Helsedirektoratets visjon for utviklingssentrene

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Helsedirektoratets visjon for utviklingssentrene"

Ole Larssen
8 år siden
Visninger:

1 Vestfold Sandefjord kommune Helsedirektoratets visjon for utviklingssentrene Utvikling gjennom kunnskap.

2 Vestfold Sandefjord kommune Pådriver for fag- og tjenesteutvikling Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever, lærlinger og studenter. Pådriver for kompetanseutvikling hos ansatte. Tilrettelegge for forskning og utvikling.

praksistilbudet til elever, lærlinger og studenter.

3 Vestfold Sandefjord kommune Styringsdokumenter

4 Vestfold Sandefjord kommune Fagnettverk Tjenester til utviklingshemmede/funksjonshemmede Innen psykisk helse og rus Innen demens Innen lindrende Velferdsteknologi Rehabilitering starter opp våren 2015 Kols, planlagt oppstart 2015 Etikk diskutert oppstart fra 2016

Innen demens Innen lindrende Velferdsteknologi Rehabilitering

5 Vestfold Sandefjord kommune Fagnettverkenes mandat Nettverksarbeid handler om det arbeidet som gjøres for å koble personer og/eller grupper sammen som kan ha nytte av hverandres kunnskap og erfaring, det vi kaller kompetanse. Dele erfaringer Bruke kompetansen til hverandre Få ny kunnskap, dele kunnskap Bidra til fagutvikling i egen kommune og interkommunalt

hverandres kunnskap og erfaring, det vi kaller kompetanse.

6 Sandefjord kommune Vestfold Demens Fagnettverket består av ca 35 medlemmer Fire samlinger i året med forskjellige tema ABC Miljøpermen, er en oppfølging av demensomsorgens ABC. 54 startet programmet i 2013 og fullførte i 2014

forskjellige tema ABC Miljøpermen, er en oppfølging av

7 Lindring Mål for arbeidet i nettverket: Sandefjord kommune Vestfold Øke kompetansen hos helsepersonell i de deltagende kommunene. Styrke det tverrfaglige samarbeidet innen fagområdet ved å utvikle og utveksle kompetanse på tvers av tjenestenivåer og mellom kommuner og sykehus. 12 kommuner + SiV deltar, 109 ressurspersoner.

Styrke det tverrfaglige samarbeidet innen fagområdet ved å utvikle og utveksle

8 Vestfold Sandefjord kommune Fagutviklingsprosjekter Utlysning av frie midler Best hjemme, hjemmerehabilitering Aksjon sommerjobb Utvikle opplæringspakke, Kap 9 Ferdighetssenteret Samarbeid om etisk kompetanseheving AKS avansert klinisk sykepleie

sommerjobb Utvikle opplæringspakke, Kap 9 Ferdighetssenteret

9 Vestfold Sandefjord kommune Fagutviklingsprosjekter Implementering av tiltakspakker, trykksår og fall Risikotavler Kols kompetanseheving Frivillighet, nytt prosjekt Utarbeidelse av veiledende pleieplaner, ernæring

Risikotavler Kols kompetanseheving Frivillighet, nytt

10 Vestfold Sandefjord kommune Forskningsprosjekter Tjenesteutviklingsprosjekt Akutt syke eldre Dyrebar omsorg Multisyke Delirium

11 Sandefjord kommune Vestfold Kurs og konferanser Helsepedagogikk, for ansatte og pårørende. Demensomsorgens ABC, oppfølgingsseminar Opplæringsprogram for sykehjemsleger Demens, Tvang helst ikke. Oppstart av grupper høsten 2014 Demens, Miljøpermen. Oppstart av grupper høsten 2014 Utdanning i prosjektledelse

