Nysgjerrigper 1/ årgang. Ulv i fåreklær. Ser med barten

Transkript

1 Nysgjerrigper /0.. årgang Ulv i fåreklær Ser med barten

2 Nokre menn ber store, flotte bartar. Når selen let barten gro, veit han at dei ekstra hårstråa i ansiktet er viktige. Dei kan hjelpe han med å sjå. TEKST: TROND RØDVIK Dei 00 hårstråa rundt snuten til selen har heilt spesielle eigenskapar. Når selen luffar rundt i havet like under havskorpa, bruker han auga til å navigere med. Sollyset hjelper han både til å finne mat og få auge på fiendar. Når selen sym mot store djupner, rekker ikkje sollyset lenger ned. For kvar meter han legg bak seg, blir det mørkare og mørkare. På rundt 000 FOTO: GV-PRESS m e r d e barten S meters djup er selen i totalt mørke. Likevel fangar han fisk med stor presisjon, og går kjapt i dekning for fiendar. Nerveceller i kvar hårrot Tyske forskarar har funne ut at selen ser med barten. Når andre dyr er i nærleiken, lagar dei trykkbølgjer i vatnet. Bølgjene får hårstråa til selen i rørsle, og rundt 00 nerveceller i kvar hårrot sender hyppige beskjedar til hjernen om kva som kjem flytande forbi. Ein liten vennlegsinna fisk lagar til dømes heilt andre bølgjer enn ein stor hai. Og selen er ekspert i å kjenne forskjell. FOTO: fredrik arff Hei Språk er et viktig verktøy for oss. Med språket kan vi kommunisere med hverandre om de mest kompliserte ting. Noen forsker på språk, og det vil vi gjerne at også dere skal gjøre! Derfor har vi sammen med Språkrådet lagd en flunkende ny spesialpris: Språkprisen i Årets Nysgjerrigper-konkurransen. For å inspirere dere til å komme i gang med språkforskningen, så har vi snakket med en lingvist. Hva en lingvist er, finner du ut på sidene. En ekte Nysgjerrigper er en som spør og graver for å finne svar, og vi kårer som alltid Årets Nysgjerrigper før sommerferien. I år får vinnerne reise til Tromsø, og prisutdelingen skal være på Nordnorsk vitensenter. Hvis din klasse vil vinne, så må dere sette i gang med å forske på noe dere lurer på. Det er som vanlig premie og diplom til alle som deltar, og ti priser som skal deles ut. Husk innleveringsfristen. mai! I bladet kan du også lese om en mulig tunnel mellom Europa og Amerika, om en norsk miniatyrsatellitt og hvor hullene i osten kommer fra. Og mye, mye mer. Kate A. Furøy, prosjektleder hei nysgjerrigper -0,. årgang

3 Nysgjerrigper er Norges forskningsråds tilbud til alle elever og lærere i.. klasse. Bladet Nysgjerrigper og nett stedet nysgjerrigper.no er viktige deler av tilbudet. Hovedmålet er å oppmuntre barn og unge til å ta vare på og dyrke sin naturlige nysgjerrighet, utforskertrang og fantasi. Tiltaket er Forsknings rådets forsøk på en tidlig rekruttering av unge forskere. Prosjektleder for Nysgjerrigper er Kate A. Furøy. Innhold Ser med barten... Tur/retur Amerika i tunnel... Om femti år kan vi kanskje ta toget fra London til New York. Turen vil gå gjennom verdens lengste tunnel som flyter et par hundre meter nede i havet! Hvorfor hater vi ulven?... Forskerfabrikken: Vann et merkelig stoff... Redaktør: Terje Stenstad Redaksjon: Knut van der Wel Knall og fall... 0 Kate A. Furøy Utgiver: Norges forskningsråd Ansvarlig redaktør: Mona Gravningen Rygh Design og illustrasjon: Trykk: 0-Gruppen Opplag: 000 Språkkonsulent og nynorsk oversettelse: Aud Søyland Adresse: Nysgjerrigper, Kunnskapen om meg... Drivstoff fra sjøen... Eksperimentplakat: Snøfyrverkeri... Plakat: Hest... Når en ulv i fåreklær må bite i det sure eplet... Norges forsk ningsråd, Postboks 00 - St. Hanshaugen, 0 Oslo Har du gjort noen en bjørnetjeneste eller vist vennen din en kald skulder? Hvis ikke, har du helt sikkert tråkket skikkelig i salaten en eller annen gang. Lær forklaringene på morsomme ord og uttrykk. Telefon Nysgjerrigper: 0 Telefon Forskningsrådet: Telefaks: Internett: E-post: nys@forskningsradet.no ISSN: 00-0 Forsidebilde: Gråulv. Årets Nysgjerrigper 0... Quiz / Sudoku... Matematiske utfordringer... FOTO: GV-PRESS. Midtsideplakat: Hest. Kryssord / Visste du at?... FOTO: SHUTTERSTOCK Nysgjerrignøtta / Løsninger... ØMERKE ILJ T M Rundt omkring... 0 Promper hull i osten... Medlemskap For privatpersoner koster det 00 kroner i året. I første tilsending får du en velkomstpakke med små overraskelser. Deretter mottar du Nysgjerrigperbladet fire ganger årlig. Husk underskrift fra en voksen. Skolemedlemskap koster: 0 blader: 0 kr 0 blader: 00 kr og så videre! Du kan også melde deg inn på nysgjerrigper.no nysgjerrigper -0,. årgang Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postboks 00 St. Hanshaugen, 0 Oslo Trykksak Navn på medlem (eller skole og klasse): Adresse: Postnummer: Poststed: Fylke Fødselsdato og -år: Telefon: Foresattes/lærers navn: Medlems/lærers e-post: Ja takk, send meg nyhetsbrev fra Nysgjerrigper! Foresattes/lærers underskrift: Antall elever og lærer(e) i klassen: innhold

4 Tur/retur Amerika i Om femti år kan vi kanskje ta toget fra London til New York. Tunnelen vil bli verdens lengste og flyte et par hundre meter nede i havet! TEKST: VERA MICAELSEN Slik ser man for seg en flytende tunnel for tog eller biler i Atlanterhavet. ILL.: SCIENCEPHOTO/SCANPIX Tur/retur Amerika i tunnel nysgjerrigper -0,. årgang

