16/12 12/ Gjennomføring av matrikkelkartprosjekt i Gran kommune. 17/12 12/ Sluttbehandling av Kommunedelplan for Geodata

Transkript

1 MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: kl. 9:00 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via epost eller tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Tema/orienteringer Planstrategi v/ spesialrådgiver plan og utvikling Øyvind Sørlie SAKSLISTE 15/12 12/ Bruk av anleggsbidragsmodellen i Gran kommune 16/12 12/ Gjennomføring av matrikkelkartprosjekt i Gran kommune 17/12 12/ Sluttbehandling av Kommunedelplan for Geodata /12 11/ Midler til ny soneindeling for kommunens IKT løsninger 19/12 12/ /12 12/ Reviderte retningslinjer og delegering gavemidler/støtte fra formannskapet Søknader om kommunale gavemidler/støtte til frivillige organisasjoner og andre 21/12 12/ Interkommunalt legevaktsamarbeid Lunner og Gran 22/12 12/ Oppføring av omsorgsboliger i Skirstadgutua 23/12 11/ Bosetting av flyktinger: Tilleggsanmodning for 2012 anmodning om bosetting i /12 12/ Søknad om økonomisk støtte til småsamfunnsprosjekt i Vestre Gran Ordfører og rådmannssekretariatet, Jaren, 21. august 2012 for ordfører Eli Stigen Ordfører og rådmannssekretariatet 1

2 15/12 Bruk av anleggsbidragsmodellen i Gran kommune Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. Saksbehandler Trygve Rognstad Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /12 Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Anleggsbidragsmodellen kan benyttes for anlegg som Gran kommune skal overta for drift og eie. 2. Rådmannen kan ut fra en vurdering av administrasjonens kapasitet, i perioder avslå bruk av modellen. 3. Til dekning av kommunens administrasjons og renteutgifter skal kommunen ha minimum 3 % av kontraktssum eksklusive merverdiavgift fra det enkelte prosjekt. Utbygger må i tillegg dekke de direkte kostnadene til prosjektledelse. 4. Utbygger skal stille kontraktsummen til disposisjon for kommunen før kontrakt med entreprenør inngås. 5. Utbygger sørger selv for å innhente tilbud for de enkelte oppdrag dersom kommunen ikke bidrar med betydelige midler. 6. Valg av løsninger, tekniske planer og prosjektleder skal godkjennes av kommunen før kontrakt med entreprenør inngås. Saksdokumenter Vedlagt Saksopplysninger: Kommunen blir kompensert for merverdiavgift (mva.) i forbindelse med bygging av veger, vann og avløpsnett, lekeplasser, idrettsanlegg etc. Regelverket hjemler at også private utbyggere kan benytte seg av dette for utbygging av anlegg kommunen senere skal overta til framtidig eiendom, drift og vedlikehold. For at de private utbyggerne skal kompenseres for merverdiavgift må kommunen stå som formell utbygger. Denne måten å innrette seg på kalles «anleggsbidragsmodellen». Gran kommune har mottatt henvendelser fra private utbyggere med forespørsel om å benytte seg av anleggsbidragsmodellen ved utbygging av private bolig og hyttefelt, for anlegg som kommunen senere skal overta for eie og drift (veg og/eller vann/avløp). Enkelt sagt betyr det at kommunen trer inn som formell utbygger og at den private aktøren får nytte av merverdiavgiftkompensasjon på samme måte som om kommune selv skulle bygd ut området. Flere og flere kommuner tilbyr nå private utbyggere å benytte seg av anleggsbidragsmodellen, spesielt etter at Skattedirektoratet og Finansdepartementet har fastslått at modellen ikke er en illojal tilpasning til avgiftsreglene. 2

3 Vurdering: Innføring av anleggsbidragsmodellen i Gran vil by på noen utfordringer i forhold til kommunens ressurser. Kommunen må tre inn som formell utbygger for at modellen skal kunne anvendes. Kostnadene til anlegget betales av den private utbygger gjennom anleggsbidrag, men alle fakturaer fra entreprenører ved anlegget må behandles og utbetales gjennom kommunen. Kommunens bemanning er i dag dimensjonert i forhold til de anlegg vi selv skal gjennomføre, og knapt nok det. Det er ingen ledig kapasitet til å gå inn i rollen som byggherre. Det må derfor forutsettes at det leies inn byggherrekompetanse (prosjektleder) for hvert enkelt prosjekt. Det kan bli aktuelt å inngå rammeavtale med noen firmaer om byggherrekompetanse på veg, vann og avløp. Dersom kommunen skal gå inn som byggherre må det inngås en avtale med utbygger som omhandler forholdet mellom utbygger og kommunen, samt beskriver hvilke anlegg avtalen gjelder. Videre må kontrakten med entreprenøren inngås direkte med kommunen. Modellen skal i utgangspunktet bli et 0 spill for kommunen. Kommunen vil imidlertid ha noen utgifter til administrasjon og renter på forskuttering av mva. Utbygger vil ha en reell gevinst ved bruk av modellen. Rådmannen mener det er positivt for kommunen at private utbygger tilrettelegger for utvikling, men at kommunens utgifter til ordningen må dekkes av utbyggeren. Det forutsetter at det gis anledning til å si nei til bruk av modellen i perioder hvor administrasjonen ikke har kapasitet til å følge opp anleggene. Det foreslås at utbygger skal betale 3 % av kontraktssummen uten mva. til kommunen for administrasjon av utbyggingen. Andelens størrelse bør vurderes etter en tid når man får erfaring med ordningen. I tillegg må utbyggeren dekke kostnadene til innleid prosjektleder som skal være kommunens representant som byggherre. Det forutsettes at utbygger stiller kontraktssummens beløp til disposisjon for kommunen før anlegget starer, slik at kommunens økonomiske risiko blir minimal. Forholdet til lov om offentlig anskaffelse: I vedlegg 2 til veileder om utbyggingsavtaler utgitt av Kommunal og regionaldepartementet i 2007, står følgende: «Etter departementets mening er ikke opparbeidelser etter pbl. 67 mv å anse som en offentlig anskaffelse. Departementet anser videre at avtaler som direkte erstatter vilkår om opparbeidelse etter plan og bygningsloven 67 ikke omfattes av reglene om offentlig anskaffelser» (Plan og bygningslovens 67 er i den nye utgaven av loven erstattet med 18.1). Videre anses det ikke som en offentlig anskaffelse når det offentliges bidrag er tilnærmet null. Det følger av lov om offentlig anskaffelse 2 at «Loven gjelder også for andre rettssubjekter i saker om bygge og anleggskontrakter, dersom det offentlige yter tilskudd på mer enn 50 prosent av kontraktens verdi.» Det foreslås derfor at utbygger gis anledning til selv å innhente tilbud på de aktuelle oppdrag før kommunen inngår kontrakt. Dette vil også forenkle prosessen for kommunen. 3

