Utredning om grunnlaget for. forskningsprogrammet. Næringslivets transporter og ITS

Transkript

1 Utredning om grunnlaget for forskningsprogrammet Næringslivets transporter og ITS 8. september 2006

2 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG OG ANBEFALINGER INNLEDNING OM DOKUMENTET BAKGRUNN OG MANDAT PROSESSEN OVERSIKT OVER UTVALGTE PROGRAMMER OG AKTIVITETER PROGRAMMETS OVERORDNEDE MÅL OG TEMATISKE FORUTSETNINGER PROGRAMMETS MÅL PROGRAMMETS MÅLGRUPPE IDENTIFIKASJON AV TEMA AVSTEMMING AV FORSKNINGSTEMA MOT SDS MANDAT OG ANDRE FORHOLD BESKRIVELSE AV PRIORITERTE FORSKNINGSTEMA OVERORDNET BESKRIVELSE HORISONTALE AKTIVITETER Kunnskap, statistikk, problemforståelse, mobilitet og drivkrefter Rammebetingelser, myndighetenes rolle, offentlig / privat samarbeid og eierskap til infrastruktur Samfunnssikkerhet, sårbarhet i transportkjedene og miljø Bruk av ITS til datainnsamling, løsninger, tjenester, informasjonsutveksling og infrastruktur PROGRAMMETS HOVEDTEMA Næringslivets avstands- og tidskostnader Transport i Norge, til og fra Europa og globalt Bylogistikk Forretnings- og tjenestereiser Framkommelighet, forutsigbarhet og trafikkstyring Integrerte forsyningskjeder Kystens transportutfordringer til lands og til vanns Økt bruk av sjø og bane hva er brukernes valgsituasjon? Effektive terminaler og transportnettverk Flaskehalser Intermodale løsninger og infrastruktur på tvers av transportformene Smartere transporter Ikke-tekniske løsninger Trafikkledelse Virkninger ved bruk av ITS Sporing Reiseliv Den reisendes informasjonsbehov Relasjoner mellom reiseliv og annen transportrelatert virksomhet Transportforskningens bidrag til næringsutvikling SAMORDNING MED ANDRE PROGRAMMER / AKTIVITETER ANDRE PROGRAMMER I NORGES FORSKNINGSRÅD STATENS VEGVESEN POT EUS 7. RAMMEPROGRAM ERA-NET TRANSPORT ANNET PRAKTISK SAMORDNING AV TRANSPORTFORSKNINGEN PROSJEKTTYPER OG ADMINISTRASJON PROSJEKTTYPER PROGRAMSTYRE OG ADMINISTRASJON PROSJEKTEVALUERING BRUK AV RESULTATENE AV FORSKNINGSPROSJEKTENE Norges Forskningsråd 2

3 8 PROGRAMMETS BUDSJETT OG VARIGHET BUDSJETT PROGRAMMETS VARIGHET VEDLEGG 1 - DELTAGERE I UTREDNINGSARBEIDET VEDLEGG 2 FORKORTELSER VEDLEGG 3 - OVERSIKT OVER MILJØER INNEN TRANSPORTFORSKNING OG ITS VEDLEGG 4 OVERSIKT OVER UTVALGTE PROGRAMMER OG AKTIVITETER INNEN TRANSPORTFORSKNING PROGRAMMER I NORGES FORSKNINGSRÅD BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena MAROFF Andre programmer i regi av Forskningsrådet PROGRAM FOR OVERORDNET TRANSPORTFORSKNING - POT NASJONAL TRANSPORTPLAN TRANSPORTFORSKNING HOS STATENS VEGVESEN JERNBANEVERKET KYSTVERKET SHORTSEA SHIPPING THE NORTH SEA PROGRAMME STANDARDISERING I NORGE SVERIGE TRANSAM VINNOVA Vägverket Banverket DANMARK FINLAND PROGRAMMER / AKTIVITETER I EU-REGI EUs White Paper on Transport EUs 7. rammeprogram Teknologiplattformer: Infrastrukturprosjekter i EU Andre programmer og aktiviteter i regi av EU SAMORDNING AV TRANSPORTFORSKNING I EUROPA OG NORDEN ERA-NET Transport ECTRI Nasjonale og europeiske ITS-organisasjoner NOFOMA Nordisk Transport Forskning Nordic Road and Transport Research VEDLEGG 5 - IDENTIFIKASJON OG PRIORITERING AV FORSKNINGSOMRÅDER FORSKNINGSTEMA PRIORITERT AV REFERANSEGRUPPEN INNSPILL SOM IKKE BLE PRIORITERT INNSPILL TIL FORSKNINGSTEMA INNEN REISELIV VEDLEGG 6 OFFENTLIGE BEVILGNINGER TIL TRANSPORTFORSKNING I NORGE, NORDEN OG EU Norges Forskningsråd 3

4 1 Sammendrag og anbefalinger Denne utredningen er produsert av Norges Forskningsråd på oppdrag av Samferdselsdepartementet og skal danne grunnlag for en programbeskrivelse for et nytt forskningsprogram som omhandler Næringslivets transporter og ITS (Intelligente transportsystemer og tjenester). Kapittel 2 beskriver oppdragets mandat og Samferdselsdepartementets mål med programmet. Kapittelet beskriver også hvordan arbeidet er gjennomført og referansegruppens medvirkning til de anbefalinger som gjøres. Kapittel 3 gir en oversikt over de viktigste aktiviteter innen transportforskning i Norge, Norden og i regi av EU. (Mer detaljer er gitt i vedlegg 4) Kapittel 4 definerer programmets mål tematiske forutsetninger. Kapittel 5 beskriver de tematiske områdene som utredningen anbefaler skal inngå i programmet. Disse inkluderer 4 hovedtema: 1. Næringslivets avstands- og tidskostnader. 2. Integrerte forsyningskjeder. 3. Smarte transporter. 4. Reiseliv. For at Reiseliv skal tas med i programmet er det lagt til grunn finansiell medvirkning fra NHD. I tillegg til de 4 hovedtemaene er det identifisert 4 horisontale aktiviteter som vil gjelde på tvers av de 4 temaene: Kunnskap statistikk problemforståelse mobilitet - drivkrefter. Rammebetingelser - myndighetenes rolle offentlig / privat samarbeid eierskap til infrastruktur. Samfunnssikkerhet - sårbarhet i transportkjedene - miljø. Bruk av ITS til datainnsamling løsninger tjenester - informasjonsutveksling - infrastruktur. For hvert av temaene og de horisontale punktene er det tatt med eksempler på forskningstema som utredningen mener det kan være viktig å fokusere på i programmet. Kapittel 6 og 7 gir henholdsvis en kort oversikt over de viktigste behovene for samordning med andre programmer og aktiviteter og noen anbefalinger knyttet til selve utformingen og gjennomføringen av programmet. Kapittel 8 gir en anbefaling om at programmet bør ha en årlig ramme på minst NOK 30 millioner og at programmets varighet bør sammenfalle med EUs 7. rammeprogram; altså Norges Forskningsråd 4

