Tiltak i vassdrag. Miljøplan for Bognelva. Helhetlig plan. Kanalisert strekning av Bognelvas sett medstrøms ned mot gamle E6

Transkript

1 Tiltak i vassdrag Miljøplan for Bognelva Helhetlig plan Plandato: Saksnr.: Revidert: Vassdragsnr.: 211.8Z Kommune: Alta NVE Region Nord Fylke: Finnmark Postboks 394, 8505 NARVIK Inngrepsnr.: Tlf.: Faks: Kanalisert strekning av Bognelvas sett medstrøms ned mot gamle E6

2 Inngrepsnr: Vassdragsnr: 211.8Z Beskrivelse: Miljøplan for Bognelva Saksbehandler: Knut Aune Hoseth Adm.enhet: RN Sign. Ansvarlig: Aage Josefsen Adm.enhet: RN Sign. Saksnr: Arkiv: Kommune: Fylke: Alta Finnmark Sammendrag: I perioden frem til 90-tallet er nedre deler av Bognelva kanalisert over en strekning på ca 3,5 km. Flomsikringsarbeidene har først og fremst hatt til hensikt å tilrettelegge for jordbruksdrift. Inngrepene i elva har ført til en forringelse av vassdragsmiljøet, og det ligger godt til rette for å bedre forholdene samtidig som flomsikringen ivaretas. Langfjordbotn Jeger- og Fiskerforening tok i 2002 nytt initiativ til gjennomføring av tiltak for å bedre vassdragsmiljøet langs den kanaliserte delen av Bognelva. Det er i ettertid gjennomført flere fellesbefaringer og nye undersøkelser i vassdraget. Denne helhetlige planen for mulige tiltak i Bognelva er utarbeidet av NVE i samarbeid med NJFF-Akershus, Langfjordbotn Jeger- og Fiskerforening, Universitetet i Oslo og Landbrukshøgskolen på Ås. I planen er det foretatt en prioritering av tiltak utfra: De verdier som er beskyttet av, eller interesser som er avhengig av, vassdragsinngrepene Tiltakenes virkning på vassdragsmiljøet og de biotopene langs vassdraget som er avhengig av elvas naturlige dynamikk Jordbruksdriften langs vassdraget Bruken av vassdraget og de elvenære arealene Planbeskrivelsen danner grunnlag for detaljplanlegging samt finansiering av de tiltak som innbefattes av planen og som en senere ønsker å prioritere gjennomføring av. Gjennomføring av prioriterte tiltak vil måtte deles opp i flere utbygningstrinn. Under forutsetning av fullfinansiering kan de første tiltak komme til utførelse i Vassdragets vernestatus: Bognelva er varig vernet mot kraftutbygging i Verneplan 2 for vassdrag. Tiltakets hensikt: Gjennomføring av tiltak i planen vil både bedre vassdragsmiljøet og flomsikkerheten. Tiltakene vil også føre til at vassdraget blir mer attraktivt både for allmennheten og lokalbefolkningen.

3 Nøkkeldata Plandato: Revidert: Kostnadsoverslag: kr inkl mva Lengde totalt : 4 kilometer Inngrepstype: Helhetlig tiltaksplan Antall parseller: 9 tiltak Elveside: Høyre, venstre og bunn. Sikkerhetsklasse: M 3 Stedfesting Punkt Sone UTM - Ø UTM - N Kartblad Vassdragsnr. Kommunenr. N 50 Øvre 34W IV 211.8Z 2012 Midtre 34W III 211.8Z 2012 Nedre 34W III 211.8Z 2012 Tegninger Tegningstype: Oversiktskart 1:50000 Oversiktskart/ØK 1:5000 Kart m/tegning Tegningsnr : Registrering i databasen, Planer Utfylt dato: Kontrollert dato: Registrert dato: Sign. Sign. Sign.

4 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunn for planen Grunnlagsdata Vassdraget og nedbørfeltet Hydrologi Naturtyper og verneverdier Inngrepsstatus Arealbruk og kommuneplaner Fiskebestander og fiske Fagrapporter og undersøkelser fra vassdraget Aktuelle typer av miljøtiltak, generell beskrivelse og virkninger. 14 A Erosjonssikringsanlegg Naturlige elvekanter og erosjonssikringsanlegg 14 Kantvegetasjon og livet i elva 15 Oppsummering, kantvegetasjonen ulike positive effekter og funksjoner 15 Vegetasjonsetablering, prinsipper for utførelse 16 B Flomverk og kanalisering Buner/strømvisere, steinutlegging og terskler 17 C Flomløpssystemer D Sidebekker og sideelver E Tilrettelegging for fiske og friluftsliv F Biotoptiltak i kanaliserte strekninger Planbeskrivelse Prioritering av tiltak og overordnet vurdering av virkninger Generell beskrivelse av aktuelle tiltak Tiltakene er kategorisert i tiltakstypene som er beskrevet i kapittel 3. Tiltakstypebeskrivelsen med virkninger i kapittel 3 danner derfor utgangspunkt for de ulike tiltakene. Denne planen er på et overordnet nivå, og for de fleste tiltak må det derfor utarbeides detaljplaner samt utføres nærmere vurderinger av virkinger og prioritering før tiltakene kan komme til utførelse. 22 Tiltak 1. Mellom bruer, breddeutvidelse og tilrettelegging. Type B og E 23 Tiltak 2. Oladammen, flytte flomsikring høyre bredd. Type B og C 25 Tiltak 3. To løp venstre bredd, kjos og flomløp. Type B og C 27 Tiltak 4. Mikkelveita. Type D 28 Tiltak 5. Beldo, flytting flomsikring. Type B og C 30 Tiltak 6. Gammelt utløp Tverrelva til sving ovnf tiltak 6. Type B og F 31 Tiltak 7. Nedenfor Øverplasselva, kanalisert strekning. Type B og F 32 Tiltak 8. Gammelt utløp Vesterkråelva - Øverplasselva. Type A og F 33 Tiltak 9. Biotoptiltak i kanalisert strekning. Type F Forberedende arbeider og adkomst Massetak og steinbrudd Avsluttende arbeider Kostnadsoverslag og finansiering 36 6 Gjennomføring 37 7 Litteraturliste 37 4

5 1 Innledning 2.1 Bakgrunn for planen Bognelva i Alta har utløp innerst i Langfjorden i Alta kommune, og hovedløpet renner langs Bognelvdalen. Langs de nederste 4 km av Bognelvdalen der elva og dalen flater ut er det spredt bebyggelse og stor jordbruksaktivitet. Elva renner her i retning fra sør mot nord. Bognelva drenerer fra et forholdsvis stort fjellområde sør-vest for Alta, og det er store vårflommer men vanligvis ikke isganger i vassdraget. Elva hadde i naturlig tilstand et svært dynamisk elveløp med aktive sedimentasjons- og erosjonsprosesser. De første planene for erosjonssikring av dyrka mark langs nedre del av Bognelvdalen ble fremmet på 30-tallet. Fra slutten av 30-tallet og frem til begynnelsen av 50-tallet ble det gjennomført i alt 10 parseller med erosjonssikring langs elvas eroderende yttersvinger. Bilde 1 illustrerer den nederste delen av Bognelva på dette tidspunkt. Bildet viser strekningen fra mellom ny og gammel bru og opp til Mikkelbekken (ca 1,2 km). På begynnelsen av 50-tallet er det fortsatt omfattende erosjon langs de nederste 4 km av Bognelva, og som et alternativ til å anlegge erosjonssikringer langs flere elvesvinger fremmer NVE en plan for utretting og kanalisering av elvas nedre deler over en strekning på 2,1 km. Kanaliseringsarbeidet starter i Massene doses opp med bulldozer med en gjennomsnittlig uttrauingsdybde på 0,7 m. Den kanaliserte elva får en bunnbredde på 8 m, sidehelninger på 1:4 og topp fylling blir lagt 3 m over elvebunnen. Elvebreddene langs kanalen erosjonssikres med stein hentet fra en ur på vestsiden av elva. Kanalen blir strømlinjeformet langs hele strekningen, det er få svinger på denne, og den nye elva legges flere steder et godt stykke fra opprinnelig elveløp. Kanaliseringsarbeidene langs denne strekningen gjennomføres i perioden fra 1956 til Bilde 2, som er tatt i 1972, og viser det samme vassdragsutsnittet som bilde 1, illustrerer omfanget av kanaliseringsarbeidet. På midten av 50-tallet gjennomføres også et større vassdragsinngrep av landbruksmyndighetene. For å tilrettelegge for ny jordbruksdrift ledes Tverrelva nå over i Øverplasselva, med den følge at hele den nederste delen av Tverrelva tørrlegges (ca 1,5 km). Tverrelva hadde tidligere utløp i Bognelva ca 2,5 km ovenfor gammelbrua, mens Øverplasselvas utløp ligger ca 1 km lenger oppstrøms. I 1978 var det en stor vårflom i vassdraget, og det oppsto under denne flommen omfattende erosjonsskader på elveforbygninger og langs usikrede elvemeler oppstrøms den kanaliserte strekningen av Bognelva. Det ble tilsvarende skader langs nedre deler av Øverplasselva. Det ble med utgangspunkt i denne flommen utarbeidet plan for både ytterligere kanalisering av Bognelva samt kanalisering av Øverplasselva. Planen som ble utarbeidet i 1979 medførte en forlenging av kanaliseringsanlegget i Bognelva med ca 1 km, samt en kanalisering i Øverplasselva over en strekning på ca 0,6 km. Dette flomsikringsanlegget ble utført i perioden fra 1980 til I perioden frem til 1990 ble det også bygget noen mindre erosjonssikringsanlegg i eroderende yttersvinger i Bognelva ovenfor Øverplasselva. Disse ligger på strekningen mellom Øverplasselva og Vesterkråelva. 5