4 16/12 Gjennomføring av matrikkelkartprosjekt i Gran kommune Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. Saksbehandler Leikny Gammelmo Saksgang Møtedato Saknr Planutvalget /12 Formannskapet /12 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Matrikkelkartprosjekt i Gran gjennomføres med oppstart snarlig. Det bevilges kr fra disposisjonsfond, fra kto til kto Bevilling til matrikkelkartprosjektet tas ut av Kommunedelplan for Geodata. Prosjektet gjennomføres som et Geovekst prosjekt i samarbeid med Kartverket, Statens vegvesen og andre offentlige etater som dekker kostnader i prosjektet utover kommunens bevilling. Saksdokumenter Forslag til prosjektbeskrivelse for matrikkelkartprosjekt Vedlagt Ja Saksopplysninger: Den største utfordringen Gran kommune står overfor innenfor fagfeltet geodata er mangler i eiendomskartet (matrikkelkartet). Det har i planperioden for gjeldende kommunedelplan for geodata vært jobbet mye med å lage en prosjektbeskrivelse for en massiv oppretting og innlegging av eiendomsgrenser i matrikkelen. Dette er et prosjekt der både kartverket lokalt og nasjonalt er involvert. En gjennomføring av et slikt prosjekt vil føre til store besparelser og gi kommunen adskillig større utbytte av andre datasett, i tillegg til å lette arbeidet for saksbehandlere, kommunetorg og de som benytter kommunens web kart i forbindelse med planlegging, bygging o.l. Da det ble varslet oppstart av revisjon av kommunedelplan for geodata kom Kartverket sitt fylkeskartkontor på Hamar med innspill til planen der de blant annet legger stor vekt på behovet for å oppdatere kommunens eiendomskartverk. Kommunen mangler i dag kartfesting av 22 % av alle registrerte eiendommer i matrikkelen. Kartverket ønsker å samarbeide med kommunen i et prosjekt for å øke kvaliteten. Gjennom et målrettet arbeid med matrikkelkartet vil vi kunne få en stor gevinst både for kommunens innbyggere og ansatte og for andre mer profesjonelle aktører som benytter seg av matrikkelinformasjon. I Kartverkets strategi for perioden 2010 og fram mot 2015 pekes det på viktigheten av stedsdata. Blant annet skriver de at Vi trenger kjennskap til grenser eller verdier om steder om vi skal tinglyse en eiendom eller skal måle opp en tomt. Stedfestet informasjon skal blant annet bidra til bedre sikkerhet i det å eie, omsette og være rettighetshaver til eiendom. Kartverket skriver at de skal sikre dine rettigheter i eiendom og et velfungerende eiendomsmarked. Effektive tinglysingstjenester gir 4

5 rettsvern ved tinglysing av fast eiendom og andeler i borettslag. Et samlet nasjonalt informasjonssystem sikrer et velfungerende eiendomsmarked. Statistikk: Antall aktive grunneiendommer og festegrunner og kartfesting Tallene i tabellen under viser status i Gran kommune de siste årene. Tallene er hentet fra matrikkelen av Kartverket. Dato Grunneiendom Totalt herav uten teig * herav med bare fiktive grenser ** Festegrunn Totalt herav uten teig * herav med bare fiktive grenser ** Jan Jan * uten teig = spøkelseseiendommer = ingen grenser er lagt inn i matrikkelen ** fiktive grenser = eiendommen er avgrenset av en sirkel / åttekant uten å være punktfeste noe som gjør den søkbar på g/bnr men det gir ingen riktig avgrensning av eiendommen Kostnader Prosjektet gjennomføres som et Geovekst prosjekt i samarbeid med Kartverket, Statens vegvesen og andre offentlige etater som dekker kostnader i prosjektet utover kommunens bevilling. Det er innhentet et kostnadsoverslag fra Kartverket på Hamar for prosjektet. Det vil være nødvendig også å benytte noe av dagens bemanning i form av egeninnsats og administrative kostnader. Det vil være nødvendig å justere budsjettet underveis i prosjektperioden. Foreløpig kalkyle legger opp til at kommunen bidrar med 1.8 millioner over 3 år ( , per år). Vurdering: Forslaget om et matrikkelkartprosjekt er forankret i kommunens oppgave som forvaltningsmyndighet og for å utføre de oppgaver vi er pålagt gjennom kommunens egne planer, geodata arbeid på fylkesnivå, gjennom avtaler, lov og forskrift m. m. på en tilfredsstillende og god måte. Jobben som skal gjøres er i det alt vesentlige regulert gjennom matrikkellova med forskrifter og veiledere. Dette rammeverket setter adskillig større krav til kommunen som matrikkelmyndighet enn tidligere føring av eiendommer i DEK (digitalt eiendomskartverk). Dette sammen med de store manglene Gran kommune har i sitt matrikkelkart gjør det nødvendig å gjennomføre en massiv oppretting hvor kommunens oppmålingsavdeling tilføres ekstra arbeidskraft. 5

6 Fordelene ved et godt matrikkelkart er i hovedsak de samme som vi generelt oppnår ved å ha et lett tilgjengelig og godt digitalt kartgrunnlag: Bedre og raskere publikumsservice Bedre grunnlag for politiske beslutninger Riktig informasjon raskt tilgjengelig for saksbehandler Gode analyser ved kobling av ulike kart og register Effektiv registrering og ajourhold av kart og grunnlagsdata I tillegg vil troverdigheten øke, noe som er viktig for brukerne og kommunens omdømme. Departementsråd Tom Rådahl (MD) sa i et foredrag tidlig i 2012 at Planlegging og arealforvaltning skal være kunnskapsbasert. ( ) Geografisk informasjon og infrastruktur gir grunnlag for verdiskapning og gevinst. Hvis vi skal oppnå dette må det grunnleggende være på plass og det vil i de fleste sammenhenger innen dette feltet være eiendomsgrensene. Rådmannen innstiller på at matrikkelkartprosjektet gjennomføres med bevilling fra mindre forbruk i driftsregnskapet for 2011 med kr ,00. Vedlegg til sak Foreløpig prosjektbeskrivelse m 6

