STRATEGI- OG HANDLINGSPLAN BIOLOGISK-DYNAMISK

Transkript

1 STRATEGI- OG HANDLINGSPLAN BIOLOGISK-DYNAMISK FORENING

2 INNHOLD Visjon Forord Innledning Aktiviteter 1 LANDBRUKSDRIFT, VEILEDNING OG VIDEREUTVIKLING 1.1 Veiledning 1.2 Regelverksutvikling og Demeter-sertifisering 1.3 De biodynamiske preparatene 1.4 Fagseminarer 1.5 Birøkt 1.6 Kretsløpsjordbruk 2 REKRUTTERING, UNGDOM OG UTDANNING 1.1 BINGN 1.2 Utdanning 1.3 Praktikantformidling 3 INFORMASJON, MARKEDSFØRING, FORSKNING OG UTVIKLING 3.1 Herba 3.2 Nyhetsbrev 3.3 Nettsiden og sosiale medier 3.4 Informasjonsmateriell 3.5 Bøker og hefter for salg 3.6 Kore 3.7 Seminarer og fagdager 3.8 Samarbeidspartnere Organisasjonen Etterord: Biodynamisk landbruk et landbruk for framtida

3 VISJON Biologisk-dynamisk Forening arbeider for en livskraftig landbrukskultur som er økologisk ansvarlig, fremmer naturens mangfold og gir ernæring av høy kvalitet. Forord Dette dokumentet er Strategi- og handlingsplan for Biologisk-dynamisk Forenings virksomhet for perioden Dokumentet ble vedtatt på årsmøtet 3.mars i Biologisk-dynamisk Forening er en medlemsorganisasjon for bønder og forbrukere, stiftet i Foreningen arbeider for å utvikle det biodynamiske og økologiske landbruket i Norge. I Norge finnes det i dag 22 Demeter-sertifiserte gårder, og foreningen har rundt 500 medlemmer. Strategi- og handlingsplan er et redskap i foreningens arbeid med å skape en livskraftig landbrukskultur som er økologisk ansvarlig, ivaretar og fremmer naturens mangfold, og gir mennesker ernæring av høy kvalitet. I tillegg til Strategiog handlingsplan vil Biologisk-dynamisk Forenings arbeid bli konkretisert i årlige handlingsplaner med prioriterte arbeidsoppgaver for å nå denne planens målsetninger. Juni, 2013 Sign. Eric Brinkhof Styreleder Biologisk-dynamisk Forening 3

4 Innledning Biologisk-dynamisk Forening er en medlemsorganisasjon for bønder og forbrukere med interesse for det biodynamiske landbruket. En liten gruppe bønder, forbrukere og forskere fra mange land har lagt ned en stor innsats for å utprøve og videreutvikle den biodynamiske landbruksmetoden. Biologisk-dynamisk Forening ble stiftet i 1950, og i dag er det 26 gårder som er sertifisert som biodynamiske i Norge. På verdensbasis er biodynamisk landbruk representert i over 50 land. De biodynamiske gårdene i Norge har en sentral posisjon innen økologisk frukt, grønnsaks- og kornproduksjon, gårdssalg og lokal foredling. For eksempel er den moderne speltproduksjonen i Norden et resultat av et målrettet arbeid for aktiv bevaring av kornsorter som moderne kornforedling har trengt ut av alminnelig produksjon. De siste årene har det biodynamiske nettverket og arbeidsomfanget blitt betydelig utvidet. Biologisk-dynamisk Forening samarbeider i dag både med enkeltpersoner, organisasjoner, forskningsmiljøer og bedrifter i Norge og i Norden. Med økt arbeidsomfang og interesse følger behovet for tilføring av menneskelige og økonomiske ressurser. Foreningen arbeider målrettet med å forvalte innsatsen som utføres og også videreutvikle kvaliteten på arbeidet. Strategi- og handlingsplan har til hensikt: Å bidra til en felles bevissthet, et personlig eierskap og ansvar for de oppgavene foreningen vedtar å arbeide med. 4