5 2 Innledning 2.1 Om dokumentet Norges Forskningsråd har på oppdrag av Samferdselsdepartementet (SD) tatt ansvar for å gjennomføre en utredning som skal danne grunnlag for en programbeskrivelse for et nytt forskningsprogram som omhandler Næringslivets transporter og Intelligente Transport Systemer og tjenester (ITS). Heretter brukes ITS som forkortelse på Intelligente Transport Systemer og tjenester. Dokumentet er utarbeidet av prosjektleder Arild Skadsheim fra ViaNova TransIT AS i samarbeid med programkoordinator Øystein Strandli i Forskningsrådet. Paal Iversen har vært SDs kontaktperson underveis i prosessen. Dokumentet gir et kortfattet overblikk over aktiviteter innen transportforskning som pågår i Norge og i Europa og beskriver anbefalinger for temaer som bør prioriteres i det nye programmet. Dokumentet gir også en del forslag knyttet til gjennomføringen av programmet. Tittelen på programmet har vært diskutert, men vi har foreløpig valgt å ikke foreslå noe annet navn enn det som ligger i SDs mandat. Dokumentet har 6 vedlegg: Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 - Vedlegg 5 - Vedlegg 6 - Oversikt over deltagere i utredningsarbeidet. Forkortelser. Oversikt over miljøer innen transportforskning og ITS i Norge. Oversikt over utvalgte programmer og aktiviteter innen transportforskning. Identifikasjon og prioritering av forskningsområder. Offentlige bevilgninger til transportforskning i Norge, Norden og EU. I dette dokumentet er programmet som SD ønsker å etablere ofte benevnt som det nye programmet. 2.2 Bakgrunn og mandat SD skriver følgende i dokumentet Strategi for tele- og transportforskningen :. vil Samferdselsdepartementet særlig prioritere forskning rettet mot sikkerhet, næringslivets transporter, IKT-bruk og miljøeffektiv transportteknologi. Samferdselsdepartementet vil i samråd med bl.a. Forskningsrådet vurdere muligheten for å etablere et transportforskningsprogram, som i første rekke rettes mot næringslivets transporter og intelligente transportsystemer SD gav ved starten av 2006 Norges Forskningsråd i oppgave å utarbeide en programbeskrivelse som skal danne grunnlag for et nytt forskningsprogram rettet mot næringslivets transporter og ITS. Programbeskrivelsen skal basere seg på en utredning (dette dokumentet) som gjennomføres i regi av Forskningsrådet. Følgende er tatt fra SDs mandat: Samferdselsdepartementet understreker betydningen av at prosessen skal være bred og inkluderende. Dette betyr at aktørene i sektoren, brukere, operatører og ansatte, skal trekkes aktivt inn i arbeidet med å formulere relevante problemstillinger og til å influere på programmets innretning. Det forventes også at transportetatene inviteres til å delta, med faglige innspill og som potensielle bidragsytere. Det vil derfor være Norges Forskningsråd 5

6 hensiktsmessig å etablere en bred referansegruppe med Forskningsrådet som sekretariat. Utredningen skal redegjøre for programmets finansielle ramme. Dette krever en dialog med berørte finansiører, både myndigheter og næringsliv. SD legger til grunn PULS-bevilgningen for 2005, om lag 15 mill. kr, som et minimumsnivå. Programmet skal innrettes slik at både næringslivet, brukerne og myndighetene får tilført relevant kunnskap og kompetanse innenfor følgende temaer: - Redusere næringslivets avstandskostnader o Logistikkløsninger og tjenester o Transportløsninger og tjenester - Bidra til å overføre gods fra veg til sjø og bane o Fremme intermodale transportløsninger o Effektiv bruk av terminaler - Smartere transporter, for å bidra til sikker, mer miljøvennlig og effektiv transport o Utvikling og implementering av ITS på tvers av transportsektorene og innen den enkelte sektor Næringslivet er avhengig av en velfungerende persontransport. Derfor skal programmet også inkludere problemstillinger som bl.a. dreier seg om betydningen av forretnings- og tjenestereiser. I tillegg bør det vurderes se å nærmere på problemstillinger knyttet til infrastruktur og transporttjenester og betydningen dette har for næringsutvikling innen reiseliv og opplevelser. Dette forutsetter imidlertid at andre finansiører signaliserer interesse for dette temaet. Et nytt program må etablere samarbeidsrelasjoner til andre relevante programmer i Forskningsrådet bl.a. for å skape synergieffekter og for å øke oppmerksomheten rettet mot transportforskning generelt. Utredningen må også utarbeide forslag til effektive og differensierte tiltak for formidling av resultatene. Utredningen skal foreslå hensiktsmessige prosjektmodeller som møte behovet for å se transport og logistikk som en del av en samlet verdikjede. Programmet bør planlegges slik at hele spennet fra forskerinitierte prosjekter til demonstrasjonsprosjekter kan støttes. SD forventer at et nytt program har en tydelig internasjonal orientering og at det skal legges opp til forpliktende samarbeid, bl.a. i regi av ERA NET Transport. Programmet skal også være en plattform for norske initiativ i EUs rammeprogrammer. Internasjonale representanter skal trekkes inn i utredningsfasen og seinere i programstyret. 2.3 Prosessen Prosessen har blitt ledet av en styringsgruppe der SD, Nærings- og Handelsdepartementet (NHD), Fiskeri- og Kystdepartementet (FKD) og Forskningsrådet har deltatt. SD ledet styringsgruppen. Forskningsrådet engasjerte en ekstern konsulent som prosjektleder for arbeidet med utredningen; Arild Skadsheim fra konsulentselskapet ViaNova TransIT AS. Norges Forskningsråd 6

