Hvilke tiltak fungerer hvor?

Transkript

1 Hvilke tiltak fungerer hvor? Hvordan elvemorfologi og sedimenttransport setter rammer for våre handlingsrom i vassdrag. Pulg, U., Stranzl S., Olsen E. E.,. NORCE LFI Bergen. ulrich.pulg@uni.no Det 9. nasjonale seminaret om restaurering av vassdrag og våtmarker, , Oslo

2 Bakgrunn Fortsatt mye forurensing og fysiske inngrep Vassdragsmiljø reduseres fortløpende Kunnskapsmangel? Tilsynsmangel?

3 Bakgrunn Vil vi at våre elver ser sånn ut? Vi har overlatt vassdragene våre til sivil- og VA-ingeniører Mer enn «resipienter, kanaler og vannveier»? Liv under vann? Bland dere inn! Ta del i utforming av vassdrag.

4 Hvordan skal elver se ut i Norge? Skal vi «miljødesigne» de for laks? Elvemusling? Ørret? Ål. Harr. Røye. Asp. Steinsmett. La oss ta i bruk internasjonal etablerte fagområder Elvemorfologi Hydrologi

5 Naturtypisk referansetilstand gjerne i kombinasjon med LIDAR, kart, flyfoto, drone og historisk dokumentasjon «Leitbild» ansats Vannforskriften

6 Men først tilbake til den siste glasiale peridoen: Prosjekt: Flom & Miljø, NVE Fylkesmannen og Fylkeskommunen S&F Hauer & Pulg 2018: The non-fluvial nature of Western Norwegian rivers. Catena 171.

7 Flaum og miljø fra det pågående arbeidet Foreløpige resultater Hauer & Pulg 2018: The nonfluvial nature of Western Norwegian rivers. Catena 171.

8 0 m 600 m t Alpine og prealpine elver i unge fjellområder t/km 2 Glasiale avsetninger dekket med flere hundre m fluvial sediment Norges vestkyst gammel fjell, kristallin Løsmasser t/km 2 «Nakne» daler etter istiden

9 Elvemorfologi Morfologiske typer på reach scale, typisk ganger elvebredde Gradient Sediment Vannføring På Vestlandet: Oftest supply limited sediment regime Stor variasjon i morfologi Ikke-fluviale strukturer, relativ stabile vassdragsdeler

10 0 m 600 m

11 0 m 600 m

12 Kaskade (fossestryk) Typisk gradient: 0,065-0,3 Dominerende substrat: fjell eller blokk Typisk kulplengde < 1 elvebredde Hydromorfologi Flomfare Tiltak Ofte stabil naturlig terskel Oppstuing ovenfor Vandringshinder Erosjonsfare særlig ndf. Oversvømmelse ovf. Miljøvennlig erosjonssikring ok Vandringsforhold naturlig? -> omforming til step-pool Sideløp

13 Trinn-kulp type Typisk gradient: 0,03-0,01 Dominerende substrat: blokk og rullestein Typisk kulplengde 1-4 ganger elvebredde Hydromorfologi Flomfare Tiltak Ofte stabil naturlig terskel Oppstuing ovenfor Vandringshinder? (naturtypisk fiskepassasje) Erosjonsfare særlig ndf. Oversvømmelse ovf. Miljøvennlig erosjonssikring ok Vandringsforhold naturlig? -> dypål Ved lange kulper (> 5 ganger elvebredde) og egnet vannføring: Grusutlegg Ripping

14 Trinn-kulp type Typisk gradient: 0,03-0,01 Dominerende substrat: blokk og rullestein Typisk kulplengde 1-4 ganger elvebredde Hydromorfologi Flomfare Tiltak Ofte stabil naturlig terskel Oppstuing ovenfor Vandringshinder? Erosjonsfare særlig ndf. Oversvømmelse ovf. Miljøvennlig erosjonssikring ok Vandringsforhold naturlig? -> dypål Ved lange kulper (> 5 ganger elvebredde) og egnet vannføring: Grusutlegg Ripping

15 Variert stryk Typisk gradient: 0,01-0,03 Dominerende substrat: både grus, rullestein og blokk. ingen typisk kulplengde Hydromorfologi Flomfare Tiltak Ofte stabile blokker Og dynamisk sediment imellom Mye skjul og variasjon i mesohabitater og sediment. Relativ stabil struktur Løsmasser i breddene avgjørende om stor erosjonsfare Oversvømmelser Miljøvennlig erosjonssikring ok Sedimentmanagement Grusutlegg Ripping Sideløp

