitet 27.04.2016 Burrhus Frederic Skinner og begrepet seksualitet et lite kåseri Wenche Fjeld NAFO 2016 B. F. Science and human behavior, (1953), New York: The Free Press Utallige referanser; s. 62, S. 73, positiv forsterker:

Detaljer

Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000)

Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000) Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000) Erik Arntzen HiAk 1 Korrekt eller ikke-korrekt om positiv forsterkning 1. Det å dra i et tau produserer mat, og så øker spaktrykk i frekvens. 2.

Detaljer

DRO - en forsterkningsprosedyre? Problemer med å forstå DRO som en forsterkningsprosedyre har blitt behørig omtalt i litteraturen (bl.a. Catania,1996,

DRO - en forsterkningsprosedyre? Problemer med å forstå DRO som en forsterkningsprosedyre har blitt behørig omtalt i litteraturen (bl.a. Catania,1996, Differensiell forsterkning av annen atferd - DRO Gjennomgang av begrepet Differensiell forsterkning av annen atferd DRO Differensiell forsterkning av annen atferd Forsterker leveres avhengig av definert

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

Om grunnleggende begreper

Om grunnleggende begreper Om grunnleggende begreper Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Cooper et al. (2007) og Catania (2007) MALKA211 V-08 Erik Arntzen HiAk 08.02.2008 EA 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap.

Detaljer

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever? Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

En praktisk innføring i team-basert læring

En praktisk innføring i team-basert læring En praktisk innføring i team-basert læring Børge Lillebo borge.lillebo@ntnu.no Frank Alexander Kraemer kraemer@item.ntnu.no Teambasert Læring utviklet av Larry K. Michaelsen i USA aktiv læring flipped

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Raten av forsterkning

Raten av forsterkning Behavioral Momentum Erik Arntzen MALKA212 V-2011 Raten av forsterkning To forhold ved operant atferd som er funksjonelt relatert til raten av forsterkning: (a) frekvensen av responsene (b) motstand mot

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Eksamensdag: Onsdag 1. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09:00-11:00 Vedlegg: Ingen Alle oppgavene teller likt og besvares kort. Oppgave 1. Hva menes med en ideell fri fordeling? Forklar denne ved bruk

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall

Detaljer

Innføring i atferdsanalyse

Innføring i atferdsanalyse Innføring i atferdsanalyse NAFOs årsmøteseminar 2010 Per Tronsaune og Børge Strømgren www.tronsaune.no no og www.hiak.no og www.nordart.org HVA ARBEIDER VI MED? atferd vs. andre fenomener (sjel, intensjon,

Detaljer

ARBEID MED FORSTERKNING

ARBEID MED FORSTERKNING ARBEID MED FORSTERKNING Side 1 Side 1 Forsterkning En forsterker er en hendelse som etterfølger en respons/atferd, og som gjør det mer sannsynlig at denne responsen vil forkomme igjen. Positiv forsterkning

Detaljer

Generalization of age-structured models in theory and practice

Generalization of age-structured models in theory and practice Generalization of age-structured models in theory and practice Stein Ivar Steinshamn, stein.steinshamn@snf.no 25.10.11 www.snf.no Outline How age-structured models can be generalized. What this generalization

Detaljer

Nærings-PhD i Aker Solutions

Nærings-PhD i Aker Solutions part of Aker Motivasjon og erfaringer Kristin M. Berntsen/Soffi Westin/Maung K. Sein 09.12.2011 2011 Aker Solutions Motivasjon for Aker Solutions Forutsetning Vilje fra bedrift og se nytteverdien av forskning.

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro? GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.

Detaljer

Motivasjon. Martin og Cathrine Olsson

Motivasjon. Martin og Cathrine Olsson Motivasjon Martin og Cathrine Olsson Hva er motivasjon? «Motivasjon, samlebetegnelse for de faktorer som setter i gang og som styrer atferden i mennesker og dyr.» Det store norske leksikon. Mål for dagen

Detaljer

Perpetuum (im)mobile

Perpetuum (im)mobile Perpetuum (im)mobile Sett hjulet i bevegelse og se hva som skjer! Hva tror du er hensikten med armene som slår ut når hjulet snurrer mot høyre? Hva tror du ordet Perpetuum mobile betyr? Modell 170, Rev.

