Erfaringer med tiltaksgjennomføring i vassdrag
|
|
- Asbjørn Jakobsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Erfaringer med tiltaksgjennomføring i vassdrag Eksempler på miljøforbedrende tiltak i elver og bekker Stranzl S., Pulg, U., Barlaup B.T., Skoglund H., Velle, G. Gabrielsen S-E., Olsen E. E., Lehmann, G. Wiers, T., Skår, B. Nordmann E. Uni Research Miljø LFI, Bergen, Fjeldstad H-P. SINTEF, Christoph Hauer BOKU Wien IWHW
2 Health Social science Energy Environment Modelling Climate Aquaculture Marine biology Uni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen Om lag 500 ansatte Om lag 500 millioner NoKr i omsetning/år
3 BT bilde LFI, Uni Research Miljø fokus på feltstudier som råmateriale for forskning og tiltak Visjon: Ansvarlig forvaltning av miljø og bærekraftig utnyttelse av naturressurser Foto: Helge Haukeland Foto: Bergens tidende
4 Ofte flere påvirkninger (multiple stressors) o o o Vassdragsreguleringer Flomsikring/fysiske inngrep Effekter av havbruk (rømt fisk/lakselus) Svært viktig med forskningsbasert tilnærming som grunnlag for tiltak Bilde: devon wildlife trust
5 Sammendrag Formål: Kunnskapsformidling, veileder Hovedadressat: Vannforvaltningen Tiltakskatalog delt i Restaurering - Fiskepassasjer Habitattiltak God praksis del, med eksempler fra hele landet Blir aldri ferdig. Dere må bidra!
6 Sammendrag For å nå miljømål i bekker og elver: Hydromorfologiske kvaliteter vesentlig Kartlegging, diagnose og tiltaksanalyse/plan Ta vare på resterende elvestrekninger med gode habitatforhold. Sats på restaurering, inkl. fluviale prosesser Hvis det ikke går, sats på habitattiltak/fiskepassasjer
7 Bakgrunn Fortsatt mange fysiske inngrep Fysisk vassdragsmiljø reduseres fortløpende Kunnskapsmangel? Tilsynsmangel?
8 Hydromorfologi og økologisk funksjon
9 Stort potensial for økt fiskeproduksjon. Habitatkartlegging For å velge de rette tiltakene For å sikre viktige habitater
10 Fisk lever i vann eller?
11 Hydromorfologi og økologisk funksjon
12 Fremgangsmåte 1. KARTLEGGING 2. DIAGNOSE 3. TILTAK
13 Romlig fordeling, kvalitet og areal Gyteplasser Ungfiskhabitat Overvintringshabitat Fysiske inngrep Vannføring og vanndekt areal Konnektivitet Forutsetning for: Vurdering etter vannforskriften Vilkårsrevisjoner Miljøpålegg Fiskepassasjer Forskning om fiskens økologi Feltarbeid Kart Diagnose og Tiltak Miljø - LFI
14 Skjematisk lengdeprofil Bilde Beskrivelse Kaskade (fossestryk) Typisk gradient: 0,065-0,3 Dominerende substrat: fjell eller blokk Typisk kulplengde < 1 elvebredde Trinn-kulp type Typisk gradient: 0,03-0,065 Dominerende substrat: blokk og rullestein Typisk kulplengde 1-4 ganger elvebredde Variert stryk Typisk gradient: 0,15-0,03 Dominerende substrat: både grus, rullestein og blokk. ingen typisk kulplengde
15 Jevnt stryk Typisk gradient: 0,015-0,03 Dominerende substrat: rullestein og grus ingen typisk kulplengde Blandet kulp-stryk type Typisk gradient: 0,005-0,015 Dominerende substrat: grus med innslag av rullestein og blokker Typisk kulplengde 5-7 ganger elvebredde Kulp-stryk type Typisk gradient: 0,003-0,015 Dominerende substrat: grus (6,4-0,4 cm) Typisk kulplengde 5-7 ganger elvebredde Finsediment type Typisk gradient: < 0,003-0,005 Dominerende substrat: fingrus, sand eller finere Typisk kulplengde 5-7 ganger elvebredde
16 Restaurering versus habitattiltak
17 Hvordan skapes substratforhold naturlig? Unfer et al 2011: Ekstremflom dårlig for årets egg men bra for året etter Hauer et al 2011: Definition of «effective discharge for spawning habitats»
18 Problemstilling Dagens flomsikring betyr ofte Ind./100 m Flom Pågående flomsikringsarbeid aure eldre aure 0+ Kanalisering Laks eldre Laks 0+ Flomtunell Kraftutbygging Redusert miljøtilstand Miljømål? Vannforskriften? Data fra Flåmselva Erosjonssikret stekning før miljøtiltak
19 Flaum og miljø fra det pågående arbeidet Flomsikring Passiv Fordrøyning i elvesletten rom for vannet Energidemping ved morfologisk dynamikk rom for energien Naturlige flomløp Tilpasset arealbruk i faresonen - hold avstand Fint å bo her! Rett ved elva! NEI!
