Knut Pappendorf Problemstilling

Transkript

1 Av Hadi Lile

2 Knut Pappendorf Problemstilling: Hvilken rolle spiller forretningsadvokater i globaliseringen? Informanter: 19 Norske og 6 tyske ( ) Snøballmetoden Observasjon

3 Spesialisering og vekst : Utviklet seg fra en tilbaketrukket profesjon til tjenesteytere som konkurrerer om kundene. Parallelt en økende tendens mot større enheter. Rettslig fagkompetanse ser ut til å være viktigste årsak. Større og vanskeligere rettslige problemer i en globalisert verden med internasjonale handelsforbindelser.

4 Vekst og forandring En viss størrelse er viktig for å vinne kontrakter Driftskostnader og stikkord som human capital er også en viktig faktor For å følge kundene ble det viktig med fusjoner og sammenslåinger over grensene. Eksempel: angloamerikanske selskaper som ville etablere seg i Tyskland Ikke like interessant å etablere seg i Norge (s. 157) Hurtige forandringer: fusjoner, oppkjøp og nyetableringer. Marked for journalister.

5 Bransjespesialisering Fagspesialisering til bransjespesialisering Tilbudsmarked til kjøpsmarked Fra konfliktløser til konfliktforebygger Kunden bestemmer: Når vi skal gi gode rettslige råd til en bransje må vi ikke bare ha advokater som er supereksperter på juridiske finesser, men de må også kjenne problemene som er spesifikke for bransjen. (side 159) Økonomisk og strategisk rådgiving

6 Hvordan være best? Hard konkurranse! Gjelder å være best. Ikke mulig å operere med fastpris Illojale kunder kjøper inn det de virkelig trenger Posisjonering: Aker Brygge og Vika Rangeringer av selskap Uklart metodisk grunnlag (intervjuer) Forlag som tjener penger (partiske dommere) Ikke vanntette skott mellom annonsedel og redaktører Redaksjonene selv sier at deres undersøkelser er subjektive.

7 Advokaters makt Å ha makt betyr muligheten til å sette sin vilje igjennom i sosiale sammenhenger også når andre gjør motstand mot dette. (Maks Weber, fotnote 21) Forretningsadvokater har kunnskapsmakt. Instrumentell makt som handler om å tjene penger. Makten defineres av: a) kapital, b) eget renommé og c) kundens renommé. Som strategisk rådgiver kommer advokaten nær økonomiske maktsentra. Som styremedlem er han ikke bare rørlegger, men arkitekt. Nettverk og renommé er viktig. Sosial kapital (eller kulturell kapital) er viktig. Henvisning til Bourdieu, side 164.

8 Advokaten som kvasilovgiver Advokatens innsats kan få status som gjeldene rett gjennom lovendring eller rettspraksis Advokatfirma som utøver trykk på lovgivere. Et sentralt argument var konkurransen på det internasjonale markedet. Forslaget ble vedtatt uten diskusjon Forslaget ble bifalt eller velsignet av lovgiver? Konkurranse med lovgiver om å formulere og utforme regler for internasjonal handel. Går vi inn i advokatenes århundre? Men denne lovgivermakten er også styrt av markedet og klientenes behov. En balansering mellom å være normativt lukket og kognitivt åpen

9 Hvordan har forretningsadvokatens rolle forandret seg med økt globalisering? Stikkord fra gruppene: Behov for å være mer spesialisering. Mer spesialisering innenfor flere områder Fra konfliktløser til konfliktforebygger. Har fått en annen rolle som rådgivere framfor konfliktløsere Økt konkurranse og konkurreringspress. Man må selge seg i større grad. Må være mer oppmerksomme på media og profilen sin. Må skaffe seg en god posisjon (geografisk og strategisk). Advokaten må kunne mer enn bare juss (økonomi, teknologi, etc.). Fagspesialisering til markedsspesialisering. Tilpassing til kunden. Følger klientens behov, følger klienten til ulike land. De må forvente større samarbeid med andre firmaer i andre land. Internasjonalisering av advokatfirmaer. Må forholde seg til regler i ulike land. Må ha større kontroll på folkerett. Økte krav til språkferdigheter Kontrakter har blitt mer komplekse: Må jobbe i team Kontorgiganter: Advokatkontorene blir større I økende grad strategiplanleggere Jurister får økende makt i forhold til nasjonale lovgivere. Det personlige forholdet til klienten er borte Mer behov for regelverk (etikkregler) Advokater som blander roller (sitter i styreverv). Er forandringer det samme som globalisering? Det er kanskje like mye det nasjonale markedet som har forandret seg.

10 Oppgave Tenk deg at du jobber i et departement, og skal forberede et lovforslag. Hvilke rettssosiologiske momenter ville du legge vekt på generelt, og spesielt (dvs. i forhold til den loven du skal forberede et forslag til, f. eks. "ny røykelov ).

