Arbeidsglede, jobbengasjement, nærvær: hvordan kan det fremmes? Førsteamanuensis Hege F. Vinje Institutt for helsefremmende arbeid, mars 2013
|
|
- Svein-Erik Borge
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Arbeidsglede, jobbengasjement, nærvær: hvordan kan det fremmes? Førsteamanuensis Hege F. Vinje Institutt for helsefremmende arbeid, mars 2013
2 Undring - Arbeidsglede er for meg. Hege F. Vinje, mars 2013
3 Arbeidsglede - har verdi utover lønn og materielle goder. Det er arbeidet i seg selv som er viktig (Spilling 1955, Sørensen 2003, Velten 2003, Vinje 2007, Ravn 2008, Vinje & Ausland 2012)
4 Å studere det helsebringende og robuste arbeidslivet Hvordan kan vi stimulere og beskytte glede og vitalitet i arbeidet? Forhold av betydning for nærvær Helsefremmende kollegafellesskap, ledelse og seniorperiode
5 salutogenese Hva er det som bringer helse? Hva gjør oss sterke? Hva gjør oss sunne? Hvilke forhold setter oss bedre i stand til å mestre under stress? Hva gjør dette til et godt sted å være? Hvem står godt, hvorfor, hva kan vi lære?
6 Menneskelige tilstand Vi er: Sårbare, Skjøre, Utfordret, Stresset Beskytte, forebygge, behandle, rehabilitere Men vi er også: Sterke, Fulle av ressurser, Kompetente, Motstandsdyktige, Robuste Oppmuntre, myndiggjøre, sette i stand til, engasjere
7 For å fremme helse må den salutogene orientering komplementere den patogene (WHO: Ottawacharteret 1986) SALUTOGENE ORIENTERING 1. Grunnprinsipp: heterostase 2. Helse som kontinuum 3. Personens historie 4. Helsefremmende faktorer 5. En rehabilitering av stressfaktorer i den menneskelige tilværelse 6. Aktiv tilpasning PATOGENE ORIENTERING 1. Grunnprinsipp: homøostase 2. Helse/sykdom som dikotomi 3. Personens sykdom/diagnose 4. Risikofaktorer 5. Stress bør unngås 6. Søke mirakelkuren
8 Helse forstås som ressurs i hverdagslivet og ikke som selve målet med å leve. Helse forstås som å ha overskudd til å håndtere hverdagens krav (Hjort, 1994). Å ha god helse innebærer evnen til tilpasning og mestringskapasitet knyttet til emosjonelle, sosiale, fysiske utfordringer til tross for kroniske plager (Huber et al., 2011).
9 Hvor er din plassering på linjene, er det kanskje en bevegelse og i hvilken retning? Ikke engasjert/liten glede svært engasjert/stor glede veldig sliten ikke sliten
10 Hva fyller mest i løpet av en uke? glede slitenhet travelhet velvære nedtrykthet energi resignasjon frustrasjon irritabilitet balanse ro annet?
11 Vi må se litt på utbrenthet En tilstand av: emosjonell utmattelse, kynisme og distansering samt nedsatt effektivitet Som følge av opplevelsen av kronisk jobbstress (Leiter & Maslach 2004, Roness & Matthiesen 2002) Utbrenthet som prosess: fra følelser av involvering, entusiasme og ønske om å prestere til følelser av å være desillusjonert og nedfor og å være i en depresjonslignende tilstand (Hallsten 1993, Pines 1993) Utbrenthet som resultat av mislykkede forsøk på å finne eksistensiell betydning meningsfullhet gjennom jobben (Pines 2003)
12 Forskningen heller mot å forstå utbrenthet og engasjement som to ulike begrep Fordi en medarbeider som opplever lav grad av utbrenthet behøver ikke å oppleve høyt engasjement Og en medarbeider som er engasjert behøver ikke samtidig oppleve lav grad av utbrenthet (Schaufeli et al. 2001)
13 Mye brukt definisjon på jobbengasjement a positive, fulfilling, work-related state of mind that is characterized by vigor, dedication and absorption En vedvarende og gjennomtrengende tilstand: Vigor: høyt energinivå, mental motstandskraft, vilje til å bruke krefter, tålmodighet og pågåenhet ved vanskeligheter Dedication: sterkt involvert, opplevelse av betydning, entusiasme, inspirasjon, stolthet, utfordring Absorption: fullstendig konsentrert, glad og hengitt til arbeidet, tiden går fort, vanskeligheter med å rive seg løs (Schaufeli et al. 2001, 74)
14 Men hva med verdidrevne fag og profesjoner? Jobbengasjement bestående av fenomenene: - Arbeidsglede - Vitalitet - Opplevelsen av å være på rett sted (kall?) Er denne opplevelsen fremmende for helsen?