6 Utløp Mikkelbekken Bilde 1 Utsnitt av Bognelvas nedre deler i 1946, den gamle brua er sprengt og det er etablert en provisorisk bru like nedstrøms denne. Elveløpet er dynamisk med aktive erosjons- og sedimentasjonsprosesser Utløp Mikkelbekken Bilde 2 Utsnitt av Bognelvas nedre deler i 1972, kanaliseringsarbeidene langs den nederste delen av vassdraget er ferdigstilt, og det opprinnelig elveløpet synes enda godt. Elveløpet fremstår som en kanal uten erosjons- eller sedimentasjonsprosesser. Vegvesenet bygde ny E6 langs Langfjorden på begynnelsen av 90-tallet, og i forbindelse med dette prosjektet ble vegtraseen lagt ca 200 m nedenfor den gamle vegkrysningen av Bognelva. I denne forbindelse ble også elvestrekningen mellom ny og gammel E6 kanalisert. 6

7 I perioden frem til 90-tallet er Bognelva som følge av dette kanalisert over en strekning på ca 3,5 km fra ny E6 og opp til Øverplasselva. I tillegg er Øverplasselva kanalisert langs den nederste strekningen (ca 0,6 km) og det er anlagt noen erosjonssikringsanlegg mellom Øverplasselva og Vesterkråelva (strekning på ca 1,5 km). Kanaliseringen av vassdraget fremgår av Figur 1. Figur 1 Flomverk og erosjonssikringsanlegg langs Bognelva 7

8 Bognelva beskrives som ei elv med brukbare forekomster av både sjøørret, sjørøye og laks før kanaliseringsarbeidet, og det er fortsatt bestander av alle disse fiskeslagene i elva. Lakseførende strekning i hovedelva er totalt ca 6,5 km, hvorav 3,5 km eller 55 % er kanalisert. NVE mottok de første henvendelser fra Langfjordbotn og omegn Jeger- og Fiskerforening om at forholdene for laksefisk var kraftig forringet av kanaliseringsarbeidet i Disse følges opp av uttalelser fra Fiskerikonsulenten i Finnmark i 1974 og Som en oppfølging til disse henvendelser ble det kombinert med de siste flomsikringsarbeidene anlagt et par terskler og lagt ut store steiner i elvekanalen som et forsøk på å forbedre miljøet i den kanaliserte strekningen.. Det er dårlig dokumentasjon på hvor og hvordan disse tiltakene ble gjennomført. Det er i ettertid gjennomført nye fiskeundersøkelser som dokumenterer at det fortsatt er både laks, sjøørret og sjørøye i Bognelva. Bestandsstatus for laksefisk i vassdraget er ikke kategorisert av Fylkemannen. Det siste årets kartlegging av biologisk mangfold og verneverdier langs vassdrag dokumenterer at det er betydelige verneverdier langs den kanaliserte strekningen av vassdraget. Det er bare delvis foretatt nydyrking helt frem mot vassdraget, og store deler av tidligere avsnørte elveløp ligger fortsatt intakt. Det er derfor gode muligheter for å bedre vassdragsmiljøet langs den kanaliserte strekningen av vassdraget. Langfjordbotn Jeger- og Fiskerforening tar i 2002 nytt initiativ til gjennomføring av tiltak for å bedre vassdragsmiljøet langs den kanaliserte delen av Bognelva. Høsten 2003 gjennomføres en befaring med deltakelse av B.O. Dønnum (Norges Jeger- og Fiskerforbund - Akershus), J. Colman (Universitetet i Oslo) og Langfjordbotn Jeger- og Fiskerforening. Det utarbeides med utgangspunkt i dette et notat med forslag til fiskeforbedrende tiltak langs vassdraget. NVE inviteres til å ta ansvar for å planlegge biotopjusterende tiltak i vassdraget i februar 2004, og det gjennomføres en befaring med deltakelse fra NVE, Fylkesmannen i Finnmark og Langfjordbotn Jeger- og Fiskerforening i juni Man blir på dette tidspunkt enig om å utarbeide en helhetlig plan for ivaretakelse av vassdragsmiljøet langs vassdraget (med fokus på både fisk, biologisk mangfold, arealbruk, tilrettelegging, flomsikring og vassdragsmiljø generelt). Det ble gjennomført fiskeundersøkelser og oppmålings- samt registreringsarbeid langs vassdraget høsten Kartgrunnlaget langs Bognelva er ikke tilfredsstillende (ØK-kart fra 70-tallet). Vi har skaffet til veie diverse eldre flyfoto over området. Det vil foretas ortofotografering langs Bognelvdalen sommeren 2005, og resultat fra denne fotografering vil gi meget nyttig input for endelig planlegging av aktuelle tiltak. Denne helhetlige planen beskriver mulige tiltak for å bedre vassdragsmiljøet samt ivareta flomsikkerhet langs Bognelva. Grunnlagsdata som danner utgangspunkt for planen er gjengitt i kapittel 2. I kapittel 3 er ulike typer tiltak med overordna beskrivelse og virkninger beskrevet. Det er gitt en generell beskrivelse av mulige tiltak i kapittel 4. Til disse beskrivelsene er det utarbeidet oversiktskart som viser lokaliseringen av tiltakene i kapittel 7. Planen er på overordnet nivå, og det må utarbeides mer detaljerte planer for budsjettering og gjennomføring av enkelte tiltak, mens noen tiltak bør kunne gjennomføres med utgangspunkt i denne planen uten ytterligere planlegging. Det er som del av denne plan utarbeidet retningsgivende kostnadsoverslag for de ulike tiltak i kapittel 5. I kapittel 6 er mulig gjennomføring av tiltakene i planen beskrevet. 8

9 2. Grunnlagsdata. 2.1 Vassdraget og nedbørfeltet Bognelva har vassdragsnr 211.8Z og ligger like nord for fylkesgrensen mellom Troms og Finnmark: Vassdraget har utløp innerst i Langfjorden sør i Alta kommune. Vassdraget ble vernet i verneplan II i Det forlå få opplysninger om vassdraget som grunnlag for vernet. Nedbørfeltet til vassdraget, som er illustrert i Figur 2, er på 88,5 km². Figur 2 Nedbørfeltet til Bognelva Klimaet i området har et kontinentalt preg med svakt humide forhold, og årsmiddelet i området er forholdsvis lavt. Bognelvdalen er et typisk ismodellert U-dalsføre med bratte dalsider og en flat dalbunn. Botnen er forholdsvis bred ved utløpet og snevres gradvis inn etter to-tre kilometer. Dalbunnen har meget slak stigning og etter omtrent 5 kilometer fra utløpet ligger botnen av dalen omtrent på moh. De nedre deler av vassdraget ligger på gunstige steder i den mellomboreale vegetasjonssone opp til moh. Fra omtrent meter over havet, og opp til tregrensen, overtar den nordboreale sone. Omtrent 1/5 av nedslagsfeltet er dekket av skog, som strekker seg fra 9

10 dalbunnen og oppover dalsidene til 400 moh.. Størstedelen av nedslagsfeltet ligger i den alpine sone på moh over tregrensen. Området tilhører Troms submaritime bjørke og furuskogsregion- Lyngen-Alta området (naturgeografisk tilhørighet, Nordiska Ministerrådet 1984). Kvartærgeologi Naturgeografisk har regionen dalfører med U-dals karakter med innslag av smale V-seksjoner. Bogneelva har en kombinasjon av dette der øvre deler av hoveddalføret og sidedalene har V- dalskarakter. Morenelaget er forholdsvis tynt og usammenhengende og øker mot innlandet. I mange dalganger finnes randterasser med store innslag av glasifluvialt materiale. Dalene har også mektigere sedimentlag av glasifluvialt materiale eller marine sedimenter noe som er typisk i botnen av Bognelvdalen som har mektige lag av marine sedimenter. Elveskjæringer viser også spor etter raske massebevegelser. Marine avsetinger forekommer i Bognelvdalen opp til omtrent 70 moh som er den marine grense i området. Denne markerer grensen for landhevingen etter siste istid. Materialet kjennetegnes ved en god sortering og består overveiende av finpartikulære løsmasser. Etter istiden har elver og bekker gravet seg ned i løsmassene rundt vassdraget og transportert og sedimentert disse nedover vassdraget. I de øvre deler av feltet består morenematerialet av en del usammenhengende dekker. Mer mektige og sammenhengende moreneavsetninger forekommer i de øvre områdene. Berggrunn Botnen av Bogneelvdalen og et stykke oppover fjellsidene, særlig mot nord domineres av kalkrike bergarter. Disse består av kalkspatglimmerskifer med lag av kalkstein og dolomitt. Mot høyden på begge sider av dalføret overtar grunnfjellet der granittisk gneis dominerer. De indre delene av feltet består av kvartsandstein med lag av leirskifer. Landskap Den naturgeografiske regioninndelingen som er basert på Nordiske ministerråds rapport, beskriver de generelle landskapsformene innen regionen. Hovedalføret er et klassisk u-dalsføre med flat dalbunn med marine løsmasser. Frodig og mosaikkpreget vegetasjon i dalbunnen og frodige og bratte dalsider. Mot dette landskapet avgrenses ett viddepreget område innover av til dels steile terrasser og fjellkanter. Viddelandskapet er et stort og mykt bølgende landskap, stedvis småkupert i høydelag av meter. Dette kollete landskapet med lange slake skråninger har lavfjell og få kantformer. Innimellom kan rene sletteområder forekomme. Feltet tilhører Fjordbygdene i Finnmark. Dette landskapet har rolige former med flatliggende lag over store deler. Bakover er det brattere skrenter som går over i lange, flate åser. Nordvest i feltets øvre deler har en trekk fra; Gaissene i Finnmark. Dette er lavtliggende sletteområder med vidstrakte landskap og fjerne fjelltopper som gir landskapet størrelse. Ferskvannsøkologi Regionen, som de nedre deler av feltet tilhører, er ferskvannsbiologisk fattig på større innsjøer, men har et variert utvalg av innsjøtyper. Det er store forskjeller innen regionen, og det kan være store forskjeller i ph innenfor små områder. Årsaken ligger i de varierte berggrunnsgeologiske forhold. På grunn av rikere løsmasseavsetninger er ledningsevnen generelt høyere i lavlandet. Regionen har den største artsrikdommen av krepsdyr i Troms og Finnmark, og er også høy sammenlignet med resten av landet. De ferskvannsbiologiske forhold er godt ivaretatt gjennom de ulike verneplanene for vassdrag. Feltet til Bognelva ligger på overgangen til Finnmarks submaritime bjørke og furuskogsregion som er rik på alle typer og størrelser av ferskvatn, og har et høyt antall vannlevende insektsarter selv om artsrikheten i hvert ferskvatn er moderat. De fleste vatn ligger på vidda i høydelagene fra