5 Å skape en felles oppfattelse av oppgavenes innhold, sammenheng og krav til gjennomføring, og legge grunnlaget for prioriteringer innenfor de rammer foreningen har til rådighet. Å gi foreningen en tydeligere profil både innad og utad, og danne grunnlag for arbeidet med å finansiere virksomheten. Strategi- og handlingsplanen er en beskrivelse av de oppgavene foreningen arbeider med i dag og foreningens mål for det videre arbeidet. Hvert område er kort beskrevet med underpunkter som konkretiserer mål og tiltak. En forutsetning for å gjennomføre planen er økonomiske rammer som tilsvarer et årsverk, samt midler til daglig drift. Med utgangspunkt i Strategi- og handlingsplanen skal styret, daglig leder og arbeidsgruppene arbeide aktivt for å styrke økonomien. Planen skal evalueres og justeres til årlige handlingsplaner i forbindelse med årsmøte hvert år. Planen tar utgangspunkt i tre hovedarbeidsområder: 1 LANDBRUKSDRIFT, VEILEDNING OG VIDEREUTVIKLING Utvikle den biodynamiske driftsmetoden gjennom et tett samarbeid med bønder og forskere i inn- og utland. Bruke de eksisterende gårdene som aktive redskaper for å formidle kunnskap om biodynamisk drift. Ta vare på det biologiske mangfoldet i landbruket. Støtte gårdbrukere i å skape bevissthet om gårdens situasjon, potensial og utfordringer. 2 REKRUTTERING, UNGDOM OG UTDANNING Imøtekomme unge voksne og ungdommers behov for kunnskap og opplevelse av miljøvennlig matproduksjon. Sørge for høy kvalitet på praktikantarbeidet og få godkjent praktikantoppholdet som del av en formell utdannelse. Styrke kontakten mellom erfarne bønder og praktikanter/unge voksne. Støtte initiativer som omhandler opprettelse av utdanningstilbud innen det biodynamiske landbruket. 3 INFORMASJON, MARKEDSFØRING, FORSKNING OG UTVIKLING Styrke kontakten til forbrukerne gjennom økt informasjon om sammenhengen mellom dyrkingsmetode, miljøpåvirkning, ernæringskvalitet og helse. Utvikle et språk som kommuniserer med de målgrupper vi ønsker å nå. Utvikle en forbrukerdialog gjennom tilbud til organisasjoner og skoler om foredrag, matkurs med mer. Øke forskningsinnsatsen på forholdet mellom dyrkingsmetode, ernæringskvalitet og helse, og formidle eksisterende og ny forskning på dette området. 5

6 1 LANDBRUKSDRIFT, VEILEDNING OG VIDEREUTVIKLING De biodynamiske gårdene står for en viktig del av dagens økologiske grønnsaks- og kornproduksjon. Det biodynamiske miljøet besitter betydelig faglig kunnskap på disse områdene som kan overføres til det økologiske landbruket. Gjennom vårt arbeid og våre samarbeidspartnere vil vi bidra til å nå regjeringens målsetning om 15% økologisk produksjon og forbruk innen Veiledning For å styrke både kunnskapen og engasjementet for den biodynamiske landbruksmetoden og den biodynamiske matkvaliteten vil vi veilede interesserte bønder i den biodynamiske landbruksmetoden, samt arrangere møteplasser og fagdager for bønder. Det overordnede målet i foreningen er å videreutvikle den biodynamiske driftsmetoden og produktkvaliteten gjennom tett samarbeid mellom bønder og forskere. I tillegg vil foreningen arbeide med å øke produksjon og omsetning av biodynamiske matvarer, og øke antall Demeter-sertifiserte gårder. Det finnes i dag 26 biodynamiske gårder i Norge, og innen utgangen av 2016 har vi et mål om å øke antallet Demeter-sertifiserte gårder til 30. For å nå målene vil Biologiskdynamisk Forening: Etablere faste lokale landbrukskretser Engasjere lokale veiledere for å gi direkte veiledning i sine områder Opprettholde landbrukskretsene, og danne nye der det ikke finnes Arrangere kurs, seminarer og fagdager om den biodynamiske driftsformen 6

7 Etablere direkte veiledning mellom nye og etablerte gårder og gjennom BINGN Samarbeide med importører, Vinmonopolet, grossister, butikker, foredlere, restauranter, slakterier og ysterier Samarbeide med VitalAnalyse for videreutvikling av kvalitetsaspektet ved biodynamiske matvarer Forutsetninger for at dette arbeidet skal gjennomføres er at det bevilges privat og offentlig økonomisk støtte til veilednings- og utviklingsarbeid, og at egeninnsats i det biodynamiske miljøet fortsetter. 1.2 Regelverkutvikling og Demeter-sertifisering Biologisk-dynamisk Forening har varemerkeregistrert Demeter i Norge, og gjennom Demeterforvaltningen samarbeider vi med Demeter International om revidering og utvikling av regelverk. Debio kontrollerer og godkjenner for bruk av Demetermerket i Norge. Gjennom denne ordningen skal Demeter-merket sikres en vid bekjentgjøring og en godkjenningsordning som tilfredsstiller offentlige krav til kontrollsystemer. I arbeidet med regelverksutvikling og sertifisering ønsker foreningen å støtte bønder som driver etter de biodynamiske prinsipper, utvikle dagens regelverk og bidra til at den biodynamiske impulsen utvikles for framtida. Som et ledd i dette arbeidet vil Biologisk-dynamisk Forening besøke alle de biodynamiske gårder i Norge og gjennomføre gårdssamtaler. Det finnes i dag produkter merket med Demeter-merket i helsekost og dagligvarekjeder, men få kjenner til dette merket som sammen med Ø-merket er symbolet for et biodynamisk produkt. I arbeidet med regelverksutvikling og sertifisering vil foreningen også kommunisere til forbrukere hva Demeter-merket betyr. Forutsetninger for å kunne arbeide med regelverksutvikling, sertifisering og forbrukerinformasjon er et tett samarbeid med Debio, Demeter International, samt biodynamiske sertifiseringsorganer og foreninger i de nordiske landene. I tillegg er økonomisk støtte til regelverksutvikling, informasjonsbrosjyrer, gårdsbesøk og dokumentasjon en sentral forutsetning. 7