15 «Thriving Despite Adversity: Job Engagement and Self-care among Community Nurses»
16 Mening, glede vitalitet (ønske om å beskytte disse) Selvtoningsmodellen Jobbengasjement Indre drivende rettethet Match mellom det som driver og jobben introspeksjon sensibilitet refleksjon Trigger: aktiv mestring handling Pliktfølelse ansvarsfølelse høye krav til seg selv og andre Overbelastning Moralsk stress Utmattelse Utbretthet (ønske om å unngå dette) Referanse: Vinje, H.F. & Mittelmark, M.B. (2006) Deflecting the path to burnout among community health nurses: How the effective practice of self-care renews job engagement. The International Journal for Mental Health Promotion. Vol Hege 8 F. (4), Vinje, pp mars (Modellen er oversatt til norsk)
17 Hva er det som driver? Å kunne bidra Samfunnsnytten Opplevelsen av å være betydningsfull Å gjøre en forskjell både i egne og andres øyne Å oppleve anerkjennelse både fra seg selv og fra andre Gleden over å arbeide sammen med andre som tror på noe av det samme som en selv (Vinje 2007, Vinje & Ausland 2012)
18 arbeidet mitt, det vil si det jeg gir størst oppmerksomhet i livet må oppleves meningsfullt, dette handler om verdier og virkeliggjøring av verdier... livet handler om å bidra positivt i andre menneskers liv og å være til nytte utover seg selv. (sitat fra deltager i Vinje 2007)
19 Indre driv eller kall? Kall? Er ikke det håpløst umoderne? en indre trang; eller livsoppgave, a strong urge towards a particular way of life or career, a strong feeling of suitability for a particular career or occupation (Definisjoner fra Kunnskapsforlagets blå språk og ordbokstjeneste og Concise Oxford English Dictionary,
20 Andre ord for kall growing into authentic selfhood sense of vocation higher purpose urge purpose in life
21 Samlet sett ser det ut til å handle om - personlig identitet autentisitet å søke det optimale uttrykk for sitt potensial å følge sitt kall eller hensikt i livet kan være knyttet til helsefremmende fordeler for personen som gjør det
22 En mulighet for at kallet kan være et kjennetegn ved det menneskelige? å kunne forbinde sin indre drivkraft med et virke som kommer andre mennesker i møte, og som kalles frem av den Andres appell eller fordring i møtet kallet blir da noe grunnleggende og allment som kan prege personer uavhengig av yrker (Martinsen 2000) Dette vil i så fall kreve en nysgjerrighet over eksistensen
23 Eksistensiell nysgjerrighet Å merke hva som driver meg Å kjenne mine kjerneverdier Å finne fram til i hvilket arbeid, profesjon, og arbeidssted kan disse virkeliggjøres At det er et samsvar mellom personlige og faglige verdier, samt å ha kolleger som tror på noe av det samme
24 To hovedstrategier for å unngå slitenhet og utbrenthet Symptomer på utbrenthet trigget omfattende introspeksjon, og utvikling av sensibilitet og refleksjon, som førte til aktiv mestring, unngåelse av utbrenthet og styrking av jobbengasjement Den aktive mestringen foregikk, enkelt sagt, på en av to måter (eller på begge): Redusere de høye kravene til seg selv og andre Modifisere arbeidsbetingelsene eller endre jobb Gleden som barometer
25 Lokale mestringsstrategier a) Vinje, H. F., & Mittelmark, M. (2006): 1. Å jobbe for å bli en realistisk idealist 2. Sørge for stillhet og tilbaketrukken ro 3. Å løse følelsesmessige problemstillinger 4. Jobben kan ikke være den eneste selvdefinerende rollen 5. Å lære av erfaringer 6. Evne og vilje til å gjøre forandringer Bakibinga, P., Vinje, H. F & Mittelmark, M. B. (2012): Positive: 1. Sharing experiences and acting professionally 2. Trusting in God s providence 3. Engaging in other enjoyable activities 4. Letting go 5. Guarding against workplace hazards 6. Preserving quiet time 7. Adapting based on experiences 8. Clearly separating work from personal life Negative: 9. Resignation
26 Lokale mestringsstrategier b) Sosialarbeidere i rusfeltet i Norge (Soggiu 2011) 1. Drevet av verdier, arbeidet må gi mening 2. Opprettholder arbeidsglede ved å ha innsikt om at klientene er individer med de samme eksistensielle utfordringer som dem selv, men med en egen indre logikk for sine livsprosjekt 3. Tid til felles undring for større forståelse for livet og felles eksistens 4. Tilbakelent i forhold til alltid å skulle «hjelpe» og å kreve rusfrihet 5. Tillater seg å like, og å føle kjærlighet til klientene 6. Veiledning spesielt i forhold til eksistensielt perspektiv i forståelsen av klienters atferd 7. Ønsker lange samtaler på arbeidsplassen om arbeidsglede, verdier, mening
27 Bakibinga, P., Vinje, H. F & Mittelmark, M. B. (2012). Self-tuning for job engagement: Ugandan nurses self-care strategies in coping with work stress. International Journal for Mental Health Promotion, 14 (1), Selvtoning er en prosess som involverer introspeksjon, sensibilitet og refleksjon som muliggjør at sykepleiere kan mestre stress og gjenvinne sitt jobbengasjement. Selvtoning er en bevisst, vanemessig praksis; en vedvarende vurdering av ens velvære og av hvordan velvære kan beskyttes og fremmes
28 Selvtoning handler om å ha oppmerksomhet i forhold til seg selv og sin situasjon, og vilje og evne til å handle for å ta vare på det gode engasjementet Det er en helsefremmende aktivitet som foregår på et Følelsesplan Et viljeplan Et tankeplan (Vinje & Mittelmark 2006, Vinje 2007, Bakibinga, Vinje, Mittelmark, 2012)
29 det som kommer i spill ved selvtoning Sårbarhet Oppmerksomt nærvær Aksept Mot
30 Sentrale poeng Jobbengasjement er en meningsdrevet prosess Oppbyggende og nedbrytende prosesser eksisterer side om side Obs idealistisk sårbarhet, søk posisjonen realistisk idealist
31 Nærvær og velvære i arbeidslivet Hvordan kan vi stimulere og beskytte glede og vitalitet i arbeidet? Hvilke forhold har betydning for nærvær? Hvilke forhold stimulerer god alderssammensetning i arbeidslivet?
32 Definisjon Velvære «Velvære i arbeidslivet er å ha det godt, og å ha gode følelser og gode vurderinger av sitt arbeidsliv» (Vinje & Ausland 2012 c) Velvære er her synonymt med Næss og kollegers (2001) forståelse av livskvalitet som opplevelseskvalitet og et rent subjektivt begrep.
33 Definisjon Salutogent nærvær «Det salutogene nærværet er det nærværet som kjennes godt og som stimulerer prosesser som fremmer velvære og opplevelsen av et godt arbeidsliv» (Vinje & Ausland, 2012 b).