7 Det ble videre oppnevnt en referansegruppe for utredningen som inkluderte ca 15 personer som representerte transportbrukerne, transportbedriftene, transportetatene og kompetansemiljøene innen transportforskning (se vedlegg 1). Hensikten med referansegruppen har vært å få et breddetilfang mht faglige problemstillinger og forskningsmessige utfordringer samt bidrag til å kvalitetssikre Forskningsrådets anbefalinger om programmets innretning. Referansegruppen har hatt 4 møter i perioden med fokus på følgende tema: 5. april 2006: Kommentarer til utredningens mandat samt innspill til forskningstema. 31. mai 2006: Workshop for å identifisere og prioritere fokusområder for programmet. 22. juni 2006: Gjennomgang av punkter knyttet til utforming og gjennomføring av programmet. 22. august 2006: Gjennomgang og kommentering av foreløpig utredningsdokument. Hvert av møtene ble forberedt ved at det ble gitt faglige innledninger fra utvalgte aktører og deltagerne i referansegruppen ble bedt om å forberede innspill til de aktuelle tema som var på dagsorden. Flere av kompetansemiljøene i Norge ble tidlig i prosessen bedt om å komme med innspill til utvalgte tema av spesiell interesse. Disse innspillene ble presentert på workshop 31. mai. Følgende innspill ble produsert: SINTEF: Viktige forskningsbehov for næringslivets transporter og ITS. Handelshøgskolen i Bodø: Transportkostnader Avstand Transportpolitikk. ITS-Norge: Forskningsbehovet for ITS. Transportøkonomisk Institutt: Flaskehalser og barrierer ved godstransport med jernbane. I tillegg ble følgende to tema også presentert på workshopen: Norges Handelshøyskole: Transportbrukernes beslutningssituasjon. Handelshøyskolen BI: Kollektiv godstransport. Disse innspillene som har vært viktige for utformingen av denne rapporten er for omfattende til å bli gjengitt her, men innhold og argumentasjon er benyttet i utredningsarbeidet. Innspillene vil i sin helhet, sammen med andre bidrag i prosessen, bli samlet og gjort tilgjengelig. Det har blitt samlet inn informasjon om andre programmer og aktiviteter innen transportforskning både i Norge og i våre naboland for å få oversikt over aktivitetene samt se mulighetene for samordning med disse. Det ble avholdt møter med VINNOVA og Banverket i Sverige og Statens vegvesen og Jernbaneverket i Norge. Prosjektet har under utredningen deltatt på blant annet den nasjonale ITS-konferansen 2006 og Nordisk Transportforsknings (NTF) seminar i København med fokus på transportforskning og EUs 7. rammeprogram. SINTEF avd. for trafikksikkerhet og informatikk gjennomførte i begynnelsen av april 2006 en studietur i Frankrike og Nederland med fokus på blant annet trafikkstyring og trafikkmodellering. Forskningsrådet har mottatt en rapport fra denne reisen. I tillegg er det samlet inn informasjon om relevante aktiviteter via internet og telefon / fra en rekke Norges Forskningsråd 7

8 organisasjoner både i Norge og utenlands. Det er også gjennomgått mulige samordningsmuligheter med andre programmer og aktiviteter i Forskningsrådet. Arbeidet med utredningen ble påbegynt ca. 1. mars og avsluttet 8. september Forskningsrådet har lagt til grunn at signaler om bevilgning til programmet vil foreligge i statsbudsjettet for Dette vil muliggjøre en utlysning i henhold til Forskningsrådets frister og kunngjøring på Transportbrukerkonferansen oktober En slik fremdrift åpner for å motta søknader pr 1. desember Prosjekter som får støtte av det nye programmet, skal dermed kunne startes opp i løpet av våren Utredningsarbeidet har vært gjennomført i nær kontakt med SD. Norges Forskningsråd 8

9 3 Oversikt over utvalgte programmer og aktiviteter Når et nytt forskningsprogram skal utformes er det viktig å kjenne til hva som skjer både i Norge og i våre naboland, slik at det nye programmet kan defineres ut fra eksisterende kunnskap og bygge videre på denne. Som en del av arbeidet med denne utredningen er det gjort et forsøk på å få et overblikk over relevante forskningsprogrammer, prosjekter og aktiviteter innen transportforskningen i Norge og Europa. Dette er et meget stort tema med mange aktører. Oversikten begrenser seg derfor til det vi oppfatter som det viktigste, hvilket er primært norske aktiviteter og dernest nordiske og sentrale EU-aktiviteter. Det er kun gitt en overordnet beskrivelse av den enkelte aktivitet m.m. og det er lagt opp til at ytterligere informasjon kan finnes via hjemmesiden angitt for hvert punkt. Oversikten er gjengitt i vedlegg 4. Det er i løpet av utredningsarbeidet etterspurt en oversikt over kunnskapsstatus i Norge og internasjonalt innen de tema som utredningen utpeker som er mest interessante. Det har vært for omfattende å skaffe en slik oversikt som en del av dette utredningsarbeidet både på grunn av de vide temaene utredningen foreslår og den relativt korte tiden som er avsatt til utredningsarbeidet. Det anses som naturlig at programstyret initierer arbeidet med en slik oversikt ved oppstarten av programmet. Norges Forskningsråd 9

10 4 Programmets overordnede mål og tematiske forutsetninger 4.1 Programmets mål Med utgangspunkt i SDs strategi for tele- og transportforskning og i tråd med Nasjonal Transport Plans (NTP) mål om effektiv, sikker og miljøvennlig transport har SD definert sine hovedmål med det nye programmet: Redusere næringslivets avstandskostnader. Bidra til å overføre gods fra veg til sjø og bane. Smartere transporter, for å bidra til sikker, mer miljøvennlig og effektiv transport. I tillegg vil Forskningsrådets generelle mål for brukerstyrt forskning gjelde for det nye programmet: Utløse FoU-aktivitet i næringslivet som spesielt bidrar til innovasjon og bærekraftig verdiskaping. Fremme forskning innen områder som kan gi stor samfunnsnytte gjennom for eksempel løsninger med stor utbredelse, utvikle nytt næringsliv, etablere ny eller forbedre infrastruktur eller oppnå bedre rammebetingelser. Bidra til langsiktig kompetanseoppbygging i forskningsmiljøene og universiteter / høgskoler for eksempel gjennom forskerutveksling. 4.2 Programmets målgruppe Det nye programmet henvender seg til norske: Bedrifter og næringslivsaktører offentlige institusjoner kompetansemiljøer som tilbyr transportprodukter og/eller -tjenester, har ansvar for transportrelatert infrastruktur, er brukere av transportprodukter og/eller -tjenester eller har fagkompetanse på områder som er relevant for programmet. Programmet vil i hovedsak delfinansiere samarbeidsprosjekter hvor to eller flere bedrifter, institusjoner og / eller kompetansemiljøer deltar. 4.3 Identifikasjon av tema Referansegruppen ble i begynnelsen av utredningsarbeidet bedt om å identifisere og prioritere de viktigste forskningsområdene innenfor rammene av SDs mandat. Referansegruppens prioriterte innspill er gjengitt i tabellen i kapittel 4.4. Det er i løpet av utredningen utarbeidet en rekke skriftlige innspill der enkelte av kompetansemiljøene har belyst utvalgte tema. Disse har vært brukt i prosessen med å diskutere og prioritere programmets utforming. Innspillene er ikke tatt med i utredningsrapporten da det ikke er rom for detaljerte beskrivelser av hvert område i rapporten. Det er heller ikke ønskelig å legge for detaljerte føringer for hvilke problemstillinger som bør prioriteres. Norges Forskningsråd 10

