Tiltak i vassdrag. Miljøtiltak i Bognelva: deltiltak 3 og 5. Detaljplan. Plandato: Saksnr.: Revidert: Vassdragsnr.: 211.

Transkript

1 Tiltak i vassdrag Miljøtiltak i Bognelva: deltiltak 3 og 5 Detaljplan Plandato: Saksnr.: Revidert: Vassdragsnr.: 211.8Z Kommune: Alta NVE Region Nord Fylke: Finnmark Postboks 394, 8505 NARVIK Inngrepsnr.: A Tlf.: Faks:

2 Tiltaksnr: A Vassdragsnr: 211.8Z Beskrivelse: Miljøtiltak i Bognelva, deltiltak 3 og 5 Saksbehandler: Knut Aune Hoseth Adm.enhet: RN Sign. Ansvarlig: Aage Josefsen Adm.enhet: RN Sign. Saksnr: Arkiv: Kommune: Fylke: Alta Finnmark Sammendrag: Planen beskriver to deltiltak i helhetlig plan nr for miljøtiltak i Bognelva. Etter høringsbehandling av denne planen er disse to tiltak prioritert som de første deltiltakene for bedring av vassdragsmiljø og oppgradering av sikringsanlegg langs nedre deler av Bognelva. Vassdragets vernestatus: Bognelva er varig vernet mot kraftutbygging i verneplan 2 for vassdrag Tiltakets hensikt: Bedring av vassdragsmiljø og vedlikehold/oppgradering av sikringsanlegg. Nøkkeldata Plandato: Revidert: Kostnadsoverslag: Lengde totalt: 600 m Inngrepstype: Vedlikehold og miljøtilpasning Antall parseller: 3 Elveside: Venstre Sikkerhetsklasse: M3

3 Stedfesting Punkt Sone UTM - Ø UTM - N Kartblad Vassdragsnr. Kommunenr. N 50 Øvre 34W III 211.8Z 2012 Midtre 34W III 211.8Z 2012 Nedre 34W III 211.8Z 2012 Tegninger Tegningstype: Oversiktskart 1:5000 Oversiktskart 1:2000 Lengdeprofiler 1:200 Tverrprofiler 1:200 Tegningsnr : Registrering i databasen, Planer Utfylt dato: Kontrollert dato: Registrert dato: Sign. Sign. Sign.

4 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Beliggenhet Bakgrunnen for planen Beskrivelse av tiltak Omfang av tiltak Adkomstveier Massetak Tiltak nr 3, teknisk beskrivelse Tiltak nr 5, teknisk beskrivelse Virkninger Hydrauliske og hydrologiske forhold Flom og erosjonssikring Vassdragsmiljø, biologisk mangfold og fisk Kostnadsoverslag Gjennomføring Oppfølging og vedlikehold Vedlegg 21 4

5 1. Innledning 1.1. Beliggenhet Bognelva har utløp innerst i Langfjorden i Alta kommune, og hovedløpet renner langs Bognelvdalen, se Figur 1. Vassdraget er kanalisert og flomsikret over en strekning på ca 4 km mot utløpet, og miljøtiltak i denne planen ligger i dette området. Figur 1 Planområdet langs Bognelva i Alta kommune 1.2. Bakgrunnen for planen Kanaliseringen av elveløpet har tilrettelagt for jordbruksvirksomhet, men forringet vassdragsmiljø, forhold for laksefisk og biologisk mangfold langs denne del av vassdraget. Det er igangsatt et prosjekt som har til hensikt å bedre miljømessige forhold og ivareta flomsikring av de arealer hvor dette er aktuelt. NVE utarbeidet i 2005 helhetlig plan nr for miljøtiltak i Bognelva. Planen beskriver vassdraget, inngrep, virkninger av disse og mulige utbedringstiltak. Planen er behandlet i høringsrunde. Det er fremkommet positive høringsuttalelser til gjennomføring av de fleste deltiltak. Med utgangspunkt i høringsbehandlingen utarbeides denne detaljplan for deltiltak nr 3 og 5. Anleggsstart planlegges høsten