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

Antecedent - A i adferdens A-B-C

Antecedent - A i adferdens A-B-C Læringsteori Antecedent - A i adferdens A-B-C Adferd er makeløst spennende! Og jo mer man lærer seg om hvordan adferder fungerer, desto mer interessant blir det. Men for å kunne beskrive og diskutere ulike

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF234 Er du? Er du? - Annet Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv 1 Emnedesign for læring: Et systemperspektiv v. professor, dr. philos. Vidar Gynnild Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 In its briefest form, the paradigm that has governed

Detaljer

Nærhetsetikk. Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk. Problemer med nærhetsetikk

Nærhetsetikk. Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk. Problemer med nærhetsetikk Nærhetsetikk Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk relevans? Problemer med nærhetsetikk Profesjonsetikk som nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk?

Detaljer

Good Behavior Board Game

Good Behavior Board Game Good Behavior Board Game Dag Gladmann Sørheim (Karlsrud skole). Børge Strømgren (Høgskolen i Oslo og Akershus). Tiltaket er basert på det mer kjente Good Behavior Game Team Skinner Team Watson Team Catania

Detaljer

Gol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven

Gol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven Gol Statlige Mottak Modul 7 Ekteskapsloven Paragraphs in Norwegian marriage law 1.Kjønn To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap. Two persons of opposite or same sex can marry 1 a. Ekteskapsalder.

Detaljer

PATIENCE TÅLMODIGHET. Is the ability to wait for something. Det trenger vi når vi må vente på noe

PATIENCE TÅLMODIGHET. Is the ability to wait for something. Det trenger vi når vi må vente på noe CARING OMSORG Is when we show that we care about others by our actions or our words Det er når vi viser at vi bryr oss om andre med det vi sier eller gjør PATIENCE TÅLMODIGHET Is the ability to wait for

Detaljer

M A M M estre A mbisiøs M atematikkundervisning. Novemberkonferansen 2015

M A M M estre A mbisiøs M atematikkundervisning. Novemberkonferansen 2015 M A M M estre A mbisiøs M atematikkundervisning Novemberkonferansen 2015 Ambisiøs matematikkundervisning En undervisningspraksis hvor lærerne engasjerer seg i elevens tenkning, stiller spørsmål, observerer

Detaljer

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,

Detaljer

TEORI OG PRAKSIS. Kjønnsidentitet og polaritetsteori. En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner

TEORI OG PRAKSIS. Kjønnsidentitet og polaritetsteori. En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner TEORI OG PRAKSIS Kjønnsidentitet og polaritetsteori En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner Av Vikram Kolmannskog 1 - - NØKKELORD: transpersoner, kjønnsidentitet og uttrykk, polariteter, kjønnsnormer,

Detaljer

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt Wenche Koldingsnes Skåring av sykdomsaktivitet og skade I oppfølging av pasienter med vaskulitt er vurdering og konklusjon vedr. sykdomsaktivitet

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ

Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ Faglig kontakt under eksamen: Mehmet Mehmetoglu Tlf.: 91838665 Eksamensdato: 7. desember 2015 Eksamenstid (fra-til): 9.00-13.00

Detaljer

Om atferdstaksonomi. Begreper. Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-2012. Erik Arntzen HiOA

Om atferdstaksonomi. Begreper. Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-2012. Erik Arntzen HiOA Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-2012 Erik Arntzen HiOA 1 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap. 2: Køhlers eksperiment Fixed action pattern

Detaljer

Habituering. Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme. Habituering- definisjon

Habituering. Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme. Habituering- definisjon Habituering Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme Habituering- definisjon «Habituering referer til en nedgang i en atferdsrespons som resultat av repeterende stimulering, og som ikke involverer

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: KJB 492 Bioinformatikk Eksamensdag: Fredag 14. desember 2001 Tid for eksamen: Kl.: 9.00 13.00 Oppgavesettet er på 7 sider. Vedlegg:

Detaljer

5E-modellen og utforskende undervisning

5E-modellen og utforskende undervisning Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og

Detaljer

Hvordan føre reiseregninger i Unit4 Business World Forfatter:

Hvordan føre reiseregninger i Unit4 Business World Forfatter: Hvordan føre reiseregninger i Unit4 Business World Forfatter: dag.syversen@unit4.com Denne e-guiden beskriver hvordan du registrerer en reiseregning med ulike typer utlegg. 1. Introduksjon 2. Åpne vinduet

Detaljer

Evolusjonspsykologi og Selection by Consequences

Evolusjonspsykologi og Selection by Consequences Evolusjonspsykologi og Selection by Consequences ESPEN A. SJØBERG, HIOA LEIF E.O. KENNAIR, NTNU Innhold 1. Seleksjonsanalogien 2. Operant seleksjon 3. Kulturell seleksjon 4. Læringsteorier og evolusjonspsykologi

Detaljer

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar Nedenfor følger 90 oppgaver. Fra disse blir det hentet 10 oppgaver til eksamen. Av de 10 oppgavene du får på eksamen skal du besvare 6, men du velger

Detaljer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Storefjell 26.04.08 Master of Science; Learning in Complex Systems Backgound AUC runs one of the most highly profiled research programs in applied behavior analysis

Detaljer

- En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april Mer bioteknologi i næringslivet hvordan?

- En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april Mer bioteknologi i næringslivet hvordan? Instituttsektoren - En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april 2011 Mer bioteknologi i næringslivet hvordan? Torstein Haarberg Konserndirektør SINTEF Materialer

Detaljer

Kapittel 5: The Tact. Sjur Granmo

Kapittel 5: The Tact. Sjur Granmo Kapittel 5: The Tact Sjur Granmo 26.02.13 Definisjon Den kontrollerende relasjonen Forsterkning av tacten Lytterens respons til tacten Stimuluskontroll av tacten Den utvidede tacten Abstraksjon Problemet

Detaljer

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Responser Noen bruker vi hele tiden Noen bruker vi sjelden Noen har vi nesten ikke brukt! Where is the f.. response!? Klasser Funksjonelle

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology Institutt for sosiologi og statsvitenskap Department of sociology and political science Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology Faglig kontakt

Detaljer

Examination paper for BI2034 Community Ecology and Ecosystems

Examination paper for BI2034 Community Ecology and Ecosystems Department of Biology Examination paper for BI2034 Community Ecology and Ecosystems Academic contact during examination: Ole Kristian Berg (91897518) Thor Harald Ringsby (91897032) James D. M. Speed (45770227)

Detaljer

STIMULUSKLASSER TORUNN LIAN, SYMPOSIUM OM BEGREPER, ÅRSMØTESEMINAR, NAFO, EKSEMPEL RESPONDENT BETINGING S R

STIMULUSKLASSER TORUNN LIAN, SYMPOSIUM OM BEGREPER, ÅRSMØTESEMINAR, NAFO, EKSEMPEL RESPONDENT BETINGING S R TIMULUKLAER TORUNN LIAN, YMPOIUM OM BEGREPER, ÅRMØTEEMINAR, NAFO, EKEMPEL REPONDENT BETINGING R R R R R R R R 1 RELAJON MELLOM EN KLAE AV TIMULI OG EN KLAE AV REPONER R R R R R R R R R R R R DIKRIMINERTE

Detaljer

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner?

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? Likestilling 1 2 3 Vi skiller mellom biologisk og sosialt kjønn Biologisk: Fødsel

Detaljer

TFY4170 Fysikk 2 Justin Wells

TFY4170 Fysikk 2 Justin Wells TFY4170 Fysikk 2 Justin Wells Forelesning 5: Wave Physics Interference, Diffraction, Young s double slit, many slits. Mansfield & O Sullivan: 12.6, 12.7, 19.4,19.5 Waves! Wave phenomena! Wave equation

Detaljer

Utvikling av skills for å møte fremtidens behov. Janicke Rasmussen, PhD Dean Master Tel

Utvikling av skills for å møte fremtidens behov. Janicke Rasmussen, PhD Dean Master Tel Utvikling av skills for å møte fremtidens behov Janicke Rasmussen, PhD Dean Master janicke.rasmussen@bi.no Tel 46410433 Skills project results Background for the project: A clear candidate profile is defined

Detaljer

Utfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor?

Utfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor? John Inge Korsgat Åsveien skole og ressurssenter Utfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor? Foto: Carl-Erik Eriksson Innhold Definisjon av temaet Hvordan oppstår? Hvorfor opprettholdes? Hvordan kan forebygges?

Detaljer

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler Institutt for informatikk Dumitru Roman 1 Eksempel (1) 1. The system shall give an overview

Detaljer

Å lære av å se på andre

Å lære av å se på andre Å lære av å se på andre Undersøkelse av observasjonslæring hos barn med ASD Merete Haugen og Alvdis Roulund, Glenne regionale senter for autisme Ingunn Jansson og Henriette Værnes Nordskogen barnehage,

Detaljer

Geir Lieblein, IPV. På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL

Geir Lieblein, IPV. På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL Å ta ansvar refleksjon som grunnlag for læring Geir Lieblein, IPV På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL 11.08.2014 Refleksjon Individuelt og sammen Agroecology MSc vårt konseptuelle

Detaljer

EKSAMEN I PSY3110 LÆRING ATFERD OG OMGIVELSER HØSTEN 2012 BOKMÅL

EKSAMEN I PSY3110 LÆRING ATFERD OG OMGIVELSER HØSTEN 2012 BOKMÅL NTNU Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Psykologisk institutt EKSAMEN I PSY3110 LÆRING ATFERD OG OMGIVELSER HØSTEN 2012 DATO: 07.12.2012 Studiepoeng: 7,5 Sidetall bokmål 2 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Sentrale temaer I. Sentrale temaer II. Lysbilder brukt i forbindelse med repetisjonsforelesning for VMM-2003. Erik Arntzen. søndag, 15.

Sentrale temaer I. Sentrale temaer II. Lysbilder brukt i forbindelse med repetisjonsforelesning for VMM-2003. Erik Arntzen. søndag, 15. Lysbilder brukt i forbindelse med repetisjonsforelesning for VMM-2003 Erik Arntzen søndag, 15. mai 2005 Sentrale temaer I Grunnleggende begreper Definisjon og karakteristika av atferdsanalyse Grunnleggende

Detaljer

What is is expertise expertise? Individual Individual differ diff ences ences (three (thr ee cent cen r t a r l a lones): easy eas to to test

What is is expertise expertise? Individual Individual differ diff ences ences (three (thr ee cent cen r t a r l a lones): easy eas to to test Expertise in planning & estimation What is it and can one improve it? Jo Hannay (Simula) 1 What is expertise? Individual differences (three central ones): easy to test Personality easy to test Intelligence

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig

Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Med fokus på IT sikkerhet i offshore bransjen Kristiansand, 21/10/2014, Asgeir Skretting, Dag Tang Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Agenda Hvorfor sikker offshore

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS Postponed exam: ECON420 Mathematics 2: Calculus and linear algebra Date of exam: Tuesday, June 8, 203 Time for exam: 09:00 a.m. 2:00 noon The problem set covers

Detaljer

Issues and challenges in compilation of activity accounts

Issues and challenges in compilation of activity accounts 1 Issues and challenges in compilation of activity accounts London Group on environmental accounting 21st meeting 2-4 November 2015 Statistics Netherlands The Hague Kristine E. Kolshus kre@ssb.no Statistics

Detaljer

Avoidance og escape. Frode Svartdal. Okt. 2015 NEGATIV FORSTERKNING --- NEGATIV FORSTERKNING ---- NEGATIV FORSTERKNING

Avoidance og escape. Frode Svartdal. Okt. 2015 NEGATIV FORSTERKNING --- NEGATIV FORSTERKNING ---- NEGATIV FORSTERKNING Avoidance og escape NEGATIV FORSTERKNING --- NEGATIV FORSTERKNING ---- NEGATIV FORSTERKNING Frode Svartdal Okt. 2015 Negativ forsterkning S D R S R Situasjon: Instrumentell respons Konsekvens: Noe fjernes

Detaljer

Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser. Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45.

Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser. Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45. Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45 Deltaker Gutt 4år Født april 2005 Autisme arbeidsdiagnose Oppstart

Detaljer