34 Aktuelle forståelser av nærvær I samfunnsdebatten Unyansert bruk av begrepene fravær og nærvær Komplekst valg om nærvær/fravær Et mer helhetlig begrep vokser fram sykenærvær (NFR, 2009) presenteeism (Johns, 2010) sykenærvær, nærværspress, fraværsmestring og langtidsfriskhet (Saksvik, et al., 2011) mestringsnærvær (Geving, Torp, Hagen, & Vinje, 2011) Nærvær som en måte å forholde seg på, og ta vare på seg selv (de Vibe, Bjørndal, Tipton, Hammerstrøm, & Kowalski, 2012, Vinje & Mittelmark, 2006, Bakibinga, Vinje & Mittelmark 2012) Nærvær som en måte å være sammen på for å skape god tjenestekvalitet (Scharmer, 2007; Senge, Scharmer, Jaworski, & Flowers, 2005) Nærvær som personlig engasjement og psykologisk nærvær (Kahn, 1990, 1992)
35 Nærvær er komplekst, helhetlig og mer enn en friskmelding fra legen å bidra med sitt nærvær mentalt og sosialt, og å gi av seg selv inn i fellesskapet. nærvær er også eksistensielt i betydningen av at det å bruke ressursene sine til nytte for andre gir dyp glede og mening.
36 Fundamentet for salutogent nærvær i lederskap OG i kollegafellesskap Nytte: bidra med god tjenestekvalitet «den arbeidsgleden det er å kunne gi det å kunne få lov å være til for andre» glede mestring ville hverandre vel
37 Glede, mestring, nytte Jeg gleder meg til å gå på jobben, det er godt å være på jobben! «Jeg er ikke lenger usikker på hva jeg kan, og jeg vet at det jeg kan, det trengs.» «Jeg vil gjerne fortsette å jobbe fordi jeg merker at det jeg gjør er nyttig jeg vil gjerne fortsette å oppleve at jeg har noe å bidra med jobben min må oppleves meningsfull, ellers kan jeg likegodt finne noe annet å gjøre»
38 Å ville hverandre vel «Det å være en del av et miljø hvor jeg vet at folk vil meg vel, det er godt, det er en god opplevelse, og det går på alle disse tingene her om respekt, åpenhet, raushet, forståelse, romslighet og å klare å formidle det at jeg vil deg vel».
39 Salutogent nærvær i lederskap «Det er mitt blikk som er avgjørende, jeg vil se, forstå, og hjelpe medarbeideren til å blomstre» «Jeg tror det ligger i min enkle filosofi som leder, at har mine medarbeidere det bra, så leverer vi en kjempegod tjeneste til pasientene»
40 Den lette gleden «Jeg har veldig hyggelige kolleger med mye humor jeg setter utrolig stor pris på at vi har mye humor. Vi kan le så vi rister og det er utrolig godt... Så hvis jeg tenker på jobben min så tenker jeg alltid at jøss det er jo morsomt å være der. Der er ikke alt altså, men arbeidsoppgavene mine er jo kjempetriste noen ganger, men her inne er det sånn veldig lett stemning, det er lette folk det betyr jo absolutt alt (i forhold til å ha lyst til å jobbe)» Humor, moro, hygge Balanserer alvoret og tyngden i arbeidet
41 Den dype gleden «Jeg har stor arbeidsglede, og det tenker jeg veldig mye på at jeg har, stor arbeidsglede. Jeg gleder meg hver dag til å gå på jobben, tror ikke jeg har grua meg en eneste dag» Sitter i ryggmargen. Kommer av å mestre og å være god på faget sitt Kommer av opplevelsen av å være nyttig for samfunnet, jeg gjør en forskjell. Kommer av at arbeidet kjennes meningsfullt. Kommer av opplevelsen av å arbeide godt sammen med andre for å skape en god tjeneste det er behov for.
42 Kombinasjonen av den lette og den dype gleden skaper en stemning som sitter i veggene
43 Studien (Vinje & Ausland 2012) viser at salutogent nærvær - handler om opplevelser av mestring, nytte, glede og å ville hverandre vel. Det salutogene nærværet er dermed mer enn fysisk tilstedeværelse, det er også mentalt, sosialt og eksistensielt.
44 Studien (Vinje & Ausland 2012)viser at arbeidsrelatert velvære kan beskrives som: følelsen av at arbeidet gir glede, og å ha vurderinger av å mestre og å ha et verdifullt og nyttig bidrag i samfunnet. Når arbeidet oppleves meningsfullt og utviklende beskrives en slags «jeg-er-på-plass-i-meg-selv-het» i selve nærværet på jobben. under slike forutsetninger stimuleres lysten til å fortsette å tilby sine ressurser til arbeidsplassen.
