STRATEGI- OG HANDLINGSPLAN BIOLOGISK-DYNAMISK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STRATEGI- OG HANDLINGSPLAN BIOLOGISK-DYNAMISK"

Transkript

1 STRATEGI- OG HANDLINGSPLAN BIOLOGISK-DYNAMISK FORENING

2 INNHOLD Visjon Forord Innledning Aktiviteter 1 LANDBRUKSDRIFT, VEILEDNING OG VIDEREUTVIKLING 1.1 Veiledning 1.2 Regelverksutvikling og Demeter-sertifisering 1.3 De biodynamiske preparatene 1.4 Fagseminarer 1.5 Birøkt 1.6 Kretsløpsjordbruk 2 REKRUTTERING, UNGDOM OG UTDANNING 1.1 BINGN 1.2 Utdanning 1.3 Praktikantformidling 3 INFORMASJON, MARKEDSFØRING, FORSKNING OG UTVIKLING 3.1 Herba 3.2 Nyhetsbrev 3.3 Nettsiden og sosiale medier 3.4 Informasjonsmateriell 3.5 Bøker og hefter for salg 3.6 Kore 3.7 Seminarer og fagdager 3.8 Samarbeidspartnere Organisasjonen Etterord: Biodynamisk landbruk et landbruk for framtida

3 VISJON Biologisk-dynamisk Forening arbeider for en livskraftig landbrukskultur som er økologisk ansvarlig, fremmer naturens mangfold og gir ernæring av høy kvalitet. Forord Dette dokumentet er Strategi- og handlingsplan for Biologisk-dynamisk Forenings virksomhet for perioden Dokumentet ble vedtatt på årsmøtet 3.mars i Biologisk-dynamisk Forening er en medlemsorganisasjon for bønder og forbrukere, stiftet i Foreningen arbeider for å utvikle det biodynamiske og økologiske landbruket i Norge. I Norge finnes det i dag 22 Demeter-sertifiserte gårder, og foreningen har rundt 500 medlemmer. Strategi- og handlingsplan er et redskap i foreningens arbeid med å skape en livskraftig landbrukskultur som er økologisk ansvarlig, ivaretar og fremmer naturens mangfold, og gir mennesker ernæring av høy kvalitet. I tillegg til Strategiog handlingsplan vil Biologisk-dynamisk Forenings arbeid bli konkretisert i årlige handlingsplaner med prioriterte arbeidsoppgaver for å nå denne planens målsetninger. Juni, 2013 Sign. Eric Brinkhof Styreleder Biologisk-dynamisk Forening 3

4 Innledning Biologisk-dynamisk Forening er en medlemsorganisasjon for bønder og forbrukere med interesse for det biodynamiske landbruket. En liten gruppe bønder, forbrukere og forskere fra mange land har lagt ned en stor innsats for å utprøve og videreutvikle den biodynamiske landbruksmetoden. Biologisk-dynamisk Forening ble stiftet i 1950, og i dag er det 26 gårder som er sertifisert som biodynamiske i Norge. På verdensbasis er biodynamisk landbruk representert i over 50 land. De biodynamiske gårdene i Norge har en sentral posisjon innen økologisk frukt, grønnsaks- og kornproduksjon, gårdssalg og lokal foredling. For eksempel er den moderne speltproduksjonen i Norden et resultat av et målrettet arbeid for aktiv bevaring av kornsorter som moderne kornforedling har trengt ut av alminnelig produksjon. De siste årene har det biodynamiske nettverket og arbeidsomfanget blitt betydelig utvidet. Biologisk-dynamisk Forening samarbeider i dag både med enkeltpersoner, organisasjoner, forskningsmiljøer og bedrifter i Norge og i Norden. Med økt arbeidsomfang og interesse følger behovet for tilføring av menneskelige og økonomiske ressurser. Foreningen arbeider målrettet med å forvalte innsatsen som utføres og også videreutvikle kvaliteten på arbeidet. Strategi- og handlingsplan har til hensikt: Å bidra til en felles bevissthet, et personlig eierskap og ansvar for de oppgavene foreningen vedtar å arbeide med. 4

5 Å skape en felles oppfattelse av oppgavenes innhold, sammenheng og krav til gjennomføring, og legge grunnlaget for prioriteringer innenfor de rammer foreningen har til rådighet. Å gi foreningen en tydeligere profil både innad og utad, og danne grunnlag for arbeidet med å finansiere virksomheten. Strategi- og handlingsplanen er en beskrivelse av de oppgavene foreningen arbeider med i dag og foreningens mål for det videre arbeidet. Hvert område er kort beskrevet med underpunkter som konkretiserer mål og tiltak. En forutsetning for å gjennomføre planen er økonomiske rammer som tilsvarer et årsverk, samt midler til daglig drift. Med utgangspunkt i Strategi- og handlingsplanen skal styret, daglig leder og arbeidsgruppene arbeide aktivt for å styrke økonomien. Planen skal evalueres og justeres til årlige handlingsplaner i forbindelse med årsmøte hvert år. Planen tar utgangspunkt i tre hovedarbeidsområder: 1 LANDBRUKSDRIFT, VEILEDNING OG VIDEREUTVIKLING Utvikle den biodynamiske driftsmetoden gjennom et tett samarbeid med bønder og forskere i inn- og utland. Bruke de eksisterende gårdene som aktive redskaper for å formidle kunnskap om biodynamisk drift. Ta vare på det biologiske mangfoldet i landbruket. Støtte gårdbrukere i å skape bevissthet om gårdens situasjon, potensial og utfordringer. 2 REKRUTTERING, UNGDOM OG UTDANNING Imøtekomme unge voksne og ungdommers behov for kunnskap og opplevelse av miljøvennlig matproduksjon. Sørge for høy kvalitet på praktikantarbeidet og få godkjent praktikantoppholdet som del av en formell utdannelse. Styrke kontakten mellom erfarne bønder og praktikanter/unge voksne. Støtte initiativer som omhandler opprettelse av utdanningstilbud innen det biodynamiske landbruket. 3 INFORMASJON, MARKEDSFØRING, FORSKNING OG UTVIKLING Styrke kontakten til forbrukerne gjennom økt informasjon om sammenhengen mellom dyrkingsmetode, miljøpåvirkning, ernæringskvalitet og helse. Utvikle et språk som kommuniserer med de målgrupper vi ønsker å nå. Utvikle en forbrukerdialog gjennom tilbud til organisasjoner og skoler om foredrag, matkurs med mer. Øke forskningsinnsatsen på forholdet mellom dyrkingsmetode, ernæringskvalitet og helse, og formidle eksisterende og ny forskning på dette området. 5

6 1 LANDBRUKSDRIFT, VEILEDNING OG VIDEREUTVIKLING De biodynamiske gårdene står for en viktig del av dagens økologiske grønnsaks- og kornproduksjon. Det biodynamiske miljøet besitter betydelig faglig kunnskap på disse områdene som kan overføres til det økologiske landbruket. Gjennom vårt arbeid og våre samarbeidspartnere vil vi bidra til å nå regjeringens målsetning om 15% økologisk produksjon og forbruk innen Veiledning For å styrke både kunnskapen og engasjementet for den biodynamiske landbruksmetoden og den biodynamiske matkvaliteten vil vi veilede interesserte bønder i den biodynamiske landbruksmetoden, samt arrangere møteplasser og fagdager for bønder. Det overordnede målet i foreningen er å videreutvikle den biodynamiske driftsmetoden og produktkvaliteten gjennom tett samarbeid mellom bønder og forskere. I tillegg vil foreningen arbeide med å øke produksjon og omsetning av biodynamiske matvarer, og øke antall Demeter-sertifiserte gårder. Det finnes i dag 26 biodynamiske gårder i Norge, og innen utgangen av 2016 har vi et mål om å øke antallet Demeter-sertifiserte gårder til 30. For å nå målene vil Biologiskdynamisk Forening: Etablere faste lokale landbrukskretser Engasjere lokale veiledere for å gi direkte veiledning i sine områder Opprettholde landbrukskretsene, og danne nye der det ikke finnes Arrangere kurs, seminarer og fagdager om den biodynamiske driftsformen 6

