Næringslivets transporter og ITS (SMARTRANS)

Transkript

1 Næringslivets transporter og ITS (SMARTRANS) Programplan Sammendrag Et utredningsarbeid som ble gjennomført i 2006 la grunnlaget for Samferdselsdepartementets bevilgning til et eget program kalt Næringslivets transporter og ITS med oppstart fra Forskningsrådet har gitt det akronymet SMARTRANS. Programmet har i startåret et budsjett på 21,7 mill. kroner hvorav Fiskeri- og Kystdepartementet og Nærings- og Handelsdepartementet bidrar med en liten andel. Programmet retter seg mot transportnæringen med deres brukere og interesseorganisasjoner, FoU-miljøer og myndighetene. Programmets overordete mål er mer effektive og bærekraftige transportløsninger og transportnæringer og skal bl.a. bidra til reduserte avstands- og tidskostnader for næringslivet. Programmet skal også være en pådriver for bedre koordinert og mer synlig næringsrettet transportforskning i Norge. Bakgrunn Næringsrettet transportforskning har i de siste årene blitt organisert som en integrert del av andre mer omfattende innovasjonsprogrammer i Forskningsrådet. Samferdselsdepartementet (SD) har ved flere anledninger tatt til orde for et eget dedikert forskningsprogram, bl.a. i Strategi for tele- og transportforskningen :. vil Samferdselsdepartementet særlig prioritere forskning rettet mot sikkerhet, næringslivets transporter, IKT-bruk og miljøeffektiv transportteknologi. Samferdselsdepartementet vil i samråd med bl.a. Forskningsrådet vurdere muligheten for å etablere et transportforskningsprogram, som i første rekke rettes mot næringslivets transporter og intelligente transportsystemer Samferdselsdepartementet ga ved starten av 2006 Norges forskningsråd i oppgave å utarbeide en rapport som kunne danne grunnlaget for et nytt forskningsprogram rettet mot næringslivets transporter og ITS. I SDs mandat het det bl.a.: Programmet skal innrettes slik at både næringslivet, brukerne og myndighetene får tilført relevant kunnskap og kompetanse innenfor følgende temaer: Norges forskningsråd/ Telefon All post og e-post som inngår i Kindly address all mail and The research Council of Norway Telefaks saksbehandlingen, bes adressert to the Research Council of Norway, Stensberggt. 26 post@forskningsradet.no til Norges forskningsråd og ikke not to individual staff. Postboks 2700 St. Hanshaugen til enkeltpersoner. NO-0131 Oslo Org.nr

2 - Redusere næringslivets avstandskostnader o Logistikkløsninger og tjenester o Transportløsninger og tjenester - Bidra til å overføre gods fra veg til sjø og bane o Fremme intermodale transportløsninger o Effektiv bruk av terminaler - Smartere transporter, for å bidra til sikker, mer miljøvennlig og effektiv transport o Utvikling og implementering av ITS på tvers av transportsektorene og innen den enkelte sektor Næringslivet er avhengig av en velfungerende persontransport. Derfor skal programmet også inkludere problemstillinger som bl.a. dreier seg om betydningen av forretnings- og tjenestereiser. Programmet bør planlegges slik at hele spennet fra forskerinitierte prosjekter til demonstrasjonsprosjekter kan støttes. SD forventer at et nytt program har en tydelig internasjonal orientering og at det skal legges opp til forpliktende samarbeid, bl.a. i regi av ERA NET Transport. Programmet skal også være en plattform for norske initiativ i EUs rammeprogrammer. Et utredningsarbeid ble gjennomført i tiden mars til september 2006 og dette var grunnlaget for Samferdselsdepartementets bevilgning høsten 2006 til et eget program kalt Næringslivets transporter og ITS. Forskningsrådet har gitt det akronymet SMARTRANS. Programmet er rettet mot næringstransport og inkluderer dermed ikke persontransport utover hva som er beskrevet med hensyn på forretnings- og tjenestereiser. Samtidig vil for eksempel fremkommelighet i byområder ofte være felles for person- og næringstransport og dermed kunne dekkes av programmet så lenge det dreier seg om konsekvenser for varetransport. Programmet skal dekke ITS (Intelligente transportsystemer og tjenester) dersom dette er koplet til transport- og logistikkutfordringer. Programmet kan på den annen side finansiere transport- og logistikkprosjekter uten at ITS nødvendigvis er en del av satsingen. En viktig intensjon med programmet er å virke som en drivkraft for bedre koordinering av Forskningsrådets aktiviteter og programmer innen transportområdet. De viktigste programmer i Forskningsrådet som grenser opp mot SMARTRANS er: 2