5 tunnel De superraske magnet-togene kan kjøre i 000 kilometer i timen fordi tunnelen er nesten tom for luft. Uten luftmotstand kan det gå helt vilt raskt! På et svisj er du framme. Men er det mulig? Håvard Østlid har vært med på å utvikle rørtunneler i havet. Han tror det er mulig. Det er mange utfordringer med å lage en tunnel gjennom Atlanterhavet. Men teknisk er det mulig. Det kommer til å koste masse penger og ta veldig lang tid, men resultatet vil være fantastisk. Tenk bare hva vi slipper av miljøforurensning. Hvorfor må den flyte? Kan man ikke grave den ned i havbunnen? Atlanterhavet er altfor dypt. I tillegg er det mye jordskjelv og bevegelse i havbunnen. Derfor er det ikke mulig. Havet beveger seg jo hele tiden, kan ikke tunnelen ryke? Det fins teknologi som holder store oljeplattformer så stille at de kan bore etter olje langt nede i dypet. Den samme teknologien kan vi bruke for å sikre at en slik tunnel holder seg på plass. Men hva om det blir hull i tunnelen? Rørene er lagd på en måte som gjør at de lett kan repareres. Tunnelen må ha nødutganger og annen sikring. Det kan være en nødtunnel, redningsubåter eller redningstårn. Det høres fantastisk ut, hva venter vi på? Først må vi prøve teknologien på kortere tunneler, sånn at vi lærer så mye som mulig. Og så må jo noen betale for det. Men jeg tror det kommer til å skje. Dessverre er jeg for gammel til å oppleve det selv, men jeg rekker kanskje å se planleggingen. Det hadde vært flott! Sognefjorden i tunnel Det er mange som arbeider med tunneler i Norge. Olav Ellevseth jobber hos Veidirektoratet. Han leder arbeidet «Fergefri E», og sier: Vi har ennå ikke bygd en flytende tunnel fordi andre løsninger har vært billigere. Teknologien er solid og bra, og vi diskuterer det hele tiden. For eksempel jobber vi nå med å finne løsninger for å krysse Sognefjorden. Det er den vanskeligste fjorden vi har igjen i Norge. Mellom Lavik og Oppedal er fjorden 0 meter dyp. Der ser vi på en flytende rørtunnel som kan bli, kilometer lang. Men vi har også forslag til en hengebro og en flytebro. Vi har fremdeles ikke bestemt hva vi skal bruke. Tror du vi kommer til å bygge en flytende tunnel gjennom Atlanterhavet? Det vil koste enormt mye penger. Mens vi får bedre teknologi under vann, utvikles også fly og båter. Det handler om hva som vil lønne seg. Men når tror du vi får den første flytende tunnelen i Norge, da? Hvis vi finner et sted hvor en slik tunnel er den aller beste løsningen, så kan det komme i løpet av 0 år, kanskje før. For teknologien finnes, vi mangler bare det riktige prosjektet. nysgjerrigper -0,. årgang Tur/retur Amerika i tunnel

6 Hvorfor hater vi ulven? I tusener av år har vi hørt fortellinger om slemme og farlige ulver. Ulv og hund tilhører samme familie, så hvorfor hater vi ulven når vi er så glade i hundene våre? TEKST: TRINE-LISE GJESDAL Du har vel lest eventyret om Rødhette og ulven? Rødhette tripper fornøyd av gårde til bestemor med mat i kurven, mens ulven lurer rundt henne i skogen. Ulven får vite hvor bestemoren bor og løper i forveien for å spise henne opp. Dette er bare én av veldig mange historier om slemme og skumle ulver. Men vi hører ikke de samme fortellingene om hunder. Disse historiene er snille og gir oss et bilde av hunden som menneskets beste venn, bortsett fra når en og annen biter postmannen i beinet. Villdyret Arne Kalland er professor ved Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han forsøker blant annet å forstå hvorfor vi lager så slemme historier om ulven. Arne forteller at ulven er et symbol på et ordentlig villdyr. Den har alltid levd i frihet ute i naturen, og er et av få dyr som vi mennesker ikke har klart å temme. Siden vi ikke klarer å bli venn med ulven, slik som med hunder, straffer vi den ved å gjøre den ekstra farlig i eventyrene, mener Arne. Men han forteller også at menneskene opp igjennom tidene har temmet mange ulver, og at det er disse ulvene som er blitt våre kjæledyr. Med utgangspunkt i ulven har vi avlet fram egenskaper som vi i dag finner hos hundene våre, sier han. Snille Lilleulv Men hadde vi klart å temme alle ulvene, ville kanskje eventyrene gitt oss et helt annet bilde av dem? Slik som Walt Disneys fortelling om Lilleulv og Storeulv. Storeulv er pappaen til Lilleulv, men de to ulvene er veldig forskjellige. Lilleulv er bestevenn med tre små griser, mens Storeulv er slem og hele tiden prøver å fange og spise opp vennene til Lilleulv. I tillegg prøver han å få Lilleulv til å være slem. Storeulv er slem og farlig fordi han lever i skogen og er vill, mens Lilleulv er snill fordi han er venn med grisene. Lilleulv kommer til og med på besøk til grisene i huset deres. Storeulv ville aldri ha besøkt grisene for å være hyggelig. Da måtte det ha vært fordi han kunne spise dem opp, forteller Arne. Derfor har Lilleulv fått rollen som den temmede ulven i likhet med en snill hund. Hvorfor hater vi ulven? nysgjerrigper -0,. årgang

7 nysgjerrigper -0,. årgang Hvorfor hater vi ulven? FOTO: GV-PRESS

8 Vann me et rkeli Klistrete vann Vannets tre faser Vi får stadig nytt ferskvann når det regner og snør. Hvordan er det mulig? Du trenger: Hyssing l Litermå Bolle n Gjernjee leper god h Du tre nger: e n l i te n kjele et s yl te t ø er laver yglass som e enn k je l e n plas t f ol ie sa l t isbiter Slik gjør du: Fyll litermålet halvfullt. Utforsk hvordan du kan flytte vann til bollen ved hjelp av hyssingen uten å holde litermålet rett over bollen. Et lite tips er å gjøre tråden våt. Vannet klistrer seg til tråden fordi vannmolekyler har en spesiell egenskap. De liker å klistre seg til hverandre. Vann liker også å klistre seg til mange andre stoffer. Derfor er mange stoffer veldig løselige i vann. Det er grunnen til at blodet vårt kan frakte mange ulike stoffer rundt i kroppen. Slik gjør du: Fyll litt vann i kjelen og tilsett noen teskjeer med salt slik at vannet smaker salt. Sett syltetøyglasset midt oppi kjelen. Dekk det hele til med plastfolie og legg isbiter oppå folien slik at plasten buer litt ned over syltetøyglasset. Sett kjelen på en plate og kok opp vannet, skru av varmen og la det stå en stund. Når alt har kjølt seg ned, kan du ta av plasten og undersøke om det er kommet noe vann i syltetøyglasset. Hva smaker i så fall det vannet? Is laget av vann (HO) smelter ved 0 grader Celsius ( C) og går fullstendig over til gassform ved 00 C. Men det er ikke bare når vann koker, at vannmolekyler river seg løs og blir til gass. Både fra is og flytende vann damper det opp vannmolekyler. Når vannmolekylene blir kjølt ned, samler de seg til dråper. Hvis du tviler, kan du gjenta forsøket en solskinnsdag. Bare sett kjelen med syltetøyglass og folie ut i solen og undersøk om du får ferskvann i syltetøyglasset når temperaturen faller i løpet av natten. Legg gjerne en stein oppå folien slik at den buer seg ned over glasset. Hvis ikke vannmolekylene hadde klistret seg til hverandre, hadde vann hatt en mye lavere smelte- og koketemperatur. Da hadde det ikke vært flytende vann og is på jorda. Molekylet hydrogensulfid (HS), som likner på vann, smelter for eksempel ved C og koker ved 0 C. forskerfabrikken: Vann et merkelig stoff nysgjerrigper -0,. årgang

