Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø"

Transkript

1 Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø God praksis ved miljøforbedrende tiltak i elver og bekker Pulg, U., Barlaup B.T., Skoglund H., Velle, G. Gabrielsen S-E., Stranzl S., Olsen E. E., Lehmann, G. Wiers, T., Skår, B. Nordmann E. Uni Research Miljø LFI, Bergen, Fjeldstad H-P. SINTEF, Christoph Hauer BOKU Wien IWHW

2 Sammendrag Formål: Kunnskapsformidling, veileder Hovedadressat: Vannforvaltningen Tiltakskatalog delt i Restaurering - Fiskepassasjer Habitattiltak God praksis del, med eksempler fra hele landet Blir aldri ferdig. Dere må bidra!

3 Sammendrag For å nå miljømål i bekker og elver: Hydromorfologiske kvaliteter vesentlig Kartlegging, diagnose og tiltaksanalyse/plan Ta vare på resterende elvestrekninger med gode habitatforhold. Sats på restaurering, inkl. fluviale prosesser Hvis det ikke går, sats på habitattiltak/fiskepassasjer

4 Bakgrunn Fortsatt mange fysiske inngrep Fysisk vassdragsmiljø reduseres fortløpende Kunnskapsmangel? Tilsynsmangel?

5 Hydromorfologi og økologisk funksjon

6 Vannbehov ved ulike tider i ferskvannsfasen Ferskvannsfasen

7 Stort potensial for økt fiskeproduksjon. Habitatkartlegging For å velge de rette tiltakene For å sikre viktige habitater

8 Hydromorfologi og økologisk funksjon

9 Skjematisk lengdeprofil Bilde Beskrivelse Kaskade (fossestryk) Typisk gradient: 0,065-0,3 Dominerende substrat: fjell eller blokk Typisk kulplengde < 1 elvebredde Trinn-kulp type Typisk gradient: 0,03-0,065 Dominerende substrat: blokk og rullestein Typisk kulplengde 1-4 ganger elvebredde Variert stryk Typisk gradient: 0,15-0,03 Dominerende substrat: både grus, rullestein og blokk. ingen typisk kulplengde

10 Jevnt stryk Typisk gradient: 0,015-0,03 Dominerende substrat: rullestein og grus ingen typisk kulplengde Blandet kulp-stryk type Typisk gradient: 0,005-0,015 Dominerende substrat: grus med innslag av rullestein og blokker Typisk kulplengde 5-7 ganger elvebredde Kulp-stryk type Typisk gradient: 0,003-0,015 Dominerende substrat: grus (6,4-0,4 cm) Typisk kulplengde 5-7 ganger elvebredde Finsediment type Typisk gradient: < 0,003-0,005 Dominerende substrat: fingrus, sand eller finere Typisk kulplengde 5-7 ganger elvebredde

11 Restaurering versus habitattiltak

12 Restaurering versus fisketrapp

13

14

15 Anbefaling Kartleggig Diagnose Tiltaksanalyse/planlegging 1. Prøv restaurering, inkl. tilhørende fluviale prosesser 2. Hvis 1) ikke lar seg realisere sats på habitattiltak og fiskepassasjer, inkl. drift og vedlikehold.

16 Risiko ved miljøtiltak? Kunnskap god praksis Referanse, Leitbild-konsept Kartlegging Diagnose Tiltak Rett skala God praksis Vedlikehold Overvåking

17 Tiltakskatalog 6.1 Restaurering av bekker og elver Gjenåpning av bekker og elver Fjerning av terskler og demninger Reetablering av naturtypisk elvemorfologi Tilkoble elveslette, flomsone, sideløp og kroksjøer Bevare og reetablere kantvegetasjon Restaurert sideløp ved Vassbygdelva i Aurland Terskelfjerning Mandalselva, Foto: Agder Energi

18 Tiltakskatalog 6.2 Fiskepassasjer Løsninger som fungerer for opp og nedvandring Omløpsløsninger for oppvandring Løsninger for nedvandring Naturtypisk rampe i Djupa, Hardangervidda SVV med fullt passerbare kulverter (Haugland & Hjelle 2015) Spaltetrapp i Akerselva

19 Bypassløsning, 18 MNOK spart Eksempel: Omløp, «Blekeløp», Otra Bygget 2012 av Statens Vegvesen Utforming: UNI Miljø LFI Q: 3-15 m 3 /s Bredde: 7-24 m Lengde: 460 m Gyteplasser + Ungfiskhabitat for bleke Substratdynamikk tillat Ingen terskler, utenom inntak

20

21

22 Alfa-rist i lengdeprofil og plan Beta-rist i plan 15 mm β-varegrind, 40 m lengde, horisontale spiler, 80 m 2 areal, vinkel β = 30 grader, maks. slukeevne 40 m 3 /s Fluktåpning Omløp med overvåkingsmulighet

23 Coanda rist Coanda inntak i drift ved Byro kraftverk (Odda kummune, Foto: Småkraft AS, profiltegning modifisert etter Bjarte Skår, Brødrene Dahl AS).

