E6 Arnkvern - Moelv. Veidekke Entreprenør AS SKANSELVA. Plan for ivaretakelse av fiskevandring

Transkript

1 Veidekke Entreprenør AS Plan for ivaretakelse av fiskevandring Skrevet av: Tone-Lise Rustøen, Limnolog, Veidekke Entreprenør E6 Arnkvern - Moelv SKANSELVA Veidekke Entreprenør AS Tlf: Skabos Vei 4, Skøyen 0214 Oslo 2. mai 2019

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse Innledning Eksisterende situasjon Ivaretakelse av fiskevandring Mjøsørret og harr Utforming av elveløpet Plastring/erosjonssikring Ivaretakelse av vann nivå Kantvegetasjon og skjul Skanseelva Veidekke Entreprenør AS 2 / 10

3 1 INNLEDNING Veidekke Entreprenør er tildelt totalentreprisen med bygging av ny fire-felt E6 gjennom Ringsaker kommune, i Hedmark. I forbindelse med etablering av ny kulvert for Skanseelva under Fv 212 og E6, var det nødvendig å legge kulverten 1,5 meter lavere enn eksisterende elvebunn. For å ivareta fiskens vandringsmuligheter er det nødvendig å gjøre inngrep oppover i elveløpet. Det er i eksisterende reguleringsplan for E6 Arnkvern Moelv Parsell 2: Tjernli-Botsenden ikke regulert inn nok areal oppstrøms Skanseelva til å kunne gjøre nødvendige inngrep i elveleiet for å ivareta fiskeoppgang for mjøsørret og harr, og opprettholde naturtypisk elvemorfologi. Det er derfor nødvendig å gå ca meter utenfor reguleringsplanen for E6, og inn i området for tilstøtende reguleringsplan; Brumunddal Sør-Vest med hensynssone H560. Veidekke vurderer det dit hen at inngrepet i planområdet Brumunddal Sør Vest ikke kommer i konflikt med planbestemmelsene i denne reguleringsplanen. Figur 1: Reguleringsplan E6 Tjernli Botsenden. Blå avmerking viser reguleringsplan grense. Gul linje viser hvor langt opp i elven det er nødvendig å gjøre inngrep for å ivareta fiskevandring. 2 EKSISTERENDE SITUASJON Skanseelva kan etter «Tiltakshåndbok for bedrefysisk vannmiljø: God praksis ved miljøforbedrende tiltak i elver og bekker» (Uni Research Miljø, 2018) klassifiseres som en trinn-klup elv som vist i figur 2. Figur 2: Skjematisk fremstilling av elvetypen trinn-kulp i lengdeprofil med tilhørende gradient og dominerende substrat. (Uni Miljø, 2018) Innløp ny bunn Skanseelva kulvert ligger på høyde 121,960 (her lå elvebunnen tidligere på ca. høyde 123,46) mellom punkt nr 30 og 29 (figur 3). Høydeendring som må justeres for er 1,5 meter. Det vil ta ca. 60 meter å ta igjen fallet oppover Skanseelva, og bevare fiskevandring med gradient mellom 0,03-0,06 og maximal Skanseelva Veidekke Entreprenør AS 3 / 10

4 hopphøyde 25cm (ideelt mellom cm). Eksisterende gradientforskjeller i vannhøyde i elveløpet er tatt med i denne betraktningen (tabell 1) og kontrollert mot innmålinger av elvebunn i 3D-mobell vist i figur 5. Skanseelva har en elvebredde på ca. 2 meter, og kulplengde bør også etter terrengjusteringer ligge innenfor 1-4 ganger elvebredde, som er typisk for trinn-kulp elvene. Skanseelva er scannet inn med drone av Veidekke Entreprenør før oppstart av anleggsarbeidene vinter Resultatet fra scanningen er vist i figur 3. Tabellen viser ikke elvebunn, men overflate elv. Dette er fint for å kunne bekrefte klassifisering av elven som trinn-kulp. I tabell 1 er det utført beregninger for antatt omtrentlig behov for inngrepslengde oppstrøms kulvert for å ta igjen fallet i elvebunnen. Disse er i 3D-modell finjustert etter kontroll målinger av elvebunn Figur 3: Innmåling av Skanseelva 33 (utført med drone av Veidekke Entreprenør vinter 2017). Gul linje viser innløp ny kulvert og slutten på nødvendig terrenginngrepssone for å ivareta fiskevandring ved tiltak i elveløpet som baserer seg på å følge naturtypisk elvemorfologi. Skanseelva Veidekke Entreprenør AS 4 / 10