9 f f o ig st Når det regner i ukevis eller snøen laver ned, er det vanskelig å forestille seg at noen kan mangle vann. I andre deler av verden er det veldig annerledes. Hver dag dør flere tusen mennesker fordi de er blitt syke av vannmangel, eller fordi de har drukket skittent vann. Alt som lever, er avhengig av vann. Disse eksperimentene viser hvorfor vann er så spesielt. TEKST: HANNE S. FINSTAD Foto: jenn/fotolia Vann og tetthet De fleste stoffer får større tetthet når de stivner. Det betyr at molekylene pakker seg tettere sammen, men hvordan er det med vann? Du trenger: m el k s ku m m et yse noe å fir isbiter as e a v v y ø h n e glass eller plast Slik gjør du: Bland desiliter melk med desiliter vann og frys det hele ned til isbiter. Fyll vasen med lunkent vann. Legg en isbit i vannet og følg nøye med på hva som skjer, det går fort! Du vil se at isbiten flyter oppå vannet. Is har altså lavere tetthet enn flytende vann. Derfor legger isen seg oppå vannet om vinteren. Her danner den et beskyttende lag som hindrer at vannet bunnfryser. Denne egenskapen forhindrer at det som lever i vann, dør ut når det er kaldt. Samtidig ser du at når vann smelter, synker det til bunns som et hvitt fossefall. Det skyldes at vann har større tetthet som væske enn som fast stoff, og tettheten er aller størst når vann er C. Derfor faller melkevannet ned i det lunkne vannet. Denne egenskapen er viktig om våren og høsten. Når vannet i overflaten får en temperatur på C, synker det ned til bunnen slik at alt som lever i dypet, får friskt vann som inneholder mye oksygen. Det er en egenskap til som er veldig spesiell med vann: Vann er gjennomsiktig. Derfor kan vi se under vann. Det var viktig for de første bakteriene som levde på jorda. De kunne utnytte solenergi i form av synlig lys til å leve og formere seg. Samtidig beskytter vann mot skadelig stråling. nysgjerrigper -0,. årgang forskerfabrikken: Vann et merkelig stoff

10 Knall og fall Av alle dei 00 froskeartane i verda har dei aller fleste knekt koden både for hopping og landing. Men for nokre små, klumpete froskar i familien Leiopelmatidae er kvar landing ei smertefull oppleving. Som regel rett på magen med eit klask. Den dårlege hoppeteknikken kan froskane takke dei bedagelege forfedrane sine for. Mageplask Vi går langt tilbake i tid. Rundt 0 millionar år. På denne tida vandra truleg froskane rundt på landjorda. Hoppe gjorde dei berre når det var heilt nødvendig for å kome raskt vekk frå fiendar. Når froskane stort sett landa mjukt i kulpen sin, hadde dei ikkje behov for å trene opp ei perfekt landing. Eit mageplask i ny og ne kunne dei tole. På jakt etter eit bytte Nokre froskar ville derimot oppleve meir av verda, og labba vekk frå den trygge pytten. Men mot nye fiendar og nye byttedyr var det ikkje nok med eitt enkelt hopp. Dei la seg i hardtrening, og snart spratt dei bortover på jakt etter eit bytte eller på flukt frå ein fiende. Ved kulpen kunne ein framleis høyre mageplaska frå froskane som blei igjen. Deiser i bakken I svært isolerte område i verda vandrar etterkomarane framleis rundt. Framleis ekstremt gode på hopping, men hjelpelause når det gjeld landing. Forskarane trur at desse primitive froskane har tilpassa seg «knall-og-fall»-tilværet. Eit skjoldforma lag med brusk rundt bekken og ribbein er på plass for å verne indre organ når froskane deiser i bakken. 0 Knall og fall nysgjerrigper -0,. årgang

11 Amerikanske forskarar har studert ein spesiell froskefamilie. Dei ser ut som froskar og hoppar som froskar. Men det å lande skjønar dei ikkje eit kvekk av. TEKST: TROND RØDVIK Froskar i familien Leiopelmatidae lander som regel på magen når dei prøver å hoppe. FOTO: SCANPIX nysgjerrigper -0,. årgang Knall og fall

12 Kunnskapen om meg Jeg har aldri forstått meg på omgangssyke der hele familier ligger og kaster opp. Her i huset har verken jeg eller barna slike problemer. Jeg har trodd at vi er litt tøffe, men det er nok heller snakk om flaks. TEKST: HANNE S. FINSTAD Nylig har jeg nemlig fått vite at jeg har et gen som gjør at omgangssyke-virus ikke klarer å angripe meg. Antakeligvis har barna mine arvet genet, for de blir heller ikke syke. Kjennskap til genet fikk jeg ved å sende inn et rør med spytt til et firma. Firmaet har maskiner som kan undersøke DNAarvestoffet mitt. Mitt DNA tok de fra celler som fløt rundt i spyttet. Cellene kom fra det øverste hudlaget i munnen. De løsner for å gi plass til nye og friske hudceller som blir lagd lenger inn i huden. Inni hver eneste celle er det to meter med DNA-tråd som inneholder oppskriften på meg. Slike tråder er delt opp i mindre deler som vi kaller kromosomer. Firmaet undersøker DNA-tråden i disse kromosomene. Hva vil vi vite? Sju uker etter at jeg sendte inn spyttet, fikk jeg svar. Da var det bare å logge seg inn på nettsidene til selskapet og lese om alt de hadde funnet ut. Jeg var ganske spent. Hva hvis jeg fikk vite at jeg hadde risiko for å få skumle sykdommer som brystkreft eller Alzheimer? Ville jeg egentlig vite det? Jeg hadde tenkt mye på akkurat det på forhånd, og bestemt meg for at jeg ville vite. For det første har vi ingen veldig alvorlige sykdommer som går i arv i familien. Dessuten er det slik at man kan beskytte seg mot mange sykdommer hvis man vet om risikoen. Søvnløs av kafe Allikevel, da jeg satt der foran skjermen, begynte jeg med det ufarlige. Hvilke egenskaper hadde jeg arvet? Det var ikke bare motstandskraft mot omgangssyke. Jeg har faktisk et gen som gir sprintmuskler. Det var nok derfor jeg satset på sprint som ungdom. I dag jogger jeg bare sakte. Kanskje jeg må øke tempoet litt? Jeg fikk også svar på hvorfor jeg ligger søvnløs hvis jeg drikker kaffe etter klokka. Kroppen min bryter nemlig ned koffein i kaffe veldig sakte. Ellers kunne jeg kanskje vært litt smartere enn jeg er i dag, for i DNA-et mitt fins det en genvariant som gjør barn smartere hvis de får morsmelk. Det fikk ikke jeg. Kunnskapen om meg nysgjerrigper -0,. årgang