24 Fiskevennlige turbiner

25 Tiltakskatalog 6.3 Habitattiltak Utlegging av gytegrus Steinutlegg Utlegg av trær Gyteplasser for vegetasjonsgytende fisk Rensing av substrat - Ripping, harving og spyling Tilførsel av naturtypiske masser - sedimentforvaltning Fjerning av uønskede masser Fjerning av krypsiv behov og effekter Mer miljøvennlig erosjonssikring Bunnstabilisering naturtypiske terskler, brekk og buner SVV med fullt passerbare kuverter (Haugland & Hjelle 2015)

26 Tiltakskatalog To måter å erosjonssikre. Tradisjonell plastring med glatte flater Tilbakesatt erosjonssikring med mer naturtypiske elvebredder og elveseng (Flåmselva 2017)

27 Tiltakskatalog To måter å stabilisere elvebunnen: Tradisjonell syvdeterskel med låst elvebunn og finsedimentakkumulering Naturtypisk brekk med nedgravde stein og buner bygget opp av enkeltstein. Massetransport mulig. Justerbar oppstuingseffekt.

28 Tiltakskatalog Elvebunn med sand i hulrommene Flommer kan ikke rense hulrom i stabil «terskelelv». Sandfang Fjerning av terskler Ripping

29 Tiltakskatalog 6.4 Vannføring 6.5 Temperatur 6.6 Gassovermetning

30 Vannføring

31 Gassovermettning

32 God praksis del Inspirerende, gjennomført, overvåket, virker. Fjerning av terskler i Nidelva Steinutlegg i Frafjordelva (Espen Olsen) (Sven Erik Gabrielsen)

33 God praksis del Inspirerende, gjennomført, overvåket, virker. Gyteplasser i Bjornesfjorden Fra utsetting til naturlig rekruttering (Bjørn T. Barlaup) Referanse Habitattiltak Steinutlegg Teigdalselva (Sven-Erik Gabrielsen)

34 God praksis del Inspirerende, gjennomført, overvåket, virker. Bjoreio Økt temperatur og vannføring med endret manøvrering av minstevannføring (Helge Skoglund)

35 antall fisk per 100 m2 God praksis del Inspirerende, gjennomført, overvåket, virker. Fluktåpninger for nedvandring av laks, ål og ørret (Frode Kroglund, Tormod Haraldstad) v Gjenåpning av Ilabekken i Trondheim (Terje Nøst) ørret ørret

36 God praksis del Inspirerende, gjennomført, overvåket, virker. Elv i elv - Dalåa (Knut Alfredsen) Restaurering av tørrlagt løp i Røssåga (Øyvind Kanstad-Hanssen)

37 God praksis del Inspirerende, gjennomført, overvåket, virker. Redusering av gassovermetning i Matre- og Modalselva Miljødesign i Aurlandselva Ungfisktetthet ved forsøksgyteplasser aure 0+ aure eldre laks 0+ laks eldre Ind./100 m vektet skjul aure 0+ aure eldre ungf Referanse Rippet 0 Referanse Rippet

38 Vi har de elvene vi fortjener.

Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø

Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø God praksis ved miljøforbedrende tiltak i elver og bekker Pulg, U., Barlaup B.T., Skoglund H., Velle, G. Gabrielsen S-E., Stranzl S., Olsen E. E., Lehmann, G.

Detaljer

Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø - er habitattiltak verdt innsatsen?

Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø - er habitattiltak verdt innsatsen? Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø - er habitattiltak verdt innsatsen? Pulg, U., Barlaup B.T., Skoglund H., Velle, G., Gabrielsen S-E., Stranzl S., Olsen E. E., Lehmann, G., Skår, B., Normann E.

Detaljer

Vassdrag og landbruk et elsk-hat-forhold?

Vassdrag og landbruk et elsk-hat-forhold? Vassdrag og landbruk et elsk-hat-forhold? Hvorfor vi ikke kommer utenom rennende vann og hvordan vi kan håndtere dette Pulg, Ulrich., Uni Research Miljø LFI, Bergen Fisk lever i vann eller? Elvas fysiske

Detaljer

Tiltak for et bedre fysisk vannmiljø - Vassdragsrestaurering og habitattiltak

Tiltak for et bedre fysisk vannmiljø - Vassdragsrestaurering og habitattiltak Tiltak for et bedre fysisk vannmiljø - Vassdragsrestaurering og habitattiltak Pulg, U., Stranzl S., Olsen E. E.,. NORCE LFI Bergen. ulrich.pulg@uni.no Nasjonal elvemuslingkonferanse 13.-14.11. 2018, Bergen

Detaljer

Erfaringer med tiltaksgjennomføring i vassdrag

Erfaringer med tiltaksgjennomføring i vassdrag Erfaringer med tiltaksgjennomføring i vassdrag Eksempler på miljøforbedrende tiltak i elver og bekker Stranzl S., Pulg, U., Barlaup B.T., Skoglund H., Velle, G. Gabrielsen S-E., Olsen E. E., Lehmann, G.

Detaljer

Hvilke tiltak fungerer hvor?

Hvilke tiltak fungerer hvor? Hvilke tiltak fungerer hvor? Hvordan elvemorfologi og sedimenttransport setter rammer for våre handlingsrom i vassdrag. Pulg, U., Stranzl S., Olsen E. E.,. NORCE LFI Bergen. ulrich.pulg@uni.no Det 9. nasjonale

Detaljer

Hva kan være flaskehalsen og hva

Hva kan være flaskehalsen og hva Ideer for tiltak i Sautso Hva kan være flaskehalsen og hva kan vi gjøre? Sebastian Stranzl, Sven Erik Gabrielsen NORCE Laboratory for fresh water ecology and inland fisheries (LFI) Nygårdsgaten 112, 5008

Detaljer

Lessons learnt restaurering av sjøauevassdrag i Norge

Lessons learnt restaurering av sjøauevassdrag i Norge Lessons learnt restaurering av sjøauevassdrag i Norge Ulrich Pulg,, Bjørn Torgeir Barlaup, Helge Skoglund, Sven Erik Gabrielsen, Espen Olsen, Sebastian Stranzl, Tore Wiers Uni Research Miljø LFI, Bergen