7 Etablere direkte veiledning mellom nye og etablerte gårder og gjennom BINGN Samarbeide med importører, Vinmonopolet, grossister, butikker, foredlere, restauranter, slakterier og ysterier Samarbeide med VitalAnalyse for videreutvikling av kvalitetsaspektet ved biodynamiske matvarer Forutsetninger for at dette arbeidet skal gjennomføres er at det bevilges privat og offentlig økonomisk støtte til veilednings- og utviklingsarbeid, og at egeninnsats i det biodynamiske miljøet fortsetter. 1.2 Regelverkutvikling og Demeter-sertifisering Biologisk-dynamisk Forening har varemerkeregistrert Demeter i Norge, og gjennom Demeterforvaltningen samarbeider vi med Demeter International om revidering og utvikling av regelverk. Debio kontrollerer og godkjenner for bruk av Demetermerket i Norge. Gjennom denne ordningen skal Demeter-merket sikres en vid bekjentgjøring og en godkjenningsordning som tilfredsstiller offentlige krav til kontrollsystemer. I arbeidet med regelverksutvikling og sertifisering ønsker foreningen å støtte bønder som driver etter de biodynamiske prinsipper, utvikle dagens regelverk og bidra til at den biodynamiske impulsen utvikles for framtida. Som et ledd i dette arbeidet vil Biologisk-dynamisk Forening besøke alle de biodynamiske gårder i Norge og gjennomføre gårdssamtaler. Det finnes i dag produkter merket med Demeter-merket i helsekost og dagligvarekjeder, men få kjenner til dette merket som sammen med Ø-merket er symbolet for et biodynamisk produkt. I arbeidet med regelverksutvikling og sertifisering vil foreningen også kommunisere til forbrukere hva Demeter-merket betyr. Forutsetninger for å kunne arbeide med regelverksutvikling, sertifisering og forbrukerinformasjon er et tett samarbeid med Debio, Demeter International, samt biodynamiske sertifiseringsorganer og foreninger i de nordiske landene. I tillegg er økonomisk støtte til regelverksutvikling, informasjonsbrosjyrer, gårdsbesøk og dokumentasjon en sentral forutsetning. 7

8 1.3 De biodynamiske preparatene I forbindelse med preparatframstillingen for salg har Biologisk-dynamisk Forening avtale med Eric Brinkhof og Loes van Alpen om produksjon og salg av preparater. Informasjon om preparatbestilling finner man blant annet på vår hjemmeside. For foreningen er det sentralt å gjøre preparatene tilgjengelig for bønder og hagebrukere gjennom salg og veiledning, samt å etablere faglige og sosiale felleskap rundt fremstillingen av preparatene. Selve preparatframstillingen blir organisert som en fagdag for å dele kunnskapen om bakgrunn, framstilling og bruk. Med både bestillingsskjema på nett og en årlig fagdag håper vi at kunnskapen om de biodynamiske preparatene blir lettere tilgjengelige for flere. I tillegg vil vi kunne støtte og inspirere bønder og hageeiere som ønsker å bruke preparater, og stimulere bønder til å produsere egne preparater til eget behov. For å nå disse målene vil Biologisk-dynamisk Forening: Hvert år arrangere preparatdager i september. Her framstilles preparater og man fokuserer på det spirituelle aspektet i landbruket Arrangere fagdager med fokus på preparatenes virkning og bruk Utvikle og distribuere en folder med informasjon om preparatene Forutsetningen for å kunne fremstille og selge preparatene er økonomisk selvfinansiering, og tilgang på horn og andre organer. I tillegg er økonomisk støtte til fagdager og trykt materiell en sentral forutsetning. 8

9 1.4 Fagseminarer Biologisk-dynamisk Forening arrangerer fagseminarer med fokus på økologisk og biodynamisk landbruk og matkvalitet. Målet med fagseminarene er å vekke interesse for det økologiske og biodynamiske blant bønder, forskere og forbrukere. Seminarene vil gi et faglig grunnlag for utvikling og forståelse av det biodynamiske landbruket og bidra til en god kommunikasjon med resten av samfunnet. Til våre fagseminarer ønsker vi å invitere inn flere samarbeidspartnere både innen det økologiske og konvensjonelle landbruket. På seminarene vil det blant annet bli formidlet kunnskap om den biodynamiske landbruksimpulsen, forholdet mellom ernæringskvalitet og helse og eieformer i landbruket. Forutsetninger for realisering av fagseminarene er samarbeid med flere av våre samarbeidspartnere og økonomiske bidragsytere. 1.5 Birøkt Biodynamisk birøkt er en gren av økologisk birøkt som praktiseres over hele verden. For å få til et birøkt på bienes premisser stilles det en rekke krav til arbeidet med kuber og bifolk som står i sterk kontrast til vanlig praksis. I biodynamisk birøkt er det blant annet krav om fri vokstavlebygging og naturlig sverming for å få fram nye dronninger og bifolk. Gjennom denne praksisen ønsker man å kultivere bienes naturlige prosesser. Et bifolk er en egen organisme som i naturen fullt og helt styres og dannes av biene selv. For å få sunne og vitale bifolk må birøkteren forsøke å kultivere disse prosessene. Birøkteren bærer mye av ansvaret for bifolkets helse og overlevelse, og med riktige tiltak kan mye gjøres for å gjenreise bienes vitalitet. Men dette krever at birøkteren utvikler en stor våkenhet og respekt for bienes vesen, og ikke kun har fokus på honningproduksjonen. Biologisk-dynamisk Forening ønsker å motivere norske birøktere til å arbeide ut i fra Demeter-regelverket og gjennom dette øke antallet biodynamiske birøktere i Norge. For å nå dette målet vil Biologisk-dynamisk Forening: Oversette, tilpasse og gjøre regelverket for biodynamisk birøkt tilgjengelig Arrangere kurs i biodynamisk birøkt, både for hobbyrøktere og profesjonelle Arrangere fagseminarer med fokus på birøkt på bienes premisser 9

10 Samarbeide med forskere som arbeider med temaet birøkt og initiere norske forskningsforsøk på biodynamisk birøkt. Forutsetninger for å realisere disse aktivitetene med fokus på birøkt er samarbeid med flere av våre samarbeidspartnere og økonomiske bidragsytere. 1.6 Kretsløpsjordbruk Landbrukets muligheter til å ivareta økologiske behov handler om å ta vare på ressursgrunnlaget og samspillet i naturen. Ikke minst handler det i våre dager om å ta vare på jordkvalitet, vann, biologisk mangfold og minske vår belastning på klima. I denne sammenhengen gjelder det å vise at vi som mennesker kan være et positivt bidrag. EU-prosjektet BERAS Implementation handler om nettopp dette. BERAS står for Baltic Ecological Recycling Agriculture and Society. Prosjektet tilrettelegger for kunnskapsoverføring mellom samtlige land rundt Østersjøen med 25 partnere og 34 assosierte organisasjoner. Det sentrale elementet på kretsløpsgården er å se på gården som en organisme hvor et mangfold av naturtyper, husdyrslag og medarbeidere på gården virker sammen. ERA Ecological Recycling Agriculture, eller økologisk kretsløpsjordbruk, har disse kriteriene: Selvforsørget med fôr og gjødsel (90%) Balansert vekstskifte (flerårig eng og ettårige vekster) Balansert dyrehold 10