6 2. Beskrivelse av tiltak 2.1. Omfang av tiltak Helhetlig plan for Bognelva beskrev i alt 8 mulige deltiltak med et samlet budsjett på kr ,-. Etter høringsbehandlingen er det besluttet å prioritere utførelse av deltiltak nr 3 og 5 i første utbygningsfase. Lokalisering av disse tiltak er vist på Figur Figur 2 Lokalisering av deltiltak nr 3 og 5. Rød markering angir adkomstveier. Disse deltiltakene vil samlet gi en betydelig bedring av vassdragsmiljøet. Forhold for laksefisk og biologisk mangfold vil bl.a. bedres. En nærmere beskrivelse av virkninger er gitt i kapittel Adkomstveier Anleggstransport vil foregå langs anleggsveier anlagt i forbindelse med byggingen av sikringsanleggene samt langs jordbruksveier. På befaring i juli 2006 er adkomstveier for anleggsmaskinene fastlagt med grunneierrepresentanter. Disse er inntegnet på figur 2, 3, 5 og 9. Grunneierne vil før anleggstart merke anleggsveiene og der det er nødvendig bidra til skogrydding. 6

7 2.3. Massetak Ved de sist utførte flomsikringsarbeider og ved vedlikehold av anleggene i Bognelva er stein hentet fra ur på vestsiden av elva like ovenfor Korselva, se Figur 3 samt bilde 1 og 2. Den røde markeringen på figur 3 angir eksisterende anleggsvei fra jordbruksveien langs denne del av Bognelva og inn til ura. 5 Massetak i ur Korselva utløp Figur 3 Beliggenheten til ur i forhold til sideelva Korselva og tiltak nr 5. Adkomstvei markert med rødt. Bilde 1 og 2 Adkomstvei inn til ur og masseuttaksområde til venstre og masseuttaksområde til høyre. Gjennomføring av deltiltak nr 5 og utlegging av steingrupper i elva medfører et samlet behov for uttak av ca 200 m³ stein fra ura. 7

8 2.4. Tiltak nr 3, teknisk beskrivelse I planområdet gikk det gamle hovedløpet og sideløp/flomløp langs venstre side av dagens kanaliserte elv, se Figur 4. Disse områdene er ikke dyrket opp, og det er markerte lavbrekk og stedvis bekkeløp og vanndammer i det gamle elveløpsområdet. Området mettes med vann i flom- og nedbørsperioder, og her er viktige flommarksbiotoper. I planområdet planlegges det, som illustrert i Figur 5, å tilbakeføre vann langs to løp. Løpene benevnes øvre og nedre flomløp. Elva ble senket ved kanaliseringen, og vannføringen langs de nye løpene kan ikke påregnes å være permanent ved lav vintervannføring Figur 4 Oversikt over naturlig og inngrepspåvirket situasjon i planområde 3 med bildeangivelser. Nedre flomløp Øvre flomløp Figur 5 Åpning av øvre og nedre flomløp. Blå markering viser strekning der flomverk åpnes for innløp og utløp og gul inntegning viser beliggenhet av de nye løpene. Rød markering angir adkomstveier. 8

