Praktisk etikk analyse og refleksjon Hvordan få det til i praksis?
|
|
- Andreas Bakke
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Praktisk etikk analyse og refleksjon Hvordan få det til i praksis? Lise Arntzen, rektor Workinnmarka skole Karin Rørnes, dosent Universitetet i Tromsø Siw Skrøvset, dosent Universitetet i Tromsø
2 Utgangspunkt: og så, hva mer? (Nesten)ingen kan være uenig i dette
3 Disposisjon Forutsetninger for det vi gjør i praksis: oversettelseskompetanse og arenaer for diskusjoner. Litt om Pilot i Nord og universitetsskolene Profesjonsfaget, etikk og bacheloroppgaven Hva gjør vi på campus? Hva gjør vi på skolen? Hva gjør vi med skolelederne?
4 Når nye begreper eller ideer møter praksisfeltet gjennomgår de to «tester»: - verditesten - praksistesten Nye begrep og konsepter må oversettes til den kulturen, praksisen, som er på skolen (Røvik 2007) I dette arbeidet er vi flere oversettere: Lærerutdannerne (på campus og på skolen) Rektor
5 Arenaer for diskusjon og refleksjon: dialogkonferansemodellen som utgangspunkt 2.Grupper på tvers 1. Teori 4. Eget arbeid 3. Case 5 Dialogkonferansen som læringsarena og pedagogisk utviklingsverktøy. Tidsskriftet FoU i praksis 1/2010. Torbjørn Lund, Lars Aage Rotvold, Siw Skrøvset, Else Stjernstrøm, Tom Tiller.
6 Pilot i nord og universitetsskolene Partnerskap mellom universitetets integrerte masterprogram for lærerutdanningens trinn og trinn MÅL: Koble teori og praksis Profesjonelle utviklingsskoler Profesjonsrelevant forskning
7 Profesjonsfaget i en FoU basert lærerutdanning Et samarbeid mellom skole og universitet Masteroppgave Empiri fra praksis Samarbeid fag pedagogikk - praksis Skole, samfunn,kultur (20sp) Den kulturpedagogiske utfordringen (skille mellom normativt og analytisk perspektiv) Metodeemne (10sp) Forskerrollen Skolen som lærende organisasjon (20sp) Samarbeid om læring Bacheloroppgave (10sp) Aksjonslæring og Å mestre aksjonsforskning mangfoldet: Tilpasset undervisning og læring i grunnskolens (20 sp) TPO og spesialundervisning Læreren som leder Ex phil 10 sp ( ) Ex.ped (10sp) Fra plan til praksis: Didaktisk arbeid i begynnerundervisninga (10 sp) Etikk og didaktikk
8 Forventninger til universitetsskolen Skal alle lærere være forskere i egen praksis? * samarbeider om å videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og etisk dømmekraft, både internt og i samspill med utdannings- og forskningsmiljøer Lærerforskeren: «research carried out by practitioners into the activity that they are conducting, with a view to understanding that activity and improving it, particulary in relation to their practice». Foreman-Peck, L. and Winch, C. (2010)
9 Etikk i praksis, aksjonslæring og bacheloroppgaven Å kunne reflektere over moralske spørsmål knyttet til rett og galt, godt og ondt. Verdier relatert til en yrkesutøvelse (å være lærer) må knyttes til faget (profesjonen) og i forhold til yrkesetiske retningslinjer. Å være lærer er et moralsk anliggende, hvor det etisk forsvarlige ligger i det å kunne reflektere over sine handlinger og holdninger knyttet til tre viktige dimensjoner ved yrket det relasjonelle, det faglige, det pedagogiske
10 men hvordan kan vi vite når det ikke empirisk lar seg påvise eller bevise?? Verdier vises i handling og samhandling og du må være opptatt av «den andres» (elevene, foreldrene, kollegaene) opplevelse i denne interaksjonen. Husk at opplevelser er subjektive og kan aldri overprøves!