45 Takk for meg, og riktig god påske!
46 Referanseliste Antonovsky, A. (2000). Helbredets Mysterium. København: Hans Reitzels Forlag. Antonovsky, A. (1979). Health, stress, and coping. San Francisco: Jossey-Bass. Antonovsky, A. (1987). Unraveling the mystery of health : how people manage stress and stay well. San Francisco: Jossey-Bass. Ausland, L. H., & Vinje, H. F. (2010). Når det tause får ord på seg. Etiske overveielser i et forskningsprosjekt om nærvær. In J. K. Hummelvoll, Andvig, E., Lyberg, A. (red) (Ed.), Etiske utfordringer i praksisnær forskning. Oslo: Gyldendal Akademiske. Bakibinga, P., Vinje, H. F & Mittelmark, M. B. (2012). Factors contributing to job engagement in Ugandan nurses and midwives. ISRN Public Health. vol. 2012, Article ID , 9 pages, doi: /2012/ de Vibe, M. (2006). Stressmestring arbeidshefte. Stiftelsen GRUK, Gruppe for kvalitetsutvikling i sosial- og helsetjenesten. Rapport Ekenvall,L., Nise, G., Petterson, I-L., Svartengren, M. (2008). Hälsa ock framtid ett forskningsprosjekt om långtidsfriska företag, delstudie 3. Stockholm, Karolinska Institutet Gamperiene, M., Bull, H. (2006). Jakten på de gode modeller: Inkludering av funksjonshemmende i det Europeiske arbeidslivet (Internett). Tilgjengelig fra Hallsten, L. (1993). Burning out: a framework. In W. B. Schaufeli, Maslach, C., Marek, T. (Ed.), Professional burnout: Recent developments in theory and practice (pp ). London: Taylor and Francis. Hansson, A. (2004). Hälsopromotion i arbeitslivet. Lund: Studentlitteratur Hansson, A. (2010). Salutogent ledarskap: för hälsosam framgång. Stockholm: Fortbildning AB Kahn, W.A., (1990). Psychological conditions of personal engagement and disengagement at work. Academy of Management Journal 33 (4), Kahn, W.A. (1992). To be fully there: psychological presence at work. Human Relations. 45 (4),
47 Maslach, C. (2003). Burnout: The Cost of Caring. Cambridge, MA: Malor Books. Maslach, C., & Goldberg, J. (1998). Prevention of burnout: New Perspectives. Applied and Preventive Psychology, 7, Maslach, C., & Leiter, M. P. (1997). The truth about burnout. San Francisco, CA. : Jossey-Bass, Inc. Maslach, C., Schaufeli, W. B., & Leiter, M. P. (2001). Job burnout. Annual Review of Psychology, 52, Martinsen, K. (2000). Øye og Kallet. Bergen: Fagbokforlaget. Spilling, G. (1955). Arbeidsglede. Samtiden- Tidskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål, 64(1), May, D.R., Gilson, R.L., Harter, L.M. (2004). The psychological conditions of meaningfulness, safety and availability and the engagement of the human spirit at work. Journal of Occupational and Organizational Psychology. 77 (1), Næss, S., Mastekaasa, A., Moum, T., & Sørensen, T. (2001). Livskvalitet som psykisk velvære. Oslo: NOVA Rapport 3/2001. Pines, A. M. (1993). Burnout: An existential perspective. In W. B. Schaufeli, Maslach, C., Marek, T. (Ed.), Professional burnout: Recent developments in theory and research (pp ). Washington, DC: Taylor and Francis Richardsen, A. M. (2002). Fra utbrenthet til jobbengasjement: hvordan oppnå økt vitalitet, entusiasme og fordypelse i arbeidet In A. Roness, Matthiesen, S. B. (Ed.), Utbrent. Krevende jobber gode liv. Bergen: Fagbokforlaget. Roness, A., & Matthiesen, S. B. (2002). Utbrent. Krevende jobber gode liv. Bergen: Fagbokforlaget
48 Schaufeli, W. B., Salanova, M., Gonzàles-Romà, & Bakker, A. B. (2001). The measurement of engagement and burnout: a two sample confirmatory factor analytic approach. Journal of Happiness Studies, 3, Simpson, M.R. (2009). Engagement at work: A review of the literature. International Journal of Nursing Studies. 46, Soggiu, L. (2011). Arbeidsglede hos sosialarbeidere i rusfeltet, Master i psykisk helsearbeid, Avdeling for sykepleierutdanning, Høgskolen i Oslo. Sørensen, B. A. (2003). Gleder oss over å arbeide. Intervju i 'Arbeidsmiljø' av Turid Børtnes: 1/2003. Sørensen, B. A., Rapmund, A., Fuglerud, K. S., Hilsen, A. I., & Grimsmo, A. (1998). Psykologiske, organisatoriske og sosiale faktorer i arbeid av betydning for helse: kunnskapsmangler og forskningsbehov. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet. Velten, J. (2003). Arbeidsglede. Otta: N.W. Damm & Søn AS. Vinje, H.F, & Mittelmark, M.B. (2006). Deflecting the path to burnout among community health nurses: How the effective practice of self-care renews job engagement. The International Journal for Mental Health Promotion. Vol 8 (4), pp Vinje, H. F., & Mittelmark, M. (2008). Community Nurses Who Thrive: The Critical Role of Job Engagement in the Face of Adversity. Journal for Nurses in Staff Development 24(5), Vinje, H.F, & Mittelmark, M.B. (2007). Job engagement's paradoxical role in nurse burnout. Nursing and Health Sciences. Vol 9, pp Vinje, H.F. (2007). Thriving despite adversity: Job engagement and self-care among community nurses. University in Bergen, Norway, ISBN Vinje, H. F. (2008) Spenningsfylt omsorgspraksis og selvomsorg: Hvordan kan jobbengasjement bevares og stimuleres i sykepleien? Tidskriftet Kreftsykepleie 24 (4), 6 13.
49 Vinje, H.F. & Ausland, L.H. (2012). Nærvær i seniorers arbeidsliv. Vinje, H.V. & Ausland, L.H. (2012). Senior ledere har funnet balansen og ønsker å fremme nærvær. Vinje, H.F. & Ausland, L.H. (2012). Kollegafellesksap som fremmer nærvær og velvære. Ausland, L.H. & Vinje, H.F. (2012). Helsens dynamikk på arbeidsplassen: Betraktninger fra en studie om seniorers nærvær og velvære i arbeidslivet.