9 Beskrivelse av de to flomløpene Nedre flomløp får som illustrert to innløp. Det er en lengde på ca 160 m fra nedre innløp til utløpet, mens strekningen fra øvre innløp til utløpet er ca 200 m. Vann vil gå i to løp langs deler av strekningen og den totale lengden på de nye flomløpene blir med dette ca 350 m. Nedre del av det flomløpet som går nærmest dyrka mark har i dagens situasjon tilløp fra en bekk. Det er vannspeil i det gamle løpet over en strekning på ca 80 m, med bredde ca 8 m og vanndybde opp mot 0,8 m. Det er bunnslam og begroing i det gamle elveløpet, se bilde 3 og 4. Nedre del av dette løpet sammenfaller med et vannspeil i løpet som går nærmest elva. Dette løpet er kortere (ca 50 m lengde og 8 m bredde) og grunnere (maksdybde på ca 0,5 m). Bilde 3 og 4 Gammelt elveløp langs nedre del av nedre flomløp som grenser mot dyrka mark. Øvre flomløp får en lengde på ca 240 m. Det er vanskelig å skaffe oversikt over høydeforskjeller langs dette løpet grunnet tettvokst flommarksskog. Det er to markerte større gamle flomløp/elveløp i området og flere mindre forsenkninger. Det er sannsynlig at vannet ved stor vannføring i hovedelva vil spre seg over forholdsvis store arealer. Det er et mindre vannspeil i nedre del av flomløpet. Høyden på jordene som er dyrka og som grenser mot flomløpene er nivellert i forhold til nivå på dagens elvekanal, flomverk og flomløp. Det vurderes ikke å være økt fare for oversvømmelse av jordene som følge av tiltaket. Inn og utløp Det er foretatt innmåling av høyder ved inn- og utløpene, se vedlegg 1. Dagens elvebunn ligger lavere enn bunnivå i flomløpene. Dette vurderes hovedsakelig å være forårsaket av det nye elveløpet ble senket ved kanaliseringsarbeidet. Masser fra denne senkingen er lagt opp som flomvoller langs elva, og mot elva er disse senere kledt med stein som erosjonssikring. Elva har sannsynligvis også senket seg etter kanaliseringsarbeidet, men sikringsanleggene bærer ikke preg av at det har vært stor senking. Nivåene på flomløpene er noe hevet som følge av gjengroing etter at vannets eroderende krefter er fjernet. Det er ikke motorisert ferdsel langs flomverkene i området og det er derfor ikke nødvendig å bygge bruer ved åpning av inn- og utløp. Ved innløp graves en åpning i flomverket med bunnbredde på ca 0,5 m og sidehelning 1:1,5. Innløpene legges tilnærmet vinkelrett på elva. Det legges noen større steiner like oppstrøms innløpene for å styre hovedstrømmen vekk fra innløpet, se Figur 6. 9

10 Like nedstrøms innløpene legges steingrupper i hovedløpet, se Figur 6. Dette vil både heve vannstanden ved innløpet og motvirke erosjon i elvebunnen som følge av strømningsmønsteret som etableres av steingrupper ovenfor innløpene. Vannstandsheving ved alle innløp blir ca 0,2 m, og detaljer er nærmere beskrevet i avsnitt for det enkelte innløp. Ved innløpene anlegges erosjonssikring langs breddene av flomløpet til 5 meter nedstrøms innerkanten av flomverkene. Dette for å hindre at elva ved flomvannføring begynner å erodere langs innersiden av flomverkene som ikke er sikret med stein. Figur 6 Generelt snitt for alle innløp Utløp etableres med en tilsvarende utgraving. Bunnbredden ved utløpene skal være 1 m og sidehelning 1 : 1,5. Utløpene legges med en medstrøms vinkel på ca 30 grader i forhold til flomverkene, se figur 7. Siden elva er senket utenfor vanndammene som i dag står i nedre del av flomløpene vil en åpning mot hovedelva og utgraving/erosjon av dagens utløpsterksel føre til redusert vannstand i vanndammene. For å motvirke dette bygges en liten bunnterskel like innenfor dagens flomverk. Høyden på terskelen legges på dagens terrengnivå. Det etableres en dyprenne med bredde 0,4 m og dybde 0,1 m i terskelen for å underlette fiskeoppgang. Ved utløpene er det ikke nødvendig å foreta sikring utover å etablere sikring av stein fra like oppstrøms utløpsterskelen og ut i hovedelva. Det legges steingrupper i hovedelva også ved utløpene. Figur 7 illustrerer utløpene. Figur 7 Generelt snitt for begge utløp 10