11 Studentenes aksjonslæringsprosjekter * er faglig funderte og etisk reflekterte i arbeidet med vurdering
12 Hvordan oversetter vi den etiske plattformen til skolehverdagen?
13 Overordnet Workinnmarka målsetting skoles for lokale fokusområdet mål og tiltak: innovasjon: Skolen har fokus på utvikling av organisasjon og undervisningspraksis. Workinnmarka skoles lokale mål og tiltak: MÅL TEGN PÅ GOD PRAKSIS..sånn ser det ut når kollegiet.. Alle lærere, ledere og studenter handler i samsvar med de verdier og prinsipper som er nedfelt i Lærerprofesjonens etiske plattform. Som kollegium tar vi et felles ansvar for å utvikle et godt utdanningstilbud, og for å fremme og videreutvikle vår profesjonalitet. MÅL Alle lærere, ledere og studenter handler i samsvar med de verdier og prinsipper som er nedfelt i TEGN PÅ GOD PRAKSIS..sånn ser det ut når kollegiet.. Kollegiet: tar initiativ TILTAK til etisk refleksjon ANSVAR og EVALUERING dialog med alle ansatte på skolen Kollegiet: Bevisstgjøring og felles Fagmiljø, Team-møter samarbeider om å videreutvikle kunnskaper, forståelse for hvorfor ledelse og Lærerprofesjonens tar initiativ til etisk refleksjon og dialog med alle etisk plattform medarbeidere Felles utviklingstid ansatte på skolen (legitimitet) i fellesskap etiske samarbeider plattform. om å videreutvikle kunnskaper, (dialogkonferanse) Medarbeider- ferdigheter og etisk dømmekraft, både internt og i Bevisstgjøring av egen samspill med utdannings og forskningsmiljøer etiske samtaler Som kollegium tar vi et handlingskompetanse Lærer, student Kollegaveiledning skaper og deltar i en positiv samhandlingskultur, der felles alles synspunkter ansvar for alles synspunkter lyttes til og tas på alvor lyttes til og tas på alvor Etablere aksept, arenaer Ledelse, å utvikle er lojale mot et egen godt institusjons mål og retningslinjer så og praksis for etiske fagmiljø langt disse samsvarer med samfunnsmandatet og vår refleksjoner i kollegiet lærere utdanningstilbud, profesjonsetiske plattform og for Systematisk prioritering å fremme arbeider i åpenhet og og tilrettelegger for innsyn fra av erfaringsutveksling og profesjonsetiske kollegaveiledning plattform berørte parter videreutvikle vår (kultur og struktur) respekterer andres kompetanse og erkjenner grensene profesjonalitet. for egen faglighet Aksjonslæring gjennom Ledelse og Bachelor-oppgaver berørte parter støtter og tar medansvar når kolleger møter særlige individuelle team utfordringer i arbeidet prosjekter Studenter og tar ansvar for å finne gode løsninger, og om nødvendig skolevandring praksislærere Praksisfortellinger (case) varsle, når det oppdages kritikkverdige forhold på for egen studentpraksis faglighet arbeidsplassen Ledelse og Være bevisst på å medarbeidere utnytte hendelser i utfordringer I fellesskap skolehverdagen i arbeidet til refleksjon og læring ferdigheter og etisk dømmekraft, både internt og i samspill med utdannings og forskningsmiljøer skaper og deltar i en positiv samhandlingskultur, der er lojale mot egen institusjons mål og retningslinjer så langt disse samsvarer med samfunnsmandatet og vår arbeider i åpenhet og tilrettelegger for innsyn fra respekterer andres kompetanse og erkjenner grensene støtter og tar medansvar når kolleger møter særlige tar ansvar for å finne gode løsninger, og om nødvendig varsle, når det oppdages kritikkverdige forhold på arbeidsplassen TILTAK Bevisstgjøring og felles forståelse for hvorfor etisk plattform (legitimitet) Bevisstgjøring av egen etiske handlingskompetanse Etablere aksept, arenaer og praksis for etiske refleksjoner i kollegiet Systematisk prioritering av erfaringsutveksling og kollegaveiledning (kultur og struktur) Aksjonslæring gjennom individuelle prosjekter skolevandring studentpraksis Være bevisst på å utnytte hendelser i skolehverdagen til refleksjon og læring ANS Fagm lede med i fel (dia kon Lær Lede fagm lære Lede team Stud prak Lede med I fel
14
15 «Hvorfor etisk plattform? Skulle ikke vi prioritere å jobbe med vurdering for læring og faglig utvikling? Er vi blitt en kenguruskole? Dette er ulempen ved å være en universitetsskole,- Vi må være med på alt! «Skal vi åpne alle dører, la studentene komme å stille kritiske spørsmål ved min praksis,- og til og med skrive en oppgave om hvordan de kan gjøre det bedre enn meg?» «Det er jo greit at studentene stiller kritiske spørsmål, men det er ikke alltid de har sett/skjønner hvordan virkeligheten er. Da må vi få dem på bedre tanker» «Vi presterer jo godt: gode resultater på NP og elevundersøkelser» «Vi har større behov for å lære hvordan vi skal gjøre, enn å reflektere over hvordan vi gjør»