Demensomsorgens ABC, oppfølgingsseminar Opplæringsprogram for sykehjemsleger

12 Hva er et delirium? Delirium er en forvirringstilstand som oppstår brått; i løpet av timer til få dager. Personen kan være urolig, vandrende, ofte sees formålsløs plukking. De vet ofte ikke hvor de er, eller hvilken dag det er, de gir dårlig blikkontakt og svarer dårlig på spørsmål. Ikke alle blir vandrende og urolige; mange blir i stedet sløve og døsige. Tegnene ved delirium svinger ofte gjennom døgnet; informasjon fra pårørende er viktig. Hva skyldes et delirium? Eldre skrøpelige mennesker får ofte uspesifikke tegn når de blir akutt syke: Forvirring (delirium) Ustøhet med økt risiko for fall Kjenner tørste dårligere; drikker lite Økt eller nyoppstått urinlekkasje Delirium er det symptomet som oftest dominerer og er mest iøynefallende. Hvorfor personen er blitt forvirret vet man ikke før pasienten er blitt skikkelig undersøkt. Vanlige årsaker er infeksjoner (for eksempel urinveisinfeksjon, lungebetennelse), full blære, obstipasjon, en ny medisin. Også alvorlige tilstander som hjerteinfarkt eller blodpropp kan ligge bak et delirium. Delirium, akutt forvirring. Et viktig tegn på underliggende sykdom Figur 1. Hvor skrøpelig pasienten er (aksen til venstre), avgjør hvor mild eller alvorlig sykdom som må til for å utløse et delirium (aksen til høyre). (Figur er hentet fra: Neerland et al, Tidsskr Nor Legeforen 2013) Lege Rita Romskaug fotograferte en forvirret nattevandrer på Ullevål sykehus; han hadde tatt på seg nattkåpe og skulle hjem. Han var urolig og desorientert. Til vanlig var han hjemmeboende, klar og selvhjulpen. Hvordan oppdager du et delirium? Hos pasienter du kjenner fra tidligere vil du lettest fange opp et delirium; du vil ved samtale med pasienten raskt forstå at noe er annerledes; hun er ikke som hun pleier å være. Informasjon fra pårørende og andre som kjenner pasienten er viktig, spesielt siden tegnene på delirium ofte varierer gjennom døgnet. Hvis du svarer ja på 4 eller flere av disse spørsmålene, er delirium sannsynlig: Sjekkliste for delirium (I-AGeD) Sammenlign med hvordan det var i perioden før. Vi er først og fremst interessert i adferd som nettopp har oppstått, som er ny eller som plutselig er blitt mye mer uttalt tilstede. Hvis en bestemt atferd har vært tilstede i flere måneder eller år teller den ikke med i denne listen. For eksempel hvis han eller hun de siste årene sjelden har tatt initiativ til en samtale, så er dette ikke noe nytt de siste dagene. Sett da en ring rundt nei. 1 Slik kjenner jeg ham/henne ikke, det er som han/hun er blitt en annen person 2 Er lite oppmerksom, jeg må ofte gjenta spørsmålet JA NEI 3 Er ikke helt klar på dagtid, virker søvnig JA NEI 4 Viser lite spontane bevegelser, holder armene ubevegelig langs kroppen eller i kryss over brystet 5 Er ofte våken om natten og søvnig om dagen JA NEI 6 Er plutselig blitt (mer) glemsom JA NEI 7 Hvis ikke noe sies lukker øynene hans/hennes seg JA NEI 8 Er vanskelig å vekke JA NEI 9 Prøver å vri seg løs JA NEI 10 Sier de rareste ting, det henger likesom ikke sammen JA NEI Hun er ikke som hun pleier, hva gjør du? Delirium er viktig å oppdage fordi det er et tegn på at noe er galt; hva som er galt er umulig å si uten at pasienten har blitt skikkelig undersøkt; av fastlege eller legevakt. Jo mer skrøpelig pasienten er, jo mindre alvorlig tilstand kan utløse en forvirring (husk Figur 1). JA JA NEI NEI

Tegnene ved delirium svinger ofte gjennom døgnet; informasjon fra pårørende er viktig. Hva skyldes et delirium?

13 Hjemmerehabilitering timeforbruk i perioden Antall brukere i hver gruppe: 25 Antall Br. uten hjelp e. 3 mnd Br. uten hjelp e. 6 mnd Br. med langtidsplass e. 6 mnd Best hjemme 9 (36%) 14 (56%) 0 Kontrollgruppe 1 (4%) Timeforbruk i perioden Timer pr uke 100 Best hjemme (alle) Kontrollgruppe (alle) 50 0 Oppstart 1 uke 3 mnd 6 mnd

6 mnd Best hjemme 9 (36%) 14 (56%) 0 Kontrollgruppe 1 (4%) 1 4 250 Timeforbruk i

14 Vestfold Utvikling av opplæringspakke KOHL kapittel 9 Målgruppen for prosjektet er nyansatte som arbeider med utviklingshemmede. For å bidra til økt læringseffekt ønsker USHT å visualisere alt fagstoffet som er utviklet av kommunene, fagstoffet skal presenteres i et e- læringsprogram som publiseres på KS portalen.