11 moh. Store løsmasseforekomster fører til ionerikt vatn med stor variasjon i ledningsevne, mens ph er relativ lav. Det er i underkant av 20 vatn i nedbørsfeltet, ingen er større enn 1 km2, og alle ligger mellom 500 og 700 moh. I de indre deler ligger tre mellomstore vatn som er mellom 0,5 og 1 km2. Alle de andre vatnene er små. Vatnene er hovedsakelig næringsfattige. Enkelte vatn i de nedre deler er mer næringsrike på grunn av den rike berggrunnen. Flere vatn har bestander av storvokst ørret eller røye. Naturforhold De nedre deler av vassdraget opp til moh tilhører plantegeografisk stedvis den mellomboreale vegetasjonssone. Fra omtrent meter over havet, og opp til tregrensen, overtar den nordboreale sone. Størstedelen av nedslagsfeltet ligger i den alpine sone over tregrensen. Området tilhører Troms submaritime bjørke og furuskogsregion- Lyngen-Alta området. Bjørk og furuskog dominerer i regionen med gråor-heggeskog i tilknytning til de store elvene. Floraen er rik der det forekommer kalkholdig underlag. Botnen av Bognelvdalen domineres av rikere bjørke og oreskog med høystauder som vitner om næringsrik jord. Skogen er i mosaikk med jordbruksmarker. Langs vassdraget, og stedvis med stor utbredelse forekommer storstammet og rik flommarksoreskog. Det er flere vierarter som istervier, gråvier samt selje, rogn og hegg langs Bognelva. Av høystauder finnes turt, geitrams, mjødurt, vendelrot, skogstorkenebb og ballblom og av gressarter smyle, skogrørkvein og sølvbunke. Det er mye bregner av arten strutseving i flommarksområdene langs elva. Strandengvegetasjonen er godt utviklet ved munningsområdet av vassdraget. Uvanlige vegetasjonstyper inngår i strandengene. Det er også store områder med mudderfjære. Fjellvegetasjonen er dårlig undersøkt, men er trolig rik i de nedre deler av feltet. 2.2 Hydrologi. Store deler av nedbørsfeltet ligger over tregrensen og har relativt stabile vinterforhold. Dette fører til stor avrenning i siste halvdel av juni måned i forbindelse med snøsmeltingen. Vanligvis opptrer alle store flommer i hovedelva om forsommeren. Utover sommeren og høsten er det stort sett avtagende vannføring, og det er sjelden flommer av betydning på denne årstiden. Bognelvas nedbørsfeltet er på 88,5 km². NVE utarbeidet flomberegninger for vassdraget i 1997 i forbindelse med planlegging av en terskel i Bognelva. Denne terskelen var planlagt i planområdet for Miljøplanen (ca 300 m oppstrøms gammelbrua), og flomberegningen kan derfor utnyttes direkte for denne planen. Flomberegningen viser at vårflommene totalt dominerer for registrerte større flommer i vassdraget. I Bognelva er 100-årsflommen beregnet til 58 m³/s mens middelflommen er bergnet til 27 m³/s. Middelvannføringen i juli er ca 7 m³/s, mens middelvannføringen i august, september og oktober er ca 3 m³/s. 2.3 Naturtyper og verneverdier Utløpsområdet Utløpsområdet er vektlagt i Alta kommunes biologisk mangfold kartlegging som en verdifull lokalitet. Det er registrert fugler som sandlo, myrsnipe og polarsnipe. Senere er det registrert flere arter ender og vadefugl i tilknytning til strandengene og mudderbankene i omredet. Det er utbredelse av strandeng som er plantegeografisk interessant på grunn av variert og spesiell sammensetning. Området er meget redusert i verdi på grunn av inngrep som forbygninger mot vassdraget og ny E6. 11

12 Bognelvdalen Bognelvdalen er i sin helhet vektlagt av Alta kommune som et typeområde med lokalt særpreg. Det er registrert krevende arter i fjellsidene som lapprose og rødflangre. Ellers er det blant annet registrert nattfiol. Dalen er viktig sommerbeite for elg. Bognelv flommarksområde Langs Bognelva og spesielt på sørsiden av vassdraget de nederste tre kilometrene er det svært frodig, produktiv og storstammet flommarksoreskog. Til å være så langt nord er skogen vurdert som svært rik og frodig. Den har urskogspreg og har en relativ vid utbredelse langs vassdraget. Dette bør kartlegges nærmere. Det er enkelte sumpige partier, flomløp og åpne vannspeil som øker diversiteten og verdien til lokaliteten. Her er det blant annet registrert flere ender og vadefugl. Flommarksskogen har redusert verdi på grunn av at kanalisering og forbygning av Bognelva har fjernet flompåvirkningen. Verdiene til flommarksområdet bør kartlegges nærmere, og står i sammenheng med eventuell mulighet for å tilbakeføre flomprosessene i området. 2.4 Inngrepsstatus Det er spredt bebyggelse og utstrakt jordbruksvirksomhet langs nedre del av Bognelvdalen. Flomsikringstiltaket som er bygget langs nedre del av elva har tilrettelagt for jordbruksvirksomhet helt inn mot den kanaliserte delen av vassdraget, og det er etter at dette anlegget ble ferdigstilt gjennomført en god del nydyrking ned mot elva. Det er allikevel flere strekninger langs også denne del av elva der det ikke er foretatt nydyrking. Dette gjelder spesielt der terrenget er lavt i forhold til elva. Det er dyrka mark helt inntil flere av de mindre bekkesystemene som har tilløp til elva. Noen av disse bærer preg av å være til dels kraftig forurenset av jordbruksvirksomheten. I utløpsområdet krysser både ny og gammel E6 vassdraget. Vassdraget ble kanalisert ned mot gammel E6 ved kanaliseringsarbeidene som ble avsluttet på 70-tallet og ved bygging av ny E6 på slutten av 80- tallet ble også kanaliseringen av elvestrekningen mellom bruene fullført. På vestsiden av elva går det en vei på ca 2,5 km, og denne veien går ikke ned mot hovedelva. På østsiden av elva går det en vei ca 6 km langs elva, men denne veien går heller ikke helt inn mot elvebreddene. Denne veien krysser Øverplasselva langs den strekning der denne sideelva er kanalisert. Det er ikke kraftlinjer langs vassdraget. 2.5 Arealbruk og kommuneplaner Kommuneplanens arealdel gjeldende for perioden og vedtatt gir føringer for de tiltak som ivaretas av denne plan. Følgende regulering av arealene ligger til grunn for dette: Bognelva er på plankartet avsatt til fellesområde for ferdsel, fiske, natur- og friluftsinteresser (FFNF) og dette gjelder også for den indre del av Langfjorden (ved elvas utløpsområde). Det kan her ikke settes i verk tiltak som er til hinder eller sjenanse for disse interessene. Rikspolitiske Retningslinjer for verna vassdrag (som Bognelva) er innarbeidet i arealplanen. Hele arealet langs Bognelvdalen er definert som LNF-område, og det er ikke avgrenset arealer i planområdet for denne planen der spredt bolig-, fritids- og ervervsbebyggelse er tilltatt. I 100- metersbeltet langs Bognelva er følgende bygge- og anleggstiltak forbudt: Oppføring av ny eller vesentlig utvidelse av eksisterende driftsbygning i landbruket. Forbud mot pbl 86a-tiltak langs vassdrag som spesielt retter seg mot nye, frittliggende bygninger. Når det gjelder mindre utvidelser (påbygg, tilbygg og lignende) på eksisterende bebyggelse bør man være noe fleksibel i praktiseringen av bestemmelsen. Det samme gjelder mindre frittliggende bygg (vedbod, garasje og lignende) som legges i umiddelbar tilknytning 12