HELSENS DYNAMIKK PÅ ARBEIDSPLASSEN: BETRAKTNINGER FRA EN STUDIE OM SENIORERS NÆRVÆR OG VELVÆRE I ARBEIDSLIVET
HELSENS DYNAMIKK PÅ ARBEIDSPLASSEN: BETRAKTNINGER FRA EN STUDIE OM SENIORERS NÆRVÆR OG VELVÆRE I ARBEIDSLIVET Liv Hanson Ausland, førstelektor, Institutt for helsefremmende arbeid, Høgskolen i Vestfold
DetaljerKOLLEGAFELLESSKAP SOM FREMMER NÆRVÆR OG VELVÆRE I SENIORERS ARBEIDSLIV
KOLLEGAFELLESSKAP SOM FREMMER NÆRVÆR OG VELVÆRE I SENIORERS ARBEIDSLIV Hege Forbech Vinje, førsteamanuensis, Institutt for helsefremmende arbeid, Høgskolen i Vestfold Liv Hanson Ausland, førstelektor,
DetaljerNÆRVÆR I SENIORERS ARBEIDSLIV: PRESENTASJON AV EN KVALITATIV STUDIE
NÆRVÆR I SENIORERS ARBEIDSLIV: PRESENTASJON AV EN KVALITATIV STUDIE Hege Forbech Vinje, førsteamanuensis, Institutt for helsefremmende arbeid, Høgskolen i Vestfold Liv Hanson Ausland, førstelektor, Institutt
DetaljerFaktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og
Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og velvære Eva Langeland, Dr. polit, Psykiatrisk sykepleier, Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Bergen Eva Langeland,HiB SALUTOGENESE PATOGENESE
DetaljerVeiledernettverket i Vestfold April 2013 Hege Forbech Vinje
Veiledernettverket i Vestfold April 2013 Hege Forbech Vinje Litteratur Ausland, H.L. & Vinje, F.H. (2012) Helsens dynamikk på arbeidsplassen: Betraktninger fra en studie om seniorers nærvær og velvære
Detaljer«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»
«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K
DetaljerBarn som pårørende mellom foreldres sykdom og egen helse
Barn som pårørende mellom foreldres sykdom og egen helse En studie om helseperspektiv i barn som pårørende-arbeid i spesialisthelsetjenesten Signegun Romedal Fagrådgiver i BarnsBeste - nasjonalt kompetansenettverk
DetaljerPositive faktorer i arbeidslivet -nytt fokus gir nye perspektiv
1 Positive faktorer i arbeidslivet -nytt fokus gir nye perspektiv Marit Christensen Psykologisk institutt NTNU NSH-konferanse om arbeidsnærvær og sykefravær i helsesektoren, 14.februar, 2011 2 Agenda Hva
DetaljerMøre og Romsdal Fylkeskommune Medarbeiderundersøkelse i ny innpakning 2015
Møre og Romsdal Fylkeskommune Medarbeiderundersøkelse i ny innpakning 2015 Tore Hegstad Molde 05.11.15 MRFKs medarbeiderundersøkelse i ny innpakning Om medarbeiderundersøkelsen endringer siden 2012 Engasjement
DetaljerArbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI
Arbeidsglede og ledelse Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Ledelse som kilde til ansattes jobbmotivasjon Opplevd lederstøtte
DetaljerHelsepedagogiske utfordringer i møt e me mennes er me kronisk sykdom ssykdom
Helsepedagogiske utfordringer i møte med mennesker med kronisk sykdom Førsteamanuensis, dr.polit Eva Langeland Høgskolen i Bergen Eva Langeland 1 Disposisjon Introdukjon. Utfordringer relatert til: Holisme
DetaljerMotivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?!
Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?! Barnepleierkonferansen 26. april 2013 Tove Helen Tronstad En blekksprutjobb i konstant bevegelse krever God kompetanse Tilstedeværelse Ansvarlighet
DetaljerHelsefremmende arbeid sin relevans for bedriftssykepleieren og bedriftshelsetjenesten.
Helsefremmende arbeid sin relevans for bedriftssykepleieren og bedriftshelsetjenesten. Fagdager NSFs landsgruppe for bedriftssykepleiere 8. september 2017 Susanne Hagen Helsefremmende arbeid "Health promotion
DetaljerJan-Birger Johansen. Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin.
Jan-Birger Johansen Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin.no +47 99 69 31 85 Spesialpedagogisk veiledning en systemisk utfordring
DetaljerET MENTALT TRENINGSSTUDIO
ET MENTALT TRENINGSSTUDIO Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv Selvhjelp Norge Erna H. Majormoen Gjøvik, 20.oktober 2015 Betraktninger
DetaljerSalutogenese - helsefremming, mestring og muligheter. Sandefjord, 07.04.2016 Irene Wormdahl Faglig rådgiver
Salutogenese - helsefremming, mestring og muligheter Sandefjord, 07.04.2016 Irene Wormdahl Faglig rådgiver Salutogenese - å fremme og opprettholde helse og velvære Aaron Antonovsky Ordet kommer av saluto:
DetaljerGenerasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak
Generasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak NaKuHel Asker 26.04.18 Ellen Dahl Gundersen Førstelektor, Universitetet i Agder Det som var vanlig før må nå bli tiltak innen helse- og omsorgstjenestene
DetaljerSalutogent nærvær bygger helsefremmende arbeidsliv
Salutogent nærvær bygger helsefremmende arbeidsliv tema Hege Forbech Vinje 1 Liv Hanson Ausland 2 1 PhD, Førsteamanuensis, Institutt for helsefremmende arbeid, Høgskolen i Vestfold, Raveien 197, Borre,
DetaljerMedarbeiderskap, innhold og føringer.