16 «Lærerens etiske handlingskompetanse er jo utgangspunktet for alt pedagogisk utviklingsarbeid. Det er grunnmuren for arbeidet med vurdering for læring!» «Fokus på utvikling av egen etisk handlingskompetanse vil uten tvil komme mine elever til gode både mht trivsel og læringsresultater.» «Endelig får jeg bruke tida på noe som er et viktig utviklingsområde for meg. Jeg får ta ansvar for egen utvikling: Diskutere og reflektere over egne erfaringer i et etisk perspektiv, sette egne mål og få veiledning fra noen jeg er trygg på!» «Det er godt å få kriterier som utgangspunkt for etisk refleksjon over egen praksis. Det blir lettere å sette ord på alt jeg er god på, og på hva jeg kan bli bedre på. «Studentene setter fingeren på viktige forbedringsområder,- og de prøver å gjøre noe med det. De utfordrer oss og skaper profesjonsetisk uro. Dette trenger vi i skolen vår!»
17 Fra ord til handling etikk i praksis! Styring og koordinering Verdsettende ledelse Forankring av mål Legge til rette for gode arenaer for samhandling Følge opp milepælsplan Koordinere og evaluere Ansvar for kompetanseheving i samarbeid med kompetansemiljø En kultur der vi gjør hverandre gode gjennom: Erfaringsdeling Refleksjon Medskaping Dokumentasjon Vilje og mot til å ta nye utfordringer til å endre på egen praksis; til å sette nye mål Det er lett å lære og gjøre noe nytt. Det vanskelige er å slutte å gjøre det vi pleier å gjøre.
18
19 «Etterpå skal dere gå i grupper» - samarbeid og læring
20 Har dere slike øyeblikk?
Lærerprofesjonens etiske plattform
Lærerprofesjonens etiske plattform Ungseminar Sanner 10. 11. oktober 2018 s2 s3 s4 s5 s6 s7 s8 s9 s10 s11 Plattformens oppbygning Vi er én profesjon av barnehagelærere, lærere og ledere i barnehage og
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3
Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar
DetaljerDette hadde jeg ikke tenkt på!
Dette hadde jeg ikke tenkt på! Hvordan utløse endringskraften i den «gjenstridige læreren»? Et innspill til GNIST 4. september 2013 v/karin Rørnes Hva vi ikke vet (ikke vet) om Kunnskapsløftet!!! Hvor
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3
Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar
DetaljerPolitisk plattform for lektorutdanning trinn
Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning
DetaljerPolitisk plattform for lektorutdanning trinn
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.
DetaljerProfesjonsetikk - fra vedtak til virkelighet Lederens rolle og betydning
Profesjonsetikk - fra vedtak til virkelighet Lederens rolle og betydning Ledersamling UDF Østfold Laholmen / Strømstad 10-11.oktober 2013 Tore Fjørtoft Sentralstyremedlem / leder av Sentralt lederråd Vedtak
DetaljerEU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE
EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE s deltakelse i EU-prosjektet, skoler i Sandnes og Helsingborg, Sverige. 2012 2014 Prosjektets hovedmål: Øke elevenes læringsutbytte. Ett av prosjektets
DetaljerEkspertgruppa om lærerrollen. Siw Skrøvset 2016
Ekspertgruppa om lærerrollen Siw Skrøvset 2016 Disposisjon Hva er Ekspertgruppa? Hvorfor en slik gruppe? Hvem har vært med og hvem har ikke vært med? Rapportens inndeling Sluttrapporten: anbefalingene
DetaljerOrganisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017
Med vilje til utvikling Organisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017 Organisasjonsutvikling - hvordan man får en organisasjon
DetaljerKVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG
KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG INFORMASJON FRA HAUGESUND KOMMUNE 22.10.2018 2 DEKOM NORDR AU- representant fra kommunene- hovedtillitsvalgt Prosessmøte med kommunene
DetaljerEkspertgruppa om lærerrollen. Siw Skrøvset 2017
Ekspertgruppa om lærerrollen Siw Skrøvset 2017 Disposisjon Hva er Ekspertgruppa? Hvorfor en slik gruppe? Hvem har vært med og hvem har ikke vært med? Rapportens inndeling Sluttrapporten: anbefalingene
DetaljerPolitisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen
Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.