11 I tillegg til å arbeide med den økologiske kretsløpsgården er det nyttig å tenke samfunnet som en helhetlig organisme slik prosjektet BERAS har gjort. S-en i BERAS står for Society, og med det menes det at gården skal sees i sammenheng med samfunnet. Et av prosjektets hovedsatsinger er etableringen av læresentre for økologiske kretsløpsjordbruk Sustainable Food Societies. Per i dag er hele 19 slike sentre under oppbygging. Til nå er det ingen i Norge, men i videreføringen av BERAS er det mulig at Norge blir en del av denne satsningen. Biologisk-dynamisk Forening ønsker å samarbeide med BERAS-prosjektet da de biodynamiske gårdene er typiske kretsløpsgårder og vil være gode eksempler for forskning på nettopp kretsløpsjordbruk. Forutsetninger for å et samarbeid med BERAS-prosjektet er økonomiske bidragsytere. 11

12 2 REKRUTTERING, UNGDOM OG UTDANNING Interessen for økologisk og biodynamisk mat og landbruk har økt de siste årene. Flere og flere tar bevisste matvalg og etterspørselen er økende. På utdanningssiden er det ikke gjort tilstrekkelig for å komme dette behovet i møte, selv om det er et ønske fra den nåværende regjering om å støtte en bærekraftig utvikling. Unge mennesker gjør viktige erfaringer på gårdene, og det er essensielt at det er et bredt utdanningstilbud hvor de kan finne en vei videre. En utdanning som også inkluderer stedsbasert læring og kulturutvikling er relevant i dag og viktig for framtida. 2.1 BINGN I 2012 ble BINGN stiftet, en fremtidsrettet bevegelse innenfor Biologisk-dynamisk Forening. BINGN er forkortelse for Biodynamisk Initiativ for den Nye Generasjonen Norden. Målet er å skape et levende nettverk mellom biodynamiske og økologiske bønder og støttespillere. I tillegg er BINGN en plattform for kompetanseutvikling, og står i konkret utveksling med tilsvarende bevegelser internasjonalt. Med BINGN ønsker Biologisk-dynamisk Forening å bidra til å: Legge til rette for praktikantseminarer i Norden i løpet av 2013/14 slik at det gis mulighet for en praktikant å gå gjennom en kursing over 2 år. Være i kontakt med gårdene om gjennomføring og oppfølging av praktikantene, samt støtte lokale samlinger En forutsetning for å støtte BINGN, og legge til rette for møteplasser og utdanning for den nye generasjonene bønder, er egninnsats i det biodynamiske miljøet og ekstern finansiering. 12

13 2.2 Utdanning For å utvikle landbruket er vi helt avhengige av interesse og kunnskap hos unge mennesker. Vi ønsker å løfte den tause kunnskapen til bøndene så flere mennesker kan ta del i denne. Mange biodynamiske og økologiske bønder arbeider skapende ut i fra egenarten til stedet de er på, og foreningen ønsker å vise dette frem ved å invitere bøndene inn i utdanningsløpet. Biologisk-dynamisk Forening vil bruke ressurser på å formidle kunnskap om dagens tilbud innen økologisk og biodynamisk utdanning til elever og ungdom i Norge og Norden Foreningen vil ta initiativ til etterutdanningskurs for bønder og andre interesserte for å gi dem mulighet til å gå i dybden og samtidig få en spisskompetanse. I Norden er det en rekke mennesker som innehar kompetanse til å gi slike kurs Biologisk-dynamisk Forening vil styrke samarbeidet med utdanningsinstitusjoner i Norge og Norden, og drøfte tiltak for å møte interessen for økologi og landbruk hos dagens ungdom 2.3 Praktikantformidling Møtet med livet på en gård har gitt mange ungdommer en rekke gode erfaringer, spennende kunnskaper om naturen og viktige opplevelser som har preget dem for livet. Her treffes norske og utenlandske praktikanter, og man knytter bånd med mennesker fra forskjellige kulturer og religioner. For noen er dette et ledd i en landbruksutdannelse, for andre en pause fra forskjellige yrkesutdannelser og et møte med dagens praktiske hverdag i fjøset og på jordet. Biologisk-dynamisk Forening har i flere år samarbeidet med Oikos Økologisk Norge om praktikantformidlingen gjennom satsningen APØG (Arbeid på økologisk gård). Dette er et tilbud til alle som ønsker å delta i arbeidet og livet på en økologisk eller biodynamisk gård over lengre tid. I dag finnes også initiativet WWOOF, og mange norske gårder er involvert i dette. WWOOF gjør det enkelt for mennesker å arbeide på gårder i kortere perioder. Foreningen vil samarbeide med WWOOF og gå i dialog med UDI for å finne gode løsninger for de som også ønsker lengre opphold på økologiske eller biodynamiske gårder. 13

14 3 INFORMASJON, MARKEDSFØRING, FORSKNING OG UTVIKLING En av hovedoppgavene for Biologisk-dynamisk Forening de neste fire årene er å nå ut til flere mennesker med informasjon og kunnskap om biodynamisk landbrukspraksis og matkvalitet. Natur, kultur, utdanning, det spirituelle og samfunnet er hovedelementer. Nyhetsbrev, nettsiden biodynamisk.no, den nye informasjonsdatabasen Kore, sosiale medier og diverse informasjonsmateriell er kanaler foreningen bruker for å formidle informasjonen. Kore, med artikler og forskningsresultater fra hele verden, skal bidra til en solid plattform for formidling av det økologiske og biodynamisk landbrukets mange ulike kvaliteter. Biologisk-dynamisk forening ønsker også å formidler informasjon og forskning gjennom å støtte, veilede og inspirere biodynamiske utdanningsinstitusjoner. Det er et mål for foreningen å utvikle samarbeid med de andre nordiske landenes biodynamiske foreninger, samt å bygge nettverk med biodynamiske foreninger verden over. Samarbeid med foreningene i de nordiske landene vil kunne bidra til å styrke foreningens rekruttering av nye bønder og nformasjonsformidlingen. Nettverket med resten av verden vil gi foreningen informasjon og inspirasjon til å utvikle og fornye seg. Foreningen samarbeider også med relevante norske organisasjoner og antroposofiske virksomheter. 14