11 I prosessen med å utforme programmet er temaer søkt gruppert innenfor de hovedområder som er gitt av departementets mandat. I denne prosessen passer mange av temaene som ikke ble spesielt prioritert naturlig inn i en helhetlig temabeskrivelse. Mange punkter som ikke er eksplisitt prioritert er derfor allikevel tatt med i de eksemplene som er gitt. 4.4 Avstemming av forskningstema mot SDs mandat og andre forhold I tabellen på neste side er vist en sammenstilling av tematiske prioriteringer og prosjektrelaterte forutsetninger gitt av SDs mandat og av referansegruppen for utredningsarbeidet. Da programmet skal tilstrebe en sterk, internasjonal vinkling er det i tillegg sett på hvilke tema og viktige forutsetninger som er gitt av EUs 7. rammeprogram. Tabellen viser likheter og ulikheter mellom disse og er benyttet som grunnlag for de anbefalinger som er gitt i kapittel 5. Utredningens anbefalinger bygger på følgende forutsetninger: Prioriterte tema må ligge innenfor de overordnede mål / begrensninger som er gjengitt i NTP, i SDs forskningsstrategi og mandatet for denne utredningen. Programmet skal gjenspeile de innspill og prioriteringer som er gjort av referansegruppen og utredningsarbeidet for øvrig. Det kan tas inn tema ønsket av andre interessenter enn SD forutsatt økonomiske bidrag fra disse. Slike tema må kunne gi faglige synergier med det øvrige programmet. SDs intensjon om en tydelig internasjonal orientering for det nye programmet kan lettest gjennomføres hvis prioriteringene samsvarer med tilsvarende prioriteringer i våre naboland og innen EUs 7. rammeprogram. Samtidig som programmet ønsker en sterk, internasjonal orientering er det viktig å inkludere viktige særnorske problemstillinger. Programmet skal være et forskningsprogram, og de tema som prioriteres må et behov for økt kunnskap. Problemstillinger som bare knyttet til implementering eller utbygging vil ikke støttes av programmet. Norges Forskningsråd 11

12 Tema Forutsetninger Departementets mandat Referansegruppens prioriteringer EUs 7. rammeprogram Rammebetingelser for veg jernbane og sjø Mer miljøvennlig og grønnere transport Sårbarhet / driftsavbrudd Reduserte køer i transportkorridorer og Kunnskap om forretnings- og tjenestereiser overføring av gods fra veg til sjø og bane ITS og trafikksikkerhet Bærekraftig mobilitet for personer og Distribusjon / nærdistribusjon / bylogistikk gods i byer Transportkorridorer i Europa Økt sikkerhet og security Kystens transportutfordringer Styrket konkurransekraft Hvordan kan ITS bidra til å effektivisere næringslivets logistikk? Det er i tillegg gitt en rekke mål / tema Bedre planverktøy knyttet til luftfart. Beslutningsgrunnlag for å foreta et valg av transportform Effektive terminaler Infrastruktur mellom ulike transportformer Næringslivets transporter scenario 2057 Flaskehalser i transportkjedene Er virkemidler i samsvar med målene? Sammenheng mellom virkemidler og konsekvenser Sammenheng mellom infrastruktur og regional vekst Konsekvenser av internasjonalisering Samfunnssikkerhet og beredskap Redusere næringslivets avstandskostnader Logistikkløsninger og tjenester Transportløsninger og tjenester Bidra til å overføre gods fra veg til jernbane og sjø Fremme intermodale løsninger Effektiv bruk av terminaler Smartere transporter, for å bidra til sikker, mer miljøvennlig og effektiv transport Utvikling og implementering av ITS på tvers av transportsektorene og innen den enkelte sektor Problemstillinger som bl.a. dreier seg om betydningen av forretnings- og tjenestereiser. I tillegg bør det vurderes se å nærmere på problemstillinger knyttet til infrastruktur og transporttjenester og betydningen dette har for næringsutvikling innen reiseliv og opplevelser. Samarbeidsrelasjoner med andre programmer Se transport og logistikk som en del av en samlet verdikjede Spenn fra forskerinitierte prosjekter til demonstrasjonsprosjekter Tydelig internasjonal orientering Plattform for initiativ i EUs 7. rammeprogram Internasjonale representanter skal trekkes med i programmet Tekster m.m. er forkortet av plasshensyn; punktene er ikke i prioritert rekkefølge. Få men vide tema / fokuserte prosjekter Offentlig / privat samarbeid Krav til internasjonal deltagelse i prosjektene Krav til å vise internasjonal forskningsfront i søknad Fora med forskere og brukere er virkemiddel for å ta i bruk resultat av forskning Stimulere til samarbeid mellom fagmiljøer Mulighet for støttet til spesielt interessante prosjekter selv om disse ligger utenfor hovedtema Mulighet for å gjennomføre prosjekter som gir god samfunnsnytte / nytte for SMB Økt deltagelse fra SMB. Lavere antall deltagere pr prosjekt og mindre prosjekter enn tidligere. Fleksibilitet til å kunne imøtekomme behov og muligheter som måtte komme i løpet av programmets levetid. Offentlig privat samarbeid. Store infrastrukturprosjekter. Norges Forskningsråd 12