11 Lovforslag til røykelov Stikkord fra gruppene: Begynner med behovet for lov. Er det behov for en lov? Formålet med loven? Hensynet bak loven? Hvilken effekt skal loven ha? Hvorfor trenger vi en lov, hva er bakgrunnen? Begynne med hvordan nåværende rettstilstand fungerer. Finnes det andre alternativer enn lovregulering? Er det riktig tidspunkt. Hvordan er samfunnsutviklingen? Utrede det landskapet loven lander i. Kommer den nye loven i konflikt med andre lover (folkeretten)? Lysbryterteorien må være i bakgrunnen. En lov virker ikke av seg selv. Gjennomføring? Hvordan skal loven gjennomføres: sanksjonsmuligheter, informasjon, bøter? Hvor streng skal loven være? Skal det være en streng eller myk lov? Premiering (gullerot)? Ansvarliggjøre de som skal overholde reglene Hvem skal gjennomføre loven? Hvem er ansvarlig for hva? Hvilke kontrollinstanser skal man ha? Røyketilsyn? Hvem skal loven gjelde, målgrupper? Hvem er loven for? Hvem kan den ramme? Hvordan kommunisere ut loven/ informasjon. Kommunikasjon og informasjon om loven. Tilsiktede virkninger: bedre folkehelsen (ønsker å få slutt på røyking). Vist til antatte og beviste helsevirkninger ved røyking. Virkninger: Hvilke virkninger får den: Tilsiktede og utilsiktede. Ikke-tilsiktede virkninger: Verre kår for tobakksindustrien, dårligere omsetting for serveringssteder. Rettsutviklingen i andre land Evaluering og indikatorer for suksess. Eventuelt en forhåndsundersøkelse om tingenes tilstand før loven trår i kraft. Evaluering som problemstilling. Hvilke kriterier/ indikatorer kjennetegner suksess? Økonomien: Hvor dyrt blir dette? Økonomi og vurdering av konsekvenser. Motstridende interesser: en avveieng. Hva skal i så fall lovfestes og hvor mye rom for skjønn skal det være? Ordlyden må være gjennomtenkt

12 Behovet for en røykelov? Stikkord fra gruppene: Økt kunnskap om negative helsevirkninger. Helsebehovet er primært. Flere sammenhenger med sykdommer og røyking. Helseeffekten: som igjen fører til en økonomisk effekt. Allergikere skaper behov for regulering Endrede samfunnsforhold: Man røyker ikke bare i private hjem, men offentlig. Endringer i forhold til hvordan man omgås. Er dette et behov som kan avhjelpes ved lov? Er det andre ting enn lovregulering som kunne gjort samme nytten? Holdningskampanje? Andre skadelige ting lovreguleres ikke. Ingen lov som regulerer sukkerinntak. Skal man ivareta behovet til røykerne eller de passive røykerne? Krav på en røykfri arbeidsplass/ skadelig arbeidsmiljø. Verner de som ikke var klar over at de trengte vern. Hvor sterk eller svak er gruppene som skal beskyttes? Utilsiktede virkninger: Omsettingssvikt, folk går over til snus, varmelamper skader klima, røykere føler seg kriminalisert/stigmatisert, folk slutter å røyke. Mer satsing på uterestauranter, røykevotter og et helt nytt marked. Blir mye mer pauser for de som røyker. Utviklingen: Neste steg ift. antirøykekampanjen, økt kunnskap, rettsutvikling i andre land, hvilket landskap skal loven fungere i, Røyking er blitt lavstatus. Har det vært en rettsutvikling. Irland var først ute.

13 Hvordan å få loven til å virke? Stikkord fra gruppene: Åpenhet om prosessen. Hva er det som skal skje! Holdningskampanjer og utstrakt informasjonsarbeid. Fikk mye hjelp fra media. En lov som ble heftig debattert. Informasjon og mediedekning. Alle visste det og folk fikk tid til å forberede seg. Verdier og holdninger: Alle skal kunne delta i samfunnet. F. eks. folk med astma og allergi. Som ansatt er man tvunget til å utsettes for et helseskadelig arbeidsmiljø. Sosiale sanksjoner: Røykere stigmatiseres. Kampanjeargument: De det går ut over er ikke-røykerne, ukult å røyke. Lett å håndheve. Fornuftige sanksjoner overfor utestedene. Vedkommende som røyker blir kastet ut. Hvem skal sanksjoneres: restauranteieren eller røykerne? Lettere å håndheve ved at restauranteierne fikk sanksjonene, ikke røykerne. Det ble ryddet opp i forsøk på å finne smutthull. Tiden var moden for det. Myndighetene gikk hardt ut med en gang og stod for det de mente. De prøvde ikke å innføre det gradvis. Gjøre overgangen myk: innføre loven på våren. Tidspunkt for ikrafttredelse: på våren. Sanksjonering: En straff må svi. Må tilpasse og tilrettelegge for røykerne: Tilrettelegge for at folk skal slutte: røyketelefonen, nedsatt pris på nikotintyggis? Hvem skal håndheve: arbeidstilsynet, politiet? Mer ressurser til de som skal håndheve. Utvidet forståelse av røykings skadevirkninger og de skadelige virkningene av passiv røyking. Loven ble begrunnet medisinsk.

14 Stikkord Hva er rettssosiologi? Behov bakgrunn, samfunnsutvikling, historie? Avklaringer - Folkerettslig avklaring, erfaringer og data fra andre land? Vurderinger av utilsiktede virkninger? Hvilke faktorer må vurderes for å få loven til å virke? Evaluering: Indikatorer for suksess som kan evalueres? Hvordan studere lovens virkning?