15 3.1 HERBA Tidsskriftet HERBA er foreningens hovedformidlingskanal. Redaksjonen består av en ekstern redaktør som er fortrolig med og har interesse for det biodynamiske, samt et redaksjonsråd bestående av styrets medlemmer. HERBAs overordnede mål er å formidle informasjon og kunnskap knyttet til biodynamisk landbruk, rekruttering, ernæring, kultur, natur og forbruk. Høy kvalitet på det faglige innholdet er en viktig del av arbeidet. I HERBA trykkes artikler hvor det antroposofiske idégrunnlaget formidles, med fokus på biodynamisk landbruk og matkvalitet. Hovedfokuset i Herba er nordisk, og det vil også være aktuelt å ta med internasjonale artikler/intervjuer. I hvert nummer av HERBA kan man lese om: Den biodynamiske bonden presentasjon av en biodynamisk gård Landbruksfaglige forskningsresultater Forbrukerhistorier produksjon og foredling Medlemskap i Biologisk-dynamisk Forening inkluderer abonnement på Herba. Det er også mulig å abonnere på bladet uten å være medlem i foreningen. HERBA finansieres i dag med offentlig støtte fra Landbruks- og matdepartementet og medlemskontingent. I tiden som kommer vil foreningen arbeide for å finne løsninger for løssalg av tidsskriftet, samt distribusjon via flere av våre samarbeidspartnere. Tidligere og fremtidige nummer vil delvis gjøres tilgjengelig digitalt i sammheng med at man digitaliserer eldre utgaver. 3.2 Nyhetsbrev Et elektroniske nyhetsbrevet utgis hver måned. Abonnement på nyhetsbrevet er gratis og påmelding skjer via vår nettside, eller ved å kontakte foreningen. Styret står for utgivelsen, og redaksjonsansvaret fordeles ut fra styrets arbeidsfordeling. Nyhetsbrevet gir abonnentene informasjon om ulike initiativer innen biodynamisk landbruk, temaer som berører landbruket, eller andre dagsaktuelle antroposofiske hendelser, både nasjonalt og internasjonalt. Alle nyhetsbrev finnes tilgjengelig i arkiv på biodynamisk.no. 3.3 Nettsiden og sosiale medier Nettsiden er en dynamisk side, der foreningen ukentlig publiserer landbruksrelaterte nyhetssaker. Nyheter om antroposofiske arrangementer som kan relateres til det biodynamiske hører også hjemme på siden. På nettsiden finner man enkel informasjon om hva biodynamisk landbruk er, og det finnes også oppdatert informasjon om alle de biodynamiske gårdene i Norge, med linker til gårder med egen hjemmeside. På nettsiden finnes det også generell informasjon om foreningen, prosjekter som utføres og en oppdatert kalender for arrangementer i regi av foreningen og andre. Nettsiden har informasjon om utdanningsinstitusjonene som tilbyr opplæring biodynamisk landbruk, og om hvilke gårder som tilbyr praktikantplass. På biodynamisk.no ligger det lenke til Demeter-regelverket og informasjon om Demeterforvaltningen. Biologisk-dynamisk Forening er også aktiv i sosiale medier gjennom Facebook og Twitter. 15

16 3.4 Annet informasjonsmateriell En dansk brosjyre om forskjellen på biodynamisk og økologisk landbruk vil oversettes, redesignes og gjøres lett tilgjengelig for nedlasting på nettsiden. Det er en viktig oppgave for foreningen å utvikle informasjonsmateriell som kan skape interesse og nysgjerrighet for forbrukeren som ønsker å velge biodynamiske produkter. Markedsføringsmateriell der Demeter-merket vil promoteres, med ønske om at dette blir mer kjent for forbrukere, vil være en viktig del av foreningens markedsføringsstrategi. Foreningen vil i tiden framover utvikle en informasjonsbrosjyre om BINGN, samt bidra til et informasjonshefte om de biodynamiske gårdsbrukene i Norge. Det vil bli laget en flyer med informasjon om innmelding i foreningen slik at det kan rekrutteres flere medlemmer til foreningen. En forutsetning for å utvikle annet informasjonsmatreiell er ekstern finansiering. 3.5 Bøker og hefter for salg Biologisk-dynamisk Forening står for salget av boken Et levende mangfold av Berit Swensen. I tillegg selger vi den årlige Såkalenderen, samt flere bøker som kan være av interesse for våre medlemmer og andre. Foreningen vil arbeide tettere med de biodynamiske foreningene i de nordiske landene for å formidle nylig publiserte bøker og hefter. 3.6 Kore I 2012 ble det bevilget midler fra Stiftelsen Eir for å samle forskningsresultater fra hele verden rundt temaet matkvalitet og gjøre disse tilgjengelige for interesserte via en database. Databasen har fått navnet Kore, og vil presentere omfattende forskningsresultat i et populærvitenskapelig format, med linker til den egentlige artikkelen. Det vil være en link til databasen på biodynamisk.no. Kore har en egen referansegruppe bestående av fagpersoner fra flere ulike forskningsmiljøer. Lenker til forskningen vil gjøres lett tilgjengelig for brukere av databasen. 3.7 Seminarer og fagdager Foreningen arrangerer fagdager og seminarer gjennom hele året med ulike temaer som berører og/eller er relatert til det biodynamiske. Fagdagene og seminarene er viktige møteplasser for mennesker som er interessert i det økologiske og biodynamiske landbruket. Møtene holdes gjerne på en gård, med et tema som relaterer til gården, og/eller kompetansen/ interessen som lever og er på gården. Hvert år holdes det fordypningsseminar på Fokhol gård på Stange og et to-dagersseminar med biodynamisk gårdsmarked på Litteraturhuset i Oslo. Seminaret på Litteraturhuset forutsetter økonomisk støtte fra statlige eller private aktører. 3.7 Samarbeidspartnere Forskning og utvikling: Debio, Bioforsk Økologisk, Matmerk, Norsk Landbruksrådgivning, Beras Implementation, Regelverksutvalget Informasjon: Food Studio, Steinerskoleforbundet, Dialogos, ØQ foregangsfylke Oslo, Akershus og Østfold, Bondens Marked, Oslo Kooperativ 16

17 Restaurant / catering: Kafè Oslo, Maaemo, Westerdahls Kantina Næringsliv: Alma, Vitalkost, Reindyrka, Røtter, Bondens Marked, Kolonihagen, Cultura Sparebank, Antropos Ideelle organisasjoner: Oikos Økologisk Norge, Dialogos, Alliansen ny landbrukspolitikk Camphill-bevegelsen, Antroposofisk selskap, IFOAM, Demeter International, Oslo Kooperativ ORGANISASJONEN Strategi- og handlingsplan vedtas av foreningens årsmøte. På årsmøtet legges også årlige handlingsplaner fram, der oppgavene er prioritert i forhold til de menneskelige og økonomiske ressurser foreningen til enhver tid råder over. Styret og daglig leder har ansvar for å følge opp årsmøtets vedtak. 17

18 Styret i Biologisk-dynamisk Forening Styret består av fem personer og to vararepresentanter. Leder i Demeterforvaltningen deltar i styremøtene. Styreleder og daglig leder har ansvaret for å koordinere arbeidet. De andre styrerepresentantene arbeider innenfor et av hovedarbeidsområdene: Landbruksdrift, veiledning og videreutvikling Rekruttering, ungdom og utdanning Informasjon, markedsføring, forskning og utvikling Arbeidsgrupper Gjennom året nedsettes det arbeidsgrupper som arbeider innenfor valgte tema. Demeterforvaltningen velges av årsmøte og har fire representanter. Representanter til kontaktutvalget for økologisk landbruk velges av styret. Representant til Regelverksutvalget for økologisk landbruk velges av styret. Forslag til representant til landsstyret til Oikos Økologisk Norge velges av styret. Daglig ledelse Daglig leder har ansvar for: Daglige drift, deltakelse i arbeidsgruppene og koordinering av aktivitetene Ansettelse av administrasjonsarbeidere og personalansvar Tilrettlegging for årsmøte og styrets arbeid. Representering av foreningen i utadrettet virksomhet etter styrets vedtak. Daglig leders stillingsprosent ansees å være 70% med administrativt arbeid. Resterende utviklingsarbeid forutsettes økonomisk tilskudd. Økonomi Styret i Biologisk-dynamisk Forening er ansvarlig for økonomien i foreningen. Daglig leder rapporterer til styret ved hvert styremøte om den økonomiske situasjonen. De ulike arbeidsområdene og arbeidsgruppene skal i størst mulig grad være selvfinansierende. Det utarbeides eget budsjett for hvert arbeidsområde. Med utgangspunkt i strategiplanen skal styret, daglig leder og arbeidsgruppene arbeide aktivt for å styrke økonomien gjennom: Å øke antall medlemmer og abonnenter på Herba Ved utgangen av 2016 ønsker vi å doble vårt medlemstall og ha 1000 medlemmer Å arbeide for økt organisasjonsstøtte fra Landbruks- og matdepartementet Å utarbeide prosjektsøknader til Statens Landbruksforvaltning Å søke regional støtte til prosjekter. Å søke private fond/legater. Å etablere muligheten for å gi gaver til foreningen. 18