13 5 Beskrivelse av prioriterte forskningstema 5.1 Overordnet beskrivelse Basert på gjennomgangen beskrevet i kapittel 4 er konklusjonen av utredningsarbeidet at programmet utformes omkring noen hovedtema og noen horisontale forhold som beskrevet i det etterfølgende. Figuren nedenfor illustrerer programmets tematiske oppdeling. De enkelte stolper og horisontale aktiviteter er beskrevet i mer detalj senere i dette kapittelet. Det understrekes at de tema som er angitt under hver stolpe ikke setter en grense for hva programmet kan omfatte, men gir eksempler / stikkord på tema som utredningsarbeidet har konkludert med er viktige. Beskrivelsen av enkeltpunkter er gjort kun et sted selv om det er stor grad av overlapp mellom ulike tema. Næringslivets avstands- og tidskostnader I Norge, til og fra Europa og globalt - Bylogistikk - Forretnings- og tjenestereiser - Framkommelighet og forutsigbarhet Integrerte forsyningskjeder Kystens transportutfordringer - Økt bruk av sjø og bane - brukernes valgsituasjon - Flaskehalser - Effektive transportnettverk - Intermodalitet Reiseliv Den reisendes informasjonsbehov - Relasjoner mellom reiseliv og annen transportrelatert virksomhet - Transportforskningens bidrag til næringsutvikling Smartere transporter og ITS Ikke-tekniske løsninger - Trafikkledelse - Virkninger ved bruk av ITS - Sporing Kunnskap statistikk problemforståelse mobilitet - drivkrefter Rammebetingelser - myndighetenes rolle offentlig / privat samarbeid eierskap til infrastruktur Samfunnssikkerhet - sårbarhet i transportkjedene - miljø Bruk av ITS til: datainnsamling løsninger tjenester - informasjonsutveksling - infrastruktur Som nevnt ovenfor er det for det enkelte horisontale punkt og hvert hovedtema gjengitt forskningstema og momenter som utredningen har konkludert med er viktige. Begrunnelsen for hvert punkt er ikke gjengitt i dokumentet da dette vil bli for omfattende. Argumentasjonen knyttet til mange av punktene vil kunne finnes i de skriftlige innspill som er utarbeidet i forbindelse med utredningen og som vil bli gjort tilgjengelig som separat(e) dokument(er). Norges Forskningsråd 13

14 Noen forhold som er knyttet til overordnede prinsipper for programmet har vært diskutert i løpet av utredningen og disse bør nevnes spesielt: Luftfart Det har i utredningsarbeidet ikke vært arbeidet med luftfart spesielt. Det er imidlertid i utredningsarbeidet understreket behovet for å se transportsektoren som en helhet og temaene forretnings- og tjenestereiser og reiseliv vil måtte ta opp i seg lufttransport på linje med andre transportformer. Det er blant annet kommet frem i løpet av sommeren 2006 at antall direkte flyruter mellom Oslo og byer i Europa har medført økt turisme i Osloregionen. Man har hatt tilsvarende erfaringer i Bergen. Også lufttransport av høyverdigods er en naturlig del av et samlet transportnettverk. Prioritering av næringsrettet transport Kunnskapsbehovet synes større innen godstransport, forretningsreiser og tjenestereiser enn for reiser til og fra arbeid. For arbeidsreiser er det mer behov for å ta i bruk kjente virkemidler mens det for øvrig er større behov for statistikk og kunnskap om behov og virkemidler. Så lenge det er snakk om å prioritere innenfor begrensede økonomiske rammer synes det derfor riktig å vektlegge næringsrettet transport. Det bør nevnes at flere av deltakerne i referansegruppen mener at persontransport og arbeidsreiser bør tas inn i programmet på lik linje med andre transportkategorier. Wildcard-prosjekter Det foreslås at det skal være mulig tildele midler til wildcard prosjekter. Dette betyr at prosjektforslag som ikke, eller kun i begrenset grad er relevante for de tema som programmet har definert som fokusområder allikevel skal kunne motta støtte hvis prosjektforslaget er spesielt godt og kan bidra positivt til oppnåelse av de overordnede målene for programmet. 5.2 Horisontale aktiviteter En rekke av de temaene som er kommet opp i utredningsarbeidet favner over flere fagfelt. Det er derfor naturlig at det defineres noen horisontale tema som er av mer generell karakter. Utredningsarbeidet har identifisert 4 slike horisontale tema. For hvert av disse er det gitt eksempler på problemstillinger, spørsmål, påstander og andre momenter som er fremkommet i løpet av utredningsarbeidet Kunnskap, statistikk, problemforståelse, mobilitet og drivkrefter Det er behov for bedre statistikk når det gjelder godstransport med hensyn på godsstrømmer, transportkjeder og transportmønster. Mangelen på slik statistikk gjør det vanskelig å bestemme hvilke tiltak som er best egnet for å effektivisere transporttilbudet. Dette gjelder alt fra lokal distribusjon til internasjonale transporter. Det er behov for økt kunnskap om reisemønster og sammenhenger mellom virkemidler og konsekvenser innen forretnings- og tjenestereiser og reiseliv. IKT og ITS blir en stadig viktigere del av transportnæringen og kompetansekrav og opplæring må gjenspeile dette. Kunnskap omfatter både opplæring av brukere og informasjon til beslutningstakere. Skal norsk næringsliv og transportnæring lykkes, må det satses på kompetanseutvikling. Dette er en utfordring for FoU-miljøene og universitetene. Norges Forskningsråd 14

15 Det er behov for økt kunnskap om sammenhengen mellom transportinfrastruktur og regional utvikling. Det nye programmet skal ha fokus rettet mot næringslivet. Ofte vil målsetningene være de samme for både gods- og persontransport som for eksempel utfordringer knyttet til fremkommelighet i byområder. Den kraftige reduksjonen i trafikken og bedringen i fremkommeligheten som ble oppnådd i prøveperioden med trängselskatter i Stockholm i første halvår 2006 viser klart at mobilitet er et helhetsbegrep som ikke kan se på bare godstransport eller bare persontransport. Programmet bør derfor kunne støtte prosjektforslag som ser på overordnet mobilitet og drivkreftene knyttet til mobilitet Rammebetingelser, myndighetenes rolle, offentlig / privat samarbeid og eierskap til infrastruktur Internasjonale utviklingstrender (miljøkrav, nye tilbud fra lavkostland, utvikling av nye markeder, økt bruk av direktedistribusjon, oppkjøp av transportbedrifter fra utlandet, skatteog avgiftssystemer, tollbarrierer etc.) vil sterkt påvirke rammebetingelsene for transportnæringen og norsk næringsliv for øvrig. Hvordan kan nye transportløsninger og regional vekst utvikles i samarbeid mellom offentlig og privat sektor? På mange områder vil effektive løsninger for den enkelte bedrift være avhengig av at det offentlige bidrar bl.a. i forbindelse med etablering av nødvendig infrastruktur. Distriktspolitiske målsettinger knyttet til bosetting og næringsutvikling, innebærer behov for økt forskningsinnsats rettet mot transportinfrastrukturens og transporttilbudenes betydning i distriktene generelt og langs kysten spesielt. Tradisjonelt er jernbanens problemer i Norge definert ut fra nasjonale infrastrukturbehov og flaskehalser. Liberaliseringen av jernbanevirksomheten i Europa har sammen med enkelte store aktørers oppkjøp av lokale transportselskaper endret rammebetingelsene for den norske jernbanen og selskapene som opererer her. Det er et behov for å se på konsekvensene av de nye rammebetingelsene generelt og statens rolle i et liberalisert jernbanemarked spesielt. Det er behov for økt kunnskap om sammenhengene mellom virkemidler og konsekvenser innen transportsektoren og om virkemidlene er de rette i forhold de overordnede mål som gjelder. Hvordan kan man sikre konkurransefortrinn innen effektivitet, kvalitet, sikkerhet og miljø? Hvem bør eie (rettighetene til bruk av) ITS-infrastruktur innen transportnæringen? Utbygging av ønsket infrastruktur som kan gi kapasitet for økt informasjonsutveksling mellom kjøretøy og omgivelsene må sannsynligvis baseres på et sterkt bidrag fra det private næringsliv på samme måte som for eksempel etableringen av GSM-nettet Samfunnssikkerhet, sårbarhet i transportkjedene og miljø Sikkerhet og miljøhensyn i trafikkavviklingen er to av hovedmålene i NTP og er et fokusområde i EUs 7. rammeprogram. Norges Forskningsråd 15