7 17/12 Sluttbehandling av Kommunedelplan for Geodata Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. 144 Saksbehandler Leikny Gammelmo Saksgang Møtedato Saknr Planutvalget /12 Formannskapet /12 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunedelplan for geodata vedtas. Vedtaket annonseres i lokalpressen og meddeles andre myndighetsutøvere og nabokommuner ved egen forsendelse, i plan og bygningsloven Saksdokumenter Kommunedelplan for Geodata Vedlagt Ja Saksopplysninger: Saken behandles parallelt i Planutvalget og Formannskapet for sluttbehandling i Kommunestyret. Planutvalget vedtok i sak 10/12 den at Gran kommune skal starte opp arbeidet med revisjon av kommunedelplan for geodata. I sak 19/12 den vedtok Planutvalget å legge revidert plan ut offentlig ettersyn og sendes på høring. Varsling er gjort ved annonse i lokalavisa og egne brev til aktuelle myndigheter og kommuner. Det kom inn innspill fra Oppland Fylkeskommune og Kartverket sitt fylkeskartkontor på Hamar etter varsel om oppstart av revisjonen og innspill fra Fylkesmannen i Oppland i høringsperioden. Planen er utarbeidet med grunnlag i kommunens egne planer, Geodataplan for Hedmark og Oppland , avtaleregulerte oppgaver via Norge Digitalt og Geovekst, og kommunens pålagte oppgaver ved blant annet lov og forskrift. Integrering av GIS i fagsystemer og saksbehandling gjør saksbehandler i stand til å hente opp digitale kart og stedfestet informasjon direkte på sin datamaskin og effektivisere saksbehandlingen. Arbeidet er organisert med en arbeidsgruppe bestående av virksomhetsledere fra kommunens virksomheter og fagansvarlig for oppmåling. Det har vært avholdt 1 møte i arbeidsgruppen før planen ble lagt ut på høring og tema er tatt opp i møteplassen. Der ble det tatt opp de innspillene som har kommet og diskutert nytten de forskjellige virksomhetene kan ha og har ved bruk av geodata. Virksomhetene har kommet med innspill og ønsker for det videre geodata arbeidet i tillegg til å revidere egne oppgaver / fagområder i plandokumentet. Gjennom den planperioden som har gått sees det klart at fokus på geodata har ført til en bredere forståelse av nytten av geodata og den 7

8 gevinsten både kommunens innbyggere og ansatte vil kunne oppnå gjennom et mer målrettet arbeid innen fagområdet. Innspill fra Oppland Fylkeskommune gjelder et prosjekt for laserskanning av deler av Gran, gjerne som et fellesprosjekt for Hadeland, for å kartlegge kulturminner. På denne måten vil både kulturminnemyndighetene og kommunens saksbehandlere kunne se om et ønsket tiltak eller plan vil komme i konflikt eller kreve ytterligere undersøkelser. Prosjektet har vært gjennomført i andre kommuner med særdeles god effekt. Prosjektet er innarbeidet i plandokumentet. Kartverket sitt fylkeskartkontor på Hamar ser positivt på kommunens arbeid med revisjon av kommunedelplanen. I sitt innspill legger de stor vekt på behovet for å oppdatere kommunens eiendomskartverk. Kommunen mangler i dag kartfesting av 22% av alle registrerte eiendommer i matrikkelen. Kartverket ønsker å samarbeide med kommunen i et prosjekt for å øke kvaliteten. Videre viser de til egen geodataplan, viktigheten av interkommunale GIS samarbeid, nytt høydegrunnlag (NN2000) som innføres for Gran i 2013, laserskannings prosjekter, prosjekt for vegadresser og plandialog. Innspillene er innarbeidet i plandokumentet. Fylkesmannen peker i sitt brev på viktigheten av temadatasett som gjelder samfunnssikkerhet og beredskap. Dette er temadatasett som er nevnt i planens kapittel 9.5. Dette er også ett av mange temadatasett som Kartverket har tatt opp i sin vurdering av det Offentlige kartgrunnlaget. Kommunen står ovenfor spesielt en utfordring i forhold til geodata: mangler og svakheter i egne baser. Den største utfordringen er mangler i eiendomskartet (matrikkelkartet). Det har i planperioden vært jobbet mye med å lage en prosjektbeskrivelse for en massiv oppretting og innlegging av eiendomsgrenser i matrikkelen. Dette er et prosjekt der både kartverket lokalt og nasjonalt er involvert. En gjennomføring av et slikt prosjekt vil føre til store besparelser og gi kommunen adskillig større utbytte av andre datasett, i tillegg til å lette arbeidet for saksbehandlere, kommunetorg og de som benytter kommunens web kart i forbindelse med planlegging, bygging o.l. Det er innhentet kostnader for de prioriterte oppgavene. Disse kostnadene er i hovedsak basert på dagens prisnivå og gitt et påslag i form av egeninnsats og administrative kostnader. Det vil være nødvendig å justere dette underveis i planperioden. Vurdering: Forelagte plan er basert på en gjennomgang av dagens situasjon, mulighetene som ligger i den programvaren og kompetansen Gran kommune forvalter og de oppgaver vi er pålagt gjennom kommunens egne planer, geodataarbeid på fylkesnivå, gjennom avtaler, lov og forskrift. Den gir en oversikt over hva Gran kommune har oppnådd av løsninger innen geodata og hvilke muligheter og utfordringer som ligger i å videreutvikle dette, samt innhenting av ny informasjon. Videre bygger arbeidet med GIS i stor grad på lover, standarder og veiledningsmateriell. Aktuelle lover er for eksempel plan og bygningsloven, matrikkellova og forvaltningsloven. Det kommunen ønsker å oppnå må derfor sees i sammenheng med de oppgavene kommunen er pålagt å utføre. Muligheten til å tilby service til innbyggerne via web kart avlaster kommunetorg og saksbehandlere. 8

9 Ved å ha et lett tilgjengelig og godt digitalt kartgrunnlag vil følgende fordeler kunne oppnås: Bedre og raskere publikumsservice Bedre grunnlag for politiske beslutninger Riktig informasjon raskt tilgjengelig for saksbehandler. Gode analyser ved kobling av ulike kart og register Effektiv registrering og ajourhold av kart og grunnlagsdata. Det er viktig å koordinere innsatsen og at kommunen har utstyr, programvare, ressurser og kompetanse til å forvalte dataene. Gjennom forankring av geodataarbeidet i en kommunedelplan har kommunen et godt utgangspunkt for det videre arbeidet. I oversikten over prioriterte prosjekter og kostnader i planperioden ligger de største kostnadene for planperioden. Nærmere beskrivelse av de enkelte prosjektene finnes i selve planen. Revisjon av kommunedelplan for geodata er utarbeidet i tråd med vedtak om oppstart og de innspill som er mottatt i perioden. Rådmannen anbefaler at Kommunedelplan for geodata vedtas. Vedlegg til sak Kommunedelplan for Geodata d 9

