Erfaringer fra miljøtiltak i vassdrag med inngrep Gunnar Kristiansen

Transkript

1 Erfaringer fra miljøtiltak i vassdrag med inngrep Gunnar Kristiansen Overingeniør, NVE Region Nord

2 Innhold Bakgrunn Organisering og gjennomføring Prosjektgjennomføring Vurdering av virkninger inngrep og tiltak Forundersøkelser og etterundersøkelser Eksempler på tiltak Vandringshindere, åpning av elveløp Tilpasninger av elveløp/biotoptiltak/terskler Oppgraving Vegetasjonsetablering Erfaringer

3 Bakgrunn Mange inngrep også langs norske vassdrag reduserer verdier knyttet til biologisk mangfold, fisk, friluftsliv, turisme og landskapsbilde Økt fokus på dette og gjennomføring av miljøforbedrende tiltak de senere år NVE utarbeidet program for miljøtiltak i vassdrag i 2003 Mange miljøforbedrende tiltak gjennomført i Nord Norge de siste ti årene Tiltak bør ha overføringsverdi til andre vassdrag

4 Organisering og gjennomføring Prosjektorganisering med deltakelse fra: Myndigheter (NVE, Fylkesmann og kommune) Inngrepsansvarlige (kraftselskap, vegvesen, jernbaneverk, NVE ) Faglige kompetansemiljø (fisk, fugl, fauna, vassdragsprosesser) Lokale parter (interesseorg., elveeierlag, jordbruksforeninger ) Utfordringer: Rolle og myndighetskonflikt? Privat eiendomsrett langs vassdrag Fagmiljø begrenset kompetanse/erfaring knyttet til inngrep og avbøtende tiltak > nisjepreget Begrensede ressurser til prosjektgjennomføring

5 Vurdering av virkninger inngrep og tiltak Planer/prosjekt gjennomført i nord er basert på helhetlige vurderinger av inngrepspåvirket vassdragsstrekning Foretatt vurderinger av positive- og negative virkninger av utførte inngrep, behov for vedlikehold sikringsanlegg Tilsvarende vurderinger for planlagte miljøtiltak Fisk Fugl Fauna og flommarksbiotoper Bruk Landskapsbilde Godt samarbeid med spesielt landsdelens fagmiljø og samarbeid med fagmiljø og myndigheter i Sverige og Finland

6 Type tiltak i vassdrag med inngrep Kulpgraving Steingruppeutlegging Åpning av gjenstengte flomløp og sideløp Fjerning eller ombygging av terskler og biotoptiltak i terskelbasseng Biotopjusteringer mtp nytt vannføringsregime Åpning av gjengrodde elvestrekninger Fjerning/flytting av flom- og erosjonssikringsanlegg Utbedring av vandringshinder for fisk ndf kulverter og stikkrenner Revegetering

7 Skjoma, Narvik kommune Prosjektmedvirkende: Statkraft, Fylkesmannen/DN, NVE, Regulantprosjektet bedre fiske i regulerte vassdrag (Ø.K. Hansen) og fiskeundersøkelser/video (A. Lamberg og S. Øksenberg) Fysiske tiltak, hovedfokus anadrom fisk (laks og sjøørret) Ombygging av terskler > økt vannhastighet og mer variert substrat Utlegging av buner og steingrupper i terskelbasseng > økt vannhastighet og mer variert substrat Ny plan for rydding og bevaring av kantvegetasjon Oppfølging fysiske tiltak Regulantprosjektet har utarbeidet helhetlig plan for fremtidige tiltak Kommende revisjon av konsesjonsvilkårene

8 Skjoma, Narvik kommune

9 Østerdalselva, Bardu kommune Prosjektmedvirkende: Statkraft, Fylkesmannen, NVE, Regulantprosjektet bedre fiske i regulerte vassdrag (Ø.K. Hansen) og Bardu kommune Fysiske tiltak, hovedfokus innlandsfisk (ørret og røye) Tilpasse hovedløpet til lav vannføring med samling av vannet. Etablere nytt variert elveløp med gode fiskebiotoper, etablering av kulper.

10 Østerdalselva, Bardu kommune Tiltaket utført i 2006: Bilde øverst fra 2006 og nederst fra 2008 Stabile tiltak, dypområd. forsterket i perioden Fiskeundersøkelser utført av prosj.leder Ø.K. Hansen Tetthet av ungfisk sannsynligvis økt Mer større fisk etter tiltak Mer info: px?m=4085&amid=

11 Barduelva før tiltak

12 Barduelva etter tiltak

13 Barduelva Viken

14 Viken før tiltak

15 Viken etter tiltak

16 Rombakselva, Narvik kommune Prosjektmedvirkende: Nordkraft, NVE, Sverre Øksenberg og Regulantprosjektet bedre fiske i regulerte vassdrag (Ø.K. Hansen) Fysiske tiltak, hovedfokus anadrom fisk (sjøørret og laks) Konsesjonsvilkår > samling av vann i hovedelva som kompensasjon for redusert vannføring. Utført i 1994 Negativ effekt for fisk og vassdragsmiljø av tiltaket foretatt utbedrende tiltak. Kontrollert slipp av vann til avstengte sideløp og flomløp. Utgraving av kulper og steinutlegging for å styre vannstrøm gjennom kulpene Betydelig positiv effekt av de siste tiltakene. Ungfisktetthet økt med opptil 10 ganger i hovedelva. Høyere tetthet i sideløp enn hovedelva opprettholdt. Utdypede kulper/dypområder er stabile, og bunnsubstrat er mer variert og stabilt enn tidligere