20 Flaum og miljø fra det pågående arbeidet Hva betyr dette? På Vestlandet er vassdragtes energi og erosjonsfare minst like viktig som selve oversvømmelse Ikke nok med dagens Østlandssystem for fluviale elver (flomsonekart) Behov for morfologisk aktiv sone i tillegg (faresonekart) hydrologisch - hydraulischer Raumbedarf (HQ100, HQ300) 3-7 b max. FMRB min. FMRB FMRB mi n Freiland Siedlungsgebiet
21 Flaum og miljø fra det pågående arbeidet Metoder som skal testes i felt eller i scenarioer: Fig. 1 Restaurering av vassdrag og elveslette inkl. våtmark og myr Eksempel Kamp/Østerrike: uregelmessig og ru steinutlegg istedenfor glatt plastring gir bedre miljøforhold i vassdrag. Fig. 2 Settes erosjonsikringen til sidene gjerne også gravd ned i bakken, er det plass til naturtypiske elvebredder og mer flomvann. Hauer, C.; Habersack, H. (2009): EARTH SURF PROCESS LANDF. 34(5):
22 Flaum og miljø fra det pågående arbeidet Metoder som testes i felt eller i scenarioer: Tradisjonell kanalisering Egendynamisk utvikling (Flåm 2014) Tilbakesatt erosjonsikring og mer naturtypiske elvebredder (Flåm, NVE 2016)
23 Flaum og miljø fra det pågående arbeidet Foreløpige resultater- Flåmselva Miljøtiltak Naturtypisk substrat med steinblokker, rullestein og grus Ind./100 m Flom Pågående flomsikringsarbeid aure eldre aure Laks eldre Laks
24 Anbefaling Kartlegging Diagnose Tiltaksanalyse/planlegging 1. Prøv restaurering, inkl. tilhørende fluviale prosesser 2. Hvis 1) ikke lar seg realisere sats på habitattiltak og fiskepassasjer, inkl. drift og vedlikehold.
25 Vedlikehold av regulerte elver er standard: kantsikring, demninger, flomsikring, turbiner, sluser Hvorfor ikke nøkkelhabitater? 25
26 Risiko ved miljøtiltak? Kunnskap god praksis Referanse, Leitbild-konsept Kartlegging Diagnose Tiltak Rett skala God praksis Vedlikehold Overvåking
27 Restaurering versus fisketrapp
28 Tiltakskatalog 6.1 Restaurering av bekker og elver Gjenåpning av bekker og elver Fjerning av terskler og demninger Reetablering av naturtypisk elvemorfologi Tilkoble elveslette, flomsone, sideløp og kroksjøer Bevare og reetablere kantvegetasjon Restaurert sideløp ved Vassbygdelva i Aurland Terskelfjerning Mandalselva, Foto: Agder Energi
29 Tiltakskatalog 6.3 Habitattiltak Utlegging av gytegrus Steinutlegg Utlegg av trær Gyteplasser for vegetasjonsgytende fisk Rensing av substrat - Ripping, harving og spyling Tilførsel av naturtypiske masser - sedimentforvaltning Fjerning av uønskede masser Fjerning av krypsiv behov og effekter Mer miljøvennlig erosjonssikring Bunnstabilisering naturtypiske terskler, brekk og buner SVV med fullt passerbare kuverter (Haugland & Hjelle 2015)
30 Tiltakskatalog To måter å erosjonssikre. Tradisjonell plastring med glatte flater Tilbakesatt erosjonssikring med mer naturtypiske elvebredder og elveseng (Flåmselva 2017)
31 Tiltakskatalog To måter å stabilisere elvebunnen: Tradisjonell syvdeterskel med låst elvebunn og finsedimentakkumulering Naturtypisk brekk med nedgravde stein og buner bygget opp av enkeltstein. Massetransport mulig. Justerbar oppstuingseffekt.
32 Tiltakskatalog Elvebunn med sand i hulrommene Flommer kan ikke rense hulrom i stabil «terskelelv». Sandfang Fjerning av terskler Ripping
33 Tiltakskatalog 6.4 Vannføring 6.5 Temperatur 6.6 Gassovermetning
34 Vannføring
35 God praksis del Inspirerende, gjennomført, overvåket, virker. Steinutlegg i Frafjordelva (Espen O. Espedal) Fjerning av terskler i Nidelva (Sven Erik Gabrielsen)
36 God praksis del Inspirerende, gjennomført, overvåket, virker. Gyteplasser i Bjornesfjorden Fra utsetting til naturlig rekruttering (Bjørn T. Barlaup) Referanse Habitattiltak Steinutlegg Teigdalselva (Sven-Erik Gabrielsen)
37 God praksis del Inspirerende, gjennomført, overvåket, virker. Bjoreio Økt temperatur og vannføring med endret manøvrering av minstevannføring (Helge Skoglund)
38 antall fisk per 100 m2 God praksis del Inspirerende, gjennomført, overvåket, virker. Fluktåpninger for nedvandring av laks, ål og ørret (Frode Kroglund, Tormod Haraldstad) Gjenåpning av Ilabekken i Trondheim (Terje Nøst) ørret ørret