Detaljer

Forsøk med ripping av elvebunn i Kvina. Tiltaksplan

Forsøk med ripping av elvebunn i Kvina. Tiltaksplan Forsøk med ripping av elvebunn i Kvina Tiltaksplan 2018 Forord Sira-Kvina Kraftselskap skal bedre gyte- og oppvekstforholdene for laks i Kvina i Vest-Agder Fylke, jfr. pkt. 6.2.4 i revisjonsavtale med

Detaljer

Hva er en god fiskepassasje? Og hvordan bygges den? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Tore Wiers - Uni Miljø LFI, ulrich.pulg@uni.no

Hva er en god fiskepassasje? Og hvordan bygges den? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Tore Wiers - Uni Miljø LFI, ulrich.pulg@uni.no Hva er en god fiskepassasje? Og hvordan bygges den? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Tore Wiers - Uni Miljø LFI, ulrich.pulg@uni.no Hva er en god fiskepassasje? Og hvordan bygges den? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup,

Detaljer

Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag

Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag Løsning eller pynt? Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag Ulrich Pulg, Bjørn Torgeir Barlaup, Helge Skoglund, Gaute Velle, Sven Erik Gabrielsen Uni Miljø LFI, Bergen Ulrich.pulg@uni.no Innhold:

Detaljer

Hvordan velge rett? Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag

Hvordan velge rett? Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag Hvordan velge rett? Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag Ulrich Pulg, Christoph Hauer, Bjørn Torgeir Barlaup, Helge Skoglund, Sven Erik Gabrielsen Uni Research Miljø LFI, Bergen Ulrich.pulg@uni.no

Detaljer

Hydromorfologiske endringer de verste. Ulrich Pulg, Uni Miljø LFI Bergen,

Hydromorfologiske endringer de verste. Ulrich Pulg, Uni Miljø LFI Bergen, Hydromorfologiske endringer de verste Ulrich Pulg, Uni Miljø LFI Bergen, ulrich.pulg@uni.no Health Social science Energy Environment Modelling Climate Aquaculture Marine biology Uni Research is a company

Detaljer

innovative metodar for restaurering og betre miljøtilstand

innovative metodar for restaurering og betre miljøtilstand Flaum og vassdragsmiljø i eit endra klima innovative metodar for restaurering og betre miljøtilstand Ulrich, Pulg Uni Research Miljø LFI, Bergen, Christoph Hauer BOKU Wien IWHW Bakgrunn Miljøkrav Vannforskriften

Detaljer

NORCE LFI, Bergen

NORCE LFI, Bergen Hydromorfologi i norske elver hvordan våre vassdrag ble dannet og hva det betyr for elveøkologien Ulrich Pulg, Christoph Hauer, Sebastian Stranzl, Espen E. Olsen. Ulrich.pulg@uni.no NORCE LFI, Bergen Fiskens

Detaljer

Mer miljøvennlige erosjonssikringstiltak Ulrich Pulg, Sebastian Stranzl, Espen Olsen

Mer miljøvennlige erosjonssikringstiltak Ulrich Pulg, Sebastian Stranzl, Espen Olsen NOTAT 3/2017 Mer miljøvennlige erosjonssikringstiltak Ulrich Pulg, Sebastian Stranzl, Espen Olsen Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Postboks 7810, 5020 Bergen www.uni.no Mer miljøvennlig

Detaljer

Kartlegging av tiltak og tiltaksbehov i sjøaurebekker med fokus på fysiske inngrep

Kartlegging av tiltak og tiltaksbehov i sjøaurebekker med fokus på fysiske inngrep Kartlegging av tiltak og tiltaksbehov i sjøaurebekker med fokus på fysiske inngrep Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Sven Erik Gabrielsen, Helge Skoglund Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske,

Detaljer

E6 Arnkvern - Moelv. Veidekke Entreprenør AS SKANSELVA. Plan for ivaretakelse av fiskevandring

E6 Arnkvern - Moelv. Veidekke Entreprenør AS SKANSELVA. Plan for ivaretakelse av fiskevandring Veidekke Entreprenør AS Plan for ivaretakelse av fiskevandring Skrevet av: Tone-Lise Rustøen, Limnolog, Veidekke Entreprenør E6 Arnkvern - Moelv SKANSELVA Veidekke Entreprenør AS Tlf: 21 05 50 00 Skabos

Detaljer

Uni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen. Nesten 500 ansatte. Klima Samfunn. Marin molekylærbiologi

Uni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen. Nesten 500 ansatte. Klima Samfunn. Marin molekylærbiologi Uni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen Nesten 500 ansatte Klima Samfunn Energi Helse Miljø Modellering Marin molekylærbiologi BT bilde Uni Research Miljø: Gruppe LFI (laboratorium

Detaljer

Habitattiltak i Teigdalselva

Habitattiltak i Teigdalselva Rapport nr. 323 Habitattiltak i Teigdalselva Sluttrapport 2018 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) I 2018 ble Uni Research

Detaljer

SafePass et løft for kunnskapsbaserte fiskevandringstiltak

SafePass et løft for kunnskapsbaserte fiskevandringstiltak SafePass et løft for kunnskapsbaserte fiskevandringstiltak Torbjørn Forseth Finn Økland Eva Thorstad Ingebrigt Uglem Richard Hedger Karl Ø. Gjelland Morten Kraabøl Jon Museth Kjetil Olstad +Post doc Hans-Petter

Detaljer

Restaurering av byvassdrag for folk og fisk

Restaurering av byvassdrag for folk og fisk Restaurering av byvassdrag for folk og fisk Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, LFI Ulrich Pulg, ulrich.pulg@uni.no Slutter landskap ved vannoverflaten? Lov om laksefisk og innlandsfisk

Detaljer

Tabellen bør betraktes som diskusjonsgrunnlag og som «levende dokument». Den bør kunne suppleres og aktualiseres fortløpende.