11 Nedre flomløp, nedre innløp Det åpnes som tidligere beskrevet to innløp til det nedre flomløpet. I det nederste innløpet ligger bunnen i flomløpet 0,5 m høyere enn sommervannstand i elva 10 meter nedenfor innløpet. Vannstanden er 0,16 m lavere enn i elva 50 meter lenger ned langs flomløpet. Forutsatt jevnt fall langs flomløpet nås da sommervannstand i elveløpet 50 meter nedstrøms innløpet. Langs denne strekningen foretas en begrenset utgraving ned til kote 197,5 relatert til lokalt høydefastmerke. Topp flomverk ligger på nivå 198,7, dvs 1,2 m høyere enn sommervannstand. For å bedre vanngjennomstrømningen i flomløpet heves vannstanden i hovedelva med 0,2 m vha steingrupper som illustrert i Figur 5. Lokaliseringen av nedre innløp og plassering av steingruppene er vist på bilde 5 og 6. Innløp Bilde 5. Nedre innløp sett medstrøms langs kanalisert elvestrekning med innlagte steingrupper Innløp Bilde 6. Nedre innløp sett motstrøms Plasseringen av steingruppene er tegnet inn skjematisk og byggherreansvarlig vil angi eksakt plassering og utforming av disse i forbindelse med gjennomføringen. Steingruppene plasseres langs eksisterende strømnakke. Det er tidligere gravd en kulp like oppstrøms innløpet. Dybden på kulpen økes gjennom tiltaket, og det blir et mer variert utløpsbrekk fra denne. Det vil også bli småkulper nedstrøms steingruppene. Oppgravd masse fra kulpen ligger i dag langs venstre bredd like oppstrøms det nye innløpet og disse massene vil utnyttes ved arrondering rundt innløp og steingrupper. 11

12 Nedre flomløp, øvre innløp Ved øvre innløp nås sommervannstand i flomløpet 30 meter nedstrøms innløpet. Høyden er 0,85 m over sommervannstand like bak flomverket, og flomverkets høyde er 2,1 m høyere enn sommervannstanden. Langs 30 meters strekningen fra innløpet foretas en utgraving til kote 198,15 knyttet opp mot samme lokale høydefastmerke som for nedre innløp. Innløp Bilde 7 Utforming av øvre innløp i det nederste flomløpet Vannstanden i hovedelva heves med ca 0,2 m ved at det legges ut steingrupper like nedstrøms og utenfor innløpet, se skjematisk inntegning på Bilde 7. Steingruppene legges på eksisterende strømbrekk slik at eksisterende småkulper forsterkes. Som for nedre innløp vil byggherreansvarlig angi eksakt plassering og utforming av steingruppene i forbindelse med gjennomføringen. Nedre flomløp, utløp Det er ikke lagt stikkrenne gjennom flomverket i dag. Åpning foretas ved åpning av flomverket som beskrevet tidligere. Erosjonssikring bygges som beskrevet tidligere. Utløpsterskelen etableres like innenfor flomverket, og det etableres steingrupper i hovedelva ca 5 meter nedstrøms utløpet. Disse utformes på en slik måte at de vil være tilpasset en eventuell senere åpning av flomløpet mot Oladammen på motsatt side av den kanaliserte elva (tiltak 2 i miljøplanen for Bognelva). Detaljer gis av byggherren ved anleggsutførelsen. 12

13 Øvre flomløp, innløp Innløpet til det øvre flomløpet ligger på en rettstrekning av den kanaliserte elva. Elveløpet oppstrøms og nedstrøms innløpet er illustrert på bilde nr 8 og 9. Bilde 8 og 9. Elveløpet oppstrøms (til venstre) og medstrøms (til høyre) for innløpet. Det er med unntak av noen større steiner som er lagt ut i elveløpet oppstrøms innløpet ingen variasjon i bunnsubstrat eller strømningsmønster langs denne del av elva. Innløp Bilde 10. Elveløpet ved innløp til øvre flomløp sett skrått motstrøms, med skjematisk inntegning av steingrupper. Nivellering av høyder viser at nivået på det gamle elveløpet ligger 0,1 m høyere enn sommervannstand like innenfor flomverket, mens høydeforskjellen er tilnærmet utjevnet 15 m lenger ned. Det legges ut steingrupper i elveløpet i hovedelva utenfor innløpet, og disse skal bidra til en heving av vannstanden med 0,2 m. Steingruppene vil også gi et variert strømningsmønster og bidra til 13