Medarbeiderskap, innhold og føringer. Regional Ledersamling, Tromsø, 25.26.02.10 Åshild J. Nordnes HN RHF Hva er medarbeiderskap? Hva har medarbeiderskap med verdibasert hverdag å gjøre? Verdibasert ledelse
DetaljerFriskfaktorer og arbeidsglede! Karoline Kopperud Ph.D. Organisasjonspsykologi og ledelse
Friskfaktorer og arbeidsglede! Karoline Kopperud Ph.D. Organisasjonspsykologi og ledelse Friskfaktorer Innflytelse på arbeidsplassen God kommunikasjon Kontroll i arbeidet Optimisme Arbeidsglede Engasjert
DetaljerDe fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette
Folkehelsekonferansen, Stiklestad 2.september 2011 De fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette Monica Lillefjell, Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU Kunnskap om
DetaljerHvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon?
kunnskap gir vekst Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? Monica Martinussen Leder FF ved UiT Oversikt
DetaljerErfaringer med gruppetilbud fra et helsefremmende perspektiv
Erfaringer med gruppetilbud fra et helsefremmende perspektiv Åpen dag, Forum for rus og psykisk helse, 9. mars 2018. Tone Ringdal, Mottaksteam, Enhet for rus og psykisk helse, Horten kommune Litt om oss
DetaljerAutentisk ledelse og mindfulness. Ragnhild Kvålshaugen, Handelshøyskolen BI
Autentisk ledelse og mindfulness Ragnhild Kvålshaugen, Handelshøyskolen BI Karakteristika ved den autentiske lederen Forstår sin misjon: Perspektiv, motivert av personlig overbevisning (lidenskap) Praktiserer
DetaljerHelsefremmende arbeidsplasser. Hvordan har vi fremmet helse og nærvær i Skatteopplysningen Øst?
Helsefremmende arbeidsplasser Hvordan har vi fremmet helse og nærvær i Skatteopplysningen Øst? Skatteopplysningen Fravær som fortjent? Nei! Vi ble friskmeldt av både NAV og Bedriftshelsetjenesten ( gjennomført
DetaljerLederkonferanse 6 juni 2013. Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no
Lederkonferanse 6 juni 2013 Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no Lederens ansvar Strategier (veivalg for å nå mål og tilpasning til omgivelsene) Utfordringer (mål, midler, resultat) Muligheter
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
DetaljerRecovery. «Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 24.10.2014 (stian.biong@hbv.no)
«Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 24.10.2014 (stian.biong@hbv.no) Total recovery Clinical recovery Natural recovery Personal recovery Social recovery Recovering of a life Pat
DetaljerLederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak
Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak Forventninger til medarbeiderne Sjelden formulert krav og forventninger j g g Hva er den enkeltes ansvarsområde Den psykologiske k kontrakt kt En psykologisk
DetaljerOppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen
Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen 14.11.2017 Lege og forsker Michael de Vibe Mdevibe@online.no Disposisjon Pårørendes helse Trening i nærvær for pårørende Hva skaper helse Hva er nærvær?
DetaljerArbeidsplasser som gir helse
Arbeidsplasser som gir helse Skal vi også se på hva som fremmer et godt arbeidsmiljø - og en positiv utvikling for alle ansatte? Folkehelsekonferansen 2014 Hefa åpning HELSE sosial velvære psykisk velvære
Detaljerinnhold Kapittel 1 Vorspiel... 11 Kapittel 2 Teorier som kan inspirere Til lærende lederskap... 27
innhold Kapittel 1 Vorspiel... 11 1.1 Hva handler denne boken om, og hvordan kan den anvendes?... 11 1.2 Hva er ledelse?... 15 1.2.1 Modell 1 lederens helikopter... 16 1.3 Hva er lærende ledelse?... 20
DetaljerStyrkebasert bedriftsutvikling. Pål Tanggaard (Lent)
Styrkebasert bedriftsutvikling Pål Tanggaard (Lent) Hvordan skape en kultur der vi tar i bruk hverandres styrker, gjør hverandre gode og skaper fremragende resultater? Agenda: 1. Oppvarming og intro om
DetaljerHelsefremmende utfordringer blant barn og unge. Nina Sletteland Sykepleier & fagbokforfatter
+ Helsefremmende utfordringer blant barn og unge Nina Sletteland Sykepleier & fagbokforfatter Dispisisjon for dagen Innledning om generelle helseutfordringer i Norge Helseatferd sosial ulikhet i helse
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
DetaljerHva legger vi i begrepet mestring?
Hva legger vi i begrepet mestring? Helse Vest, Bergen, november 2017 Ann Britt Sandvin Olsson, spesialrådgiver Nasjonal kompetanse-tjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) NK LMH skal bidra
DetaljerQuick Care tilbyr derfor gruppeaktiviteter
Stressmestringskurs INNLEDNING Gruppebasert aktivitet er en viktig del av ytelsene til Quick Care. Vi har bred erfaring på området og tilbyr forskjellige typer gruppeforløp til våre samarbeidspartnere
DetaljerEksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Marit Christensen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.12.2013 Eksamenstid (fra-til): 09:00
Detaljer- vi er en del av et liv som overgår all forstand, og vårt høyeste oppdrag er vårt daglige liv -
- vi er en del av et liv som overgår all forstand, og vårt høyeste oppdrag er vårt daglige liv - Møte veggen Definisjoner Utbrenthet er en tilstand preget av redusert omtanke for mennesker en arbeider
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerNina Amble, Arbeidsforskningsinstituttet as
SSØ, 18 september 2007: Mestring - via refleksjon, mestringsledelse, til lærende organisasjon og økt grad av mestring Nina Amble, Arbeidsforskningsinstituttet as 1 Hensikt her i dag: Presentere forskningsbasert
DetaljerHelsepedagogogikk. Recovery og roller i endring. Cathrine V. Storesund
Helsepedagogogikk Recovery og roller i endring Brukermedvirkning Pasient- og brukerrettighetsloven 3 1. «pasienten/brukeren har rett til å medvirke i valg, utforming og anvendelse av tilbud, både ved planlegging
DetaljerBarnet i fokus. Med respekt for intuitive kompetanser 25 år med Marte Meo. Reidun og Haldor. 11. sept 2014
Barnet i fokus Med respekt for intuitive kompetanser 25 år med Marte Meo Reidun og Haldor Formulert i 1995: Siste setning i: Øvreeide, H., Hafstad, R. (1996). The Marte Meo Method and Developmental Dialogues.