13 til eksisterende bebyggelse/tun. På snaufjellet og i 100-metersbeltet er oppføring av ny eller utvidelse av eksisterende fritidsboliger ikke tillatt, med mindre annet fremgår av plankart og bestemmelser (fremgår ikke slike områder langs Bognelva). Tiltak nevnt i pbl 93 a), b), c), f) og i). I LNF området langs Bognelva kan grunn bare deles eller bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold, herunder fare for ras, flom med mer. Ved planlegging og gjennomføring av tiltak skal det gjøres en vurdering av tilgjengeligheten for alle befolkningsgrupper, herunder bevegelseshemmede, orienteringshemmede og miljøhemmede. Et nedlagt massetak ligger inntil den kanaliserte strekningen av Øverplasselva. Massetaket er avsluttet og arrondert, men det er regulert som område for råstoffutvinnning (sjekkes opp, uklare koder på arealplankartet). 2.6 Fiskebestander og fiske Bognelva beskrives som ei elv med brukbare forekomster av både sjøørret, sjørøye og laks før kanaliseringsarbeidet. Det er i ettertid gjennomført nye fiskeundersøkelser både i 1998 og Disse dokumenterer at det fortsatt er både laks, sjøørret og sjørøye i Bognelva, men ungfisktettheten beskrives som lav for alle arter. Det vurderes at kanaliseringen av vassdragets nedre deler har bidratt til dette. Bestandsstatus for laksefisk i vassdraget er ikke kategorisert av Fylkemannen. 2.7 Fagrapporter og undersøkelser fra vassdraget Universitetet i Oslo utarbeidet i 1999 en rapport med fiskeundersøkelser fra den lakseførende strekningen av vassdraget. Rapporten baseres på fiskeundersøkelser utført i 1998 og ble gjennomført for å ta stilling til om det skulle bygges en ny terskel i Bognelva. Undersøkelsen viste lave tettheter av både laks, ørret og røye, og det ble ikke anbefalt å bygge bare en ny terskel i vassdraget for å bedre forholdene for fisk. Denne terskelen ble heller ikke bygget. NJFF Akershus v/ Bjørn Otto Dønnum og Universitetet i Oslo v/ Jonathan Colman gjennomførte en feltbefaring i lag med Langfjordbotn JFF høsten Ved denne befaringen ble dagens situasjon i vassdraget og mulige tiltak for å bedre forholdene for fisk beskrevet. Anbefalingene fra notatet som ble utarbeidet etter denne befaringen (se litteraturliste) er fulgt opp i denne planen. B.O. Dønnum har gitt viderer input til planen gjennom utførte fiskeundersøkelser i Rapporten fra disse undersøkelsene som er presentert i august 2005, se literaturliste, konkluderer som undersøkelsene fra 2004 med at det er lave ungfisktettheter av både laks, sjøørret og sjørøye i Bognelva. Resultatene fra disse undersøkelsene ligger til grunn for anbefalte tiltak i planen. NINA har foretatt en første kartlegging av flommarksbiotopene langs nedre del av Bognelva i 2004, og det konkluderes med at denne flommarksbiotopen er en av de mest vitale og verdifulle i landsdelen. Kartleggingen ble foretatt på et sent tidspunkt i forhold til øvrige flommarksbiotoper i fylket, og området er ikke medtatt i verneplanen for rik løvskog som nå er under ferdigstillelse. 13

14 3. Aktuelle typer av miljøtiltak, generell beskrivelse og virkninger. A Erosjonssikringsanlegg Elveskråninger kan vernes mot erosjon med ulike sikringskonstruksjoner. Den vanligste metoden består i plastring med steinmaterialer i flompåvirket del av elveskråningen. En erosjonssikring er en kunstig anlagt elvekant som gjerne er sammensatt av stor, kantet stein. Denne steinfyllingen, eller elvekanten, har oftest helning 1:1,5 event. 1:2 mot vassdraget. Toppen av steinfyllingen avsluttes over normal flomvannstand om elveskråningen er så høy. Lengden på erosjonssikringsanlegg kan variere fra noen titals meter til flere kilometer. Under bygging av disse konstruksjonene benyttes maskinelt utstyr. Steinen kan være utsprengt fjell eller naturlige store steinblokker. Erosjonssikringen er anlagt mot løsmasser eller fast fjell. Formålet med erosjonssikringen er å hindre at elva skal grave ut løsmasser langs vassdraget under flom. I de nyere sikringene er det lagt et filterlag, (overgangssone av grus), under steinlaget for å redusere faren for skade. De helt siste årene er det påført vekstjordmasser i øvre deler av sikringskonstruksjonen. Dette er med på å gjøre vegetasjonsetableringen hurtigere. Naturlige elvekanter og erosjonssikringsanlegg Elvekantmiljøet i bred forstand er en naturtype som har stort mangfold av biotoper og arter. Den utgjør møtet mellom to naturelementer; land og vann. Slike randsoner eller overgangssoner har som oftest et stort mangfold av levesteder og arter. Når det gjelder randsonen mellom rennende vann og land, elvekanten, så er diversiteten trolig spesielt stor på grunn av den aktive rollen som elvas ulike dynamiske prosesser spiller. Erosjon, sedimentasjon, overflomming og uttørking foregår hele tiden i ulik grad og på ulike måter og skaper en rekke forskjellige habitater som gir en generell stor artsrikdom. Dette gir også levesteder for mange spesialiserte arter. Elvekantene varierer i forhold til hvor erosjonsutsatte de er, løsmassesammensetning og helning slik at de stedvis er blottlagte og stedvis består av frodig sammenhengende vegetasjon. I tillegg er det en sonering av ulike vegetasjonssoner i høyden. Elvekantsonen skaper stor variasjon i landskapsinntrykk. En grønn kantsone gir liv og skjønnhet til landskapet. Kantvegetasjonen har også en erosjons- og flomdempende effekt, samtidig som den bidrar til økt produksjon av bunndyr og fisk i elva. En erosjonssikring bryter med disse linjene, og skiller seg ut i landskapet ved at grov kantet stein som er uten vegetasjon, dominerer bildet. Erosjonssikringene ødelegger den varierte elvekanten og den verdifulle variasjonen i inntrykk. En erosjonssikring hindrer de naturlige prosessene som erosjon og sedimentasjon. På denne måten kan naturtyper eller økosystemer som er avhengige av disse prosessene bli skadelidende.. Elvas gravende krefter kan i stedet bli rettet mot bunnen med bunnsenking som resultat. Hele elvesystemets dynamikk kan bli forrykket på sikt hvis erosjonsikringanleggene er utbredt over store strekninger i et vassdrag. En erosjonssikring uten vegetasjon vil medføre at det blir tilført mindre næring til elva. Dette kan redusere bestanden av oppvoksende fiskeunger i elva. Imidlertid vil den grove steinen i nedre del av sikringen som er under vann, kunne gi ly og skjul for både små og stor fisk. Det er stor forskjell på hvor synlige eller virkningssterkt et erosjonssikringanlegg fremstår. I de øvre deler der vassdragsmiljøet i stor grad har et urørt preg, skal det lite til før et anlegg skiller seg negativt ut som et skjemmende inngrep. De gamle anleggene har naturlig nok mer vegetasjonsdekning og fremstår som mindre synlige. I de aller eldste anleggene ble det også benyttet mindre stein i fyllingene. Disse fremstår av denne grunn som mindre dominerende. 14

15 Kantvegetasjon og livet i elva Miljøet i elvene er sterkt påvirket av omkringliggende fastmarksvegetasjon. Resirkulasjon av organisk materiale, som er vanlig i nesten alle økosystemer, eksisterer i liten grad i rennende vatn. Dersom vi studerer tverrprofiler i elva, kan elveleiet inndeles i to hoveddeler, selve elveløpet og elvebredden. Mens elveløpet oftest står under vatn gjennom hele året, er elvebredden sterkt utsatt for vannstandvekslinger og defineres som området mellom gjennomsnittlig høyeste og laveste vannstand. Storparten av næringstilførselen stammer fra organisk materiale på land som blad, kvister, nedfallstrær, døde dyr etc. Dette faller ned i elva og utnyttes av primærkonsumentene (bunndyr) i elva. Rennende vatn kan derfor betegnes som åpne økosystemer som i stor grad påvirkes av økosystemene på land. Tilførselen av materiale fra land spiller en avgjørende rolle for bunndyrproduksjonen i elva og derigjennom for mengden av fisk som produseres i elva. Fiskens vekst har en viktig energibasis i elvekantvegetasjonens produksjon. Undersøkelser fra større norske elver viser at 75-80% av næringstilførselen kom fra land, resten var elvas egenproduksjon. For mindre elver og bekker omgitt av tett vegetasjon utgjorde elvas egenproduksjon bare 1-2% av den totale energitilførselen. Elvekantvegetasjonen tjener ikke bare som hovedføde for mange bunndyr, men er også viktige for gjennomføring av deres livsløp. Mange arter av vårfluer og knott plasserer eggene sine på bladverk som henger ut over elva. Når eggene klekkes slipper de seg ned i elva. Mange steder der dyrket mark eller beitemark grenser helt ned til elvebredden, kan det være store miljøgevinster å hente ved å etablere en kantsone med trevegetasjon mot elva. Denne vil også fungere som en lesone mot jordene, og kan øke produksjonen på jordbruksmarken, samt redusere eventuell avrenning. Oppsummering, kantvegetasjonen ulike positive effekter og funksjoner Den har en positiv landskapsmessig betydning. Kantvegetasjonen rammer inn vassdraget og lager kontraster og variasjon i vassdragsbildet. Kantvegetasjonen vil skjule, skjerme eller tone ned skjemmende steinfyllinger langs vassdraget. Kantvegetasjonen kan også bedre landskapsbildet mot uheldige virkninger fra tekniske innretninger, veier og bebyggelse. Den er i seg selv en biotop som ofte innehar et stort biologisk mangfold. Blant annet har ore/vierskog langs vann og vassdrag stor betydning for spurvefugl og som beite og skjulområder for vilt. I vannsystemer med vanngjennomstrømming er organisk materiale fra overhengende vegetasjon en viktig næringskilde til organismene i vannsystemet. Kantvegetasjonen fungerer som et lebelte til vassdraget og gir skjul for vanntilknyttet fugl. Den kan være sedimentfelle for tilførte sedimenter fra omgivelsene. Den bremser overflateavrenningen og reduserer materialtransporten. Kantvegetasjonen fungerer som et rensefilter for tilført forurensing (næringssalter), idet vegetasjonen opptar disse og omsetter dem. Den tar opp avrenningsstoffer. Kantvegetasjonen binder jorda og hindrer erosjon. Dette gjelder både direkte erosjon fra hovedelva, men også erosjon fra overflateavrenning og sidebekker i systemet. Den øker dreneringsevnen til jorda da rotsystemer gjør den mer porøs. Dette kan virke inn på fastmarka i en flomsituasjon. En godt utviklet kantvegetasjon med trær av ulik alder bidrar med mye død ved til elva som skaper 15