8 1.3 De biodynamiske preparatene I forbindelse med preparatframstillingen for salg har Biologisk-dynamisk Forening avtale med Eric Brinkhof og Loes van Alpen om produksjon og salg av preparater. Informasjon om preparatbestilling finner man blant annet på vår hjemmeside. For foreningen er det sentralt å gjøre preparatene tilgjengelig for bønder og hagebrukere gjennom salg og veiledning, samt å etablere faglige og sosiale felleskap rundt fremstillingen av preparatene. Selve preparatframstillingen blir organisert som en fagdag for å dele kunnskapen om bakgrunn, framstilling og bruk. Med både bestillingsskjema på nett og en årlig fagdag håper vi at kunnskapen om de biodynamiske preparatene blir lettere tilgjengelige for flere. I tillegg vil vi kunne støtte og inspirere bønder og hageeiere som ønsker å bruke preparater, og stimulere bønder til å produsere egne preparater til eget behov. For å nå disse målene vil Biologisk-dynamisk Forening: Hvert år arrangere preparatdager i september. Her framstilles preparater og man fokuserer på det spirituelle aspektet i landbruket Arrangere fagdager med fokus på preparatenes virkning og bruk Utvikle og distribuere en folder med informasjon om preparatene Forutsetningen for å kunne fremstille og selge preparatene er økonomisk selvfinansiering, og tilgang på horn og andre organer. I tillegg er økonomisk støtte til fagdager og trykt materiell en sentral forutsetning. 8

9 1.4 Fagseminarer Biologisk-dynamisk Forening arrangerer fagseminarer med fokus på økologisk og biodynamisk landbruk og matkvalitet. Målet med fagseminarene er å vekke interesse for det økologiske og biodynamiske blant bønder, forskere og forbrukere. Seminarene vil gi et faglig grunnlag for utvikling og forståelse av det biodynamiske landbruket og bidra til en god kommunikasjon med resten av samfunnet. Til våre fagseminarer ønsker vi å invitere inn flere samarbeidspartnere både innen det økologiske og konvensjonelle landbruket. På seminarene vil det blant annet bli formidlet kunnskap om den biodynamiske landbruksimpulsen, forholdet mellom ernæringskvalitet og helse og eieformer i landbruket. Forutsetninger for realisering av fagseminarene er samarbeid med flere av våre samarbeidspartnere og økonomiske bidragsytere. 1.5 Birøkt Biodynamisk birøkt er en gren av økologisk birøkt som praktiseres over hele verden. For å få til et birøkt på bienes premisser stilles det en rekke krav til arbeidet med kuber og bifolk som står i sterk kontrast til vanlig praksis. I biodynamisk birøkt er det blant annet krav om fri vokstavlebygging og naturlig sverming for å få fram nye dronninger og bifolk. Gjennom denne praksisen ønsker man å kultivere bienes naturlige prosesser. Et bifolk er en egen organisme som i naturen fullt og helt styres og dannes av biene selv. For å få sunne og vitale bifolk må birøkteren forsøke å kultivere disse prosessene. Birøkteren bærer mye av ansvaret for bifolkets helse og overlevelse, og med riktige tiltak kan mye gjøres for å gjenreise bienes vitalitet. Men dette krever at birøkteren utvikler en stor våkenhet og respekt for bienes vesen, og ikke kun har fokus på honningproduksjonen. Biologisk-dynamisk Forening ønsker å motivere norske birøktere til å arbeide ut i fra Demeter-regelverket og gjennom dette øke antallet biodynamiske birøktere i Norge. For å nå dette målet vil Biologisk-dynamisk Forening: Oversette, tilpasse og gjøre regelverket for biodynamisk birøkt tilgjengelig Arrangere kurs i biodynamisk birøkt, både for hobbyrøktere og profesjonelle Arrangere fagseminarer med fokus på birøkt på bienes premisser 9

10 Samarbeide med forskere som arbeider med temaet birøkt og initiere norske forskningsforsøk på biodynamisk birøkt. Forutsetninger for å realisere disse aktivitetene med fokus på birøkt er samarbeid med flere av våre samarbeidspartnere og økonomiske bidragsytere. 1.6 Kretsløpsjordbruk Landbrukets muligheter til å ivareta økologiske behov handler om å ta vare på ressursgrunnlaget og samspillet i naturen. Ikke minst handler det i våre dager om å ta vare på jordkvalitet, vann, biologisk mangfold og minske vår belastning på klima. I denne sammenhengen gjelder det å vise at vi som mennesker kan være et positivt bidrag. EU-prosjektet BERAS Implementation handler om nettopp dette. BERAS står for Baltic Ecological Recycling Agriculture and Society. Prosjektet tilrettelegger for kunnskapsoverføring mellom samtlige land rundt Østersjøen med 25 partnere og 34 assosierte organisasjoner. Det sentrale elementet på kretsløpsgården er å se på gården som en organisme hvor et mangfold av naturtyper, husdyrslag og medarbeidere på gården virker sammen. ERA Ecological Recycling Agriculture, eller økologisk kretsløpsjordbruk, har disse kriteriene: Selvforsørget med fôr og gjødsel (90%) Balansert vekstskifte (flerårig eng og ettårige vekster) Balansert dyrehold 10