16 I forbindelse med flytransport og i havnene er det allerede etablert omfattende sikkerhetsløsninger. Hvilke behov / krav vil komme innen resten av transportsektoren? Hvordan vil dette påvirke utformingen av transportnettverk og terminaler? Transportsystemer er utsatt for feil eller hendelser som gjør leveransedyktigheten mer eller mindre usikker. Hvordan kan transport sikres og gjøres mer forutsigbar? ITS kan bli et viktig hjelpemiddel i forbindelse med overvåking av farlig gods. Hvordan kan det oppnås synergi mellom effektivitet og miljø? I forbindelse med Samfunnssikkerhet bør det henvises til programmet SAMRISK i Forskningsrådet. Programmet løper fra 2006 til 2010 og tar sikte på å analysere og redusere usikkerhet Bruk av ITS til datainnsamling, løsninger, tjenester, informasjonsutveksling og infrastruktur ITS er definert som et eget satsingsområde, men det er viktig å se på ITS også som et verktøy for å etablere gode løsninger og tjenester på tvers av satsingsområdene og innen det enkelte hovedtema. ITS-Norge beskriver ITS i relasjon til programmets mandat med følgende illustrasjon: Bruk av IKT generelt og ITS spesielt er avgjørende for konkurranseevnen til de enkelte transportbedriftene. Eksakt kunnskap om godsflyten, evnen til å optimere transportruter, lagring og distribusjon, og muligheten til å holde oppdragsgiver orientert om status på transportene vil sammen med sikkerhets- og miljøaspektet være viktig for næringens fremtid. Dette er tunge ITS-utfordringer som det vil måtte arbeides med i årene som kommer. Økt bruk av ITS / IKT vil kunne bidra til effektivisering av transportsektoren gjennom mulighetene for bedre kapasitetsutnyttelse og samordning av transportbehov. Dette vil ha en effektiviseringsgevinst samtidig som det bidrar til en mer miljøvennlig næring. Bruk av ITS vil inngå i de aller fleste transport- og logistikkløsninger og som informasjonsinfrastruktur på tvers av transportformer og applikasjonsområder og vil dermed være en horisontal aktivitet i programmet. En del generelle IKT-løsninger vil kunne være en del av denne horisontale aktiviteten og samordning med andre programmer som for eksempel VERDIKT bør derfor kunne vurderes for enkelte prosjekter. Norges Forskningsråd 16

17 5.3 Programmets hovedtema Næringslivets avstands- og tidskostnader Ut fra de innspill som er kommet i løpet av utredningsarbeidet og de tema som prioriteres i EUs 7de rammeprogram vil vi foreslå at dette temaet benevnes Næringslivets avstands- og tidskostnader. Med en slik formulering inkluderes faktorer som påvirker fremkommelighet og mobilitet for gods- / varetransport både langs transportkorridorer og i bymiljø. Det er dermed naturlig å inkludere varedistribusjon i bymiljø som en relevant problemstilling da dette har vært et tema referansegruppen ønsker å prioritere. Avstands- og tidskostnader gjelder ikke bare for godstransport. Forretnings- og tjenestereiser utført av næringslivet er omfattende men det er liten kunnskap om denne typen transporter og det er naturlig å integrere disse problemstillingene innenfor samme tema. Ut fra mandat, prioriteringer i referansegruppen m.m. synes følgende tema å være viktige når det gjelder avstands- og tidskostnader. Det understrekes at de punkter som er angitt nedenfor ikke setter en grense for hva programmet kan omfatte, men gir eksempler på tema som utredningsarbeidet har konkludert med er viktige: Transport i Norge, til og fra Europa og globalt Det må utvikles nasjonale og internasjonale transportkorridorer som gir best mulig effektive, sikre og miljøvennlige forsyningskjeder. Transportkorridorene må inkludere ulike transportformer og nettverk mellom disse. Hvordan overvinnes ulemper med lange avstander til/fra markedet? Reduksjon av parallelldistribusjon kan bidra til en mer effektiv og miljøvennlig transportnæring. Hvordan fungerer næringslivets transporter i fremtiden? Hva kan gjøres i dag som kan bidra til gode løsninger om 50 år? Bylogistikk Utfordringene knyttet til bylogistikk er å få til en bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk effektiv bydistribusjon. Dette innebærer behov for kunnskap om hvordan bymiljø, arbeidsmiljø og lønnsomhet kan bedres. I bymiljø fremheves vanskelige varemottak (adkomst, plassering, utforming og organisering av arbeidet) som en flaskehals. Hvilke virkemidler kan benyttes for å bedre dette? Forretnings- og tjenestereiser En vesentlig del av næringslivets transporter er personreiser i forbindelse med forretningsvirksomhet, serviceoppdrag m.m. Tilgjengelighet, fremkommelighet, forutsigbarhet og sårbarhet er minst like viktige for disse som for godstransporten. Det er i dag begrenset kunnskap om hva slags typer forretnings- og tjenestereiser som gjøres, omfanget av hver av disse, hvor og når disse reisene skjer, bruk av transportmidler, konsekvenser av driftsforstyrrelser m.m Framkommelighet, forutsigbarhet og trafikkstyring Spesielt i byområder lider transportnæringen (sammen med alle andre) av kødannelser og forsinkelser og dermed uforutsigbare rammebetingelser for sin drift. Norges Forskningsråd 17