16 gode leveområder for bunndyr og fisk. Døde trær, store kvister etc som faller ned i elvene bidrar også til at næringen som tilføres elva ikke spyles for raskt ut av systemet. Kantvegetasjonen bidrar også i noen grad til at den energien som er tilgjengelig ved flom spres utover et større område fordi vannet bremses opp i vegetasjonen noe som kan redusere problemer med bl.a. bunngraving. Vegetasjonsetablering, prinsipper for utførelse Litteraturstudier og erfaringer fra tidligere prosjekter av lignende karakter gir følgende retningslinjer for vegetasjonsetablering. Det er viktig å tilføre fint substrat i form av fin sand eller silt som kan binde vatn (og mineraler). Dette er ofte mangelvare i/på erosjonssikringsanleggene. Hvis det er mulig tilføres vekstsubstrat som inneholder organisk materiale. Dette er viktig for hastigheten til veksten, særlig i etableringsfasen. Dersom en har tilført finpartikulært materiale kan det være en fordel å gjødsle med nitrogenholdig kunstgjødsel hvis det ikke er mulig å skaffe til veie vekstjord. Unngå å så med grasfrøblandinger. Dette vil hindre etableringen av stedegne arter og vil utgjøre en fremmed vegetasjonstype langs vassdraget. Hvis en vurderer at det er nødvendig å hurtig etablere et feltsjikt av planter for å hindre utvasking av finstoffer fra elva eller overflateavrenning kan det såes, men da med lav tetthet. Stiklinger samt innplanting av småbusker av or og stedegne vierarter vil fremme vegetasjonsetableringen i stor grad, dette gjelder spesielt busk og tresjiktet. Når det er etablert et delvis dekke av busker vil disse katalysere utviklingen idet de tilfører organisk materiale samtidig som de fungerer som sedimentfeller slik at mineraler og næring vil avsettes. Utslaking av fyllingene og nedknusing av blokksteinen vil gjøre vegetasjonsetableringen mer effektiv. Avrenningen blir langsommere samtidig som finere substrat, ved i større grad å holde på vann og mineraler mer effektivt, vil fungere som sedimentfeller. Selve nedknusingen vil også frigi mineraler til vekstsubstratet. Det er viktig å fokusere på lokale arter for å oppnå en vegetasjonsetablering som er tilpasset miljøforholdene på sikringsanleggene.vegetasjonen langs erosjonsanlegg i Bognelva er langt framskredet, sammenlignet med de fleste andre erosjonssikringsanlegg i Nord Norge. B Flomverk og kanalisering Et flomverk bygges som en langsgående voll. Denne vollen, eller fyllingen, bygges så høy at forventet flomvannstand ikke, eller i begrenset grad, renner over og neddemmer de bakenforliggende områdene. I Nord Norge er det ikke bygd flomverk med tetningskjerner eller pumpesystem. Dette medfører at hydrauliske forhold, elveløpets geometri og fall, flommens størrelse og varighet, samt flomverkenes og grunnens permeabilitet er avgjørende for om, og i tilfelle hvor høyt, vannstanden vil stå på innsiden av flomverkene. Når det bygges flomvoller langs begge elvebreddene og elvas tilgjengelige areal avgrenses (som langs nedre deler av Bognelva) betegner man elvestrekningen som kanalisert. Kanaliseringsanlegg i Nord Norge ble gjerne bygget som tilretteleggingstiltak for jordbruket og med økonomisk bistand fra både NVE og Landbruksmyndighetene. Ved disse anlegg ble gjerne elvas tverrsnitt lagd så lite som mulig 16

17 slik at man kunne dyrke opp mest mulig arealer langs det kanaliserte vassdraget. Vassdragsmiljøet og vassdragets naturlige prosesser ble gjennom dette i svært liten grad ivaretatt ved slike anlegg. I dag bygges det i mindre grad enn tidligere flomverksanlegg, og aldri for å tilrettelegge for jordbruksvirksomhet. De flomverksanlegg som bygges beskytter store verdier, og det tilstrebes for disse anlegg å flytte sikringsanlegget vekk fra elva (mot verdier som skal beskyttes) slik at vassdragsmiljøet blir ivaretatt. Restaurering av flomverksanlegg fokuserer blant annet på å flytte anleggene bort fra elvestrengen slik at hele vassdragsmiljøet med kantsonen og flommarksbiotoper blir liggende på innsiden av anleggene. Flomverk kombineres ofte med erosjonssikring, og kan være en forlengelse av denne. Flomverk og kanalisering låser vassdraget i et fast ensidig løp og strømmønster, og hindrer at elva graver og avsetter løsmasser langs vassdraget, eller at den flommer over elvekanten slik at flate vassdragsnære områder langs vassdraget oversvømmes. Ofte rettes elvesvinger ut, og det er spesielt for gamle sikringsanlegg av denne type gjerne etablert nye elveløp. De gamle elveløpene blir med dette liggende som avsnørte pølsesjøer inntil det kanaliserte vassdraget, og den eneste forbindelsen til vassdraget er gjerne mindre stikkrenner/kulverter. Langs noen vassdrag er disse gamle elveløpene gjenfylt og oppdyrket, mens man i andre vassdrag som i Bognelva fortsatt har flere slike gamle elvesystemer intakte. Flomverk og kanalisering korter inn og begrenser elvetverrsnittet. Dette medfører som regel en betydelig økning av strømhastigheten, spesielt ved flomvannføringer. Ved flomsituasjoner vil strømhastighetene kunne bli så stor at både bunndyr og ungfisk har begrensede skjulmuligheter, med den følge at det kan skje en utspyling av disse nedover i vassdraget, eller som for Bognelva som er kanalisert helt til utløpet, helt ut i sjøen. Skjulmuligheter vil i slike tilfeller være begrenset til hulrom i eller arealet helt inntil steinkledningen i flomverkene. Kanaliseringstiltak medfører også ofte at det blir lange strekninger langs vassdraget med jevn og høy strømhastighet, til forskjell fra et naturlig elvesystem med varierte strømningsforhold med kulp, og strykstrekninger. På sikt kan det oppstå endringer i vassdragets bunnforhold, for eksempel ved senking av bunnen, fordi transporten er økt og avsetningen av løsmasser langs den kanaliserte strekningen reduseres. Jevn og høy strømhastighet fører gjerne til at bunnmaterialet i elva blir homogent der steinstørrelser avhenger av elvas fall, profil og flomforhold. Habitatene i og langs vassdraget blir med dette mindre varierte. Kantvegetasjonen og erosjonskanter blir erstattet med steinfyllinger, og flomverkene medfører at flommarksbiotopene mister kontakten med vassdraget. På sikt gror disse varierte vassdragselementene igjen til ensidig skog eller krattvegetasjon. Andre effekter er reduksjon i tilførsel av næringsstoffer både til vassdraget, og til de vassdragsnære områdene. Dette kan medføre at den produktive kantvegetasjonen av or og vier blir erstattet med tørrere og mindre produktiv vegetasjon (Østdahl et al 1998, Sælthun 2000). Negative virkninger på vassdragsmiljøet er som regel større for inngrepstypen flomverk og kanalisering sammenlignet med erosjonssikringsanlegg, og de samme virkninger og avbøtende tiltak som er opplistet under erosjonssikringsanlegg er aktuelle for flomverk og kanalisering. Buner/strømvisere, steinutlegging og terskler For å stabilisere bratte flomverk og erosjonssikringer samt elvebunnen, kan det etter nøye vurderinger anlegges sikringsbuner eller strømvisere langs/i forkant av fyllingsfoten. Dette er steinrader av stor kantet stein som ligger ut fra fyllingsfot stabilt på skrå mot eller med strømretningen, se Figur 3. Bunenes formål er å lede bunnstrømmen i elva bort fra skråningsfoten samtidig som strømhastigheten bremses. Det oppstår store belastninger i en flomsituasjon, og plassering og tekniske spesifikasjoner må derfor vurderes nøye. I kanaliserte vassdrag vil slike tiltak uten flytting/fjerning av flomverk lede til at elvas hydrauliske tverrsnitt reduseres, noe som vil øke erosjonskreftene på sikringsanleggene 17

