Notat. Kartlegging av gyteforhold på elvestrekningen Edlandsvatnet Grudavatnet i Figgjo

Transkript

1 Notat Kartlegging av gyteforhold på elvestrekningen Edlandsvatnet Grudavatnet i Figgjo

2 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE (LFI) Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 49B TELEFON: Bergen NOTAT: Kartlegging av gyteforhold på elvestrekningen Edlandsvatnet Grudavatnet i Figgjo DATO: FORFATTERE: Helge Skoglund & Tore Wiers LFI Uni Research Miljø GEOGRAFISK OMRÅDE: Rogaland SAMMENDRAG: Våren 2014 ble det foretatte en kartlegging av gyteområder for laks og sjøaure i Figgjoelva fra Edlandsvatnet til Grudavatnet. Totalt sett er gyteforholdene i Figgjo middels til gode. Det ble funnet gode gyteforhold flere steder langs hele den undersøkte strekningen, men det er også flere elvestrekninger med lite gytemuligheter. Dette skyldes både naturgitte forhold i from av substratforhold, men gyteforholdene er sannsynligvis også negativt påvirket av ulike fysiske inngrep som kanalisering og senkning. Elvebunnen er stedvis tydelig preget av begroing og innslag av finsediment, som følge av avrenning fra landbruk og industri. Til tross for dette synes substratforholdene på de etablererte gyteområdene å være tilfredsstillende og det ble funnet normalt god eggoverlevelse i prøvetatte gytegroper. Innslaget av finsediment og begroing tiltok nedover vassdraget, og kan resultere i at gyteområder på sikt slammes ned og går tapt. Stedvis er vassdraget også tydelig påvirket av ulike fysiske inngrep i from av kanalisering og senkning, noe som sannsynligvis har negativ effekt på gyte- og oppvekstforhold. I tillegg ble det observert død smolt nedstrøms utløpet av kraftverket i Ålgård, og at laksesmolt hadde blitt fanget inne i dammene ved Øksna bruk. Kartleggingen tilsier at det er et potensial for å bedre forholdene for fiskeproduksjonen ved ulike tiltak. Dette omfatter utlegging av gytegrus på områder hvor tilgang til egnet gytesubstrat er begrenset, og å restaurere/legge ut stein og blokker for å skape økt hydraulisk variasjon på homogene områder som har vært utsatt for senkning. I tillegg anbefales det å utbedre forholdene for nedvandring for smolt ved kraftverket i Ålgård og ved Øksna bruk, etablere mer kantvegetasjon og å redusere utslipp og forurensning. Det anbefales også at bestandsforholdene utredes ytterligere ved undersøkelser av ungfisk og gytefisk. OPPDRAGSGIVER: Figgjo Elveeigarlag KONTAKTPERSON: Geir Egil Grude, Jon Haaland (RJFF) ANTALL SIDER: FORSIDEFOTO: Øverst til venstre: Prøvetaking av gytegroper ved utløpet av Lonavatnet våren 2014; øverst til høyre: Det ble observert kolonier med elveperlemusling i flere steder i vassdraget; Nederst til venstre: Parti med gode gyteforhold nedstrøms Figgjo; nederst til høyre: Høy næringstilførsel resulterer i sterk begroing, særlig i nedre del av vassdraget. 2