10 18/12 Midler til ny soneinndeling for kommunens IKT løsninger Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. 060 Saksbehandler Morten Gausen Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /12 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Gran kommune velger å etablere en ny nettverksløsning som tilfredsstiller datatilsynets krav til behandling av sensitiv informasjon, samtidig som ansatte på en effektiv måte også får mulighet til å utnytte epost, internett, intranett og mobile løsninger. Det bevilges kr fra disposisjonsfond, fra kto til kto 1202, 1070, Saksdokumenter IKT Etablering av nytt sonedesign IKT Etablering av nytt sonedesign, teknisk skisse Vedlagt Ja Nei Saksopplysninger: Gran kommune hadde i 2011 kontroll fra datatilsynet, og fikk gjennom det noen pålegg og anbefalinger. I K sak 64/11 ble det bevilget midler til en ny epostløsning for de som jobber på «sikker sone», dvs de som behandler personsensitive opplysninger innen for eksempel barnevern, pleie og omsorg, Nav sosial, PP tjenester med flere. Det er ekstra strenge sikkerhetskrav vedrørende dataløsninger, nettverk og tilgangsstyring for arbeidet med slike sensitive opplysninger. I sak 64/11 ble det også varslet at en ville ha behov for flere tekniske endringer og bevilgninger i det videre arbeidet med betydelige endringer i datanettverket. Vurdering: Det ble i K sak 64/11 signalisert at vår nettverksinndeling som er mer enn ti år gammel har behov for modernisering og at det var en risiko for at medarbeidere på «sikker sone» ville få dårligere arbeidsvilkår, både i forhold til arbeidsmetodikk og ikke minst med tanke på lengere responstider med dagens terminalserverløsninger for å få tilgang til de systemer de har behov for i sin jobbutførelse. Medarbeiderne i pleie og omsorg og andre virksomheter som behandler sensitive opplysninger (ca 200 databrukere pr i dag) opplever stor treghet i sitt nettverk, noe som i perioder kan bety minutter i ventetid på oppslag og registrering av opplysninger i sine datasystemer. I tillegg opplever de sterke begrensninger i den praktiske bruken av epost, internett, intranett og mobile løsninger. For å gi våre medarbeidere en god arbeidssituasjon innen de berørte fagområdene må vi uansett løsningsvalg, bruke betydelige midler til nytt utstyr og kjøp av konsulenttjenester. Dette er midler som dagens IKT budsjett ikke har mulighet for å dekke. Vurderingen blir om vi skal ta sjansen på å «tilpasse» dagens løsning, eller skal vi gå inn for en helt ny og moderne teknisk løsning for å gi alle medarbeidere nødvendig brukerfunksjonalitet og sikkerhet 10

11 for å kunne utføre saksbehandling av personsensitive saker og administrative saker hos Gran kommune. Teknisk og driftsmessig vil en ny og moderne løsning helt klart være å foretrekke. Økonomisk er det ikke så lett å sammenligne de to løsningsalternativene, da det er vanskelig å forutse arbeidsomfang og dermed innhente konkrete tilbud på omgjøring av eksisterende nettverksstruktur. Utbedring av dagens løsning anslås foreløpig å koste mellom 0,7mill kroner og 1,2 mill kroner (her er usikkerheten fortsatt stor). Ny løsning har en utgiftsramme på 1,5 mill kr. Vedlegg til sak Etablering av nytt sonedesign.docx Etablering av nytt sonedesign - teknisk s 11

12 19/12 Reviderte retningslinjer og delegering gavemidler/støtte fra formannskapet Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. 223 Saksbehandler Eli Stigen Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /12 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar reviderte retningslinjer for kommunale gavemidler/støtte til frivillige organisasjoner og andre: 1. Økonomisk støtte/gavemidler til frivillige organisasjoner kan gis til lag og foreninger som arbeider helt eller delvis innenfor Gran kommunes grenser. Dette innebærer at det lokale og det regionale (Hadeland, Vestoppland etc.) leddet av organisasjonsapparatet prioriteres og at fylkesledde og nasjonalt ledd av landsdekkende organisasjoner bare unntaksvis som for eksempel «kampanjer» med lokalt eller regionalt nedslagsfelt oppnår støtte. Ordningen fungerer som et supplement til de ordinære tilskuddsordningene (kulturmidler) som forvaltes av administrasjonen. Humanitære og andre organisasjoner som ikke mottar støtte gjennom kulturmidlene prioriteres. 2. Annonsestøtte gis normalt ikke. 3. Søknader som faller inn under retningslinjene legges fram for formannskapet, for prioritering mellom søknadene og eventuelt tildeling av støtte. 4. Ordføreren gis myndighet til å avvise søknader som ikke faller inn under retningslinjene. Det vil si søknader fra organisasjoner og aktører som ikke har lokal tilknytning, og søknader om annonsestøtte. Eventuelle unntakstilfeller legges frem for formannskapet til behandling. Saksdokumenter Forslag til reviderte retningslinjer for kommunale gavemidler/støtte til frivillige organisasjoner og andre Retningslinjer for kommunale gavemidler/støtte til frivillige organisasjoner og andre, vedtatt av kommunestyret i sak 3/98. Oversikt som viser støtte bevilget av formannskapet i perioden Vedlagt Nei Ja Ja Saksopplysninger: Retningslinjer for kommunale gavemidler/støtte til frivillige organisasjoner og andre, ble vedtatt i kommunestyremøtet som sak 3/98. En oversikt som viser støtte bevilget av formannskapet i perioden legges også ved saken. 12

13 Vurdering: Rådmannen foreslår følgende endringer i retningslinjene for tildeling av gavemidler/støtte til frivillige organisasjoner og andre: Formannskapet gis myndighet til å behandle søknader som faller inn under kommunens retningslinjer, det vil si en formalisering av dagens praksis. Ordføreren gis myndighet til å avvise søknader som ikke faller inn under retningslinjene, slik at disse ikke behøver å legges fram for formannskapet til behandling, herunder søknader fra organisasjoner som ikke har lokal tilknytning og søknader om annonsestøtte. Dersom ordføreren ønsker at det gjøres unntak for hovedregelen om tildeling, legges søknadene fram for formannskapet til behandling. Erfaringen de senere årene er at de fleste søknadene som kommer til kommunen er fra nasjonale ledd i organisasjonene, eller fylkesledd. Aktørene sender ut søknader til alle kommuner, eller et stort antall kommuner og andre virksomheter, med håp om å oppnå støtte. Ordningen med politisk tildeling av kommunale gavemidler/støtte til frivillige organisasjoner er ment som et supplement til ordinære tilskuddsordninger som forvaltes av administrasjonen, men som ikke oppnår støtte gjennom kulturmidlene. Rådmannen anbefaler at en opprettholder dagens praksis ved at søknadene legges fram for behandling i formannskapet en gang pr halvår, og at ordningen gjøres kjent ved informasjon om retningslinjene, via kommunens hjemmeside. Vedlegg til sak Gjeldende retningslinjer for gave Gavemidler og støtte oversikt bevilgninger 13