Tabellen bør betraktes som diskusjonsgrunnlag og som «levende dokument». Den bør kunne suppleres og aktualiseres fortløpende. Liste over tiltak til sikring og økning av laks og sjøaure i Årdalselva utkast 10.05.2016 Tabellen bør betraktes som diskusjonsgrunnlag og som «levende dokut». Den bør kunne suppleres og aktualiseres fortløpende.

Detaljer

Fysiske habitatforbedringer - hvordan har terskler fungert?

Fysiske habitatforbedringer - hvordan har terskler fungert? 1 Fysiske habitatforbedringer - hvordan har terskler fungert? Jo Vegar Arnekleiv LFI NTNU Vitenskapsmuseet LFI Vitenskapsmuseet Fysiske habitatforbedringer i elver Terskler ulike typer Syvdeterskel Terskler

Detaljer

Notat. Tiltaksbeskrivelse for utlegging av gytegrus i Figgjo

Notat. Tiltaksbeskrivelse for utlegging av gytegrus i Figgjo Notat Tiltaksbeskrivelse for utlegging av gytegrus i Figgjo LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 49B TELEFON: 55 58 22 28 5006 Bergen NOTAT: Tiltaksbeskrivelse

Detaljer

Habitattiltak i Teigdalselva, Hordaland

Habitattiltak i Teigdalselva, Hordaland Rapport nr. 220 Rapport nr. 308 Habitattiltak i Teigdalselva, Hordaland Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni Research Miljø

Detaljer

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag?

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Jon Museth, Norsk institutt for naturforskning Vannregionutvalgsmøte Glomma, Oslo, 26. mai 2015 Restaurering Miljødesign Foto: Dagmar Hagen,

Detaljer

Habitattiltak i Teigdalselva, Hordaland

Habitattiltak i Teigdalselva, Hordaland Rapport nr. 220 Rapport nr. 281 Habitattiltak i Teigdalselva, Hordaland Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni Research Miljø

Detaljer

Fiskebiologiske anbefalinger i forbindelse med utvidelse av jernbanelinja ved Bolstad stasjon, Voss kommune

Fiskebiologiske anbefalinger i forbindelse med utvidelse av jernbanelinja ved Bolstad stasjon, Voss kommune Notat Mai 2019 Fiskebiologiske anbefalinger i forbindelse med utvidelse av jernbanelinja ved Bolstad stasjon, Voss kommune Sårbare lokaliteter i tiltaksområdet Sven-Erik Gabrielsen og Ulrich Pulg Bakgrunn

Detaljer

Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon

Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon Til: Arendals Fossekompani v/morten Henriksen Fra: Lars Bendixby, Kjetil Sandem og Dan Lundquist Dato: 2013-09-03 Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon

Detaljer

Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus?

Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus? Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Sven Erik Gabrielsen ulrich.pulg@uni.no Lenker til kildene: Oversikt LFI sine rapporter

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Rapport nr. 206 Reetablering av sjøaure, laks og ål i Nesttunvassdraget Ulrich Pulg, Gunnar Lehmann Innledning og bakgrunn 2 LABORATORIUM

Detaljer

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag. Suksesskriterier for terskler 17 mars 2011

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag. Suksesskriterier for terskler 17 mars 2011 Brian Glover brg@multiconsult.no Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag. Suksesskriterier for terskler 17 mars 2011 Suksesskriterier for avbøtende tiltak i regulerte vassdrag Bare terskler i dag! Oppdrag

Detaljer

BIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND

BIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND BIOTOPTILTAK I AUDNA PÅ KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND INNLEDNING Strekningen fra Gislefoss til Seland ble kanalisert på 1980 tallet. Dette medførte en forkortning av elveløpet og endringer

Detaljer

Habitatkartlegging av Lærdalselva fra Voll bru til sjø

Habitatkartlegging av Lærdalselva fra Voll bru til sjø Rapport nr. 299 Habitatkartlegging av Lærdalselva fra Voll bru til sjø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni Research Miljø LFI

Detaljer

Rapport nr. 229. Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013

Rapport nr. 229. Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013 Rapport nr. 229 Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 48B 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Rapport nr. 2XX UTKAST Sjøaurehabitat i Aksnesvanssdraget Ulrich Pulg, Gunnar Lehmann, Pierre Fagard Sjøaurehabitat i Aksnesvassdraget

Detaljer

LFI-Rapport 307. Kartlegging av gyte- og oppvekstområder for storaure i Tokkeåi i Telemark

LFI-Rapport 307. Kartlegging av gyte- og oppvekstområder for storaure i Tokkeåi i Telemark LFI-Rapport 307 Kartlegging av gyte- og oppvekstområder for storaure i Tokkeåi i Telemark 2015-2017 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni Research Miljø Nygårdsgaten 112 5008 Bergen Telefon:

Detaljer

Miljøbasert vannføring Vassdragsseminar 16. april Jon Arne Eie Miljøseksjonen

Miljøbasert vannføring Vassdragsseminar 16. april Jon Arne Eie Miljøseksjonen Miljøbasert vannføring Vassdragsseminar 16. april 2013 Jon Arne Eie Miljøseksjonen Hva er miljøbasert vannføring? Definisjon: Vannføring som tar hensyn til: Økosystemet Brukerinteresser Framtidige ressursgrunnlag

Detaljer

Plan for biotopforbedrende tiltak i Stjørdalselva

Plan for biotopforbedrende tiltak i Stjørdalselva Plan for biotopforbedrende tiltak i Stjørdalselva Del 2: Kunnskapsstatus habitatjusterende tiltak Forord Dette er Del 2 av Tiltaksplan for Stjørdalselva og inneholder en oppsummering av ulike habitatjusterende

Detaljer

Årdalsvassdraget i Hjelmeland kommune, Ryfylke: Tiltak og tilrettelegging i kvitler for bedret fiskeproduksjon

Årdalsvassdraget i Hjelmeland kommune, Ryfylke: Tiltak og tilrettelegging i kvitler for bedret fiskeproduksjon UNI RESEARCH AS UNI RESEARCH AS LABORATORY OF LABORATORIUM FOR FRESHWATER ECOLOGY AND FERSKVANNØKOLOGI OG INLAND FISHERIES (LFI) INNLANDSFISKE (LFI) Thormøhlensgt. 49, N-5006 Bergen, Norway Thormøhlensgt.

Detaljer

Notat. Kartlegging av gyteforhold på elvestrekningen Edlandsvatnet Grudavatnet i Figgjo

Notat. Kartlegging av gyteforhold på elvestrekningen Edlandsvatnet Grudavatnet i Figgjo Notat Kartlegging av gyteforhold på elvestrekningen Edlandsvatnet Grudavatnet i Figgjo LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE (LFI) Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 49B TELEFON: 55 58 22

Detaljer

Habitatkartlegging i Bortneelva, Bremanger kommune

Habitatkartlegging i Bortneelva, Bremanger kommune Notat juni 2015 Habitatkartlegging i Bortneelva, Bremanger kommune Sven-Erik Gabrielsen & Bjørnar Skår Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Bakgrunn og målsetting På oppdrag fra Sogn

Detaljer

Evaluering av kompensasjonstiltak i vassdrag

Evaluering av kompensasjonstiltak i vassdrag 1 Evaluering av kompensasjonstiltak i vassdrag Jo Vegar Arnekleiv LFI NTNU Vitenskapsmuseet LFI Vitenskapsmuseet Tiltak i regulerte elver Minstevannføring Terskler Fiskeutsetting Habitatforbedring Har

Detaljer

Restaurering av vassdrag. Tharan Fergus Skred- og vassdragsavdelingen

Restaurering av vassdrag. Tharan Fergus Skred- og vassdragsavdelingen Restaurering av vassdrag Tharan Fergus Skred- og vassdragsavdelingen Bakgrunn fra biotoptiltak til helhetlige planer og restaurering Hvordan noen eksempler Erfaringer Litt reklame for Vassdragshåndboka

Detaljer

Fiskebiologisk vurdering av Arefjordpollen 2016

Fiskebiologisk vurdering av Arefjordpollen 2016 Rapport 262 Fiskebiologisk vurdering av Arefjordpollen 2016 Espen Olsen Espedal, Ulrich Pulg, Sebastian Stranzl & Gaute Velle Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) LABORATORIUM FOR

Detaljer

!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!!

!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!! !! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!! Uni Research er et selskap eid av Universitetet i Bergen Nesten 500 ansatte Klima Samfunn Energi Helse Miljø Modellering Marin molekylærbiologi

Detaljer

Tillatelse til habitattiltak i sjøaurebekker. Ja dere må søke!

Tillatelse til habitattiltak i sjøaurebekker. Ja dere må søke! Tillatelse til habitattiltak i sjøaurebekker Ja dere må søke! 1 Lakse- og innlandsfiskloven 1 - Lovens formål Lovens formål er å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres

Detaljer

Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim

Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim av Terje Nøst fagleder naturforvaltning Fagtreff vannforeningen 04.11.2014. Foto: Morten Andre

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 201 Tiltak for å øke produksjonen av laks i Nidelva i perioden 2002-2012 Sven-Erik Gabrielsen, Bjørn T. Barlaup, Gunnar B.

Detaljer

Planer for Aurlandsanleggene

Planer for Aurlandsanleggene Planer for Aurlandsanleggene - utviklingsplaner - miljøforhold Alf Inge Berget Produksjonsdirektør E-CO Energi as 4. mai 2011 E-CO, et ledende energikonsern E-CO ENERGI OSLO KOMMUNE 100% Omsetning: 4 076

Detaljer

Rammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Rammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Rammedirektivet for vann i landbruksområder Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Direktivets mål: God økologisk tilstand! God biologisk tilstand God kjemisk tilstand God hydromorfologisk tilstand For kjemisk

Detaljer

Hva er potensialet for bruk av hydromorfologisk karakterisering?

Hva er potensialet for bruk av hydromorfologisk karakterisering? Hva er potensialet for bruk av hydromorfologisk karakterisering? Peggy Zinke, NTNU, Institutt for vann og miljøteknikk Brukermøte, 10. november 2016, Oslo Introduksjon: Valg av «nøkkelindikatorer» 9 indik.?