39 God praksis del Inspirerende, gjennomført, overvåket, virker. Elv i elv - Dalåa (Knut Alfredsen) Restaurering av tørrlagt løp i Røssåga (Øyvind Kanstad-Hanssen)
40 God praksis del Inspirerende, gjennomført, overvåket, virker. Redusering av gassovermetning i Matre- og Modalselva Miljødesign i Aurlandselva Ungfisktetthet ved forsøksgyteplasser aure 0+ aure eldre laks 0+ laks eldre Ind./100 m vektet skjul aure 0+ aure eldre ungf Referanse Rippet 0 Referanse Rippet
41 life span [years] Foreløpige resultater Effektivitet og kost-nytte av habitattiltak Restaurering varer lengst! 25 Method hydr. adjustment gravel cleaning gravel augm. river restoration (Pulg et al. 2013) 41
42 Restaurering gyteplass Matre (2002) 16 år gammel gyteplass 75 % begroing Fortsatt mye gyting på arealene 42
43 Restaurering gyteplasser Aurland (1100 m3) Mye gyting på arealene, økning av ungfisk 9 år gammel gyteplass 2018 Ungfisktetthet aure 0+ laks 0+ aure eldre laks eldre Ind./100 m
44 april Restaurering gyteplasser Aurland 5800 m2 gyteareal skapt Ca. 100 NOK/m2 Forventet levetid år (foreløpige tall). Utvikling gyteareal på 7 forsøksstasjoner: 120 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Aurlandshallen Jeriko Skresanden Skaim Klekkeri Saurea Oshølen Median 44
45 Effekt og kost-nytte scenario - grusutlegg 1 vanlig, fungerende gyteplass 100 m NOK Levetid 15 år Blir gradvis mindre, i snitt 10 gytegroper, egg/år yngel, ved 90 % eggoverlevelse Pris per vill yngel 0,015 NOK. (i tiltaksår-kroner) 45
46 Foreløpige resultater fra prosjekt Effektivitet og kost-nytte av habitattiltak Ripping i Aurlandselva cm korndiameter dominerende 2014 arealene har fortsatt mye skjul Ca 1 NOK/m2 Avhengig av sedimentregime vektet skjul aure 0+ aure eldre ungf. 0 0 Referanse Rippet Referanse Rippet Fig. 1 Bildet til venstre viser urippet referanseområde, til høyre rippet elvebunn. Figuren til venstre viser at det finnes betydelig mere skjul på rippete områder (basert på 57 punktmålinger på rippet areal og 57 på referanseområde). Figuren til høyre viser antall ungfisk fanget med punkt-el-fiske (n =114). Fangstareal per punkt ligger ved ca. 1-2 m46 2.
47 Konklusioner Restaurering av naturlige prossesser inkl. sedimentdynamikk vil sikre langvarig habitatkvalitet Habitattiltak som harving, grusutlegg kan øke habitatkvalitet men er trenger vedlikehold ved jevne mellomrom Vedlikehold som etterligner naturlige prossesser er nødvendig ved habitattiltak Habitattiltak som fikspost i driftsbudsjett i regulterte elver anbefales
48 Vi har de elvene vi fortjener.
Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø - er habitattiltak verdt innsatsen?
Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø - er habitattiltak verdt innsatsen? Pulg, U., Barlaup B.T., Skoglund H., Velle, G., Gabrielsen S-E., Stranzl S., Olsen E. E., Lehmann, G., Skår, B., Normann E.
DetaljerTiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø
Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø God praksis ved miljøforbedrende tiltak i elver og bekker Pulg, U., Barlaup B.T., Skoglund H., Velle, G. Gabrielsen S-E., Stranzl S., Olsen E. E., Lehmann, G.
DetaljerTiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø
Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø God praksis ved miljøforbedrende tiltak i elver og bekker Pulg, U., Barlaup B.T., Skoglund H., Velle, G. Gabrielsen S-E., Stranzl S., Olsen E. E., Lehmann, G.
DetaljerVassdrag og landbruk et elsk-hat-forhold?
Vassdrag og landbruk et elsk-hat-forhold? Hvorfor vi ikke kommer utenom rennende vann og hvordan vi kan håndtere dette Pulg, Ulrich., Uni Research Miljø LFI, Bergen Fisk lever i vann eller? Elvas fysiske
DetaljerTiltak for et bedre fysisk vannmiljø - Vassdragsrestaurering og habitattiltak
Tiltak for et bedre fysisk vannmiljø - Vassdragsrestaurering og habitattiltak Pulg, U., Stranzl S., Olsen E. E.,. NORCE LFI Bergen. ulrich.pulg@uni.no Nasjonal elvemuslingkonferanse 13.-14.11. 2018, Bergen
DetaljerHva kan være flaskehalsen og hva
Ideer for tiltak i Sautso Hva kan være flaskehalsen og hva kan vi gjøre? Sebastian Stranzl, Sven Erik Gabrielsen NORCE Laboratory for fresh water ecology and inland fisheries (LFI) Nygårdsgaten 112, 5008
DetaljerHvilke tiltak fungerer hvor?