DetaljerDin Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere
Ut av Jojodietter med din markedsføring og økonomisk bergogdalbane Uke 3 Be om brev til dine venner, familie og følgere. Vanlig brev i posten. Nå kommer vi til en strategi som er helt utenfor det digitale,
DetaljerLekens betydning for den gode barndom
Lekens betydning for den gode barndom F A G D A G B E R G E N 1 0 / 1 1-17 I N G U N N B R Ø N S T A D Det viktigste Barnehagealderen følelser lek Hvorfor fokus på lek? Helt nødvendig for utvikling Fordi
DetaljerHELSEPEDAGOGIKK. Gruppeprosesser
HELSEPEDAGOGIKK Salutogenese Empowerment Brukermedvirkning Gruppeprosesser Læring/Mestring Definisjon av helse og pedagogikk Helse er definert som fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke
DetaljerTa følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen
Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN
DetaljerFør du bestemmer deg...
Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011
DetaljerUtvikling og vekst med styrker og lykke som drivkraft. Torkjell Winje Kinisk psykolog og Lederutvikler
Utvikling og vekst med styrker og lykke som drivkraft. Torkjell Winje Kinisk psykolog og Lederutvikler Program Psykisk helse og uhelse. Hva er god psykisk helse? Hva må vi gjøre mer av? Følelsenes betydning
DetaljerForebygging og helsefremming i arbeidslivet
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Senter for helsefremmende forskning Forebygging og helsefremming i arbeidslivet - to sider, men samme sak? Siw Tone Innstrand, PhD Kunnskap for en bedre verden
DetaljerSenter for psykisk helse og rus
Senter for psykisk helse og rus Livskvalitet ved samtidige lidelser. Hva kan sykepleiere bidra med? Stian Biong, 08.05.2017 10.05.2017 HØGSKOLEN I I BUSKERUD OG OG VESTFOLD SENTER FOR FOR PSYKISK HELSE
DetaljerEMOSJONELL KOMPETANSE OG SELVLEDELSE
EMOSJONELL KOMPETANSE OG SELVLEDELSE Vibeke Steen Seniorrådgiver HR PERSPEKTIVER Er ledelse viktig? Hva skal vi med følelser? Servicemedarbeidere og stresspåvirkning? Hva er emosjonell kompetanse? Kan
DetaljerANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?
Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk
DetaljerLivet er ikke for amatører.. OG SAMLIV KAN VÆRE RENE RISIKOSPORTEN!
Livet er ikke for amatører.. OG SAMLIV KAN VÆRE RENE RISIKOSPORTEN! Den gode samtalen om oss UTFORDRINGER OG MULIGHETER Hva kjennetegner en god samtale? Samtalens kraft og mulighet POSITIVT Vi møter hverandre
DetaljerHva forstår vi med jobbtilfredshet?
Hva forstår vi med jobbtilfredshet? Hva jobben gir oss En lønn til å leve av Meningsfull aktivitet Tidsstruktur, dagsorden Sosial identitet, selvbekreftelse Sosialt fellesskap Karrieremuligheter, fremtidsutsikter
DetaljerEksempler fra praksis ved ergoterapeutene.
Eksempler fra praksis ved ergoterapeutene. Sunnaas sykehus 09.10.13 Nina Levin Hilde Eriksrud Gardening as an occupation: a critical review British Journal of Occupational therapy, February 2012 ( Artikkelen
DetaljerIkke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole
Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt
DetaljerHvordan skaper vi arbeidsglede på jobben?
Hvordan skaper vi arbeidsglede på jobben? Om begrepet arbeidsglede og hvorfor det er et viktig mål for en organisasjon. Karoline H. Kopperud Ph.D., Organisasjonspsykologi og ledelse Assessit AS Aktivert
DetaljerI gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten
I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor
DetaljerProfesjonsdanning og samfunnets evidenskrav
Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid
DetaljerEtikk og omsorgsteknologi
Etikk er en praktisk disiplin. Den sier noe om hvordan vi bør forholde oss til hverandre. Hvordan skape forpliktelse mot våre bør (G. Fløystad) Etikkens kjerne er urettferdigheten og krenkelsene Etikk
DetaljerOBOS. En arbeidsplass ingen ønsker å gå hjem ifra. Henrik Mærsk Chief Happiness Officer
OBOS En arbeidsplass ingen ønsker å gå hjem ifra Henrik Mærsk Chief Happiness Officer Morgenbrød! Workshop program 08:45 Introduksjon til arbeidsglede 10:15 Pause 10.30 Plan for arbeidsglede 12:00 Ros
DetaljerREHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013
REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,
DetaljerVIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S
VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET Begrepet tilhørighet. Som et grunnleggende behov. Effekten av tilhørighet. Tilhørighet i samfunnet: også et
DetaljerVelkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet
Velkommen til temasamlingen Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Målet for samlingen: Er å øke forståelsen for hva psykiske helseproblemer innebærer Det blir lagt vekt på hva arbeidsplassen
DetaljerNÅR ULYKKEN ER UTE - BETYDNINGEN AV JOBB OG ARBEIDSMILJØ M A R I A N N E B A N G H A N S E N & M A R I A N N E S K O G B R O T T B I R K E L A N D
NÅR ULYKKEN ER UTE - BETYDNINGEN AV JOBB OG ARBEIDSMILJØ M A R I A N N E B A N G H A N S E N & M A R I A N N E S K O G B R O T T B I R K E L A N D BETYDNINGEN AV ARBEID Hvordan kan arbeid være helsefremmende?
DetaljerHva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang
Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter
DetaljerKompetanse alene er ikke nok
Kompetanse alene er ikke nok Noen refleksjoner rundt lederutvikling og rekruttering, basert på studier av klinikeres motivasjon for og opplevelse av å bli ledere i spesialisthelsetjenesten Ivan Spehar
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerFakta om psykisk helse
Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.