3 MAROFF - Maritim virksomhet og offshore operasjoner. Gjennom en sterkt økt FoUinnsats skal den norske maritime klynge styrke sin internasjonale konkurranseevne og bidra til økt verdiskaping i Norge. Den maritime klyngen, offshorenæringen og havbruk henger næringsmessig sammen, og leverandører betjener ofte alle tre. Det forventes å ligge betydelig synergi mellom disse tre forretningsmessig, teknologi-messig og kunnskapsmessig. RISIT Risiko og sikkerhet i transportsektoren. RISIT har som mål å frembringe kunnskap som kan gi en bedre forståelse av transportrisiko og et bedre grunnlag for risikohåndtering innenfor transportsektoren. Programmet avsluttes i RENERGI Fremtidens rene energisystem. RENERGI samler både den grunnleggende forskningen, den anvendte teknologiske forskningen og den samfunnsmessige forskningen. Det nye programmet skal legge til rette for forskning både i et langsiktig (30 år) og et kortsiktig (5-10 år) perspektiv. VERDIKT - Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT. VERDIKT er Forskningsrådets store program på IKT. Programmet retter seg mot IKT-basert samhandling i bred forstand. BIA Brukerstyrt innovasjonsarena. Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) finansierer ambisiøse forsknings- og utviklingsprosjekter. Programmet skal fremme norsk næringslivs evne, vilje og motivasjon til forskningsbasert innovasjon i verdensklasse, og dermed utløse omfattende nye FoU-satsninger i norsk næringsliv. Næringsrettet transportforskning var i 2006 en del av BIA. Prosjektadministrasjonen skal sørge for relevant kontakt med disse programmene og eventuelle andre programmer i Forskningsrådet som måtte være aktuelle. Det er også en intensjon med programmet å ha god dialog og samordning med andre relevante programmer i Norge og internasjonalt. De viktigste av disse er: Program for overordnet transportforskning (POT) i regi av Samferdselsdepartementet Statens vegvesens etatsprosjekt Næringslivets transporter ERA-NET Transport (SD er norsk medlem) EUs 7. rammeprogram Samordningen med de tre første er sikret gjennom sammensetning av programstyret ved at representanter fra Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen deltar. I tillegg innehar programkoordinator for SMARTRANS rollen som nasjonal kontaktperson i forhold til EUs 7. rammeprogram innen landbasert transport. Annen relevant internasjonale aktivitet som for eksempel de øvrige ERA-NET programmene, teknologiplattformene (ERRAC, ERTRAC, 3