DetaljerVåre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene.
1 Vedtatt landsmøte 2012 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på
DetaljerHonningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling.
Honningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling. 1. Bakgrunn for og forankring av satsingen Satsingen er forankret i Strategi for ungdomstrinnet og er ett av hovedtiltakene etter Meld.22
DetaljerPraksisplan for Sørbø skole, master spesped
Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket
DetaljerHentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:
Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i
DetaljerProfesjonelle standarder for barnehagelærere
Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.
DetaljerKapittel 2 Barnehagen Lovverk og samfunnsmandat Barnehagens utvikling... 24
5 Innhold Forord... 9 Del 1 Kapittel 1 Å arbeide i barnehage... 13 Personalets faglige og personlige kompetanse barnehagens viktigste ressurs... 14 Barnehagens ansatte............................... 15
DetaljerHva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no
Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.
DetaljerUtdanningsforbundet og KS om lærerrollen
Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og
DetaljerSpråkløyper. et løft for språk, lesing og skriving
Språkløyper et løft for språk, lesing og skriving Mål for Språkløyper Alle barn og elever sine språk-, lese- og skriveferdigheter skal bli styrket Delmål Språkmiljøet i barnehagen styrkes Sammenheng mellom
DetaljerFra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen
Fra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen Lise Juristen og Jostein Paulgård Østmoen Institutt for pedagogikk 04.02.2019 1 Ledelse??? Det har vi IKKE hatt.!! 04.02.2019 2 Fra nasjonale
DetaljerPlan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn
Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerSTRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER
2012-2016 STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER Christi Krybbe skoler 2012-2016 Strategisk plan Christi Krybbe skoler 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon: En levende skole i sentrum av Bergen!
DetaljerVirksomhetsplan 2014-2019
Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på
DetaljerEIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017
EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017 Visjonen for arbeidet i bærumsskolen mot 2020 Alle elever i bærumsskolen skal få maksimalt faglig og personlig utbytte av sin skolegang Bærumsskolens
DetaljerStrategi 2024 Høringsutkast
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 1. Visjon... 3 2. Verdier... 4 3. Formål og profil... 5 4. Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 5. Dimensjon 2 - Tverrfaglig
DetaljerRammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017
Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017 NRLU rådsmøte 16.02.17 Lene Karin Wiberg Avdelingsdirektør Avdeling for barnehage og lærerutdanninger Virksomhetsmål
DetaljerLanseringsseminar Profesjonsetisk plattform Hvordan kan vi bruke plattformen?
Lanseringsseminar Profesjonsetisk plattform Hvordan kan vi bruke plattformen? Utdanningsforbundet 6.februar 2013 Frøydis Oma Ohnstad froydisoma.ohnstad@hioa.no 1 Hva sier forskningen? Lærere har problemer
Detaljer2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for
DetaljerForskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen
Forskning i samarbeid med skole og barnehage Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage 1.Hvorfor drive med forskning knyttet til praksisfeltet?
DetaljerEn arena for refleksjon og læring?
En arena for refleksjon og læring? Demonstrasjonsskoler individuelle øvingslæreravtaler praksisskoler med øvingslærere i funksjonsstilling praksisskoler der praksislærere og ansatte ved skal gå inn i og
Detaljer1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.
DetaljerLÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD
1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under
DetaljerBarnehage- og skolebasert kompetanseutvikling
Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling 17. november 2015 Utdanningsdirektoratet Radisson Blue Gardermoen Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling
Detaljer1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller
DetaljerSkolelederkonferansen 2018 Ledelse og kvalitet i skolen
Skolelederkonferansen 2018 Ledelse og kvalitet i skolen Skolevandring - Ledelse for læreres læring Elin Johanne Hitchman Anne-Lise Gullsøy Carl Fredrik Dons En fenomenologisk studie av rektors mulighet
DetaljerPfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll
PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll Profesjonsfaglig digital kompetanse hva er det? Det gjelder oss alle sammen For å være i stand til å utvikle de grunnleggende
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap
DetaljerMIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier
MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av
DetaljerLast ned Læreren i etikkens motlys - Trygve Bergem. Last ned
Last ned Læreren i etikkens motlys - Trygve Bergem Last ned Forfatter: Trygve Bergem ISBN: 9788205464834 Antall sider: 223 Format: PDF Filstørrelse:20.63 Mb Utfordringen for læreren som profesjonell kunnskapsformidler,
DetaljerPiloterfaringer og FoU-virksomhet. Hvordan kan et integrert masterløp i lærerutdanning se ut?
Piloterfaringer og FoU-virksomhet. Hvordan kan et integrert masterløp i lærerutdanning se ut? Instituttleder Odd Arne Thunberg Studieleder Henning M. Sollid Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Forskerforbundets
DetaljerSkolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013
Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser
DetaljerDet utfordrende samspillet om ordningen forutsetninger for å lykkes. Nettverksseminar på Høgskolen på Vestlandet, campus Stord
Det utfordrende samspillet om ordningen forutsetninger for å lykkes Nettverksseminar på Høgskolen på Vestlandet, campus Stord Brit Hanssen oktober 2017 1 Det utfordrende samspillet om ordningen Tre sentrale
DetaljerHoldninger, etikk og ledelse
Holdninger, etikk og ledelse Grunnfilosofi I ULNA ønsker vi å skape et inkluderende miljø der ulikheter sees på som et gode, der man blir anerkjent for den man er og der opplevelsen av likeverd står sentralt
DetaljerLæreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar?
1 Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? En sektor med styringsutfordringer kunnskap for ledelse May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Internasjonale studier
DetaljerSkoleledelse og elevenes læring
1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,
DetaljerNettverk for vurdering for Læring. Fra igangsetting til drive i nettverket. Å lede et nettverk hva er utfordringene?
Nettverk for vurdering for Læring Fra igangsetting til drive i nettverket. Å lede et nettverk hva er utfordringene? Eller Mitt liv som nettverksleder Sett opp to mål for din egen læring Lag 6 kriterier
DetaljerVurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015
Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 2 10. april 2015 10. april Program for dag 2, første samling pulje 6 Kl. 09.00 09.30 Kl. 09.30 11.00 (inkl. pause) Kl. 11.00 11.30 Kl. 11.30 12.30 Kl.
DetaljerSkolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt
Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og
DetaljerUniversitetsskoler visjoner og erfaringer
Universitetsskoler visjoner og erfaringer Hans-Kristian Hernes, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Nasjonal lektorkonferanse, Tromsø 26. september Prosjektet universitetsskoler
DetaljerMeningsfulle sammenhenger mellom teori og praksis. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier OsloMet - storbyuniversitetet
Meningsfulle sammenhenger mellom teori og praksis Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier OsloMet - storbyuniversitetet Fokus Profesjonsutdanninger en spesiell type høyere utdanning Strukturelle
Detaljer2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn
Vurderingstrappa De fem områdene i praksis og utviklingen av dem. I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.
Detaljer2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk
2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.
DetaljerVurdering for læring i organisasjonen
Vurdering for læring i organisasjonen Det er viktig at skoleeiere, skoleledere og lærebedrifter (ev opplæringskontor) reflekterer over hvordan de vil organisere kompetanseutvikling i vurdering. På denne
DetaljerInstitutt for lærerutdanning og pedagogikk
Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Odd Arne Thunberg 17. Oktober 2014 Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) ILP er Nord-Norges, og et av Norges, største miljøer innen pedagogikk og lærerutdanning
DetaljerStrategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis
Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant
DetaljerLærende nettverk hva, hvem og hvordan. Maja Henriette Jensvoll og Hege Dahl Edvardsen
Lærende nettverk hva, hvem og hvordan Maja Henriette Jensvoll og Hege Dahl Edvardsen Skoleutvikling på fire nivåer: Hvordan mobilisere den enkelte arbeidstaker (lærer/leder) for å styrke forandringsprosessen?