3 Bakgrunn og målsetting Figgjoelva er blant de største laksevassdragene i Rogaland, og har vært en svært produktiv lakseelv. Vassdraget er nasjonalt laksevassdrag og er verna gjennom Verneplan I. Elva er lokalisert i ett tettbebygd område og med flere industriområder i nedslagsfeltet. Det er i tillegg stor eutrofering fra intensivt jordbruk med utslipp av næringssalter og kloakkutslipp i elva. Det har vært knyttet usikkerhet til hvorvidt ulike utslipp og annen menneskelig påvirkning påvirker gyteforholdene for laks og sjøaure i vassdraget, og det er et inntrykk av at gytegrusen i partier av vassdraget er degradert og «sementert» (Knut Ståle Eriksen pres. med.). Det har også blitt lagt ut gytegrus for å bedre gyteforholdene på enkelte lokaliteter. Høsten 2013 fikk LFI Uni Miljø en henvendelse fra Figgjo Elveeigarlag om mulighetene for å kartlegge gyteforholdene i vassdraget. Hensikten var å kartlegge gyteforholdene og identifisere behov og muligheter for tiltak. Kartlegging ble gjennomført våren 2014, og omfattet elvestrekningen fra Edlandsvatnet ved Ålgård og ned til Grudavatnet. Materiale og metoder Prøvetaking av gytegroper Det ble gjort en kort befaring med prøvetaking av gytegroper den 29. mars Gytegroper ble identifisert med snorkling, og prøvetatt med å grave forsiktig med en spiss spade til en finner egg. En hov ble brukt for å fange egg som ble tatt med strømmen. Det ble så registrert vanndyp, gravedyp (dvs. avstand fra substratoverflaten og ned til eggene), og antall levende og døde egg ble talt. Grusen over gytegropen ble så lagt tilbake. Hele operasjonen ble gjort varsom for å unngå påvirkning på eggene. Et egg fra hver av gytegropene ble tatt med på laboratoriet og artsbestemt for å skille laks og aure ved elektroforese. Kartlegging av gyteforhold Gyteområdene ble kartlagt mai Kartleggingen ble utført ved at en person snorklet nedover elven for å observere under vann, mens en person vadet i og langs elven og noterte ned habitatforhold på kart. Flere steder kunne gytegroper observeres som tydelig bearbeidete områder av substratet. De fleste stedene kunne imidlertid ikke gytegroper fra gytesesongen 2013 observeres direkte på grunn av begroing. Gyteområder ble kartlagt ut i fra kunnskap om laksens gytehabitat i form av bunnsubstrat, vannhastighet og vanndyp, og hvor det sannsynlig at laks har gytt eller vil kunne komme til å gyte. En nærmere beskrivelse av metode for kartlegging av gyteområder er gitt i Forseth & Harby (2013). Under feltarbeidet ble også forekomsten av elvemusling registrert, men dataene er ikke inkludert i denne rapporten. 3

4 Resultater Beskrivelser av gyteforhold En oversikt over gyteområder og andre forhold som ble avdekket under kartleggingen er vist i kartene i Figur 1-Figur 7. I vassdragets øvre del, dvs. fra Ålgård og ned til Foss-Eikeland er substratet i elven i stor grad dominert av stor stein og blokk. Her er gytemulighetene i hovedsak lokalisert på steder der det forekommer avsetninger av egnet gytesubstrat bestående av grus og stein. Generelt er kan gyteforholdene karakteriseres som middels gode, men det er flere strekninger uten gytemuligheter. De største gyteområdene ble registrert like ovenfor Skogbøbrua ved Ålgård og på elvestrekningen ned mot Giljahølen (ovenfor bompengestasjonen ved E39), samt ved Bråstein ovenfor Møgedal. Fra Møgedalshølen og ned mot Foss-Eikeland er det i hovedsak sporadisk gyteforhold. Her er det lagt ut gytegrus på to lokaliteter, men det var ikke mulig å se om det hadde vært gyteaktivitet her på disse. Fra Foss-Eikeland og nedover endrer bunnsubstratet karakter og domineres i større grad av grus og mindre stein. Her er gyting i stor grad styrt av tilgang på områder med hydraulisk egnete betingelse i form av vannhastighet og vanndyp. Spor etter gyteaktivitet ble her hovedsakelig funnet på partiene med økt gradient og brutte overlatebølger. Strekningen fra Vaglemoen og ned mot Lonavatnet har gode grusforhold, men det synes å være forholdsvis begrenset med gyteaktivitet. Dette skyldes trolig at området er noe sterilt med lite variasjon i bunn- og strømforhold. På utløpet av Lonavatnet er det gode gyteforhold og tegn etter betydelig gyteaktivitet. Videre nedstrøms er det forholdvis begrenset med gyting ned til Hellebergshølen. Herfra og nedover mot Grudavatnet består elvebunnen i hovedsak av grus og mindre stein som er godt egnet til gyting. Gyteaktivteten synes i stor grad å være konsentrert på de lette strykpartiene hvor overflaten er riflete og vannhastigheten økende. Størst gyteaktivitet synes å være på stryket ovenfor Krokhøl og ved Steinhøl. Videre nedstrøms mot Grudavatnet er det godt gytesubstrat og tilsynelatende gode gyteforhold, men det er forholdsvis lite tegn til gyteaktivitet. Dette kan skyldes at bunnforholdene er forholdsvis homogene og med lite variasjon i bunn- og strømforhold. I hele vassdraget ble det observert et forholdsvis høyt innslag av finpartikulært materiale og begroing. Både begroing og tilslamming øker nedover vassdraget, og er mest intensivt på elvestrekningen nedstrøms Lonavatnet. Det er mulig at enkelte områder ikke blir tatt i bruk til gyting på grunn av tilslamming og begroing. Generelt synes allikevel substratforholdene på de etablerte gyteområdene å være forholdsvis god, med vesentlig mindre finsediment enn på områdene rundt og med god porøsitet i grusen. Eggoverlevelse i prøvetatte gytegroper Den 29. mars 2014 ble det undersøkt og prøvetatt totalt 28 gytegroper på to forskjellig gyteområder, 15 gytegroper ved Bråstein oppstrøms Møgedal og 13 gytegroper på utløpet av Lonavatnet (se Figur 3 og Figur 6). Gytegropene ble prøvetatt like ved klekketidspunktet for de fleste gytegropene, og det ble både funnet godt utviklet øyerogn og nyklekket plommesekkyngel. Den gjennomsnittlige eggoverlevelsen var totalt 94,7 %, noe som kan karakteriseres som en normalt god eggoverlevelse. Det ble observert noe finsediment i gytegropene under prøvetaking, men ikke i slike mengder at det påvirket eggoverlevelse. Artsidentifisering av eggene viste at alle de prøvetatte gytegropene var gytt av laks. 4