Hvilke tiltak fungerer hvor? Hvordan elvemorfologi og sedimenttransport setter rammer for våre handlingsrom i vassdrag. Pulg, U., Stranzl S., Olsen E. E.,. NORCE LFI Bergen. ulrich.pulg@uni.no Det 9. nasjonale
Detaljerinnovative metodar for restaurering og betre miljøtilstand
Flaum og vassdragsmiljø i eit endra klima innovative metodar for restaurering og betre miljøtilstand Ulrich, Pulg Uni Research Miljø LFI, Bergen, Christoph Hauer BOKU Wien IWHW Bakgrunn Miljøkrav Vannforskriften
DetaljerRestaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag
Løsning eller pynt? Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag Ulrich Pulg, Bjørn Torgeir Barlaup, Helge Skoglund, Gaute Velle, Sven Erik Gabrielsen Uni Miljø LFI, Bergen Ulrich.pulg@uni.no Innhold:
DetaljerLessons learnt restaurering av sjøauevassdrag i Norge
Lessons learnt restaurering av sjøauevassdrag i Norge Ulrich Pulg,, Bjørn Torgeir Barlaup, Helge Skoglund, Sven Erik Gabrielsen, Espen Olsen, Sebastian Stranzl, Tore Wiers Uni Research Miljø LFI, Bergen
DetaljerNORCE LFI, Bergen
Hydromorfologi i norske elver hvordan våre vassdrag ble dannet og hva det betyr for elveøkologien Ulrich Pulg, Christoph Hauer, Sebastian Stranzl, Espen E. Olsen. Ulrich.pulg@uni.no NORCE LFI, Bergen Fiskens
DetaljerHydromorfologiske endringer de verste. Ulrich Pulg, Uni Miljø LFI Bergen,
Hydromorfologiske endringer de verste Ulrich Pulg, Uni Miljø LFI Bergen, ulrich.pulg@uni.no Health Social science Energy Environment Modelling Climate Aquaculture Marine biology Uni Research is a company
DetaljerHvordan velge rett? Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag
Hvordan velge rett? Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag Ulrich Pulg, Christoph Hauer, Bjørn Torgeir Barlaup, Helge Skoglund, Sven Erik Gabrielsen Uni Research Miljø LFI, Bergen Ulrich.pulg@uni.no
DetaljerForsøk med ripping av elvebunn i Kvina. Tiltaksplan
Forsøk med ripping av elvebunn i Kvina Tiltaksplan 2018 Forord Sira-Kvina Kraftselskap skal bedre gyte- og oppvekstforholdene for laks i Kvina i Vest-Agder Fylke, jfr. pkt. 6.2.4 i revisjonsavtale med
DetaljerMer miljøvennlige erosjonssikringstiltak Ulrich Pulg, Sebastian Stranzl, Espen Olsen
NOTAT 3/2017 Mer miljøvennlige erosjonssikringstiltak Ulrich Pulg, Sebastian Stranzl, Espen Olsen Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Postboks 7810, 5020 Bergen www.uni.no Mer miljøvennlig
DetaljerUni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen. Nesten 500 ansatte. Klima Samfunn. Marin molekylærbiologi
Uni Research er et forskningsselskap eid av Universitetet i Bergen Nesten 500 ansatte Klima Samfunn Energi Helse Miljø Modellering Marin molekylærbiologi BT bilde Uni Research Miljø: Gruppe LFI (laboratorium
DetaljerKartlegging av tiltak og tiltaksbehov i sjøaurebekker med fokus på fysiske inngrep
Kartlegging av tiltak og tiltaksbehov i sjøaurebekker med fokus på fysiske inngrep Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Sven Erik Gabrielsen, Helge Skoglund Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske,
DetaljerTabellen bør betraktes som diskusjonsgrunnlag og som «levende dokument». Den bør kunne suppleres og aktualiseres fortløpende.
Liste over tiltak til sikring og økning av laks og sjøaure i Årdalselva utkast 10.05.2016 Tabellen bør betraktes som diskusjonsgrunnlag og som «levende dokut». Den bør kunne suppleres og aktualiseres fortløpende.
DetaljerRestaurering av byvassdrag for folk og fisk
Restaurering av byvassdrag for folk og fisk Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, LFI Ulrich Pulg, ulrich.pulg@uni.no Slutter landskap ved vannoverflaten? Lov om laksefisk og innlandsfisk
DetaljerFiskebiologiske anbefalinger i forbindelse med utvidelse av jernbanelinja ved Bolstad stasjon, Voss kommune
Notat Mai 2019 Fiskebiologiske anbefalinger i forbindelse med utvidelse av jernbanelinja ved Bolstad stasjon, Voss kommune Sårbare lokaliteter i tiltaksområdet Sven-Erik Gabrielsen og Ulrich Pulg Bakgrunn
DetaljerHabitattiltak i Teigdalselva
Rapport nr. 323 Habitattiltak i Teigdalselva Sluttrapport 2018 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) I 2018 ble Uni Research
DetaljerHva er en god fiskepassasje? Og hvordan bygges den? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Tore Wiers - Uni Miljø LFI, ulrich.pulg@uni.no
Hva er en god fiskepassasje? Og hvordan bygges den? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Tore Wiers - Uni Miljø LFI, ulrich.pulg@uni.no Hva er en god fiskepassasje? Og hvordan bygges den? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup,
DetaljerE6 Arnkvern - Moelv. Veidekke Entreprenør AS SKANSELVA. Plan for ivaretakelse av fiskevandring
Veidekke Entreprenør AS Plan for ivaretakelse av fiskevandring Skrevet av: Tone-Lise Rustøen, Limnolog, Veidekke Entreprenør E6 Arnkvern - Moelv SKANSELVA Veidekke Entreprenør AS Tlf: 21 05 50 00 Skabos
DetaljerHabitattiltak i Teigdalselva, Hordaland
Rapport nr. 220 Rapport nr. 308 Habitattiltak i Teigdalselva, Hordaland Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni Research Miljø
DetaljerHabitattiltak i Teigdalselva, Hordaland
Rapport nr. 220 Rapport nr. 281 Habitattiltak i Teigdalselva, Hordaland Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni Research Miljø
DetaljerNotat. Tiltaksbeskrivelse for utlegging av gytegrus i Figgjo
Notat Tiltaksbeskrivelse for utlegging av gytegrus i Figgjo LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 49B TELEFON: 55 58 22 28 5006 Bergen NOTAT: Tiltaksbeskrivelse
DetaljerFysiske habitatforbedringer - hvordan har terskler fungert?