17 Rombakselva, Narvik kommune Seneste tiltak i 2002: Tetthet av ungfisk opprettholdt i sideløp Tetthet av ungfisk tidoblet i hovedelva Kraftig økning i gytefiskbestand sjøørret Nesten oppnådd gytebestandsmål for laks Tiltak godt tilpasset et naturlig vasdragsmiljø sammenlignet med eks.vis terskelbygging Mer info:

18 Vegetasjonsetablering

19 Karasjoka -3.år

20 Tana, Valjok

21 Valjok -2.år

22 Valjok- stiklinger

23 Åpning av gamle elveløp- Bones

24 Åpning av flomløp

25 Innløps og utløpskonstruksjoner

26 Åpning av gamle elveløp Bones

27 Bones Tilfører nye biotoper til kanaliserte elver, vassdragnære biotoper restaureres Rask kolonisering av bunndyr Imigrasjon inn og ut gjennom sesong og døgn, Stor dødelighet av fisk Viktig med tilstrekkelig strømhastighet og vannføring

28 Saltdalselva helhetlig plan Nr/sted Type tiltak 33. Osøyra Tilrettelegging, biotoptiltak 32. Nerauran Biotoptiltak, terskel. 31. Fv 812 Vegfylling, utbedring/reveg. 30. Medby-Sundby Turveg, tilrettelegging 28. Børåholm Sidebekk, vandringshinder 29. Oksielva Sidebekk, vandringshinder 27. Sundby Erosjonssikring, bunnsikring 26. Langvad Biotoptiltak, revegetering 25. Ner-Tverrelva Biotoptiltak, sidebekk. 24. Øver-Tverrelva Biotoptiltak, sidebekk. 23. Nes bru Flomverk, restaurering/vegetering 22. Nesfloget Vegfylling, utbedr./ revegetering 21. Kvæle Flomløp, restaurering 20. Pothus Flomløp, restaurering 19. Røkland Flomverk, revegetering 18. Almenningen Flomverk, fjerning 17. Tømmerdal Turveg, tilrettelegging 16. Storallmeningen Vegfylling, utbedr./ revegetering 15. Nordnes-Storall. Vegfylling, utbedr./ revegetering 14. Nordnes Vegfylling, utbedr./ revegetering 13. Tømmerdal Erosjonssikring, revegetering 12. Nordnes camping Vegfylling. revegetering 11. Nordnes øvre Vegfylling. revegetering 10. Russåga Vegfylling, utbedring 9. Russåga utløp Vegetering 8. Bleiknes Kulvert, sidebekk, 7. Bleiknes E6 Vegfylling, utbedr./ revegetering 6. Bleiknesmoen Erosjonssikring, utbedr./vegeter. 5. Langånes Biotoptiltak, flomlløp 4. Tieggen Vegfylling, utbedr./ revegetering 1. Nystadnes Erosjonssikring, utbedr./ vegeter. Helhetlig gjennomgang basert på utbedring av veifyllinger og ulike miljøtiltak Oppgangshinder sidebekker Stabiliserende tiltak, vegetasjonsetablering og modifisering av veifyllinger

29 Oversikt over tiltak på Bleiknes Utførte tiltak på Bleiknes Buner/ steingrupper Ny forsterket fotsikring Utbedring av vandringshinder Vegetasjonsetablering

30 Modifisering av fylling

31 Oksielva med oppgangshinder

32 oksielva oppgangshinder

33 oksielva vannmiljø

34 Utbedring av kulvert Bleikneselva

35 Utbedring av kulvert Bleikneselva

36 Opprensking og utbedring av Øksenosen sommer/høst 2008 Steingruppe/kulp Sedimentasjonsbasseng Opprensking kantsoner

37 Øksenosen

38 Øksenosen

39 Øksenosen

40 Øksenosen

41 Øksenosen

42 Børselva, Ballangen kommune Prosjektmedvirkende: Ballangen Energi as, NVE, Fylkesmannen, NIVA, Ballangen kommune og grunneierrepresentanter Naturreservat med nasjonale verneverdier Gjenåpning av helt tilgrodd elveparti i kombinasjon med nytt reglement for vannslipp Redusere belastning fra forurensing Ikke mulig å gjennomføre tiltak med konvensjonelle metoder. Valgte anleggsmetoder: Flåte med gravemaskin Langemann på forsvarets belastningsmatter Fiberduk og grus/stein utlagt på is

43 Jordbrukskan al sedimentbass Utgraving eng omlegging Duk/pukk utgraving gjenstående utgraving utgraving

44 Børselva, Ballangen kommune

45 Sikring av jordbrukskanal

46 Børselva

47 Børselva/Grunnvannet

48 Videre tiltak

49 Erfaringer Mange ulike belastninger å ta hensyn til Utvikling av metoder, begrensninger Viktig med god prosjektorganisering Bedre vannmiljø, reduserte næringssalter Mer fisk Større tetthet av andefugl, viktige enkeltarter på fremgang