For å bidra til økt læringseffekt ønsker USHT å visualisere alt fagstoffet som

15 Veiledende plan - overskrifter Sandefjord kommune Vestfold Risiko for mangelfullt matinntak ( ) Positiv ernæringsstatus ( ) Holdning til ernæringsstatus ( ) Ernæringsbehandling ( ) Håndtere ernæringsstatus ( ) Overvåke ernæring( ) Ellinor Bakke Aasen

Holdning til ernæringsstatus (10002976) Ernæringsbehandling (10013442)

16 Veiledende pleieplan Ellinor Bakke Aasen

17 Vestfold Sandefjord kommune Aksjon sommerjobb

18 Vestfold Sandefjord kommune 190 søkere skulle bli til 9

19 Sandefjord kommune Stor innsats Vestfold

20 Sandefjord kommune Seks av de utvalgte Vestfold

21 Sandefjord kommune Tre av de utvalgte Vestfold

22 Sandefjord kommune Aktiviteter Vestfold

23 Sandefjord kommune Vestfold

24 Vestfold Sandefjord kommune Ferdighetssenter

25 Undervisningsprogrammet Varighet ca. 1,5 timer 5-8 deltakere på hver undervisning Briefing om undervisningen Teori om ABCDE/ISBAR og BHRL Ferdighetstrening og scenario Debrifing og evaluering

26 Vestfold ABCDE-observasjoner på Lukas Sandefjord kommune

27 Sandefjord kommune Hjerte-lunge-redning Vestfold

28 Sandefjord kommune Sondenedleggelse Vestfold

29 Sandefjord kommune Legene trenes Vestfold

30 Vestfold Kursrekke for sykehjemsleger, kompetanseområdet sykehjemsmedisin Tilbud om en kursrekke for sykehjemslegene i Vestfold. Kursrekkene er selvsagt tellende både som enkeltkurs og fagkurs for legene. I 2014 er det gjennomført fire kursrdager med temaer innen sykehjemsmedisin leger har deltatt.

31 Vestfold Etikk Samarbeid om etisk kompetanseheving i Vestfold KS og Fylkesmannen er samarbeidsparter Kursrekke for etikk-kontakter i Larvik, Sandefjord og Stokke i 2014

32 Torbjørn- et etikkteater Vestfold

33 Velferdsteknologi Vestfold Nytt nettverk i Vestfold Alle kommuner er med Fylkesmannen Høgskolen i Buskerud og Vestfold NAV Sykehuset

34 Helsedirektoratets anbefalinger

35 Hva bør kommunene i Vestfold gjøre nå? Konsentrer ressursene først på overgangen fra analog til digital kommunikasjonsplattform med anbudsprosess for utskifting av alle analoge trygghetsalarmer. Start planleggingen av ny løsning for mottak av signaler fra trygghetsalarmer og andre velferdsteknologiske løsninger.

36 Fremdrift i tre faser Fase 1 Grensesnittet mellom lokalt og sentralt oppsamlingspunkt. Fase 2 Grensesnittet mellom sentralt oppsamlingspunkt og datalager Fase 3 Grensesnittet mellom måleutstyr og lokalt oppsamlingspunkt

37 Kommunikasjonsarkitektur og fremdr

38 Enkelt sagt

39 Hva bør kommunene i Vestfold gjøre nå? Orienter dere i det velferdsteknologiske markedet og få et overblikk over alle løsninger som tilbys. Start planleggingen for å møte fremtidens utfordringer. Når må kommunen senest ha tatt velferdsteknologiske løsninger bredt i bruk? Hvilke løsninger ønsker kommunen å tilby?

Like dokumenter

Et samarbeid mellom USHT og SiV Kontaktperson: Sidsel Riisberg Paulsen Sidsel.riisberg.paulsen@sfjkom.no

Et samarbeid mellom USHT og SiV Kontaktperson: Sidsel Riisberg Paulsen Sidsel.riisberg.paulsen@sfjkom.no Oversikt over satsingsområdene 2014 Pr september 2014 Forskning og fagutviklingsprosjekter i USHT (Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester) Prosjekt/tiltak Aktører Målgruppe Tidsperspektiv 2014