11 I tillegg til å arbeide med den økologiske kretsløpsgården er det nyttig å tenke samfunnet som en helhetlig organisme slik prosjektet BERAS har gjort. S-en i BERAS står for Society, og med det menes det at gården skal sees i sammenheng med samfunnet. Et av prosjektets hovedsatsinger er etableringen av læresentre for økologiske kretsløpsjordbruk Sustainable Food Societies. Per i dag er hele 19 slike sentre under oppbygging. Til nå er det ingen i Norge, men i videreføringen av BERAS er det mulig at Norge blir en del av denne satsningen. Biologisk-dynamisk Forening ønsker å samarbeide med BERAS-prosjektet da de biodynamiske gårdene er typiske kretsløpsgårder og vil være gode eksempler for forskning på nettopp kretsløpsjordbruk. Forutsetninger for å et samarbeid med BERAS-prosjektet er økonomiske bidragsytere. 11

12 2 REKRUTTERING, UNGDOM OG UTDANNING Interessen for økologisk og biodynamisk mat og landbruk har økt de siste årene. Flere og flere tar bevisste matvalg og etterspørselen er økende. På utdanningssiden er det ikke gjort tilstrekkelig for å komme dette behovet i møte, selv om det er et ønske fra den nåværende regjering om å støtte en bærekraftig utvikling. Unge mennesker gjør viktige erfaringer på gårdene, og det er essensielt at det er et bredt utdanningstilbud hvor de kan finne en vei videre. En utdanning som også inkluderer stedsbasert læring og kulturutvikling er relevant i dag og viktig for framtida. 2.1 BINGN I 2012 ble BINGN stiftet, en fremtidsrettet bevegelse innenfor Biologisk-dynamisk Forening. BINGN er forkortelse for Biodynamisk Initiativ for den Nye Generasjonen Norden. Målet er å skape et levende nettverk mellom biodynamiske og økologiske bønder og støttespillere. I tillegg er BINGN en plattform for kompetanseutvikling, og står i konkret utveksling med tilsvarende bevegelser internasjonalt. Med BINGN ønsker Biologisk-dynamisk Forening å bidra til å: Legge til rette for praktikantseminarer i Norden i løpet av 2013/14 slik at det gis mulighet for en praktikant å gå gjennom en kursing over 2 år. Være i kontakt med gårdene om gjennomføring og oppfølging av praktikantene, samt støtte lokale samlinger En forutsetning for å støtte BINGN, og legge til rette for møteplasser og utdanning for den nye generasjonene bønder, er egninnsats i det biodynamiske miljøet og ekstern finansiering. 12

13 2.2 Utdanning For å utvikle landbruket er vi helt avhengige av interesse og kunnskap hos unge mennesker. Vi ønsker å løfte den tause kunnskapen til bøndene så flere mennesker kan ta del i denne. Mange biodynamiske og økologiske bønder arbeider skapende ut i fra egenarten til stedet de er på, og foreningen ønsker å vise dette frem ved å invitere bøndene inn i utdanningsløpet. Biologisk-dynamisk Forening vil bruke ressurser på å formidle kunnskap om dagens tilbud innen økologisk og biodynamisk utdanning til elever og ungdom i Norge og Norden Foreningen vil ta initiativ til etterutdanningskurs for bønder og andre interesserte for å gi dem mulighet til å gå i dybden og samtidig få en spisskompetanse. I Norden er det en rekke mennesker som innehar kompetanse til å gi slike kurs Biologisk-dynamisk Forening vil styrke samarbeidet med utdanningsinstitusjoner i Norge og Norden, og drøfte tiltak for å møte interessen for økologi og landbruk hos dagens ungdom 2.3 Praktikantformidling Møtet med livet på en gård har gitt mange ungdommer en rekke gode erfaringer, spennende kunnskaper om naturen og viktige opplevelser som har preget dem for livet. Her treffes norske og utenlandske praktikanter, og man knytter bånd med mennesker fra forskjellige kulturer og religioner. For noen er dette et ledd i en landbruksutdannelse, for andre en pause fra forskjellige yrkesutdannelser og et møte med dagens praktiske hverdag i fjøset og på jordet. Biologisk-dynamisk Forening har i flere år samarbeidet med Oikos Økologisk Norge om praktikantformidlingen gjennom satsningen APØG (Arbeid på økologisk gård). Dette er et tilbud til alle som ønsker å delta i arbeidet og livet på en økologisk eller biodynamisk gård over lengre tid. I dag finnes også initiativet WWOOF, og mange norske gårder er involvert i dette. WWOOF gjør det enkelt for mennesker å arbeide på gårder i kortere perioder. Foreningen vil samarbeide med WWOOF og gå i dialog med UDI for å finne gode løsninger for de som også ønsker lengre opphold på økologiske eller biodynamiske gårder. 13