14 20/12 Søknader om kommunale gavemidler/støtte til frivillige organisasjoner og andre Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. 223 Saksbehandler Eli Stigen Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /12 Rådmannens innstilling: Saken legges frem uten innstilling. Saksdokumenter Retningslinjer for kommunale gavemidler/støtte til frivillige organisasjoner og andre Søknader om bidrag 1. halvår 2012 Vedlagt Ja Ja Saksopplysninger: Det har kommet inn fem søknader om bidrag/støtte 1. halvår 2012, som legges fram for behandling i formannskapet: Jernrosen Minnemonument 22. juli 2011 søker om økonomisk støtte. (Brev av og påminnelse i epost av ) Krafftak mot kreft 2012 søker om bidrag til aksjonen. (Brev av og påminnelse i epost av ) Norsk Forbund for Svaksynte Vårt SYN tilbud om støtteannonse i medlemsbladet. (Brev av ) Landsforeningen for etterlatte ved selvmord LEVE søker om støtte til aktiviteter i fylkeslaget LEVE Oppland. (Brev av ) Emely Foundation Rio de Janeiro søker om økonomisk støtte. (Epost av ) I henhold til Gran kommunes retningslinjer kan økonomisk støtte til frivillige organisasjoner gis lag og foreninger som arbeider helt eller delvis innenfor Gran kommunes grenser. Lokale og regionale organisasjoner prioriteres, og fylkesledd og nasjonalt ledd med lokalt nedslagsfelt, dvs. «kampanjer», vil kun unntaksvis oppnå støtte. Annonsestøtte gis normalt ikke. Oversikt over bidrag bevilget av formannskapet i 2008, 2009, 2010 og 2011: Gran frivilligsentral, kr 6000 (2. halvår 2011) Kirkens SOS, kr (2. halvår 2011) Utrykningspersonellets Fellesutvalg Viggadalen, kr (1. halvår 2011) Operasjon Dagsverk i Oppland, med forutsetning om av midlene skulle bli brukt ved Hadeland Videregående skole, kr (1. halvår 2011) Skifte av utgangsdør i Aktivitetshuset Lidskjalv, kr (1. halvår 2011) Aksjonen Krafttak mot kreft, kr 1 pr innbygger kr (1. halvår 2011) Julearrangement v/ Gran frivilligsentral 2010, kr (2. halvår 2010) Innsamlingskomiteen for å lage en kopi av alterfrontalet i Tingelstad gamle kirke/ St. Petri, kr (1. halvår 2010) 14

15 Gjennomføring av Operasjon Dagsverk i Oppland 2010, kr (1. halvår 2010) Aktiviteter i fylkeslaget LEVE Oppland, kr 3 000, under forutsetning av at midlene blir brukt på Hadeland. (1. halvår 2010) Støttearrangementet Stopp krigen i Gaza, på Glassheim , kr 1000 (1. halvår 2009) Bokprosjektet Augedalsboka, kr (1. halvår 2009) Kirkens SOS drift av krisetelefon og internettjeneste, kr (1. halvår 2009) Julefeiring i Brandbu v/ Frivillighetssentralen, kr (2. halvår 2008) Fadderordningene gjennom Verdens barn og Redd Barna, ble vedtatt opprettholdt (1. halvår 2008). Det ble i tillegg bevilget støtte til Utrykningspersonellets fellesutvalg Viggadalen og til Stiftelsen Norsk luftambulanse, med kr til hver organisasjon Vurdering: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg til sak Ordføreren - Jernrosen MInnemonu 1 krone pr innbygger til Krafttak mot kreft.m VÅRT SYN.pdf LEVE Oppland - Søknad om støtte Emely Foundation - Rio.msg Gjeldende retningslinjer for gave 15

16 21/12 Interkommunalt legevaktsamarbeid Lunner og Gran Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. 026 Saksbehandler Kjersti Høibø Tysland Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /12 Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Felles legevakt for Lunner og Gran kommuner etableres med hjemmel i kommuneloven 28a. 2. Kommunestyret vedtar vedlagte forslag til avtale om interkommunalt samarbeid om Lunner og Gran legevakt. 3. Kr innarbeides i Gran kommunes budsjett for 2013 som investering ved etablering av Lunner og Gran legevakt for virksomhetsområde 3.2 (Helse). 4. Budsjettmessige driftskonsekvenser innarbeides med redusert driftsramme for virksomhetsområde 3.2 (Helse): Halvårsvirkning på kr for 2013 og helårsvirkning på kr fra og med Saksdokumenter Forslag til IS avtale for Lunner og Gran legevakt Kommuneloven kapittel 5 Vedlagt Ja Nei Saksopplysninger: Om interkommunale samarbeid (IS) Samarbeidet inngås med hjemmel i kommuneloven 28a og er et administrativt samarbeid etter kommuneloven 28b. Dette er tilsvarende som for de øvrige interkommunale samarbeidene. Vertskommuneavtalen fastsetter uttømmende hvilke myndighet som er delegert fra kommunestyret i Lunner, via rådmannen i Lunner til rådmannen i Gran kommune. Dagens legevaktordning Gran kommune inngår i Gjøvik interkommunale legevakt (GIL). Samarbeidet omfatter tjenestene; nattlegevakt (kl ) og legevaktsformidling. Gran kommune har bemannet legevakt med sykepleier til stede i legevaktens åpningstid. Kommunens fastleger, kommuneoverlegen og turnuskandidat har beredskap etter oppsatt vaktplan. Gran legevakt er åpen på hverdager og i helg og høytider kl Legevakten er lokalisert ved Jaren legesenter. Bakgrunn for interkommunal legevakt Felles legevaktsordning/interkommunalt samarbeid om legevakt mellom Lunner og Gran har vært til politisk behandling ved flere anledninger. 16

17 I forbindelse med avtale om nattlegevakt og legevaktsformidling ved Gjøvik interkommunale legevakt (GIL) i 2005 ble det fattet vedtak om utredning av konsekvenser for en felles legevaktssentral for Gran og Lunner kommuner på ettermiddag/kveld og helg. I 2007 vedtok Gran å opprette bemannet legevakt (K sak 0074/07). Det ble samtidig vedtatt at det skulle tas initiativ til etablering av en interkommunal redningssentral og at en varig legevaktløsning måtte integreres i dette samarbeidet. Lunner kommune ble invitert til å delta i et interkommunalt samarbeid om bemannet legevakt. Kommunestyret i Lunner vedtok i sitt møte sak 37/9 følgende: 1. Lunner kommunestyre er positive til en sentral legevaktløsning i forbindelse med samlokaliseringen av nødetater. 2. Inntil samlokaliseringen av nødetatene er fullført i nytt bygg i Gran sentrum, forblir legevaktsordningen slik som i dag. Samlokalisering av nødetater Kommunestyrene i Gran og Lunner vedtok i desember 2007 igangsetting av et forprosjekt for å utrede mulighet for og konsekvenser ved etablering av en felles redningssentral for Lunner og Gran kommuner. Kommunestyret behandlet siste gang saken i saksnr. 25/11 den og vedtok at arbeidet med å etablere legevaktsamarbeid med Gran/Lunner igangsettes umiddelbart. Med bakgrunn i dette vedtaket er det utarbeidet forslag til IS avtale for Lunner og Gran legevakt. Forslaget er utarbeidet av administrasjonen i samarbeid med de to kommuneoverlegene etter samme mal som øvrige ISavtaler. Forslaget til avtale er vedlagt. Vurdering: Formålet med inngåelse av IS avtale for Lunner og Gran legevakt er å samarbeide om legevakttjeneste på kveld ( ), helger og høytider ( ) i de to deltakerkommunene. Lunner og Gran legevakt vil bidra til en faglig god legevakttjeneste for innbyggerne i Lunner og Gran. Legevakttjenesten vil være en robust tjeneste som yter legetjenester ved behov for legehjelp til personer som bor og oppholder seg i kommunene. Den interkommunale tjenesten vil gi bedre økonomisk utnyttelse av ressursene og fastlegene som deltar i legevaktsamarbeidet får en faglig tilfredsstillende og påregnelig vakttjeneste med akseptabel vaktbyrde. En bemannet legevakt med lav vaktbyrde er et fortrinn når kommunene skal rekruttere fastleger. Inntil konsekvensene av Samhandlingsreformen er bedre dokumentert, opprettholder begge kommuner sine avtaler med Gjøvik interkommunale legevakt (GIL) om legevaktformidling og nattlegevakt. Avtalen med GIL kan sies opp med et års varsel. På sikt, og som et ledd i å løse samhandlingsreformens oppgaver, må det vurderes å innlemme legevaktformidling og nattlegevakt i IS avtalen. Rådmennene initierer utredning av dette slik at en eventuell utvidelse av avtalen avstemmes mot utviklingen av samhandlingsreformen i den enkelte kommune. Budsjettmessige konsekvenser: 17