Detaljer

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2014

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2014 Notat Dato: 02.02.2015 Til: Skauga elveeierlag Kopi til: Arne Jørgen Kjøsnes (NVE), Jan Gunnar Jensås og Eva Ulvan (NINA) Fra: Øyvind Solem og Morten Andre Bergan Emne: Ungfiskovervåking tiltaksområdet

Detaljer

Krav om innkalling til ny konsesjonsbehandling

Krav om innkalling til ny konsesjonsbehandling Til NVE - Konsesjonsavdelingen. Postboks 5091 Majorstua. 0301 Oslo nve@nve.no Fra Gudbrandsdal Sportsfiskeforening v/ styreleder Per Ragnar Seeberg per@gsff.no Storørret Norge v/ Styreleder Tore Solbakken

Detaljer

Adresse Telefon E-post Konto nr. Org.nr.

Adresse Telefon E-post Konto nr. Org.nr. Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 5. november 2012 NOTAT Befaring- øvre Ranaelva oktober 2012. I forbindelse med gjennomføring av fiskebiologiske undersøkelser (gytefisktelling) i

Detaljer

Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune

Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune Notat 2006-1 Utarbeidet av Naturkompetanse AS for Statkraft Energi AS Innhold Bakgrunn... 3 Områdekart... 4 Navnløs bekk nr 10... 6 Lokalitet

Detaljer

Restaurering av vassdrag, seminar 21. november 2012 Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold

Restaurering av vassdrag, seminar 21. november 2012 Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold Restaurering av sjøørretbekker i Østfold Restaurering av vassdrag, seminar 21. november 2012 Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold Bestandsstatus for sjøørretbekkene

Detaljer

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2015

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2015 Notat Dato: 01.02.2016 Til: Kopi til: Fra: Skauga elveeierlag Arne Jørgen Kjøsnes (NVE) Øyvind Solem og Morten Andre Bergan Emne: Ungfiskovervåking tiltaksområdet 2015 Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø Fylkesutvalget /18

Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø Fylkesutvalget /18 Arkivsak-dok. 18/05210-2 Saksbehandler Kristin Uleberg Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 30.05.2018 Fylkesutvalget 05.06.2018 88/18 HØRING AV BYGGING AV TVERRÅNA OG SKUÅNA

Detaljer

Det ble utpekt 5 punkter i elva som er antatt å være vanskelig for fisk å passere, enten generelt eller på bestemte vannføringer (figur 1).

Det ble utpekt 5 punkter i elva som er antatt å være vanskelig for fisk å passere, enten generelt eller på bestemte vannføringer (figur 1). Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 2. november 2011 NOTAT Vandringsmuligheter for fisk i Skamdalselva - forslag til tiltak. Det ble avholdt en befaring i Skamdalselva 5. oktober 2011

Detaljer

Kartlegging av habitatforhold for ørret i Ellenelva, Pasvik vannområde

Kartlegging av habitatforhold for ørret i Ellenelva, Pasvik vannområde Ecofact rapport 547 Kartlegging av habitatforhold for ørret i Ellenelva, Pasvik vannområde Øyvind Haugland og Kristin Sommerseth Johansen www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-528-9 Kartlegging

Detaljer

Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord

Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord Generelt om miljøtiltak og restaurering Mange inngrep langs norske vassdrag har negativ påvirkning

Detaljer

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen Ålen på Sørlandet Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen 1 Ålens livssyklus Driver med havstrømmene fra Sargassohavet til Europa En andel går opp i elvene,

Detaljer

Uni Miljø LFI Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

Uni Miljø LFI Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Uni Miljø LFI Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Bergen, 26.05.10 Notat til Lyse Energi AS vedr. tiltak i Årdalsvassdraget Utarbeidet av: Ulrich Pulg og Gunnar Bekke Lehmann, LFI Innhold

Detaljer

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Livet i ferskvann Biologi tiltak Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Vassdraget en fremmed verden Isolert fra verden omkring men avhengig av verden omkring Ingen fluktvei for innbyggerne Reetablering

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Rapport nr. 207 Utbygging av Mokovassdraget og dens effekter på fisk Ulrich Pulg, Turid Myklebust Helle LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI

Detaljer

Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering. Tharan Fergus, NVE

Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering. Tharan Fergus, NVE Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering Tharan Fergus, NVE 2 Båhusbekken, Rin Foto: Arne Hamar Hvorfor? Hva? Hvordan? Hvem? Bedre miljø god økologisk statushvorfor og for hvem?

Detaljer

Erfaringer fra restaureringstiltak i Nord Norge Knut Aune Hoseth

Erfaringer fra restaureringstiltak i Nord Norge Knut Aune Hoseth Erfaringer fra restaureringstiltak i Nord Norge Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, NVE Region Nord Vurdering av virkninger inngrep og tiltak Planer/prosjekt gjennomført i nord er basert på helhetlige vurderinger

Detaljer

Multi-kriterie-analyse av kompenserende tiltak for regulerende økosystemtjenester (Ecomanage)

Multi-kriterie-analyse av kompenserende tiltak for regulerende økosystemtjenester (Ecomanage) Multi-kriterie-analyse av kompenserende tiltak for regulerende økosystemtjenester (Ecomanage) David N. Barton, NINA I samarbeid med Svein Haugland, Agder Energi Ana Adeva Bustos, Hans-Petter Fjeldstad,

Detaljer

Erfaringer fra restaureringstiltak i Nord. Knut Aune Hoseth Regionsjef NVE Region Nord

Erfaringer fra restaureringstiltak i Nord. Knut Aune Hoseth Regionsjef NVE Region Nord Erfaringer fra restaureringstiltak i Nord Knut Aune Hoseth Regionsjef NVE Region Nord Miljøtiltak og NVEs prioritering Vi kan og skal ikke forbedre naturen. Miljøtiltak skal bare rette på tidligere uheldige

Detaljer

«Skogen og vann, sett med samme blikk».