14 3 INFORMASJON, MARKEDSFØRING, FORSKNING OG UTVIKLING En av hovedoppgavene for Biologisk-dynamisk Forening de neste fire årene er å nå ut til flere mennesker med informasjon og kunnskap om biodynamisk landbrukspraksis og matkvalitet. Natur, kultur, utdanning, det spirituelle og samfunnet er hovedelementer. Nyhetsbrev, nettsiden biodynamisk.no, den nye informasjonsdatabasen Kore, sosiale medier og diverse informasjonsmateriell er kanaler foreningen bruker for å formidle informasjonen. Kore, med artikler og forskningsresultater fra hele verden, skal bidra til en solid plattform for formidling av det økologiske og biodynamisk landbrukets mange ulike kvaliteter. Biologisk-dynamisk forening ønsker også å formidler informasjon og forskning gjennom å støtte, veilede og inspirere biodynamiske utdanningsinstitusjoner. Det er et mål for foreningen å utvikle samarbeid med de andre nordiske landenes biodynamiske foreninger, samt å bygge nettverk med biodynamiske foreninger verden over. Samarbeid med foreningene i de nordiske landene vil kunne bidra til å styrke foreningens rekruttering av nye bønder og nformasjonsformidlingen. Nettverket med resten av verden vil gi foreningen informasjon og inspirasjon til å utvikle og fornye seg. Foreningen samarbeider også med relevante norske organisasjoner og antroposofiske virksomheter. 14

15 3.1 HERBA Tidsskriftet HERBA er foreningens hovedformidlingskanal. Redaksjonen består av en ekstern redaktør som er fortrolig med og har interesse for det biodynamiske, samt et redaksjonsråd bestående av styrets medlemmer. HERBAs overordnede mål er å formidle informasjon og kunnskap knyttet til biodynamisk landbruk, rekruttering, ernæring, kultur, natur og forbruk. Høy kvalitet på det faglige innholdet er en viktig del av arbeidet. I HERBA trykkes artikler hvor det antroposofiske idégrunnlaget formidles, med fokus på biodynamisk landbruk og matkvalitet. Hovedfokuset i Herba er nordisk, og det vil også være aktuelt å ta med internasjonale artikler/intervjuer. I hvert nummer av HERBA kan man lese om: Den biodynamiske bonden presentasjon av en biodynamisk gård Landbruksfaglige forskningsresultater Forbrukerhistorier produksjon og foredling Medlemskap i Biologisk-dynamisk Forening inkluderer abonnement på Herba. Det er også mulig å abonnere på bladet uten å være medlem i foreningen. HERBA finansieres i dag med offentlig støtte fra Landbruks- og matdepartementet og medlemskontingent. I tiden som kommer vil foreningen arbeide for å finne løsninger for løssalg av tidsskriftet, samt distribusjon via flere av våre samarbeidspartnere. Tidligere og fremtidige nummer vil delvis gjøres tilgjengelig digitalt i sammheng med at man digitaliserer eldre utgaver. 3.2 Nyhetsbrev Et elektroniske nyhetsbrevet utgis hver måned. Abonnement på nyhetsbrevet er gratis og påmelding skjer via vår nettside, eller ved å kontakte foreningen. Styret står for utgivelsen, og redaksjonsansvaret fordeles ut fra styrets arbeidsfordeling. Nyhetsbrevet gir abonnentene informasjon om ulike initiativer innen biodynamisk landbruk, temaer som berører landbruket, eller andre dagsaktuelle antroposofiske hendelser, både nasjonalt og internasjonalt. Alle nyhetsbrev finnes tilgjengelig i arkiv på biodynamisk.no. 3.3 Nettsiden og sosiale medier Nettsiden er en dynamisk side, der foreningen ukentlig publiserer landbruksrelaterte nyhetssaker. Nyheter om antroposofiske arrangementer som kan relateres til det biodynamiske hører også hjemme på siden. På nettsiden finner man enkel informasjon om hva biodynamisk landbruk er, og det finnes også oppdatert informasjon om alle de biodynamiske gårdene i Norge, med linker til gårder med egen hjemmeside. På nettsiden finnes det også generell informasjon om foreningen, prosjekter som utføres og en oppdatert kalender for arrangementer i regi av foreningen og andre. Nettsiden har informasjon om utdanningsinstitusjonene som tilbyr opplæring biodynamisk landbruk, og om hvilke gårder som tilbyr praktikantplass. På biodynamisk.no ligger det lenke til Demeter-regelverket og informasjon om Demeterforvaltningen. Biologisk-dynamisk Forening er også aktiv i sosiale medier gjennom Facebook og Twitter. 15