18 I k sak 51/09 ble årlige leiekostnader stipulert for brann og redningstjenesten. Gran kommunes andel av leiekostnadene ble innarbeidet i Gran kommunes økonomiplan for Tilsvarende vedtak ble gjort i kommunestyret i Lunner i sak 33/09. I k sak 25/11 var leiekostnaden for legevaktslokalene beregnet til totalt kr Gran kommunes andel beløper seg til kr Denne summen er innarbeidet i økonomiplanen fra IS avtalen legger opp til et budsjett som beskrives ut fra lønns og driftskostnader for legevaktstjenesten, overheadkostnader og investering (avskriving og renter). Inngangsbudsjett for drift er beregnet utfra Gran kommunes driftsbudsjett for den bemannede legevakta kommunen drifter i dag. Kostnader til beredskapslønn for legene vil halveres ved et interkommunalt samarbeid. Disse kostnadene ligger inne i lønnsutgiftene i driftsbudsjettet. Overheadkostnader følger avtalt standard i henhold til IS avtalens Rutinehåndbok for interkommunale samarbeid på Hadeland. Overheadkostnader for kontorarbeidsplasser og øvrige arbeidsplasser beregnes ut fra antall årsverk. Utover kontorarbeidsplasser har legevakta spesialinventar og spesialutstyr som også nedskrives over tid. Utskifting og gjenanskaffelser vil måtte legges inn i drift og det skal utarbeides en plan for utskifting og oppgradering av slikt utstyr. Gran kommune har utstyr til en verdi av ca kr som følger over i de nye lokalene. Kostnader for annet inventar og utstyr er stipulert og beregnet i investeringsbudsjettet. INNGANGSBUDSJETT (helårsvirkning) DRIFT Gran Lunner Antall innbyggere Lønnsutgifter Forbruksmateriell, inventar og utstyr Leie kostnader Strøm Vederlag i henhold til vedlikehold og driftsavtale Overheadkostnader Sum Sum fordelt etter innbyggertall Investering: BUDSJETT 2013 Gran Lunner Antall innbyggere Medisinsk utstyr Inventar, møbler (kontor, undersøkelsesrom, akuttmottak, laboratorium, skiftestue mv) IKT etablering data, server mv Sum Sum fordelt etter innbyggertall

19 Kostnadene til Lunner og Gran legevakt er beregnet utfra utgiftene for Gran legevakt slik en kjenner de i dag. Det knytter seg en viss usikkerhet til hva drift i nye lokaler og et større legevaktsområde vil bety. Noe som kan få konsekvenser både på inntekts og utgiftssiden. Dette vil en først kunne få full oversikt over etter første fulle driftsår som vil være i Det interkommunale samarbeidet er beregnet å gi et årlig totalt driftsbudsjett på kr For Gran kommune vil samarbeidet kunne utgjøre en årlig innsparing på ca kr i forhold til dagens kostnader. De økonomiske konsekvensene med forventet innsparing på kr for 2013 innarbeides i budsjettet for En forventet innsparing med helårsvirkning på kr innarbeides i budsjett og økonomiplan for En fullstendig oversikt over driftskostnader vil først være mulig å oppnå etter første fulle driftsår (2014). Investeringskostnad på kr innarbeides i budsjett for Kommunestyrene i Gran og Lunner vedtok i mars/april 2011 at arbeidet med å etablere legevaktsamarbeid med Gran og Lunner igangsettes umiddelbart. På bakgrunn av dette foreligger også forslag til IS avtale om Lunner og Gran legevakt. Avtalen er utarbeidet i samsvar med malen som skal benyttes for de interkommunale samarbeidene på Hadeland. Vedlegg til sak IS-avtale Lunner og Gran legevakt - endel 19

20 22/12 Oppføring av omsorgsboliger i Skirstadgutua Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. 251 Saksbehandler Gitte Christine Korvann Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /12 Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner oppføring av 4 omsorgsboliger i Skirstadgutua 27 med base for heldøgns bemanning med en kostnadsramme på 19,4 millioner. 2. Kostnaden innarbeides i Gran kommunes budsjett for 2013 som investering. Saksdokumenter Prosjektorientering fra SG arkitektur Kartskisse fra SG arkitektur Vedlagt Ja Ja Saksopplysninger: Bakgrunn og behovet for en slik bolig er beskrevet i «Oppturprosjektet» (k sak 64/09 og k sak 93/11) og i Boligsosial handlingsplan (k sak 94/11). Vedtak om å starte opp planlegging av boligen ble gjort i kommunestyret (k sak 88/08). Boligprosjektet er forhåndsgodkjent av Husbanken og Fylkesmannen med et tilskudd på kr per enhet. Prosjektet ligger i budsjett og økonomiplanen, men der med en lavere kostnadsramme. Det er viktig å merke seg at ved en samlokalisering gir det en kostnadseffektivitet på drift på 2 mill. Innsparingen er lagt inn i økonomiplanen fra Beskrivelsen av tjenestene er skrevet med utgangspunkt i «Tjenestenivå i helse og omsorgstjenesten i Gran kommune» som ble vedtatt kommunestyret tidligere i vår (k sak 28/12). Vurdering: Tjenesteyting Skirstadgutua 27 er et bygg med fire leiligheter, med tilhørende fellesarealer til bruk for personalet. Enheten vil være tilpasset brukere med spesielle behov. Noen brukere har spesielle behov for å være i generelt rolige omgivelser, med færrest mulig forstyrrende elementer omkring. Dette er behov som det vanskelig lar seg gjøre å tilrettelegge for i den eksisterende boligmassen som Gran kommune disponerer. Brukerne kan fremvise utfordrende atferd gjennom høyt lydnivå, eller andre former for utfordrende atferd. Enheten planlegges for brukere som har behov for tett oppfølging av personalet, noen av dem har to til en bemanning, andre en til en bemanning. Dette vil være en bolig med heldøgns bemanning. Tjenestene ytes etter lov om helse og omsorgstjenester. Praktisk bistand og opplæring er en fellesbetegnelse for hjemmebaserte tjenester som inkluderer hjemmehjelp og miljøarbeidertjeneste/ 20