5 På strekningen fra Ålgård og ned til Foss-Eikeland er bunnsubstratet i stor grad dominert av stor stein og blokk. Det ble funnet gode gytemuligheter flere steder, men det var også lengre strekninger uten gytemuligheter. Enkelte steder var det fortsatt tydelige tegn til gyteaktivitet fra høsten i forkant, som vist i bildet til høyre. I nedre del er vassdraget med sakteflytende og bunnsubstrat i hovedsak dominert av mindre stein og grus. Flere steder bærer elven preg av å ha blitt senket og stein fjernet for å frigjøre plass til jordbruksarealer og beskytte mot flomskader, som for eksempel på strekningen oppstrøms Grudavatnet vist i bildet til venstre. Enkelte steder er det innslag av stein som bryter opp strømbildet og gir betydelig bedre gyteforhold. Elvebunnen bærer stedvis tydelig preg av sterk begroing som følge av høy avrenning av næringsstoffer (bilde til venstre). I tillegg er det flere steder tilførsel av finsediment, som her fra rør ved Ålgård (til høyre). 5

6 Øvrige forhold som påvirker fiskebestandene Under befaringen ble det observert en ansamling med død smolt like nedstrøms utløpskanalen fra kraftstasjonen ved Ålgård. Mange av fiskene ble observert med tydelige kuttskader som er typisk for fisk som er drept i turbin. Det ble både observert helt fersk fisk og fisk som var delvis nedbrutt av sopp, og dermed tydeligvis hadde ligget en lengre stund i elva. Anslagsvis var det snakk om ca. 100 døde smolt som ble observert. Det ble i tillegg observert en ansamling av brunaure og ål som spiste på en døde fisken, og som dermed gjør det vanskelig å si hvor stort omfang i realiteten er. Død smolt observert nedstrøms utløpskanalen fra kraftverket i Ålgård. Fisken hadde tydelige kuttskader som er typisk for turbindødelighet, og det ble både observert fisk som nylig dødde og fisk som hadde ligget en stund (øverst). Det ble også observert en ansamling av brunaure og ål som spiste fisken (nede til venstre). Inntaksristen til kraftstasjonen var i dårlig forfatning og med store huller hvor smolt kunne passere (nede til høyre). En annen observasjon som ble gjort var at det ble observert flere laksesmolt i dammene fra det nedlagte oppdrettsanlegget for regnbueaure ved Øksna bruk. Trolig er dette laks som har vandret ned og inn inntaket til anlegget. Utløpet fra anlegget er imidlertid sperret med rister, noe som kan gjøre vandringen ut av anlegget problematisk. 6