16 3.4 Annet informasjonsmateriell En dansk brosjyre om forskjellen på biodynamisk og økologisk landbruk vil oversettes, redesignes og gjøres lett tilgjengelig for nedlasting på nettsiden. Det er en viktig oppgave for foreningen å utvikle informasjonsmateriell som kan skape interesse og nysgjerrighet for forbrukeren som ønsker å velge biodynamiske produkter. Markedsføringsmateriell der Demeter-merket vil promoteres, med ønske om at dette blir mer kjent for forbrukere, vil være en viktig del av foreningens markedsføringsstrategi. Foreningen vil i tiden framover utvikle en informasjonsbrosjyre om BINGN, samt bidra til et informasjonshefte om de biodynamiske gårdsbrukene i Norge. Det vil bli laget en flyer med informasjon om innmelding i foreningen slik at det kan rekrutteres flere medlemmer til foreningen. En forutsetning for å utvikle annet informasjonsmatreiell er ekstern finansiering. 3.5 Bøker og hefter for salg Biologisk-dynamisk Forening står for salget av boken Et levende mangfold av Berit Swensen. I tillegg selger vi den årlige Såkalenderen, samt flere bøker som kan være av interesse for våre medlemmer og andre. Foreningen vil arbeide tettere med de biodynamiske foreningene i de nordiske landene for å formidle nylig publiserte bøker og hefter. 3.6 Kore I 2012 ble det bevilget midler fra Stiftelsen Eir for å samle forskningsresultater fra hele verden rundt temaet matkvalitet og gjøre disse tilgjengelige for interesserte via en database. Databasen har fått navnet Kore, og vil presentere omfattende forskningsresultat i et populærvitenskapelig format, med linker til den egentlige artikkelen. Det vil være en link til databasen på biodynamisk.no. Kore har en egen referansegruppe bestående av fagpersoner fra flere ulike forskningsmiljøer. Lenker til forskningen vil gjøres lett tilgjengelig for brukere av databasen. 3.7 Seminarer og fagdager Foreningen arrangerer fagdager og seminarer gjennom hele året med ulike temaer som berører og/eller er relatert til det biodynamiske. Fagdagene og seminarene er viktige møteplasser for mennesker som er interessert i det økologiske og biodynamiske landbruket. Møtene holdes gjerne på en gård, med et tema som relaterer til gården, og/eller kompetansen/ interessen som lever og er på gården. Hvert år holdes det fordypningsseminar på Fokhol gård på Stange og et to-dagersseminar med biodynamisk gårdsmarked på Litteraturhuset i Oslo. Seminaret på Litteraturhuset forutsetter økonomisk støtte fra statlige eller private aktører. 3.7 Samarbeidspartnere Forskning og utvikling: Debio, Bioforsk Økologisk, Matmerk, Norsk Landbruksrådgivning, Beras Implementation, Regelverksutvalget Informasjon: Food Studio, Steinerskoleforbundet, Dialogos, ØQ foregangsfylke Oslo, Akershus og Østfold, Bondens Marked, Oslo Kooperativ 16

17 Restaurant / catering: Kafè Oslo, Maaemo, Westerdahls Kantina Næringsliv: Alma, Vitalkost, Reindyrka, Røtter, Bondens Marked, Kolonihagen, Cultura Sparebank, Antropos Ideelle organisasjoner: Oikos Økologisk Norge, Dialogos, Alliansen ny landbrukspolitikk Camphill-bevegelsen, Antroposofisk selskap, IFOAM, Demeter International, Oslo Kooperativ ORGANISASJONEN Strategi- og handlingsplan vedtas av foreningens årsmøte. På årsmøtet legges også årlige handlingsplaner fram, der oppgavene er prioritert i forhold til de menneskelige og økonomiske ressurser foreningen til enhver tid råder over. Styret og daglig leder har ansvar for å følge opp årsmøtets vedtak. 17