5 Tabell 1: Innmåling av overflate elv vinter 2017, og veiledende beregning av ny overflate etter utført tiltak (korrigert for kontrollinnmåling av elvebunnsdata er gjort i utsnitt av 3D modellen i kap.3.2) 3 IVARETAKELSE AV FISKEVANDRING 3.1 Mjøsørret og harr Fiskens habitatkrav varierer gjennom livssyklusen og mellom fiskeartene. Det er på grunnlag av dette viktig å ta vare på eksisterende bunnsubstrat og gjenbruke dette i etablering av ny elvebunn. Figur 4: Skjematisk fremstilling av ulike fiskearters behov ved ulike stadier i livssyklusen. Harr og ørret er aktuelle i denne sammenheng. (Uni Miljø, 2018) Skanseelva Veidekke Entreprenør AS 5 / 10

6 Resident ørret og harr er ikke gode hoppere, og krever derfor at terskelhøyde ligger mellom 15-20cm (maksimalt 25 cm), med en noe dypere kulp i forkant av terskler. 3.2 Utforming av elveløpet Arbeidene i elveløpet skal følges opp av ytre miljøpersonell med kompetanse innen fiskevandring. Grunnprinsippene for ivaretakelse av eksisterende elvemorfologi og fiskevandring i Skanseelva baseres på «Tiltakshåndbok for bedrefysisk vannmiljø: God praksis ved miljøforbedrende tiltak i elver og bekker». Inngrepsskråningene i elveløpet vil beplantes med stedlige selje/ or- arter, og det vil stedvis settes ned større stein for å skape variasjon i strømsningsforhold og forhindre stor erosjon ved høy vannføring. Stedtilpassede kulper og mindre terskler etableres som beskrevet i kapittel og på instruks fra ytre miljø personell under utførelse av arbeidene. Figur 5: Utsnitt av 3D modell for veiledende skråningsinnstrukser for gravemaskinfører. Skråninger vil beplantes og stedvis steinsettes for å ivareta erosjonssikring Plastring/erosjonssikring Hovedprinsippet som ligger til grunn ved valg av miljøvennlig erosjonssikring er at mest mulig av den naturlige elvemorfologien og de naturlige sedimentdynamiske prosessene skal opprettholdes. Den beste formen for erosjonssikring er å ivareta/etablere/re-etablere kantvegetasjon med tett nettverk av røtter. Dette gir relativt stabil erosjonssikring. Det er også slik elveleiet langs Skanseelva er i dag. Både miljø- og kostnadsmessig er det gunstig å erosjonssikre kun der det er absolutt nødvendig. Naturlige elvebredder gir i utgangspunktet best miljøtilstand og bør ivaretas så vidt som mulig. Dersom det er behov for erosjonssikring langs elvebredden, bør forbygningen trekkes lengst mulig tilbake. Foran sikringen bør det tilføres naturtypisk substrat og stein som skaper variasjon, skjul og hydraulisk ruhet. Dette vil også bidra til å stabilisere sikringsfoten. Skanseelva Veidekke Entreprenør AS 6 / 10