1 Fysiske habitatforbedringer - hvordan har terskler fungert? Jo Vegar Arnekleiv LFI NTNU Vitenskapsmuseet LFI Vitenskapsmuseet Fysiske habitatforbedringer i elver Terskler ulike typer Syvdeterskel Terskler
DetaljerDen beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus?
Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Sven Erik Gabrielsen ulrich.pulg@uni.no Lenker til kildene: Oversikt LFI sine rapporter
DetaljerAvbøtende tiltak i regulerte vassdrag. Suksesskriterier for terskler 17 mars 2011
Brian Glover brg@multiconsult.no Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag. Suksesskriterier for terskler 17 mars 2011 Suksesskriterier for avbøtende tiltak i regulerte vassdrag Bare terskler i dag! Oppdrag
DetaljerLFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske
LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Rapport nr. 206 Reetablering av sjøaure, laks og ål i Nesttunvassdraget Ulrich Pulg, Gunnar Lehmann Innledning og bakgrunn 2 LABORATORIUM
Detaljer!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!!
!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!! Uni Research er et selskap eid av Universitetet i Bergen Nesten 500 ansatte Klima Samfunn Energi Helse Miljø Modellering Marin molekylærbiologi
DetaljerFiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon
Til: Arendals Fossekompani v/morten Henriksen Fra: Lars Bendixby, Kjetil Sandem og Dan Lundquist Dato: 2013-09-03 Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon
DetaljerLFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske
LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Gyteplasser og sideløp i Aurlandsvassdraget Ulrich Pulg, Bjørn T. Barlaup, Helge Skoglund, Tore Wiers, Sven-Erik Gabrielsen, Eirik S. Normann
DetaljerRapport nr. 229. Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013
Rapport nr. 229 Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 48B 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN
DetaljerNotat. Kartlegging av gyteforhold på elvestrekningen Edlandsvatnet Grudavatnet i Figgjo
Notat Kartlegging av gyteforhold på elvestrekningen Edlandsvatnet Grudavatnet i Figgjo LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE (LFI) Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 49B TELEFON: 55 58 22
DetaljerEvaluering av kompensasjonstiltak i vassdrag
1 Evaluering av kompensasjonstiltak i vassdrag Jo Vegar Arnekleiv LFI NTNU Vitenskapsmuseet LFI Vitenskapsmuseet Tiltak i regulerte elver Minstevannføring Terskler Fiskeutsetting Habitatforbedring Har
DetaljerNotat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2014
Notat Dato: 02.02.2015 Til: Skauga elveeierlag Kopi til: Arne Jørgen Kjøsnes (NVE), Jan Gunnar Jensås og Eva Ulvan (NINA) Fra: Øyvind Solem og Morten Andre Bergan Emne: Ungfiskovervåking tiltaksområdet
DetaljerNotat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2015
Notat Dato: 01.02.2016 Til: Kopi til: Fra: Skauga elveeierlag Arne Jørgen Kjøsnes (NVE) Øyvind Solem og Morten Andre Bergan Emne: Ungfiskovervåking tiltaksområdet 2015 Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser
DetaljerHva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag?
Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Jon Museth, Norsk institutt for naturforskning Vannregionutvalgsmøte Glomma, Oslo, 26. mai 2015 Restaurering Miljødesign Foto: Dagmar Hagen,
DetaljerRestfeltet i Daleelva i Hordaland. Effekter av flomsikringsarbeid på ungfisk og bunndyr
Rapportnr. nr.233 220 Rapport Restfeltet i Daleelva i Hordaland Effekter av flomsikringsarbeid på ungfisk og bunndyr Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 48B
DetaljerLFI-Rapport 307. Kartlegging av gyte- og oppvekstområder for storaure i Tokkeåi i Telemark
LFI-Rapport 307 Kartlegging av gyte- og oppvekstområder for storaure i Tokkeåi i Telemark 2015-2017 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni Research Miljø Nygårdsgaten 112 5008 Bergen Telefon:
DetaljerHabitatkartlegging i Bortneelva, Bremanger kommune
Notat juni 2015 Habitatkartlegging i Bortneelva, Bremanger kommune Sven-Erik Gabrielsen & Bjørnar Skår Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Bakgrunn og målsetting På oppdrag fra Sogn
DetaljerLFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske
LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Rapport nr. 2XX UTKAST Sjøaurehabitat i Aksnesvanssdraget Ulrich Pulg, Gunnar Lehmann, Pierre Fagard Sjøaurehabitat i Aksnesvassdraget
DetaljerAgder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh
Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh Hovedkontor i Kristiansand Ledende i Norge innen miljøvennlige
DetaljerRestaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord
Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord Generelt om miljøtiltak og restaurering Mange inngrep langs norske vassdrag har negativ påvirkning
DetaljerBiotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune
Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune Notat 2006-1 Utarbeidet av Naturkompetanse AS for Statkraft Energi AS Innhold Bakgrunn... 3 Områdekart... 4 Navnløs bekk nr 10... 6 Lokalitet
DetaljerPlan for biotopforbedrende tiltak i Stjørdalselva
Plan for biotopforbedrende tiltak i Stjørdalselva Del 2: Kunnskapsstatus habitatjusterende tiltak Forord Dette er Del 2 av Tiltaksplan for Stjørdalselva og inneholder en oppsummering av ulike habitatjusterende
DetaljerLFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske
LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 201 Tiltak for å øke produksjonen av laks i Nidelva i perioden 2002-2012 Sven-Erik Gabrielsen, Bjørn T. Barlaup, Gunnar B.
DetaljerLFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske
LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Rapport nr. 207 Utbygging av Mokovassdraget og dens effekter på fisk Ulrich Pulg, Turid Myklebust Helle LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI
DetaljerÅrdalselven Uni miljø, LFI
Årdalselven 2009 Gytefisktelling Resultater Mulige tiltak for laks og aure Gunnar Bekke Lehmann Sven-Erik Gabrielsen Tore Wiers Ole Rugeldal Sandven Uni miljø, LFI Årdalselven 2009 Telling: - Gytefisktelling
DetaljerBIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND
BIOTOPTILTAK I AUDNA PÅ KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND INNLEDNING Strekningen fra Gislefoss til Seland ble kanalisert på 1980 tallet. Dette medførte en forkortning av elveløpet og endringer
DetaljerLFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske
LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 192 Restaurering av det gamle elveløpet til Leirdøla 2008-2011 Sven-Erik Gabrielsen, Ole Sandven og Bjørnar Skår 2 LABORATORIUM
DetaljerFiskeundersøkelser og plan for biotopjusterende tiltak i Opo etter flommen høsten 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2100
Fiskeundersøkelser og plan for biotopjusterende tiltak i Opo etter flommen høsten 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2100 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser og plan for
DetaljerRestaurering av vassdrag, seminar 21. november 2012 Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold
Restaurering av sjøørretbekker i Østfold Restaurering av vassdrag, seminar 21. november 2012 Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold Bestandsstatus for sjøørretbekkene
DetaljerSafePass et løft for kunnskapsbaserte fiskevandringstiltak
SafePass et løft for kunnskapsbaserte fiskevandringstiltak Torbjørn Forseth Finn Økland Eva Thorstad Ingebrigt Uglem Richard Hedger Karl Ø. Gjelland Morten Kraabøl Jon Museth Kjetil Olstad +Post doc Hans-Petter
DetaljerHabitatkartlegging av Lærdalselva fra Voll bru til sjø
Rapport nr. 299 Habitatkartlegging av Lærdalselva fra Voll bru til sjø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni Research Miljø LFI
DetaljerMiljøvirkninger av effektkjøring Nye funn
EnviPEAK Miljøvirkninger av effektkjøring Nye funn Tor Haakon Bakken SINTEF Energi / CEDREN Hva skal jeg snakke om? 1. Hva er effektkjøring og hva er miljø? 2. Virkninger på fisk 3. Utvikling av metoder
DetaljerRestaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering. Tharan Fergus, NVE
Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering Tharan Fergus, NVE 2 Båhusbekken, Rin Foto: Arne Hamar Hvorfor? Hva? Hvordan? Hvem? Bedre miljø god økologisk statushvorfor og for hvem?
DetaljerEr det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim
Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim av Terje Nøst fagleder naturforvaltning Fagtreff vannforeningen 04.11.2014. Foto: Morten Andre
DetaljerHabitatkartlegging og forslag til tiltak for sjøaure i utvalgte vassdrag ved Hardangerfjorden A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1781
R Habitatkartlegging og forslag til tiltak for sjøaure i utvalgte vassdrag ved Hardangerfjorden A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1781 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Habitatkartlegging og
DetaljerRestaurering av vassdrag. Tharan Fergus Skred- og vassdragsavdelingen
Restaurering av vassdrag Tharan Fergus Skred- og vassdragsavdelingen Bakgrunn fra biotoptiltak til helhetlige planer og restaurering Hvordan noen eksempler Erfaringer Litt reklame for Vassdragshåndboka
DetaljerLFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske
LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 195 Modifisering av ny avløpskanal fra Hove kraftverk, Vik kommune Sven-Erik Gabrielsen Bjørnar Skår Ole Sandven Tore Wiers
DetaljerAvbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier. Brian Glover
Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier Brian Glover Tiltak i regulerte vassdrag Utsettinger Vannstandsrestriksjoner i magasiner Fiskepassasjer (vandring oppstrøms og nedstrøms)
DetaljerMenneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet
Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte
DetaljerHva er potensialet for bruk av hydromorfologisk karakterisering?
Hva er potensialet for bruk av hydromorfologisk karakterisering? Peggy Zinke, NTNU, Institutt for vann og miljøteknikk Brukermøte, 10. november 2016, Oslo Introduksjon: Valg av «nøkkelindikatorer» 9 indik.?