18 Styret i Biologisk-dynamisk Forening Styret består av fem personer og to vararepresentanter. Leder i Demeterforvaltningen deltar i styremøtene. Styreleder og daglig leder har ansvaret for å koordinere arbeidet. De andre styrerepresentantene arbeider innenfor et av hovedarbeidsområdene: Landbruksdrift, veiledning og videreutvikling Rekruttering, ungdom og utdanning Informasjon, markedsføring, forskning og utvikling Arbeidsgrupper Gjennom året nedsettes det arbeidsgrupper som arbeider innenfor valgte tema. Demeterforvaltningen velges av årsmøte og har fire representanter. Representanter til kontaktutvalget for økologisk landbruk velges av styret. Representant til Regelverksutvalget for økologisk landbruk velges av styret. Forslag til representant til landsstyret til Oikos Økologisk Norge velges av styret. Daglig ledelse Daglig leder har ansvar for: Daglige drift, deltakelse i arbeidsgruppene og koordinering av aktivitetene Ansettelse av administrasjonsarbeidere og personalansvar Tilrettlegging for årsmøte og styrets arbeid. Representering av foreningen i utadrettet virksomhet etter styrets vedtak. Daglig leders stillingsprosent ansees å være 70% med administrativt arbeid. Resterende utviklingsarbeid forutsettes økonomisk tilskudd. Økonomi Styret i Biologisk-dynamisk Forening er ansvarlig for økonomien i foreningen. Daglig leder rapporterer til styret ved hvert styremøte om den økonomiske situasjonen. De ulike arbeidsområdene og arbeidsgruppene skal i størst mulig grad være selvfinansierende. Det utarbeides eget budsjett for hvert arbeidsområde. Med utgangspunkt i strategiplanen skal styret, daglig leder og arbeidsgruppene arbeide aktivt for å styrke økonomien gjennom: Å øke antall medlemmer og abonnenter på Herba Ved utgangen av 2016 ønsker vi å doble vårt medlemstall og ha 1000 medlemmer Å arbeide for økt organisasjonsstøtte fra Landbruks- og matdepartementet Å utarbeide prosjektsøknader til Statens Landbruksforvaltning Å søke regional støtte til prosjekter. Å søke private fond/legater. Å etablere muligheten for å gi gaver til foreningen. 18

19 Biologisk-dynamisk Forening skal bygge sin virksomhet på enkeltmenneskers engasjement og ansvar for jorda og vår felles framtid. ETTERORD Biodynamisk landbruk et landbruk for framtida Det pågår i dag en global kamp om landbruksarealer, vann- og matressurser, såfrø og jord. Det bærekraftige regenerative landbruket står i kontrast til den industrielle kjemiske landbruksproduksjonen. Industrilandbruket er et enormt globalt miljøproblem, og å produsere mat til hele verdens befolkning på en miljøvennlig måte er blant vår tids største utfordringer. Stadig flere innser at vi befinner oss ved et veiskille og vi er tvunget til å legge om landbruket til økologisk bærekraftige driftsformer for å møte utfordringene vi står overfor. Det biodynamiske landbruket er en slik driftsform. Målet i det biodynamiske landbruket er sunn jord, vitalt vann, frisk luft, sunne planter og høy ernæringskvalitet for dyr og mennesker. Grunnlaget for denne landbruksformen er foredragene til Rudolf Steiner om teoretiske og praktiske løsninger for et kulturjordbruk. I det biodynamiske landbruket erkjenner man at det i naturen finnes livgivende krefter som virker formende på det fysiske. Ved å drive biodynamisk landbruk ønsker man å styrke forbindelsen mellom det biologiske liv, bio, og de formende livskreftene, det dynamiske. Rudolf Steiner har inspirert bønder verden over i hvordan man kan styrke det levende på alle områder. Livet og hvordan man gjennom omsorg og kunnskap gir det gode betingelser er omdreiningspunktet i denne driftsformen. Rent biologisk er mangfoldighet på alle områder en viktig faktor. Metoden er siden blitt videreutviklet av blant annet E. Pfeiffer (Die Fruchbarkeit der Erde, 1937), Lili Kolisko (Agriculture of Tomorrow, 1939) og B. von Heynitz. Av nordiske pionerer kan nevnes Bo Petterson og Magda Engquist som var sentrale i etableringen og driften av Forskningsinstituttet i Järna, Sverige. 19

20 Utvikling av det biodynamiske landbruket i nyere tid Artur Granstedt, doktor i agronomi ved Södertörns høyskole og koordinator for Østersjøprosjektet BERAS, har gjennom de siste 40 år utført et omfattende arbeid for å belyse det organiske kretsløpet og dets betydning i praktisk landbruksdrift. Granstedt har vist sammenhengen mellom humusnedbrytning og landbrukets klimagassutslipp til atmosfæren, og dokumentert miljøbelastningen fra konvensjonelle, økologiske og biodynamiske gårdsbruk. De storskala forsøkene med økologisk kretsløpsjordbruk gjennom BERAS-prosjektet har vært med på å øke vår kunnskap om hvordan jordbrukssystemer kan endres fra å være store globale problem til å bli en global løsning for menneskelig utvikling. Biodynamisk Forskningsforening, Danmark, Louis Bolk Institutt, Holland, Kasselinstituttet, Tyskland og Forskningsinstituttet i Darmstadt har utført omfattende grunnlagsarbeid for å belyse forholdet mellom ernæringskvalitet og helse. Deres arbeid har blant annet resultert i at den såkalte «biokrystallisasjonsmetoden» er validert som en vitenskapelig metode. FiBL i Sveits har foretatt sammenlignende forsøk mellom Dynamisk (biologisk), Organisk (økologisk) og Konvensjonell landbruksdrift (DOK-forsøkene) og beskrevet forsøkenes resultater fra over 30 års arbeid. Disse pionerene har ikke bare forutsett dagens miljøproblemer, men de har også arbeidet med å finne løsninger som er tilgjengelige for oss i dag. Vår bevissthet om klodens økologiske tilstand har økt gradvis de siste 40 år, og har gjennom klimaproblemene fått en ny dimensjon. Situasjonen for jord, vann og det biologiske mangfoldet er like alvorlig som klimaproblemene, og om mange lenker i det økologiske kretsløp forsvinner, rakner de sammenhengene som er grunnlaget for klodens liv fra jord, luft og vann til den menneskelige organismen. 20