7 Diskusjon Totalt vurderes gyteforholdene i Figgjo som middels til gode. Det finnes gode gytemuligheter flere steder på den kartlagte strekningen fra Edlandsvatnet til Grudavatnet. Det er imidlertid en del lengre strekninger, særlig i øvre del av vassdraget, hvor gytemulighetene er begrenset av tilgang til egnet gytesubstrat. Dette skyldes til dels at substratet er naturlig grovt og lite egnet til gyting, men flere steder har sannsynligvis gytemulighete gått tapt som følge av ulike fysiske inngrep i elven. Når det blir lang avstand mellom gyteområdene vil rekrutteringen av yngel til deler av oppveksthabitatet kunne bli begrenset, slik at vassdragets produksjonspotensial for ungfisk dermed ikke blir fullt utnyttet. I nedre del av vassdraget er det i hovedsak god tilgang til egnet gytesubstrat, men flere av områdene synes å være lite i bruk til gyting. Dette kan skyldes at områdene er noe homogene, med lite variasjon i strømforhold og skjul for både ungfisk og gytefisk. Det er sannsynlig at både fysiske inngrep og sedimenttilførsel/begroing har bidratt til reduserte gyteforhold på disse områdene. Sedimentkvalitet og begroing Den lakseførende strekningen i Figgjo nedstrøms Edlandsvatnet er i stor grad påvirket av avrenning fra intensiv jordbruk, industri og tettbygde områder. Høy næringsbelastning og avrenning av finsedimenter bidrar stedvis til tilslamming og begroing på elvebunnen. Dette synes å tilta nedover i vassdraget, og synes å være spesielt fremtredende på strekninger i de sakteflytende delene av elven som også er påvirket av kanalisering/senkning. Prøvetaking av gytegroper på to utvalgte områder tilsier at eggoverlevelsen her var normalt god. Sedimentkvaliteten synes også å være tilfredsstillende på de etablerte gyteområdene som ble kartlagt under feltarbeidet på forsommeren Dette skyldes at gyting i hovedsak forgår på steder med forholdvis hurtig vannhastighet, og som dermed er mindre utsatt for sedimentering, samtidig som fisken til en viss grad vil være i stand til å «rense» substratet når den graver gytegropen. Det synes derfor ikke som om at sedimentkvaliteten per i dag er så degradert at det påvirker rekrutteringen i vassdraget i større grad. Det er imidlertid sannsynlig at det bidrar til å forringe gytemuligheten for laks og aure i vassdraget, og at enkelte områder som ellers ville blitt tatt i bruk ikke blir benyttet. I tillegg er det sannsynlig at finsediment bidrar til å forringe oppveksthabitat for ungfisk, ettersom finsediment klogger igjen skjulområder for ungfisk. Totalt sett vurderes tilførsel av finsediment som uheldig for gyteforholdene og bør derfor begrenses. Til tross for omfattende begroing og tilførsel av finsediment, synes de etablerte gyteområdene å være i god tilstand. Dette skyldes blant annet at fiskens graveaktivitet bidrar til å rense substratet. Til venstre ses en gytegrop hvor fisken har fjernet begroing ved Øksnevad, mens bildet til høyre viser inspeksjon av grus i gytegrop nedstrøms Krokhøl. 7

8 Fysiske inngrep Et særtrekk med Figgjo er at elven flere steder vider seg ut til brede grunnområder, hvor elven deler opp i flere mindre elveløp på lav vannføring. Området fra Giljahølen og ned til Møgedalshølen peker seg spesielt ut i denne sammenhengen. Den brede profilen på disse partiene fører til at elven får et stort produktivt areal i forhold til vannføringen, samtidig som substrat og strømforhold gjør at områdene blir svært godt egnet som oppvekstområder for ungfisk. Høyst sannsynlig var det tidligere flere slike områder som senere har blitt kanalisert og forbygd. Eksempler på dette kan ses ved å sammenligne gamle flyfoto med dagens situasjon (se nedenfor). Kanalisering vil ofte resultere i økte vannhastigheter på slike strekninger og at bunnsubstratet som er gunstig for gyting i større grad blir transportert bort. I tillegg vil redusert elveareal og tap av sideløp føre til redusert tilgang til oppvekstområder for ungfisk og dermed redusert smoltproduksjon. I tillegg har elven på flere partier blitt senket og stein fjernet for å frigjøre plass til jordbruksarealer og beskytte mot flomskader. Dette synes å være spesielt utpreget på elvestrekningene oppstrøms Grudavatnet og Lonavatnet. Slike inngrep har trolig bidratt til at elven i dag er forholdsvis monoton og med lite variasjon i strøm- og bunnforhold på disse partiene. Både kanalisering og senking har sannsynligvis bidratt til at både gyte- og oppvekstforholdene i Figgjo har blitt forringet på flere av elvestrekningene. Andre fysiske inngrep som kan ha påvirket gyte- og oppvekstforhold i elven er terskeldammen ved Ålgård og oppdrettsdammene ved Øksna bruk. Langs store deler av elven mangler kantvegetasjon. Kantvegetasjon bidrar til å skapes skjulesteder og gir skygge for fisk, samtidig som det etablerer en buffersone i forhold til avrenning fra områdene rundt. 8