14 kulpdannelse. Endelig utforming av steingruppene fastsettes av byggherren i forbindelse med anleggsgjennomføring. For å bedre vannføringen i flomløpet foretas en begrenset utgraving ned til kote 398,10 relatert til lokalt høydefastmerke fra innløpet og 20 meter ned langs flomløpet. Øvre flomløp, utløp Det er heller ikke stikkrenne ved utløpet av dette flomløpet. Åpning etableres ved oppgraving som beskrevet under generell beskrivelse for utløp. Det bygges en begrenset erosjonssikring som beskrevet tidligere. For å hindre senking og uttørring av vanndammen innenfor utløpet etableres en liten utløpsterskel som for det nedre flomløpet. Det legges ut steingrupper i hovedelva nedenfor utløpet. Detaljer gis av byggherren ved anleggsutførelsen Tiltak nr 5, teknisk beskrivelse Elvas naturlige og tidligere løp i planområdet er illustrert i figur 8. Det var to store elveører i området og elva gikk i tre løp mellom disse. På 30-tallet ble yttersvingene langs djupålen sikret, og dette er angitt som anlegg A-1300 på figur 8. Etter flomskader ble anlegget vedlikeholdt på både 50-tallet og 60-tallet. Angitt strek fra markering H og oppstrøms viser ny venstre bredd på den kanaliserte elva som altså ble lagt i et nytt løp. Ved senere planer ble høyre bredd bygd parallelt med denne, slik at alle elveører og det dynamiske løpet til elva ble fjernet. Langs venstre bredd ble anlegg A-1300 liggende på tørt land Figur 8 Oversikt over tidligere situasjon i planområde for tiltak nr 5. Nummerering og retning på bilder refererer til bilde nr 11, 12 og

15 Det gamle elveløpet mettes av vann med flom, og har ikke vært egnet til oppdyrking. Området ligger derfor i dag som et intakt flommarksområde, og det gamle elveløpet går åpent over en strekning på omlag 100 m ned mot utløpet, se bilde 11 og 12. Dybden er her opp mot 1 m og dette løpet er lite gjengrodd selv om det ikke har direkte forbindelse til elva (liten gjennomstrømning). Erosjonssikringsanlegg A-1300 er synlig langs denne del av det gamle løpet, og anlegget finnes sannsynligvis nedgrodd lenger opp. Bilde 11 og 12. Det gamle elveløpet sett motstrøms fra flomverket til venstre og ca 30 m lenger opp til høyre. Lokalisering av bilder se Figur 8. Flomverksanlegget langs hovedelva er bygd av meget stor stein langs venstre bredd. Anlegget er delvis undergravd, og fyllingen er ustabil. Bilde 13 illustrerer dagens situasjon sett medstrøms fra øvre del av planområdet. Fjerning av flomverk herfra og nedover Bilde 13. Dagens flomverk langs den kanaliserte elva sett medstrøms. Lokalisering av bilde se Figur 8. 15

16 Planlagt utførelse er beskrevet på figur 9. Langs venstre bredd fjernes steinkledning på flomverket fra lokalisering angitt på bilde 13 og i figur 9 ned til utløpet fra det gamle elveløpet. Denne strekningen er ca 210 m. Foruten fjerning av fyllmasser som skal benyttes til bygging av ny flomvoll og fortetting av ovenforliggende flomverk blir bare stein som erosjonssikrer dagens flomverk fjernet. Naturlige prosesser vil senere bidra til en naturlig utvikling av elveløpet i dette området. For å hindre oversvømmelse av dyrka marka som anlegget beskytter, bygges det en ny flomvoll langs det gamle elveløpet. Høyden på flomverket skal være 499,00 relatert til lokalt høydefastmerke ved innløpet. Dette er samme høyde som dagens flomverk på kanten mot det nye flomløpet og kant mot dyrka marka i rett linje fra innløpet. Innenfor denne kanten ligger dyrka mark på et nivå som er 0,25 m lavere. Lengden på den nye flomvollen blir ca 80 m. Masser til bygging av denne (fyllmasser og stein) hentes fra flomverket som fjernes. Traséen til flomvollen settes ut av byggherren i samarbeid med grunneier(e) før anleggsstart. Adkomst langs dagens flomverk etableres fra øvre ende, og det lages kjørevei i steinfyllinga ved omlegging av denne ned mot utløpet. Steinen fjernes så nedenfra og oppover. Blottlagt flomverk arronderes med variert kurvatur og så slak sideskråning som mulig. Naturlige erosjonsprosesser vil senere forme elveløpet i området. Figur 9. Tiltak nr 5. Grønn strek angir miljø- og sikkerhetsmessig vedlikehold og oppgradering av anlegg. Blå strek er strekning der sikringsanlegg fjernes og lyseblå strek viser ny flomvoll. Rød markering angir adkomstvei. Nivellering av høyder viser at vannstand ved lav sommervannføring er 0,9 m lavere enn nivået på det gamle elveløpet like innenfor flomverket. Lenger ned langs det gamle elveløpet er denne høydeforskjellen utjevnet til 0,37 m i 25 m avstand fra dagens elv og 0,22 m i 40 meters avstand fra 16