7 For Skanseelva vil det være behov for plastring ved innløp til kulvert, hvor høydeforskjellen mellom gammel og ny elvebunn er størst. Her er det viktig å trekke plastringen så langt tilbake (figur 5) at man har plass til hvilekulp med naturlig bunnsubstrat før kulvert innløpet. Glatt plastring skal i utgangspunktet unngås, men ved kulvertinnløpet er det aktuelt for å sikre at den høyeste veggen er bestanddykting mot erosjon ved stor flom. Det skal ikke plantes vegetasjon rett bak den tilbaketrukne erosjonssikringen ved kulvertinnløpet da det er en viss fare for at større trær og busker etterhvert kan velte pga. storm /flom og rive hull i plastringen. Lenger oppover i elveleiet (ca. frem til ca. innmålingspunkt 29, hvor stigningen fra kulvertbunn har vært ca. 70 centimeter høyde over 12 meter lengde) er det nødvending med ru steinsetting som erosjonssikring av sideleiet som vist i figur 6. Deretter går sikringen over til å være kombinasjon av re-vegetering og erosjonshud av stein for å holde vegetasjonen på plass til det har fått stabilisert seg. Figur 6: Hovedprinsipper for miljøvennlig erosjonssikring, rødt: nei, grønt: ja. Ikke mer erosjonssikring enn absolutt nødvendig. Unngå glatte overflater og bunnplastring. (Uni Miljø, 2018) Figur 7: Uregelmessig steinutlegging gir mer variasjon og skjul enn glatt plastring eller muring. (Uni Miljø, 2018) Skanseelva Veidekke Entreprenør AS 7 / 10

8 Figur 8: Eksempel på full erosjonssikring med gjennomgående kant- og bunnplastring, noe som knapt er synlig. Plastringen er ru og uregelmessig, samt at den er satt ut til side og gravd ned i bakken. Med dette er det rom for naturtypiske elvebredder og substrat i bekken. Kantvegetasjon med stedegen selje og gråor er plantet. (Uni Miljø, 2018) Figur 9: Eksempel på erosjonssikring med uregelmessig steinutlegg og trær. Dette har tålt mange tiår med flommer, og har gitt langt bedre miljøforold enn glatt plastring eller mur. Sedimentdynamikken er redusert, men det finnes fortsatt skjul, hulrom, røtter og trær langs elvekantene (Uni Miljø, 2018) Ivaretakelse av vann nivå Det er viktig at det etableres en dypål/konsentrasjon av vannstrøm i elven. Dette for å ivareta fiskevandring oppover, men også at det er nok vann i hele bekkeløpet slik at yngelen kommer seg ned. Det er viktig at Skanseelva Veidekke Entreprenør AS 8 / 10

9 elveleiet ikke tørrlegges i deler av året, ved at for eksempel vannet sildrer gjennom bunn substratet, og legger elvebunnen tilnærmet tørr. Figur 9 viser prinsippene for dypål etablering. Kulpene bør stedvis ha minstedybde opp mot 70cm, særlig dersom hopp er nødvendig. Som prinsipp skal man legge til rette for at hopp kan unngås. Dette gjøres ved å lage dyprenne mellom kulpene, som gjør at fisken alternativt kan svømme opp hele elvestrengen. Figur 10: Generell beskrivelse av reetablering av elveløp med ivaretakelse av fiskevandring i dypål (Uni Miljø, 2018) Figur 11: Prinsippskisse av tverrprofil. V-formet profil sikrer vandringsmuligheter ved varierende vannføringer. (Uni Miljø, 2018) Skanseelva Veidekke Entreprenør AS 9 / 10

10 Figur 12: Eksempel på reetablering av naturtypisk elvemorfologi (trinn-kulp type) med konsentrert vannstrøm mot midten av elveleiet. (Uni Miljø, 2018) Kantvegetasjon og skjul Kantvegetasjon bidrar til biologisk mangfold langs og i vassdrag. Det bidrar også vesentlig til næringsgrunnlag for fisk og gir gode muligheter for skjul blant bladverk, greiner og røtter. Kantvegetasjon skal derfor bevares så langt det lar seg gjøre. Re-vegetering av stedegne arter utføres etter endt terrenginngrep. Reetableringen av trær og busker tar kortere tid om man planter småtrær fra nærliggende områder, eller tar vare på den vegetasjonen man fjerner i forbindelse med inngrepet og revegeterer elveleiet med denne. Selje- og orarter fungerer særlig godt til dette. Husk at trær må beskjæres når de flyttes. Skanseelva Veidekke Entreprenør AS 10 / 10