18 eller elvebunnen. Elvetverrsnittet bør derfor om mulig økes ved flytting/fjerning av flomverk eller åpning av avstengte flomløp/sideløp kombinert med denne type konstruksjoner i kanaliserte vassdrag. Figur 3 Prinsippskisse for buner anlagt i yttersving. Tiltak for å hindre bunnerosjon kan også bestå i bygging av terskler i elveløpet. Det er mange ulike terskeltyper som bygges i vassdrag, som for eksempel bunnterskler, bassengterskler, sydeterskler og celleterskler. Tersklene vil både kunne hindre bunnerosjon, gi mer variert strømningsbilde og skape kulper. De siste årene bygges terskler i mindre grad enn tidligere som rene biotopjusterende tiltak. Buner, alene eller kombinert med utlegging av stein/steingrupper i elveløpet vil kunne bidra til varierte strømnings- og bunnforhold, samt skape bedre skjulmuligheter og oppvekstforhold for bunndyr, yngel og ungfisk. I tillegg vil slike tiltak kunne gi standplasser for voksen fisk og dermed også etablere nye fiskeplasser. Tiltakene bør om mulig kombineres med flytting/fjerning av flomverk i kanaliserte vassdrag. C Flomløpssystemer Flommarkssystemer kan ha åpne vannspeil der grunnvannspeilet ligger høyt, eksempelvis i forsenkninger i terrenget i gamle avsnørte elveløp eller gamle sideløp/flomløp. Disse vannforekomstene kan betegnes som sumper, dammer eller kroksjøer. I DNs naturtypehåndbok er disse karakterisert som egne naturtyper. I et flommarksområde kan de være et av flere elementer som gir et stort biologisk mangfold. Spesielt kan den vannlevende insektfaunaen vært artsrik med forekomst av mange sjeldne arter i slike vannforekomster. Disse vannforekomstene er ofte næringsrike på grunn av at de ofte er lokalisert til lavere høydelag samtidig som løsmasser i omgivelsene avgir mineralnæring. Den frodige vegetasjon som omgir dem, eller vokser ute i vannet bidrar også til en vesentlig næringstilførsel. På denne måten kan de utgjøre verdifulle oppvekstområder for fiskeunger. Disse kan også flykte inn i disse systemene ved flommer i vassdraget for å finne mer optimale leveforhold for en lengre eller kortere periode. Slike vannforekomster langs elver kan i tillegg være kvartærgeologisk interessante, eller utgjøre interessante elementer som illustrerer aktive elveprosesser. Vannforekomstene bør vurderes høyt som forsknings- og undervisningsobjekter. Flommarkssystemene flommes over av vann under de årlige flommene i vassdragene. Under disse hendelsene får elvas sedimentasjons- og erosjonsprosesser lov til å virke på områdene. Enkelte arealer 18

19 vil sedimenteres igjen andre vil bli blottlagt på grunn av erosjon. I ulik grad settes også området under vann. Vannet kan ledes gjennom forsenkninger i terrenget og danne, eller følge såkalte flomløp. Når vannstanden synker i vassdraget vil vann bli værende igjen inne i flommarken i ulik grad, enkelte arealer vil være permanent vanndekket. Med bakgrunn i disse aktive og dynamiske prosessene vil det skapes en høy diversitet av biotoper og habitater innen flommarken noe som medfører et rikt biologisk mangfold. En rekke artsgrupper er knyttet til slike biotoper. Flomløpene kan også deler av året være viktige oppvekstområder for fiskeunger. De som har stabil vannføring hele sesongen er ekstra viktige eller verdifulle som oppvekstområder. Produksjonen er meget høy siden vannet er omgitt, eller dekket av frodig vegetasjon som gir næring til systemet. Vanntemperaturen i disse systemene vil også som regel være annerledes enn i hovedelva siden flomløpssystemene ofte har betydelig grunnvannsmetning. Temperaturen er ofte som følge av dette vesentlig høyere enn i hovedelva på senhøsten og vinteren. Vegetasjonen gir også gode skjulmuligheter. Flomløpssystemene vil være viktige skjulområder for ungfisk ved flomvannføringer, ettersom vannhastigheten her blir vesentlig lavere enn i hovedløpet. Dersom det etter flommer ikke er forbindelse mellom flomløpssystemene og hovedelva, vil denne fisken ikke kunne returnere til elva. Langs den kanaliserte strekningen av Bognelva ligger dagens elveløp bare delvis i det gamle elveløpet. De gamle elveløpene ligger som tidligere nevnt intakt, men disse er avstengt fra hovedløpet. Disse elveløpene fylles i varierende grad av vann fra hovedelva ved flomvannføring. Dette skjer ved vanngjennomslag gjennom og ikke over flomverkene samt fra lokal avrenning bak flomverkene. Det er ikke direktekontakt mellom dagens elv og de gamle elveløpene med unntak av noen få som har tilløp fra sidebekker der det er anlagt mindre kulverter. Situasjonen er tilsvarende for elvas tidligere sideløp og flomløp. D Sidebekker og sideelver Sidebekker og mindre sideelver til et vassdrag er som oftest verdifulle både som gyteområder for laksefisk, og oppvekstområder for fiskeunger. Sjøørreten bruker ofte sidebekker både som gyte- og oppvekstområder, mens lakseunger ofte utnytter disse systemene kun som oppvekstområder. I vassdrag med både sjørøye og laks/sjøørret fortrenges som regel sjørøya til de deler av vassdraget som er minst næringsrike og har lavest vanntemperatur. Sjørøya gyter ofte i tilknytning til kalde sideelver til hovedelva. Sidebekker og sideelver som har tilløp til nedre del av Bognelva drenerer fra kalkrike bergarter. De er næringsrike, og det er en tett og vital kantvegetasjon langs de delene som ikke ligger direkte i berøring med dyrka mark. Vannføringen vil også være relativt stor og jevn i forhold til nedbørsfeltet. Det er betydelig med løsmasser i nedre del av Bognelvdalen og det kan oppstå stor massetransport i sidebekker og sideelver ved høye vannføringer. Det er relativt få, og spesielt få lengre sidebekker og sideelver til Bognelva som er tilgjengelig for laksefisk. Dette er på grunn av de nære og bratte fjellsidene langs vassdraget som hurtig skaper vandringshinder for voksenfisk, eller fiskeunger. Langs nedre deler av Bognelva er det noen mindre bekker som vurderes å ha et brukbart potensiale som produksjonsområder for laksefisk, noe som bl.a. understøttes av lokale fiskere beretninger om hvordan fisket var om høsten i Bognelva og sidebekkene. Enkelte av disse bekkene synes å ha for lav vannføring ved at de tørker ut om sommeren, mens andre bærer preg av å ha dårlig vannkvalitet som følge av jordbruksavrenning. Sidebekker og sideelver har ofte større massetransport enn hovedelva ved at de drenerer gjennom løsmasser i bratte områder, og i mange tilfeller avlagres massene i samløpsområdet med hovedelva der vannhastigheten avtar. Dette blir dermed en dynamisk del av vassdragsmiljøet der forholdene kan endres mye fra år til år. Gjeldende forvaltningspraksis tilsier at man i sjelden grad gjennomfører tiltak som eks.vis borttrauing av denne massen. 19

20 Flomverk, veier eller andre typer fyllinger langsetter hovedvassdraget kan skape kunstige vandringshinder for fisk som potensielt vil bruke sidebekkene som gyte, oppholds -eller oppvekstområder. Dette kan være forårsaket av flere momenter. Elva eller bekken må nødvendigvis passere veien gjennom en bru eller kulvertløsning. Kulverter kan være for trange eller bratte for å fungere effektivt som vandringspassasjer, og det oppstår ofte et vannsprang nedstrøms kulverten. I slike tilfeller hvor det er et kunstig vandringshinder samtidig som bekken ovenfor hinderet har et oppvekstpotensial er det viktig å utbedre problemet. Det kan være ulike måter å bedre forholdene på. Hvis det er et vannsprang nedstrøms kulverten kan det bygges en eller flere terskler som hever vannstanden her. Hvis kulverten eller passasjen er bratt kan det bygges konstruksjoner inne i denne som skaper en trappeeffekt. I noen tilfeller har man byttet ut kulverten med en større eller lagd en annen type passasje (bru). E Tilrettelegging for fiske og friluftsliv Det er en campingplass i Langfjordbotn, og de besøkende på denne benytter den nederste del av Bognelva og utløpsområdet som tur og rekreasjonsområde. Dagens brukere av den lakseførende strekning av Bognelva har ellers stort sett lokal tilknytning. Øvre del av Bognelvdalen og fjellområdet innenfor dette er et populært tur- og hytteområde, og det er en god del tilreisende som benytter dette. Det er ikke organisert fiske i den lakseførende strekningen av Bognelva, og Langfjordbotn Jeger- og Fiskerforening har til nå ikke utarbeidet driftsplan for fisket. Det foregår allikevel noe fiske langs denne del av vassdraget, og det fanges årlig små mengder av både laks, sjøørret og sjørøye i Bognelva. Tilgjengeligheten og adkomst til elva er god flere steder, men det er ikke utført noen tilretteleggingstiltak for brukerne av vassdraget. Det er ofte naturlig å anlegge tilretteleggingstiltak som del av biotopjusterende tiltak i vassdrag. Eksempel på slike tilretteleggingstiltak er bygging av gapahuker, bål/rasteplasser m.m. For Bognelvas del vil dette være mest naturlig ved elvas utløp samt ved øvre del av lakseførende strekning hvor også parkeringsplassen for fjellvandrerne som skal gå opp til de øvre delene av Bognelvdalen ligger. F Biotoptiltak i kanaliserte strekninger I kanaliserte vassdrag kan det også være aktuelt å gjennomføre biotoptiltak i det kanaliserte elveprofilet uten at dette utvides eller ombygges som nevnt under foregående tiltakstyper. Positive virkninger for vassdragsmiljøet for slike tiltak blir gjerne av lokal karakter, men disse tiltakene bør settes inn i en sammenheng med de andre tiltakene som foreslås gjennomført og vil være viktige supplement. På enkelte strekninger vil det ikke være mulig å få til omfattende tiltak på grunn av dagens arealbruk, og for å forbedre miljøforholdene på slike strekninger er tiltak i elvekanalen eneste mulighet. Aktuelle tiltak er: Utlegging av steingrupper Bygging av terskler av ulike form og funksjon Bygging av strømvisere/buner Graving av nye eller utvidelse av eksisterende kulper Utslaking og revegetering av flomverk Anlegge gruntområder langs elvebreddene som kan fungere som refugier ved høy vannføring Tilføre grupper med død ved (for å simulere nedfallstrær) langs elvebreddene 20