17 dagens elv. Det er ikke forsvarlig å utjevne en så stor høydeforskjell vha terskler i hovedelva. For å sikre at vann etter hvert i større grad kommer inn i det gamle elveløpssystemet heves vannstanden i dagens kanal med 0,3 m. Dette gjøres ved utlegging av 5 av de største steinene fra flomverket i elveløpet i en avstand på 5 10 m nedenfor det punkt der den nye flomvollen bygges. Naturlige erosjons- og sedimentasjonsprosesser vil føre til at det etter hvert blir større vannføring i det gamle elveløpet. Inntil dette skjer vil det ikke være gjennomstrømning i dette løpet ved lavvannføring i elva. Langs nedre del av det gamle elveløpet foretas en oppgradering av det gamle erosjonssikringsanlegget over en strekning på ca 140 m for å hindre at elva på sikt tar seg helt inn til og starter erosjon mot eller oversvømmelse av de jordbruksarealene som i dag er sikret. Anleggstransport skjer langs det gamle elveløpet og ikke langs dyrka mark for den tørrlagte delen av det gamle elveløpet for å ikke fjerne dagens skogsbelte mellom dyrka mark og flomløpsområdet. Langs den del av det gamle elveløpet der det står vann (ca 80 m) foretas anleggstransport langs venstre bredd av det gamle elveløpet. Det er usikkert hvor mye stein som vil medgå til denne erosjonssikringen. Det er foruten tilførsel av stein fra flomverket i hovedelva påregnet tilkjøring av 200 m³ stein fra massetaket. Ved utløpet bygges en bunnterskel med høydenivå tilsvarende dagens elvebunn like innenfor flomverket. Dette for å hindre senking av vannstanden i det gamle elveløpet. Terskelen bygges med oppgangsrenne for fisk som for utløpstersklene i tiltak nr 3. Ved utløpet i hovedelva legges det ut 5-10 større stein fra flomverket som fjernes for å gi et mer variert strømningsmønster og for å danne småkulper. Angivelse av plassering av disse foretas av byggherren under anleggsutførelsen. Mellom flomfyllingen og erosjonssikringsanlegget som oppgraderes er det ikke noe markert elveløp. Vannet vil her kunne spre seg over større arealer og fanges lenger ned opp av elvemelen hvor erosjonssikringsanlegget ligger. Langs dagens hovedelv og oppstrøms den nye flomvollen foretas en sikkerhetsmessig og miljømessig oppgradering av flomverket over en strekning på ca 50 m, se bilde 13. Erosjonssikringen langs flomverket legges på en bedret måte og det foretas en overrisling og fortetting av steinkledningen med mer fingraderte masser. Disse hentes fra nedstrøms flomverk hvor steinkledningen fjernes. 17