19 Biologisk-dynamisk Forening skal bygge sin virksomhet på enkeltmenneskers engasjement og ansvar for jorda og vår felles framtid. ETTERORD Biodynamisk landbruk et landbruk for framtida Det pågår i dag en global kamp om landbruksarealer, vann- og matressurser, såfrø og jord. Det bærekraftige regenerative landbruket står i kontrast til den industrielle kjemiske landbruksproduksjonen. Industrilandbruket er et enormt globalt miljøproblem, og å produsere mat til hele verdens befolkning på en miljøvennlig måte er blant vår tids største utfordringer. Stadig flere innser at vi befinner oss ved et veiskille og vi er tvunget til å legge om landbruket til økologisk bærekraftige driftsformer for å møte utfordringene vi står overfor. Det biodynamiske landbruket er en slik driftsform. Målet i det biodynamiske landbruket er sunn jord, vitalt vann, frisk luft, sunne planter og høy ernæringskvalitet for dyr og mennesker. Grunnlaget for denne landbruksformen er foredragene til Rudolf Steiner om teoretiske og praktiske løsninger for et kulturjordbruk. I det biodynamiske landbruket erkjenner man at det i naturen finnes livgivende krefter som virker formende på det fysiske. Ved å drive biodynamisk landbruk ønsker man å styrke forbindelsen mellom det biologiske liv, bio, og de formende livskreftene, det dynamiske. Rudolf Steiner har inspirert bønder verden over i hvordan man kan styrke det levende på alle områder. Livet og hvordan man gjennom omsorg og kunnskap gir det gode betingelser er omdreiningspunktet i denne driftsformen. Rent biologisk er mangfoldighet på alle områder en viktig faktor. Metoden er siden blitt videreutviklet av blant annet E. Pfeiffer (Die Fruchbarkeit der Erde, 1937), Lili Kolisko (Agriculture of Tomorrow, 1939) og B. von Heynitz. Av nordiske pionerer kan nevnes Bo Petterson og Magda Engquist som var sentrale i etableringen og driften av Forskningsinstituttet i Järna, Sverige. 19

20 Utvikling av det biodynamiske landbruket i nyere tid Artur Granstedt, doktor i agronomi ved Södertörns høyskole og koordinator for Østersjøprosjektet BERAS, har gjennom de siste 40 år utført et omfattende arbeid for å belyse det organiske kretsløpet og dets betydning i praktisk landbruksdrift. Granstedt har vist sammenhengen mellom humusnedbrytning og landbrukets klimagassutslipp til atmosfæren, og dokumentert miljøbelastningen fra konvensjonelle, økologiske og biodynamiske gårdsbruk. De storskala forsøkene med økologisk kretsløpsjordbruk gjennom BERAS-prosjektet har vært med på å øke vår kunnskap om hvordan jordbrukssystemer kan endres fra å være store globale problem til å bli en global løsning for menneskelig utvikling. Biodynamisk Forskningsforening, Danmark, Louis Bolk Institutt, Holland, Kasselinstituttet, Tyskland og Forskningsinstituttet i Darmstadt har utført omfattende grunnlagsarbeid for å belyse forholdet mellom ernæringskvalitet og helse. Deres arbeid har blant annet resultert i at den såkalte «biokrystallisasjonsmetoden» er validert som en vitenskapelig metode. FiBL i Sveits har foretatt sammenlignende forsøk mellom Dynamisk (biologisk), Organisk (økologisk) og Konvensjonell landbruksdrift (DOK-forsøkene) og beskrevet forsøkenes resultater fra over 30 års arbeid. Disse pionerene har ikke bare forutsett dagens miljøproblemer, men de har også arbeidet med å finne løsninger som er tilgjengelige for oss i dag. Vår bevissthet om klodens økologiske tilstand har økt gradvis de siste 40 år, og har gjennom klimaproblemene fått en ny dimensjon. Situasjonen for jord, vann og det biologiske mangfoldet er like alvorlig som klimaproblemene, og om mange lenker i det økologiske kretsløp forsvinner, rakner de sammenhengene som er grunnlaget for klodens liv fra jord, luft og vann til den menneskelige organismen. 20

21 Biologisk-dynamisk Forening ser det som en særlig oppgave å bidra til bevaring av plantemangfold i landbruket. Likeledes er det en sentral oppgave å ivareta det dyregenetiske mangfoldet og jordlivet for å sikre gode forutsetninger for omdanning av mineralsk jord og biologisk materiale til humus og plantetilgjengelige næringsstoffer. God helse kan ikke bare måles gjennom en høy levealder, men som summen av vår totale livskvalitet. Vi ønsker å sette fokus på dyrkingsmetodens betydning for ernæringskvalitet og vår helse. Det er ikke lenger et spørsmål om hvorvidt maten har en betydning for de såkalte livsstilssykdommene, men hvordan vi kan snu utviklinger som bidrar til menneskelig lidelse og store økonomiske utgifter til et stadig voksende helsevesen. I løpet av de siste årene har det vokst fram en ny bevissthet og kunnskap om et alternativt landbruk som baserer seg på naturens premisser og som begrenser matens innhold av kjemiske restkonsentrasjoner. Den internasjonale føderasjonen for økologisk landbruk, IFOAM, har gjennom sine rapporter vist at et økologisk landbruk vil kunne ernære jordas befolkning ved en bedre fordeling og et kosthold som baseres på mindre kjøtt og mer korn, frukt og grønnsaker. Også den største internasjonale evalueringen av våre driftsformer i nyere tid, The International Assessment of Agricultural Knowledge, Science and Technology for Development viser at dagens konvensjonelle driftsformer ikke er bærekraftige i det lange løp, og at man er tvunget til å legge om landbruket til økologiske bærekraftige driftsformer for å møte utfordringene vi står overfor. Biodynamisk landbruk er et slikt alternativ. 90 års utprøving og forskning har vist at dette alternativet er en faglig 21

22 gjennomførbar mulighet i større skala. Vekstskifteplan, plantevalg, sortsvalg, husdyrhold, husdyravl, jordbearbeiding og naturpleie er viktige faktorer i en gårdsdrift med mangfold. Jordas biologiske liv er en viktig indikator for hvordan dette lykkes, og langtidsforsøk viser at biodynamisk landbruk skårer høyt på denne indikatoren, sammenlignet med konvensjonelt og økologisk landbruk (DOK-forsøkene). Men det dynamiske er også et viktig aspekt som påvirker resultatet. Livskreftene som gir det biologiske liv er elementer som den biodynamiske bonden forholder seg konkret til. Dette gjøres både på det indre og det personlige plan med studier og iakttakelse av prosesser og resultater, og i det praktiske arbeidet med preparatene som styrker forbindelsen mellom det dynamiske og det biologiske. Siden starten har de biodynamiske bøndene vært opptatt av hvordan månen og planetene påvirker plantens vekst, husdyrenes og bienes atferd og utvikling. Det er vel få mennesker i dag som vil betvile månens og planetens innflytelse på jordkloden vår. Både preparatbruk og bruk av såkalenderen peker på bevisstheten om den åndelige/kosmiske dimensjon som kjennetegner det biodynamiske landbruket. Den biodynamiske bonde setter seg som mål å få mer kunnskap og bevissthet om de åndelige realitetene som ligger bak det fysisk synlige. I den biodynamiske helhetsforståelsen av et levende landbruk hører flere mennesker på gården og et tett samarbeid med lokalsamfunnet med som sentrale elementer. På mange gårder drives det derfor et utstrakt opplæringsarbeid, samarbeid med skoler og direkte dialog med forbrukere gjennom andelslandbruk og gårdsbutikker. Disse aktivitetene kan kun skapes i nær kontakt med mennesker utenfor gården som på denne måten bidrar til dens liv og mangfoldighet. Begrepet «gårdsindividualitet» er karakteristisk i biodynamiske landbruk. I det ligger at et gårdsbruk betraktes som en egenartet organisme med sitt eget ressurskretsløp og med en selvbærende oppbygging. En gårdsorganisme er sunnere jo mindre avhengig den er av tilførte ressurser utenfra. I dagens industrilandbruk har den biodynamiske landbruksimpulsen spydspissfunksjon når det gjelder ressursutnyttelse, som legger til rette for videre forvaltning av naturressursene. «Livet blir til ut fra hele universet, og ikke bare ut fra det jorden gir oss. Naturen er et hele, og krefter virker fra alle sider» Rudolf Steiner 22