4 EIRAC, WATERBORNE m.fl.) og andre programmer og aktiviteter er det også viktige for programmet å forholde seg til. Innen EUs 7. rammeprogram er det transportprogrammet som er det mest relevante, men det vil også være viktig overlapp med IKT og Energi-programmene. SMARTRANS er lagt parallelt i tid med EUs 7. rammeprogram. Der er også viktig for programmet å ha god kontakt med forskningsaktivitet innen Jernbaneverket, Kystverket, Avinor og annen aktivitet i Statens vegvesen. Perspektiver for forskningen innen programmets tema Det er ikke gjennomført noen foresight- / scenariestudier i forkant av etableringen av SMARTRANS. Det ble under utredningsarbeidet i 2006 foreslått et tema med tittel: Næringslivets transporter - scenario 2057 som ble anbefalt vurdert nærmere i forbindelse med en fremtidig utlysning. Det er gjennomført flere foresightstudier innen programmets tema i Europa og disse inngår blant annet i forarbeidet av EUs 7. rammeprogram som løper parallelt med SMARTRANS. Fra utenlandske studier og fra utredningsarbeidet i 2006 synes følgende langsiktige perspektiver å være blant de mest relevante for SMARTRANS: Vi har i dag begrenset kunnskap om vareflyten i Norge og over grensene og om hvordan ulike rammebetingelser påvirker transportbrukernes valg av transportformer. Det kraftige fokuset på miljøeffekter generelt og transportbransjens bidrag til klimagasser spesielt, medfører at det etter all sannsynlighet gradvis vil komme internasjonale avtaler og lovgivning som vil endre mange av transportbransjens rammebetingelser i årene som kommer. Et eksempel er at Norge i dag sender fisk til Kina for foredling hvorpå den sendes tilbake for salg på det norske markedet. Hvis transportkostnader øker f. eks. i form av miljøavgifter eller andre restriksjoner, vil det kunne gjøre det mer lønnsomt å foreta foredling lokalt. Forskning som belyser trender og utviklingsmuligheter for transportbransjen vil i dette perspektivet være av interesse. I tillegg til utslipp av klimagasser er transportbransjen en vesentlig bidragsyter til utslipp av andre miljøskadelige stoffer, støy og redusert fremkommelighet. Også her vil prismekanismer, lovendringer og internasjonale avtaler kunne medføre kraftige endringer i bransjens rammebetingelser og dermed kunne medføre nytenkning i forhold til dagens transportbehov. Bruk av ny teknologi vil kunne gjøre transportbransjen mer effektiv og mer miljøvennlig. 4

5 Å kunne utnytte ny teknologi og forstå effekter av slik teknologi vil være viktig kunnskap programmet må bidra med. Gjennom vår geografiske beliggenhet og våre avtalemessige relasjoner til EU vil den europeiske utviklingen innvirke svært sterkt på de rammebetingelser som transportnæringen vil måtte forholde seg til. Den pågående globaliseringsprosess bidrar til at det produseres mer varer utenfor Europa og dette medfører nye transportveier og økt mengde transporterte varer. Det pågår også en sterk restrukturering i transportbransjen med faktorer som sentralisering, lagerlokalisering og eierstruktur. Dette gir kraftige føringer for transportbehov og transportorganisering. I kjølvannet av den tekniske utviklingen innen teknologi og løsninger skjer det en gradvis internasjonal harmonisering av utstyr, løsninger og prosedyrer. En slik interoperabilitet på tvers av landegrenser og selskapsgrenser medfører en kontinuerlig effektivisering av transportene samtidig som den bidrar til å uthule lokale monopoler. Den teknologiske utvikling kombinert med de stadig raskere skiftene i næringsstrukturen vil medføre endringer i behov og muligheter som skjer hurtigere enn myndighetenes rammebetingelser er i stand til følge opp. Det må derfor forventes et etterslep på myndighetssiden som vil kunne virke begrensende på transportbransjen. Disse langsiktige perspektivene er viktige rammebetingelser som forskningen i programmet må forholde seg til. Mål og målgrupper for programmet Programmets overordnet mål: Mer effektive og bærekraftige transportløsninger og transportnæringer. Prosjektene som gjennomføres skal bidra til kompetanse og løsninger som ser på det samlede transportbehovet fra dør til dør, vurdere alternative transportformer inklusive intermodale muligheter og bidra til et bedre miljø. Programmets delmål: Bidra til reduserte avstands- og tidskostnader for næringslivet. Bidra til vesentlig bedre kunnskapsgrunnlag om varetransporten. Kunnskapsgrunnlaget skal gi bidrag til utdannelse innen transportrelaterte fag på høgskole og universitetsnivå og gi bedre grunnlag for offentlig planlegging av infrastruktur, regelverk og rammebetingelser. 5