21 Biologisk-dynamisk Forening ser det som en særlig oppgave å bidra til bevaring av plantemangfold i landbruket. Likeledes er det en sentral oppgave å ivareta det dyregenetiske mangfoldet og jordlivet for å sikre gode forutsetninger for omdanning av mineralsk jord og biologisk materiale til humus og plantetilgjengelige næringsstoffer. God helse kan ikke bare måles gjennom en høy levealder, men som summen av vår totale livskvalitet. Vi ønsker å sette fokus på dyrkingsmetodens betydning for ernæringskvalitet og vår helse. Det er ikke lenger et spørsmål om hvorvidt maten har en betydning for de såkalte livsstilssykdommene, men hvordan vi kan snu utviklinger som bidrar til menneskelig lidelse og store økonomiske utgifter til et stadig voksende helsevesen. I løpet av de siste årene har det vokst fram en ny bevissthet og kunnskap om et alternativt landbruk som baserer seg på naturens premisser og som begrenser matens innhold av kjemiske restkonsentrasjoner. Den internasjonale føderasjonen for økologisk landbruk, IFOAM, har gjennom sine rapporter vist at et økologisk landbruk vil kunne ernære jordas befolkning ved en bedre fordeling og et kosthold som baseres på mindre kjøtt og mer korn, frukt og grønnsaker. Også den største internasjonale evalueringen av våre driftsformer i nyere tid, The International Assessment of Agricultural Knowledge, Science and Technology for Development viser at dagens konvensjonelle driftsformer ikke er bærekraftige i det lange løp, og at man er tvunget til å legge om landbruket til økologiske bærekraftige driftsformer for å møte utfordringene vi står overfor. Biodynamisk landbruk er et slikt alternativ. 90 års utprøving og forskning har vist at dette alternativet er en faglig 21

22 gjennomførbar mulighet i større skala. Vekstskifteplan, plantevalg, sortsvalg, husdyrhold, husdyravl, jordbearbeiding og naturpleie er viktige faktorer i en gårdsdrift med mangfold. Jordas biologiske liv er en viktig indikator for hvordan dette lykkes, og langtidsforsøk viser at biodynamisk landbruk skårer høyt på denne indikatoren, sammenlignet med konvensjonelt og økologisk landbruk (DOK-forsøkene). Men det dynamiske er også et viktig aspekt som påvirker resultatet. Livskreftene som gir det biologiske liv er elementer som den biodynamiske bonden forholder seg konkret til. Dette gjøres både på det indre og det personlige plan med studier og iakttakelse av prosesser og resultater, og i det praktiske arbeidet med preparatene som styrker forbindelsen mellom det dynamiske og det biologiske. Siden starten har de biodynamiske bøndene vært opptatt av hvordan månen og planetene påvirker plantens vekst, husdyrenes og bienes atferd og utvikling. Det er vel få mennesker i dag som vil betvile månens og planetens innflytelse på jordkloden vår. Både preparatbruk og bruk av såkalenderen peker på bevisstheten om den åndelige/kosmiske dimensjon som kjennetegner det biodynamiske landbruket. Den biodynamiske bonde setter seg som mål å få mer kunnskap og bevissthet om de åndelige realitetene som ligger bak det fysisk synlige. I den biodynamiske helhetsforståelsen av et levende landbruk hører flere mennesker på gården og et tett samarbeid med lokalsamfunnet med som sentrale elementer. På mange gårder drives det derfor et utstrakt opplæringsarbeid, samarbeid med skoler og direkte dialog med forbrukere gjennom andelslandbruk og gårdsbutikker. Disse aktivitetene kan kun skapes i nær kontakt med mennesker utenfor gården som på denne måten bidrar til dens liv og mangfoldighet. Begrepet «gårdsindividualitet» er karakteristisk i biodynamiske landbruk. I det ligger at et gårdsbruk betraktes som en egenartet organisme med sitt eget ressurskretsløp og med en selvbærende oppbygging. En gårdsorganisme er sunnere jo mindre avhengig den er av tilførte ressurser utenfra. I dagens industrilandbruk har den biodynamiske landbruksimpulsen spydspissfunksjon når det gjelder ressursutnyttelse, som legger til rette for videre forvaltning av naturressursene. «Livet blir til ut fra hele universet, og ikke bare ut fra det jorden gir oss. Naturen er et hele, og krefter virker fra alle sider» Rudolf Steiner 22

23 23

24