21 4. Planbeskrivelse 4.1 Prioritering av tiltak og overordnet vurdering av virkninger Miljøtilstanden langs nedre del av Bognelva er som nevnt i foregående kapitler forringet av tidligere inngrep. Det er et betydelig potensiale for å bedre miljøtilstanden spesielt langs nedre del av elva, der de negative virkningene av inngrepene er størst. Initiativet for å iverksette arbeidet med en miljøplan for Bognelva var først og fremst begrunnet med et ønske om å bedre forholdene for laksefisk. NVE vurderer at disse forbedringspotensialene er begrenset sammenlignet med mange andre lakseførende vassdrag der vi har vært involvert i helhetlige planer for bedring av vassdragsmiljø som er forringet av tidligere inngrep. NVEs prioriteringskriterier for miljøtiltak i vassdrag innebærer en prioritering av sentrumsnære vassdragsavsnitt med stort forbedringspotensial for allmenne interesser samt viktige biotoper. I verna vassdrag som Bognelva er det viktig å ivareta vassdragets verneverdier, eller om disse er forringet av inngrep, om mulig forbedre eller gjenskape disse. I prosessen med planen for Bognelva har vi blitt oppmerksom på at miljøforbedrende tiltak i dette vassdraget kan ha betydelige positive effekter for viktige flommarksbiotoper. Det er også kartlagt skade på sikringsanlegg som bør prioriteres utbedret for å hindre fremtidige skader. Skadepotensialet er først og fremst dyrka mark, men også infrastruktur. Arealbruken langs vassdraget ligger til rette for at man kan oppnå betydelig forbedringer ved forholdsvis begrensede tiltak. Det vil imidlertid i denne forbindelse være viktig å prioritere de riktige tiltakene, samt gjennomføre tiltak i riktig rekkefølge. Gjennomføring av fysiske tiltak vil også være avhengig av at den fremtidige arealutnyttelsen tilpasses det restaurerte vassdraget samt at jordbruksavrenning begrenses der det er kartlagt at denne skaper negative virkninger. I planen er aktuelle miljøforbedrende tiltak begrenses til den strekning av vassdraget som er berørt av flom- og erosjonssikringsarbeidene. Disse er mest omfattende på strekningen fra Øverplasselva og ned til utløpet, men det er også beskrevet mulige tiltak på tre mindre erosjonssikringstiltak oppstrøms dette. Utbedring av sistnevnte tiltak vurderes å ha lavere prioritet enn de andre tiltakene i planen. Det er i planprosessen fremkommet tilbakemelding om at det er ønskelig å starte utbedringstiltakene nederst i vassdraget, og deretter arbeide seg oppstrøms etter hvert. NVE deler denne vurdering, men vurderer samtidig at virkninger av ulike tiltak, fremtidig skadeutvikling eller fremtidig jordbruksavrenning kan gi andre prioriteringer. Denne planen inkluderer også en beskrivelse av mange aktuelle tiltak, men det er ikke sannsynlig at alle disse tiltakene blir realisert. Ved en etappevis gjennomføring vil en ivareta erfaringer og virkninger av foregående tiltak før anleggsgjennomføringen av kommende tiltak. 21

22 4.2 Generell beskrivelse av aktuelle tiltak Det er på de følgende sider utarbeidet en generell beskrivelse for hvert enkelt tiltak som er fremkommet som mulige utbedringstiltak i planprosessen. Lokaliseringen av tiltakene fremkommer av Figur Figur 4 Oversiktskart med angivelse av aktuelle tiltak. Tiltakene er kategorisert i tiltakstypene som er beskrevet i kapittel 3. Tiltakstypebeskrivelsen med virkninger i kapittel 3 danner derfor utgangspunkt for de ulike tiltakene. Denne planen er på et overordnet nivå, og for de fleste tiltak må det derfor utarbeides detaljplaner samt utføres nærmere vurderinger av virkinger og prioritering før tiltakene kan komme til utførelse. 22

23 Tiltak 1. Mellom bruer, breddeutvidelse og tilrettelegging. Type B og E Flytting av flomverk høyre bredd. Det nye elveløpet blir totalt ca 150 m langt målt i yttersving. Tilrettelegging med info, benker, bålplass og evt gapahuk høyre eller venstre bredd. Kanalisert elveløp sett motstrøms fra nybrua Beskrivelse: Langs høyre bredd ovenfor nybrua vil elveløpet utvides langs en strekning av elva der det i dag er en grunn kulp. Sikringen langs høyre bredd må beholdes for å sikre vegfyllingen på E6. Det er i tillegg aktuelt å legge ut steingrupper i elveløpet nedenfor gammelbrua for å skape et mer variert strømningsbilde. Tilretteleggingstiltakene planlegges etablert langs høyre eller venstre bredd nedenfor gammelbrua. Disse tiltakene inkluderer infotavle og bygging av benker med bord, grillplass samt evt utedo søppelboks og gapahuk. Virkninger: Området er meget synlig sett fra veien. Ved å flytte flomvernet og legge ut steingrupper fjernes noe av det kanaliserte preget til elva mellom ny og gammel E6. Dette vil bedre landskapsbildet ved å gjøre elveløpet, profilet og kantsonen mer variert, naturlig og tiltalende. Det vil etableres en bedre kulp i tidevannssonen, noe som er spesielt gunstig for sjørøye. Det kan imidlertid være ugunstig for den begrensede fiskebestanden i vassdraget at det etableres en god fiskeplass i denne delen av vassdraget. Utvidelsen vil redusere erosjonspåkjenning mot vegfylling og brufundamenter. Det vil bli avlagring av masser fra elva i kulpen og bunnsubstrat og strømningsmønster blir med dette mer variert enn nå. Tilretteleggingstiltakene vil totalt sett være gunstig for den fremtidige bruken av vassdraget. Oppsyn og drift av tilretteleggingstiltak blir utført av Langfjordbotn Jeger og Fiskerforening. 23

24 Fiskeforbedrende tiltak: Elvestrekning mellom bruene sett medstrøms fra gammelbrua 24

25 Tiltak 2. Oladammen, flytte flomsikring høyre bredd. Type B og C Flytting av flomverk fra dagens kanal til gammel elvebredd. Tiltaket kan kombineres med buner og steingrupper i kanalen. Det nye elveløpet blir totalt ca 150 m langt målt i yttersving. Tiltaksområdet ligger langs høyre bredd omtrent midt på den rette kanaliserte strekningen. Beskrivelse: Dette tiltaket går ut på å flytte flomverket til den gamle elvebredden der det delvis ligger et gammelt sikringsanlegg (bygget på 30-tallet). Flomverket kan ikke fjernes helt da det beskytter både dyrka mark og gammel E6 som i dag benyttes som adkomstvei til Bognelvdalen. Det kan bygges små terskler for å styre vannføring inn og ut av det elveløpet som åpnes, men dette er i utgangspunktet ikke planlagt da elva gjennom naturlige prosesser på sikt vil endre situasjonen langs elvetverrsnittet. Like oppstrøms og nedstrøms den strekning der flomverket flyttes kan det bygges et par mindre buner og legges ut steingrupper for å bidra til at en lengre strekning i denne delen av den kanaliserte elva får et variert vassdragsmiljø. Det er i denne forbindelse også aktuelt å etablere grupper med død ved langs elvebreddene. Virkninger: Elvas tverrprofil økes betydelig, og det vil gjenskapes et mer variert vassdragsmiljø. Strømningshastigheten reduseres, strømningsbildet blir mer variert og flomsikkerheten bedres. Det vil bli fremtidig avsetning av grus og sandmateriale i planområdet og det blir med dette et mer variert bunnsubstrat i denne del av elva. Elvas opprinnelige flomprosesser får virke inn på arealer mot vassdraget. Dette vil kunne opprettholde og skape nye flommarksbiotoper som sumpvegetasjon, pøler, dammer, flomløp og elveører. Opprinnelig flommarksvegetasjon og flomutsatt pionervegetasjon vil kunne gjenskapes. 25

26 Fiskeforbedrende tiltak: Bildet til venstre viser Oladammen sett motstrøms fra hovedelva ved flom i mai 2005 mens bildet til høyre viser midtre deler av området sett medstrøms. Her grenser sideløpet mot dyrka mark, og det ligger et gammelt erosjonssikringsanlegg langs høyre bredd. Vannføingen i Oladammen skjer i dag ved tilførsel fra en bekk som tørker ut i løpet av sommeren. Ved flomvannføring og snøsmelting mettes også området av overflateavrenning samt grunnvann. 26

27 Tiltak 3. To løp venstre bredd, kjos og flomløp. Type B og C Åpning av inn- og utløp to steder i flomverk for å oppnå vanngjennomstrømning i tidligere hoved- og sideløp. Ved graving kan forbindelse mellom løpene etableres. De to nye løpene har en total lengde på ca 400 m. Langs denne del av Bognelva beskytter flomverkene dyrka mark og nedenforliggende veiforbindelse. I deler av det gamle elveløpet står det vann, også når det er tørt og lav vannføring i Bognelva Beskrivelse: Det må bygges inn- og utløpskonstruksjoner for å unngå flomskader og styre vanngjennomstrømning i gamle elveløp og flomløp som nå er avstengt fra elva. Innløpskonstruksjonene utformes på en slik måte at en i ettertid kan foreta eventuelle korrigeringer for å øke eller begrense vanntilførselen. Det er aktuelt å plassere steingrupper/buner ved innløpene. Dette vil både heve vannstanden (der denne er senket av kanaliseringen), skape kontrollerte innløpsforhold og bidra til et mer variert strømningsmønster enn i dag. Virkninger: Tiltaket vil ha stor positiv betydning for biologisk mangfold langs Bognelva. Fisk kan utnytte de nye flomløpene som både oppvekstområder og skjulområder under flom. De opprinnelige flommarksbiotopene langs denne del av Bognelva ligger ennå intakte men er avskåret fra vassdraget av flomverket. Ved å føre deler av elva gjennom området ved flom vil flomløp opprettholdes og enkelte flommarksbiotoper gjenskapes. Tiltaket vil også bidra til at vannhusholdningen på flommarksarealene opprettholdes. Om ikke tiltak iverksettes kan hele området gro igjen eller utvikle seg til en mindre produktiv treslagstype. 27