23 23

24

Informasjonshefte. for arrangører av ØKOUKA Oslo og økouker i hele landet

Informasjonshefte. for arrangører av ØKOUKA Oslo og økouker i hele landet Informasjonshefte for arrangører av ØKOUKA Oslo og økouker i hele landet 1 Vi gleder oss til ØKOUKA for sammen å feire norsk økologisk mat og landbruk Dette er et samlet informasjonshefte for deg som er

Detaljer

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk = CSA = Community Supported Agriculture eller Agricultural Supported Community?

Detaljer

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig hva gjør myndighetene for å nå 15 %-målet? Line Meinert Rød Trondheim, 8. januar 2013 Hvorfor økologisk? Miljø: Økologisk produksjon som spydspiss for et mer

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015. 15 % i 2020

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015. 15 % i 2020 ØKOLOGISK SÅ KLART! Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015 15 % i 2020 / HVA ER økologisk landbruk? Økologisk landbruk er et produksjonssystem som opprettholder sunne

Detaljer

NORDISK BIODYNAMISK FORUM

NORDISK BIODYNAMISK FORUM K Uli Johannes Kønig Eric Brinkhof Sven Åke Lorentsson Berit Swensen Angela Seitz Klaus Loehr Petersen 20.-22.NOV.2015 NORDISK BIODYNAMISK FORUM Fokhol Gård Det tradisjonsrike Nordisk Biodynamisk Forum

Detaljer

STRATEGIMELDING KPF 2014-2016

STRATEGIMELDING KPF 2014-2016 STRATEGIMELDING KPF 2014-2016 Visjon: Trygge og tydelige, omsorgsfulle og verdibaserte voksne til barnets beste. Bakgrunn KPF har de to siste styreperiodene bidratt med hjelp og råd til ansatte i skole

Detaljer

Norsk Landbruksrådgiving

Norsk Landbruksrådgiving Norsk Landbruksrådgiving 2014 Organisasjon NLR består av: 39 lokale enheter 25 000 medlemmer 260 rådgivere Sentralenhet med 16 medarbeidere Organisasjon Fra 01.01.2014: NLR har tatt over LHMS (Landbrukets

Detaljer

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert

Detaljer

Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010

Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010 Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010 Nasjonale mål Regjeringen har satt et mål i Soria Moriaerklæringen: 15% økologisk landbruk i Norge innen 2020. Dette er for å gjøre landbruket

Detaljer

Mål, strategi og tiltaksplan 2014 2017

Mål, strategi og tiltaksplan 2014 2017 Handlingsplan 2014-2017 Mål, strategi og tiltaksplan 2014 2017 Foregangsfylke: Jordkultur og jordstruktur «levende Matjord» Buskerud Dato for godkjent plan og budsjett i Styringsgruppa: 05.12.13 Vedlegg

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

et aktivitets- og kommunikasjonskonsept på senteret

et aktivitets- og kommunikasjonskonsept på senteret et aktivitets- og kommunikasjonskonsept på senteret GODT VALG-KONSEPTET - en posisjonering for fremtiden Mål: Visjon: Budskap: Å vri kjøpsatferd i en mer miljøriktig og rettferdig retning Bli en ledende

Detaljer

KONTROLL, KUNNSKAP OG KVALITET

KONTROLL, KUNNSKAP OG KVALITET KONTROLL, KUNNSKAP OG KVALITET www.debio.no Debio sertifiserer økologisk og bærekraftig produksjon i Norge. Vi er bindeleddet mellom produsent og forbruker, og sikrer at varer merket med et av våre merker

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer

Detaljer

TILLEGGSREGLER FOR BIOLOGISK-DYNAMISK DRIFT. Gjelder fra 2004. Tilleggsregler for Biologisk-dynamisk drift

TILLEGGSREGLER FOR BIOLOGISK-DYNAMISK DRIFT. Gjelder fra 2004. Tilleggsregler for Biologisk-dynamisk drift TILLEGGSREGLER FOR BIOLOGISK-DYNAMISK DRIFT Gjelder fra 2004 5. TILLEGGSREGLER FOR BIOLOGISK-DYNAMISK DRIFT 5.1. Biologisk-dynamisk drift / Demeter-godkjenning Generelt Den økologiske driftsretningen biologisk-dynamisk

Detaljer

Medlemskap i Oikos Økologisk Norge

Medlemskap i Oikos Økologisk Norge Medlemskap i Oikos Økologisk Norge Utredning av medlemskategorier Landsmøte 2016 1. Bakgrunn I vedtak under Sak L04-15: Kontingent for 2016 fra Landsmøtet 2015 står det at: «Landsmøtet ber styret utrede

Detaljer

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Matthias Koesling Sluttseminar for prosjektet Frafallet blant norske økobønder - hva er årsakene? Statens landbruksforvaltning

Detaljer

BIODYNAMISK DYRKING. Eli Anne Langen (49) fra Røros og Frode V. Refstad (46) satser på biodynamisk vinproduksjon i Italia.

BIODYNAMISK DYRKING. Eli Anne Langen (49) fra Røros og Frode V. Refstad (46) satser på biodynamisk vinproduksjon i Italia. BIODYNAMISK DYRKING Eli Anne Langen (49) fra Røros og Frode V. Refstad (46) satser på biodynamisk vinproduksjon i Italia. 22 VISJON 2 2015 Å drive vinmarka etter bio dynamiske prinsipper var et verdivalg.

Detaljer

Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Kantina ved Hamar katedralskole en liten glede i hverdagen

Kantina ved Hamar katedralskole en liten glede i hverdagen Kantina ved Hamar katedralskole en liten glede i hverdagen Kantina er et naturlig samlingssted for våre 1350 elever og 230 ansatte. Vi er 7 ansatte fordelt på5 årsverk og har ca 1000 besøkende hver dag.