DetaljerFiskebiologisk vurdering av Arefjordpollen 2016
Rapport 262 Fiskebiologisk vurdering av Arefjordpollen 2016 Espen Olsen Espedal, Ulrich Pulg, Sebastian Stranzl & Gaute Velle Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) LABORATORIUM FOR
DetaljerRammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø
Rammedirektivet for vann i landbruksområder Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Direktivets mål: God økologisk tilstand! God biologisk tilstand God kjemisk tilstand God hydromorfologisk tilstand For kjemisk
DetaljerPhone: Tlf
UNI RESEARCH AS UNI RESEARCH AS LABORATORY OF LABORATORIUM FOR FRESHWATER ECOLOGY AND FERSKVANNØKOLOGI OG INLAND FISHERIES (LFI) INNLANDSFISKE (LFI) Thormøhlensgt. 49, N-5006 Bergen, Norway Thormøhlensgt.
DetaljerUni Miljø LFI Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske
Uni Miljø LFI Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Bergen, 26.05.10 Notat til Lyse Energi AS vedr. tiltak i Årdalsvassdraget Utarbeidet av: Ulrich Pulg og Gunnar Bekke Lehmann, LFI Innhold
DetaljerErfaringer fra restaureringstiltak i Nord Norge Knut Aune Hoseth
Erfaringer fra restaureringstiltak i Nord Norge Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, NVE Region Nord Vurdering av virkninger inngrep og tiltak Planer/prosjekt gjennomført i nord er basert på helhetlige vurderinger
DetaljerUtbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning
Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Miljø = markedsføring (teori) Statkrafts visjon er å
DetaljerHVORDAN PÅVIRKER MILJØMÅL KRAFTPRODUSENTENE. Fagseminar Vannregion Trøndelag Trine Hess Elgersma
HVORDAN PÅVIRKER MILJØMÅL KRAFTPRODUSENTENE Fagseminar Vannregion Trøndelag 12.3.18 Trine Hess Elgersma Kraftsystemet bygget gjennom 100 år: Nea og Nidelva Kraftutbygging Nidelva allmenn forsyning 1900
DetaljerOPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV. Fylling i Ranelva ved Rognlia vurdering av potensial for anadrom fisk og forslag til kompenserende tiltak.
OPPDRAG E6 Helgeland nord, miljøbistand OPPDRAGSNUMMER 22592001 OPPDRAGSLEDER Ole Kristian Haug Bjølstad OPPRETTET AV Ole Kristian Haug Bjølstad DATO TIL KOPI TIL Fylling i Ranelva ved Rognlia vurdering
DetaljerMiljødesign i restfeltet i Daleelva, Hordaland
Rapportnr. nr.252 220 Rapport Miljødesign i restfeltet i Daleelva, Hordaland Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni Research Miljø
DetaljerEl-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune
El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer
DetaljerMiljøbasert vannføring Vassdragsseminar 16. april Jon Arne Eie Miljøseksjonen
Miljøbasert vannføring Vassdragsseminar 16. april 2013 Jon Arne Eie Miljøseksjonen Hva er miljøbasert vannføring? Definisjon: Vannføring som tar hensyn til: Økosystemet Brukerinteresser Framtidige ressursgrunnlag
DetaljerKartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø
Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter
DetaljerDalselva i Framfjorden
Rapport nr. 247 Dalselva i Framfjorden Fiskebiologiske undersøkelser i perioden 2002 2014 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni
DetaljerLFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske
LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Rapport nr. 217 Sjøaurehabitat i Aksnesvanssdraget Ulrich Pulg, Gunnar Lehmann, Pierre Fagard Sjøaurehabitat i Aksnesvassdraget 2 LABORATORIUM
DetaljerEffektkjøring og miljøvirkninger
Effektkjøring og miljøvirkninger Tor Haakon Bakken Prosjektleder EnviPEAK Hva er "miljø" i regulerte vassdrag? Laks & ørret Rekreasjon/bruk Annen fisk Temperatur og is Fish Bunndyr Hydromorfologi Biomangfold
DetaljerGjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget
Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget Vassdragsseminaret 2011 Rica Nidelven Hotell Morten Kraabøl og Jon Museth, NINA Kort om vassdraget Klarälven, Trysil- /Femundelven:
DetaljerHabitatkartlegging Espedalsvassdraget
Rapport 238 Habitatkartlegging Espedalsvassdraget Ulrich Pulg, Helge Skoglund Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE, LFI UNI Research
DetaljerRapport fra el-fiske i Sellikbekken og forslag til tiltak
Rapport fra el-fiske i Sellikbekken og forslag til tiltak Oktober 2019 av Ingar Aasestad INNLEDNING Ørret har forholdsvis snevre krav til leveforhold og er dermed godt egnet som miljøindikator. Viktigste
DetaljerKartlegging av habitatforhold for ørret i Ellenelva, Pasvik vannområde
Ecofact rapport 547 Kartlegging av habitatforhold for ørret i Ellenelva, Pasvik vannområde Øyvind Haugland og Kristin Sommerseth Johansen www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-528-9 Kartlegging
DetaljerNaturforvaltningsvilkår og vannforvaltningsplaner - gjennomføring og lokal deltakelse. Roy M. Langåker. Hardangerfjordseminaret 6.