«Skogen og vann, sett med samme blikk». «Skogen og vann, sett med samme blikk». Ved Frode Kroglund, Fylkesmannen i Aust-Agder. Heidi Kielland Hvem kom først, skogen eller vannet? Vannet kom først Og fisken kom til Agder før skogen Men dette

Detaljer

Tiltakstabell i tiltaksanalyse

Tiltakstabell i tiltaksanalyse Tiltakstabell i tiltaksanalyse Rødmerket er forslag til modifiseringer for å beregne kost-effekt Vannforekomst Navn Vann-område Kommune Risikovurderin g Tilstandsvurdering Påvirkningstyp e SMVF? Unntak

Detaljer

Dalselva i Framfjorden

Dalselva i Framfjorden Rapport nr. 247 Dalselva i Framfjorden Fiskebiologiske undersøkelser i perioden 2002 2014 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni

Detaljer

Habitatkartlegging og forslag til tiltak for sjøaure i utvalgte vassdrag ved Hardangerfjorden A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1781

Habitatkartlegging og forslag til tiltak for sjøaure i utvalgte vassdrag ved Hardangerfjorden A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1781 R Habitatkartlegging og forslag til tiltak for sjøaure i utvalgte vassdrag ved Hardangerfjorden A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1781 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Habitatkartlegging og

Detaljer

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport 2011-03 Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport nr. 2011-03 Antall sider - 9 Tittel - Fiskebiologisk kartlegging av Liveltskardelva vurdering

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Gyteplasser og sideløp i Aurlandsvassdraget Ulrich Pulg, Bjørn T. Barlaup, Helge Skoglund, Tore Wiers, Sven-Erik Gabrielsen, Eirik S. Normann

Detaljer

Årdalselven Uni miljø, LFI

Årdalselven Uni miljø, LFI Årdalselven 2009 Gytefisktelling Resultater Mulige tiltak for laks og aure Gunnar Bekke Lehmann Sven-Erik Gabrielsen Tore Wiers Ole Rugeldal Sandven Uni miljø, LFI Årdalselven 2009 Telling: - Gytefisktelling

Detaljer

Fiske- og vassdragsforvaltning i Rogaland

Fiske- og vassdragsforvaltning i Rogaland Fiske- og vassdragsforvaltning i Rogaland 10. september 2018 Knut Slettebak og Annette Fosså Regelverk for flytting og utsetting av fisk. Fysiske inngrep i vassdrag. Hva trenger tillatelse? Hvordan bør

Detaljer

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV. Fylling i Ranelva ved Rognlia vurdering av potensial for anadrom fisk og forslag til kompenserende tiltak.

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV. Fylling i Ranelva ved Rognlia vurdering av potensial for anadrom fisk og forslag til kompenserende tiltak. OPPDRAG E6 Helgeland nord, miljøbistand OPPDRAGSNUMMER 22592001 OPPDRAGSLEDER Ole Kristian Haug Bjølstad OPPRETTET AV Ole Kristian Haug Bjølstad DATO TIL KOPI TIL Fylling i Ranelva ved Rognlia vurdering

Detaljer

Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh

Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh Hovedkontor i Kristiansand Ledende i Norge innen miljøvennlige

Detaljer

Restfeltet i Daleelva i Hordaland. Effekter av flomsikringsarbeid på ungfisk og bunndyr

Restfeltet i Daleelva i Hordaland. Effekter av flomsikringsarbeid på ungfisk og bunndyr Rapportnr. nr.233 220 Rapport Restfeltet i Daleelva i Hordaland Effekter av flomsikringsarbeid på ungfisk og bunndyr Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 48B

Detaljer

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte

Detaljer

Norsk Vannforening, seminar 14. mars 2012 Radisson Blu Hotel Nydalen, Oslo Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold

Norsk Vannforening, seminar 14. mars 2012 Radisson Blu Hotel Nydalen, Oslo Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold De sårbare bekkene Norsk Vannforening, seminar 14. mars 2012 Radisson Blu Hotel Nydalen, Oslo Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold Ulike typer trusler mot sjøørret, kreps m.m. i og i tilknytning til

Detaljer

Restaurering og habitattiltak i utvalgte sjøørretbekker i Vannområde Orkla Et samarbeidsprosjekt med Orkla Fellesforvaltning

Restaurering og habitattiltak i utvalgte sjøørretbekker i Vannområde Orkla Et samarbeidsprosjekt med Orkla Fellesforvaltning Restaurering og habitattiltak i utvalgte sjøørretbekker i Vannområde Orkla 2016-2018 - Et samarbeidsprosjekt med Orkla Fellesforvaltning Marte Turtum og Rune Krogdahl. Januar 2019 Forord Prosjektet med

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Sellikbekken og forslag til tiltak

Rapport fra el-fiske i Sellikbekken og forslag til tiltak Rapport fra el-fiske i Sellikbekken og forslag til tiltak Oktober 2019 av Ingar Aasestad INNLEDNING Ørret har forholdsvis snevre krav til leveforhold og er dermed godt egnet som miljøindikator. Viktigste

Detaljer

Hva skjer i bekkene våre når det blir varmere, villere og våtere, og tørrere

Hva skjer i bekkene våre når det blir varmere, villere og våtere, og tørrere Hva skjer i bekkene våre når det blir varmere, villere og våtere, og tørrere Frode Kroglund Våre bekker er en bitteliten brikke i et stort globalt puslespill Vi skal ikke løse globens problem, det holder