16

17 Jevnt stryk Typisk gradient: 0,01-0,03 Dominerende substrat: grus, rullestein. ingen typisk kulplengde Hydromorfologi Flomfare Tiltak Dynamisk sediment men relativ stabil elveseng Supply limited Sortert Ved rullestein mye skjul Løsmasser i breddene avgjørende om stor erosjonsfare Oversvømmelser Miljøvennlig erosjonssikring delvis ok Sedimentmanagement Grusutlegg Ripping Sideløp

18 Blandet kulp-stryk type Typisk gradient: 0,001-0,015 Dominerende substrat: grus med innslag av rullestein og blokker Typisk kulplengde 5-7 ganger elvebredde Hydromorfologi Flomfare Tiltak Relativ stabile blokker Dynamisk sediment med ustabil elveseng Ofte transport limitert Gode gyteforhold for laksefisk Erosjonsfare Elveløp kan endres ved flom Oversvømmelser Erosjonssikring forandrer vassdraget Sedimentmanagement Sideløp Døde trær Kantvegetasjon Kroksjøer

19 Kulp-stryk type Typisk gradient: 0,001-0,015 Dominerende substrat: grus med innslag av rullestein og blokker Typisk kulplengde 5-7 ganger elvebredde Hydromorfologi Flomfare Tiltak Dynamisk sediment med ustabil elveseng Ofte transport limitert Gode gyteforhold for laksefisk Lite skjul i elvebunn Erosjonsfare Elveløp kan endres ved flom Oversvømmelsesfare Erosjonssikring forandrer vassdraget Sedimentmanagement Sideløp Døde trær Kantvegetasjon Kroksjøer Elveslette

20 Finsediment type Typisk gradient: < 0,001-0,005 Dominerende substrat: fingrus (< 0,8 cm), sand eller finere Typisk kulplengde 5-7 ganger elvebredde Hydromorfologi Flomfare Tiltak Dynamisk sediment med ustabil elveseng Ofte transport limitert Dårlige gyteforhold for laksefisk Lite skjul i elvebunn Vegetasjonsgytere Erosjonsfare Elveløp kan endres ved flom Oversvømmelsesfare Erosjonssikring forandrer vassdraget Elveslette Kroksjøer Sideløp Døde trær Kantvegetasjon

21 To måter å stabilisere elvebunnen Kulp Stryk type delvis blandet med blokker Tradisjonell syvdeterskel med låst elvebunn og finsedimentakkumulering Naturtypisk brekk med nedgravde stein og buner bygget opp av enkeltstein. Massetransport mulig. Justerbar oppstuings-effekt. Leitbild: Blandet kulp stryk type

22 Tre måter å «erosjonssikre» Tradisjonell plastring med glatte flater. I kulp stryk type endres morfologien fullstendig Tilbakesatt erosjonssikring med mer naturtypiske elvebredder og elveseng. Kan være kompromiss i varierte stryk Egendynamisk utvikling innenfor gitte grenser.

23 Flytte en elv - Forsåndåna i Ryfylke Sammen med Forsand Sandkompani og konsulentselskap Dr. Olav Olsen, Naturvernforbundet og NJFF Rogaland Naturtypisk elvemorfologi med : Trinn-kulpsekvens, variert stryk, kulp-stryk-type Egendynamisk utvikling innenfor gitte grenser.

24 april Varighet og kost-nytte av habitattiltak Rapport i begynnelsen av NTNU, NINA, SINTEF & NORCE Restaurering av fluviale prosesser kan fungere varig Effekt av habitattiltak varierer veldig, fra noen måneder til mange årtier Gyteplasser Matre (>16 år), Aurland (>8 år), ungfiskhabitat Dalåa (> 25 år) 120 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Aurlandshallen Jeriko Skresanden Skaim Klekkeri Saurea Oshølen Median

25 Restaurering versus habitattiltak Fluviale prosesser versus vedlikehold Beechie et al. 2010

26 Anbefaling Kartleggig Diagnose Tiltaksanalyse/planlegging 1. Prøv restaurering, inkl. tilhørende fluviale prosesser 2. Hvis 1) ikke lar seg realisere sats på habitattiltak og fiskepassasjer, inkl. drift og vedlikehold.

27 Fysiske miljøtiltak i vassdrag Nytt opplag nå og 2019! Bestilling: Julia.dale@uni.no Google: «tiltakshåndbok»

28 Risiko ved miljøtiltak? Dårlig effekt? Skade? Kunnskap og god praksis Referanse, Leitbild-konsept Kartlegging Diagnose Tiltak Rett skala Restaurering før habitattiltak Vedlikehold Overvåking

29 Vi har de elvene vi fortjener.