Naturforvaltningsvilkår og vannforvaltningsplaner - gjennomføring og lokal deltakelse Roy M. Langåker. Hardangerfjordseminaret 6. mai 2017 Vassdragsregulering stor påvirker i vassdrag Utfordringer og muligheter:
DetaljerDato: Til. Fra. Gudbrandsdal Sportsfiskeforening ved styreleder Per Ragnar Seeberg.
Dato: 21.03.2017 Til NVE - Konsesjonsavdelingen. Postboks 5091 Majorstua. 0301 Oslo nve@nve.no Fra Gudbrandsdal Sportsfiskeforening ved styreleder Per Ragnar Seeberg per@gsff.no Storørret Norge ved Styreleder
DetaljerMiljødesign ved utbygging av Miljøtiltak Kraftverkene i Meråker ved utbygging av Kraftverkene i Meråker. Fagansvarlig Bjørn Høgaas NTE Energi AS
Miljødesign ved utbygging av Miljøtiltak Kraftverkene i Meråker ved utbygging av Kraftverkene i Meråker Fagansvarlig Bjørn Høgaas NTE Energi AS Indikasjoner på gode miljøtiltak ved utbygging av Kraftverkene
DetaljerOvervåkning Og tiltak. AurlAndselvA 2011 2015
Overvåkning Og tiltak AurlAndselvA 2011 2015 2 Overvåkning og tiltak Aurlandselva 2011 2015 Forord...................................................... 4 1. Aurlands reguleringen...................................
DetaljerInnledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad).
Gytefisk- og gytegroptelling i Aagaardselva 2008 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2008 Innledning I utkast til ny driftsplan for Glomma og Aagardselva er det foreslått å undersøke om gytefisktelling
DetaljerÅrdalsvassdraget i Hjelmeland kommune, Ryfylke: Tiltak og tilrettelegging i kvitler for bedret fiskeproduksjon
UNI RESEARCH AS UNI RESEARCH AS LABORATORY OF LABORATORIUM FOR FRESHWATER ECOLOGY AND FERSKVANNØKOLOGI OG INLAND FISHERIES (LFI) INNLANDSFISKE (LFI) Thormøhlensgt. 49, N-5006 Bergen, Norway Thormøhlensgt.
DetaljerNINA-timen Hardangerfjordseminaret 5. mai Norunn S. Myklebust, Ingeborg P. Helland og Geir H. Bolstad
NINA-timen Hardangerfjordseminaret 5. mai 2017 Norunn S. Myklebust, Ingeborg P. Helland og Geir H. Bolstad NINA Ikke-statlig (stiftelse) 250 ansatte 360 Mkr i omsetning Forskning, overvåking, kartlegging,
DetaljerPlaner for Aurlandsanleggene
Planer for Aurlandsanleggene - utviklingsplaner - miljøforhold Alf Inge Berget Produksjonsdirektør E-CO Energi as 4. mai 2011 E-CO, et ledende energikonsern E-CO ENERGI OSLO KOMMUNE 100% Omsetning: 4 076
DetaljerOvervåking og uttak av rømt oppdrettslaks i elver i forbindelse med mulig ukjent rømming i Sunnhordland høsten 2016
Notat Overvåking og uttak av rømt oppdrettslaks i elver i forbindelse med mulig ukjent rømming i Sunnhordland høsten 2016 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI
DetaljerErfaringer fra restaureringstiltak i Nord. Knut Aune Hoseth Regionsjef NVE Region Nord
Erfaringer fra restaureringstiltak i Nord Knut Aune Hoseth Regionsjef NVE Region Nord Miljøtiltak og NVEs prioritering Vi kan og skal ikke forbedre naturen. Miljøtiltak skal bare rette på tidligere uheldige
DetaljerMulti-kriterie-analyse av kompenserende tiltak for regulerende økosystemtjenester (Ecomanage)
Multi-kriterie-analyse av kompenserende tiltak for regulerende økosystemtjenester (Ecomanage) David N. Barton, NINA I samarbeid med Svein Haugland, Agder Energi Ana Adeva Bustos, Hans-Petter Fjeldstad,
DetaljerKartlegging av habitat for laks, sjøørret og elvemusling i Årvikelva i Tysvær kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2800
Kartlegging av habitat for laks, sjøørret og elvemusling i Årvikelva i Tysvær kommune R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2800 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Kartlegging av habitat for laks,
DetaljerMiljøforvaltningens oppfølging av regionale vannforvaltningsplaner regulerte vassdrag
Miljøforvaltningens oppfølging av regionale vannforvaltningsplaner regulerte vassdrag Torfinn Sørensen, seksjon for vassdrag og energi (AVE), Miljødirektoratet Sektoransvaret vårt Sektormyndighet for naturforvaltningsvilkår
DetaljerFiske- og vassdragsforvaltning i Rogaland
Fiske- og vassdragsforvaltning i Rogaland 10. september 2018 Knut Slettebak og Annette Fosså Regelverk for flytting og utsetting av fisk. Fysiske inngrep i vassdrag. Hva trenger tillatelse? Hvordan bør
DetaljerSterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann. Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann.
Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann Juni 2007 Bent C. Braskerud, NVE Innhold i presentasjonen Hva er sterkt modifiserte
DetaljerNotat. Gytefisktelling i Årdalselva høsten 2017
Notat Gytefisktelling i Årdalselva høsten 2017 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 49B TELEFON: 55 58 22 28 5006 Bergen NOTAT: Gytefisktelling i Årdalselva
Detaljer