Detaljer

Erfaringer fra miljøtiltak i vassdrag med inngrep Gunnar Kristiansen

Erfaringer fra miljøtiltak i vassdrag med inngrep Gunnar Kristiansen Erfaringer fra miljøtiltak i vassdrag med inngrep Gunnar Kristiansen Overingeniør, NVE Region Nord Innhold Bakgrunn Organisering og gjennomføring Prosjektgjennomføring Vurdering av virkninger inngrep og

Detaljer

Effektkjøring og miljøvirkninger

Effektkjøring og miljøvirkninger Effektkjøring og miljøvirkninger Tor Haakon Bakken Prosjektleder EnviPEAK Hva er "miljø" i regulerte vassdrag? Laks & ørret Rekreasjon/bruk Annen fisk Temperatur og is Fish Bunndyr Hydromorfologi Biomangfold

Detaljer

Resultater fra gytegroptellinger i lakseførende del av Skauga fra samløp Nordelva/Sørelva til Dørndal i 2018

Resultater fra gytegroptellinger i lakseførende del av Skauga fra samløp Nordelva/Sørelva til Dørndal i 2018 Resultater fra gytegroptellinger i lakseførende del av Skauga fra samløp Nordelva/Sørelva til Dørndal i 2018 Bakgrunn Tidligere habitatundersøkelser (Berger & Lehn 2008) og ungfiskundersøkelser (Arnekleiv

Detaljer

Overvåking og uttak av rømt oppdrettslaks i elver i forbindelse med mulig ukjent rømming i Sunnhordland høsten 2016

Overvåking og uttak av rømt oppdrettslaks i elver i forbindelse med mulig ukjent rømming i Sunnhordland høsten 2016 Notat Overvåking og uttak av rømt oppdrettslaks i elver i forbindelse med mulig ukjent rømming i Sunnhordland høsten 2016 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI

Detaljer

Verktøy for lokale analyser av tiltak i.f.t. fysiske inngrep Workshop om tiltaksanalyser, tiltaksprogram og forvaltningsplanen, Stjørdal,

Verktøy for lokale analyser av tiltak i.f.t. fysiske inngrep Workshop om tiltaksanalyser, tiltaksprogram og forvaltningsplanen, Stjørdal, Verktøy for lokale analyser av tiltak i.f.t. fysiske inngrep Workshop om tiltaksanalyser, tiltaksprogram og forvaltningsplanen, Stjørdal, 27.08.08 Jo H. Halleraker, DN, Anja Skiple Ibrekk, NVE, og Steinar

Detaljer

HVORDAN PÅVIRKER MILJØMÅL KRAFTPRODUSENTENE. Fagseminar Vannregion Trøndelag Trine Hess Elgersma

HVORDAN PÅVIRKER MILJØMÅL KRAFTPRODUSENTENE. Fagseminar Vannregion Trøndelag Trine Hess Elgersma HVORDAN PÅVIRKER MILJØMÅL KRAFTPRODUSENTENE Fagseminar Vannregion Trøndelag 12.3.18 Trine Hess Elgersma Kraftsystemet bygget gjennom 100 år: Nea og Nidelva Kraftutbygging Nidelva allmenn forsyning 1900

Detaljer

Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann. Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann.

Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann. Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann. Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann Juni 2007 Bent C. Braskerud, NVE Innhold i presentasjonen Hva er sterkt modifiserte

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Tett på en Kraftfull Natur Kritiske forhold og Klassiske problemstillinger Norsk vannkraft «Den mest miljøvennlige energien» «Vi er løsningen på klimaproblemet» «vi

Detaljer

Dato: Til. Fra. Gudbrandsdal Sportsfiskeforening ved styreleder Per Ragnar Seeberg.

Dato: Til. Fra. Gudbrandsdal Sportsfiskeforening ved styreleder Per Ragnar Seeberg. Dato: 21.03.2017 Til NVE - Konsesjonsavdelingen. Postboks 5091 Majorstua. 0301 Oslo nve@nve.no Fra Gudbrandsdal Sportsfiskeforening ved styreleder Per Ragnar Seeberg per@gsff.no Storørret Norge ved Styreleder

Detaljer

Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget

Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget Vassdragsseminaret 2011 Rica Nidelven Hotell Morten Kraabøl og Jon Museth, NINA Kort om vassdraget Klarälven, Trysil- /Femundelven:

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 195 Modifisering av ny avløpskanal fra Hove kraftverk, Vik kommune Sven-Erik Gabrielsen Bjørnar Skår Ole Sandven Tore Wiers

Detaljer

Utlegging av gytegrus i Lilleelva i Porsgrunn kommune i 2013

Utlegging av gytegrus i Lilleelva i Porsgrunn kommune i 2013 Minirapport NP 1-2014 Utlegging av gytegrus i Lilleelva i Porsgrunn kommune i 2013 Skien, 17.01.2014 Lars Tormodsgard Side 2 av 14 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Gytesubstrat... 4 Tiltakssted...

Detaljer

Undersøking av fisk i regulerte vatn (i Otra) mtp. verknader av regulering

Undersøking av fisk i regulerte vatn (i Otra) mtp. verknader av regulering Undersøking av fisk i regulerte vatn (i Otra) mtp. verknader av regulering Handlingsplan for innlandsfisk i regulerte deler av Otravassdraget 2009-2018 Otteraaens Brugseierforening (OB) fikk den 16.9.2009

Detaljer