28 Tiltak 4. Mikkelveita. Type D Mikkelveitas nedre løp og utløpet til Bognelva er endret i forbindelse med flomsikringsarbeidet eller nydyrking. Dagens bekkeløp går omtrent som inntegnet på kartet. Mikkelveita ved utløpet til Bognelva ved befaring i juni Beskrivelse: Det ble foretatt fiskeundersøkelser og vurdering av vannkvalitet i Mikkelveita høsten Undersøkelsene tilsier at det bør gjennomføres tiltak for å redusere jordbruksavrenning til bekken. Dette kan forbedres ved tiltak i jordbruket samt etablering av en kantsone mellom bekken og dyrka mark der denne går helt inntil bekken. Flomsikringsanlegget har sperret utløpet, men dette bleforeløpig utbedret i juni Utløpet av Mikkelveita bør åpnes opp mer slik at det blir bedre sammenkobling med hovedelva og enklere vandringsforhold for fisk og bunndyr inn og ut av bekken. Biotoptiltak i selve bekken avventes til vannkvaliteten er tilfredsstillende. Virkninger: Biotoptiltak i Mikkelveita kan redusere forurensning til vassdraget, bedre biologiske forhold og gjenskape oppvekstområder (kanskje også gyteområder) for sjøørretog sjørøye over en strekning på ca 250 m. 28

29 Utfyllende beskrivelse Mikkelveita: 29

30 Tiltak 5. Beldo, flytting flomsikring. Type B og C Dette tiltaket ut på å flytte flomverket fra dagens kanal til gammel elvebredd mot dyrka mark. Det er en dam i nedre del av flommarksområdet, og det vil opprettes kontakt mellom denne og elva. Tiltaket vil reetablere et dynamisk elvemiljø over en strekning på totalt ca 200 m. Flomverket beskytter store arealer med dyrka mark. Flomfyllingen planlegges flyttet langs kanten av dyrka marka, og det gamle elveløpet inne i skogklyngen vil gjennom tiltaket igjen få vanntilførsel. Elva går i dag rett fram. Beskrivelse: Tiltaket vil som tiltak nr 1 og 2 gjenskape et mer naturlig vassdragsmiljø ved at elveløpet utvides og varierte strømningsmønster og vannhastigheter etableres. Det ligger som for tiltak nr 2 også her en gammel elveforbygning langs yttersvingen av det gamle elveløpet. Det vurderes ikke nødvendig å anlegge konstruksjoner i elveløpet for å styre vannføringen her, elvas dynamikk bør i fremtiden få utvikle vassdragsavsnittet. Virkninger: Positive virkninger er store. Ved økning av elvas tverrsnitt gjenskapes naturlige vassdragsprosesser omtrent midt på den strekningen av vassdraget som er mest berørt av kanaliseringsarbeidet. Strømningshastigheten reduseres, strømningsbildet blir mer variert og flomsikkerheten bedres. Det vil bli fremtidig avsetning av grus og sandmateriale i den nye elvesvingen og det blir med dette et mer variert bunnsubstrat i denne del av elva. Tiltaket er gunstig for biologisk mangfold ved at flomprosessene får virke på hele arealene. Elveører, biotoper og primærsamfunn av vegetasjon vil kunne gjenskapes som en del av det dynamiske vassdragsavsnittet. Virkninger er nærmere beskrevet under tiltak nr 2. 30

31 Tiltak 6. Gammelt utløp Tverrelva til sving ovnf tiltak 6. Type B og F Langs denne strekningen av Bognelva har elva et noe mer variert elveløp og den har stedvis enda større fall enn lenger ned. Det er her noen høye elvemeler, men det er allikevel anlagt flomfyllinger og ikke erosjonssikringsanlegg. Flomverkene i dette området bygget med større stein, og de er mer sterile enn flomverksanlegg lenger ned i elva. Det er flere steder skader på sikringsanleggene, og disse beskytter store arealer med dyrka mark. Bognelva sett medstrøms ved utløpet av Korselva. Beskrivelse: Det er på sikt behov for vedlikehold av sikringsanleggene langs denne delen av Bognelva, og disse utbedringer kan kombineres med tiltak for å bedre vassdragsmiljøet. Mulige tiltak innebærer utslaking av helningen på sikringsanleggene og mindre flytting av disse, samt supplering med stein der nødvendig. Det er også aktuelt å plassere steingrupper i elveløpet for å skape et mer variert vassdragsmiljø. Virkninger: Tiltak kan både bedre sikkerhet mot skade som følge av flom og skred samt bedre vassdragsmiljøet. Korrigering av flomverkenes plassering langs elva vil gi et mer variert strømningstverrsnitt. Utlegging av steingrupper vil gi variasjon i strømningsbildet samt forsterke eksisterende kulper. En miljømessig utbedring/oppgradering av anlagte steinfyllinger langs elva vil bedre landskapsbildet. 31

32 Tiltak 7. Nedenfor Øverplasselva, kanalisert strekning. Type B og F Bognelva har langs denne strekning som langs strekningen for tiltak nr 6 et noe mer variert elveløp og den har stedvis enda større fall enn lenger ned. Erosjonssikringsanleggene er bygget med større stein, og de er mer sterile enn flomverksanlegg lenger ned i elva. Det er flere steder skader på sikringsanleggene som beskytter dyrka mark. Beskrivelse: Det er på sikt behov for vedlikehold av sikringsanleggene også langs denne delen av Bognelva. Disse utbedringer kan kombineres med tiltak for å bedre vassdragsmiljøet. Mulige tiltak innebærer utslaking av helningen på sikringsanleggene og mindre flytting av disse, samt supplering med stein der nødvendig. Det er også aktuelt å plassere steingrupper i elveløpet. Virkninger:. Tiltak kan både bedre sikkerhet mot skade som følge av flom samt bedre vassdragsmiljøet. Korrigering av sikringsanleggenes plassering langs elva vil gi et mer variert strømningstverrsnitt. Utlegging av steingrupper vil gi variasjon i strømningsbildet samt forsterke eksisterende kulper. En miljømessig utbedring/oppgradering av anlagte steinfyllinger langs elva vil bedre landskapsbildet. 32

33 Tiltak 8. Gammelt utløp Vesterkråelva - Øverplasselva. Type A og F Det er bygget tre erosjonssikringsanlegg for å beskytte dyrka mark langs denne delen av Bognelva. Anleggene ble skadet ved en stor flom i 1993, og det ble foretatt forsterking av anleggene i Avsatte masser i bunnen av elva ble doset opp langs elvebredden, delvis over gamle erosjonssikringsanlegg av sprengt stein. Sikringsanleggene beskytter dyrka mark. Beskrivelse: Det kan gjennomføres tiltak for å gjenskape et mer naturlig vassdragsmiljø uten at flomsikkerheten reduseres. Vegetasjonsmaterial fra nærliggende terreng bak sikringsanleggene kan løftes over øvre nivå på sikringsanleggene for å tilrettelegge for vegetasjonsetablering. Kurvaturen på elvebredden kan gjøres mer variert og det er mulig å legge ut noen steingrupper i elveløpet for å gjenskape et mer naturlig vassdragsmiljø. Virkninger: Miljøtiltak kan skape et mer naturlig vassdragsmiljø. Erosjonssikringsanleggene er bygget på steder der det naturlig avsettes materiale ved storflommer, og det vil også ved fremtidige storflommer i Bognelva avsettes masser her. Korrigering av flomverkenes plassering langs elva kan gi et mer variert strømningstverrsnitt. Utlegging av steingrupper kan både gi variasjon i strømningsbildet og forsterke eksisterende kulper. En miljømessig utbedring/oppgradering av anlagte steinfyllinger langs elva vil bedre landskapsbildet. Eventuelle fremtidige vedlikeholdsarbeider bør utføres med en bedre miljømessig tilpasning enn tidligere. 33

34 Tiltak 9. Biotoptiltak i kanalisert strekning. Type F Beskrivelse: Langs den kanaliserte elvestrekningen er det i dag enkeltvis lagt ut noen større steiner. Det er også lagt ut tre steingrupper som danner mindre terskler. Elvebunnen er for øvrig langs disse strekningene sterile og strømningsmønsteret likartet og lite variert. For å bedre forholdene er det langs enkelte parseller aktuelt å foreta en mindre flytting/utvidelse av flomfyllingene. Disse tiltakene kombineres med utlegging av steingrupper, buner og evt utlegging av stein slik at det blir terskelvirkning. Lokalisering av de elvestrekninger der slike tiltak prioriteres vil fastsettes endelig gjennom detaljplanlegging. Foreløpig forslag til lokalisering er angitt i Figur 4. Virkninger: Steinene som er lagt ut enkeltvis gir liten effekt til annet enn som standplasser for fisk ved fiskeoppgang. Utført elfiske i 2004 bekrefter dette siden det var lite ungfisk ved de store steinene selv om det tilsynelatende var gode forhold for yngel her. De nye tiltakene vil gi et mer variert strømningsbilde og bidra til en mer naturlig veksling mellom strykstrekninger og mer stilleflytende strekninger. Dette vil også bidra til et mer variert bunnsubstrat. Tiltakene vil ikke påvirke vannføringskapasiteten på en slik måte at det vil oppstå flomproblem. 34