DetaljerQuality Hotel Panorama Fredag 23. oktober 2009
Prosessveileder Langtidsfrisk Solveig G. Moen, daglig leder v/ HMS-senteret Melhus og livsstilsveileder ved Røros Rehabiliteteringssenter avd. Trondheim. Quality Hotel Panorama Fredag 23. oktober 2009
DetaljerSelvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008
Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg
DetaljerSHOULD I STAY OR SHOULD I GO?
SHOULD I STAY OR SHOULD I GO? OM TVERRPROFESJONELT SAMARBEID ATLE ØDEGÅRD PROFESSOR HØGSKOLEN I MOLDE Mye fungerer Men Er det alltid så enkelt? Fylkesmannen i Telemark 2016 Fylkesmannen i Telemark 2016
Detaljer«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?»
«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» Katrine Aasekjær 11.06.2013 Senter for kunnskapsbasert praksis, HIB Høgskolen i Bergen Videreutdanningen
DetaljerNORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter
NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig
DetaljerBAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er
DetaljerSammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet
Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4
DetaljerRESIMA Ressurser i møte med aggresjon
RESIMA Ressurser i møte med aggresjon God planlegging gir alltid et godt resultat! Forebygging av aggresjon Olakonferansen 25. oktober 2018 Kursansvarlig: Bjørn Petter Hanssen bjornhanssen@hotmail.com
DetaljerHvordan lykkes jeg med å engasjere mine medarbeidere til å prestere bedre? Syv praktiske råd. De syv råd
Hvordan lykkes jeg med å engasjere mine medarbeidere til å prestere bedre? Syv praktiske råd Karoline Kopperud Ph.D., Organisasjonspsykologi og ledelse De syv råd 1. Fokuser på engasjement 2. Bruk pålitelige
DetaljerHvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte
Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte Av Kristin Aase Energi Norges HR-konferanse 2.februar 2012 Bruksverdi Individ Forstå seg selv og andres sterke sider
DetaljerEtisk refleksjon Hvorfor og Hvordan
Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,
DetaljerBakgrunn. England: Improvement Foundation. Sverige: Sveriges kommuner og landsting + Qulturum i Jönköping
Bakgrunn England: Improvement Foundation Sverige: Sveriges kommuner og landsting + Qulturum i Jönköping Norge: Pensjonistforbundet + Kunnskapssenteret og Sandefjord kommune Lyst på livet til Norge Pilotprosjekt
DetaljerMestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon
Mestring og forebygging av depresjon Aktivitet og depresjon Depresjon og aktivitet Depresjon er selvforsterkende: Mangel på krefter: alt er et ork Man blir passiv Trekker seg tilbake fra sosial omgang
DetaljerMåling av utbrenthet: Maslach Burnout Inventory
Måling av utbrenthet: Maslach Burnout Inventory TEKST Astrid M. Richardsen Monica Martinussen PUBLISERT 27. oktober 2006 Det mest anvendte instrumentet for å måle utbrenthet har vært Maslach Burnout Inventory
DetaljerCellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014
Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI
DetaljerUtbrenthet blant helsepersonell
Utbrenthet blant helsepersonell Astrid M. Richardsen Handelshøyskolen BI E-mail: astrid.richardsen@bi.no Stress i arbeidslivet Bidrar til forverring av mentale lidelser som depresjon, angst, nervøsitet
DetaljerJørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss
Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å
DetaljerGrønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad
Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Problemstilling og hensikt Hvilken betydning har deltagelsen i Inn
DetaljerOppfølgingsseminar for Mentor 3. Oslo bispegård 14.11.2011
Oppfølgingsseminar for Mentor 3 Oslo bispegård 14.11.2011 Silje Bull-Njaa Larsen silje@inovati.no Hva er coaching? Coaching er en samtalemetode som tar utgangspunkt i at folk er kreative og ressurssterke.
DetaljerBibliotekmøtet i Nordland, 2 juni, Rica Hotell Bodø. «Medarbeiderskap og lederskap hvorfor ledelse er for viktig til kun å overlate ledere»
Bibliotekmøtet i Nordland, 2 juni, Rica Hotell Bodø «Medarbeiderskap og lederskap hvorfor ledelse er for viktig til kun å overlate ledere» Viktige fokusområder for god ledelse Resultatfokus Hvor er vi,
DetaljerHvordan kan man øke overgangen til arbeid i grensesnittet helse, utenforskap og livsmestring i veiledning?
Hvordan kan man øke overgangen til arbeid i grensesnittet helse, utenforskap og livsmestring i veiledning? NAV Østfold Ressursenhet 01.11.2017 Andreas Tjernsli // Utenforskapet Å finne gode svar på hvordan
DetaljerPsykiske helseproblemer og diffuse muskel og skjelettplager. Hva kan bedriftene gjøre for å forebygge og håndterer dette og hva kan NAV bistå med?
Psykiske helseproblemer og diffuse muskel og skjelettplager. Hva kan bedriftene gjøre for å forebygge og håndterer dette og hva kan NAV bistå med? Innlegg for Norsk Industri, 10.02.2016 Elsa Sæbø, Arbeidsgiverlos,
DetaljerEn annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens
Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne
DetaljerSteinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk
2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører
DetaljerNasjonalt knutepunkt for selvhjelp?
Selvhjelp og igangsetting av grupper Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag Oppdragsgiver Oppgaver Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper
DetaljerMeningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:
Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig
DetaljerMaskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.
Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer
DetaljerGlimt av lykke. Ragnhild Bang Nes. Folkehelseinstituttet
Glimt av lykke Ragnhild Bang Nes Folkehelseinstituttet oversikt Hva er lykke? Hvorfor lykke? Tre studier av lykke Grep for glimt av lykke Hva er lykke? Hva er lykke? Eudaimonisk lykke Utvikle ens potensiale,
DetaljerDet psykososiale arbeidsmiljøet.
Det psykososiale arbeidsmiljøet. - Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Arbeidsmiljø og trivsel Alt
Detaljer