18 5.3.2 Integrerte forsyningskjeder Overskriften gitt av SD: Bidra til å overføre gods fra veg til sjø og bane, sammenfaller med en av målsetningene i EUs 7. rammeprogram. Overskriften kan allikevel oppfattes som nedprioritering av vegtransport hvilket kan gi feil signaler. Det foreslås derfor at overskriften endres til: Integrerte forsyningskjeder. Dette uttrykker ønske om en bedre utnyttelse av de muligheter som ligger i transport på sjø og bane og utvikling av dør til dør transport hvor flere transportformer inngår. Ut fra mandat, prioriteringer i referansegruppen m.m. synes følgende tema å være viktige når det gjelder integrerte forsyningskjeder. Det understrekes at de tema som er angitt nedenfor ikke setter en grense for hva programmet kan omfatte, men gir eksempler på tema som utredningsarbeidet har konkludert med er viktige: Kystens transportutfordringer til lands og til vanns En stor del av råstoff- og vareproduksjonen i Norge skjer langs kysten som er langstrakt og tynt befolket og med en fragmentert transportinfrastruktur. Hvordan kan vi bedre utnytte de mulighetene som ligger i samspill mellom ulike transportformer? Prognoser viser at det i årene fremover er ventet en økning i transportbehovet som vil medføre en kraftig økning i antall lastebiler på vegene hvis ikke alternative transportformer utvikles. Hvilke alternativer finnes og hvilken kapasitet vil ulike transportalternativer kunne tilby? Hva er sammenhengen mellom transportinfrastruktur og regional vekst? Til sammen gir disse og andre faktorer et bilde av problemstillinger og muligheter som vi må få mer kunnskap om og utvikle gode løsninger for. Fremtidige løsninger vil blant annet måtte utvikle gode transportkorridorer med høy konsentrasjon av gods Økt bruk av sjø og bane hva er brukernes valgsituasjon? I EU har nærsjøfart en like stor vekst som vegtransport. For at dette skal kunne utvikles videre kreves effektive terminaler og transportkjeder som kan konkurrere på dør til dør basis. Økt bruk av jernbane- og sjøtransport står høyt på dagsorden i EU og Norge vil kunne dra fordel av aktiv deltagelse i den europeiske forskningen på dette feltet. Målet om å overføre gods fra veg til sjø og bane slik det er angitt i SDs mandat og i EUs 7. rammeprogram har lenge vært på den transportpolitiske agendaen uten at det tilsynelatende har skjedd mye. Det bør stilles spørsmål om hvorfor man tidligere ikke har oppnådd mer. Bør virkemidlene revurderes i forhold til tidligere initiativer? Identifikasjon av flaskehalser som hindrer økt bruk av intermodale transportsystemer er et viktig forskningstema. I Norge konkurrerer person- og godstransport om kapasiteten på jernbanen. Det er behov for økt kunnskap om konkurranseflatene innen person- og godstransport og om de samfunnsøkonomiske konsekvenser av godstransport på veg og jernbane. Reflekterer dagens tilskuddsordninger innen jernbanesektoren de mål man ønsker å arbeide for? Hvordan kan ERTMS (European Rail Traffic Management System) utnyttes og hvilke gevinster kan det gi? Norges Forskningsråd 18

19 For aktørene som konkurrerer på sporet eller ønsker å etablere nye tilbud er det av avgjørende betydning å bli betjent av en terminaloperatør eller å ha egen terminal. Den som kontrollerer godsterminalene, kontrollerer markedet. Dette skaper behov for forskning om hvordan infrastrukturbegrepet bør utvides slik at det også rommer flere typer infrastrukturanlegg. For å øke bruken av sjø- og banebasert transport er det en forutsetning at de som tar beslutningene om transporter kjenner til hvilke muligheter som finnes og hvilke betingelser som gjelder for de ulike alternativene. Det er i dag ulike rammebetingelser for ulike transportformer som i en del tilfeller gjør det vanskelig, tidkrevende og / eller kostbart å få til ønskede endringer. Det er blant annet påpekt at avgiftssystemet ikke er nøytralt med hensyn på transportform og kan dermed hindre en ønsket utvikling. Transportbrukernes beslutningssituasjon må kartlegges og danne grunnlag for de virkemidlene som er nødvendige for å oppnå målsetningen om økt bruk av sjø- og jernbanetransport Effektive terminaler og transportnettverk Det pågår diskusjoner flere steder i Norge om lokalisering av godsterminaler. Lokalisering av terminaler gjøres med svært lange tidshorisonter så det kan være interessant å se på behovene knyttet til slike terminaler på års sikt. Hvordan bør myndighetenes rolle være med hensyn på styring, eierskap og utvikling av fremtidens terminaler? Utforming av terminaler for å imøtekomme kravene til effektiv omlasting mellom ulike transportformer er essensielt for å nå målene om økt bruk av sjø- og banebasert transport. Organisasjon og utnyttelse av ITS er to viktige stikkord i denne sammenhengen. Terminalene inngår som knutepunkter i transportkjedene og må planlegges med det som utgangspunkt. Her vil også ny teknologi og enkel informasjonsutveksling på tvers av transportformene bidra positivt Flaskehalser Hvilke flaskehalser finnes innen transportkjedene? Hva kan gjøres for å fjerne disse eller redusere virkningen av dem? Hva er det som hindrer økt godstransport på bane og sjø? Er det kapasitet, avgiftssystem, mangel på helhetlig transportnettverk og effektive terminaler, mangel på samordning av informasjonsutveksling, privatisering og utenlandske oppkjøp eller andre forhold som hindrer en ønsket utvikling? Hvilke barrierer og flaskehalser hindrer etablering av nye jernbanebaserte logistikktjenester i nye markeder. Flaskehalser kan for eksempel være mangel på kunnskap om konkurranse, om mulige alliansepartnere, politisk vilje (herunder kunnskap om muligheter), investeringsbehov og / eller kompetansebehov? Intermodale løsninger og infrastruktur på tvers av transportformene For å få til økt transport av gods på sjø og bane, kreves det logistikksystemer med merking og sporing av gods og standardiserte meldingsformater ved utveksling av data mellom transportører, speditører og brukere uavhengig av transportform. Deler av dette området er mer utvikling og standardisering enn forskning, men det vil ha stor nytteverdi for å få til økt bruk av transport på sjø og bane. Tidligere er det bevilget vesentlige ressurser til utvikling av ARKTRANS som er en modell for utveksling av data på tvers av Norges Forskningsråd 19