DetaljerJens Garbo, Utdanningsforbundet Håkon Kavli, Gnist-sekretariatet/KD HORDALAND
Jens Garbo, Utdanningsforbundet Håkon Kavli, Gnist-sekretariatet/KD HORDALAND 13.12.12 AGENDA Forslag til økt kvalitet i lærerprofesjonen og sammenhengen med satsingen på ungdomstrinnet Partnerskapets
DetaljerLæringsmiljøprosjektet Rektors rolle og oppgaver
Læringsmiljøprosjektet Rektors rolle og oppgaver Læringsmiljøprosjektet pulje III Gardermoen 31.mars 2016 Hanne Jahnsen 9-1 Leiing Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing.
DetaljerHvordan møte barn med psykososiale utfordringer? Et pilotprosjekt for skoleåret 2017/2018
Hvordan møte barn med psykososiale utfordringer? Et pilotprosjekt for skoleåret 2017/2018 Samarbeidet Barnehageenheten & Mandal PPT Faste samarbeidsmøter med Barnehageenheten, spesialpedagogisk team og
DetaljerProfesjonsetikk. strategiplan for landsmøteperioden
Profesjonsetikk strategiplan for landsmøteperioden 2016 2019 Innhold Om strategiplanen...2 Etisk forsvarlig praksis...3 1. Etikk i praksis arbeidsplassen...4 2. Ledere og tillitsvalgte...5 3. Erfaringsdeling
DetaljerVidereutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag
Studieplan Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 25. mars 2010 Fakultet for lærerutdanning
Detaljer1. studieår vår mellomtrinn
Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.
DetaljerPlan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015
Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,
DetaljerEtisk hverdagsrehabilitering. Samarbeid om etisk kompetanseheving. Av Kristin Sørensen
Etisk hverdagsrehabilitering Samarbeid om etisk kompetanseheving Av Kristin Sørensen Elly (86) trodde aldri hun skulle gå igjen Spesialsydd treningsopplegg for eldre i Bodø fører til dramatisk nedgang
DetaljerDekom. Hvordan kan vi lykkes med skoleutvikling sammen? Bjørn Wiik, Utdanningsforbundet 1S<# #> Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag
Dekom Hvordan kan vi lykkes med skoleutvikling sammen? Bjørn Wiik, Utdanningsforbundet 1S «Skal vi snakke om det?» s2 Hva er? Hva er Dekom? - Tilførsel av kompetanse og ressurser til å gjennomføre
DetaljerFramtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen
Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Hovedfunn i medlemsdialogen om framtidas kompetanse 1. Et bredt kompetansebegrep 2. Et helhetlig utdanningsløp 3. Nye samarbeidsformer 4. Nye arbeidsformer
DetaljerHvem er lærerutdanneren sett fra universitetet
Hvem er lærerutdanneren sett fra universitetet Kunnskapsparlament, Oslo 12. mai 2017 Rachel Jakhelln & Siw Skrøvset, UiT Norges arktiske universitet og ProTEd Universitetet og lærerutdanninga Tradisjonelt
DetaljerInstitute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning
Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder
DetaljerHva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet?
Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? (Har PIL gjort en forskjell?) Øystein Gilje, forsker UiO Trondheim, 28. november det lenge uttalte målet om å redusere spenningen mellom teori og praksis
DetaljerVIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE
VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE Læring og trivsel et felles ansvar Alstad barneskoles visjon Læring og trivsel et felles ansvar Alstad skole, varm og nær, Dær vi leka, dær vi lær
DetaljerForskningsstrategi
Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk
DetaljerI den skolebaserte strategien vil lærernes praksisfellesskap være rammene for lærernes profesjonelle kompetanseutvikling.