13 Illustrasjonen viser et DNA-molekyl. ILL.: Benjaminet/fotolia Ordliste Celle Kroppen vår er satt sammen av små rom som kalles celler. Inni hvert rom er det arvestoff. Det finnes cirka 00 ulike celletyper i kroppen for eksempel hudceller og muskelceller. Virus Liten partikkel som formerer seg inni cellene våre og gjøre oss syke. Fjerne slektninger Testen forteller også hvordan vi er i slekt med andre mennesker på jorda. Mitt arvestoff er typisk nordeuropeisk. Det er også mulig å søke etter slektninger som har tatt DNA-testen. Jeg har fått mange e-poster fra folk som tror de kanskje kan være min firmenning eller femmenning. En femmenning er en veldig fjern slektning. Man deler bare en tipp-tipptippoldefar eller -oldemor. Allikevel er det ganske spennende å oppdage hvordan jeg kan være i slekt med mennesker på mange ulike steder i verden. Mye vi ikke vet Hva så med sykdommer, tenker kanskje du? Det har jeg ikke tenkt å fortelle om her i Nysgjerrigper. Men det jeg fikk vite, var nyttig og kan kanskje hjelpe meg til å unngå noen sykdommer i fremtiden. Samtidig må jeg si at jeg ikke stoler veldig på disse resultatene, for det er fortsatt mye forskere ikke vet om DNA og risiko for sykdom. Her er utstyret jeg benyttet til å gjøre DNA-teksten. FOTO: HANNE S. FINSTAD DNA Molekylet som arvestoffet består av. Kromosomer Biter med DNA inni cellene våre. Du har arvet kromosomer fra far og kromosomer fra mor. Til sammen har du kromosomer. Alzheimer Sykdom som ødelegger hjernen slik at man blir glemsk og surrete. Kofein Molekyl i kaffe som gjør at vi blir våkne. nysgjerrigper -0,. årgang Kunnskapen om meg

14 FOTO: SHUTTERSTOCK Drivstoff fra sjøen Den er både sleip og glatt. Men forskerne vil ha mer av den. Tang og tare skal bli til norsk og miljøvennlig drivstoff! TEKST: CHRISTINA BENJAMINSEN I sjøen utenfor Tjeldbergodden på Nordmøre gror lange, brune sjøplanter på tau. Det ser ikke så spesielt ut, men dette er faktisk et laboratorium! Her følger forskere planteveksten nøye. Grunnen er at taren kan bli til miljøvennlig drivstoff. I fremtiden kan vi slippe å fylle tanken med bensin som forurenser. Full av energi Tare inneholder mye karbohydrater. Karbohydrater gir masse energi. Mikroorganismer, som for eksempel gjær, kan omdanne denne energien til et stoff som kalles bioetanol. Det samme skjer når druer og korn blir til vin eller øl. For etanol er nemlig det vi kaller alkohol. Og det kan man fylle på tanken dersom bilmotoren er lagd for det. Dyrkes i sjøen Det ekstra smarte med å bruke tare til å lage drivstoff er at den kan dyrkes i sjøen. Dette er viktig, vi er over milliarder mennesker på jorda. Vi trenger derfor all den jorda vi har til å dyrke mat. Lykkes forskerne, kan dette bli en kjempesuksess: Den norske kystlinja, med alle øyene, er dobbelt så lang som ekvatorlinja. Det kan det bli mye tang og tare av! Drivstoff fra sjøen nysgjerrigper -0,. årgang

15 S erkeri v n r y ø f Meir enn 0 minusgrader ute Kokande vatn Ein kopp Ein vaksen r. ite rl pa ng: Du tre kk at grade s t Sje o k k e nv ir. i s e r m me i n u s 0 grader eller aksen t i ein v lå av k ok lp it e o pp hje ee m a sse vatn, g jern Få..

16

17

18 . K a s t a lt. vat n e t u t i l u ft a. Fantastisk fysikkmagi! Dess kaldare det er, dess meir ser det ut som eit fyrverkeri. Vatnet dett deretter ned som snø. kje Kva s r? inn ein kopp m.f e d h. an ar m tterklede, k som ikkje blir så veld ig v og y t a g r sko y t. a på m e pa d v a Ta tn ut på tra p p ll kop en med. k o Fy ka n d e v a tn og gå ut. TEKST: VERA MICAELSEN

19 Når en ulv i fåreklær... Språk forandrer seg Professoren forteller at mange av uttrykkene vi bruker, er flere tusen år gamle fordi de stammer fra Bibelen og gresk og romersk mytologi altså fra fortellinger og legender langt tilbake i tid. Livet på sjøen i gamle dager og historiske hendelser har også vært med på å forme språket vårt. Har du gjort noen en bjørnetjeneste eller vist vennen din en kald skulder? Hvis ikke, har du helt sikkert tråkket skikkelig i salaten en eller annen gang. Gjennom hundrevis, og kanskje tusenvis av år har ord og uttrykk blitt spredt fra det ene mennesket til det andre. Og etter hvert har de bare blitt en del av språket vårt, forklarer professoren. TEKST: TRINE-LISE GJESDAL Morsomme bilder Språket vårt er fullt av rare ord og uttrykk. Men hvordan i all verden har de oppstått, og hvorfor har de blitt en naturlig del av språket vårt? En mann som kan svare på dette, er Kjell Ivar Vannebo. Han har i mange år vært professor ved Institutt for lingvistikk og nordiske studier ved Universitetet i Oslo. I tillegg har han skrevet flere bøker om rare ord og uttrykk. Lingvistikk betyr forresten vitenskap om språk. Mange ord og uttrykk bruker ulike dyr, kroppen vår og mat som et bilde for å beskrive noe. Professoren forklarer at uttrykkene gjør språket vårt mer levende og morsomt. Om noen for eksempel sier at de «svelger kameler», mener de at de godtar noe som de er imot. Om vi tenker over dette, er jo kameler veldig store dyr. Det er ikke vanskelig å forestille seg at det er ubehagelig å svelge kameler, sier han. Uttrykket «å svelge kameler» kommer faktisk fra Bibelen. Fortsetter på de neste sidene nysgjerrigper -0,. årgang Når en ulv i fåreklær må bite i det sure eplet