21 boveiledertjeneste. Med opplæring menes det at brukeren får ulike former for assistanse og trening, for å bli mest mulig selvstendig i dagliglivets gjøremål. Dette kan også være trening for å vedlikeholde ferdighetene brukeren innehar. Tjenestene som ytes i bolig med heldøgns bemanning kan være å tilrettelegge og veilede brukeren i egenomsorg og personlig stell, i daglige gjøremål i boligen. Det kan være å tilrettelegge og veilede i planlegging av egen hverdag og trene på deltakelse i sosiale aktiviteter/ferdigheter, samt å bygge nettverk. I helse og omsorgstjenestelovens 9 (tidl. sosialtjenestelovens kap. 4A), åpnes det for bruk av tvang og makt overfor enkelte brukere med psykisk utviklingshemming. Formålet med denne bestemmelsen er å hindre at personer med psykisk utviklingshemming utsetter seg selv og andre for vesentlig skade, og å forebygge bruk av tvang og makt. Dette er vedtak som fattes av kommunen, og overprøves av Fylkesmannen. Loven stiller strenge krav til tilrettelegging av rammebetingelser, og utprøving av alternative tiltak før man kan fatte vedtak etter dette lovverket. Loven definerer rammebetingelser om det fysiske miljøet rundt tjenestemottakeren, og hva tjenestene inneholder. Dette vil ha stor betydning for å opprettholde et godt livsmiljø. Utgangspunktet for hjemmebaserte tjenester er at tjenestemottakeren eier eller leier bolig. Hjemmet må representere trygghet og beskyttelse, og danne utgangspunkt for å etablere nære relasjoner, slik at tilhørighet og identitet skapes. Fysisk tilrettelegging og endring av fysiske rammebetingelser er faktorer som i stor grad bidrar til å begrense bruk av tvang og makt. Dette kan innebære at en tilrettelegging kan innebære alt fra flytting til en bedre egnet bolig til tilrettelegging av inventar og utstyr der tjenestemottakeren bor. Erfaringer tilsier at det å endre fysiske rammebetingelser i en bolig, slik at all praktisk tilrettelegging er gjort med utgangspunkt i tjenestemottakers behov, interesser og bistandsbehov, vil kunne bidra til å forebygge og redusere forekomsten av utfordrende atferd. Utfordrende atferd har i stor grad sin årsaksforklaring i manglende og sviktende og uklar samhandling og kommunikasjon. For mennesker med utviklingshemming foreligger det ofte flere sårbarhetsfaktorer. Dette kan være nedsatt forståelse av omgivelsene generelt, og nedsatte kommunikasjonsferdigheter. Dette bidrar til at det kan være vanskelig å meddele smerte, følelser, ønsker, hensikter og interesser. Disse tilstandene kan i stedet komme i form av selvskading, aggresjon, ødeleggelser og nedstemthet. Det er viktig å være bevisst hvem atferden er utfordrende for, og på hvilke måter den påvirker tjenestemottakeren selv og andre tjenestemottakere vedkommende samhandler med. Driftskonsekvenser En samlokalisering, slik som beskrevet i Skirstadguta 27, vil bidra til en mer fleksibel ressursutnyttelse. Man vil få mulighet til å samkjøre personalet, og utvikle et større fagmiljø enn det som er mulig dersom brukerne med disse behovene skulle bo mer spredt. Stillingshjemler som i dag er knyttet til brukerne vil følge brukerne over i ny enhet. Samlokaliseringen vil gi en bedret ressursutnyttelse slik at det er mulig å spare 4 årsverk, 2 millioner, slik som forutsatt i gjeldende økonomiplan. Investeringskostnadene er endret etter overlevering til 3.parts samarbeidet og denne tabellen må oppdateres. Total investeringskostnad er nå satt til 19,4 mill som gir en endring av momskompensasjon til kr. Tilskuddet er likelydende med og dermed gir dette et lånebehov på kr , 21

22 Tomtedisponering og formspråk Gran kommune ønsker å etablere et bygg med fire boenheter og tilhørende personalarealer i Skirstadgutua 27. Boenhetene skal være tilpasset brukere med spesielle behov. På tomten står det i dag et eldre bolighus og en garasje. Disse byggene skal rives for å gi den beste tomteutnyttelsen. Det er visse utfordringer i at tomten og adkomsten er bratt, men det er gjort overkommelig ved at masser flyttes for å gjøre terrenget planere akkurat der bygget er plassert. Det må etableres eget anlegg for avløpsvann, og bores etter vann til bygget. Det nye bygget plasseres nord vest på tomten. Dette er det flateste partiet, og det gir mulighet for å legge ny vei på østsiden. Denne plasseringen gjør også bygget minst dominerende i terrenget. Eksisterende vei øst på tomten beholdes for å gi mulighet for å kjøre helt inn til alle boenhetene. Parkering legges mot sør. Utebod og carport bidrar til å skjerme bygget fra parkeringsplassen. Byggets plassering gjør stedstilpassing spesielt viktig. Det skal tas hensyn til kulturlandskapet og lokal byggeskikk. Byggets utforming forsøkes tilpasset områdets øvrige bebyggelse, men det er åpenbart at byggets funksjon krever en større grunnflate enn øvrig boligbebyggelse i området. Gjennom form og materialbruk forsøkes det imidlertid å stedstilpasse bygget så godt som mulig. Kostnader Prosjektet Skirstadgutua 27 får forholdsvis høye byggekostnader, sett i forhold til antall boenheter. Dette skyldes flere forhold: Bygget kan ikke tilknyttes offentlig vann og avløp. Det må etableres egen vannkilde og bygges renseanlegg for avløpsvann. Kostnadene for dette er kalkulert til omkring kr , eks mva. Vegen fra fylkesvegen og opp til Skirstadgutua 27 må utbedres. Kostnadene er kalkulert til omkring , eks mva. Rivning av eksisterende bygg er medtatt i kostnadene. Det er knyttet mange arbeidsplasser til boenhetene. For å oppfylle arbeidstilsynets krav til arbeidslokaler og skjerpede krav til universell utforming, er arealene økt vesentlig fra prosjektet som ble benyttet som modell. Boligene er spesielt tilpasset brukergruppen. Det benyttes solide bygningstekniske løsninger, og løsninger som gir vesentlig bedre brann og lydetekniske forhold enn normalt. Gran kommune ønsker en bygningsmasse som er holdbar og gir lite vedlikehold over tid. Dette gir økte byggekostnader, men forventes inntjent ved lavere vedlikeholdskostnader. Gran kommune har de siste årene fått overlevert en rekke nye bygg med feil og mangler. I kalkylen for Skirstadgutua 27 er det derfor lagt inn ekstra kostnader til prosjektering, kontroll og oppfølging i byggeperioden. Nye tekniske forskrifter har generelt gitt økte byggekostnader. Samlet prosjektkostnad for Skirstadgutua 27 er kalkulert til kr , inklusive mva og prisstigning. Dette omfatter alle kostnader, inklusive kommunens administrasjon og prosjekt oppføling, offentlige avgifter, prosjektering og håndtering av anbud samt reserver og marginer. Byggetid kan forventes å være omkring 14 måneder. Slik vi ser det, kan Skirstadgutu 27 med oppstarts vedtak nå, være klar til innflytting omkring årsskiftet Vedlegg til sak 2555 Skirstadgutua forprosjek rev A.pdf 22