Praksisfellesskap og kompetanseutvikling I den skolebaserte strategien vil lærernes praksisfellesskap være rammene for lærernes profesjonelle kompetanseutvikling. SIST ENDRET: 29.03.2016 Rammeverket for
DetaljerSpråkløyper som lokal kompetanseutvikling. Unni Fuglestad, Lesesenteret
Språkløyper som lokal kompetanseutvikling Unni Fuglestad, Lesesenteret Formål med Språkløyper Styrka alle barn og elevar sin språk- og tekstkompetanse - og dermed også delar av deira faglege kompetanse
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet. Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom)
Skolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom) Nyvågar 17.10.2018 Maja Henriette Jensvoll Maja.H.Jensvoll@nord.no Eleven i
DetaljerFlerfaglige vurderingsformer i barnehagelærerutdanningen. Elin Thoresen og Inger-Lisa Møen NLA Høgskolen
Flerfaglige vurderingsformer i barnehagelærerutdanningen Elin Thoresen og Inger-Lisa Møen NLA Høgskolen Bakgrunn: NLA BLU (FLU): Temaorganisert i «temablokker» fra 1999 Undervisning i Kunst, Kultur og
DetaljerStåstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen
Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering
DetaljerFøringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09
Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene
DetaljerUtkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning
Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.
Detaljer2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer
2MPEL5101-3 PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer Emnekode: 2MPEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 og 2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2 eller tilsvarende,
Detaljer«Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse
«Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse Brit Bolken Ballangrud Førsteamanuensis Ph.D Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Utdanningsforbundet
DetaljerMellomlederrollen mellom administrasjon og pedagogikk
Mellomlederrollen mellom administrasjon og pedagogikk Blindern videregående skole Hvem er vi? 800 elever (ST, IB og MYP 4 & 5) 100 ansatte 70 lærere Gangavstand til UiO Universitetsskole Formell samarbeidsavtale
DetaljerSTRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE
STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE 2012-16 1 2 Visjon Smørås skole Et godt sted å være Et godt sted å lære Smørås skole skal gi elevene inspirasjon, motivasjon og tilbakemeldinger som gjør at de får lyst til
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerKVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE
KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE 2017 2018 Skolens visjon Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag. Skolens utviklingsområder TILSTANDSRAPPORT SKOLEÅRET 2017-2018 Nasjonale prøver
DetaljerProgram for pedagogisk basiskompetanse
Program for pedagogisk basiskompetanse 2016-2017 VELKOMMEN! Program for pedagogisk basiskompetanse Godkjent pedagogisk basiskompetanse Teori og praksis Refleksjon og erfaringsutveksling Hvem er vi? Ragnhild
DetaljerArbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen
www.malvik.kommune.no Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen Kristel Buan Linset Hommelvik ungdomsskole kristel.linset@malvik.kommune.no 29.11.2012 1 29.11.2012
DetaljerTrivsel + læring = sant
Trivsel + læring = sant 1 En liten film fra hverdagen 2 Visjonen til Gran Ungdomsskole ALLE SOM HAR SITT VIRKE VED GRAN UNGDOMSSKOLE SKAL KUNNE GÅ HJEM HVER DAG MED MINST EN OPPLEVELSE AV MESTRING. 3 Skolekultur
DetaljerL ÆRERUTDANNING. Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD
L ÆRERUTDANNING Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD En god lærer har rikelig med kunnskap, god kommunikasjon med sine elever og kan kunsten å undervise på en engasjerende måte.
DetaljerVurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013
Vurdering for Læring - Lofoten Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013 ~ region fast -Lofoten ~ - Flakstad kommune 2 skoler - Moskenes kommune 1 skole - Vestvågøy skole 8
DetaljerVision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45
Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,
DetaljerSTRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse
STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for
DetaljerSammen om framtida! - arbeidsgiverstrategi Arendal 2023
Sammen om framtida! - arbeidsgiverstrategi Arendal 2023 Arbeidsgiverstrategien skal bidra til å virkeliggjøre kommunens samfunnsoppdrag. Våre ansatte blir vist tillit og vet at gode resultater og utvikling
DetaljerKvalitetsplan Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen
Tvedestrand kommune Kvalitetsplan 2017-2020 Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen 1 Innhold Skolens kjerneoppgave er elevenes læring...3 Mål for Tvedestrandskolen...3 Forventninger...3 Særlige oppgaver
Detaljer