6 Øke bevisstheten om hvilke alternative transportmuligheter som er tilgjengelige, inklusiv intermodale valgmuligheter. Gi grunnlag for optimal bruk av transportmidler og transportinfrastruktur gjennom hele transportkjeden ved økt bruk av ITS Synliggjøre miljøvirkninger og prioritere løsninger som gir både effektivisering og miljøgevinster. Utvikle en prosjektportefølje der halvparten av prosjektene på sikt skal har internasjonalt samarbeid. Være en pådriver for bedre koordinert og mer synlig transportforskning i Norge. Målgruppene for programmet er Transportnæringen, brukere av transporttjenester og deres interesseorganisasjoner FoU-miljøer og andre kompetansemiljøer Myndigheter Forskningen som gjennomføres skal være relevant for målgruppene og gi målbare resultater. Programmet skal ha god dialog med næringens egne organisasjoner og sentrale aktører innen programmets målgruppe slik at programmets aktiviteter er godt kjent i hele programmets målgruppe, og at transportbransjens egne utfordringer og muligheter synliggjøres og innarbeides i programmets prioriteringer over tid. Status og utfordringer Transportbransjen i Norge er tradisjonelt ikke forskningsorientert. Det er derfor en utfordring å motivere næringslivsaktører til å delta aktivt i forskningsprosjekter og bruke forskningsresultater som en naturlig del av bedriftenes forretningsutvikling. Dette representerer både en kommunikasjonsutfordring og en serviceutfordring for programadministrasjonen og programstyret. Det er i utredningsdokumentet for programmet gitt en oversikt over forskningsaktivitet innen programmets interesseområder, men det eksisterer i utgangspunktet ingen fullgod oversikt over kunnskapshull og forskningsfronten nasjonalt og internasjonalt. I første del av programmet vil det derfor gjennomføres en faktainnsamling for å identifisere kunnskapshull relevante for programmet. Programstyret vil vurdere å følge opp dette med en kunnskapsinnhenting for å få en mer helhetlig kunnskapsoversikt innenfor programmets tema En slik kunnskapsinnhenting vil kunne gi 6

7 Bedre kunnskap om forskningsfronten innen programmets satsingsområder Nyttegjøring av relevante resultater fra internasjonal forskning til brukere i Norge Eksempler på forhold som kan belyses i en slik kunnskapsinnhenting: Fremskaffe bedre kunnskap om forskningsfronten i Norge og internasjonalt for de tema programmet tar opp. Fremskaffe grunnlagsinformasjon av spesiell interesse som for eksempel statistisk informasjon om godsstrømmer og lignende. Innhente og formidle resultater fra internasjonal forskning til brukere i Norge. Dette vil kunne gi programstyret bedre kunnskapsgrunnlag til prioriteringer videre i programmet og dessuten kunne gi synlig nytteverdi for brukeren på et tidlig stadium i prosjektet. En slik faktainnsamling ble etterlyst i forbindelse med utredningsarbeidet i 2006, men kunne ikke gjennomføres innen utredningens ramme. Prioriteringer Programmets egenart og startgrunnlag P.g.a. manglende helhetlig oversikt over kunnskapsnivået nasjonalt og internasjonal innen programmets interesseområder, vil programmet innledningsvis vurdere å prioritere aktiviteter som tar sikte på å etablere en slik oversikt (ref avsnittet ovenfor om status og utfordringer). Når det gjelder finansiering av FoU-prosjekter, skal programmet prioritere prosjekter som adresserer følgende områder: Reduserte avstands- og tidskostnader på grunn av lange avstander i Norge og til / fra våre markeder og de daglige fremkommelighetsproblemer som gjelder spesielt i byområdene. De integrerte forsyningskjedene fra råvare til ferdig produkt hos forbruker med vekt på økt bruk av sjø og bane og muligheter knyttet til intermodale transporter. Utvikling av smartere transportløsninger hvor økt bruk av intelligente transportsystemer og tjenester, ITS, er et viktig virkemiddel. Utvikle beslutningsgrunnlag for myndighetene med hensyn på infrastruktur, regelverk og rammebetingelser. Prosjektene skal spenne vidt fra forskerinitierte prosjekter til demonstrasjonsprosjekter. Programmet skal ha en tydelig miljøprofil og legger opp til et forpliktende internasjonalt samarbeid i prosjektene. Programmet skal legge til rette for deltakelse i ERA-NET Transport. 7