23 Situasjonsplan.pdf 23

24 23/12 Bosetting av flyktinger: Tilleggsanmodning for 2012 anmodning om bosetting i Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. Saksbehandler Gaute Øvrebotten Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /12 Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Gran kommune opprettholder vedtaket på 30 bosettinger for Gran kommune viderefører vedtaket på 30 bosettinger fra 2012 til Familiegjenforeninger kommer i tillegg. 4. Det legges vekt på å bosette overføringsflyktninger, personer som har fått asyl, enslige menn og kvinner, og familier fra mottak. Saksdokumenter Brev fra IMDI: Tilleggsanmodning for 2012 Anmodning om bosetting i 2013 ( ) Vedlagt J Saksopplysninger: Arbeidet med bosetting av flyktninger utføres av Flyktningtjenesten for Gran og Lunner (interkommunalt samarbeid, IS; vertskommune Lunner). Hvert år inngår staten, ved IMDI, en rammeavtale med norske kommuner om bosetting av et visst antall flyktninger. Målet er rask, god og stabil bosetting. I brev fra IMDI, datert , (se vedlegg) blir Gran kommune anmodet om å bosette ytterligere 5 flyktninger i For 2013 blir Gran kommune anmodet om å bosette 33 flyktninger, derav 2 enslige barn og unge. Bosettingsbehovet for 2012 er blitt oppjustert fra til personer, nasjonalt. For at alle skal bli bosatt, trengs det flere kommuneplasser i Det anslåtte bosettingsbehovet for 2013 er kommuneplasser, hvorav 400 er plasser for barn og unge som ankommer Norge alene (enslige mindreårige). En betydelig andel av de enslige voksne flyktningene som bosettes har familie i hjemlandet som kan forventes å komme til Norge raskere enn før. Kommunestyrets vedtak om bosetting for 2012 finnes i første vedtaksledd i kommunestyresak 6/11 ( ): «Gran kommune opprettholder vedtaket på 30 bosettinger pr. år i perioden » Familiegjenforening kommer i tillegg. (Lunner har tilsvarende vedtak på at Lunner kommune skal bosette 29 flyktninger i 2012 og 30 i 2013.) Tilsvarende sak fremmes for behandling i Lunner kommunestyre. Sakenes fellesstoff er utarbeidet av enhetsleder for flyktningtjenesten. 24

25 Til orientering kan opplyses at rådmannen i Lunner innstiller slik: Man opprettholder vedtaket på 29 bosettinger for Man beholder vedtaket på 30 bosettinger for 2013 Vurdering: Gran (og Lunner) bosetter i lys av kommunestørrelsen et relativt høyt antall flyktninger per år. Dette har vært mulig ved godt arbeid fra flere enheter, først og fremst ved Flyktningtjenesten for Gran og Lunner, men også Gran og Lunner voksenopplæring (interkommunalt samarbeid, med Lunner som vertskommune) og Gran kommunes egne tjenester. Det gode arbeidet kunne tilsi et positivt svar på IMDis anmodning. Rådmannen anbefaler likevel kommunestyret å ikke imøtekomme IMDis (Intergrerings og mangfoldsdirektoratet) anmodning nå. Det begrunnes konkret og praktisk i krevende ressurssituasjon for flyktningtjenesten og samarbeidsaktører i de nærmeste årene. Anbefalt vedtak hindrer ikke Gran kommune fra å vurdere å endre (øke) antall bosettinger når ressurssituasjonen tilsier det. Følgende tre praktiske forhold (rammeforutsetninger) inngår i begrunnelsen: Grunnskole (Gran kommunes tjeneste): Det er krevende å ta imot og gi minoritetsspråklige et godt nok tilbud. Elevene ankommer naturlig nok ujevnt fordelt i løpet av året, og det er utfordrende at skolebakgrunnen er svært ulik. Særlig utfordrende er det å ivareta nyankomne minoritetsspråklige elever som aldersmessig er i siste halvdel av grunnskolealder og som har minimal skolegang. Flyktningtjenesten (IS) har for små lokaler og for få ansatte i forhold til hvor mange flyktninger som følges opp. Det jobbes med å finne en løsning på romsituasjonen som kan være aktuell fra slutten av 2013 eller Inntil flyktningtjenesten får større lokaler, er det vanskelig å øke bemanningen. Siden 2004 har vedtaket om antall bosatte flyktninger samlet for Gran og Lunner økt med 168 %; fra henholdsvis 10 i Lunner og 12 i Gran til 29 og 30 i I tillegg har kommunene samlet tatt i mot 40 personer i familieinnvandring i 2010 og 2011 (34 i Gran og 6 i Lunner). Til sammenligning har antall årsverk siden 2004 økt med 45 %: Fra 5,5 til 8 årsverk. Pr er det 109 deltakere på introduksjonsprogrammet (62 i Gran og 47 i Lunner). Tilsammen er det 316 personer i 5 års perioden i Gran (176) og Lunner (140), av disse kom 56 i familieinnvandring (45 i Gran og 11 i Lunner). Voksenopplæringen (IS) holder til i midlertidige lokaler fordelt på 4 bygninger og har ikke plass til flere elever. Voksenopplæringen står for norskopplæring samt annen opplæring og kurs for flyktninger både fra Lunner og Gran. De skal overta lokalene til Lunner ungdomsskole på Frøystad august 2013 og vil da få større lokaler. Ved skolestart i august fikk ca. 170 elever (inkl. spesialundervisning) tilbud om plass. I tillegg står 18 personer, uten rett til norskopplæring, på venteliste. Til sammenligning var det 63 elever ved voksenopplæringen Rundt 60 % av elevene er fra Gran og 40 % fra Lunner. Rådmannen anbefaler derfor kommunestyret å opprettholde vedtaket på 30 bosettinger for 2012 og å videreføre samme bosettingstall for Som ved tidligere vedtak skal familiegjenforeninger 25