20 ...må bite i det sure Uttrykk med dyr Bjørnetjeneste betyr å gjøre noen en tjeneste som er godt ment, men som får motsatt resultat. Uttrykket kommer fra en fabel om en bjørn som ville jage bort en flue fra sin herres nese, men det endte med at bjørnen ødela hodet hans. Poenget er at bjørnen bare ønsket å være snill og gjøre ham en tjeneste. Ulv i fåreklær lurt når du kjøper noe. Uttrykket kommer fra en handelsmann som kjøpte noe usett. Han fikk en katt i sekken istedenfor et mer verdifullt dyr. Det sies også at en tysk gjøgler og spilloppmaker er opphavet til uttrykket. Han sydde nemlig en katt inn i et hareskinn, puttet den i en sekk og solgte den videre som en hare. Bæ æ æ beskriver en slem person som later som han eller hun er snill og uskyldig, men som prøver å lure noen. Uttrykket finnes i Bibelen, men i en annen form. I Æsops fabler fortelles det også om en ulv som kledde seg i et saueskinn og lurte seg inn i en saueflokk. Dette gjorde han fordi han ville spise opp sauene. Å kjøpe katta i sekken betyr å bli 0 Når en ulv i fåreklær må bite i det sure eplet nysgjerrigper -0,. årgang

21 eplet Uttrykk med mat Bare blåbær beskriver noe som er så lite og enkelt at det ikke er viktig. Uttrykket blir brukt på forskjellige måter i mange land. I England sier man «bare peanøtter», og i Sverige sier man «bare småpoteter». Å tråkke i salaten betyr å dumme seg ut. Tråkker man i salaten eller i spinaten, som danskene sier tråkker man på et upassende sted. Derfor blir det brukt som bilde på å dumme seg ut. Uttrykket er ganske nytt. Bite i det sure eplet sier vi når vi blir nødt til å finne oss i noe, eller gjøre noe vi ikke liker. Uttrykket har samme mening på dansk og tysk. Uttrykk med kropp Å se gjennom fingrene betyr å overse noe med vilje. I likhet med mange uttrykk kommer dette fra noe man faktisk gjør. En holder hendene foran øynene og ser mellom fingrene. Når vi ser på denne måten, kan vi velge hva vi vil se og overse det vi ikke ønsker å se. Uttrykket kommer fra Tyskland. Å vise noen en kald skulder betyr å ikke ville prate eller ha noe å gjøre med et annet menneske. Både i England og Frankrike brukes uttrykket. I middelalderen hadde franskmenn en skikk der gjester man gjerne ville ha på besøk, fikk en varm stek til middag. Upopulære gjester fikk derimot en kald fåreskulder. Å leve på stor fot betyr å leve ekstra flott eller å bruke masse penger. Uttrykket har sin historie fra skomotene på 00-tallet. Da var det moderne med snabelsko: sko med lang og spiss tupp. Jo rikere og mektigere man var, desto lengre tåspisser hadde man. Man tror også at uttrykket «å leve på stor fot» oppstod den gangen. nysgjerrigper -0,. årgang Når en ulv i fåreklær må bite i det sure eplet

22 Bli med i barnas forsk Har dere lyst til å gjøre noe morsomt på skolen i vinter og vår? Da skal dere bli med i Årets Nysgjerrigper 0. Kommer dere i gang før. februar, har dere sjanse til å skaffe penger til forskningen. TEKST: TERJE STENSTAD Flotte premier I Årets Nysgjerrigper deles det ut mange flotte premier. Hovedvinnerne vinner en flere dager lang tur fylt av morsomme aktiviteter. Ofte har turen gått til Oslo, men også København, Bergen, Tromsø og Stavanger har vært vertskap for prisutdelingen. Prisutdeleren er en kjent person. Blant dem som tidligere har delt ut prisen Årets Nysgjerrigper, er statsminister Jens Stoltenberg, HKH kronprins Haakon og prinsesse Märtha Louise. Drømmetur til veilederen Hovedveilederne til de fem beste prosjektene får reise på en drømmetur en helg i september. Flere ganger har turen gått til den flotte herregården Bestebakken i Luster. Det deles ut flere gavesjekker på og 000 kroner, samt priser til dem som forsker best på temaene helse, matematikk, naturfag, språk, teknologi og design. Alle som deltar, får diplom og juryuttalelse. Nysgjerrigper deler også ut bøker, T-skjorter og andre effekter. ÅRETS NYSGJERRIGPER 0 nysgjerrigper -0,. årgang

23 ningskonkurranse Foto: KNUT VAN DER WEL/SIDSEL F. BACHMANN/JON SOLBERG/ KRISTEN G. ERIKSEN/ANDREAS B. JOHANSEN/KONSVIK SKOLE Slik deltar dere Konkurransen er åpen for alle som går i barneskolen. Gå sammen flere, gjerne hele klassen, og forsk på noe dere undrer dere over. Dere kan forske på hva dere vil, men de beste prosjektene er gjerne de som det går an å finne svar på i nærmiljøet. Informasjon om dette på nettsiden nysgjerrigper.no. Her kan dere også laste ned konkurranseregler (velg «Årets Nysgjerrigper» fra menyen). Benytt dere gjerne av Nysgjerrigpers øvrige ressurser på nett: Veiledningshefte for lærere: nysgjerrigper.no/filer/nysgjerrigpermetoden.pdf Få penger til arbeidet! Dere kan søke om støtte til aktivitetene i forskningsprosjektet. Nysgjerrigper deler ut til sammen kroner til prosjekter som er godt planlagt. Dere kan søke om støtte fra 00 til 000 kroner. Søknadsfristen er. februar, så det lønner seg å komme i gang med prosjektet i løpet av de neste ukene. Dere må fortelle hva dere skal forske på og hvilke aktiviteter dere planlegger å gjennomføre. Dere må også sette opp en oversikt over hvor mye penger dere trenger, hvordan de skal benyttes, og hvorfor akkurat dere trenger penger. Søknadsskjema lastes ned fra nysgjerrigper.no Les prosjektsammendrag og se rapportene til tidligere deltakere i konkurransen: nysgjerrigper.no/temaer/prosjektarkivet Bruk IKT-verktøyet Nysgjerrigpermetoden.no og lag prosjektet på nett. nysgjerrigper -0,. årgang ÅRETS NYSGJERRIGPER 0