8 Programmet skal ta opp i seg og vurdere virkningene av politiske beslutninger. Programmet prioriterer brukerrelevant forskning og tilstreber en balanse i søknadstypene som følger: Brukerstyrte prosjekter (ca 50 %), Kompetanseprosjekter med brukermedvirkning (ca 25 %) og Forskerinitierte prosjekter (ca 25%). Seleksjon av prosjekter Forskningsrådets system for seleksjon av prosjekter skal benyttes og verdiskapingspotensial og samfunnsøkonomisk nytteverdi være blant de viktigste seleksjonskriteriene. Rene utviklings- og demonstrasjonsprosjekter må håndteres spesielt da systemet ikke har en fullgod evaluering av disse. Utover seleksjon i relasjon til programmets mål og de spesifikke føringer i utlysninger, vil evaluering av søknader legge spesiell vekt på følgende: Søkere må tydeliggjøre og begrunne behovet for de resultatene som prosjektet beskriver. Det vil kreves en beskrivelse av miljøaspekter ved det enkelte prosjekt. Det vil stilles krav til det enkelte prosjekt i forhold til å spre informasjon om resultatene fra prosjektet. Programmet skal gi åpning for å innvilge søknader som ikke på en fullgod måte treffer programmets / utlysingens intensjon hvis prosjektforslaget ellers anses som svært godt ( wildcard ). Budsjett Det er for 2007 bevilget 21,7 mill kr til programmet. Av disse er 20 mill bevilget fra Samferdselsdepartementet, 1 mill fra Fiskeri- og Kystdepartementet og 0,7 mill fra Nærings- og Handelsdepartementet. Styrets mål er at de årlige bevilgninger økes til NOK 30 mill pr. år. For å oppnå dette skal det også innledes god dialog med andre departementer enn de departementene som innledningsvis finansierer programmet. For planleggingsformål antas bevilgninger fra departementene å ligge på samme nivå som i Det legges opp til to-tre utlysinger i 2007 og en i de påfølgende år. Med en gjennomsnittlig prosjektvarighet på 3 år, vil årlige bevilgninger knyttet til hver utlysing bli på NOK 5-9 mill, uten økning i budsjettet. P.g.a. sen oppstart av nye prosjekter i 2007, har programmet en utfordring i å unngå for store overføringer fra år til år i programmets innledende fase. Hvis man fordeler midlene jevnt over programperioden vil det bli nokså betydelige overføringer de første to årene for å få til en god 8