Detaljer

Tillitsmannsopplæring for alle tillitsvalgte i fylkesavdelingene. Medlemskampanje. Følge opp og styrke fylkesavdelingene

Tillitsmannsopplæring for alle tillitsvalgte i fylkesavdelingene. Medlemskampanje. Følge opp og styrke fylkesavdelingene Årsplan 2013 1 Tillitsmannsopplæring for alle tillitsvalgte i fylkesavdelingene Det settes av ressurser til å utvikle opplæringsmateriell og presentasjoner. Eksterne bidragsytere vil bli engasjert for

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Saksfremlegg. Innstilling: Saksutredning: Arkivsak: 09/4209-9 Sakstittel: OPPRETTE FRIVILLIGHETSENTRAL I SØRUM K-kode: C85 Saksbehandler: Erik Vea

Saksfremlegg. Innstilling: Saksutredning: Arkivsak: 09/4209-9 Sakstittel: OPPRETTE FRIVILLIGHETSENTRAL I SØRUM K-kode: C85 Saksbehandler: Erik Vea Saksfremlegg Arkivsak: 09/4209-9 Sakstittel: OPPRETTE FRIVILLIGHETSENTRAL I SØRUM K-kode: C85 Saksbehandler: Erik Vea Innstilling: 1. Det søkes Kulturdepartementet om støtte til å opprette Frivillighetssentralen

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

1 INGEN HEMMELIGHETER

1 INGEN HEMMELIGHETER INGEN HEMMELIGHETER 1 2 3 PRODUKTER Økologisk produkter med Ø-merket er basert på naturens kretsløp. Frukt og grønt får tid til å vokse og utvikle naturlig smak og næringsinnhold, uten syntetiske sprøytemidler

Detaljer

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo.

Detaljer

Handlingsplan for Inn på tunet

Handlingsplan for Inn på tunet Handlingsplan for Inn på tunet Grete Gausemel, Fagsamling Inn på tunet, Oslo 9.november 2012 1 2 14. november 2012 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping

Detaljer

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer

Kommunikasjonsplattform

Kommunikasjonsplattform Kommunikasjonsplattform for Norges forskningsråd kortversjon Norges forskningsråd Stensberggata 26 Pb. 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Telefon 22 03 70 00 Telefaks 22 03 70 01 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no

Detaljer

Network for Nordic Excellence in Sustainable and Healthy catering, HealthCat

Network for Nordic Excellence in Sustainable and Healthy catering, HealthCat Network for Nordic Excellence in Sustainable and Healthy catering, HealthCat Presentasjon av sluttrapporten på Økologifagdagen Nofima Mat 8. Oktober 2008 Statens institutt for forbruksforskning (SIFO)

Detaljer

November 2011 - October 2013. Tema: Økologisk mat

November 2011 - October 2013. Tema: Økologisk mat November 2011 - October 2013 Tema: Økologisk mat Hva er økologisk mat Prinsippene for økologisk landbruk HELSE-prinsippet Økologisk landbruk skal opprettholde og fremme helsa til jord, planter, dyr, mennesker

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Arbeidspakke 5: Kommunikasjon og omdømme

Arbeidspakke 5: Kommunikasjon og omdømme Arbeidspakke 5: Kommunikasjon og omdømme Ansvar for arbeidspakken HiST i tett samarbeid med FEED, RENATE, Sett Sjøbein og i samarbeid med prosjektpartnere og øvrige regionale medspillere. Samarbeidspartnere

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

Bioforsk Økologisk. Atle Wibe Forskningssjef

Bioforsk Økologisk. Atle Wibe Forskningssjef Bioforsk Økologisk Atle Wibe Forskningssjef TINGVOLL GARD Prestegård Landbruksskole Forskningssenter for sau NORSØK (1986-2005) Privat stiftelse Bioforsk Økologisk (fra 2006) Garden er forpakta bort Bioforsk

Detaljer

Markedsplan. Markedsmål. Visjon. Forretningsidé. Kommunikasjon og visuell strategi

Markedsplan. Markedsmål. Visjon. Forretningsidé. Kommunikasjon og visuell strategi Markedsplan I denne markedsplanen har det vært fokus på det som dreier seg om design og utforming av dette. Det er formulert to markedsmål, som er i tråd med briefen. I tillegg har det blitt benyttet SWOT-teori,

Detaljer

Plan. Kommunikasjonsplan. Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater

Plan. Kommunikasjonsplan. Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater Plan Kommunikasjonsplan Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater Innhold Forord... 5 Bakgrunn... 6 Hensikt... 6 Mål... 7 Målgruppe... 7 Målsettinger for

Detaljer

R U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket

R U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket R U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket KUNNSKAP ER LØNNSOMT Workshop 3 april 2014 Honne hotell og konferansesenter Nasjonalt oppdrag Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2 2. STRATEGISK PLAN 2016 2020 3 MÅL & FOKUS 3 2.1 STRATEGISK KART 4 2.2 MEDLEMSPERSPEKTIVET 5 2.2.1 ARTISTPOLITIKK

Detaljer

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH) Strategi 2013-2016 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere

Detaljer

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer

Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer Sosial- og helsedirektoratet Torsdag 9. Februar 2006 Turid Jødahl Coop NKL BA Næringspolitisk sjef Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer Dagens situasjon I Økende helseproblem: Livsstilssykdommer

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord

Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Tilbud om kursopplegg, markdager og foredrag 2014 Økologisk Foregangsfylkeprosjekt «Levende Matjord» har et nasjonalt ansvar for å inspirere og videreformidle

Detaljer

Nyheter fra Dole. Coop lanserer nye Tropical Gold variant!

Nyheter fra Dole. Coop lanserer nye Tropical Gold variant! Nyheter fra Dole Coop lanserer nye Tropical Gold variant! Prøv den nye generasjonen med sunne og gode varianter innen frukt hermetikk : Frokost, lunch og dessert! - les mer om hva Tropical Gold er og står

Detaljer

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG DEN ER RIK, SOM TAKKER DEN SOM TAR IMOT CANETTI Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG Frivillig innsats gir

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring.

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Visjon Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Fokus Hovedmålet for årets handlingsplan er samhandling, samordning og forutsigbarhet. Den

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer med funksjonshemning og kronisk sykdom.

Detaljer

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk, Tingvoll Melsom 2.12.2009 Bioforsk Forskningsinstitutt under Landbruks- og Matdepartementet

Detaljer

Men skolehagen var ikke død.

Men skolehagen var ikke død. Men skolehagen var ikke død. I 1993 bevilget et nytt byråd litt penger og en stilling til skolehagene. Driften har siden da ligget på omtrent samme nivå som nå med mellom 40 og 50 skoler fordelt på nesten

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 Sex og Politikks visjon En verden uten diskriminering hvor alle mennesker kan ta frie og informerte valg knyttet til egen seksualitet og velvære. Sex og Politikks mål Sex og

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2013-2018 Samfunnsoppdrag Statens landbruksforvaltning setter landbruks- og matpolitikken ut i livet og er et støtte- og utredningsorgan for LMD Hovedmål 1. SLF skal forvalte virkemidlene

Detaljer

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 En framtidsrettet landbrukspolitikk Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 Regjeringens mål for landbrukspolitikken Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Opplæringsplan for Det norske hageselskap og Studieforbundet natur og miljø 2015

Opplæringsplan for Det norske hageselskap og Studieforbundet natur og miljø 2015 1 Opplæringsplan for Det norske hageselskap og Studieforbundet natur og miljø 2015 Opplæringsplan for Studieforbundet natur og miljø og de enkelte medlemsorganisasjoner skal være et kontaktpunkt som ivaretar:

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Strategi- og handlingsplan for 2013-2016

Strategi- og handlingsplan for 2013-2016 Strategi- og handlingsplan for 2013-2016 På vei mot fremtiden Norges Bedriftsidrettsforbund strategi- og handlingsplan 2013-2016 Innhold Innledning Visjon Virksomhetsidé Formål Målgruppe Fokus Enkelhet

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Landbruk Vg3 (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Naturbruk Naturbasert produksjon Kode: NAB1001 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Detaljer

OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018

OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018 OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018 Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler vil i 2015-2016 særlig arbeide med disse sakene: A. Videreutvikling av Landorganisasjonen for Frivilligsentraler Landsorganisasjonen