9 Flyfoto fra Figgjo ved Foss Eikeland i 1963 (øverst) og 2013 (nederst). Det er tydelig å se at elven har blitt innsnevret og at flere sideløp har blitt fylt igjen. Slike inngrep gjør at elven har mistet betydelig produksjonsareal for ungfisk. 9

10 Flyfoto fra Figgjo ved innløpet til Grudavatnet i 1937 (øverst) og i 2013 (nederst). Bildene viser at nedre del av Figgjo har blitt rettet ut, og mer forbygd. Bildet viser imidlertid at elven allerede i 1937 var omgitt av intensivt jordbruk og manglet kantvegetasjon, og sannsynligvis også var påvirket av senkning og forbygning av elvebredden. Denne strekningen fremtrer i dag som noe homogen og med lite variert strømforhold, og har trolig et større potensial for fiskeproduksjon ved tiltak. 10

11 Forslag til tiltak Basert på kartleggingen synes det å være et potensial for å bedre på forholdene for fiskeproduksjon i Figgjo ved ulike tiltak. Tiltakene er i hovedsak ment for å avbøte negative menneskelig påvirkning i vassdraget. Tiltakene er derfor målrettet mot konkrete påvirkninger eller deler av vassdraget som er berørt av inngrep. I tillegg foreslås det at enkle tiltak, som for eksempel utlegging av gytegrus, kan utføres for å utnytte gode oppvekstmuligheter i mindre berørte deler av vassdraget. Tiltakene er beskrevet punktvis nedenfor, og i tillegg vist på kartene i Figur 1-Figur 7. Redusere utslipp og forurensning Avrenning fra både landbruk og industri har stor effekt på elvemiljø og fiskeproduksjon gjennom næringsbelastning, begroing og sedimentkvaliteten i vassdraget. Arbeidet med å fjerne utslipp til vassdraget vil derfor være viktig for å redusere begroing og sedimentering og dermed unngå ytterligere degradering av habitatforhold. Utlegging av gytegrus på områder med lite gytesubstrat Manglende gytemuligheter, for eksempel som følge av kanalisering og andre inngrep kan kompenseres med å legge ut gytegrus. Utlegging av gytegrus synes i hovedsak å være aktuelt i øvre del av vassdraget, hvor bunnsubstratet i stor grad er dominert av stein og blokk, og gyteforholdene stedvis er begrenset av tilgang til gytegrus. Eventuelle tiltak bør gjøres på områder hvor det finnes lite gytemuligheter fra før, men med god tilgang til oppvekstområder i nærheten. Forslag til aktuelle områder for utlegging er indikert på kartene. Grussammensetningen kan med fordel være noe finere enn det som er benyttet ved de gjennomførte grusutleggene i vassdraget. Det er også en fordel om grusen legges ut i mindre felter, siden de gjennomførte utleggene fremstår som noe monotone store flater. Generelt anbefales det at eventuell gytegrus legges ut i flere mindre felter, for eksempel 5-10 m 2, og plasseres på gunstige områder ut i fra eksisterende bunntopografi og strømforhold. Dette fordi grusen da ofte blir liggende mer stabilt, og at en får bedre effekt av tiltaket dersom grusen blir liggende i renner og mindre brekk som gir mer visuell isolasjon mellom gytefeltene og mer varierte strømforhold. Grusen bør legges ut på områder som gir gunstig vannhastighet for gyting, men hvor en unngår utspyling ved normale flommer. Grusen bør ikke legges ut i for tykke lag, og det bør unngås at det dannes for store flate og ensformige partier. Eventuelt kan det legges ut steingrupper og blokker på og rundt gytegrusen for å skape mer kompleks struktur og gi mer hydraulisk variasjon. En beskrivelse for planlegging og gjennomføring av grusutlegg er gitt i Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag (Forseth & Harby 2013), og det anbefales å bruke metodikken beskrevet i denne ved gjennomføring av eventuelle grusutlegg. De gjennomførte grusutleggene er danner en stor og noe homogen flate, og substratet er noe grovt for gtyelaks av mindre størrelse. Ved nye grusultegg anbefales det at grusen legges ut på mindre flater og på områder hvor den eksisterende bunntopografien kan utnyttes for å skape gunstige gyteforhold. 11