24 FOTO: KNUT VAN DER WEL Nysgjerrigper har gode venner som vil gjøre stas på Årets Nysgjerrigper-prosjekter som handler om spesielle temaer. Språkprisen er ny av året. Språkprisen ny pris i konkurransen Språkprisen deles ut av Språkrådet. Navn på personer og steder, slang og dialekter, språk og teknologi er eksempler på emner som kan utforskes. Kreftforeningen deler ut Helseprisen. Tidligere vinnere har forsket på temaer som bærplukking, soling og røyking. Matematikkprisen deles ut av Matematikksenteret ved NTNU. Forsker dere på tall, mønstre og sammenhenger i matematikken, kan dere vinne prisen. Naturfagsenteret vil at flere skal se hvor interessant og morsomt det er med naturfag. Forsker dere på tema innen naturfag, er dere med i kampen om Naturfagprisen. NITO er en forening for dem som jobber som ingeniører og teknologer. De premierer gode ingeniørtalenter med Teknologi- og designprisen. Du finner mer informasjon om spesialprisene på Nysgjerrigpers nettsider. ÅRETS NYSGJERRIGPER 0 nysgjerrigper -0,. årgang

25 Fant feil i norskverket Hvorfor er det så mange feil i det nye norskverket?. klassingene ved Tokke skule i Telemark satte i gang et stort detektivarbeid. Det sikret dem finaleplass i Årets Nysgjerrigper for to år siden. Forsket på kallenavn vant kroner! «Tordenskrallet», «Dollaprinsessa» og «Sykle-Jenny» er noen av de over 00 kallenavnene.. klasse ved Bruvik skule i Hordaland fant fram til som navneforskere. Det holdt til en andreplass i fjorårets konkurranse. Den første feilen de fant, var en stor «D» som hadde sneket seg inn i en tekst. Nynorsk er språkformen de bruker. En av de store feilene de fant, var feil bøyning av substantiv. «Tøflar» var blitt til «tøfler», og «ei dotter» var blitt til «ein dotter». De fant punktum som manglet og ufullstendige setninger. Og i lesestykkene på nynorsk fant de ord som ikke er tillatt brukt i nynorske ordlister. Forskningsarbeidet fikk mye omtale i lokale medier, og det endte med at de ble invitert både til forlaget som hadde lagd læreboka, og til Språkrådet. Til sammen fant de feil i norskverket. I reneste Asbjørnsen & Moe-stil samlet elevene inn kallenavn i hjembygda. Fins det mange kallenavn brukt på personer i bygda vår? Og var det mer vanlig med kallenavn før i tiden? spurte elevene. De intervjuet mange eldre mennesker, naboer og besteforeldre. Til sammen fikk de inn opplysninger om kallenavn. Elevene sorterte navnene i ulike grupper: egenskaper til personen, yrke, utseende, bosted, bibelsk tilknytning, slekt/forkortelse og kategorien «andre». De får inn like mange navneforklaringer som kallenavn, her var blant andre «Fuglekongen» (fordi han var så flink til å plystre), «Sykle-Jenny», «Terje tyggis» (tygde alltid tyggis), snekkeren under tilnavnet «Tommastokkjen», amerikafareren «Gullgravarn», «Dollaprinsessa» (fordi hun pleide å sminke seg så mye), «Flisa» (hadde så korte bein at hun fikk flis i rumpa når hun gikk opp trappa!), «Tordenskrallet» (kvinne som lo høyt og kjeftet fælt), «Hilde på kaien» og «Ingeborg i skaret». Fire av ti kallenavn viste seg å være basert på hvor personen kommer fra. Nest vanligst var kallenavn basert på slektsnavn og personlige egenskaper. Det var første gang noen har samlet inn kallenavn i bygda til elevene. FOTO: JON SOLBERG nysgjerrigper -0,. årgang ÅRETS NYSGJERRIGPER 0

26 Quiz Sudoku ved MARIT MØLLHAUSEN Vet du svaret? VED Ord og uttrykk poeng. Hva må du hvis du «svelger kameler»?. Hvor kommer uttrykket «å se gjennom fingrene» fra? poeng. I Norge sier vi «bare blåbær» om små uviktige ting. Hva sier de i England?. og hva sier de i Sverige? poeng. Hva slags sko var moderne på 00-tallet, og har gitt opphav til uttrykket «Å leve på en stor fot»?. Hva kalles vitenskapen om språk? Litt av hvert poeng. Hvordan ble den bitte lille satellitten til Forsvarets forskningsinstitutt sendt ut i atmosfæren?. Hvorfor har froskene i familien Leipoelmatidae ekstra brusk rundt bekkenet og ribbeina? poeng. Omtrent hvor mange ulike celletyper fins det i kroppen vår?. Forskere ønsker å dyrke tang og tare i sjøen. Hva kan det brukes til? poeng. Ved hvilken temperatur har vann aller størst tetthet?. Hva slags gass avgis fra melkesyrebakterier og lager hull i oster?. Godta noe du er i mot.. Tyskland.. «Bare peanøtter».. «Bare småpoteter».. Snabelsko med lang spiss tupp. Jo lengre skotupp, jo bedre.. Lingvistikk. Svar: Ord og uttrykk. Den fikk haik med en rakett.. For å beskytte indre organer når den krasjlander etter et hopp.. Ca. 00. Miljøvennlig drivstoff (bioetanol).. Ved C.. CO. Litt av hvert Sudoku er nummer-hjernetrim og populært over hele verden. Les om hvordan du løser sudoku på nysgjerrigper.no Vanskelighetsgrad: Junior Vanskelighetsgrad: Senior quiz / sudoku nysgjerrigper -0,. årgang