18 3. Virkninger 3.1. Hydrauliske og hydrologiske forhold Langs dagens kanaliserte elv er det svært liten variasjon i strømningsbildet, og det er med unntak av en gravd kulp i planområde 3 ingen markert strømningsvariasjon eller kulpdannelse i planområdene. Tiltakene i denne planen vil gi en markert endring på dette. Ved utlagte steingrupper ved inntak og utløp i planområdene dannes lokale strømvariasjoner og kulper. I flomløp som tilføres vann blir det mer stilleflytende elvepartier og avhengig av vannføring større vanndekte areal som grenser til vital kantvegetasjon Flom og erosjonssikring Flomsikring og erosjonssikring ivaretas for dyrka mark, mens det legges til rette for erosjon på, og vannføring i, flommarksområder og gamle elveløp Vassdragsmiljø, biologisk mangfold og fisk Det blir en betydelig bedring av vassdragsmiljøet gjennom utførelsen av tiltakene i planen. Elvas naturlige dynamikk får utvikle seg i det øverste planområdet, mens det nederste tiltaket gjennom vanntilførsel vil virke gunstig for flommarksbiotoper og faunaen tilknyttet rennende vann. I det nederste planområdet vil det etableres rennende vann over en total strekning på ca 350 m mens det i det øverste planområdet tilrettlegges for naturlige vassdragsprosesser over en strekning på ca 260 m (målt langs det gamle elveløpet). Tiltakene berører med dette en total strekning på ca 600 m. For fisk forventes tiltakene først og fremst å gi gunstig virkning for ungfiskproduksjonen av sjøørret ved at store nye og produktive elveløp gjøres tilgjengelige. Ved flomvannføring vil vannhastigheten i de nye løpene bli betydelig mindre enn i hovedelva, noe som vil være gunstig da fisk under slike forhold kan søke skjul i disse områdene. I hovedelva vil tiltak skape mer variert strømningsmønster, kulper, erosjon og sedimentasjon noe som er gunstig for både ungfisk og voksen fisk av laks, sjøørret og sjørøye. 18

19 4. Kostnadsoverslag Kostnader som påregnes ved deltiltak 3 og 5 B - Kapitalytelser, rigging, drift og nedrigging, RS kr B Skogrydding adkomstveier RS kr F - Markrydding, grunnforsterking, graving og fylling kr Deltiltak nr 3, graving flomløp nedre innløp nedre 50 lm og øvre 30 lm, RS Deltiltak nr 3, graving flomløp øvre innløp 20 lm, RS 5000 Deltiltak nr 5, ny flomfylling 80 lm, 500 m3, RS G - Berg og steinarbeider kr Deltiltak nr 5, erosjonssikring av ny flomfylling 80 lm, 150 m3, RS Deltiltak nr 5, oppgradering av flomverk hovedelv 50 lm, RS Deltiltak nr 5, fjerning av steinkledning flomverk, 210 lm, RS Deltiltak nr 5, etablering og oppgradering av erosjonssikring gammelt løp 140 lm RS Deltiltak nr 5, uttak og transport av stein fra ur, 200 m3 a kr 100, K - Terrengarbeider kr Deltiltak nr 3, utløpsterskler med erosjonssikring flomløp nedre og øvre. RS Deltiltak nr 3, steingrupper utløp - nedre og øvre, RS Deltiltak nr 3, steingrupper 2 innløp nedre og innløp øvre, RS Deltiltak nr 5, utløpsterskel med erosjonssikring, RS Deltiltak nr 5, steingruppe innløp RS Deltiltak nr 5, steingruppe utløp RS Beregnet kostnad inkl. mva. (avrundet) kr

20 5. Gjennomføring Det planlegges oppstart for gjennomføring av deltiltakene i denne planen i september måned i Anleggstransport og arbeid i flomløpsområdene bør foretas på en tid av året da det ikke er for mye vegetasjon i flomløpsområdene. Steintransport kan med fordel skje på senhøsten eller vinterstid og arbeidene i vassdraget må skje på lav vannføring. 6. Oppfølging og vedlikehold I henhold til NVEs Dialogark nr 7/2000, Tilsyn med sikringsanlegg i vassdrag, har kommunen ansvar for tilsyn med sikringsanlegg mens NVE har ansvar for å prioritere vedlikehold av disse. 20

21 7. Vedlegg 21

22 22