20 transportformene. Det foreslås at det som en del av dette programmet kan gis støtte til demonstrasjonsprosjekter som viser konkret bruk av ARKTRANS. For dette punktet stilles det ikke krav til forskningsinnhold Smartere transporter Smartere transporter er både en horisontal aktivitet som vil påvirke alle temaene nevnt ovenfor og en egen hovedsatsing. Det har blitt reist spørsmål om ITS bør være et eget forskningsfelt i programmet i tillegg til å være en horisontal aktivitet. Det anbefales sterkt at dette tas med da ITS har sin forankring i transportsektoren. ITS baserer seg i stor grad på utnyttelse og samordning av ny teknologi anvendt spesielt for å løse transportrelaterte problemstillinger og gi muligheter for nye og forbedrede løsninger. ITS baserer seg hovedsakelig på kunnskap om behov innen transportsektoren. Forskning som retter seg mot IKT på generell basis, vil derfor ikke i tilstrekkelig grad kunne dekke behovet innen transportsektoren. Ut fra mandat, prioriteringer i referansegruppen m.m. synes følgende tema å være viktige når det gjelder smartere transporter. Det understrekes at de tema som er angitt nedenfor ikke setter en grense for hva programmet kan omfatte, men gir eksempler på tema som utredningsarbeidet har konkludert med er viktige: Ikke-tekniske løsninger Ikke-tekniske løsninger kan omfatte forskning knyttet til å forstå sammenhengene mellom virkemidler og konsekvenser innen transportsektoren. Slik forståelse kan benyttes til å utvikle bedre trafikkmodeller, planleggingsverktøy, transportrelaterte databaser og applikasjoner Trafikkledelse Innhenting av informasjon om trafikkbildet, knytning mot trafikkstatistikk, trafikkstyring og trafikantinformasjon er kombinasjon av kunnskap om trafikk og bruk av ITS til å lage applikasjoner som kan bidra til bedre fremkommelighet og forutsigbarhet samtidig som man vil kunne bidra til bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur Virkninger ved bruk av ITS Kunnskap basert på informasjon fra transport og trafikkavvikling kan benyttes til å lage systemer og påvirke trafikken gjennom styring og informasjon. Dette gjøres allerede i stor skala men vil øke sterkt i årene fremover. De store konsekvensene ITS har og vil få for samfunnet generelt, for næringslivet og folk flest, gjør at ITS internasjonalt er definert som et eget fagfelt (med tilhørende FoU). Som en del av dette bildet er det av stor interesse å kunne se på hvilke virkninger bruk av ITS kan ha. Innføring av ITS vil gi tilgang til mye ny informasjon. Det må sikres at denne utviklingen ikke innvirker negativt på de overordnede målene om en effektiv, sikker og miljøbevisst transportsektor. Økt tilgang på informasjon må ikke virke forstyrrende på sjåføren, bryte den enkeltes private sfære, eller medføre at viktig informasjon drukner i mengden. I tillegg til å se på de generelle virkningene av ITS er det behov for å se spesielt på hvordan ITS kan bidra til å effektivisere næringslivets logistikk Sporing Sporing av gods er et viktig virkemiddel innen logistikk både når det gjelder overvåking og kontroll, men også i forhold til å kunne gi brukerne detaljert status om enkelttransporter. Norges Forskningsråd 20

21 Sporing er en av flere muligheter til ytterligere effektivisering av godstransport og distribusjon. Sporing har også fått offentlig interesse siste året knyttet til matsikkerhet. Sporing av produkter fra produksjon av det enkelte råstoff til et ferdig produkt i matdisken er et krav som allerede er fremmet. Bruk av RFID og andre teknologier vil kunne være med å lage systemer som kan håndtere slike utfordringer Reiseliv Reiselivet i Norge utgjør 4 % av BNP, omsetter for 80 milliarder i året og sysselsetter ca mennesker, hvilket utgjør 7 % av den norske arbeidsstokken. Næringen er spesielt viktig i mange lokalsamfunn og gir positive ringvirkninger i det lokale næringslivet. Regjeringen har besluttet å utarbeide en nasjonal strategi for reiselivsnæringen. Arbeidet med strategien vil gjøres i regi av NHD og skal: bygge på nærhet til natur og norsk kultur og ivareta satsingen på grønt reiseliv og reislivsnæringen som distriktsnæring. Forslagene til tema innen reiseliv bygger på at: Finansiering fra NHD vurderes som en forutsetning for å inkludere Reiseliv i satsingen. Prosjektporteføljen i det nye programmet bør samordnes med arbeidet med en nasjonal strategi for reiseliv. De prioriterte tema som inngår i programmet bør i størst mulig grad ha synergi med de andre hovedtemaene i programmet. Ut fra mandat, prioriteringer i referansegruppen m.m. synes følgende tema å være blant de viktigste når det gjelder reiseliv. Det understrekes at de tema som er angitt nedenfor ikke setter en grense for hva programmet kan omfatte, men gir eksempler på tema som utredningsarbeidet har konkludert med er viktige: Den reisendes informasjonsbehov En reisende i Norge har behov for mye og svært ulik informasjon underveis som for eksempel om aktiviteter og begivenheter, hoteller, transport osv. Dette er bare i liten grad forsøkt samordnet i dag. Det bør være mulig å innhente, samle, strukturere og presentere ønsket informasjon i henhold til brukernes ønsker og / eller hvor han befinner seg, basert på moderne tjenester knyttet til internett, navigasjonssystemer, mobiltelefoner med GPS osv. Det vil etter hvert komme nye tjenester og produkter (satellittsystemer, reiseplanleggere etc.) som gjør at nødvendig infrastruktur kan etableres og da må innholdet i slike tjenester bli bedre Relasjoner mellom reiseliv og annen transportrelatert virksomhet Reiseliv har grenseflater mot andre typer transport som godstransport, forretningsreiser, arbeidsreiser osv. Hvordan kan tilbudene best utformes for å ivareta et samlet behov? Hvordan kan man håndtere konflikter mellom reiselivets ønske om reiseopplevelse og transportnæringens behov for effektive reiser? Hvilke synergier finnes det mellom reiseliv og andre transportbehov? Hva er de reisendes behov knyttet til de enkelte transportformer og konsekvensene ved driftsforstyrrelser? Hurtigruta er Norges mest kjente reiseopplevelse samtidig som den er eneste transportmiddel for gods og personer i mange lokalsamfunn. Hurtigruta er allikevel ikke økonomisk lønnsom. Hvordan kan et slikt unikt tilbud utvikles til å bli et lønnsomt og enda bedre produkt? Norges Forskningsråd 21

22 Transportforskningens bidrag til næringsutvikling Hva er det reiselivsnæringen oppfatter som kritisk med hensyn på transportinfrastruktur og reisetilbud? Hvilke rammebetingelser knyttet til transportsektoren er viktige for at det skal kunne etableres og drives tiltrekkende og lønnsom næringsaktivitet innen reiselivsbransjen? Hvilke konkurranseflater gjelder, hva er konkurranseparametrene og hvordan kan disse påvirkes? Norges Forskningsråd 22