27 Matematiske utfordringar OPPGÅVENE ER LAGA AV MATEMATISK INSTITUTT VED UNIVERSITETET I OSLO Velkomen til Observatoriet, seier Nils idet Mia og Marius går opp trappa til den flotte bygningen. Det gamle astronomiske observatoriet stod ferdig i og vart bygd til professor Christopher Hansteen. No når Universitetet i Oslo fyller 00 år, blir bygget pussa opp for å ta imot skulebarn. Men de kan få ein tjuvtitt, held han fram. Kva brukte professoren observatoriet til?, spør Mia. Ja, han kunne sjølvsagt studere solsystemet ved hjelp av kikkerten i tårnet, men det viktigaste skjedde nok i det rommet der inne, seier Nils og peikar mot aust. Det store skinande messinginstrumentet de ser, er ein meridiansirkel. Det er ein kikkert som berre kan svingast opp og ned i nordsør-retning. Kom, vi går inn og ser på det, seier Marius. Innanfor dørene møter dei Vidar. Han fortel at universitetet har laga eit opplegg for korleis Observatoriet kan bli ein spennande stad for å lære om astronomi, matematikk og magnetisme. Christopher Hansteen var almanakkmeister i mange år, og som de veit, inneheld almanakken opplysningar om når sola står opp og går ned. Den dagen Mia og Marius er på besøk, viser kalenderen. november 0. Sola står opp : og går ned. i Oslo. Kor lenge er ho oppe? Oppgåve Bruk ein almanakk til å finne opplysningar for ein stad i nærleiken av der du bur, eller bruk opplysningane over til å finne ut kor mange minutt sola var oppe. november 0. Men kva brukte dei meridiansirkelen til?, spør Mia. Jau, svarer Vidar, den kan brukast til å observere når sola eller stjerner står i sør, og kor høgt dei då er over horisonten. Ved hjelp av slike målingar kan ein finne ut nøyaktig kvar på jordkloden vi er. Og det blir utgangspunktet for å teikne kart. Å ja, det kartet de har på veggen, er laga med Observatoriet som utgangspunkt, ser eg, seier Mia. Oppgåve I vart det laga eit kart over Oslo i målestokk : 000. På kartet er det i luftlinje cm frå Observatoriet opp til Ekebergsletta der Norway Cup blir arrangert kvart år. Kor lang er den verkelege avstanden målt i meter? Korleis fann dei eigentleg ut kvar bygningar og alt anna på kartet skal liggje?, spør Marius. Når dei skulle teikne kart, målte landmålarar først avstandane til det som skulle vere med. Dersom du for eksempel veit avstanden mellom to punkt A og B og vil finne avstanden til eit tredje punkt C, må du lage ein trekant og deretter stå i A og B og måle vinklane i trekanten. Ut frå dette kan du rekne ut lengdene frå A til C og frå B til C. Oppgåve Landmålarane har målt at avstanden mellom to punkt A og B er kilometer. Dei vil finne avstanden til C og måler vinkelen i A til å vere grader og vinkelen i B til å vere 0 grader. Teikn trekanten og la centimeter tilsvare kilometer. Finn frå figuren avstanden frå A til C og frå B til C. C A 0,0 km B Den same metoden kan forresten brukast for å måle avstanden frå jorda til himmellekamar vi ser på himmelen, seier Vidar og Nils i munnen på kvarandre, men det får vi ta seinare. Løysingar på side nysgjerrigper -0,. årgang matematiske utfordringer

28 VED TERJE STENSTAD Bortover: I tilknytning til pedalene i bilen Arter Kurvliknende fiskeredskap Utenlandske Bilmerke Åpning Rolf Kristensen Enkeltopplysning To like (vokaler) 0 Presens av «å være» Uttalte Dynamitt Moderne stil Maur (på engelsk) Skilletegn 0 Land Skallen Få kunnskap om noe To like (konsonanter) Reiste Presens av «å være» 0 Kake Konge Redskap til å slå med (bestemt form entall) Nedover: Smell Muslimsk høytid Svelle Bragd Land i Asia Del av skjorte Matrett Personlig pronomen Væske fra kjertler 0 Banke Kjetil Eriksen En som samler på noe Tall Ukedag Kort reise Gå veldig forsiktig Guttenavn (forkortelse) Forsterkende førsteledd i ord Enkelte Ros, hyllest Rotete/grisete Lise Solum Kristelig Gymnasium Du blinker over millioner ganger med øynene hvert år? VED ØYSTEIN N. ØKSENVÅG De t rimer på «pølse»? På kinesisk fins ikke ordene «ja» og «nei»? n no rsk e or d som solbrent? i l b Griser ka en ing Det er umulig å brette et vanlig papirark mer enn ganger? Prøv da vel! s fin Jupiter har måner? kryssord / visste du at? nysgjerrigper -0,. årgang

29 Nysgjerrignøtta Nysgjerrignøtta / I forrige tegnekonkurranse var oppgaven å lage en tegning av Ismannen Ötzi. Gå inn på «Spill og konkurranser» på nysgjerrigper.no for å se flere tegninger som er sendt inn til konkurransen. For å være med i konkurransen kan du enten svare på spørsmålet eller lage en tegning. Er du med i begge konkurransene, har du dobbelt så stor sjanse for å vinne!. Lag en tegning om ord og uttrykk.. Omtrent hvor mange mennesker er vi på jorda? Send inn løsningen på e-post til nys@forskningsradet.no. Tegningen kan skannes og sendes inn til samme e-postadresse eller du kan sende med vanlig post til: Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postboks 00 St. Hanshaugen, 0 Oslo Merk konvolutten/e-posten «Nysgjerrignøtta». Frist:. mars. Vi trekker ut seks vinnere tre i hver av konkurransene. Alle får tilsendt spennende gaver fra Nysgjerrigper og får navnet sitt eller tegningen på trykk. Thomas, Søre Neset skule skole r fra B, Bruvik Molto Tina Iren er gen Vi forbeholder oss rett til å bruke tegningen innenfor Nysgjerrigper-prosjektet. Vinnere av oppgave i forrige utgave: Svar på Matematiske utfordringer fra side : Oppgåve S A M L E R B R A K R E M S E A S E R M E R I K I L E A D A T A A T N T N T KO U S A S ÆR E B L Ø R S L E X 0 0 nysgjerrignøtta / løsninger Oppgåve Ved å teikne opp trekanten med vinkelmålar og linjal og deretter måle på figuren, finn vi at AC blir ca., cm og BC blir ca., cm. Sidan cm på figuren tilsvarer km i verkelegheita, blir avstanden frå A til C ca., km og avstanden frå B til C ca., km. L I S T E K R A G E L O S S U S E N N S K E RK G E E R MO T E O N S S EN DR O K A K E G G E N 0 0 nysgjerrigper -0,. årgang I Oslo er det timar og minutt ( minutter) mellom soloppgang og solnedgang. overlever under vann ved å fange luftbobler inn i en dykkerklokke, som den har spunnet av sin egen silke. Oppgåve Svar på oppgaven: Edderkoppen Argyroneta Aquatica Målestokken er : 000, og cm på kartet tilsvarer då 000 cm i verkelegheita. Sidan avstanden på kartet er cm, blir avstanden i verkelegheita cm 000 = cm = 000 meter. Dina fra Brønnøysund Klasse B ved Kjelsås skole Christian fra Oslo