9 kontinuitet i de påfølgende år. Programstyret vil vurdere tiltak for å redusere overføringene, bl.a. ved å igangsette en tidsbegrenset kunnskapsinnhenting (faktainnhenting) og tilrettelegging av resultater fra internasjonal forskning med start høsten Internasjonalt samarbeid Programmet skal ha klar internasjonal vinkling og programmet har følgende internasjonale mål: Programmet skal være en plattform for norske initiativ i EUs 7. rammeprogram Norge er med i ERA-NET Transport og det skal være en kontinuerlig samordning / informasjonsutveksling mellom SMARTRANS og ERA-NET Transport. Programmet skal legge til rette for felles utlysning og samfinansiering med ERA-NET Transport. Programmet skal oppmuntres til deltakelse i internasjonale prosjekter og prosjekter hvor utenlandske bidragsytere deltar i norske prosjekter. Halvparten av prosjektporteføljen skal på sikt innebære internasjonalt samarbeid. Det skal oppmuntres til presentasjon av resultater fra programmet og prosjekter i regi av programmet i internasjonale fora. Kommunikasjon informasjon og formidling Programmet har en stor kommunikasjonsutfordring i forhold til transportbedriftene og deres organisasjoner da disse tradisjonelt ikke er forskningsorienterte. Det er derfor en utfordring å motivere næringslivsaktører til å delta aktivt i forskningsprosjekter og være synlig på en effektivog serviceorientert måte. Det er essensielt at de resultatene prosjektene frembringer, blir formidlet til relevante brukere og at det oppmuntres til å ta disse i bruk. Dette må ha høy prioritet ved gjennomføringen av SMARTRANS. Programmet skal bl.a. implementere følgende virkemidler knyttet til kommunikasjonsaktiviteten: Det avsettes egne midler / ressurser hvert år til kommunikasjonsarbeidet. Det skal utarbeides en egen kommunikasjonsplan for programmet med klare mål og virkemidler. Informasjonsarbeidet skal gjennomføres i tett samarbeid med Forskningsrådets informasjonsmedarbeidere, og med aktører i programmets målgruppe. Det stilles krav til det enkelte prosjekt med hensyn på formidling av resultater både i Norge og internasjonalt gjennom publisering av artikler og deltagelse på konferanser etc. Programmet skal ha en god hjemmeside med nyhetsformidling til potensielle brukere som en viktig målgruppe. Hjemmesiden skal utvikles til en hjemmeside for 9

10 Næringsrettet transportforskning i Norge. Programmet skal gjennomføre regelmessige konferanser der brukere, forskere, transportetater, departementer og samferdselspolitikere har muligheten for å bli orientert og gi innspill til videre arbeid. Programmet legger opp til å orientere om aktiviteter og resultatene på de viktigste eksisterende nasjonale og internasjonal fora som allerede finnes innen transportsektoren. Dette inkluderer både tidsskrifter, konferanser m.m. Programmet vil legge tilrette for at departementet / departementene kan bidra i arbeidet med å formidle hensikten med programmet og nytteverdien av prosjektene overfor det politiske miljøet og andre interessenter. Programmet og resultatene av prosjektene skal formidles ved relevante universiteter og høgskoler. Demonstratorer er gode verktøy for å vise konkret nytteverdi. Det kan vurderes å gi enkelte prosjekter tilleggsbevilgning for å fremvise konkrete resultater i form av en demonstrator e.l. Det skal sees spesielt på samordning med Statens vegvesens etatsprosjekt Næringslivstransporter som har definert et eget delprosjekt knyttet til formidling. Dette omfatter både formidling av resultater av egne prosjekter samt identifikasjon og tilgjengeliggjøring (evt. oversettelse) av prosjekter gjennomført av andre. Resultatmål og resultatindikatorer Evaluering av programmets effekter for den definerte målgruppen vil ikke kunne gjøres før etter mange års drift. Programmet har derfor utviklet en sett med resultatindikatorer som vil følges opp hvert år. Resultatindikatorene gir, som navnet sier, indikasjoner på om programmet er på rett vei. Resultatindikatorene tar utgangspunkt i delmålene for programmet som vist i tabellen nedenfor. Konkrete årlige mål for de enkelte resultatindikatorer vil besluttes av programstyret for hvert år og inngå i programmets handlingsplan for det aktuelle året. 10