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Kriterier for Fairtrade-byer

Kriterier for Fairtrade-byer Kriterier for Fairtrade-byer Stiftelsen Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: maxhavelaar@maxhavelaar.no Hjemmeside: www.maxhavelaar.no Guide for Fairtrade-byer

Detaljer

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Fra Stockholm til Svalbard Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Åpningsseminar Norsk Genressurssenter Hamar 28.11.2006 Per Harald Grue Opptakten 1960-70årene Økende bekymring for

Detaljer

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim Sluttrapport Vivilheim 1 BAKGRUNN Ideen til Vivilheim tok form ut fra erkjennelsen av at Helgeland i økende grad har behov for ny arbeidskraft og kompetansemedarbeidere. Innbyggertallet i landet har økt

Detaljer

På årsmøtet 1998 ble gjeldende strategidokument vedtatt. Det ble kalt Norsk Meieriteknisk Forening 2000 og hadde som hovedkonklusjon:

På årsmøtet 1998 ble gjeldende strategidokument vedtatt. Det ble kalt Norsk Meieriteknisk Forening 2000 og hadde som hovedkonklusjon: Strategi Norsk Meieriteknisk Forening 2012 2017 På årsmøtet 1998 ble gjeldende strategidokument vedtatt. Det ble kalt Norsk Meieriteknisk Forening 2000 og hadde som hovedkonklusjon: 1 Øke oppmerksomheten

Detaljer

ROS HANDLINGSPLAN 2014

ROS HANDLINGSPLAN 2014 ROS HANDLINGSPLAN 2014 Hovedmål: 1. Aktivitet og synlighet i alle regioner. 2. Sysselsette en full stilling ved kontoret i Oslo. 3. Rekruttere frivillige i Midt-Norge og Nord-Norge. 4. Kommuneseminar til

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 Innhold Innledning... 1 Hovedmål 1: Bidra til at flere barn i sårbare og konfliktrammede land får utdanning... 2

Detaljer

Veiledningshefte for bønder og medlemmer fra Øvre Eiker og Nedre Eiker

Veiledningshefte for bønder og medlemmer fra Øvre Eiker og Nedre Eiker Veiledningshefte for bønder og medlemmer fra Øvre Eiker og Nedre Eiker Justert etter stiftelsesmøtet 25. august 2015 Innhold Innledning s 3 A. Om Ekte Eiker s 3 B. Kriterier for å være medlem i Ekte Eiker

Detaljer

Innledning. Hvordan er Handlingsplanen bygget opp? Hvilke områder omhandler Handlingsplanen, og hvilke prioriteringer er gjort?

Innledning. Hvordan er Handlingsplanen bygget opp? Hvilke områder omhandler Handlingsplanen, og hvilke prioriteringer er gjort? SORG MØTER OMSORG Innledning. LEVE Hordaland har som målsetting Sorg møter Omsorg. Med dette som utgangspunkt utarbeider Fylkesstyret en 3 årig Handlingsplan som viser retningen for utviklingen av vårt

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER:

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: Vedtatt på medlemsmøte 10. mars 2016. Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner er enige om at Frivillige organisasjoner

Detaljer

Opplæringsplan for Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Studieforbundet natur og miljø 2015

Opplæringsplan for Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Studieforbundet natur og miljø 2015 1 Opplæringsplan for Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Studieforbundet natur og miljø 2015 Opplæringsplan for Studieforbundet natur og miljø og de enkelte medlemsorganisasjoner skal være et kontaktpunkt

Detaljer

Om biodynamisk landbruk Oppsummering av året 2014 4-5 6-7. Arrangement 2014

Om biodynamisk landbruk Oppsummering av året 2014 4-5 6-7. Arrangement 2014 Årsmelding 2014 Om biodynamisk landbruk Oppsummering av året 2014 4-5 6-7 Arrangement 2014 8 Fordypningsseminar, Fokhol Gård Stange Foredrag og samtale om urban dyrking Tidlige smaker mat til spedbarn

Detaljer

Bokmerke Norden (Ref #971e8461)

Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Søknadssum: 50 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Sølvberget KF, Stavanger bibliotek og

Detaljer

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst VEDLEGG Virksomhetsplan 2013-2014 Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014 Regional plan for region øst Nasjonalt Rev.20.11.2012 Regionalt 1.2.2013 1 Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Kommunikasjonsplan Norad SIU 1

Kommunikasjonsplan Norad SIU 1 !""# Kommunikasjonsplan Norad 1 1. Bakgrunn Forhistorie Norad finansierer flere programmer innen området høyere utdanning og forskning som forvaltes av. Disse er NUFU-programmet (Nasjonalt program for

Detaljer

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap 1302 1901 FON-SAK NR: 59/2010 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: ELIN KUBBERØD ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 59/2010 Kommersialisering, næringslivssamarbeid

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Hallingdal 2020 STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Styrke Hallingdal som en attraktiv og bærekraftig bo- og arbeidsmarkedsregion Vedtatt i Hallingtinget 26.10.2012 Jakten på det unike - Hva har vi som ingen

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB 2015 2020

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB 2015 2020 VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB 2015 2020 Innhold INNLEDNING... 3 VISJON... 3 VIRKSOMHETSIDÈ... 4 VERDIER... 4 SAMSVAR MED PLANER OG STRATEGIER I KLUBBEN (SPESIELT SPORTSLIG PLAN)... 5 HOVEDMÅL...

Detaljer

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt STRATEGIPLAN Senter for profesjonsstudier 2011 2014 overordnet mål grunnlag og mål forskning forskerutdanning formidling og samfunnskontakt internasjonalisering personal- og organisasjonsutvikling Overordnet

Detaljer

Samarbeidsavtale vedrørende Saltpartnerskapet med mål om reduksjon av saltinnholdet i matvarer og servert mat for bedre folkehelse.

Samarbeidsavtale vedrørende Saltpartnerskapet med mål om reduksjon av saltinnholdet i matvarer og servert mat for bedre folkehelse. Til partnerskapsmedlemmer Samarbeidsavtale vedrørende Saltpartnerskapet med mål om reduksjon av saltinnholdet i matvarer og servert mat for bedre folkehelse. Samarbeidsavtalen inngås mellom følgende parter:

Detaljer

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2012-2013 Vedtatt på generalforsamlingen 2.-4. november 2012 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for

Detaljer

Skjetlein grønt kompetansesenter

Skjetlein grønt kompetansesenter Skjetlein grønt kompetansesenter - et regionalt knutepunkt for utvikling av grønne næringer Med utgangspunkt i landbruket og andre grønne næringer skal vi bidra til vekst og utvikling i distriktene. Vi

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 Norsk sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere De enkelte nivåer i organisasjonen skal: - påvirke beslutningstakere - understøtte tillitsvalgte - yte medlemsservice

Detaljer

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på? UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Foredrag av Petter Stanghov. Rygge 24.mars 2010

Foredrag av Petter Stanghov. Rygge 24.mars 2010 Foredrag av Petter Stanghov Rygge 24.mars 2010 Organisasjonen Debio Sertifiserer for et mer bærekraftig samfunn DEBIO SITT Ø - MERKE Alle økologiske matvarer som produseres i Norge har en godkjenning fra

Detaljer

Innføring av Nøkkelhullet. Kommunikasjonsstrategi

Innføring av Nøkkelhullet. Kommunikasjonsstrategi Innføring av Nøkkelhullet Kommunikasjonsstrategi Overordnet mål: Merkeordningen Nøkkelhullet skal bidra til et sunnere kosthold i befolkningen Hovedmål: Merkeordningen Nøkkelhullet skal gjøre det enklere

Detaljer