30 Hvorfor er noen kjelker så raske? FOTO: SHUTTERSTOCK TEKST: VERA MICAELSEN Det høres ut som et enkelt spørsmål. Det er det ikke. Vi sklir nemlig rett inn i fysikken. For å kunne gli må det være noe som smører. Vann er verdens beste smøremiddel. Vann har en sjelden egenskap: Det går nesten rett fra hard tilstand til flytende. I motsetning til andre stoffer, som først er myke, før de smelter. Det gjelder for eksempel plast. Når vannet kan være både hardt og flytende samtidig, blir det god glid. Men en kjelke kan gå både raskt og sakte, det avhenger av hundrevis av forskjellige ting. Temperatur, underlag, vekt, størrelse og mye mer. Alt koker ned til hvordan de to flatene møter hverandre. Hvordan undersiden på akebrettet møter oversiden på snøen eller isen. Det er en hel vitenskap som jobber med dette, bare tenk på smøreteamene som er med på ski-vm, de har forsket i årevis i laboratorier med å finne de helt perfekte overflatene sånn at skiløperne skal få den beste gliden på sine ski. Det har vært mange teorier, og det er flere mysterier igjen, så vi er ikke helt i mål enda. Genial norsk satellitt ILL.: FFI/NASA/Norsk Romsenter/nyhetsgrafikk.no TEKST: VERA MICAELSEN I over ett år har en liten satellitt gått i bane 00 kilometer utenfor jorda. Det er Forsvarets forskningsinstitutt som har lagd den. Det geniale er at den bruker elektronikk på en måte som gjør at den kan være bitte liten. Litt sånn som mobiltelefonene våre får plass til mer og mer uten å bli større. Der ute følger den med på hvordan de store fraktskipene i Atlanterhavet beveger seg. Alle båtene som krysser Atlanterhavet, kan bruke satellitten til å navigere med. Dermed er det blitt mye tryggere å kjøre fraktskip her i nord. Satellitten veier bare seks kilo og er 0 kubikkcentimeter liten. Dermed fikk den haik med en rakett som skulle opp i atmosfæren. Sånn sparte man masse penger, og vi har fått en liten og smart satellitt som gjør masse nytte for seg uten å koste så mye. Faktisk så smart at skoler og bedrifter over hele verden kommer til Norge for å se hvordan vi har klart det! Akkurat nå jobber forskerne med å lage en liknende satellitt som skal være en slags assistent for den som allerede går i bane. 0 rundt omkring nysgjerrigper -0,. årgang

31 ILL.: ESA Romsøppel i hagen? TEKST: VERA MICAELSEN Tidleg ein morgon vakna eit dansk ektepar og såg ut av vindauget. Dei trudde ikkje sine eigne auge. Spreidd rundt i hagen låg det ein masse merkeleg søppel. Det var restar frå ein NASA-satellitt som hadde falle ned. Trudde dei. Heilt til det viste seg at nokon hadde tulla med dei. Det er nemleg svært sjeldan at det ramlar ned satellittar. Heldigvis og dessverre. Det kunne jo vore litt gøy òg. Tenk om du gjekk på tur i skogen for å plukke sopp, og så fann du antenner og skrot frå ein gammal satellitt. Men slik er det ikkje. Når satellittane «døyr», blir dei skuva ut i satellittkyrkjegarden. Det er ein ubrukt bane rundt jorda der det svevar øydelagde satellittar. Der blir dei i all æve. Eller så blir dei sende ned til jorda, men på vegen brenn det meste opp i varmen som oppstår i atmosfæren. Det finst ein del romsøppel som ingen har teke ansvar for. No planlegg fleire land å rydde litt der ute, slik at satellittar og romskip ikkje skal kollidere med skrot og skrammel. Spiste Snøhvit mugne epler? Da Snøhvit bet i det røde eplet, kan det være at hun ble forgiftet av sopp. Kanskje den onde dronningen visste det forskere nå har oppdaget: Blant alle de forskjellige muggsoppene som vokser på epler, så fins det en som kan noe de andre ikke kan. Den heter Penicillium crustosum, og den lager noe som heter penitremer. Soppen gjør oss akutt syke: Kroppen får kramper, vi kaster opp og blir skikkelig dårlige. TEKST: VERA MICAELSEN/IDA SKAAR FOTO: GV-PRESS/SHUTTERSTOCK I filmen om Snøhvit kunne de jo ikke vise at hun lå på gulvet i kramper, derfor siger hun vakkert ned og blir liggende i en glasskiste helt til prinsen kommer. I virkeligheten blir man vanligvis frisk etter et par dagers hvile. I verste fall kan penitremene molekyler gi store skader i hjernen. Moralen er derfor at man trygt kan spise epler fra bakken, så lenge man sjekker dem og lar de mest mugne bli liggende. nysgjerrigper -0,. årgang rundt omkring

32 Returadresse: Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postboks 00 St. Hanshaugen, 0 Oslo B Economique Promper hull i osten Noen oster har svære hull i seg, slik som Jarlsberg. Andre har mindre hull. Årsak: Små bakterier har «prompet» inni osten i flere måneder. TEKST: TRINE-LISE GJESDAL Bakteriene gir fra seg CO naturlige gasser som blir til huller inni osten, forklarer professor Siv Skeie. Hun er noe så uvanlig som en osteforsker ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Når du skal yste, trenger du melk, melkesyrebakterier og løype. Løypen får melken til å skille seg i ostemasse og en tynn væske som vi kaller myse. Når ostemassen er stiv nok, skjærer du den og tar den ut av mysen. Deretter former du ostene, og legger dem til modning. Nå begynner melkesyrebakteriene sitt arbeid med å gi osten smak. De promper i vei. Slik holder de på i flere måneder til osten får en deilig ostesmak og blir full av prompehull. Nysgjerrigper -0 lærer deg om fjernvarme og fornybar energi. Vi byr på mange morsomme eksperimenter og ser nærmere på langhalsen en dinosaurart. Og vi har besøkt Justervesenet og sjekket de mest nøyaktige målene i Norge. Bladet sendes til deg i april. FOTO: SHUTTERSTOCK Det høres sikkert litt skummelt ut med bakterier, men disse bakteriene er ikke farlige for oss, forsikrer hun. Tvert imot. Melkesyrebakterier er snille bakterier. De gir smak til osten samtidig som de passer på at osten ikke blir angrepet av slemme bakterier. Hull til slutt