11 Delmål/Resultatmål Bidra til reduserte avstands- og tidskostnader for næringslivet *) Bidra til et vesentlig bedre kunnskapsgrunnlage om varetransporten Kunnskapsgrunnlaget skal gi bidrag til utdannelse innen transportrelaterte fag på høgskole og universitetsnivå. Kunnskapsgrunnlaget skal gi bidrag til bedre grunnlag for offentlig planlegging av infrastruktur, regelverk og rammebetingelser **) Resultatindikatorer Antall finansierte prosjekter og prosjektkost med reduserte avstands- og tidskostnader som tema. Prosjektene som medregnes må kunne dokumentere konsekvenser for reduserte avstands- og tidskostnader. Kvantitative indikatorer: Antall faglige foredrag på konferanser etc. Antall produserte artikler, rapporter, bøker etc. Antall populærvitenskapelige foredrag Antall medieoppslag Vitenskapelig kvalitet: Antall finansierte doktorgradstipendiater Antall avlagte doktorgrader Publikasjoner i tidskrifter med referee Antall nye studietilbud på norske høgskoler og universiteter per år basert på SMARTRANS-prosjekter. Bidrag til eller grunnlag for nye fagplaner etc. Antall gjesteforelesninger basert på gjennomførte prosjekter. Antall dr. grader i arbeid. Antall finansierte prosjekter og prosjektkost som bidrar til bedre metoder og prosesser i offentlig samferdselsplanlegging. Antall finansierte prosjekter og prosjektkost som bidrar med ny kunnskap i offentlig samferdselsplanlegging. Antall artikler, rapporter, bøker og seminarer rettet mot det offentlige. Antall finansierte prosjekter og prosjektkost med offentlig statistikkfokus. 11

12 Delmål/Resultatmål Resultatindikatorer Øke bevisstheten om hvilke alternative Antall finansierte prosjekter og prosjektkost transportmuligheter som er tilgjengelige, med dette som tema. inklusiv intermodale valgmuligheter Antall artikler, foredrag, seminarer etc med dette som tema. Gjennom økt bruk av ITS gi grunnlag for Antall finansierte ITS-prosjekter og optimal bruk av transportmidler og prosjektkost med ITS som tema. transportinfrastruktur gjennom hele Antall nye eller forbedrede produkter, transportkjeden prosesser og tjenester basert på SMARTRANS-prosjekter Programmet skal synliggjøre miljøvirkninger Antall finansierte miljørelaterte prosjekter og og prioritere løsninger som gir både prosjektkost for dette (kombinerte) området. effektivisering og miljøgevinster Antall artikler, foredrag, seminarer etc med miljø som (del)tema. Halvparten av prosjektporteføljen skal på sikt Antall prosjekter med internasjonalt innebære internasjonalt samarbeid. samarbeid av betydning. Antall finansierte prosjekter og prosjektkost med aktivt fokus på hjemhenting av internasjonal kompetanse. Programmet skal være en pådriver for bedre Bedre koordinering: koordinert og mer synlig transportforskning i Antall koordineringsmøter og Norge koordineringsinitiativ Bedre synlighet: Antall foredrag Antall artikler Antall medie-oppslag En god nasjonal "Transportforsknings-webside" *) Det er trolig andre virkemidler enn FoU som vil ha sterkere virkning på reduserte avstandsog tidskostnader. Programstyre vil vurdere å sette i gang utvikling av metodikk for å kunne kvantifisere Norges avstands- og tidskostnader sett i relasjon til andre land og iverksette målinger over flere år. **) Programstyret vil vurdere å gjennomføre en aktivitet som over flere år måler i hvor stor grad offentlige/politiske vedtak refererer til FoU. 12

13 Organisering Programmet er etablert som et eget program innen Innovasjonsdivisjonen i Norges forskningsråd. Følgende styre er oppnevnt for programmet: Erling Sæther Ivar Christiansen Lillian Fjerdingen Olav Grimsbo Anne Sigrid Hamran Susanne Krawack Beate Storsul Kjetil Strand Gunnar Tjørve Schenker Linjegods (styrets leder) ITS-Norge Sintef Teknologi og Samfunn Samferdselsdepartementet Oslo havn Tetraplan AS, Danmark Rema Statens vegvesen region Midt Nexans Norway AS Programmet har følgende administrasjon: Øystein Strandli Forskningsrådet - Programkoordinator Randi Basmadjian Forskningsrådet- konsulent Arild Skadsheim ViaNova TransIT innleid rådgiver og programkoordinator for programmets innledende fase 13