12 Steinutlegg og harving for å øke variasjon på kanaliserte områder På partier med forholdvis homogene områder, som på elvestrekningene langs jordbruksområdene like oppstrøms Lonavatnet og Grudavatnet, kan både gyte- og oppvekstforhold bedres ved å legge ut stein/blokker. Disse partiene bærer preg av å ha vært utsatt for senkning og forbygning for å beskytte jordbruksområder, og fremstår i dag som noe «sterile» med lite kompleksitet og få standplasser for fisk. Ved å legge ut stein/blokker vil en bryte opp strømbildet og både etablere skjul for ungfisk og gytefisk, samtidig som det kan gi bedre gyteforhold. Samtidig kan elvebunnen også «harves» noe for å rense substratet for begroing og finsediment, og fremskynde økt dynamikk ved steinutleggene. Et eksempel på tilsvarende tiltak i nærliggende vassdrag er Frafjordelva (Pulg & Lehmann 2012). Etablere/tillate kantvegetasjon På steder med manglene kantvegetasjon bør det plantes ut trær, og/eller tillate oppvekst av vegetasjon. Dette bidrar både til skjul for ungfisk, skygge og økt næringsgrunnlag. Kantvegetasjon kan også gi skjul og dermed standplasser for gytefisk. Ved planting bør det fortrinnsvis benyttes elveslettearter som svartor, gråor og selje, og plantene må beskyttes mot beitende dyr. Begrense smoltdødelighet i kraftverket i Ålgård Dødelighet på nedvandrende smolt gjennom kraftstasjonen på Ålgård kan begrenses eller fjernes helt ved å oppgradere ristene ved inntakskanalen til kraftstasjonen. Fortrinnsvis børe det installeres rister på 1 cm for å unngå at smolt vandrer inn i inntakskanalen. I tillegg bær det etableres en alternativ vandringsvei for smolten på utløpet av Edlandsvatnet ettersom terskelen som er der i dag delvis er vandringshindrende når vannstanden er lav og mye av vannføringen går igjennom kraftverket. En vandringsvei kan enkelt lages ved å etablere en lavvannsrenne i terskelen på siden nærmest inntakskanalen. Begrense smoltvandring/restaurere området med dammer ved Øksna bruk Under kartleggingen ble det observert både laksesmolt og aure inne i dammene ved det nedlagte oppdrettsanlegget for regnbueaure ved Øksna bruk. Disse hadde høyst sannsynlig vandret ned gjennom vanninntaket til dammene. Rister på utløp av flere av dammene gjorde videre nedvandring vanskelig og bør derfor fjernes. For øvrig er det et potensial å fjerne dammene og restaurere området, ved å gjenopprette et naturlig elveløp. Dette vil være et forholdvis kostnadskrevende tiltak, men området har et stort potensial for å gi gode gyte- og oppvekstforhold. Andre forhold Terskeldammen ved Ålgård synes å demme opp tilsynelatende gode gyte og oppvekstområder, som kunne blitt gjenvunnet dersom damen hadde blitt fjernet/senket. Det anbefales for øvrig at det gjennomføres elektrisk fiske og gytefisktelling for å kartlegge produksjonsforholdene i ulike deler av vassdraget. Referanser Forseth, T. & Harby, A. (red) Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag. NINA temahefte s. Pulg, U. & Lehmann, G.B Habitattiltak i Frafjordåna. Notat LFI Uni Miljø

13 Figur 1. Kart 1 over gyteområder og andre forhold avdekket ved kartlegging i Figgjoelva mai

14 Figur 2 Kart 2 over gyteområder og andre forhold avdekket ved kartlegging i Figgjoelva mai

15 Figur 3. Kart 3 over gyteområder og andre forhold avdekket ved kartlegging i Figgjoelva mai

16 Figur 4. Kart 4 over gyteområder og andre forhold avdekket ved kartlegging i Figgjoelva mai

17 Figur 5. Kart 5 over gyteområder og andre forhold avdekket ved kartlegging i Figgjoelva mai

18 Figur 6. Kart 6 over gyteområder og andre forhold avdekket ved kartlegging i Figgjoelva mai

19 Figur 7. Kart 7 over gyteområder og andre forhold avdekket ved kartlegging i Figgjoelva mai